Grov uaktsomhet i entrepriserettslige standardkontrakter

Transkript

1 Grov uaktsomhet i entrepriserettslige standardkontrakter Innholdet og funksjonen av begrepet i Norsk Standard 8401, 8402, 8403, 8405 og 8407 Kandidatnummer: 657 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING GROV UAKTSOMHET I STANDARDKONTRAKTENE Innledning Forsinkelsesansvaret Forsinkelsesbegrepet Dagmulktansvaret Dagmulktansvarets prinsipale karakter Dagmulktansvarets kvantitative grenser Mangelsansvaret Mangelsbegrepet Utbedringsansvaret Utbedringsansvarets omfang Erstatningsansvaret ved mangel Erstatningsansvaret for prosjekterings-, rådgivnings- og byggelederfeil Reklamasjonsreglene Reklamasjon Forsinkelsessituasjonen Mangelsituasjonen Unntak Oppsummerende om funksjonen av grov uaktsomhet INNLEDENDE OM INNHOLDET AV «GROV UAKTSOMHET» Innledning Uaktsomhet: Profesjonsansvaret Forsett Grov uaktsomhet DEN KONKRETE VURDERINGEN AV GROV UAKTSOMHET Generelt om vurderingens innhold Retningslinjer utviklet i kontraktsrettslig høyesterettspraksis GROVT UAKTSOM ATFERD I ENTREPRISEFORHOLD Innledning Momenter Faglig nivå i

3 5.2.2 Kontraktsbruddets omfang Offentligrettslige og bransjemessige normer og retningslinjer for forsvarlig atferd Disponering av ressurser Skadeevnen Byggherrens eget forhold Atferd som kan karakteriseres som grovt uaktsom Listen for å konstatere grov uaktsomhet Hvor ligger listen? Ligger listen likt i alle situasjoner? ii

4 1 Innledning «Grov uaktsomhet» er et skyldbegrep som sier noe om klanderverdigheten av en persons atferd. Begrepet fremkommer i forskjellige sammenhenger, blant annet i lovtekster, kontrakter og standardvilkår. Uttrykket fremkommer uttrykkelig i entrepriserettslige standardkontrakter, hvor det blant annet blir benyttet som grunnlag for å fravike ansvarsbegrensninger i favør av entreprenører, prosjekterende, rådgivere og byggeledere. Felles for standardkontraktenes bestemmelser er at de ikke selv gir noen veiledning for den konkrete vurderingen av hvorvidt en atferd kan karakteriseres som grovt uaktsom. I rettspraksis og teori beskrives begrepet «grov uaktsomhet» generelt og vagt, og hvorvidt en atferd kvalifiserer som grovt uaktsom må vurderes konkret. Anførsler om grov uaktsomhet påberopes ofte i saker for domstolene som grunnlag for å fravike standardkontraktenes ansvarsbegrensninger. Byggherren vil ha behov for å anføre grov uaktsomhet i situasjoner hvor dagmulkten ikke dekker det faktiske tapet som følge av en forsinkelse, når en mangel har medført et tap som overskrider kvantitative ansvarsbegrensninger eller er omfattet av ansvarsfraskrivelser, og i de tilfellene det er reklamert for sent. 1 På bakgrunn av rettspraksis er det i juridisk teori stilt spørsmål om listen for å konstatere grov uaktsomhet er lagt for høyt, og om domstolene er for tilbakeholdne med å konstatere grov uaktsomhet. 2 Formålet med oppgaven er å redegjøre for innholdet av begrepet «grov uaktsomhet» og hvilken funksjon konstateringen av grovt uaktsom atferd har i relasjon til standardkontraktenes ansvarsbegrensninger. Videre skal oppgaven, på bakgrunn av en gjennomgang av underrettspraksis, gi en oversikt over hvilke momenter som domstolene normalt tillegger vekt ved vurderingen av om det foreligger grov uaktsomhet på entrepriserettens område. Avslutningsvis knyttes det enkelte bemerkninger til hvilken type atferd som typisk kan karakteriseres som grovt uaktsom i entrepriseforhold, og hvor listen for å konstatere grov uaktsomhet ligger. Det avgrenses mot identifikasjonsspørsmål som oppstår i tilknytning til temaet. Videre bemerkes det at oppgaven hovedsakelig knytter seg til forståelsen av «grov uaktsomhet» i standardkontraktene NS 8405 og NS 8407, 3 som regulerer forholdet mellom entreprenør og bygg- 1 Se Sørlie (2015). 2 Se Kolrud (1992) s. 310 og Kolrud (2004) s Norsk Standard 8405:2008 Norsk bygge- og anleggskontrakt (NS 8405) og Norsk Standard 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (NS 8407). 1

5 herre i næringsentrepriser. Det knyttes supplerende bemerkninger til NS 8401 og NS 8402, 4 som regulerer forholdet mellom byggherren og prosjekterende, og NS 8403, 5 som regulerer byggelederoppdrag. For øvrig avgrenses det mot forståelsen av begrepet i øvrige standardkontrakter, i bustadoppføringslova, 6 og på kontraktsrettens område for øvrig. Likevel vises det ikke bare til rettspraksis som gjelder forståelsen av «grov uaktsomhet» i de utvalgte standardkontraktene, da det i tråd med Rt s (Advokatansvar) 7 legges til grunn at «forståelsen av begrepet i andre sammenhenger vil være av betydning når man søker å fastlegge dets innhold». Oppgaven inneholder derfor henvisninger til rettspraksis som knytter seg til forståelsen av begrepet i tidligere standardkontrakter, andre gjeldende standardkontrakter, bustadoppføringslova, alminnelig entrepriserett og på kontraktsrettens område for øvrig. 2 Grov uaktsomhet i standardkontraktene 2.1 Innledning Bestemmelser om ansvarsbegrensninger er inntatt i standardkontraktenes kapitler om kontraktsbrudd fra henholdsvis entreprenører, prosjekterende, rådgivere og byggeledere. 8 Ansvarsbegrensningene innebærer at misligholdsansvaret som aktørene er eksponert for etter kontraktsrettslige misligholdsregler på forhånd er søkt innskrenket, enten helt eller delvis. 9 Etter kontraktsrettslig misligholdslære har byggherren en rekke sanksjoner til rådighet ved kontraktsbrudd fra entreprenøren. Bustadoppføringslova 17 og 29 gir en oversikt over de beføyelsene forbrukeren har til rådighet i forsinkelses- og mangelsituasjonen: Han kan kreve retting, prisavslag, hevning, dagmulkt og erstatning, samt utøve sin detensjonsrett. Tilsvarende oversikt finnes i håndverkertjenesteloven og 21, og kjøpsloven og 30. Det følger av lovenes forarbeider at de ulike kravene ikke uten videre utelukker hverandre, noe som betyr at kreditor vil kunne velge hvilke misligholdssanksjoner han ønsker å fremsette. 12 Som påpekt av Simonsen, vil ansvarsbegrensningene i større eller mindre grad «gripe inn i 4 Norsk Standard 8401:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag (NS 8401) og Norsk Standard 8402:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid (NS 8402). 5 Norsk Standard 8403:2005 Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag. 6 Lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova). Skillet mellom næringsentrepriser og forbrukerentrepriser beror på om byggherren opptrer som forbruker eller næringsdrivende. Det følger av 1 første ledd første punktum at loven gjelder avtaler «mellom entreprenør og ein forbrukar», og det følger av 2 at loven kommer til anvendelse når byggherren er en «fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd». 7 Se kapittel 3.4 for en mer utførlig behandling av dommen. 8 Se NS 8401 kapittel 13, NS 8402 kapittel 10, NS 8403 kapittel 8, NS 8405 kapittel VII og NS 8407 kapittel IX. 9 Se Petersen (1957) s Lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m. m for forbrukere (håndverkertjenesteloven). 11 Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven). 12 Jf. Ot.prp. nr. 29 ( ) s. 80 og Ot.prp. nr. 80 ( ) s. 64 og s

6 obligasjonsrettens alminnelige sanksjonssystem». 13 Dette skjer eksempelvis ved at de sedvanlige betingelsene for ansvar fravikes eller ved at ansvaret begrenses på grunnlag av tapets art og omfang. 14 I de tilfellene det foreligger kvalifisert skyld, forsettlig eller grovt uaktsom opptreden, følger det uttrykkelig av standardkontraktenes bestemmelser at ansvarsbegrensningene ikke gjelder. Ansvarsbegrensningenes anvendelse forutsetter at partene har avtalt at standardkontrakten skal gjelde for avtaleforholdet. 15 Det er enighet i teori og praksis om at kravet til vedtakelse ikke er strengt. Den lave terskelen kan illustreres ved Rt s. 773, hvor en enstemmig Høyesterett kom til at partene i et byggeprosjekt hadde inngått gyldig avtale om voldgift. Byggekontrakten mellom partene oppstilte en bestemmelse om at NS 3401 skulle gjelde for avtaleforholdet. NS 3401 inneholdt en voldgiftsklausul, og retten uttalte at det «som utgangspunkt [må] antas at det er tilstrekkelig til å oppfylle skriftlighetskravet i tvistemålsloven 452 annet ledd at det i partenes avtale er vist til standardvilkår som inneholder en voldgiftsklausul». For profesjonelle er det antatt at også etablert praksis mellom partene om bruk av standardkontrakten vil kunne være tilstrekkelig til å oppfylle kravet til vedtakelse. 16 I det følgende skal det redegjøres for innholdet av, og unntakene fra, standardkontraktenes ansvarsbegrensninger. Fremstillingens hovedvekt ligger på NS 8405 og NS Reguleringen i de to standardkontraktene er i stor grad sammenfallende, og bestemmelsene vil bli presentert parallelt og eventuelle ulikheter kommentert forløpende. Underveis i behandlingen knyttes det sammenlignende kommentarer til NS 8401, NS 8402 og NS Ansvarsbegrensningene er oppstilt i tilknytning til standardkontraktenes regler om forsinkelse, mangler og reklamasjon, og fremstillingen er systematisert deretter, se kapittel 2.2 om forsinkelsesansvaret, kapittel 2.3 om mangelsansvaret, og kapittel 2.4 om reklamasjonsreglenes anvendelse. Det bemerkes at det kan oppstå situasjoner hvor det er tvil om det er standardenes forsinkelses- eller mangelsbestemmelser som skal gis anvendelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvilke misligholdsbeføyelser byggherren har til rådighet. 17 Grensesnittet mellom entreprenørens forsinkelses- og mangelsansvar trekkes på grunnlag av tidspunktet for overtakelse, se NS 8405 punkt 32 og NS 8407 punkt 37. Grensedragningen understøttes av Rt s. 1768, som gjaldt regress mellom forsikringsselskaper etter omfattende vannskader under rehabilitering av en gårdeiendom. Spørsmålet i saken var om byggherren kunne gjøre mangelskrav 13 Se Simonsen (1999) s Se Petersen (1957) s Se Marthinussen (2010) s. 49, Hagstrøm (2014) s. 27 og Simonsen (1999) s Se Hagstrøm (2014) s. 27. Se også Simonsen (1999) s Se Urbye (2011) s

7 gjeldende direkte mot underentreprenøren for tap som hadde sin årsak i feil fra underentreprenørens side. Det fremkommer i dommens avsnitt 31 at bedømmelsen av om det foreligger en mangel normalt skal skje på tidspunktet for overtakelse. Ved avgjørelse av om man står overfor en forsinkelse eller en prosjekteringsfeil etter NS 8401 og NS 8402, vil man kunne se hen til om den prosjekterende selv anser ytelsen som fullstendig og til oppdagelsestidspunktet. 18 NS 8403 inneholder ikke bestemmelser om forsinkelsesansvar. Dette er en naturlig følge av at utførelsen av byggelederens kontraktsforpliktelser normalt ikke knytter seg til tidsfrister i en fremdriftsplan. Grensesnittproblematikken kommer derfor sjeldent opp i relasjon til denne standarden Forsinkelsesansvaret Forsinkelsesbegrepet Regler om forsinkelse er inntatt i NS 8405 kapittel 34 og NS 8407 kapittel 40. Standardkontraktene inneholder ingen uttrykkelig definisjon av begrepet «forsinkelse». Hva som utgjør en forsinkelse kan imidlertid utledes indirekte av de innholdsmessig like bestemmelsene i NS 8405 punkt 34.2 og NS 8407 punkt 40.1, som regulerer når dagmulkt påløper. Det følger av NS 8405 punkt 34.2 at forsinkelse foreligger «dersom arbeidet ikke er ferdigstilt innen de dagmulktbelagte frister som gjelder etter 34.1, eventuelt justert for entreprenørens fristforlengelse». Tilsvarende definisjon følger også av NS 8401 punkt 12.1 og NS 8402 punkt 9.1. Hvorvidt det foreligger forsinkelse vil bero på en todelt vurdering: For det første må det foreligge en overskridelse av enten en dagmulktbelagt delfrist eller av sluttfristen. For det andre må risikoen for overskridelsen ligge hos entreprenøren, ettersom entreprenøren ikke vil være i forsinkelse dersom han har krav på fristforlengelse og det er varslet om dette i henhold til standardkontraktenes varslingsregler Dagmulktansvaret Dagmulkt kan beskrives som en standardisert avtale om erstatning på objektivt grunnlag. 21 Det oppstilles verken krav om at entreprenøren er noe å bebreide for den oppståtte forsinkelsen eller at byggherren faktisk har lidd et økonomisk tap. Alternativt kan reglene beskrives som en bot som blir pålagt når kontraktsarbeidet er forsinket. I slike tilfeller går reglene gjerne under betegnelsen konvensjonalbot Se Urbye (2011) s og 247 for en mer detaljert beskrivelse av vurderingen av om man står overfor en prosjekteringsfeil eller en forsinkelse. 19 Se Røed (2006) s Se Hagstrøm (2014) s Se kapittel for en mer utførlig redegjørelse av forsinkelsesvurderingen. 21 Se Hagstrøm (2014) s Se Marthinussen (2010) s

8 Bestemmelser om dagmulkt var også inntatt i tidligere standardkontrakter, se NS 3401, NS 3430 og NS Etter NS 3401 var byggherrens rett til å kreve dagmulkt avhengig av konkret avtale mellom partene. Praksis viste imidlertid at dagmulkt ble avtalt i de aller fleste entrepriseforhold, og i overensstemmelse med praksis fulgte det av den senere NS 3430 at dagmulkt skulle gjelde med mindre annet var avtalt. 23 Dette utgangspunktet er videreført i NS 8405 og NS Motsetningsvis følger det av NS 8401 og NS at dagmulkt må være avtalt. Det normale i praksis er at dagmulkt avtales. 25 Som bemerket av Marthinussen m.fl., er forsinkelse i byggeprosessen erfaringsmessig kostbart og byggherren vil kunne ha behov for et pressmiddel til å fremskynde rettidig ferdigstillelse. 26 Som påpekt av Hagstrøm/Bruserud, vil dagmulktreglene kunne fungere som et «ris bak speilet» og gi entreprenøren et incitament til å ferdigstille kontraktsarbeidet til avtalt tid. 27 Når forsinkelse først er inntrådt, vil byggherren etter vanlige erstatningsregler ha krav på erstatning for det faktiske økonomiske tapet som forsinkelsen har påført ham. Erstatningsutmålingen kan imidlertid by på kompliserte bevisspørsmål og danne grunnlag for tvist mellom kontraktspartene. Hensikten med dagmulktreglene er å oppstille klare og praktiske regler for å unngå de potensielt kompliserte bevisspørsmål som kan oppstå ved erstatningsutmåling etter vanlige erstatningsregler Dagmulktansvarets prinsipale karakter Hovedregel: Byggherren kan ikke kreve erstatning i stedet for dagmulkt Det følger av sammenfallende bestemmelser i NS 8405 punkt 34.1 siste ledd første punktum og NS 8407 punkt 40.3 siste ledd første punktum, at dagmulkt er byggherrens prinsipale misligholdsbeføyelse ved forsinkelse fra entreprenøren. 29 Bestemmelsene lyder: «Byggherren kan ikke kreve erstatning i stedet for dagmulkt» Formuleringen «i stedet for» innebærer at byggherren er avskåret fra å fremsette krav om erstatning dersom vilkårene for dagmulkt er oppfylt. 30 Standardkontraktenes system avviker på 23 Se Marthinussen (2010) s Jf. NS 8401 punkt 12.2 første og annet ledd og NS 8402 punkt 9.2 annet ledd. 25 Se Urbye (2011) s Se Marthinussen (2010) s Se Hagstrøm (2014) s Se Kolrud (1992) s Se også NOU 1992:9 s Tilsvarende regulering følger av NS 8401 punkt 12.2 femte ledd første punktum og NS 8402 punkt 9.2 femte ledd første punktum. 30 Se Nordtvedt (2013) s

9 dette punkt fra det alminnelige obligasjonsrettslige utgangspunktet om kreditors valgrett. Krav basert på de øvrige misligholdsanksjonene må i utgangspunktet avskjæres i alle situasjoner, også i de tilfellene forsinkelsen har påført byggherren et større økonomisk tap enn det dagmulkten dekker. På denne måten har dagmulktreglene karakter av å være en ansvarsbegrensning for entreprenøren. 31 Ansvarsbegrensningen er begrunnet i det ordinære erstatningsansvarets potensielt omfattende omfang. I henhold til ordinære erstatningsregler har byggherren krav på å få dekket sitt påviselige og adekvate tap. Som påpekt av Sandvik, kan erstatningskravet blant annet omfatte driftstap som følge av at den virksomheten som bygget skal brukes til blir forsinket. Også tap som sideentreprenører er påført som følge av forsinkelsen vil kunne omfattes i den grad tapet videreføres til byggherren. Det ligger implisitt i selve organiseringen av byggeprosjektet at det økonomiske tapet byggherren kan kreve dekket kan bli omfattende sett i relasjon til entreprenørens arbeid og vederlag. I de tilfellene forsinkelsen medfører hindring for sideentreprenører vil erstatningskravet eksempelvis kunne bli det mangedoblede av entreprenørens kontraktssum. Et av formålene bak dagmulktreglenes prinsipale karakter er å forhindre at det oppstår misforhold mellom entreprenørens kontraktsforpliktelser og erstatningsansvar Unntak: Forsett eller grov uaktsomhet Det følger uttrykkelig at standardene at dagmulktsanksjonen mister sin prinsipale stilling dersom «det foreligger forsett eller grov uaktsomhet», se NS 8405 punkt 34.1 tredje ledd og NS 8407 punkt 40.3 fjerde ledd. 33 Begrunnelsen bak unntaket er at dagmulktsreglene vil kunne slå skjevt ut i det enkelte tilfellet. 34 I de tilfellene byggherrens tap er en følge av en forsinkelse som har sin årsak i entreprenørens grovt uaktsomme eller forsettlige opptreden, er det mindre grunn til å skjerme entreprenøren mot byggherrens ordinære erstatningskrav. Unntaksbestemmelsen medfører at byggherrens valgrett mellom dagmulkt og forsinkelse reaktiveres. Som bemerket av Nordtvedt m.fl., innebærer formuleringen «i stedet» at byggherren må velge mellom enten dagmulkt eller erstatning. Misligholdsanksjonene kan ikke kombineres, og byggherren må selv bære risikoen dersom det viser seg at den valgte misligholdsanksjonen gir en lavere erstatning enn den alternative sanksjonen ville gitt. Det antas imidlertid at det kan være mulig å konvertere et dagmulktkrav til et erstatningskrav i de tilfellene grov uaktsomhet eller forsett først konstateres etter at byggherren har framsatt dagmulktkra- 31 Se Hagstrøm (2014) s Se også NOU 1992:9 s Se Sandvik (1977) s Tilsvarende regulering følger av NS 8401 punkt 12.2 femte ledd og NS 8402 punkt 9.2 femte ledd. 34 Se Kolrud (1992) s

10 vet. Det forutsettes da at eventuelle frister for å fremsette det alternative erstatningskravet er i behold, og at det gjøres fradrag i erstatningskravet for allerede inndrevet dagmulkt. 35 Virkningen av at entreprenørens ansvarsbegrensning settes til side kommer klarest til uttrykk i de tilfellene byggherrens ordinære erstatningskrav er større enn entreprenørens dagmulktansvar etter standardkontraktene. I slike tilfeller innebærer unntaksbestemmelsen at byggherren kan velge å fremsette et erstatningskrav tilsvarende sitt økonomiske tap som følge av forsinkelsen, såfremt de alminnelige vilkårene for erstatning er oppfylt Dagmulktansvarets kvantitative grenser Hovedregel: Et øvre økonomisk tak Standardkontraktene oppstiller kvantitative begrensninger for dagmulktansvarets størrelse, se NS 8405 punkt 34.3 og NS 8407 punkt Bestemmelsenes første ledd oppstiller regler om maksimal dagmulkt per hverdag, mens tredje ledd oppstiller et øvre økonomisk tak for entreprenørens totale dagmulktansvar. Det følger av ordlyden i tredje ledd at entreprenørens «samlede dagmulktansvar er begrenset til 10 % av kontraktssummen». Henvisningen til det «samlede dagmulktansvar» må tolkes slik at grensen på 10 % utgjør et øvre tak for byggherrens totale dagmulktkrav, det vil si den kumulerte verdien av dagmulktkrav som følge av overskridelse av dagmulktbelagte delfrister og overskridelse av sluttfristen. 37 De kvantitative grensene for dagmulktansvaret utgjør en ansvarsbegrensning i favør av entreprenøren. En slik begrensning ble innført i standardvilkår allerede i 1899, og fulgte av de tidligere standardkontraktene NS 401, NS 3401, NS 3430 og NS Formålet med begrensningen er å beskytte entreprenøren mot et uproporsjonalt stort dagmulktansvar ved langvarige forsinkelser. Som påpekt av Sandvik, er begrensningen begrunnet i synspunktet om at det burde være et visst samspill mellom entreprenørens ansvar og bæreevne, og i erkjennelsen av at dagmulktsanskjonen bare inntil et visst punkt er tjenlig for å fremtvinge oppfyllelse. 38 Ansvarsbegrensningen medfører at byggherren er avskåret fra å fremsette ytterligere krav om dagmulkt ved overskridelse av sluttfristen, dersom entreprenøren allerede er ilagt dagmulkt tilsvarende 10 % av kontraktssummen som følge av overskridelse av dagmulktbelagte delfrister. Den eneste ytterligere misligholdsanksjonen byggherren vil ha til rådighet i slike situasjoner er hevning av kontrakten Se Nordtvedt (2013) s Se Marthinussen (2010) s. 564 og Urbye (2011) s Se Nordtvedt (2013) s Se Sandvik (1977) s Se Marthinussen (2010) s

11 NS 8401 punkt 12.2 tredje ledd og NS 8402 punkt 9.2 tredje ledd oppstiller en nokså sammenfallende ansvarsbegrensning i prosjekterende og rådgivende aktørers forsinkelsesansvar. 40 I disse standardene er imidlertid den øvre grensen satt til 20 % av kontraktsprisen, og knytter seg til den samlede verdien av oppdragsgivers krav på både erstatning og dagmulkt Unntak: Forsett eller grov uaktsomhet De tidligere standardkontraktene NS 3401 og NS 3430 oppstilte ikke noe uttrykkelig unntak fra dagmulktansvarets kvantitative grenser ved forsett eller grov uaktsomhet. Det var imidlertid antatt av byggherren i slike situasjoner kunne se seg ubundet av dagmulktordningen og kreve ordinær erstatning. 41 Dagens standardkontrakter, NS 8405 punkt 34.3 tredje ledd og NS 8407 punkt 40.3 tredje ledd, oppstiller uttrykkelig unntak fra den øvre kvantitative grensen for dagmulkt i de tilfellene «forsinkelsen har sin årsak i forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren». Unntaket er begrunnet i rimelighetshensyn. I de tilfellene forsinkelsen er frembrakt av entreprenørens grovt uaktsomme eller forsettlige atferd, er det mindre grunn til at entreprenøren skal få nyte godt av standardkontraktenes kvantitative ansvarsbegrensninger. Byggherren kan i slike tilfeller gjøre gjeldende krav på erstatning for sitt dokumenterte og påregnelige økonomiske tap. 42 Unntaket innebærer at entreprenøren kan bli pålagt et dagmulktsansvar som overstiger 10 % av kontraktssummen. 43 NS 8401 punkt 12.2 sjette ledd og NS 8402 punkt 9.2 sjette ledd oppstiller tilsvarende unntak fra 20 %-grensen ved forsett og grov uaktsomhet. 2.3 Mangelsansvaret Mangelsbegrepet Regler om entreprenørens mangelsansvar er inntatt i NS 8405 kapittel 36 og NS 8407 kapittel 42. Standardkontraktene oppstiller innholdsmessig like definisjoner av mangelsbegrepet, se NS 8405 punkt 36.1 første ledd og NS 8407 punkt 42.1 første ledd. Ordlyden i NS 8405 punkt 36.1 første ledd lyder: 40 Se Urbye (2011) s Se Kolrud (1992) s Se Kolrud (1992) s Se Nordtvedt (2013) s

12 «Det foreligger mangel dersom kontraktarbeidet ved overtakelsen ikke er i den stand byggherren har krav på etter kontrakten, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for.» Hvorvidt det foreligger en mangel vil bero på en todelt vurdering: For det første må det foreligge et avvik mellom kontraktsgjenstanden i faktisk og kontraktsmessig tilstand. For det andre må avviket skyldes et forhold som entreprenørens bærer risikoen for etter kontrakten. 44 Det følger av ordlyden at mangelsvurderingen er objektiv, og at uaktsomhet og skyld på entreprenørens hånd normalt er uten betydning ved vurderingen av om kontraktsarbeidet er mangelfullt. 45 NS 8401, 8402 og 8403 benytter ikke begrepet «mangel», men definerer kvalitative avvik som henholdsvis «prosjekteringsfeil», «rådgivningsfeil» og «byggelederfeil». 46 Standardkontraktene skiller seg fra NS 8405 og NS 8407 ved å oppstille krav om brudd på kontrakten kombinert med krav om subjektiv skyld. Det foreligger mislighold når «oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten» og «dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt». Dette innebærer at prosjekterende, rådgivere og byggeledere har et aktsomhetsansvar. Så lenge kontraktsforpliktelsene blir oppfylt på en aktsom måte kan et forhold ikke betegnes som prosjekterings-, rådgivnings- eller byggelederfeil, selv om resultatet ikke er vellykket Utbedringsansvaret Krav om utbedring er byggherrens prinsipale misligholdsanksjon i de tilfellene det foreligger mangel ved kontraktsarbeidet. Den prinsipale karakteren kan utledes av NS 8405 punkt 36.1 jf og NS 8407 punkt , som oppstiller en rett og plikt for entreprenøren til å utbedre mangler med mindre kostnadene til utbedringen vil bli uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås. Tilsvarende regulering følger av NS 8401 punkt 13.2 og NS 8402 punkt NS 8403 oppstiller ingen utbedringsplikt for byggelederen. Dette er en naturlig følge av at byggelederens oppgave er å føre kontroll med at andre aktører oppfyller sine kontraktsforpliktelser. 48 Utbedringspliktens prinsipale karakter er begrunnet i samfunnsøkonomiske hensyn som i stor grad tilgodeser entreprenøren. Det antas at utbedring på entreprenørens hånd gjennomgående 44 Se Hagstrøm (2014) s For en mer utførlig redegjørelse av mangelsvurderingen, se kapittel Se Marthinussen (2010) s Jf. NS 8401 punkt 13.1, NS 8402 punkt 10.1 og NS 8403 punkt Se Urbye (2011) s. 143 og 146. Se også Røed (2006) s Se Røed (2006) s

13 vil være billigere og enklere enn utbedring gjennomført av en tredjemann, da entreprenøren kjenner kontraktsarbeidet, og normalt har egnede produksjonsmidler og mannskap til disposisjon. 49 At utbedringssanksjonen er gitt prinsipal stilling innebærer at byggherren ikke har frihet til å velge andre misligholdssanksjoner så lenge utbedring, som antas å være det økonomisk mest gunstige for entreprenøren, kan gjennomføres. Erstatnings- og prisavslagsanksjonene er følgelig gjort subsidiære og vil komme inn som reserveløsninger dersom utbedring ikke kan gjennomføres. 50 Det følger av NS 8405 punkt 36.4 og NS 8407 punkt 42.4 at byggherrens krav på prisavslag er betinget av at vilkårene for utbedring ikke er til stede. Videre kan byggherren kun kreve erstatning for kostnadene til utbedring utført av andre ved unnlatt utbedring, se NS 8405 punkt 36.3 og NS 8407 punkt Dette vil være tilfellet dersom entreprenøren misligholder sin utbedringsplikt eller dersom det oppstår nødlignende situasjoner. Byggherrens krav på erstatning for øvrig påvirkes ikke av byggherrens krav på utbedring, se kapittel Reguleringen i NS 8401 og NS 8402 er i stor grad sammenfallende med reguleringen i NS 8405 og NS Det følger av NS 8401 punkt 13.5 at retten til prisavslag er betinget av at mangelen ikke rettes. NS 8402 oppstiller ingen rett til prisavslag for oppdragsgiveren, og problematikken knyttet til utbedringsanksjonens stilling i forhold til prisavslagsanksjonen kommer ikke opp i tilknytning til denne standarden. 51 Etter NS 8401 punkt 13.2 annet ledd og NS 8402 punkt 10.2 annet ledd, kan oppdragsgiverens kun kreve erstattet kostnadene ved retting utført av en annen prosjekterende dersom retteplikten er misligholdt. Forøvrig kan oppdragsgiveren både fremsette krav på retting og erstatning, den ene sanksjonen utelukker ikke den andre, se NS 8401 punkt 13.3 og NS 8402 punkt Utbedringsansvarets omfang Hovedregel: Vederlagsfri utbedring Entreprenørens rett og plikt til utbedring innebærer at entreprenøren skal besørge og bekoste utbedringen, se NS 8405 punkt 36.2 første ledd annet punktum og NS 8407 punkt første ledd første punktum. Bestemmelsene inneholder en opplisting av hvilke kostnader som omfattes av entreprenørens ansvar. Formuleringene «herunder» og «andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge» tilsier at opplistingen ikke er uttømmende. At utgiftene må være en «direkte og nødvendig» følge av utbedringen innebærer at det må avgrenses mot indirekte og 49 Se Hagstrøm (2014) s Se også Nordtvedt (2013) s. 635 og s Se Simonsen (1999) s Se i denne sammenheng Urbye (2011) s. 246, hvor fraværet av regler om prisavslag ses i sammenheng med honoreringsformen. 52 Se Urbye (2011) s

14 mer avledede utgifter. 53 Byggherrens inntekts- og produksjonstap under utbedringen er eksempler på indirekte tap som byggherren normalt må bære selv. 54 Etter NS 8401 punkt 13.2 skal den prosjekterendes retting skje «for egen regning og risiko». Dette samsvarer i stor grad med reguleringen i NS 8405 og NS I NS 8402 punkt 10.2 er det oppstilt en regel om at rådgiveren har krav på vederlag ved retting av rådgivningsfeil, begrenset til «det vederlaget han ville ha krav på etter avtalen om rådgivningsfeilen ikke hadde foreligget». Som påpekt av Urbye, har reguleringen sammenheng med at rådgiveren normalt honoreres etter medgått tid. Vederlagsformen innebærer at oppdragsgiveren uansett må betale for den tiden som har går med til å utføre det kontraktsmessige arbeidet. I de tilfellene det arbeidet rådgiveren faktisk har utført har vært mindre tidkrevende enn det et kontraktsmessig utført arbeid vil være, innebærer bestemmelsen at rådgiveren har krav på ytterligere vederlag ved rettingen Unntak: Skade som dekkes av byggherreforsikring Det følger av innholdsmessig like bestemmelser i NS 8405 og NS 8407, 56 at entreprenørens utbedringsplikt ikke gjelder dersom, og så langt, byggherren har tegnet forsikring som dekker skaden. Byggherrens forsikringsdekning vil kunne innebære en kostnadsmessig ansvarslettelse for entreprenøren. 57 I de tilfellene forsikringen dekker utbedringskostnadene fullt ut, vil ikke byggherren ha noen kostnader som kan kreves dekket av entreprenøren. Dersom forsikringen ikke gir full dekning, vil imidlertid entreprenøren bli ansvarlig for byggherrens overskytende utbedringskostnader. Som påpekt av Nordtvedt m.fl., vil den omstendighet at byggherren har tegnet forsikring for kontraktsgjenstanden innebære at partene har avtalt seg vekk fra standardenes normalsystem med forsikringsdekning på entreprenørens hånd, se NS 8405 punkt 10 og NS 8407 punkt 8. Entreprenørens kostnadsmessige ansvarslettelse kan derfor ses som uttrykk for partenes avtalte balanseforhold. Flere hensyn kan ligge bak valget av hvem som skal stå for forsikringen av kontraktsgjenstanden. Det er blant annet antatt at det ofte vil være billigere at byggherren alene står ansvarlig for forsikringen, enn at forsikringen stykkes opp på flere underentreprenører. I større byggeprosjekter vil det derfor «ofte avtales s.k. CAR (Construction All Risk) eller BAR (Builder s All Risk) forsikringer» Se Marthinussen (2010) s Se også Nordtvedt (2013) s Se Marthinussen (2010) s Se Urbye (2011) s Jf. NS 8405 punkt 36.2 annet ledd første punktum og NS 8407 punkt annet ledd første punktum. 57 Se Nordtvedt (2013) s Se Nordtvedt (2013) s

15 Unntak fra unntaket: Forsett eller grov uaktsomhet Det følger av NS 8405 og NS at det er en forutsetning for den økonomiske lettelsen i entreprenørens utbedringsansvar at entreprenøren ikke har utvist forsett eller grov uaktsomhet. Standardkontraktenes bestemmelser har tilnærmet identisk ordlyd, og NS 8405 punkt 36.2 annet ledd siste punktum lyder: «Skyldes mangelen forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren, får bestemmelsen i første ledd likevel anvendelse.» Dersom entreprenøren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt er det mindre grunn til at entreprenøren skal få nyte godt at byggherrens forsikringsdekning. I slike tilfeller vil man derfor falle tilbake på standardenes utgangspunkt om at entreprenøren er ansvarlig for samtlige direkte og nødvendige kostnader ved utbedringen Erstatningsansvaret ved mangel Historisk utvikling En mangel kan føre med seg en rekke skader som ikke omfattes av entreprenørens utbedringsansvar. Utbedring, alternativt erstatning av utbedringskostnadene, vil derfor ikke alltid være tilstrekkelig til at byggherren blir stilt som om ytelsen er kontraktsmessig. 60 Etter ordinære erstatningsregler vil entreprenøren være ansvarlig for byggherrens fulle tap, såfremt dette er påregnelig. Som påpekt av Hagstrøm/Bruserud, følger det av entreprisekontraktens art at kontraktsbrudd i form av mangel kan medføre store konsekvenser. Mangelen kan for eksempel påføre byggherren tap i form av uteblitte leie- eller produksjonsinntekter, eller tap som følge av krav fra sideentreprenører. Følgelig vil entreprenørens ordinære erstatningskrav kunne bli omfattende og i «verste fall få uoverskuelige og ruinerende konsekvenser for entreprenøren». 61 På grunn av det ordinære erstatningsansvarets potensielt omfattende omfang, har standardkontraktene tradisjonelt oppstilt begrensninger i entreprenørens erstatningsansvar. Før vedtakelsen av NS 3401 var det vanlig praksis å begrense entreprenørens erstatningsansvar for mangelens følgeskader. Dette ble gjort gjennom innføring av strenge ansvarsvilkår, kvantitative grenser for ansvarets omfang eller gjennom ansvarsfraskrivelser. Ved utformingen av NS 3401 ble erstatningsansvaret i sin helhet betinget av grov uaktsomhet eller forsett hos entreprenøren, se standardens punkt Dette innebar en betydelig ansvarsfraskrivelse for entre- 59 Jf. NS 8405 punkt 36.2 annet ledd siste punktum og NS 8407 punkt annet ledd siste punktum. 60 Se Sandvik (1977) s Se Hagstrøm (2014) s

16 prenøren. 62 Vedtakelsen av NS 3430 innebar en endring og utvidelse av entreprenørens erstatningsansvar, og representerte en tilnærming til det ordinære uaktsomhetsansvaret i norsk rett. 63 Standardkontraktens punkt 32.2 tredje ledd oppstilte ansvar på grunnlag av uaktsomhet hos entreprenøren, mens punkt 32.6 oppstilte vilkår om forsett eller grov uaktsomhet for tap som ikke falt inn under punkt I dagens standardkontrakter er entreprenørens erstatningsansvar samlet i én bestemmelse, se NS 8405 punkt 36.5 og NS 8407 punkt Reguleringen er forholdsvis omfattende, og det skilles mellom skader og tap som entreprenøren er ansvarlig for på grunnlag av uaktsomhet, og skader og tap som entreprenøren kun er ansvarlig for ved forsett eller grov uaktsomhet Ansvar på grunnlag av uaktsomhet Første ledd i NS 8405 punkt 36.5 og NS 8407 punkt 42.5, regulerer entreprenørens erstatningsansvar i de tilfellene mangelen har medført «skader på deler av bygget eller anlegget som ikke omfattes av kontrakten» med byggherren. Dette vil blant annet omfatte de tilfellene mangelen har medført skade på arbeid som utføres av sideentreprenører. 65 Det følger av ordlyden at det er et vilkår for ileggelse av erstatningsansvar at entreprenøren har opptrådt uaktsomt. Det oppstilte ansvarsgrunnlaget samsvarer med det alminnelige ansvarsgrunnlaget i norsk rett. Standardkontraktene oppstiller imidlertid flere begrensninger i erstatningsansvaret, noe som innebærer at entreprenørens uaktsomhetsansvar etter standarden er snevrere enn entreprenørens uaktsomhetsansvar etter ordinære erstatningsregler. For det første følger det av ordlyden at ansvaret er begrenset til å omfatte skade på «bygget eller anlegget». 66 For det andre er det enighet i teorien om at ordlyden må forstås slik at entreprenørens erstatningsansvar er begrenset til fysiske skader på «bygget eller anlegget». Dette innebærer at erstatningsansvaret ikke omfatter økonomisk tap som byggherren lider som følge av mangelen, herunder tapte leieinntekter eller tapt produksjonsinntekt. Også skade på annen eiendom, person og løsøre vil av denne grunn falle utenfor entreprenørens uaktsomhetsansvar. 67 Videre er uaktsomhetsansvaret begrenset gjennom forutsetningen om at utbedringen «skjer på en rimelig og forsvarlig måte». 68 I de tilfellene utbedring går utover det rimelige og forsvarlige, vil entreprenørens erstatningsplikt bestå, men ansvarets omfang begrenses tilsvarende det en rimelig og forsvarlig utbedring ville kostet. Byggherren blir selv ansvarlig for det overskytende Se Sandvik (1977) s Se Kolrud (1992) s Se Hagstrøm (2014) s Se Hagstrøm (2014) s Jf. NS 8405 punkt 36.5 første ledd første punktum og NS 8407 punkt 42.5 første ledd første punktum. Det er imidlertid ulike syn på hva begrepet omfatter, se blant annet Kolrud (1992) s. 301 og Nordtvedt (2013) s Se Kolrud (1992) s Se også Marthinussen (2010) s og Nordtvedt (2013) s Jf. NS 8405 punkt 36.5 første ledd annet punktum og NS 8407 punkt 42.5 første ledd annet punktum. 69 Se Kolrud (1992) s Se også Marthinussen (2010) s. 607 og Nordtvedt (2013) s

17 Ansvar på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet Annet ledd i NS 8405 punkt 36.5 og NS 8407 punkt 42.5, regulerer entreprenørens erstatningsansvar for byggherrens økonomiske tap «som ikke dekkes av de foregående bestemmelsene». Byggherrens ytterligere økonomiske tap vil blant annet kunne omfatte tapte leieinntekter som byggherren er påført som følge av at lokalet ikke lar seg leie ut og skade på løsøre og inventar i bygningen. 70 Bestemmelsen omfatter tapsposter som entreprenøren etter ordinære erstatningsregler ville heftet for på grunnlag av simpel uaktsomhet. Som nevnt ovenfor, vil tapspostene lett kunne bli svært omfattende. For å begrense entreprenørens ansvar i de tilfellene det kun er utvist simpel uaktsomhet, oppstiller standardkontraktene et skjerpet ansvarsgrunnlag for ileggelse av erstatningsansvar. 71 Det følger av ordlyden at byggherren «bare kan kreve dette dekket dersom mangelen har sin årsak i forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren». Bestemmelsen innebærer en betydningsfull ansvarsbegrensning: Entreprenøren er i utgangspunktet fritatt fra erstatningsansvar for byggherrens øvrige økonomiske tap, og det er en nødvendig forutsetning for ileggelse av erstatningsansvar at entreprenøren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsom. 72 Konstateringen av grovt uaktsom eller forsettlig atferd innebærer at entreprenøren blir erstatningsansvarlig for byggherrens konsekvenstap så langt tapet er forårsaket av den forsettlige eller grovt uaktsomme atferden Erstatningsansvaret for prosjekterings-, rådgivnings- og byggelederfeil Det følger av sammenfallende bestemmelser i NS 8401 punkt 13.3 og NS 8402 punkt 10.3 at «oppdragsgiveren kan kreve å få erstattet påregnelig tap» som følge av prosjekterings- og rådgivningsfeil. At erstatningsansvaret gjelder alt påregnelig tap, innebærer at oppdragsgiveren ikke bare kan kreve dekket direkte utgifter, men også for eksempel tapt leie- og næringsinntekt som følge av at utførelsen av byggeprosjektet blir forsinket eller ikke oppfyller nødvendige krav på grunn av prosjekteringsfeilen. 74 Etter NS 8403 punkt 8.2 kan oppdragsgiveren kreve erstatning av byggelederen dersom han påføres «ekstrautgifter eller på annen måte lider påregnelig økonomisk tap» som følge av en byggelederfeil. Byggelederens erstatningsansvar er imidlertid av delvis subsidiær karakter, se punkt 8.2 annet ledd Se Kolrud (1992) s. 309 og Sandvik (1977) s Se Marthinussen (2010) s Se Hagstrøm (2014) s Se Marthinussen (2010) s Se Urbye (2011) s. 152 og s Se Røed (2006) s. 228 flg. for en mer utførlig redegjørelse. 14

18 Standardkontraktene sier ikke noe om hvilket ansvarsgrunnlag som kreves for å konstatere erstatningsansvar. Det ligger imidlertid innebygget i selve definisjonen av mislighold, henholdsvis «prosjekteringsfeil», «rådgivningsfeil og «byggelederfeil», at aktørene må ha opptrådt uaktsomt for å komme i ansvar, se kapittel Oppdragsgiverens erstatningskrav etter ordinære erstatningsregler kan bli omfattende, og standardkontraktene oppstiller flere begrensninger i erstatningsansvarets omfang. I tillegg til å oppstille bestemmelser om tapsbegrensningsplikt og forholdsmessig reduksjon av erstatningsansvaret ved medvirkning fra oppdragsgiver, begrenses uaktsomhetsansvarets størrelse gjennom kvantitative grenser. 76 I NS 8401 og NS 8402 begrenses erstatningsansvaret for prosjekterings- og rådgivningsfeil som ikke er omfattet av forsikringsplikten til 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), mens erstatningsansvaret for feil som er omfattet av forsikringsplikten er begrenset til 150 G. Etter NS 8403 er byggelederens erstatningsansvar under enhver omstendighet begrenset til «tre millioner kroner for hvert skadetilfelle og ni millioner kroner for hele oppdraget». Det følger av standardene at de kvantitative begrensningene settes til side i de tilfellene byggherrens tap skyldes forsett eller grov uaktsomhet. 77 I slike situasjoner vil de entrepriserettslige aktørene ha mindre beskyttelsesverdig interesse i å bli vernet mot oppdragsgiverens potensielt omfattende erstatningskrav Reklamasjonsreglene Reklamasjon Reklamasjonsreglene er nært knyttet til misligholdsreglene. Det likevel ikke vanlig å karakterisere reklamasjon som et materielt vilkår for at det skal foreligge et misligholdskrav, men som et grunnlag for at slike krav kan bortfalle. Vi står derfor ovenfor såkalte rettsbevarende utsagn. 79 Reklamasjonsreglene innebærer en plikt for kreditor til å gi debitor melding om at et mislighold vil bli påberopt. Formålet med reglene er dels av bevismessig art, da det er antatt at muligheten for å sikre bevis for at det foreligger en mangel blir vanskeligere ettersom tiden går. Videre er reglene egnet til å skape forutberegnelighet ved å bidra til at partene etter en gitt tidsperiode kan betrakte kontraktsforholdet som endelig avsluttet Se NS 8401 punkt 13.3, NS 8402 punkt 10.3 og NS 8403 punkt Jf. NS 8401 punkt 13.3 tredje ledd, NS 8402 punkt 10.3 tredje ledd og NS 8403 punkt 8.2 sjette ledd. 78 Se Røed (2006) s Se Monsen (2010) s Se Monsen (2010) s Se også Marthinussen (2010) s. 610 og Nordtvedt (2013) s

19 2.4.2 Forsinkelsessituasjonen NS 8405 og NS 8407 oppstiller verken relative eller absolutte reklamasjonsregler for byggherrens misligholdskrav som følge av forsinkelse. Det kan spørres om det i forsinkelsessituasjonen kan oppstilles reklamasjonsplikt for byggherren på ulovfestet grunnlag. Som fremhevet av Monsen, er det antatt at den absolutte reklamasjonsfristen ikke er et utslag av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper og at det ikke er mulig å oppstille absolutte reklamasjonsregler på ulovfestet grunnlag. Bakgrunnen er de absolutte reklamasjonsreglenes positivrettslige og skarpt tilskårne karakter. 81 Når det gjelder muligheten til å oppstille relative reklamsjonsfrister på ulovfestet grunnlag, oppstiller ikke teorien noe entydig svar. Hagstrøm har tatt til orde for at relative reklamasjonsregler kan anses som utslag av alminnelige lojalitetskrav i kontraktsforhold. Av denne grunn vil kontraktslovgivningens relative reklamasjonsregler kunne gis anvendelse utenfor de lovregulerte tilfellene. 82 Som bemerket av Monsen, blir imidlertid reklamasjonsplikten regulert forskjellig i forskjellige lover. Dette gjør det «vanskelig a avklare hvilke reklamasjonsplikter som kan eller bør utledes av lojalitetsplikten i kontraktsforhold». Monsen tar av denne grunn til orde for at avklaringen av om det gjelder ulovfestede regler om relativ reklamasjonsfrist må bygge på typetilfellevurderinger, hvor det blant annet må ses hen til hvor avvikende og nyanserte reguleringer som oppstilles i kontraktslovgivningen. 83 Kontraktslovgivningen oppstiller ikke ensartede krav om nøytral reklamasjon i forsinkelsestilfellene. Håndverkertjenesteloven 12 og avhendingsloven 4-19 oppstiller på hver sin måte krav om nøytral reklamasjon, mens kontraktslovgivningen for øvrig er taus. Tausheten taler for at det ikke kan sies å gjelde et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp om nøytral reklamasjon i forsinkelsestilfeller. 84 På denne bakgrunn antas det at det ikke er mulig å oppstille noen ulovfestet plikt for byggherren til å fremsette krav om nøytral reklamasjon ved forsinkelse. Hva gjelder muligheten til å oppstille spesifiserte reklamasjonsregler på ulovfestet grunnlag, bemerkes det at kontraktsrettslovgivningen gjennomgående bygger på et synspunkt om at det ikke er behov for spesifiserte reklamasjonsregler for krav på erstatning som følge av forsinkelse. 85 Dette kan illustreres ved kjøpslovens forarbeider, hvor fraværet av spesifiserte reklamasjonsregler for krav på erstatning som følge av forsinkelse er begrunnet med at selgeren i de fleste tilfeller vil være klar over forsinkelsen, og derfor må være forberedt på at det 81 Se Monsen (2010) s Se Hagstrøm (2011) s Se Monsen (2010) s Se Monsen (2010) s Se Monsen (2010) s. 156 og s

20 kan bli fremsatt krav om erstatning. 86 Det legges derfor til grunn at det heller ikke er mulig å oppstille ulovfestede regler om spesifisert reklamasjon for byggherrens krav som følge av forsinkelse. Det antas imidlertid å gjelde et alminnelig prinsipp om rettstap ved passivitet i norsk kontraktsrett, og byggherrens forsinkelseskrav vil kunne gå tapt på bakgrunn av ulovfestede passivitetsprinsipper. 87 Dette kan illustreres ved bustadoppføringslovas forarbeider, som lyder: «For forbrukarens krav på dagmulkt eller skadebot trengst det ikkje eigne reklamasjonsreglar; spørsmålet om frådrag for dagmulkt eller skadebot vil i praksis koma opp seinast i samband med sluttoppgjeret. Elles kan allmenne passivitetsreglar koma inn dersom forbrukaren ventar urimeleg lenge med å fremje sine krav.» 88 Utgangspunktet etter standardene er at byggherren ikke har plikt til å reklamere på entreprenørens forsinkelse, og det vil være tilstrekkelig at byggherren fremsetter eventuelle dagmulktskrav innenfor fristreglene for sluttoppgjøret, jf. NS 8405 punkt 33 og NS 8407 punkt Unntak oppstilles i de tilfellene det foreligger skriftlig forespørsel fra entreprenøren, se NS 8405 punkt 34.4 og NS 8407 punkt I slike situasjoner har byggherren plikt til «uten ugrunnet opphold å opplyse skriftlig om han vil kreve dagmulkt». Det bemerkes imidlertid at dagmulktkravet må fremmes ved overtakelse dersom kravet skal være sikret under entreprenørens sikkerhetsstillelse, jf. NS 8405 punkt 9.2 og NS 8407 punkt 7.2. I alle tilfeller vil byggherrens misligholdsbeføyelser ved forsinkelse være underlagt foreldelseslovens regler. 90 NS 8401 og NS 8402 oppstiller en strengere regulering av oppdragsgiverens varslingsplikt ved forsinkelse. Det følger av sammenfallende bestemmelser i NS 8401 punkt 12.3 og NS 8402 punkt 9.3 at oppdragsgiveren skal varsle om krav på erstatning eller dagmulkt «innen rimelig tid etter at han ble klar over grunnlaget for å reise kravet». Bestemmelsen innebærer at oppdragsgiveren vil ha en frist på seg til å varsle når han har blitt klar over at det blir forsinkelse. Fristen er preklusiv, og oversittelse av fristen medfører at oppdragsgiveren taper retten til å gjøre krav på erstatning eller dagmulkt gjeldende Se Ot.prp.nr.80 ( ) s Se Monsen (2010) s Se NOU 1992:9 s Se Marthinussen (2010) s Se også Nordtvedt (2013) s Se Marthinussen (2010) s Se Urbye (2011) s

21 2.4.3 Mangelsituasjonen Innledning Rettidig reklamasjon er en forutsetning for at byggherren skal kunne gjøre mangler gjeldende overfor entreprenøren. Reklamasjonsinstituttet kan derfor sies å utgjøre en ansvarsbegrensning for entreprenøren. 92 Reklamasjonsbestemmelsene er inntatt i NS 8405 punkt 36.6 til 36.8 og NS 8407 punkt til Den følgende fremstillingen er i hovedsak knyttet opp mot reglenes frister, herunder konsekvensene av at fristene ikke overholdes Relativ reklamasjonsfrist ved overtakelse NS 8405 og NS 8407 oppstiller relative reklamasjonsfrister i to situasjoner, både ved og etter overtakelse. Byggherrens reklamasjonsplikt på tidspunktet for overtakelse er regulert i NS 8405 punkt 36.6 og NS 8407 punkt Det følger av bestemmelsenes første ledd at byggherren mister retten til å gjøre mangelen gjeldende dersom han ikke «senest ved overtakelsesforretningens avslutning» melder fra om mangler som han «har eller burde ha oppdaget» i forbindelse med gjennomføring av overtakelsesforretningen, eller som han «burde ha oppdaget» ved kontroll av dokumentene. Fristen er av preklusiv karakter. Dersom byggherren unnlater å varsle i løpet av overtakelsesforretningen vil ethvert krav knyttet til mangelen være forspilt. Reguleringen anses å være i overensstemmelse med alminnelig obligasjonsrett. 93 Verken NS 8402 eller NS 8403 oppstiller relative reklamasjonsfrister knyttet til tidspunktet for overtakelse. Etter NS 8401 punkt 13.4 første ledd har oppdragsgiveren imidlertid reklamasjonsplikt for prosjekteringsfeil som han «blir kjent med under utførelsen av oppdraget og før overtakelsen av den delen av bygget eller anlegget prosjekteringsfeilen angår». Så lenge den prosjekterende ikke har avsluttet arbeidet og bygget eller anlegget ikke er overtatt, vil oppdragsgiverens reklamasjonsplikt kun omfatte prosjekteringsfeil han har fått faktisk kunnskap om. Når oppdragsgiveren har fått slik kunnskap må han reklamere «uten ugrunnet opphold». Som fremhevet av Urbye innebærer kravet at «det skal være en grunn for den tiden som er brukt før det reklameres, for eksempel nødvendig tid for å få undersøkt hva en mulig feil går ut på og hvem reklamasjonen skal rettes mot» Relativ reklamasjonsfrist etter overtakelse I tillegg til å regulere situasjonen ved overtakelse, regulerer NS 8405 og NS 8407 byggherrens plikt til å reklamere over mangler som viser seg «etter overtakelsen». Begge standardkontraktene oppstiller relative reklamasjonsfrister hvor fristens utgangspunkt knyttes til det tidspunktet byggherren «har eller burde ha oppdaget» mangelen. Angivelsen av fristens lengde er 92 Se Nordtvedt (2013) s Se Marthinussen (2010) s og Nordtvedt (2013) s Se Urbye (2011) s