Fra stedsbaserte naturresurser til verdifulle opplevelser

Transkript

1

2 Jan Vidar Haukeland: BIOTOUR Fra stedsbaserte naturresurser til verdifulle opplevelser Presentasjon i tilknytning til interrergprojektet Gränsöverskridande besöksförvaltning för Fulufjällets Nationalparker Sälen, 9. mars 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Master i Naturbasert reiseliv, MINA/ NMBU 2-årig stadium der naturopplevelser står sentralt: handler om folks fritid/ ferieliv, næringsvirksomhet og naturforvaltning Tverrfaglighet Reiseliv Naturforvaltning Økonomi Entreprenørskap Arealplanlegging Sosiologi Valgfrihet, utferder, nær kontakt med næring og forvaltning Muligheter for masteroppgaver i tilknytning til forskningsprosjekter (BIOTOUR) 3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

4 Reiseliv i nasjonalparker: - Hva mener de ulike interessentene? Hva turistene mener Hva lokalbefolkningen mener Hva reiselivsbedriftene mener Hva forvaltningen mener 4

5 Hva turistene mener: Grad av appell som ulike typer av vernede områder har på reisen i Norge: Utenlandske bilturister fra Danmark, Tyskland og Nederland som reiste ut fra Norge med ferge sommeren 2008 (prosent) Ingen appell (0) Noe appell (1) Ganske stor appell (2) Svært stor appell (3) Sum Gj.snittsscore (N) Nasjonalpark , Landskapsvernområde , Verdensarvområde , Kilde: SUSTOUR (NMBU/TØI) 5

6 SUSTOUR-prosjektet Studieområdet: Nasjonalparkriket Nasjonalparker i Norge Kilde: Kilde: Direktoratet for naturforvaltning (Naturbase) og Berit Grue, TØI 6

7 Hva turistene mener: Ønsker om tilrettelegging i nasjonalparkenes randsoner. Prosent 100% 90% Meget viktig 80% 70% Ganske viktig 60% 50% 40% 30% 20% Hverken viktig eller uviktig Ganske uviktig 10% 0% Helt uviktig Besøksundersøkelsen i Nasjonalparkriket sommersesongen

8 Hva turistene mener: Ønsker om tilrettelegging innenfor nasjonalparkene. Prosent 100% 90% Meget viktig 80% 70% Ganske viktig 60% 50% Hverken viktig eller uviktig 40% Ganske uviktig 30% 20% Helt uviktig 10% 0% Besøksundersøkelsen i Nasjonalparkriket sommersesongen

9 Hva lokalbefolkningen mener: Kommunefordeling, lokale respondenter Lokalt utvalg Befolkning Nord-Gudbrandsdalen Frekvens Prosent Frekvens Prosent Dovre 22 8 % % Lesja % % Lom % % Sel % % Skjåk % % Vågå % % Total % % 9

10 Hva lokalbefolkningen mener: Reiselivets betydning for lokalsamfunnet: Prosent Inntektene for lokalsamfunnet Lokale arbeidsplasser Servicenivået i lokalsamfunnet Infrastruktur i lokalsamfunnet (veier, p-plasser, toaletter, skilter, rasteplasser) Ingen (1) Liten (2) Ganske stor (3) Meget stor (4) Vet ikke (5) 10

11 Regionaløkonomiske beregninger av turismen i Nord-Gudbrandsdalen (Nasjonalparkriket) Naturrelatert turistforbruk = det turister som besøker parkene og randsonene (inkl. hyttebrukere) legger igjen i NG Nasjonalparkrelatert forbruk = beregnet ut fra totalt turistkonsum i NG og andelen av turistbesøkene i NG som kan tilskrives nasjonalparkstatusen Nasjonalparkrelatert forbruk utgjorde 192 mill. kroner i 2010 ca 25 % av det totale ferie- og fritidsrelaterte turistkonsumet i NG Naturrelatert turistforbruk utgjorde 419 mill. kroner i 2010 ca. 55 % av det totale ferie- og fritidsrelaterte turistkonsumet i NG Nordmenns nasjonalparkrelaterte forbruk utgjorde ca 15 % av det totale konsumet til norske ferie- og fritidsreisende i NG, mens det utgjorde ca 40 % av utlendingenes forbruk 11 Kilde: SUSTOUR (NMBU/TØI)

12 Naturbaserte reiselivsbedrifter* Utvalg, tidspunkt, svarprosent, etc. Internettbasert, landsomfattende spørreundersøkelse Gjennomført våren 2013 Første i sitt slag i Norge Anslag: 3000 bedrifter i Norge og 3 mrd i omsetning/år Antall Prosentandel Gyldig utvalg 1785 Svar % Andel innenfor/i randsone til NP (av svar) 38 % * Bedrifter som mot betaling tilbyr guidende eller tilrettelagte aktiviteter i naturen 12

13 Hva reiselivsbedriftene mener: Hvilken betydning vil du generelt sett si at nasjonalparkene har for turismeutviklingen i Norge? Svært negativ betydning (-3) (-2) (-1) Verken eller (0) (1) (2) Svært positiv betydning (3) Vet ikke Prosent

14 Hva slags betydning har nasjonalparkstatusen for at virksomheten skal kunne drive med naturbasert reiseliv? Hva reiselivsbedriftene mener: Prosent Svært negativ betydning (-3) 1 0 (-2) (-1) (0) (1) (2) Svært positiv betydning (3) 5 Vet ikke 14

15 Hva reiselivsbedriftene mener: 30 Hvordan vil du beskrive samarbeidet mellom reiselivsbedriftene og nasjonalparkforvaltningen der din virksomhet opererer? Prosent Svært dårlig (-3) (-2) (-1) Verken eller (0) (1) (2) Svært godt (3) Uaktuelt Vet ikke 15

16 Intervjuundersøkelse blant naturforvaltere Undersøkelsen retter seg mot nasjonale forvaltningsmiljøer (Miljøverndepartement, Direktoratet for naturforvaltning/ Miljødirektoratet, SNO) regionale og lokale forvaltningsmiljøer i knyttet til Nasjonalparkriket, Hardangervidda og Ytre Hvaler nasjonalparker Gjennomført i perioden mai september 2013 Internettbasert undersøkelse fire purringer 16

17 Utvalg, frafall, svarprosent Antall Prosentandel Bruttoutvalg 346 Utenfor målgruppen 11 Mer enn én adresse 5 Nettoutvalg % Lot andre svare for seg 5 2 % Mente seg å være utenfor målgruppen 5 2 % Ubesvarte % Besvarte skjema % 17

18 Hvilken betydning vil du generelt si at nasjonalparkene har for reiselivet i Norge? Hva naturforvalterne mener: ) Svært negativ betydning Prosent 4-2) -1) 0) +1) +2) +3) Svært positiv betydning

19 I hvilken grad er det ønskelig å utvikle det naturbaserte reiselivet i tilknytning til nasjonalparker? 30 Hva naturforvalterne mener: Prosent ) Svært lite ønskelig 2) 3) 4) 5) 6) 7) Svært ønskelig Vet ikke 19

20 Hva naturforvalterne mener: Ønskeligheten av at naturforvaltningen legger til rette for naturbasert reiselivsutvikling 60 Prosent Svært lite ønskelig (1) i nasjonalparker? (2) (3) (4) (5) (6) Svært ønskelig (7) Vet ikke omkring nasjonalparker (i nasjonalparkenes randsoner)? 20

21 Hva naturforvalterne mener: Nytt mandat? Det sentrale formålet for nasjonalparkene i Norge er først og fremst naturbevaring, samt å gi rom for ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler*). Mener du at bærekraftig reiselivsutvikling bør bli en del av formålet for nasjonalparkene? ) Nei, overhodet ikke 2) 3) 4) 5) 6) 7) Ja, absolutt Vet ikke *) ifølge Naturmangfoldlovens paragraf

22 Oppsummering: «Alle» mener at nasjonalparkene er positive for lokalsamfunn og for reiselivet - nasjonalparkstatusen er svært viktig for bedriftene Det har vært vekst i sektoren dette forventes å fortsette. Mange NBR-bedrifter (2 av 5) opererer direkte i tilknytning til verneområder Samarbeidet mellom forvaltning og reiseliv har potensial for å utvikles videre: rolle og ansvarsdeling er ikke avklart ulike oppfatninger i forvaltningen om hvorvidt formålet for parkene bør utvides 22

23 BIONÆR-programmet i Norges forskningsråd BIONÆRs ansvarsområder er: Jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument Tjenester basert på bioressurser (reiseliv, grønn omsorg) Hovedmål: BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 Naturbasert reiseliv: Naturturism omfattar människors aktiviteter när de vistas i naturområden utanför sin vanliga omgivning. Naturturistnäringen är ett samlingsbegrepp som utgörs av summan av de verksamheter i olika branscher som är riktade till och konsumeras av naturturister. Kilde: Fredman, Wall Reinius & Lundberg, 2009 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

25 Hvorfor BIOTOUR-prosjektet? Norge har «alltid» hatt mange turister som kommer hit på grunn av naturopplevelser Hvordan kan vi akselerere utviklingen fra «å se på» til «å gjøre»? Utvikle produkter og pakker av produkter som Får flere turister til å bruke penger på tilrettelagte naturopplevelser Attraherer nye grupper av besøkende Er økonomisk og miljømessig bærekraftig Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Opplevelsestrappen ATTRAKSJONSVERDI Transformasjon Veiledning forsterke koblingen til natur Opplevelse Iscenesettelse koke kaffe, fortelle historier Service Leveranse vise veg langs stien Ferdigvare Produksjon skilting og kart Råvare Høsting ingen tilrettelegging (Etter Pine & Gilmore, 1999) BETALINGSVILLIGHET Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Fra stedsbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien April 2016 mars 2020 Støttes av Norges forskningsråd med 35 millioner kroner 22 forskere fra fem norske og fire utenlandske universiteter og institutter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 Hovedmålsetning Utforske nøkkelbetingelser for videreutvikling av naturbasert reiseliv i norsk bioøkonomi som sikrer næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Bakgrunn Naturbasert reiseliv (NBR) spiller en stadig viktigere rolle i norsk bioøkonomi. Potensialet for videre vekst er stort. Det naturbaserte reiselivet endres betydelig, på grunn av blant annet globaliseringstrender og innføring av ny teknologi. Mangfoldet blir større. Disse endringene fordrer mer kunnskap om ressursbruk, etterspørselsstrukturer, markedstilpassede produkter og entreprenørskap Den overordnede hypotesen er at en integrert tilnærming til naturbasert reiseliv (inkludert ressurser, marked og ledelsesanalyser) vil danne grunnlag for næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

30 Tema for feltstudier Case A: Sammensatte friluftsaktiviteter Case B: Opplevelser av dyr Case C: Turruter Case D: Arrangementer WP1: Naturbasert reiseliv i den norske bioøkonomien a) Sektoranalyser b) Sosiale endringer og trender c) Fysiske omgivelser d) Lokalsamfunnenes robusthet WP2: Ressurs- og produktanalyser a) Modellere risiko for overforbruk av ressurser b) Landskapsressursanalyse WP3: Markedsanalyser a) Integrerte produkter b) Segmenter WP4: Aktører og reiselivsledelse a) Motivasjon og fortjeneste b) Vekstpotensial c) Ledelse og samarbeid WP5: Innovative løsninger a) Produktpakking b) Markedsføring gjennom sosiale medier og IKT c) Kunnskapsbasert entreprenørskap WP6: Samfunnskontakt og kommunikasjon WP7: Prosjektadministrasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 Temaer for feltstudier «En felles arena for empiri» Integrering av arbeidspakker Sikre relevans Case A: Sammensatte friluftsaktiviteter: I dette tema vil vi samarbeide med næringsaktører som tilbyr både tradisjonelle og nye typer friluftsaktiviteter for å utforme konsepter og designe nye stedsbaserte produkter. Case B: Turisme og opplevelser av dyr: Tema inkluderer analyser av grønn og blå villmarksrelatert turisme (på land, marint og i ferskvann) og vil omfatte både offentlig tilgjengelige og private tjenestetilbud. Case C: Turruter: Tema vil analysere hvordan historiske, kulturelle og nåværende dimensjoner ved turruter kan brukes for å utvikle det naturbaserte reiselivet. Case D: Arrangement: Tema vil fokusere på det økende antall arrangementer som finner sted i naturbaserte områder. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31

32 Case-områder Trysil Hardanger Varanger Fiske: Case B Sykkel: Case C Fotturer: Case A+C Rafting etc: Case A+C Fuglekikking: Case C Kitefestival: Case D Vinjerock: Case D Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32

33 Samfunnskontakt og kommunikasjon En kommunikasjonsrådgiver har ansvar for å kommunisere og markedsføre prosjektet i samarbeid med forskerne. Kommunikasjonsarbeidet skal bidra til: Informasjon Dialog Relasjonsbygging Hjemmeside, nyhetsbrev, sosiale medier, årlige seminarer, populærvitenskapelige publikasjoner, rapporter, vitenskapelige publikasjoner, sluttkonferanse etc. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

34 Hjemmesiden: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

35 Norske forskningspartnere Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Peter Fredman, Stian Stensland, Thrond Haugen, Knut-Bjørn Stokke, Morten Clemetsen, Knut Fossgard, Thomas Haraldseid Norsk senter for bygdeforskning Magnar Forbord, Gro Follo, Rita Moseng Sivertsvik Transportøkonomisk institutt (TØI) Jan Vidar Haukeland, Petter Dybedal, Knut Veisten Norsk institutt for naturforskning (NINA) Øystein Aas Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) Kristin Løseth Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35

36 Utenlandske partnere Mittuniversitetet og forskningsinstituttet for turisme, ETOUR, Sverige Natural Resources Institute Finland (LUKE) University of Applied Sciences i Rapperswil, Sveits (HSR) Oregon State University (OSU), USA Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36

37 Industripartnere NHO Reiseliv Hanen Norges Bondelag Den Norske Turistforening (DNT) Innovasjon Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37

38 Mer informasjon: Prosjektleder Kommunikasjon og administrasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38