Bystyrets medlemmer i perioden Nøkkeltall 2008

Transkript

1 2008 ÅRSMELDING

2 Nøkkeltall Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 5,5 4,1 6,6 4,5 0,9 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,1 2,6 5,1 2,2-2,6 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 67,4 176,8 188,4 194,6 197,7 Antall elever i kommunale grunnskoler Antall barn i barnehager Befolkning over 80 år Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter 33,9 33,1 32,8 33,7 32,1 Netto driftsutgifter, barnehage, i % av totale netto driftsutgifter 2,3 2,5 2,7 2,3 2,9 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter 25,3 29,6 28,9 30,2 32,1 Bystyrets medlemmer i perioden Arbeiderpartiet Odd-Tore Fygle Tone Magnussen Eirik Selnæs Sivertsen Tone Gundersen Opli Arild Nohr Rolf A. Naurstad Erling Magnus Nilsen Marianne H. Øien Odd Andreas Lund Berit Undrum Hild Marit Olsen Gunnar Stein Ivar Andreassen Fremskrittspartiet Gørill Heitmann Hongset Tom Cato Karlsen Odd Paulsen Knut Andreas Hernes Janne Mari Ellingsen Kjell Magne Lutnes Øystein Gudbrandsen Wik Jonny Gulbransen Kari Holt Storstrand Audun Spjell Høyre Ole-Henrik Hjartøy Mona E. Lillehaug Eva Leivseth Jan Kåre Moen Odd Emil Ingebrigtsen Kristelig folkeparti Bernt Aanonsen Else-Marie Torp Rød valgallianse Svein Eilif Olsen Andreas Tymi Gabrielsen Senterpartiet Ingrid Lien Jon Albert Alstad Sosialistisk venstreparti Kirsten Hasvoll Ali Horori Venstre Terje Cruickshank 2

3 Innhold Utgiver: Bodø kommune ved rådmannen Redaksjonen: Karin Bjune Sveen Jon Erik Anti Edel Stemland Astrid B. Dolmen Grafisk utforming: Kreoteket AS Postadresse: Bodø kommune Postboks Bodø E-post: Hjemmeside: Trykk: Forretningstrykk AS Nøkkeltall, bystyrets medlammer Innhold Rådmannens kommentar Dette er Bodø kommune Høydepunkter fra 2008 Bodøs befolkning En organisasjon i utvikling Administrasjon og fellestjenester Miljøvern Internasjonal virksomhet Folkehelse Oppvekst- og kulturtjenester Helse- og sosialtjenester Tekniske tjenester Bolig- og eiendomsforvaltningen Investeringer Økonomi- og budsjettgjennomgang Kommunale foretak Driftsregnskap Et dykk i arkivet... 3

4 Rådmannens kommentar 2008 et krevende år for Bodø kommune Regjeringen strammet betydelig til finanspolitikken i sitt økonomiske opplegg for 2008 på grunn av kapasitets- og presstendenser i norsk økonomi. For kommunene medførte det at frie inntekter vokste med bare 0,1 prosentt. I følge Kommunenes Sentralforbund var veksten i kommunenes inntekter ikke stor nok til å dekke opp utgiftsveksten som følge av demografiske endringer. Beregninger KS hadde fått utført tidligere viste også at kostnadsveksten de siste årene har vært sterkere enn hva regjeringen har forutsatt. Det ble også tilfelle i 2008 som følge av blant annet et svært dyrt lønnsoppgjør. Endringene i de økonomiske rammene markerte et klart brudd i veksten i kommunenes inntekter sammenliknet med perioden Det er på kort sikt betydelige utfordringer å tilpasse kommunale basistjenester som barnehage- og skoletilbud og eldreomsorg til store endringer i inntektsrammene. Derfor ble det i forslaget til budsjett for 2008 foreslått å bruke 44 millioner kroner av fond for å kunne prioritere tiltak som er viktige i et langsiktig perspektiv, og å hindre for rask reduksjon i aktivitetstilbudet. I løpet av andre halvår utviklet konjunkturene seg vesentlig annerledes enn det som lå til grunn for regjeringens økonomiske opplegg. Avtakende vekst og en såkalt myk landing for norsk økonomi ble avløst av en global finanskrise som førte til sterkt fall i produksjon og verdidskapning i de fleste land Norge handler med. Det påvirket rakst norsk økonomi og kommuneøkonomien. I september antydet regjeringen at kommunene ville få betydelige høyere skatteinntekter enn budsjettert, blant annet som følge av den høye lønnsveksten. Mange kommuner fikk imidlertid lavere skatteinntekter enn både budsjettert og anslått fra regjeringen. Bodø kommune fikk en skattesvikt på nærmere 38 millioner kroner. Svikten framkom først i begynnelsen av desember. Konjunkturomslaget bidro også til at både renter og aksjekurser påvirket kommunens økonomi i negativ retning. Regnskapet for 2008 viser et underskudd på 9,2 millioner kroner etter at et positivt premieavvik på 48 mill kroner i pensjonskostnadene er ført som inntekt i driftsregnskapet. Uten bruk av fond og premieavvik ville kommunen hatt et regnskapsmessig underskudd på vel 100 millioner kroner. I 2006 og 2007 var det overskudd i regnskapene på henholdsvis 78 og 60 millioner kroner Tallene viser hvilke utfordringer som kommunen står overfor når det gjelder å tilpasse utgiftene til inntekter som svinger over tid. Det er imidlertid ikke bare stramme rammebetingelser, et dyrt lønnsoppgjør og konjunkturomslaget med blant annet skattesvikt som forklarer det negative resultatet. Evnen til å styre ressursene etter vedtatt budsjett har også vært vanskeligere og svakere i 2008 enn i tidligere år. Særlig gjelder det Helse og sosialavdelingen som hadde et netto underskudd på vel 32,4 millioner kroner mot 5,7 millioner kroner i Noe av utgiftsveksten kan forklares av sterkt press fra andrelinjetjenesten som følge av stramme økonomiske rammebetingelser, og på den annen side kommunens ønske og behov for å holde oppe tjenestetilbudet noenlunde i takt med behov og planer som er lagt og vedtatt. Men det forklarer ikke alt av underskuddet. En av de største utfordringene kommunen står overfor i et langsiktig perspektiv er å være attraktiv overfor unge mennesker med god kompetanse som kommunen har behov for. I 2008 har det vært lettere å rekruttere medarbeidere til stillinger i kommunen enn tidligere. Både økte lønninger, arbeid med rekruttering og endringer i konjunkturbildet har bidratt til det. En annen utfordring er et høyt sykefravær og frafall fra yrkeslivet før oppnådd pensjonsalder. Sykefraværet gikk også noe ned i 2008 mens det økte på landsbasis. Fortsatt er sykefraværet for høyt. Økningen i antall uføre stoppet imidlertid opp i Om det er varige endringer, er det for tidlige å si noe sikkert om. Men endringen kan være et resultat av blant annet kommunens innsats med programmet langtidsfrisk kommune og en aktiv seniorpolitikk. I løpet av 2008 har arbeidet med å bedre folkehelsa tatt form. Innsatsen rettes mot forhold som følge av at økt materiell velstand og mangel på kunnskaper bidrar til kroniske sykdommer. En annen langsiktig utfordring er å utvikle bysamfunnet i et langsiktig perspektiv innenfor rammer som er forsvarlige med hensyn til det fysiske miljøet. Også arbeidet med natur og miljøvern er i ferd med å ta form. Balansen mellom langsiktig vern og utvikling kan imidlertid være vanskelig. Det har kommunen fått erfare i 2008, blant annet ved behandlingen av flere planer for stedsutvikling. Kommunen vil trolig stå overfor minst like vanskelige valg når kommuneplanens arealdel skal behandles i God balanse mellom natur og miljøkvaliteter og forhold som bidrar til vekst er viktige elementer for at kommunen skal tiltrekke seg unge mennesker. I 2008 oppnådde kommunen full barnehagedekning i henhold til regjeringens definisjon. I løpet av de siste årene er det lagt økt vekt på å styrke kvaliteten i barnehager og skoler, og å sikre god fysisk kapasitet. I grunnskolen har innsatsen særlig blitt rettet mot å bedre nivået i fagene norsk og matematikk. Resultatet av de nasjonale prøvene viser at kommunen i løpet av 2008 har lykkes med sin innsats. 4

5 I de siste års perspektivmeldinger er det blitt rettet økt oppmerksomhet på de utfordringene kommunen står overfor når de store årskullene etter krigen går ut av yrkeslivet og etter hvert vil etterspørre tjenester innenfor rehabilitering og omsorg. Derfor ble bevilgningen til kurs, etterutdanning og andre tiltak som kan styrke kvaliteten i tjenestene økt i Ved flere sykehjem og i hjemmetjenesten har kvaliteten i tjenestetilbudet blitt klart forbedret. Forbedringene er blant annet godt dokumentert fra studier som er utført ved Mørkved sykehjem. I 2008 er det økte behovet for omsorgstjenester i all hovedsak blitt løst ved økt tilbud av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og dagsopphold. Det vil også måtte skje i 2009 og 2010 inntil et nytt sykehjem kan tas i bruk ved årsskiftet 2010/2011. Innenfor steds- og byutvikling har innsatsen i stor grad vært rettet mot større prosjekter og planer som har som mål å bidra til god balanse mellom utvikling og bevaring innenfor en kompakt bystruktur og som bidrar til å forsterke byens kvaliteter. En av planene er planen for utvikling av Nerbyen med kulturkvartalene. Gjennom det arbeidet som er utført i 2008 kunne bystyret i slutten av mars i år fatte vedtak som gjør det mulig å starte arbeidet med byggeprosjektene. Andre større prosjekter er NAV-bygget og utbyggingen av Nordlandssykehuset og City Nord. Byggeaktiviteten har samlet gått noe ned sammenliknet med 2007, men det har imidlertid vært et betydelig fall i boligbyggingen i løpet av året. Nivået de siste årene har vært kunstig høyt og drevet fram som følge av at boliger har blitt finansielle investeringsobjekter som følge av lav rente. Kommunens lånegjeld har over flere år økt mer enn det som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv som følge av høy investeringsaktivitet og lav sparing. Størstedelen av investeringene har blitt finansiert ved lån. Økte lånerenter og stramme inntektsrammer for 2008 og et opphetet bygge- og anleggsmarked tilsa nedgang i investeringsnivået i 2008 sammenliknet med de siste årene. Men igangsatte prosjekter, lovpålagte investeringsoppgaver og vedtatte planer innen omsorg, skoler og barnehager satte klare grenser for hvor mye det var mulig å redusere investeringsnivået. I 2008 er det gjennomført investeringer for i alt 343,8 millioner kroner. Utbedring av skolegårder, lekeplasser, idrettsanlegg, sentrumsgater, oppgardering av elektriske anlegg i skoler, barnehager og andre institusjonsbygg, utskifting av PCB belysning utgjør en vesentlig del av investeringsbudsjettet i Det samme gjør bygging av nye barnehager og utbedringer av trygdeboliger. Endringene i konjunkturbildet i andre halvår med et mer normalt bygge- og anleggsmarked pekte i retning av at investeringsnivået burde kunne trappes noe opp. Men kostnadsveksten de siste årene, og svak økonomi, jamfør kommunens regnskapsresultat i 2008, setter klare grenser for hvor mye innsatsen kan økes med utover de investeringer og vedlikeholdsprosjekter som nå finansieres med øremerkede midler fra regjeringens tiltakspakke. Kommunen hadde ved utgangen av året en samlet gjeld på 2,56 milliarder og samlede likvider på én milliard kroner. Netto lånegjeld økte med 140,4 millioner kroner, og likvidene med 232,6 millioner kroner. Styrkningen av likviditeten kommer hovedsakelig fra kommunens nedsalg i Salten kraftsamband og utbetaling av engangsutbytte, til sammen 348 millioner kroner. Som følge av utviklinga i finansmarkedene i andre halvår måtte kommunen på slutten av året styrke pensjonskassens egenkapital med 20 millioner kroner. Kapitalinnskuddet ble finansiert med bruk av tidligere års overskudd som var avsatt til fond. Også 2009 ser ut til å bli et svært krevende år. Svak økonomisk utvikling med fall i samlet verdiskapning og økt ledighet fører til at kommunens skatteinntekter blir vesentlig lavere enn anslått i det vedtatte budsjettet. Den sterke lønns- og kostnadsveksten i 2008 fører også til økte kostnader i 2009, og bidrar til sammen med utgiftene som i fjor ble finansiert med fond, til betydelig press på budsjettbalansen i Fallet i rentene etter årsskiftet reduserer kommunens rentekostnader i forhold til vedtatt budsjett, men bidrar også til svakere inntekter for kommunens pensjonskasse. Budsjett for 2009 inneholder ingen finansielle reserver til å dekke inn underskuddet fra 2008 eller uforutsette utgifter i budsjettet for Kommunen har siden 2005 gjennom satsingen på brannsikringen av kommunens bygningsmasse bidratt til at både personog materiellsikkerheten er vesentlig forbedret både i barnehager, skoler og institusjonsbygg i omsorgssektoren. Mot slutten av året ferdigstilte kommunen en samlet vedlikeholdsplan for de øvrige delene av bygningsmassen. Planen viser at kommunen må øke vedlikeholdsinvesteringene i bygningsmassen betydelig de kommende årene for å unngå fortsatt verdifall og driftsforstyrrelser. 5

6 Dette er Bodø kommune Politikk og administrasjon Bystyret er den øverste myndigheten i Bodø kommune. De folkevalgte politikerne fatter vedtak som administrasjonen utfører. Politisk styre Bystyret er den øverste myndigheten i Bodø kommune. Etter kommunestyrevalget i 2007 består bystyret av 39 folkevalgte politikere. Alle politikerne er medlemmer i en komité. Komiteene kan ikke fatte endelig vedtak, men behandler alle sakene og fremmer sin innstilling før sakene legges frem for bystyret. Ordfører i Bodø kommune er Odd-Tore Fygle (AP). Bystyret 39 medlemmer Kontrollutvalg 3 medlemmer Formannskapet 9 medlemmer Administrasjonsutvalget Komité for oppvekst og kultur Komité for plan, næring og miljø Komité for helse- og sosial 5 politiske medlemmer 9 medlemmer 9 medlemmer 9 medlemmer I Bodø kommune finnes dessuten en rekke råd og utvalg: Eldrerådet, ruspolitisk råd, rådet for funksjonshemmede og planutvalg med flere. Kjerringøy, Skjerstad, Innstranden, Saltstraumen og Tverlandet har egne lokalutvalg. 6

7 Dette er Bodø kommune ADMINISTRASJON Bystyret har delegert all den myndighet som lover tillater til rådmannen. Rådmannen er øverste leder for den kommunale administrasjonen som til sammen består av over 3000 ansatte. Administrasjonen er inndelt i en sentraladministrasjon og tre avdelinger med underliggende kontorer. I tillegg har en opprettet en del kommunale foretak som løser oppgaver som er spesielt publikumsrettete. Svein Blix er kommunens rådmann. Bystyret Team Bodø KF Bodø kulturhus KF Bodø spektrum KF Bodø havn KF Formannskapet Personal- og organisasjonskontoret Økonomikontoret Kemnerkontoret Innkjøpskontoret Servicekontoret IKT og arkiv Politisk sekretariat Sentraladministrasjonen Rådmannen Eiendomskontoret Bodø Byggservice Kommunalteknisk kontor Byggesakskontoret Byplankontoret Landbrukskontoret Geodatakontoret Teknisk avdeling Avdeling for oppvekst- og kultur Helse- og sosial avdelingen Bodø bydrift Grunnskolekontoret Barnehagekontoret Kulturkontoret Flyktningkontoret Helsesøstertjenesten/ utekontakten Barneverntjenesten Bibliotek Tildelingskontoret Sykehjem Hjemmetjeneste Dagsenter, avlastning, dagtilbud Kjøkken Helsekontor Rehabilitering Sosialtjenester 7

8 Høydepunkter fra 2008 Hø y Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus er etablert Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus ble startet som egen organisatorisk enhet i oktober. Formålet med å samle tjenestetilbudene er å gi bedre og mer tilgjengelige tjenester til brukerne. Virksomheten har rundt 320 brukere. Botilbudet i Vebjørn Tandbergs vei 14 og Psykiatrisk dagsenter er en del av den nye virksomheten. Full barnehagedekning og samisk barnehagetilbud Ved utgangen av året hadde 95 prosent av alle barn i alderen 1-5 år barnehageplass. Alle som har rett til plass, har fått tilbud. Jentoftsletta har tilbud til samiske barn. De har førskolelærer med lulesamisk språk. p e d n u r e kt Rønvik og Løpsmark skole ferdigstilt Både Rønvik skole og Løpsmark skole ble tatt i full bruk fra skolestart 20. august 2008 som 1-10 skoler. Rønvik skole sto egentlig ferdig i november 2007, og da flyttet 8. og 9. trinn over fra Kirkhaugen skole, mens 10. trinn fikk lov til å gå ut skoleåret på Kirkhaugen. På Saltvern skole ble ny administrasjonsfløy tatt i bruk. Fiskeplass i Saltstraumen for rullestolbrukere Fiskeplass/brygge som er tilpasset handikappede i rullestol er ferdig. Plassen ligger på Straumøya i Saltstraumen. Oppstillingsplass for bil og veien ned til brygga er asfaltert. Det samme er atkomst til toalettene. 8

9 Kirkeveien ferdigstilt Etter en lang byggeperiode, ble Kirkeveien åpnet for trafikk ved skolestart høsten Det er kommet nytt lyskryss med Reinslettveien, samt tosidig fortau mellom Hovdejordet og Rønvikrysset. Det er også etablert egne sykkelfelt på hver side av kjørebanen. fra 2 08 Høydepunkter fra 2008 Bedre resultat på de nasjonale prøvene Resultatene av de nasjonale prøvene i 2008 viser en markert bedring i lesing og regning på 5. og 8.trinn. Bodø kommune ligger over landsgjennomsnittet. Bystyrets vedtak om satsing på lesing og regning har gitt resultater. Friskverntiltak: Friskvernteamet er fortsatt en aktiv pådriver i arbeidet for å redusere sykefraværet. Tilbudet om vanngymnastikk i Nordlandsbadet til alle sykemeldte har vært en suksess. PO-kontoret tok initiativ til å sette opp en postkasse med registreringsmulighet på Keiservarden. Det var til sammen over 9000 underskrifter. Videre hadde PO-kontoret et samarbeid med Bedriftsidrettslaget og BOT for å få flest mulig ansatte med på 3. og 7. toppsturen i juni. Ny bru over Hestsundet og Vatnveien oppgradert Veien er blitt utbedret og asfaltert. Den nye brua over Hestsundet sto ferdig i februar. Bodø utpekt som IA-bedrift i november 2008 I begrunnelsen sa avdelingsdirektør i NAV, Cathrine Stavnes, at de har hatt et langsiktig perspektiv når de har sett på resultatoppnåelse og IAarbeid. De anser også kommunal sektor for å omfatte flere krevende bransjer. Vi mener Bodø kommune er en solid aktør når det gjelder arbeidsmiljøarbeid og personalpolitikk, uttalte Stavnes. 9

10 Bodøs befolkning REKORDMANGE fødsler i Bodø 2008 ble et rekordår når det gjaldt antall fødsler i Bodø kommune, hele 672 nye borgere ble født. Vi må tilbake til 1995 og 1997 for å finne et år som er i nærheten av dette. Samtidig har antall kvinner i fertil alder kun økt med 35 siden 2007, noe som gir kvinner i alderen år ved utgangen av De nasjonale tallene viser også et stort antall fødsler i Befolkningsveksten for Bodø kommune så faretruende lav ut etter første halvår. Da var økningen på bare 114 personer. Andre halvår ga en økning på 332 personer. Totalt økte Bodø kommune sin befolkning med 446 innbyggere, som gir en økning på 0,97 prosent. Til sammenligning økte innbyggertallet i landet med 1,31 prosent, noe som er det høyeste som er registrert siden Til sammenligning var veksten i 1946 på 1,26 prosent. Befolkningsøkningen deles vanligvis opp i fødselsoverskudd og nettoflytting. For Bodø kommune utgjorde fødselsoverskuddet 361 personer og nettoflyttingen var på 82 personer. Nettoflyttingen viser at kommunen har en innvandring fra utlandet på 249 personer og en innenlandsk fraflytting på 167 personer. De to siste årene har innvandringen vært på over 230 personer per år, mot tidligere år der innvandringen har variert i intervallet personer. Den innenlandske fraflyttingen derimot har økt de siste årene, og det er da spesielt de i alderen år som flytter ut. Den innenlandske fraflyttingen på 167 personer er den høyeste siden Siden 2004 har den innlandske nettoflyttingen gått fra 240 personer til 167 personer. I fra kommunene i Nordland fylke har Bodø generelt hatt en positiv nettoflytting. Året 2007 ga kun en nettoflytting på 168 personer. Dette er godt under snittet for perioden som er på 239 personer. Det blir derfor spennende å se om trenden fortsetter, eller om 2007 kun var et blaff. Framtiden Hovedutfordringen for kommunen framover blir å prøve å redusere den innenlandske fraflyttingen av kvinner og menn i alderen år: Våre data viser at det er denne aldersgruppen som står for størstedelen av utflyttingen. I grove trekk flytter bodøværingen til Oslo, Sør Trøndelag, Akershus og Rogaland. 672 nye bodøværinger ble født i Foto: Nordlandssykehuset Fødselstallene har vist en god utvikling de siste årene, tross at andelen kvinner i fertil alder har gått noe ned. I år 2000 var andelen på 22,82 prosent, mens andelen i 2009 er på 21,65 10

11 Bodøs befolkning prosent. Dette betyr likevel at antall kvinner har gått noe opp, fra i 2000 til i Samlet fruktbarhetstall på nasjonalt plan for 2008 er beregnet til 1,96 (1,90 i 2007), som er noe av det høyeste i hele Europa. Siden 2002 har dette viktige måltallet steget fra 1,75. Hvis denne trenden også er gjeldende for Bodø kommune, vil nok fødselstallene de kommende årene også bli høye i kommunen. Samla fruktbarhetstall (SFT) vil si gjennomsnittlig tall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele den fødedyktige perioden hennes (15-49 år), dersom fruktbarhetsmønsteret i perioden (2008) varer ved og dødsfall ikke skjer. Befolkningsutvikling År Folkemengde 1. Januar Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folketilvekst Endring i % 1,0 1,0 1,3 1,3 1,5 1,2 1,0 0,5 0,4 Kilde: SSB (Skjerstad og Bodø tall lagt sammen i perioden ) Folkemengde etter alder i perioden År Alder 0-5 år 6-15 år år år år 90 år + Total Endring i perioden Antall Andel 9,01 13,81 67,02 7,43 2,39 0, Kilde: SSB (Skjerstad og Bodø tall lagt sammen i 2000) Antall Andel 7,96 13,93 67,50 7,38 2,80 0, Antall Andel 7,79 13,62 67,93 7,46 2,78 0, Antall Andel 7,81 13,34 68,06 7,47 2,87 0, Antall i % -5,04 5,78 11,19 10,18 31,56 39,19 9,49 Sysselsetting I gjennomsnitt lå arbeidsledigheten i Bodø kommune på 479 personer i Dette er det laveste snittet de siste 15 årene. Finanskrisen slo til høsten 2008, men dette fikk ikke de store utslagene på arbeidsledighetstallene for Bodø kommune i Men vi ser allerede nå at tallene for 2009 blir vesentlig høyere enn for På generelt grunnlag merkes økningen i ledigheten mest innen bygg, anlegg og industri, mens helse, pleie- og omsorg og barne- og ungdomsarbeid opplever en liten nedgang Helt arbeidsledige Bodø kommune perioden Mnd Snitt 11

12 En organisasjon i utvikling FORTSATT FOKUS PÅ SYKEFRAVÆR Vi arbeider hardt for å bli en langtidsfrisk og helsefremmende kommune. Mens sykefraværet steg i de fleste andre kommuner, gikk det fortsatt ned i Bodø kommune og ved årets utløp hadde vi et totalt sykefravær på 8,5 prosent. Personal- og organisasjonskontoret skal sikre at alle de vel 100 lederne i organisasjonen får god oppfølging og service innen personal- og organisasjonsfeltet. Kontoret ledes av personal- og organisasjonssjef Liss Eberg. Ved utgangen av 2008 hadde Bodø kommune nesten 3500 ansatte fordelt på 2735 kvinner og 761 menn. Kommunen har egen bedriftshelsetjeneste med fem stillinger. Redusert sykefravær gir bedre kvalitet og effektivitet. Det er det faste personalet som sitter med kompetanse, kjennskap til brukerne, arbeidsoppgavene og erfaringen. Lederne er de viktigste personene i dette arbeidet. De skal støttes av friskvernteam, personalkontor, bedriftshelsetjeneste, prosessveiledere, tillitsvalgte og verneombud. Friskvernteamet har vært en aktiv pådriver i et målretta arbeid for å redusere sykefraværet i hele organisasjonen. Positiv omtale i media Bodø kommune har fått mye positiv omtale i media, blant annet da kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa var på besøk ved Sentrum sykehjem for å høre hvilke grep de har gjort for å redusere sykefraværet. Sykehjemmet hadde halvert sykefraværet på ett år. På IA-konferansen i november ble Bodø kommune utpekt som månedens IA-bedrift av NAV Nordland, for godt og langsiktig arbeid. Friskverntiltak: Det er utdannet 12 prosessveiledere innen langtidsfrisk og disse skal bistå virksomhetslederne i å utvikle kommunen til en enda bedre arbeidsgiver. Ett av disse prosjektene er langtidsfriske barnehager. Tilbudet om vanngymnastikk i Nordlandsbadet til alle sykemeldte har vært en suksess. Mange har vært på Keiservarden PO-kontoret tok initiativ til å sette opp en postkasse med registreringsmulighet på Keiservarden. Det var til sammen over 9000 underskrifter. Videre hadde PO-kontoret et samarbeid med Bedriftsidrettslaget og BOT for å få flest mulig ansatte med på 3 og 7 toppsturen i juni. Vi er med i Kvalitetskommuneprogrammet Dette er et trepartssamarbeidsamarbeid mellom Stat, Kommunenes Sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene. I tillegg til innsatskommuner på fraværsarbeid er det fire puljer og til sammen om lag 150 kommuner med i programmet. Internt i kommunen er det en trepartssammensatt felles styringsgruppe for begge delprosjektene. Norsk institutt for by - og regionforskning (NIBR) er en av flere forskingsinstitusjoner som skal evaluere programmet, og Bodø kommune har vært en av kommunene som ble tatt ut i arbeidet med å utvikle evalueringsmetoden. Rekrutteringsarbeid gir resultater. Det har vært en merkbar økning i antall tilsettinger i Bodø kommune i Det er flere årsaker til dette, blant annet er det opprettet flere nye virksomheter i kommunen innen opp- Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa mener Bodø er en foregangskommune når det gjelder forebygging av sykefravær, og sier i et tv-intervju: Look to Bodø!. 12

13 En organisasjon i utvikling Antall ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn i kommunen Kvinner Menn ,99 % ,99 % ,99 % ,99 % % SUM vekst- og kulturavdelingen og helse- og sosialavdelingen, for eksempel oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri. Vi rekrutterer ved slutten av året godt til de fleste stillinger og er blitt en mer populær arbeidsgiver. Vi inntar rollen som byens viktigste arbeidsplass. Det er gjort en stor innsats i forhold til rekruttering av lærlinger i ulike fag. Vi hadde 79 lærlinger i organisasjonen i For dette arbeidet ble Bodø kommune honorert med Opplæringsprisen 2008 fra Yrkesopplæringsnemda i Nordland. Kompetanseheving er også et stikkord for personal- og organisasjonskontoret. Kompetanseheving fellesopplæring. I 2008 var det mye fokus på opplæring innenfor systematisk HMS-arbeid. Det ble arrangert flere kursrunder innenfor tema som risikovurdering og avviksbehandling, grunnopplæring i brannvern og HMS, og konflikthåndtering samt personlig sikkerhet. I tillegg ble det arrangert flere fagdager med fokus på ulike lovverk, reglement og rutiner, friskvernarbeid, fraværsoppfølging og personalledelse. Inspirasjonshappening i Misvær samfunnshus. Fantasiminister Hans Kristian Medlien inspirerte 250 fornøyde deltakere med alle sine elleville historier fra Lucky Næroset. Ideastronaut Kjetil Strand inspirerte til kreativitet, og Tom Henriksen representerte lokalbefolkningen med å fortelle om hvordan Vestvatn Villmarksenter ble til. Fokus i ledersamlinger I ledersamlinger har følgende områder hatt fokus: Mediahåndtering, etiske utfordringer, Bodø kommune som en helsefremmende og langtidsfrisk organisasjon, medarbeiderkartlegging og medarbeidersamtalen. Lederavtalen er evaluert og har fått to års varighet. Likestilling Kommunen arbeider kontinuerlig for å oppnå likestilling. Dette kan også leses ut av statistikkene, for eksempel så har forskjellene mellom menn og kvinners lønn minsket med et unntak: blant pedagogisk personale har kvinner økt sitt forsprang. I løpet av 2009 skal det utarbeides en likestillingsplan for kommunen. I tillegg har kommunen retningslinjer for likestillingsarbeidet som er under oppdatering. Det har lenge vært et mål å øke kvinneandelen i toppledelsen. Dette ble forbedret ved at det på slutten av året ble ansatt kvinnelig kommunaldirektør for Helse- og sosialavdelingen. Kjønnsfordelingen i de forskjelling sektorene er temmelig skjevt fordelt i barnehage, skole- og helsektoren er det en stor overvekt av kvinnelige arbeidstakere, mens det andre steder er jevn fordeling på begge kjønn. Lønnsutviklingen viser en positiv utvikling med unntak av gruppene med høgskole og pedagogisk personale. Antall ansatte med deltidsstillinger øker for kvinner. Dette kan være et resultat av nye sykehjem. Det er fortsatt størst fravær blant kvinner som følge av omsorg for barn. Bedriftshelsetjenesten (BHT) Bedriftshelsetjenesten (BHT) skiftet i 2008 navn fra Helse- og miljøtjenesten (HMT) til BHT. Forebyggende arbeid står i fokus. Tjenesten har fem faste årsverk. Legestillingen ble besatt etter flere forsøk og bedriftslege vil starte opp i Langtidsfrisktenking Langtidsfrisktenkingen skal spres ut i kommunen og målet er at det fremmende prinsippet skal anvendes. Dette arbeidet er en prioritert oppgave. Prosjekt Langtidsfriske barnehager fortsatte på tredje året. Et av tilbudene er prosess i personalgruppene der vi spør hva som skal til for at vi vil og kan komme på jobb alle de gangene vi kan det. Arbeidet er blitt lagt merke til utenom kommunen, og har vært presentert i flere sammenhenger i kvalitetskommuneprogrammet og i BI s konferanse for helsefremmende arbeidsplasser. Prosjekt forflytning Et prosjekt for å utvikle en god forflytningskultur er i gang. Prosjektet handler om å utvikle helhetlig arbeid på området. Alle brukerne skal kartlegges og ha en forflytningsplan. Arbeidet må organiseres slik at denne kan følges. Prosjektet skal gå til Prosjekt friske gravide i arbeid Jordmor i 20 prosent stilling er lånt fra PO-kontoret. 23 gravide er fulgt opp i 2008 av jordmor. Mange virksomhetsledere har sørget for å tilrettelegge for gravide. Bassengtilbudet for gravide er svært populært og har vært benyttet også av gravide som ikke følges opp av jordmor. Prosjektet skal evalueres i første halvår av Bassengtilbud til sykmeldte med muskel- og skjelettplager er et svært populært tilbud med venteliste. Aktiv hverdag driver begge bassenggruppene Vaksinasjon Det er for første gang gitt tilbud om influensavaksine til alle medarbeiderne i kommunen og om lag 280 personer er vaksinert. 13

14 Administrasjon og fellestjenester ny og SPENSTIG profil For administrasjonen har 2008 vært et år med hovedfokus på å tilrettelegge for framtidig effektivisering av fellestjenestene. Dette inkluderer både de tjenestene som ytes direkte til publikum og næringsliv samt de tjenestene som ytes til de enhetene i kommunen som jobber i direkte tjenesteytende virksomhet. De viktigste satsingsområdene har vært: Bodø kommunes webportal Innkjøpsprosessen forbedres lokalt næringsliv beholder konkurransekraften Effektivisering av administrative funksjoner Bredbåndsutbygging hvite flekker Mobilutbygging Bodø kommunes webportal For at kommunen skal kunne tilby sine innbyggere og næringsliv bedre service via nettet ( har kommunens websider vært gjenstand for en grundig kvalitetsheving og oppdatering. Blant annet er kommunens nye profil tatt i bruk på websidene. Denne innsatsen har gitt publikum og næringsliv et langt ryddigere og bedre brukergrensesnitt (mye lettere å finne den informasjonen/tjenesten man er på jakt etter). I tillegg fikk kommunens hjemmesider en betydelig bedre bedømming på den landsomfattende undersøkelsen utført sent på våren Kommunen ønsker en kontrollert dreining over mot bruk av såkalte 24/7 tjenester på websidene. I 2008 ble derfor eksempelvis bruk av elektroniske barnehagesøknader lansert helt på tampen av året. En tjeneste som gjør det enklere for publikum å søke, som sikrer god kvalitet på søknadene og sist, men ikke minst, sparer kommunen for mye administrativt arbeid knyttet til behandlingen av søknadene. Innkjøpsprosessen forbedres lokalt næringsliv beholder konkurransekraften Regelverket knyttet til offentlige anskaffelser kan være utfordrende å forholde seg til, ikke minst for lokale aktører i Bodø

15 Administrasjon og fellestjenester og Salten for øvrig. Innføring av såkalte ehandelsløsninger har i tillegg også hatt en tendens til å skvise ut de små aktørene fra markedet. Et viktig krav i forbindelse med valg av leverandør er ofte at det skal være mulig å foreta elektroniske bestillinger av de varene man ønsker. For at næringslivet i Salten skal kunne konkurrere på lik linje med de store har Innkjøpskontoret etablert en løsning med elektronisk varekatalog som ble lansert mot slutten av Dette gir også de små aktørene i markedet mulighet til å kunne tilby elektronisk bestilling av sine varer innenfor økonomisk akseptable rammer. Effektivisering av administrative funksjoner I perioden forventes det å kunne hente ut årlige effektiviseringsgevinster innen administrative fellesfunksjoner. For at kommunen skulle kunne posisjonere seg slik at disse gevinstene skulle kunne hentes ut, har det i 2008 vært nødvendig å ha fokus på en del grunnleggende tiltak: Sikre at administrative støttesystemer, og da spesielt innenfor lønn/personal/økonomi, legger til rette for: Stor grad av selvbetjening det vil si at den enkelte medarbeider selv får ansvaret for å oppdatere egne data fleksible bruksmønster eksempelvis at medarbeiderne når løsningene på en sikker måte når de er på farten eller sitter hjemme I den grad det er hensiktsmessig, utnytte mulighetene som IP telefoni gir til sammenkobling av telefoniløsning og it løsninger for øvrig løsninger som typisk bidrar til en langt mer effektiv arbeidsdag på sentralbordet og i servicetorgene Sikre en infrastruktur med god kapasitet og oppetid i alle kommunale bygg i 2008 har skolene hatt 1. prioritet for å kunne ta hånd om den store økningen av PC er hos elever og lærere Det forventes at gjennomføringen av nevnte punkter i 2008 har lagt et godt grunnlag for å nå effektiviseringsmålene i 2009 og årene framover. Bredbåndsutbygging hvite flekker For at publikum og næringsliv skal ha mulighet til å kunne benytte kommunens tjenestetilbud på web ( er det en forutsetning å ha tilgang til bredbåndstjenester. I tillegg er bredbåndstilgang nærmest en forutsetning for i det hele tatt å kunne drive forretningsvirksomhet i konkurranseutsatte næringer. I 2008 har det derfor vært en prioritert oppgave for kommunen å bidra til at tilnærmet hele Bodø kommune får bredbåndsdekning. Gjennom hele året har det pågått utbygging noe som ved inngangen til 2009 har gitt Bodø kommune en bredbåndsdekning på over 99%. Dette gir Bodø kommune målt på landsbasis meget god bredbåndsdekning. Arbeidet vil fortsette utover i 2009 med målsetting om å komme så nær 100 prosent dekning som mulig. Mobilutbygging I enda større grad enn bredbånd er publikum og næringsliv anhengig av mobiltelefonen og tjenestene knyttet til den. Det er derfor viktig for kommunen å ha god mobildekning. En rekke områder fikk ny/forbedret dekning i 2008 og det jobbes videre i 2009 med å få utbygd de siste områdene. På sikt antas det at mobilteknologien vil kunne tilby tilfredsstillende bredbåndstjenester. Kommunen startet derfor allerede i 2008 arbeidet med å inngå allianser med siktemål om at Bodø kan bli en av byene i Norge hvor såkalt 4G bygges ut i en tidlig fase. Målsettingen er at områder rundt høyskolen på Mørkved, kulturkvartalet og sentrum for øvrig blir tidlig utbygd. Bodø Byggservice BBS hadde et overskudd på én million kroner. Vi har hatt sterkt fokus på sykefravær, og har nedlagt mye arbeid på tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Imidlertid har vi hatt en liten økning på sykefraværet i forhold til Renholdstjenesten har omfattet renhold i 90 kontrakter/bygg. Rekruttering er en utfordring. Liten arbeidsledighet på markedet samt et lavere lønnsnivå enn hos de private aktørene, er noen av årsakene til dette. Etterspørselen etter vaktmester- og håndverkertjenestene har ikke vært som forventet. Oppdragsmengden er redusert. Forventet resultat ikke oppnådd. 15

16 Miljøstatus bodø kommune 2008: Miljøstatus Miljøvernarbeidet i Bodø kommune fungerer etter matrisemodellen. Hele organisasjonen skal bidra til at miljøhensyn tas i all forvaltning. Det jobbes innenfor skole, kultur, helse og ikke minst i teknisk sektor. Viktig er likevel det å planlegge for framtida. Derfor har planleggerne et spesielt ansvar. Miljøforvaltning skal inn i all planlegging og saksbehandling, har Bodø bystyre bestemt. Hold byen rein Forsøpling av byen vår er et tema som alltid har vært aktuelt. I 2008 gjennomførte kommunen i samarbeid med velforeninger, en våraksjon. Dette, sammen med miljøpatruljer og prosjekter der Kirkens Bymisjon er involvert, er blant de viktigste tiltakene for å holde byen rein. Konferansen Hold Bodø Rein var en ny satsing sammen med Bodø Næringsforum for å få aktivisert næringslivet. Klima og energi Klima- og energiplan ble vedtatt i våren Planen rulleres i Klimagassutslippene i Bodø har økt med om lag 20 prosent siden Dette er omtrent likt med resten av Norge. Det meste av dette skyldes trafikkøkning. Tiltak for at denne trenden skal snus, er satt i verk gjennom vedtak i bystyret. Kommunen skal spare energi. Gatelysnettet er forbedret med en reduksjon på GWH forbindelse med utskifting av PCBholdig lysarmatur. I tillegg er det sanert mange lyspunkter. Det finnes muligheter for ytterligere besparelser gjennom natteslukking via sentral. Kommunale bygg har et potensial til å spare mellom 8 og 15 prosent energi. Det er satt i gang et arbeid med å nå dette målet. Andre tiltak: Kollektivtrafikk. Iverksetting av tiltak vedtatt i kollektivplanen skal derfor prioriteres. Forbrenningsanlegg og fjernvarme. Varmen fra et eventuelt forbrenningsanlegg kombinert med utnytting av varmeveksling i sjø bør utnyttes til oppvarming av boliger i sentrale deler av kommunen. Oppvarmingsløsninger for offentlige bygg, hustander og virksomheter. I tett bebygde deler av kommunen det skal vurderes å legge til rette for vannbåren varme eller andre miljøvennlige oppvarmingsløsninger. Valg av energieffektive løsninger i nybygg. Det skal vurderes hvilke krav som kan og bør stilles til å velge energieffektive løsninger for nybygg. Vurderingen må omfatte både krav til utforming, valg av materialer og oppvarmingskilder. Begrense skadevirkningene Bodø kommune skal være en organisasjon som har høye ambisjoner og gjennomfører tiltak for å begrense skadevirkningen på miljøet. Følgende tiltak skal derfor ha spesiell oppmerksomhet: Ved innkjøp til kommunens kjøretøypark skal kjøretøyets utslipp være et kriterium som tillegges vekt. Der hvor man velger kjøretøy med høyere utslipp enn alternativene, skal dette begrunnes. Det skal vurderes å installere varmepumper i alle kommunale bygg. All saksbehandling skal ha en vurdering av klima- og miljømessige konsekvenser av saken. Kommunen skal tilby gratis ENØK-rådgivning Søppel fra husholdning og næringsliv Det er registrert en økning fra 2007 til 2008 i mengden husholdningsavfall som ble behandlet av IRIS. Fra næringslivet kom det inn mindre avfall i samme periode. Inneklima Problemer som fukt, dårlig luftkvalitet, helseplager som skyldes inneklima har utløst kartlegging og tiltak. Det er satt i gang et nærmere samarbeid mellom bedriftshelsetjenesten, kommuneoverlegen og helse- og miljøtjenesten. Det gir en helhetlig og effektivt bedring av inneklimaet i kommunale bygg. Måsesaken De tre viktigste stedene der måsefuglene finner mat i Bodø er Vikan avfallsplass, Saltstraumen og ved Bodø havn. Disse stedene er det stadig tilgang på næring, og der vil også måsene samles i flokker. Spesielt kan man se store måseflokker etter at hekkingen er over, I Vikan har det ikke vært tilstrekkelig tildekning av deponiet. Dette har ført til at store flokker måser har hatt tilhold i dette området. Der er spesielt mye gråmåse, fiskemåse og svartbak. Dette oppleves for mange som en plage siden måsene skiter, bråker og kan lokalt grise til de områdene de sitter på. Ved 16

17 Miljøstatus Bodø har fortsatt mange naturperler. (Foto: Jan Wasmuth) Vatnvatnet har måsene funnet noen holmer og svaberg, der de til forargelse for hytteeierne, har slått seg til. Det er blitt talt opptil 250 fugler i en flokk (ikke verifiserte tall). Det er å anta at det er de samme måseflokkene som observeres ved Saltstraumen, i havna og ved Vikan søppelplass. Det er altså den samme bestanden som holder til på Vatnvatnet og på Soløyvatnet, Vågøyvatnet og i enkelte vann på Straumøya. Det er gjennomført tiltak for å redusere måseproblemet. Viltnemnda i Bodø gav dispensasjon for felling av 20 måser per dag i den siste delen av fredningsperioden. Totalt ble det felt mellom 6 og 700 måser på Vikan sommeren og høsten Vannprøver fra Vatnvatnet ble tatt etter eget program. Også vann fra vannkraner til beboerne ble analysert. Det er foretatt målinger av Vatn-Vatnet siden 1990-årene og disse viser omtrent samme forurensingsgrad som dagens målinger. Bodø kommune har også gjennomført et telleprogram for måser. Resultatene er presentert for IRIS. Måsebestanden vinterstid var unormalt høy i perioden år 1999 til Dette kan skyldes god mattilgang på Vikan og i Bodø havn. I 2008 ble det talt 255 individer, noe som er katastrofalt lavt. Resultatene så langt viser at Vatnvatnet ikke er mer forurenset enn andre vann og vassdrag som ligger nær kysten. Det meste av forurensingen skyldes annen aktivitet rundt vannet enn måser og andre fuglearter. Liv på planeten vår er begrenset, men heldigvis kan jeg fryde meg over tanken på at det skal leve mennesker her etter meg. Samtidig er det ille å etterlate seg noe som er litt mindre verdt. Og kloden er faktisk mindre verdt nå enn for noen tiår siden. Jostein Gaarder Miljøfyrtårn Bodø kommune har ansvaret for godkjenning av offentlige og private foretak i kommunen til miljøfyrtårn. Hensikten med miljøfyrtårnprogrammet er å heve miljøstandarden så det monner i så mange bedrifter som mulig. Programmet retter seg mot all virksomhet, offentlig så vel som privat, til skoler og barnehager, industri, transport, handel og service. Det jobbes bransjevis. På den måten skapes miljøfyrtårn i hver bransje. Når bedriftene skal gjennomgå en miljøfyrtårnsertifisering må det først foretas en analyse. Viktig i miljøanalysen er: arbeidsmiljø avfallsreduksjon - avfallshåndtering/ sortering materialbruk og innkjøp - krav til leverandører energibruk og ENØK-tiltak forurensning av ytre miljø vannforbruk intern informasjon transport I 2008 ble 13 nye bedrifter godkjent. 17

18 Miljøstatus Status i de vernede områdene i Bodø kommune: Biodiversitet er mangfoldet i alt liv og naturlige prosesser på jorda, inkludert variasjonen innen arter, mellom arter og i økosystem. Biodiversiteten er truet av at habitater forsvinner, at arter utryddes, forurensing, klimaforandringer og overbefolkning. Bliksvær naturreservat. Naturreservatet omfatter hovedøya Bliksvær, Kjærvær, Terra, Sjursholmen, Grønnholmen, Skjoldsholmen, Tørrisøya og Einarsholmen. Til sammen er arealet dekar, hvorav dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et tilnærmet urørt kystområde med store faglige verdier innen både zoologi og botanikk. Bliksvær naturreservat har dyrelivsfredning. I august 2002 ble Bliksvær naturreservat opptatt som ramsarområde og anerkjent som et av verdens viktigste våtmarksområder. Børvatnet naturreservat ligger ved Børvatnet. Naturreservatet er på 588 dekar. Området er vernet for å bevare den nest største kjente mariskoforekomsten i Norge. Fjære naturreservat. Naturreservatet har et areal på 699 dekar, hvorav 386 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde med blant annet et særegent sanddynesystem. Gåsvatnan landskapsvernområde ligger i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner og grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Området ble opprettet i 1989 og er på 119,312 km². Landskapsvernområdet er opprettet på grunn av et interessant dyreliv, planteliv og geologi. Karlsøyvær naturreservat med fuglelivsfredning. Naturreservatet har et areal på dekar, hvorav dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde med verdier både innen zoologi/ornitologi og botanikk. Området er viktig som hekkeområde for fugl. I august 2002 ble Karlsøyvær naturreservat opptatt som ramsarområde og anerkjent som et av verdens viktigste våtmarksområder. Ljønesøya naturreservat. Naturreservatet omfatter Ljønesøya i Skjerstadfjorden, og grunnområdet rundt øya. Området har et areal på dekar, hvorav dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta den viktigste hekkelokaliteten for ærfugl i Skjerstadfjorden. Loddvatnet naturreservat. Naturreservatet omfatter Loddvatnet i Misværdalen. Området har et areal på 45 dekar, hvorav 15 dekar landareal og 30 dekar ferskvann. Området er vernet for å bevare et lite våtmarksområde med stor regional verneverdi, særlig på grunn av områdets viktige funksjoner som trekk-, beite- og hekkeområde for våtmarksfugl. Myrnesset naturreservat. Naturreservatet har et areal på 220 dekar. Området er vernet for å bevare et variert myrkompleks fra lavlandsområdene i Nordland. Seinesodden naturreservat. Naturreservatet ligger ved Seines på Straumøya. Området har et areal på 580 dekar, hvorav 190 dekar landareal. Området er vernet for å bevare et rikt våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til områdets rike fugleliv og den sårbare strandengvegetasjonen. Skjelstad naturreservat. Naturreservatet har et areal på 400 dekar, hvorav 230 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Skånland naturreservat. Naturreservatet har et areal på ca dekar. Området er vernet for å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Strandå/Os landskapsvernområde. Landskapsvernområdet har dyrelivsfredning på grunn av et sårbart fugleliv i dalføret. Området ble opprettet i 1983 og er på 16,6 km². Landskapsvernområdet grenser til Strandåvassbotn naturreservat. Strandåvassbotn naturreservat. Naturreservatet har et areal på dekar, hvorav 600 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et større urørt våtmarksområde i sin naturlige tilstand, og verne om et spesielt interessant plante- og fugleliv. Naturreservatet omfatter dalbunnen og vannene, mens landskapsvernområdet omfatter liene og fjellsidene rundt. Straumøya naturreservat. Naturreservatet har et areal på dekar, hvorav dekar landareal og 580 dekar vannareal. Området er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med stor regional verneverdi, særlig på grunn av områdets ornitologiske, myrbotaniske og limnologiske betydning, og dets funksjoner som trekk- og hekkeområde for fugl. Sundstraumlian naturreservat. Naturreservatet omfatter lia ned mot Sundstraumen. Området har et areal på dekar, og er vernet for å bevare en variert furu- og blandingsskog med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Tverlandet naturreservat. Naturreservatet har et areal på dekar, hvorav 611 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Urskar naturreservat. Naturreservatet har et areal på dekar. Området er vernet for å bevare et område med en høy grad av urørthet og særdeles artsrike skogtyper, særlig orkidérik lavurtbjørkeskog. Østerdalen landskapsvernområde. Landskapsvernområdet har plantelivsfredning da det er et vakkert landskap med interessant zoologi, geologi og dyreliv. Området ble opprettet i 1983 og er på 25,5 km² 18

19 INTERNASJONAL VIRKSOMHET Den norske Nobelkomiteens leder, Ole Danbolt Mjøs, innledet sammen med de bolivianske ungdommene Viviana Barrancos og Juan Espinoza og varaordfører Kirsten Hasvoll på seminaret Det er fortsatt faktisk mulig! under Internasjonal Uke i Bodø. ( Foto: Geir Mortensen) Bodø blir stadig mer INTERNASJONAL Bodø kommunes internasjonale virksomhet i 2008 kan kort oppsummeres til at det ble gjennomført en rekke tiltak med forberedelser og gjennomføringen av den nordiske vennskapssamlingen i danske Svendborg i juni samt Internasjonal Uke 2008 i oktober som hovedarrangementet. I Svendborg var Bodø kommune representert med ordfører Odd- Tore Fygle, formannskaps-medlem Tom Cato Karlsen, kommunaldirektør Arne Øvsthus, kultursjef Arne Vinje, rådgiver Tove Veiåker og internasjonal koordinator Geir Mortensen. I tillegg deltok kunstnerne Tor Kvarv og Anders Valde samt musikerne Finn Sletten og Rolf-Cato Raade. Internasjonal Uke ble gjennomført for fjerde gang, denne gang med temaet Menneske-rettigheter i anledning 60-års jubileet for FN s Menneskerettighetserklæring. Arrangementet synes nå å ha satt seg med Åpen skole på Bodø voksenopplæring, VM i fotball for 6. og 7.trinn i Nordlandshallen og lørdagsarrangementet i Glasshuset som tiltakene med størst oppslutning. Representasjon for øvrig I januar deltok internasjonal koordinator på konferansen Kompetanse i, for og om nordom-rådene i Tromsø, på Kommunenes Sentralforbunds Interregmøte i Bodø, på Fredskorpsets kommunekonferanse i Oslo og på Barents Vägs årskongress i Kirovsk, Russland. Ellers har internasjonal koordinator bistått politisk ledelse med tilrettelegging og gjennomføring av opplegg i forbindelse med besøk av styret i det internasjonale luftfartsmuseumssamarbeidet, mottakelse av den kjente palestinske musikeren Ramzi Aburedwan, besøk av Juoyry Salnikov (det første barn av russiske tvangsarbeidere i Bodø under krigen) opplegg for Marina Uvarova september, besøk av vepsere, Opscoms internasjonale møte og besøk fra Leningrad fylke i desember. I tillegg er det gjort et viktig arbeid i forhold til at Bodø får stadig flere innvandrere og asylsøkere. Internasjonal koordinator har også deltatt i Nordland fylkeskommunes samarbeidsgruppe for kommunene med vennskapskommuner i i Leningrad fylke i Russland. Bodø kommunes internasjonale arbeid har i løpet av 2008 kommet et stykke videre i tråd med de strategier og tiltak som er vedtatt. 19