Byggeleders erstatningsansvar

Transkript

1 Byggeleders erstatningsansvar Med hovedvekt på reguleringen i NS 8403 Kandidatnummer: 665 Leveringsfrist: 25. april 2016 Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Oppgavens tema Avgrensninger Rettskilder og metode Videre fremstilling BYGGELEDEROPPDRAGET I PROSJEKTER Kontraktsstrukturen Byggelederoppdraget BYGGHERRENS RETT TIL Å KREVE ERSTATNING AV BYGGELEDER De grunnleggende vilkår for erstatning i kontrakt Ansvarsgrunnlag: Byggelederfeil Innledning Krav om objektivt avvik Krav om brudd på faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet: Profesjonsansvaret Grov uaktsomhet og forsett Innledende om skyldformene Betydningen av å fastlegge grensen Nærmere om grov uaktsomhet Bustadoppføringslova kapittel IX Bruk av ansatte og kontraktsmedhjelpere og spørsmålet om identifikasjon Forholdet til utbedringsplikten Innledning og problemstilling Rt s. 231 Ditten-dommen Vilkåret om at utbedringsplikten skal søkes oppfylt Står utbedringsplikten i en særstilling i forhold til andre forpliktelser? Løsningen etter dansk rett ANALYSE AV TYPETILFELLER Mangler og feil ved kontraktsgjenstanden Problemstilling Typetilfeller Brudd på lojalitets- og uavhengighetsplikten Problemstilling i

3 4.2.2 Typetilfeller Mangelfull oppfølgning og kontroll av økonomien i prosjektet Problemstilling Typetilfeller Brudd på plikter knyttet til fremdrift og planlegging av prosjektet Problemstilling Typetilfeller Endringshåndtering og fullmaktsproblematikk Problemstilling Typetilfeller UTMÅLINGEN AV ERSTATNING Overordnede betraktninger Ansvarsforsikringen og om det foreligger «ett eller flere skadetilfeller» Byggherrens medvirkning og tapsbegrensningsplikt Spørsmålet om lempning AVSLUTTENDE BEMERKNINGER KILDEHENVISNINGER ii

4 1 Innledning 1.1 Oppgavens tema I forbindelse med et bygge- eller anleggsprosjekt vil byggherren vanligvis engasjere ulike rådgivere. Rådgiversiden i et prosjekt vil typisk bestå av arkitekter, rådgivende ingeniører og byggeleder. Det er tre sentrale standardkontrakter som regulerer rådgivningsoppdrag i byggeog anleggsbransjen: NS 8401:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag, 1 NS 8402:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid 2 og NS 8403:2005 Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag. 3 NS 8401 og NS 8402 brukes først og fremst i kontrakter om prosjekteringsoppdrag og andre rådgivningsoppdrag, eksempelvis ved grunnundersøkelser, miljøanalyser og utarbeidelse av skisseprosjekt/forprosjekt. Det er forutsatt at kontrakter etter NS 8401 som hovedregel er fastpriskontrakter, 4 mens NS 8402 er utarbeidet med henblikk på regningsarbeid. 5 Oppgavens tema er byggeleders erstatningsansvar overfor sin oppdragsgiver. Den relevante standard er derfor NS 8403 som regulerer kontraktsforholdet mellom oppdragsgiver og byggeleder hvor det er inngått avtale om byggeledelse i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider. 6 Standardens regulering av erstatningsansvaret vil danne utgangspunktet for oppgavens redegjørelser og drøftelser. Bakgrunnen for at det ble utgitt en egen standard for byggelederoppdrag, er særlig den vesensforskjell at mens rådgiverens kontraktsforpliktelse i NS 8401 og NS 8402 normalt er levering av et fysisk produkt i form av tegninger og beskrivelser, er dette ikke tilfellet ved byggelederoppdrag. 7 Byggelederen vil som et utgangspunkt være engasjert av oppdragsgiver for å ivareta hans interesser i prosjektet gjennom blant annet kontroll av utførelse, fremdrift og økonomi. Hvem som er oppdragsgiver er ikke definert i kontrakten, men vil som regel være byggherren, det vil si den som skal ha utført et bygge- eller anleggsarbeid. 8 1 Heretter: NS Heretter: NS Heretter: NS Forord til NS Forord til NS NS 8403 pkt.1. 7 Urbye (2006) s NS 8405:2008 Norsk bygge- og anleggskontrakt pkt Heretter: NS Oppdragsgiver vil i denne oppgaven være byggherren, med mindre annet fremgår. 1

5 Bygge- og anleggsprosjekter blir stadig mer komplekse og kostnads- og tidkrevende. Samtidig har byggeleders oppdrag og ansvar økt tilsvarende. Dersom byggelederoppdraget ikke utføres i tråd med kontrakten og øvrige erstatningsvilkår er oppfylt, vil byggeleder kunne bli erstatningsansvarlig overfor byggherren. Rettsutviklingen med hensyn til svikt i kontrollfunksjoner og ansvar for profesjonsutøvere som sådan har lagt seg på en streng linje, 9 en tendens som gjenspeiler seg i praksis vedrørende byggeleders ansvar. Hvor terskelen for at byggherren skal kunne kreve erstatning av byggeleder ligger, er imidlertid uklart, og det kan være utfordrende å se enhetlige linjer ved ansvarsvurderingen. Gjennom å drøfte grunnvilkårene for erstatning og analysere et utvalg forpliktelser byggeleder typisk har, 10 søker jeg med denne oppgaven å klarlegge linjene nærmere. 1.2 Avgrensninger Byggeleders erstatningsansvar har en side til rene forsikringsrettslige spørsmål, som kun i beskjeden grad vil bli behandlet. Problemstillinger vedrørende reklamasjon og foreldelse, som er grunnleggende forutsetninger for at ansvar i kontrakt skal kunne gjøres gjeldende, vil kun drøftes dersom det er nødvendig av hensyn til sammenhengen. Rett til erstatning ved hevning av byggelederavtalen, blir ikke behandlet. Endelig avgrenses det mot erstatningsansvar som byggeleder kan pådra seg overfor andre aktører i prosjektet eller tilfeldige tredjemenn som byggeleder ikke står i direkte kontraktsforhold til Rettskilder og metode Verken entrepriseavtaler eller konsulentavtaler er særskilt lovregulert. Unntak gjelder for forbrukerentrepriser som reguleres av bustadoppføringslova 12 og håndverkertjenesteloven. 13 Mangel på lovgivning innebærer imidlertid ikke mangel på alternativ regulering. Bransjen har i stedet ført en form for selvregulering gjennom utarbeidelse av standardkontrakter Rt s. 276 avsn Engh (2016). 11 Røed (2006) s Lov av 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova) 1 og 2. Heretter: buofl. 13 Lov av 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere (håndverkertjenesteloven) 1. Heretter: hvtjl. 14 Hagstrøm/Bruserud (2014) s

6 Standardkontraktene utarbeides og blir enstemmig anbefalt av ulike komitéer som oppnevnes av Standard Norge etter forslag fra sentrale aktører i bransjen, som for eksempel Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Statsbygg, Rådgivende Ingeniørers Forening og Arkitektbedriftene i Norge. 15 I norsk rett gjelder kontraktsfrihetsprinsippet. 16 Lovgivningen setter imidlertid begrensninger gjennom preseptoriske lovbestemmelser og sensurbestemmelser, for eksempel avtaleloven Skal en standardkontrakt komme til anvendelse i forholdet mellom to parter kreves det særskilt vedtakelse. Det stilles imidlertid ikke strenge krav for at slike omforente standardvilkår skal anses vedtatt dette fordi tilblivelsesmåten taler for at standardavtalene gir uttrykk for en felles enighet og reflekterer en rimelig balanse mellom partenes interesser. 18 Ved fastleggelsen av rettigheter og plikter etter en kontrakt, må kontrakten tolkes. 19 Særlig hvor partene i kontrakten er profesjonelle, 20 tar en ved tolkningen utgangspunkt i og legger vesentlig vekt på kontraktens ordlyd. 21 Standardkontrakter blir til ved forhandlinger mellom interesseorganisasjoner, og av den grunn kreves det særlig sterke holdepunkter for å fravike dette utgangspunktet. 22 Dersom det kan påvises en avvikende felles forståelse mellom partene må imidlertid prinsippet om objektiv tolkning modifiseres. 23 Det vil også være anledning til å trekke inn reelle hensyn og formålsbetraktninger. 24 Konsulentavtaler og entrepriseavtaler er en del av den alminnelige obligasjonsretten, og slike avtaler kan dermed utfylles med alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. 25 Det kan videre være relevant å se hen til tilgrensende rettsområder og kontraktstyper. For oppgavens vedkommende vil det være særlig relevant å se hen til de andre rådgivningsstandardene. Begrunnelsen er at NS 8401, NS 8402 og NS 8403 stammer fra, og utgjør til sammen en gjennomgående revisjon av NS 3403:1992 Alminnelige kontraktsbestemmelser om arkitekters og ingeniørers utførelse av prosjektering og rådgivning, som tidligere var det sentrale 15 Forord til NS 8403 og NS Woxholth (2014) s Lov av 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (avtaleloven). Heretter: avtl. 18 Røed (2006) s Woxholth (2014) s Rt s side Hagstrøm (2011) s Rt s avsn Woxholth (2014) s Rt s. 961 avsn Hagstrøm (2011) s. 42 flg. og s. 70 flg. 3

7 rammeverk for konsulentbistand i bygge- og anleggsbransjen. 26 Videre ligner de tre standardene i stor grad hverandre. 27 Det er likevel viktig å ta i betraktning den grunnleggende forskjell som gjør seg gjeldende med hensyn til den ytelsen som skal presteres. Rettspraksis, særlig avgjørelser fra Høyesterett, er en sentral rettskilde. Det finnes en del høyesterettsdommer vedrørende entrepriserett og rådgivningsforhold generelt. Derimot foreligger det ikke særlig mange avgjørelser som direkte angår problemstillingene oppgaven reiser. Imidlertid finnes det en del lagmannsrettspraksis. Avgjørelsene vil ha mindre vekt enn avgjørelser fra Høyesterett, men kan like fullt fungere som eksempler og gi inspirasjon til drøftelsene av gjeldende rett i kraft av deres argumentasjonsverdi, hvor denne er å anse som overbevisende. 28 Juridisk litteratur vil være relevant for å belyse problemstillingene oppgaven reiser, og kanskje i noe større grad enn den alminnelige rettskildelæren skulle tilsi, grunnet mangel på andre mer autoritative kilder. Vekten av den juridiske teorien må vurderes på bakgrunn av dens argumentasjonsverdi. 29 Utenlandsk nasjonal rett kan dels tjene som illustrasjonsmateriale og dels som argument for at problemstillingen som reiser seg i norsk rett bør løses likedan. 30 For oppgavens vedkommende vil de tilsvarende danske og svenske standardkontrakter, med tilhørende juridisk teori og praksis, kunne være relevant å se hen til. Dansk rett opererer med en felles standardkontrakt for all teknisk rådgivning og bistand innenfor bygge- og anleggsbransjen, nemlig ABR 89 «Almindelige bestemmelser for teknisk rådgivning og bistand», 31 og har således ikke en egen kontrakt beregnet på byggelederoppdrag. Tilsvarende gjelder for svensk retts vedkommende, hvor den relevante standardkontrakt er ABK 09 «Allmänna bestämmelser för konsultuppdrag inom arkitekt- och ingenjörsverksamhet» Forord til NS Røed (2006) s Eckhoff (2001) s. 155 flg. 29 Eckhoff (2001) s Ibid. s Heretter ABR Heretter ABK 09. 4

8 1.4 Videre fremstilling I kapittel 2 vil jeg plassere byggeleder i det entrepriserettslige landskap og kort redegjøre for byggelederoppdraget. Oppgavens kjernetema behandles i kapittel 3 og 4. I kapittel 3 vil jeg drøfte erstatningsvilkårene, og det vil bli lagt særlig vekt på ansvarsgrunnlaget. Videre vil noen særskilte problemstillinger som reiser seg bli behandlet, herunder spørsmålet om identifikasjon og forholdet mellom byggeleders ansvar og andre aktørers utbedringsplikt. I kapittel 4 vil jeg analysere et utvalg typetilfeller hvor byggeleder kan bli erstatningsansvarlig. I kapittel 5 vil spørsmålet om utmåling bli behandlet, men det avgrenses mot å foreta en dyptgående drøftelse av temaet. I kapittel 6 vil jeg gi noen avsluttende bemerkninger. 5

9 2 Byggelederoppdraget i prosjekter 2.1 Kontraktsstrukturen Valg av entrepriseform og den nærmere kontraktsmessige utformingen av prosjektet vil være styrende for hvilke ansvarsområder og oppgaver byggeleder blir tillagt. Utførelsesentreprise og totalentreprise er hovedformene for entrepriser i dag. Den sentrale forskjellen mellom disse to entrepriseformene består i hvor ansvaret for prosjekteringen er plassert. 33 Ved utførelsesentrepriser forestår byggherren hele eller det vesentligste av prosjekteringen, mens entreprenøren er ansvarlig for utførelsen av de beskrevne arbeidene. 34 Ved totalentrepriser er entreprenøren derimot i det vesentlige ansvarlig både for prosjektering og utførelse. 35 Funksjonsfordelingen gjenspeiler seg i risikofordelingen mellom partene; hver part bærer som et utgangspunkt risikoen for svikt innenfor sitt funksjonsområde. 36 Det er vanlig at byggherren engasjerer en byggeleder både ved utførelsesentrepriser og totalentrepriser. Det forhold at prosjekteringen ligger innenfor byggherrens risikoområde ved utførelsesentrepriser, vil imidlertid innebære en økning av byggelederens oppdrag sammenlignet med totalentrepriser. Av fremstillingsmessige årsaker vil jeg ved drøftelsen av byggelederansvaret henvise til bestemmelsene i NS 8405, som er den standardkontrakten som i dag brukes mest i bransjen. 37 Den nærmere organiseringen av den enkelte entreprisen vil også være retningsgivende for utformingen av byggelederoppdraget. Hvor kontraktsarbeidene organiseres som en generalentreprise, har en entreprenør påtatt seg utførelsen av samtlige arbeider som inngår i prosjektet, noe som typisk vil innebære både bygningsmessige arbeider og tekniske fag. 38 Denne kontraktsmodellen er i utgangspunktet mindre komplisert sett fra byggherrens ståsted. Ved hovedentreprise vil vanligvis en hovedentreprenør ha påtatt seg utførelsen av de bygningsmessige arbeidene, mens tekniske arbeider/installasjoner er skilt ut som egne entrepriser. 39 Ved en slik organisering av prosjektet vil byggherren i kontraktsforholdet med den enkelte entreprenør bære risikoen for de andre entreprenørers ytelser: Byggherren anses 33 NS 3450:2014 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg Redigering og innhold. Heretter: NS Tillegg B (informativt) Entrepriseformer pkt. B NS 8405 pkt. 1 og NS 3450 pkt. B NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (NS 8407), se protokollen under «Innledende om standarden». 36 Se for eksempel den grunnleggende dom i Rt s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Ibid s NS 3450 pkt. B.2. 6

10 som «leverandør av den annen entreprenørs ytelse». 40 Det er ikke uvanlig at hovedentreprenøren får ansvar for koordinering på byggeplassen og for fremdriftskontroll av de andre sideentreprenørene. 41 Er dette ikke særskilt avtalt, vil oppgaven som regel påhvile byggelederen. Delte entrepriser innebærer at byggherren inngår kontrakter med flere selvstendige entreprenører, såkalte sideentreprenører. 42 I likhet med modellen hovedentreprise vil byggherren her bære risikoen for de ulike entreprenørenes ytelser i kontraktsforholdet med den enkelte entreprenør. Særlig ved såkalt delte entrepriser vil det falle et omfattende koordineringsansvar på byggherren. De enkelte aktører byggherren har kontrahert med, vil være mer eller mindre forpliktet til å samordne sin fremdrift med de andre aktørene i prosjektet. 43 Byggherren vil imidlertid fortsatt ha hovedansvaret for at de ulike aktørene i prosjektet koordineres på hensiktsmessig vis. 44 Byggherren vil ofte ikke ha den kompetansen som kreves for å kunne utføre et slikt koordineringsansvar på en tilfredsstillende måte, og gjerne heller ikke anledning til det, særlig ikke ved omfattende og kompliserte byggeprosjekter som strekker seg over lengre tid. Av den grunn er det vanlig at byggherren kontraherer en byggeleder som skal ta seg av denne oppgaven. 45 Byggelederfunksjonen er normalt ikke begrenset til et rent koordineringsansvar. Partene står i utgangspunktet fritt til å avtale hvilke ytelser som skal inngå i oppdraget, og jo større og mer komplisert prosjektet er, jo viktigere er det at partene har et bevisst forhold til ytelsens omfang Byggelederoppdraget Byggeleder vil i utgangspunktet bare kunne bli erstatningsansvarlig overfor byggherren hvor oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten. 47 NS 8403 pkt. 3.1 angir hvilke dokumenter som utgjør kontrakten med mindre partene avtaler annet. Videre angis trinnhøyden mellom de ulike dokumentene. Av særlig betydning og spesielt for NS 8403 er dokumentet angitt i pkt. 3.1 c), ytelsesbeskrivelsen, som jeg kommer nærmere tilbake til i pkt Hagstrøm/Bruserud (2014) s NS 3450 B Ibid. 43 NS 8405 pkt NS 8405 pkt Hagstrøm/Bruserud (2014) s Solheim (2013) s NS 8403 pkt

11 NS 8403 pkt angir generelt hva oppdraget omfatter, og er i tråd med den tradisjonelle oppfatningen av innholdet i et byggelederoppdrag: 48 «Oppdraget omfatter ivaretakelse av oppdragsgiverens interesser, herunder den tekniske, fremdriftsmessige og økonomiske oppfølgning og kontroll på byggeplassen, og for øvrig som beskrevet i kontraktsdokumentene, herunder i ytelsesbeskrivelsen.» Noe av bakgrunnen for at man har sett det nødvendig å særskilt legge føringer for hva byggelederoppdraget omfatter i NS 8403, er at det har vært et problem i bransjen at omfanget av ytelsene ikke har vært tilstrekkelig avklart mellom partene på forhånd. 49 Bestemmelsen må sees i sammenheng med NS 8403 pkt. 5.4 annet ledd om byggeleders plikt til å dra omsorg for oppdragsgivers interesser, og til å utføre oppdraget i samsvar med kontrakten og god faglig standard for øvrig. Bestemmelsene gir samlet sett imidlertid kun grunnleggende utgangspunkter for utførelsen av oppdraget. Ytelsesbeskrivelsen er ment å definere nærmere og mer presist de ytelser som byggeleder skal stå for i det konkrete oppdraget. Selv om det ikke oppstilles en uttrykkelig plikt, forutsetter standarden at en slik ytelsesbeskrivelse faktisk utarbeides. 50 Til sammenligning forutsetter ikke NS 8401 og NS 8402 at en slik nærmere presisering av oppdragets innhold skal utarbeides, selv om dette ville være hensiktsmessig også ved tradisjonell prosjektering. 51 Ytelsesbeskrivelsen bør ifølge standarden inneholde en angivelse av oppdragets omfang i tid og en konkret beskrivelse av de ulike tjenester oppdraget skal omfatte, herunder hvilke kontroller og rutiner byggelederen skal ha ansvaret for. Videre bør byggherrens organisasjon og fullmaktsforhold angis slik at byggeleder blant annet vet hvem rapportering skal rettes til. 52 Standard Norge har utgitt Byggblankett 8403 B Veiledende ytelsesbeskrivelse for byggelederoppdrag. 53 Her listes det opp forskjellige byggelederoppgaver relatert til ulike faser i prosjektet. Oppgavene knytter seg særlig til økonomisk kontroll, kontroll av utførelsen av kontraktsarbeidene, fremdriftskontroll, ansvar i tilknytning til overtakelse og HMS-ansvar. Partene må særskilt fastsette hvilke av de oppregnede oppgavene som skal inngå i byggelederoppdraget, samt supplere med eventuelle andre oppgaver. Det er imidlertid ikke 48 Kobbe (2005) s Røed (2006) s. 82 og Engh (2016). 50 Kobbe (2005) s Ibid. 52 NS 8403 pkt Heretter: Byggblankett 8403 B. 8

12 henvist til Byggblankett 8403 B i NS 8403, og det er like fullt i samsvar med byggelederstandarden om partene lager sin egen ytelsesbeskrivelse. 54 Dersom Byggblankett 8403 B anvendes er det viktig at partene ikke foretar en ukritisk avkrysningsøvelse, uten individuell tilpasning basert på det aktuelle oppdragets art og omfang. 55 Hvor partene ikke krysser av konkrete oppgaver, vil den delen av beskrivelsen i veiledningen som ikke har spesielle avsnitt for avkryssing, gjelde. 56 Det innebærer at omfanget av byggelederens oppgaver under det aktuelle hovedpunkt 57 i stedet må vurderes i forhold til det som er sedvanlig i bransjen. 58 Å fastlegge hva som er sedvanlig i bransjen med hensyn til omfanget av de enkelte byggelederoppgavene, kan by på utfordringer og forårsake uklarhet i kontraktsforholdet mellom partene. Dette kan igjen medføre konflikter både under prosjektets gang og i ettertid. 59 Ettersom en av byggeleders kjerneforpliktelser på flere vis er å fungere som byggherrens høyre hånd overfor de andre aktørene i prosjektet, er det av vesentlig betydning at partene har et bevisst forhold til byggeleders fullmakter. NS 8403 pkt. 4.3 lister opp hva byggelederen har fullmakt til å gjøre hvor partene ikke har fastsatt annet i kontraktsdokumentene. Dersom byggeleder overskrider den fullmakt han har i henhold til kontrakten, risikerer han å pådra seg erstatningsansvar, dersom de øvrige vilkår er oppfylt. Normalt vil byggeleder være en juridisk person, det vil si alt fra et spesialisert byggelederfirma til større selskaper som tilbyr ulike rådgivningsoppdrag. Ofte vil det imidlertid være kun én person som utfører selve oppdraget. 54 Kobbe (2005) s Byggblankett 8403 B «Formål og anvendelse». 56 Byggblankett 8403 B «Nærmere om utfylling av ytelsesbeskrivelsen». 57 For eksempel pkt. 4.3 om kvalitetskontroll. 58 Byggblankett 8403 B «Nærmere om utfylling av ytelsesbeskrivelsen». 59 Røed (2006) s

13 3 Byggherrens rett til å kreve erstatning av byggeleder 3.1 De grunnleggende vilkår for erstatning i kontrakt Grunnvilkårene for erstatning i norsk kontraktsrett er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et påregnelig økonomisk tap, og at det må være årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og tapet. 60 Erstatningsretten hviler på to grunnleggende hensyn: prevensjon og gjenoppretting. I kontraktsretten er prevensjonshensynet gjerne det mest fremtredende, i den forstand at formålet er å skape et oppfyllelsespress. 61 Disse grunnleggende vilkår for erstatning gjenfinnes i NS 8403 pkt Det erstatningsrettslige ansvarsgrunnlaget er omtalt som byggelederfeil. Hva som er å anse som byggelederfeil fremgår av NS 8403 pkt. 8.1 og vil bli nærmere omtalt i pkt Vilkåret om økonomisk tap fremgår av pkt. 8.2 første ledd, og samme sted fremgår det at tapet må være påregnelig. Stavanger byretts dom av 22. desember 1970 illustrerer det rettslige utgangspunktet hva gjelder kravet til påregnelighet. Der ble en konsulent og byggeleder dømt til å betale erstatning for skade på et bygg som skyldtes feilkonstruksjon: «Forutsetningen for at konsulent og byggeleder kan gjøres erstatningsrettslig ansvarlig for virkningen av sine feil og forsømmelser er etter rettens mening at de inntrådte skader er påregnelige, bedømt ut fra den innsikt og kunnskap som konsulenten og eller byggelederen må kunne forutsettes å burde være i besittelse av og at feilene eller forsømmelsene er av en slik karakter at de må sies å representere en tilsidesettelse av en byggekonsulent og byggeleders sedvanlige omsorg og nøyaktighet.» 62 Kravet til årsakssammenheng fremkommer ved at bestemmelsen slår fast at tapet må være påført oppdragsgiver «som følge av» byggelederfeil. 63 I praksis er det særlig kravet til påregnelighet og årsakssammenheng som volder utfordringer ved vurderingen av om vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt. Problematikken belyses best gjennom eksempler, og vil derfor bli nærmere konkretisert i kapittel 4, men vil også omtales i kapittel Hagstrøm (2011) s Ibid. 62 RG 1971 s. 409 s Røed (2006) s

14 3.2 Ansvarsgrunnlag: Byggelederfeil Innledning NS 8403 pkt. 8.1 fastsetter følgende utgangspunkt for vurderingen: «Det foreligger byggelederfeil når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Dette omfatter også at byggelederen ikke gir råd, eller han unnlater handlinger som må anses å være en del av hans forpliktelser etter kontrakten.» Tilsvarende bestemmelser finner en i NS 8401 pkt hvor ansvarsgrunnlaget betegnes som «prosjekteringsfeil», mens NS 8402 pkt anvender betegnelsen «rådgivningsfeil». Av ordlyden kan man utlede to hovedelementer i begrepet byggelederfeil. Det må foreligge et objektivt avvik fra byggeleders forpliktelser etter kontrakten, og avviket fra kontrakten må skyldes at byggelederen har handlet uaktsomt eller klanderverdig. 64 Bestemmelsen inneholder således både et objektivt og et subjektivt element. Skillet er i praksis ikke nødvendigvis så fremtredende; å ikke oppfylle kontraktsforpliktelsene vil ofte være uaktsomt i seg selv. 65 Dette er imidlertid ikke gitt, og det er derfor nødvendig å foreta en to-leddet vurdering Krav om objektivt avvik Vurderingstemaet ved avgjørelsen av om det foreligger erstatningsbetingende byggelederfeil, er for det første om det foreligger et objektivt avvik fra kontraktens krav til utførelsen av oppdraget. Avviket kan enten skyldes en aktiv handling eller en unnlatelse fra byggelederens side. At unnlatelser også rammes, fremgår uttrykkelig av NS 8403 pkt En gjenfinner ikke samme presisering i de to andre rådgivningsstandardene. Bakgrunnen for at dette er særlig fremhevet i byggelederstandarden, synes å være at en av byggeleders kjerneforpliktelser er å forestå kontroll av andres arbeid, da særlig entreprenørens utførelse. 66 Det ligger i oppdragets natur at ikke-oppfyllelse av denne forpliktelsen ofte må karakteriseres som en unnlatelse. Utgangspunktet er at hvilke forpliktelser som kan sies å påhvile byggelederen etter kontrakten, må fastlegges ved en naturlig språklig forståelse av ordlyden. Der hvor avgrensningen av oppgavene og ytelsene fremgår klart og utvetydig, blir det å fastslå et 64 Kobbe (2005) s Ibid. 66 Røed (2006) s

15 objektivt avvik fra kontrakten således som regel ikke problematisk. 67 Byggeleder har for eksempel påtatt seg ansvar for å kontrollere at utstedte fakturaer fra entreprenøren samsvarer med faktisk utført arbeid og kontrakten mellom byggherren og entreprenøren. Det er klart at det foreligger et objektivt avvik hvor byggelederen godkjenner fakturaene uten å foreta en faktisk etterprøving. Det er imidlertid viktig å fremheve et grunnleggende poeng som viser at vurderingen av hvorvidt det foreligger et objektivt avvik fra kontraktens krav, har en nær indre sammenheng med vurderingen av aktsomhetskravet: Byggelederen har en omsorgsforpliktelse overfor byggherren, ikke en resultatforpliktelse. 68 Dersom realdebitor i en kontrakt har forpliktet seg til å frembringe et bestemt resultat, foreligger det en resultatforpliktelse. Hvor realdebitor har påtatt seg en omsorgsforpliktelse, er det derimot tilstrekkelig at det ytes en faglig god innsats. 69 Byggelederoppdragets karakter av å være en omsorgsforpliktelse innebærer at byggeleder blant annet vil ha plikt til å veilede og fraråde byggherren om forhold som oppstår underveis i bygge- eller anleggsprosjektet. 70 At byggelederen har en omsorgsforpliktelse overfor byggherren kan videre tale for at byggeleder må følge opp prosjektet på en måte som ikke fremgår direkte av kontrakten, eller er spesifisert i en ytelsesbeskrivelse. 71 Et lignende rettslig utgangspunkt oppstilte retten i Agder lagmannsretts dom av 19. november 2003, 72 som gjaldt spørsmålet om Multiconsult var ansvarlig for mangelfull prosjektering av en molo: «Aktsomhetskravet innebærer at profesjonsutøveren etter omstendighetene også kan gjøres erstatningsansvarlig for forhold som er perifere i forhold til oppdraget, eller endog ligger utenfor oppdragets rammer.» Saken ble anket til Høyesterett, men her ble kun spørsmålet om lemping av erstatningsansvaret behandlet. 73 Høyesteretts dom vil bli kommentert i pkt Dersom lagmannsrettens utgangspunkt kan legges til grunn, vil det tidvis kunne bli problematisk for byggeleder å forutberegne sin rettsstilling. 67 Kobbe (2005) s Røed (2006) s Hagstrøm (2011) s Rt s Kobbe (2005) s LA Rt s

16 NS 8403 pkt. 4.3 siste ledd oppstiller en uttrykkelig handleplikt for byggeleder i situasjoner hvor umiddelbar handling er påkrevet, og gjenspeiler den omsorgsforpliktelse byggeleder har overfor byggherren. Handleplikten har karakter av å være en «nødfullmakt», 74 og bør forstås slik at byggeleder i slike tilfeller vil kunne ha plikt til å gå utenfor oppdragets rammer. Det er også grunn til å fremheve her at byggherren etter NS 8403 pkt. 7.3 kan pålegge byggelederen å øke sin innsats i prosjektet, uavhengig av om dette innebærer tilleggsarbeid i forhold til kontraktens opprinnelige omfang. Hvis pålegget medfører tilleggsarbeid for byggelederen, oppstilles det en varslingsplikt overfor byggherren som vilkår for å kunne kreve tilleggshonorar. Varslingsreglene praktiseres strengt av domstolene. Det viser blant annet Eidsivating lagmannsretts dom av 27. april 2007, som gjaldt byggelederoppdrag i forbindelse med oppføring av en større enebolig for fotballproffen Henning Stille Berg. 75 Prosjektet ble rammet av forsinkelser, konkurs hos leverandør og entreprenør og omfattende feil i utførelsen, med påfølgende reklamasjoner. Byggelederoppdraget fikk derfor et helt annet omfang og ble langt mer krevende enn opprinnelig forutsatt. Byggherren kjente til utviklingen og betalte tilleggsregningene fra byggelederen uten protest. Byggeleder ble likevel dømt til å tilbakebetale den delen av oppdragshonoraret som overskred det avtalte budsjett ca kroner, fordi det ikke var varslet i tråd med varslingsreglene i NS 8402, 76 som på flere punkter er bygget over samme lest som varslingsreglene i NS Resultatet vakte oppsikt i bransjen, og rettens tolkning av NS 8402 har blitt kritisert, 78 men anke ble nektet fremmet for Høyesterett. 79 Avgjørelsen markerer at samme hvor tillitsfullt og uformelt forholdet mellom byggeleder og byggherre kan utvikle seg under prosjektets gang, så bør man fortsatt sørge for å etterleve kontraktens bestemmelser, fordi en aldri med sikkerhet kan vite hvilken vending kontraktsforholdet kan ta i fremtiden. Retten kom i tillegg til at byggelederen var erstatningsansvarlig for mangelfull byggeledelse, og det vil bli kommentert i pkt Røed (2006) s LE NS 8402 pkt og pkt annet ledd. 77 NS 8403 pkt og pkt Engh (2010) s HR U. 13

17 3.2.3 Krav om brudd på faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet: Profesjonsansvaret Det objektive avviket fra kontrakten må være en konsekvens av at byggeleder har vært uaktsom ved utførelsen av oppdraget. Kravet om uaktsomhet korresponderer med utgangspunktet i den alminnelige erstatningsretten. Ved fastleggelsen av culpanormen i det konkrete tilfellet tar en utgangspunkt i «hva som rimeligvis bør kunne forventes av en innsiktsfull og normalt forstandig person som opptrer på det aktuelle området». 80 Byggeleder er imidlertid underlagt et profesjonsansvar som tar utgangspunkt i den grunntanke at når en handler som profesjonell i kraft av sitt yrke, skal en bedømmes som en «fagperson», ikke kun som en alminnelig fornuftig person. 81 Det innebærer at det legges til grunn en strengere målestokk enn hva som gjelder ved vurderingen av uaktsomhet utenfor kontrakt. Ved profesjonsansvaret er det avviket fra forsvarlig yrkesutøvelse som medfører ansvar, hvilket også fremgår av ordlyden i NS 8403 pkt. 8.1 som taler om brudd på «faglig forsvarlig handlemåte». At det gjelder et strengt ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere, er fastslått av Høyesterett flere ganger. 82 Det er likevel et visst spillerom før adferd som kan kritiseres, blir ansett som erstatningsbetingende uaktsomt. 83 Hvor terskelen for uaktsomhet ligger, vil nødvendigvis måtte fastlegges mer konkret i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet må være en vurdering av hvilke rolleforventninger som gjør seg gjeldende innenfor den enkelte profesjon. For byggeleders vedkommende vil bygge- og anleggsbransjens normer og praksis, herunder eventuelle veiledende beskrivelser av oppdraget og standarder, stå sentralt. 84 Det må antas at i mangel av andre holdepunkter, vil NS 8403 og Byggblankett 8403 B kunne fungere som veiledende normer og tolkningsmomenter når domstolen skal ta stilling til om en byggeleder har opptrådt ansvarsbetingende. 85 Generelt kan det hevdes at overtredelse av yrkesetiske regler og andre lignende retningslinjer vil fungere som en indikasjon på at det også i juridisk henseende er handlet uaktsomt Lødrup (2009) s Ulfbeck (2004) s For eksempel Rt s. 400 avsn Rt s side Røed (2006) s Engh (2016). 86 Ulfbeck (2004) s

18 Fordi det anlegges en så vidt streng aktsomhetsnorm ved profesjonsansvaret, er det i juridisk teori blitt fremhevet at en i realiteten ligger nært opp til det objektive ansvaret. 87 I så tilfelle vil byggeleder bli vurdert som uaktsom allerede hvor en kan si at kontraktsforpliktelsene objektivt sett ikke er oppfylt. Det er nok en realitet i at hvor byggeleder ikke har utført oppdraget i henhold til kontrakten og dette har fått negative konsekvenser for byggherren, så skal det mye til for at byggeleder høres med at han har opptrådt i tråd med faglig forsvarlig handlemåte. 88 I slike tilfeller kan det med gode grunner hevdes at det i alle fall vil være opptil byggelederen selv «å sannsynliggjøre at avviket fra kontrakten ikke skyldes at han har overtrådt kravet til faglig forsvarlig handlemåte og aktsomhet». 89 En slik omvendt bevisbyrde synes også å følge av svensk rett i forbindelse med ABK 09 s regulering av konsulentens erstatningsansvar. Dersom byggherren kan bevise at en skade er en følge av konsulentens handlinger eller unnlatelser, vil det være opp til konsulenten å bevise at han ikke har vært uaktsom. 90 Beveger man seg i periferien av den aktuelle profesjonen, kan det oppstå tvil med hensyn til hvordan forholdet skal bedømmes ved fastleggelsen av aktsomhetsnormen. Det kan hevdes at byggelederansvaret bør være strengere dersom det er tale om å ilegge ansvar for brudd på kjerneforpliktelser. Ved vurderingen av om ansvarsgrunnlag foreligger, bør det imidlertid også ha betydning hvorvidt det er tale om forpliktelser som er klart og entydig definert i kontrakten, eller om det gjelder skjønnsmessige og vage normer. 91 Byggeleder bør ikke innrømmes en særlig stor skjønnsmargin hvor de krav som stilles til utførelsen av oppdraget, fremgår utvetydig av kontrakten mellom partene. I enkelte bransjer, kanskje særlig innenfor rådgivnings- og konsulentbransjen, er det til tider glidende overganger fra en profesjon til en annen. Da blir det utfordrende å fastlegge hva som faktisk ligger i periferien av profesjonen, i motsetning til kjernen, som i de fleste tilfeller er relativt uproblematisk å fastlegge. 92 Byggelederprofesjonen er i så måte et eksempel på at slik problematikk kan oppstå, fordi én av byggelederens hovedoppgaver er å kontrollere utførelsen av arbeid som ikke nødvendigvis ligger i kjernen av hans egen fagkunnskap. Samtidig er profesjonsnormen objektiv i den forstand at normen for aktsomhet ikke tar utgangspunkt i den erfaring og kunnskap som byggelederen faktisk besitter. Det avgjørende er 87 Røed (2006) s. 217 og Kobbe (2005) s Kobbe (2005) s Ibid. 90 Hedberg (2010) s Røed (2006) s Ulfbeck (2004) s

19 hvilket oppdrag byggelederen har valgt å begi seg inn på, ikke hvilke individuelle forutsetninger byggelederen har. 93 Problemstillingen gjør seg gjeldende for byggeleders vedkommende i større og større grad i takt med den tekniske utviklingen innenfor byggeteknikken. De tekniske anleggene har blitt mer kompliserte, og det er stort fokus på, og stilles strenge krav til, de løsninger som velges ved oppføring av nye bygg, for eksempel når det gjelder ventilasjon. Byggeleder vil ofte ha bakgrunn som byggingeniør, og kan risikere å havne i en situasjon hvor han for eksempel skal kontrollere tekniske anlegg, som han mangler kompetanse til å foreta en forsvarlig kontroll av. I slike tilfeller er det viktig at byggeleder gjør byggherren oppmerksom på at det er behov for spesialkunnskap. Det vil være uaktsomt og kritikkverdig dersom byggeleder ikke engasjerer fagbyggeledere til å bistå ved utførelsen av kontrollfunksjonen i slike tilfeller. Profesjonsansvaret er strengt, og byggeleder vil stå i fare for å bli karakterisert som grovt uaktsom dersom han eller hun påtar seg å kontrollere tekniske arbeider som klart faller utenfor eget kompetanseområde Grov uaktsomhet og forsett Innledende om skyldformene Forsett kjennetegnes ved at en aktiv handling eller en unnlatelse er et resultat av en mer eller mindre bevisst vilje. 95 Dersom byggeleder har ansvar for å kontrollere at entreprenøren har tegnet de forsikringer som er avtalt med byggherren, men bevisst unnlater å følge opp forholdet, er det klart at forsett i utgangspunktet foreligger. En problemstilling er om det er tilstrekkelig at det foreligger bevissthet om overtredelse av kontraktens normer, eller om forsett også kreves med hensyn til følgene. Juridiske teoretikere har vært uenige om spørsmålet. 96 Hagstrøm viser til et mellomstandpunkt som han utleder av Trans Tinddommen. 97 Her karakteriserte voldgiftsretten forsett som bevisst overtredelse av kontraktens normer, kombinert med grov uaktsomhet med hensyn til følgene. Hagstrøm fremhever også et grunnleggende poeng hva gjelder omsorgsforpliktelser; her vil det å kreve forsett med hensyn til følgene være meningsløst. Det er naturlig fordi en omsorgsforpliktelse ikke innebærer at en skal levere et bestemt resultat, men kun at man skal yte en god og forsvarlig innsats. 98 Synspunktet har overføringsverdi til byggelederoppdraget 93 Rt s og Hagstrøm (2011) s Engh (2016). 95 Røed (2006) s Hagstrøm (1996) s. 491 med videre henvisninger. 97 Ibid s Ibid s

20 som er en utpreget omsorgsforpliktelse. Et eksempel kan være at byggelederen bevisst unnlater å kontrollere at den tekniske og håndverksmessige utførelse av arbeidene er i henhold til prosjekteringen, hvor han etter kontrakten har påtatt seg en slik forpliktelse. Det er her rimelig klart at det foreligger forsettlig brudd på byggelederoppdraget, selv om byggelederen håper at entreprenøren oppfyller prosjekteringens krav uten hans kontroll. 99 Forsett vil også foreligge dersom byggelederen bevisst unnlater å følge opp brudd på HMS-krav på byggeplassen, selv om byggelederen håper at ingen ulykker skal inntreffe. I NS 8403 er imidlertid forsett og grov uaktsomhet likestilt. Det er følgelig særlig grensen mellom alminnelig og grov uaktsomhet som er av interesse. 100 Grensen er flytende, men den grunnleggende forskjellen er graden av avvik fra faglig forsvarlig handlemåte. Ved grov uaktsomhet må avviket være et «markert avvik» 101 byggeleders opptreden må være «sterkt klanderverdig». 102 I pkt vil innholdet i grov uaktsomhet bli nærmere omtalt, men først vil jeg i pkt klargjøre betydningen av å fastlegge grensen mellom vanlig uaktsomhet og de to skjerpede skyldformene Betydningen av å fastlegge grensen Skyldformene grov uaktsomhet og forsett har for det første betydning i relasjon til kontraktens ansvarsbegrensninger. Av NS 8403 pkt. 8.2 sjette ledd første punktum følger det at ansvaret er begrenset til «tre millioner for hvert skadetilfelle og ni millioner kroner for hele oppdraget», med mindre annet er avtalt. Byggeleder er etter NS 8403 pkt. 5.2 forpliktet til å tegne ansvarsforsikring, og forsikringen skal dekke ansvar innenfor de beløpsgrenser som fremgår av NS 8403 pkt. 8.2 sjette ledd. Pkt. 8.2 sjette ledd siste punktum fastsetter imidlertid at hvor det forhold som har medført det økonomiske tapet skyldes forsett eller grov uaktsomhet, faller ansvarsbegrensningen bort. En byggeleder som grovt uaktsomt eller med forsett har tilsidesatt sine forpliktelser, har ikke lenger noe berettiget krav på å være vernet av ansvarsgrensene i kontrakten. For det andre har skyldformene betydning for reklamasjonsfristen. Hovedregelen er at byggherren må reklamere overfor byggherren «uten ugrunnet opphold» når han vil gjøre gjeldende byggelederfeil, og det gjelder en absolutt reklamasjonsfrist på fem år etter overtakelse av det bygget eller anlegget oppdraget knytter seg til. 103 Byggelederen kan 99 Sammenlign eksempel om advokat, Hagstrøm (1996) s Røed (2006) s Nygaard (2000) s Rt s side NS 8403 pkt. 8.4 første og andre ledd. 17

21 imidlertid ikke høres med at reklamasjonsfristen er oversittet hvor byggelederfeilen skyldes forsett eller grov uaktsomhet. 104 Foreldelsesreglene kan imidlertid medføre at kravet likevel har gått tapt. 105 For det tredje vil graden av skyld ha innvirkning på adekvansvurderingen, det vil si hvor grensen for erstatningsmessig tap skal trekkes. Der hvor skadevolder utviser skjødesløs og nonchalant opptreden, vil domstolene lettere konstatere ansvar for mer fjerntliggende følger enn der skadevolder ikke kan klandres i særlig stor grad. 106 Videre vil skyldgraden blant annet ha innvirkning på vurderingen av om skadelidte bør bære hele eller deler av tapet, og spørsmålet om fradrag for fordeler ved erstatningsutmålingen Nærmere om grov uaktsomhet Den rettslige karakteristikken «grov uaktsomhet» er benyttet i flere ulike sammenhenger både av lovgiver og i fremforhandlede kontrakter, slik som NS Ved fastleggelsen av begrepets innhold i den enkelte sammenheng kan en hente veiledning fra andre rettsforhold. 108 Hvert tilfelle må likevel være gjenstand for konkret vurdering. Enkelte generelle retningslinjer har likevel utpenslet seg i rettspraksis Faglig svikt Mer betydningsfull faglig svikt må ofte holdes for grovt uaktsomt. 109 Både mangel på tilstrekkelig fagkompetanse og bevisst unnlatelse av å følge anbefalte normer innenfor det enkelte fagfelt vil kunne tale for at det foreligger grov uaktsomhet Brudd på sikkerhetsregler og rutiner Et moment som er vektlagt i rettspraksis i retning grov uaktsomhet er hvor skadefølgen skjer på grunn av overtredelse av sentrale sikkerhetsregler og rutiner. 110 Problemstillingen gjør seg særlig gjeldende i bygge- og anleggsbransjen, hvor det potensielt kan oppstå omfattende skader dersom sikkerheten på byggeplassen ikke ivaretas. 104 NS 8403 pkt. 8.4 tredje ledd. 105 Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Heretter: fl. 106 Hagstrøm (2011) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s. 471 og s Rt s side Hagstrøm (2011) s. 485 med henvisning til Rt s Rt s

22 Det vil kunne ligge inn under byggelederoppdraget å sørge for at HMS-krav etterleves. Man kan etter mitt skjønn med rette reise spørsmålet om ikke byggeleder har plikt til å føre en viss kontroll med at byggeplassen er en trygg arbeidsplass, også hvor dette ikke er uttrykkelig fastsatt i kontrakten med byggherren. Byggelederen vil som regel være den som er nærmest til å påtale kritikkverdige forhold, og det synes ikke tvilsomt at byggeleder må ha en varslingsplikt overfor byggherren hvor han avdekker slike. 111 Synspunktet kan også utledes av byggherreforskriften Her fremgår det at byggherren skal stille krav om at de enkelte aktører i prosjektet driver et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Risiko/sannsynlighet for skade Hvor det foreligger en betydelig skaderisiko og en samtidig utviser skjødesløs opptreden, har domstolene lettere konstatert at skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt. 113 Samtidig forutsetter ikke grov uaktsomhet «bevissthet om skaderisikoen». 114 Både bevisst og ubevisst uaktsomhet kan være grov. 115 Ved risiko for skade på person, særlig dødsrisiko, eller der det finnes potensiell fare for tap av særlig store verdier, for eksempel ved brann, vil terskelen for å si at det foreligger grov uaktsomhet lett være overtrådt Skadens omfang Skadens omfang vil også være av betydning, og vil kunne fungere som en indikasjon på at det foreligger betydningsfull faglig svikt, selv om det ikke er en selvfølge. Her kan nevnes Gulating lagmannsretts dom av 11. april 1997, som gjaldt spørsmål om entreprenør og byggekontrollørs ansvar for skader oppstått som følge av mangelfull betongoverdekning i tre boligblokker. Lagmannsretten uttalte her at «graden av avvik fra forsvarlig opptreden blant annet må vurderes i forhold til skadens omfang.» Gjentatte feil Det er naturlig at en enkelt glipp lettere kan anses unnskyldelig enn hvor det typisk foreligger seriefeil, 118 for eksempel hvor et stort leilighetsbygg rehabiliteres og gulvet er lagt feil i samtlige etasjer uten at byggeleder har avdekket det. 111 Engh (2016). 112 Forskrift av 3. august 2009 nr om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). 113 Rt s. 486 side Hagstrøm (2011) s. 485 med henvisning til rettspraksis. 115 Rt s. 486 side Nygaard (2000) s LG Røed (2006) s

23 Betydningsfull svikt i kontraktsmessig oppfyllelse Betydningsfull svikt i kontraktsmessig oppfyllelse vil etter rettspraksis og juridisk teori kunne fungere som en bevismessig indikasjon på at det foreligger grov uaktsomhet. 119 Det er muligens på bakgrunn av slike betraktninger at enkelte også har hevdet at profesjonsansvaret til tider kan synes å ligge nært opp mot det objektive ansvaret. Som tidligere fremhevet innebærer imidlertid byggelederoppdragets karakter av å være en omsorgsforpliktelse at hva som egentlig regnes som kontraktsmessig oppfyllelse ikke alltid er like lett å fastslå. Er det derimot på det rene at byggeleder for eksempel har ansvar for forsvarlig lagring av materialer på byggeplassen, men at dette ikke følges opp og treverk pådrar seg fuktskader, vil forholdet utgjøre et klart kontraktsbrudd fra byggeleders side, og således kunne tale for at grov uaktsomhet foreligger. 3.4 Bustadoppføringslova kapittel IX Hvor en privatperson i egenskap av forbruker skal ha utført et bygge- eller anleggsarbeid, er buofl. og hvtjl. den relevante regulering. Hvilken lov som kommer til anvendelse, beror på karakteren av det arbeid som skal utføres. 120 Verken hvtjl. eller buofl. kan fravikes i forbrukerens disfavør. 121 NS 8403 er først og fremst utarbeidet med profesjonelle kontraktsforhold for øye, men standarden kan også anvendes i forbrukerforhold. 122 Det er ikke upraktisk at forbruker engasjerer byggeleder, for eksempel hvor det skal oppføres en større enebolig. Bustadoppføringslova 62 innebærer imidlertid at ansvarsbegrensningen i NS 8403 pkt. 8.2 sjette ledd ikke vil stå seg her: «Konsulenten kan ikkje fråskrive seg skadebotansvar som han eller ho har etter allmenne reglar på grunn av feil.» Uttrykket «feil» peker mot at utførelsen av byggelederoppdraget ikke svarer til de kravene forbrukeren kan stille. 123 Det er ikke tatt direkte standpunkt til ansvarsgrunnlaget i lovteksten, men lovutvalget la til grunn at det vil gjelde et uaktsomhetsansvar for konsulenten. 124 Selv om 119 Hagstrøm (2011) s. 485 og Røed (2006) s. 244 begge med henvisning til Rt s. 486 og Rt s Buofl. 1 og hvtjl Buofl. 3 og hvtjl Urbye (2006) s NOU 1992:9 Forbrukarentrepriselov s Ibid. 20

24 lovteksten isolert sett kan tale for at det er tilstrekkelig at det foreligger en feil objektivt sett, ville en slik løsning harmonere dårlig med rettstilstanden for øvrig. 3.5 Bruk av ansatte og kontraktsmedhjelpere og spørsmålet om identifikasjon Byggelederen selv eller dennes ansatte skal utføre byggelederoppgavene som følger av kontrakten. 125 Oppdraget er en omsorgsforpliktelse som utøves ved personlig innsats, og for byggherren vil det derfor ofte være av stor betydning hvem som utfører oppdraget. 126 Hvor det er særskilt avtalt hvilke personer som skal utføre byggelederoppgaver, kan byggherren nekte utskiftning, men kun dersom han har saklig grunn. 127 Dersom for eksempel en av byggeleders ansatte sier opp sin stilling i løpet av prosjektperioden, vil det ikke være saklig å nekte utskiftning såfremt den som erstatter vedkommende har tilsvarende kompetanse. Med hensyn til bruk av kontraktsmedhjelpere som er selvstendig næringsdrivende, og følgelig ikke ansatt hos byggeleder, er det kun ansvaret for medhjelpere og ikke selve adgangen til å bruke disse som er regulert uttrykkelig i standardkontrakten. 128 Byggelederen står ikke fritt, og for å fastlegge om det foreligger en slik adgang må avtalen mellom partene tolkes. 129 Medhjelper defineres i pkt. 4.2 som personer som benyttes «for å gjennomføre [byggeleders] oppgaver etter kontrakten». Ellers er NS 8403 taus med hensyn til hvem som er å anse som «medhjelper». Byggeleders medhjelpere vil typisk være innleide kontrollører eller fagbyggeledere, samt innleiet arbeidskraft som supplement til egne ansatte ved større prosjekter. 130 Problemstillingen i det videre er i hvilken grad byggeleder kan bli erstatningsansvarlig overfor byggherren hvor byggelederfeilen er forårsaket av en av hans ansatte eller kontraktsmedhjelpere. Etter NS 8403 pkt. 4.2 svarer partene for sine ansatte og andre medhjelpere som blir benyttet ved gjennomføringen av oppgavene kontrakten fastsetter. Bestemmelsens ordlyd tilsvarer identifikasjonshjemmelen i de to andre rådgivningskontraktene. 131 At byggelederen identifiseres med sine ansatte og andre medhjelpere, innebærer at byggelederen kan pådra seg erstatningsansvar for deres handlinger, 125 NS 8403 pkt. 4.1 annet ledd. 126 Røed (2006) s NS 8403 pkt. 4.1 tredje ledd. 128 NS 8403 pkt Røed (2006) s Ibid. 131 NS 8401 pkt og NS 8402 pkt

25 som om de var begått av byggelederen selv. 132 Dette samsvarer med alminnelig kontraktsrett; «debitors kontraktsmessige forpliktelse forblir uendret, selv om han bruker hjelpere til å oppfylle». 133 Det gjelder også hvor medhjelperen har opptrådt uaktsomt, men kun i den utstrekning byggeleder selv ville ha vært ansvarlig overfor byggherren, dersom det var han som hadde foretatt samme handling. 134 Byggeleder vil i utgangspunktet ha adgang til å begrense ansvaret for sine ansattes og kontraktsmedhjelperes forsettlige eller grovt uaktsomme forhold, selv om han ikke kan avtale seg bort fra ansvaret for egne forsettlige eller grovt uaktsomme handlinger. 135 NS 8403 har imidlertid ikke benyttet en slik eventuell mulighet. Det innebærer at byggeleder må svare fullt ut for byggherrens påregnelige tap som er oppstått på grunn av byggelederfeil begått ved forsett eller grov uaktsomhet av ansatte eller kontraktsmedhjelpere, uten hensyn til beløpsgrensene som er fastsatt i kontrakten. 136 Det vil likevel måtte trekkes en grense for identifikasjon med kontraktsmedhjelper ved at handlingen kontraktsmedhjelperen begår må ha sammenheng med hjelperens fullmakt - handlingen må ha tilknytning til de oppgavene han er tildelt. 137 Det må foretas en påregnelighetsvurdering. Avgjørende blir hva som var påregnelig at medhjelperen kunne begå av handlinger under utførelsen av oppdraget Forholdet til utbedringsplikten Innledning og problemstilling Flere samvirkende årsaker og feil hos ulike aktører i byggeprosjektet kan forårsake ett og samme tap hos byggherren. En mangel ved bygget eller anlegget kan være forårsaket av feil ved utførelsen og således tilskrives entreprenøren, men vil samtidig også kunne tilskrives byggelederen på grunn av mangelfull eller unnlatt kontroll av utførelsen. 139 Entreprenøren vil 132 Røed (2006) s Hagstrøm (2011) s Røed (2006) s Urbye (2011) s Utgangspunktet må nyanseres, men det faller utenfor oppgavens ramme å gå nærmere inn på dette. 136 Ibid s Hagstrøm (2011) s Røed (2006) s Ibid s