Malvik Kommune. Attn.: Bjørn Ossletten. Oslo, den Innledning - oppsummering

Transkript

1 1 Malvik Kommune Attn.: Bjørn Ossletten Sendt per epost: Oslo, den Malvik kommune sin bruk av avvikende kontraktsvilkår i strid med etablerte bransjestandarder. Anskaffelse av rammeavtale for rådgivningstjenester. Saksnr 2017/ Innledning - oppsummering Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utgjør bransjeforeningen for kunnskapsbedrifter med virksomhet innen rådgivning, planlegging og prosjektledelse i bygg- og anleggssektoren. Medlemsbedriftene har sin kjernekompetanse innen ingeniørteknologi, arkitektur, prosjekt- og bedriftsledelse og IKT. De om lag 185 RIF-bedriftene sysselsetter til sammen personer i Norge. Rådgivende ingeniørers forening (RIF) er blitt kjent med et tilfelle hvor Malvik kommune ikke benytter de omforente bransjekontrakter for rådgivertjenester utarbeidet av Standard Norge. Tilfellet gjelder en konkurranse avholdt etter anskaffelsesforskriftens del 1 og III som avholdes av Malvik kommune om anskaffelse av rammeavtale for rådgivningstjenester, saksnr. 2017/389, og med tilbudsfrist den For kontraktsforhold mellom en oppdragsgiver og rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om prosjekteringsoppdrag eller rådgivning innenfor bygg og anlegg, er det i regi av Standard Norge utarbeidet omforente bransjekontrakter. Bl.a rådgiverkontrakter NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag og NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid. I ovennevnte konkurransen er det brukt kontraktsvilkår som avviker vesentlig fra bransjestandardardene.

2 2 Oppdragsgiver sin manglende bruk av bransjestandardene i oppdrag av denne type, er i strid med standardiseringsarbeidet og formålet med dette, forskrift om offentlige anskaffelser og retningslinjer gitt fra departementene. På bakgrunn av ovenstående bes det om at Malvik kommune endrer kontraktsvilkårene i den aktuelle konkurransen slik at bransjestandardene NS 8401 eller NS 8402 benyttes. Det bes om at ovennevnte endring gjøres så snart som mulig for å unngå merutgifter hos tilbydersiden. En slik endring vil for øvrig også kunne øke interessen for oppdraget hos potensielle tilbydere, gi bedre grunnlaget for kalkulering av prisene, og gi en bedre prosjektgjennomføringsfase. RIF finner i denne sammenheng grunn til å påpeke at bruken av omforente bransjevilkår uten særvilkår, innebærer betydelige fordeler for alle aktører. Det nevnes kort: - Bransjekontrakene er gode kontrakter kvalitetsmessig og gjennomarbeidet. - Ved særavvik er det risiko for at det oppstår «feil/glipper» eller andre ugjennomtenkte virkninger. - Bransjekontraktene er omforente og balanserte, som alle aktører på lang sikt er tjent med. - Særavvik vil kunne være ubalanserte/urimelige, og hvor domstolene ikke vil ta disse på ordet, men den konsekvens at tilsiktede virkninger ikke oppnås. - Leverandørene/markedet kjenner standardene. Dette er en fordel i forhold til: o Interesse for oppdraget o Prising av oppdrag og leverandørens vurdering av risiko. o Unngå avvik/forbehold ved anskaffelsen som skaper problemer. o Gjennomføringen av oppdraget, hvor leverandøren er godt kjent med kontrakten. - Byggherrens representanter og involverte i prosjektet, derunder innleid personell, kjenner bransjekontraktene. - Bruk av bransjekontraktene innebærer betydelig forenkling og sparer transaksjonskostnader. Ved særavvik skal dette normalt være gjenstand for vurdering og godkjenning i ulike organisasjonsnivåer hos leverandørsiden, kanskje også med ekstern advokat. Denne tids og ressursbruken gjelder alle tilbydere, og utgjør betydelig samlet tids- og kostnader, som dels kan føre til redusert interesse for oppdraget, og dels må prises ut overfor byggherrene. - Særavvik er vanskelige i forhold til leverandørenes forsikring. Rådgiverbransjen har standard ansvarsforsikring basert på bransjekontraktene. Ved særavvik risikerer

3 3 rådgiver og byggherre at man står uten forsikring, med de problemer dette medfører. 2. Generelt om bruken av omforente bransjestandarder RIF finner grunn til å påpeke at aktørene i bygge- og anleggsbransjen nedlegger betydelig arbeid med å etablere omforente bransjestandardkontrakter i regi av Standard Norge. De offentlige byggherrene deltar med stor tyngde i dette standardiseringsarbeidet. Byggherresiden er representert i komiteene som utarbeider standardene og både DIFI og DIBK m.fl. er representert i sektorstyret for BAE-området hos Standard Norge, som fatter vedtak om ikrafttredelse av alle nye og reviderte standarder. Nærings- og fiskeridepartementet er en støttespiller for virksomheten i Standard Norge og bevilger deres grunnfinansiering. Det ligger i den etablerte ordningen at de offentlige byggherrene må være forpliktet til å bruke disse standardene slik de foreligger. Illustrerende er i så måte protokollen fra NS 8407, som gir uttrykk for hva som generelt må gjelde for alle NS-standardene: «Standarden gir uttrykk for hva komiteens medlemmer er blitt enige om som alminnelige kontraktsbestemmelser Det er en forutsetning at standarden anvendes uten andre endringer eller avvik enn de standarden selv eller protokollen åpner for.» (vår understrekning). Oppdragsgivers plikt til å anvende gjeldende omforente standarder fremgår også av forskrift for offentlige anskaffelser 19-1 (1) om kontraktsvilkår, hvor det fremgår: «Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiveren som hovedregel bruke disse.» RIF viser også til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i brev av juli 2009 overfor de store offentlige oppdragsgiverne påpekte viktigheten av bruk av de omforente standardkontraktene. FAD har oppfordret til en gjennomgang og vurdering av tillegg og avvik for å sikre et mer bevisst forhold til behovet for unntak. I brev av 14. september 2009 har Arkitektbedriftene i Norge, Rådgivende ingeniørers forening og Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg støttet opp under oppfordringen fra departementet og tilskrevet de offentlige oppdragsgivere om forholdet.

4 4 Det nevnes i denne sammenheng at det samme er tatt opp av Nærings- og fiskeridepartementet i Det vises til pressemelding av og brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/næringsminister Monica Mæland. Som det fremgår av pressemeldingen er brevet sendt 1600 offentlige oppdragsgivere. Ved behov vi gjerne en kopi av brevet. I brevet fra Nærings- og fiskeridepartementet fremgår innledningvis: «Det er også mange som har tatt opp med meg at offentlige oppdragsgivere benytter seg av ubalanserte kontraktsvilkår til ulempe for leverandørene» Deretter fremgår under omtalen av «bruk av balanserte kontrakter»: «For å sikre at konkurransen om offentlige kontrakter skjer på best mulig måte er det viktig at de kontrakter du bruker inneholder balanserte vilkår. Jeg minner om at forskrift om offentlige anskaffelser sier at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter. Når du bruker standardkontrakter er det også viktig for konkurransen at du ikke lager særvilkår eller tar forbehold som skaper ubalanse i forholdet mellom kontraktspartene» Videre sies på Difi sine hjemmesider om bruk av bransjekontrakter på området for bygg- og anlegg generelt: «For bygg- og anleggsprosjekter finnes det en rekke standardkontrakter, også kalt Norske Standarder. Kontraktene er utarbeidet i regi av Standard Norge og fremforhandlet av representanter for byggherresiden og leverandørsiden. Forskrift om offentlige anskaffelser 3-11 slår fast at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter. Kontrakter som inngås mellom oppdragsgiver og leverandør skal være balansert hva angår partenes rettigheter og plikter. Dette omfatter først og fremst standarder som er blitt til på nasjonalt nivå, f.eks. innen bygg og anlegg NS 8405, 8406 og NS Norske Standarder anses å være balanserte mhp partenes rettigheter og plikter.» Det vises til:

5 5 Hva gjelder kontrakter med rådgivere, konsulenter, planleggere mv. sies spesielt av Difi: «Når byggherren skal få inn arkitekter og rådgivere for å prosjektere et bygg eller anlegg kan han velge mellom to kontraktsstandarder: NS 8401 og NS Til kontraktene hører en kontraktsmal, eller byggblankett. Det er utarbeidet to standardkontrakter til bruk ved inngåelse av kontrakt mellom byggherre på den ene siden og arkitekt, rådgiver eller annen fagkyndig på den andre siden. En omtale av standardene og lenke til kontraktene på Standard Norges nettsider finner du under "Kontrakter og avtaler" til høyre på siden. NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid Det anbefales ikke å bruke Statens Standardavtaler (SSA) ved inngåelse av kontrakter innenfor bygg og anlegg. Statens Standardavtaler er utarbeidet først og fremst med IKT anskaffelser for øye. NS 8401 og NS 8402 er utarbeidet for entrepriseprosjekter.» Det vises til: 3. Særlig om Malvik kommune kontraktsvilkår RIF har gjennomgått kontraktsvilkårene det er vist til i konkurransegrunnlaget. De alminnelige kontraktsvilkårene har en rekke bestemmelser som avviker fra NS-standardene. Det vil føre for langt å foreta en detaljert gjennomgang og sammenligning av standardene. Det nevnes kort at avtalen, har annen regulering av: - Avbestilling - Opphavsrett/Prosjektmateriale - Endringskompetanse, grunnlag for tillegg, varsling av tillegg og utmåling av tillegg - Midlertidig stans av oppdraget

6 6 - Ansvar for feil - Reklamasjonsregler - Ubegrenset erstatningsansvar ved feil - Ansvar for forsinkelser - Ubegrenset erstatningsansvar for forsinkelser Det samlede inntrykk av kontraktsbetingelsene er at disse vesentlig skiller seg fra bransjestandardene. Flere punkter vil videre være problematiske for tilbydere da deres standard ansvarsforsikring kun gjelder ved kontraktsvilkår tilsvarende de omforente bransjestandarder. Etter vår oppfatning vil slike vilkår kun føre til redusert interesse for oppdraget på tilbydersiden. RIF har vanskelig med å se at noen av aktørene er tjent med dette. 4. Avslutning Malvik kommune sin manglende bruk av omforente bransjestandarder i oppdrag av denne type, er i strid med standardiseringsarbeidet og formålet med dette, forskrift om offentlige anskaffelser og retningslinjer gitt fra de departementene. På bakgrunn av ovenstående bes det om at Malvik kommune endrer kontraktsvilkårene i den aktuelle konkurransen slik at bransjestandardene NS 8401 eller NS Det bes om at disse korreksjonene gjøres så snart som mulig for å unngå merutgifter hos tilbydersiden. RIF vil anta at endringer av ovenstående vil kunne øke interessen for konkurransen hos potensielle tilbydere, bedre grunnlaget for kalkulering av prisene, og gi en bedre prosjektgjennomføringsfase. Oslo den Med vennlig hilsen Morten Gran For Rådgivende Ingeniørers Forening