1.2 Forholdet til tidligere entreprisestandarder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.2 Forholdet til tidligere entreprisestandarder"

Transkript

1 0000 GAt TFF 0601M.book Page 16 Friday, March 24, :52 PM NS 8405 Prisavslag som mangelsbeføyelse Av advokat Håvard H. Holdø 1. Innledning 1.1 Temaet for artikkelen Når entreprenøren realdebitor presterer en ytelse som ikke er i samsvar med avtalen, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for, foreligger det etter NS 8405 pkt en mangel. 1 I likhet med reguleringen i kontraktslovgivningen er den primære mangelsbeføyelsen etter NS 8405 et krav på utbedring. Der utbedring ikke kommer på tale eller ikke blir utført innen rimelig tid etter at mangelen er påberopt, har byggherren rett til å kreve en økonomisk kompensasjon. NS 8405 gir grunnlag for å kreve to ulike typer økonomiske kompensasjoner der utbedring ikke finner sted, erstatning og prisavslag. Temaet for denne artikkelen er byggherrens adgang til å kreve prisavslag etter NS I og med at prisavslaget er knyttet opp mot den primære beføyelsen utbedring, finner jeg det hensiktsmessig innledningsvis i pkt. 2 å gi en kort oversikt over utbedringsreglene i NS Deretter vil henholdsvis vilkårene for å kreve prisavslag og utmålingen av prisavslaget behandles i pkt. 3 og 4 nedenfor. Til slutt vil forholdet mellom mangelsbeføyelsene erstatning og prisavslag behandles i pkt Forholdet til tidligere entreprisestandarder NS 8405 trådte i kraft 1. januar 2004 og benyttes i nye entreprisekontrakter. Da standarden ikke har vært i kraft mer enn ca to år, foreligger det lite rettspraksis knyttet til denne. Forløperen til NS 8405, NS 3430, regulerer fortsatt en rekke byggeprosjekter, og den vil dermed også i tiden som kommer regulere kontraktsforhold hvor det oppstår tvister. Prisavslagsbestemmelsen i de to standardene er tilnærmet likelydende, og det ble ikke gjort realitetsendringer i prisavslagsbestemmelsen ved vedtakelsen av NS Den følgende redegjørelsen vil således ha betydning også Håvard H. Holdø ble cand.jur. Artikler Han har vært ansatt som advokatfullmektig i Kluge Advokatfirma DA fra Han er der tilknyttet ressursgruppen for entrepriserett. Han var i studietiden ansatt som vit.ass. ved Nordisk institutt for sjørett og redaktør for Jussens Venner. 1. Det faller utenfor denne fremstillingens grenser å behandle mangelsvurderingen etter NS

2 0000 GAt TFF 0601M.book Page 17 Friday, March 24, :52 PM for tolkningen av NS I den grad det er forskjeller mellom ordlyden i de to standardene, vil dette kommenteres fortløpende. NS 8405/NS 3430 innførte ikke noen ny mangelsbeføyelse innen entrepriseretten ved prisavslagsreguleringen. Også i de tidligere standardkontraktene NS 3401 og NS 401 var det inntatt prisavslagsbestemmelser. 3 Som det vil fremgå i det følgende, vil praksis og litteratur knyttet til disse standardene ha betydning for tolkningen av NS Utbedring den primære mangelsbeføyelsen Det følger av NS 8405 pkt første ledd at entreprenøren har både en rett og en plikt til å utbedre mangler som byggherren har påberopt i rett tid. Kravet på utbedring som den primære mangelsbeføyelsen er således ikke bare en rett for byggherren, entreprenøren har en defensiv utbedringsrett. Han kan unngå et krav om prisavslag eller erstatning ved å utbedre mangelen etter eget initiativ. Det gjelder ikke en absolutt rett for byggherren til å kreve at entreprenøren skal utbedre mangler. Der kostnadene knyttet til utbedringen blir uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås, kan ikke byggherren kreve at entreprenøren foretar en utbedring. Det vil være nettopp i disse tilfellene prisavslagsbestemmelsen i standarden trer i kraft. Vurderingen av hva som er uforholdsmessige kostnader behandles i pkt. 3.2 under. Det følger videre av NS 8405 pkt første ledd at entreprenøren i tillegg til selve utbedringskostnadene skal dekke tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen samt andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av utbedringen. Når byggherren påberoper seg en mangel og krever utbedring, skal entreprenøren gis en «rimelig frist» for å igangsette og gjennomføre utbedringen, jf. NS 8405 pkt fjerde ledd. I enkelte tilfeller vil situasjonen være slik at byggherren ikke kan vente på at entreprenøren igangsetter utbedringsarbeidene. Det følger av bestemmelsens syvende ledd at byggherren kan sette utbedringen bort til andre uten å gi entreprenøren rimelig tid til å utbedre, der det er «tvingende nødvendig» med en utbedring raskere enn det entreprenøren kan stå for. 4 I disse tilfellene blir entreprenøren 2. Prisavslagsbestemmelsen i NS 3430 er behandlet i min studentavhandling «Realkreditors adgang til å kreve prisavslag ved mangelfull realytelse En studie av utvalgte verks- og befraktningsavtaler utenfor preseptorisk lovgivning», publisert i MarIus nr. 301 (2003), heretter omtalt Holdø. Denne artikkelen bygger på deler av denne avhandlingen. 3. Om tilblivelsen av disse standardene og kontraktsreguleringen forut for standardene, se Tore Sandvik: Entreprenørrisikoen (1966) s Viggo Hagstrøm: Obligasjonsrett. I samarbeid med Magnus Aarbakke (2003) s. 380; Hagstrøm, Entrepriserett: Entrepriserett Utvalgte emner (1997) s ; Helge Jakob Kolrud: NS 8405 Kommentarutgave (2004) s

3 0000 GAt TFF 0601M.book Page 18 Friday, March 24, :52 PM fratatt den defensive utbedringsretten. Kostnadene knyttet til hasteutbedringen kan kreves erstattet etter NS 8405 pkt annet ledd. Ofte vil det være uenighet mellom byggherren og entreprenøren knyttet til spørsmålet om det foreligger en mangel etter kontrakten. Etter NS 8405 pkt tredje ledd har entreprenøren plikt til å foreta utbedringen selv om mangelen er omtvistet. Fremsetter byggherren et slikt krav, risikerer han å måtte dekke utbedringskostnadene dersom det senere viser seg at det ikke forelå en mangel i henhold til kontrakten. For å redusere entreprenørens økonomiske risiko i disse tilfellene, er han gitt en rett til å kreve at byggherren stiller sikkerhet for det mulige vederlagskravet som vil oppstå dersom det ikke foreligger en mangel. I NS 8405 er det inntatt en regulering av mangelsutbedringen som er ny i forhold til tidligere standarder. I pkt annet ledd sies det at skader som mangelen forvolder på andre deler av kontraktsarbeidet og som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet, faller utenfor entreprenørens utbedringsansvar. 5 Ved slike skader skal entreprenøren «bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen». Dette gjelder imidlertid ikke i alle tilfeller. Skyldes mangelen forsett eller grov uaktsomhet fra entreprenørens side, gjelder hovedreglen i bestemmelsens første ledd entreprenøren har ansvaret for gjennomføringen av og kostnadene knyttet til hele utbedringen. Bestemmelsen synes ikke helt heldig formulert, og den åpner for tolkningsspørsmål. Det kan stilles spørsmål ved om bestemmelsen medfører at entreprenøren ikke har ansvar for å gjennomføre utbedringen. Etter bestemmelsens ordlyd synes ansvaret for denne type mangler å være begrenset til et erstatningsansvar. Dette skulle tilsi at byggherren selv må sørge for utbedringen og få kostnadene dekket av forsikringsselskapet. En slik tolkning av bestemmelsen vil bryte med hovedregelen for mangelsreguleringen i standarden og i entrepriseretten. Det klare utgangspunktet er at det er entreprenøren som skal stå for utbedringen. Det er han som har best kjennskap til kontraktsarbeidet og som dermed kan gjennomføre arbeidet mest kostnadseffektivt. Sannsynligvis må bestemmelsen tolkes slik at entreprenøren fortsatt har både rett og plikt til å gjennomføre utbedringen, men at han får dekket kostnadene fra byggherrens forsikringsselskap. 6 Det er kun de kostnadene som ikke dekkes av forsikringsselskapet som påligger entreprenøren. Passusen «[d]ette gjelder likevel ikke» i pkt annet ledd første punktum må dermed tolkes som en henvisning til annet punktum i foregående ledd. 5. Med «Kontraktsarbeid» menes i standarden «bygg, arbeid eller anlegg som omfattes av kontrakten mellom byggherren og entreprenøren», jf. NS 8405 pkt Kolrud s ; annerledes Karl Marthinussen: NS 8405 med kommentarer (2004) s

4 0000 GAt TFF 0601M.book Page 19 Friday, March 24, :52 PM NS 3430 pkt tredje ledd inneholder en erstatningsregel for skader på deler av bygget eller anlegget som ikke er en del av kontraktsarbeidet. Dette er en ren erstatningsregel. I NS 8405 er denne reguleringen flyttet til pkt første ledd. At NS 8405 på denne måten klarere skiller mellom reguleringen av erstatningen og utbedringsansvaret, kan tas til inntekt for at reguleringen i pkt nettopp er en utbedringsregel og ikke en erstatningsregel. En slik tolkning støttes også av overskriftene til de ulike punktene. Overskriften til NS 8405 pkt er «Utbedring», mens den i NS 3430 pkt er «Utbedring m.m.». 3 Vilkårene for å kreve prisavslag 3.1 Innledning Før vilkårene for å kreve prisavslag etter NS 8405 gjennomgås, finner jeg det hensiktsmessig å vise til prisavslagsreguleringen som følger av kontraktslovgivningen. 7 I den nye kontraktslovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om prisavslag som mangelsbeføyelse. Vilkåret for å kreve prisavslag er der at det foreligger en verdireduserende mangel som ikke er avhjulpet av realdebitor innen rimelig tid etter realkreditors reklamasjon. 8 Prisavslaget er i likhet med utbedringskravet en objektiv mangelsbeføyelse. Det er ikke et vilkår at realdebitor kan bebreides subjektivt. Slike prisavslagsbestemmelser er gitt i kjøpsloven 9 37 første ledd, håndverkertjenesteloven første ledd, avhendingslova første ledd, 12 pakkereiseloven tredje ledd, tomtefesteloven 14 25, bustadoppføringslova første ledd, husleieloven annet ledd og forbrukerkjøpsloven første ledd. Også i sjølovens 18 regler om tidscertepartier gis realkreditor rett til å kreve prisavslag der 7. For en grundigere gjennomgang av prisavslagsbestemmelsene i kontraktslovgivningen, se Holdø, Prisavslagsinstituttet i norsk kontraktslovgivning: Prisavslagsinstituttet i norsk kontraktslovgivning. JV 2004, hefte 1, s Kravet om en objektiv verdireduksjon fravikes i enkelte av de nye kontraktslovene, se Holdø, Prisavslagsinstituttet i norsk kontraktslovgivning, s Lov av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.). 10. Lov av 16. juni 1989 nr. 63 (hvtjl.). 11. Lov av 3. juli 1992 nr. 93 (avhl.). 12. Etter avhl foreligger det bare en utbedringsplikt der selgeren har oppført hus eller annen innretning for salg, eller selgeren i et forbrukerkjøp som ledd i næringsvirksomhet har solgt en nyoppført bolig som ved avtaleinngåelsen ikke har vært benyttet som bolig i mer enn et år. 13. Lov av 25. august 1995 nr. 57 (pakrl.). 14. Lov av 20. desember 1996 nr. 106 (tfl.). 15. Lov av 13. juni 1997 nr. 43 (buofl.). 16. Lov av 26. mars 1999 nr. 17 (husll.). 17. Lov av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.). 18. Lov av 24. juni 1994 nr. 39 (sjøl.). 19

5 0000 GAt TFF 0601M.book Page 20 Friday, March 24, :52 PM skipet ved levering er mangelfullt, og bortfrakteren ikke utbedrer mangelen, jf. lovens 376. Som det vil fremgå av pkt. 3.2 og 3.3 under, er utgangspunktet i NS 8405 at prisavslag kun kan kreves der utbedringen er uforholdsmessig, slik at utbedring eller erstatning av utbedringsomkostninger ikke kan kreves. Det kan likevel stilles spørsmål ved om et prisavslagskrav kan gjøres gjeldende også i andre tilfeller. En mulig situasjon der dette kan være tilfelle, foreligger der entreprenøren misligholder utbedringsplikten, og byggherren ikke benytter retten til å gjennomføre utbedringen og kreve erstattet utbedringskostnadene. Dette spørsmålet behandles i pkt. 3.4 under. 3.2 Uforholdsmessige utbedringskostnader En absolutt utbedringsplikt kan i enkelte tilfeller medføre en uforholdsmessig bruk av ressurser. 19 Offeret for realdebitor kan bli mye større enn nytten for realkreditor. Pålegges realkreditor å utbedre, kan det i enkelte tilfeller nærme seg ren sjikane. På de lovregulerte områdene har lovgiver tatt hensyn til dette og gitt bestemmelser som begrenser utbedringsplikten. 20 Når en slik begrensning gjør seg gjeldende, kan realkreditor kreve prisavslag som en subsidiær beføyelse. NS 8405 har i pkt første ledd en begrensning av utbedringsplikten for uforholdsmessighetstilfellene. 21 Der kostnadene ved utbedringen blir «uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås» for byggherren, bortfaller byggherrens rett til å kreve utbedring eller erstatning av utbedringskostnadene etter standardens pkt Det følger av NS 8405 pkt første ledd første punktum at «[e]r ikke vilkårene for å kreve utbedring etter 36.2 til stede, kan byggherren i stedet kreve prisavslag». Når vilkåret for å kreve prisavslag etter NS 8405 pkt er at vilkårene for å kreve utbedring etter pkt ikke er til stede, kan det stilles spørsmål ved om dette også omfatter ikke rettidige reklamasjoner. Pkt sier at det er mangler som er påberopt i rett tid som gir grunnlag for et utbedringskrav. Henvisningen til pkt kan ikke tolkes slik. 23 Det er uforholdsmessighetsbe- 19. Med en «absolutt utbedringsplikt» menes i det følgende en utbedring som bringer ytelsen til et kontraktsmessig nivå det skal ikke foreligge en mangel etter kontrakten. Hvilket nivå som kreves, avhenger av en tolkning av kontraktens krav til kontraktsmessig ytelse. 20. Kjl. 34 første ledd, hvtjl. 24 første ledd, avhl annet ledd, pakrl. 6 2 første ledd, tfl. 24 første ledd, buofl. 32 første ledd, husll første ledd og fkjl. 29 første ledd. 21. I NS 3430 var uforholdsmessighetsbegrensningen inntatt i selve prisavslagsbestemmelsen, pkt Spørsmålet om erstatning av utbedringskostnadene kan kreves erstattet etter NS 8405 pkt annet ledd behandles nedenfor i pkt Tilsvarende Kolrud s

6 0000 GAt TFF 0601M.book Page 21 Friday, March 24, :52 PM grensningen pkt første ledd viser tilbake til. Det følger av standardens pkt og 36.7 at byggherren taper sin rett til å gjøre mangelen gjeldende dersom det ikke fremsettes en rettidig reklamasjon. Dersom en rettidig reklamasjon ikke foreligger, kan heller ikke et prisavslag kreves. Vilkårene for å kreve prisavslaget er at det foreligger en mangel etter pkt og at en utbedring av mangelen vil medføre uforholdsmessige kostnader. I liket med kravet om utbedring, er prisavslaget en objektiv beføyelse. Valget vil imidlertid ikke alltid stå mellom å kreve enten utbedring eller prisavslag. Det kan foretas en kombinasjon av de to beføyelsene. Utbedringen kan kreves gjennomført så langt dette er i samsvar med forholdsmessighetsvurderingen, og den gjenstående verdireduksjonen kan kreves kompensert ved et prisavslag. Dette følger av ordlyden i NS 8405 pkt første ledd annet punktum. Det sies der at prisavslag kan kreves «der byggherren bare kan kreve delvis utbedring». 24 En slik kombinasjon er ofte benyttet i entrepriseforhold. 25 Det relevante vurderingstemaet for forholdsmessighetsvurderingen er kostnadene for entreprenøren holdt opp mot nytten for byggherren. Etter NS pkt. 2 og NS 3401 pkt var det spørsmål om «arbeid eller utgifter» var uforholdsmessige i forhold til det som oppnås ved utbedringen. I NS 3430 og NS 8405 er spørsmålet om «kostnadene» ved utbedringen medfører uforholdsmessighet. Det kan stilles spørsmål om det er noen realitetsforskjell mellom standardene på dette punkt. «Kostnader» vil etter en alminnelig språkforståelse vise til økonomiske kostnader. Begrepet «kostnader» kan sies å innbefatte både «arbeid» og «utgifter». Både arbeidsprestasjonen og utgifter til materiell vil medføre økonomiske kostnader for entreprenøren. Ved tolkningen av vurderingstemaet legger Hagstrøm til grunn at kostnader nettopp utgjør innsats i form av arbeid og utgifter. 26 Forskjellen i ordlyden i standardene medfører ikke noen realitetsendring. Det kan stilles spørsmål ved om ikke-økonomiske ulemper kan trekkes inn i vurderingen av nytten for byggherren. I forarbeidene til bustadoppføringslova sies det at også ikke-økonomiske ulemper for forbrukeren byggherren skal trekkes inn ved uforholdsmessighetsvurderingen. 27 Det presiseres at rettingskostnadene ikke er uforholdsmessige i alle tilfeller der mangelen ikke medfører verdireduksjon for bygget. Tilsvarende må legges til grunn etter NS Marthinussens henvisning til forarbeidene til avhendingslova og uttalelsen om at det ikke er grunn til å ha en annen regulering i entrepriseforhold, synes dermed overflødig, Marthinussen s Hagstrøm s. 380; Hagstrøm, Entrepriserett, s. 96; Sandvik, Kommentar: Kommentar til NS 3401 (1977) s Hagstrøm, Entrepriserett, s NOU 1992: 9 s

7 0000 GAt TFF 0601M.book Page 22 Friday, March 24, :52 PM Ikke enhver forskjell mellom kostnader og nytte medfører uforholdsmessighet. Det må kreves et markert og åpenbart misforhold. 28 Det vil være av sentral betydning hvilken type mangler det er tale om; det er forskjell på skjønnhetsfeil og funksjonsmangler. 29 Foreligger det en mangel som har betydning for byggets funksjonalitet, skal det i alminnelighet svært mye til for å anse en utbedring uforholdsmessig. Særlig vil dette gjelde dersom mangelen medfører brudd på kravene som må stilles til sikkerhet. Som eksempel kan det nevnes at et åstak på en skolebygning ikke er sikret mot velting ved montering av åsklosser. Et sammenbrudd av taket kan få katastrofale følger. Selv om en sikring av åsene kun kan skje ved en delvis demontering av taket, vil ikke kostnadene til dette anses uforholdsmessige, da tiltaket er nødvendig for å få et sikkert bygg. Dersom entreprenøren er gjort kjent med særlige forhold som er av avgjørende betydning for byggherren, og disse ikke ivaretas i henhold til kontrakten, kan dette tale for at det skal mer til for at en slik mangelsutbedring anses uforholdsmessig. Entreprenøren er f.eks. gjort kjent med at gulvet i et lagerbygg må kunne tåle belastningen av kjøring med bil eller truck. Likevel vil det også i disse tilfellene gå en grense for hva som kan kreves av utbedringsarbeider. Også der entreprenøren er gjort kjent med særlige forhold byggherren anser viktige, vil typen mangel kunne bli avgjørende for vurderingen. Selv om byggherren er svært interessert i estetikk, vil ikke en skjønnhetsfeil ved et lagerbygg ha samme betydning som ved et representasjonsbygg, selv om byggherrens forutsetning er kommunisert overfor entreprenøren. Det kan stilles spørsmål om entreprenørens skyld kan trekkes inn i uforholdsmessighetsvurderingen etter NS 8405 pkt Som det fremgår av standardens ordlyd, er det kostnadene knyttet til utbedringen som skal holdes opp mot det som oppnås. Ordlyden gir således ikke holdepunkter for at entreprenørens forhold skal trekkes inn i vurderingen. Det er en forholdsmessighetsvurdering mellom de to nevnte størrelsene som skal foretas en avveining mellom to ulike interesser. Tilsvarende vurderingstema følger av bustadoppføringslova 32 første ledd. Vurderingstemaet er der om «rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikkje står i rimeleg høve til det forbrukaren oppnår». Regelen NS 8405 og bustadoppføringslova synes på dette punkt å skille seg fra de lignende reglene i kontraktslovgivningen for øvrig. 30 Vurderingstemaet er der om ulempen eller kostnaden ved utbedringen er «urimelig» for realdebitor. 31 Realdebitors skyld vil være relevant i denne vurderingen. Et unntak må muligens gjøres for forbrukerkjøpsloven. Det følger av forbrukerkjøps- 28. Sandvik, Kommentar, s Hagstrøm, Entrepriserett, s. 96; Wilfred Rohde Garder: Regulering av rettsfølgene ved mangelfull oppfyllelse. JV 1999, hefte 5 6, side , s. 267; Sandvik s. 401; Sandvik, Kommentar, s. 235; Kolrud s NOU 1992: 9 s

8 0000 GAt TFF 0601M.book Page 23 Friday, March 24, :52 PM direktivet art. 3 som loven bygger på, at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering. Selgerens skyld er ikke opplistet blant de hensynene direktivet sier skal hensyntas. 32 Ved at entreprenørens subjektive forhold holdes utenfor forholdsmessighetsvurderingen, fremheves regelens karakter av å være vel så mye en regel basert på samfunnsøkonomiske betraktninger som den er en ansvarsbegrensning fra entreprenørens side. 3.3 Mangler som ikke medfører verdireduksjon Når prisavslaget skal utmåles etter verdireduksjonen mangelen medfører, kan byggherren bli stående uten krav på prisavslag i enkelte tilfeller. Det kan f.eks. være en situasjon der entreprenøren har benyttet en billigere type materiale enn avtalt. Dette medfører ikke nødvendigvis at markedsverdien eller bruksverdien for bygget reduseres. I disse tilfellene kan NS 8405 pkt annet ledd annet punktum komme til anvendelse. Bestemmelsen sier at prisavslaget minst skal «svare til den besparelsen entreprenøren har oppnådd som følge av at utførelsen ikke er kontraktsmessig». 33 Bestemmelsen fastsetter en minstegrense for prisavslaget. Prisavslaget skal ikke i noe tilfelle være lavere enn det entreprenøren sparer på kontraktsbruddet. Det er ikke bare der mangelen ikke medfører en verdireduksjon overhodet at standardens pkt annet ledd annet punktum kommer til anvendelse. Byggherren kan også påberope seg bestemmelsen der mangelen resulterer i en beskjeden verdireduksjon, slik at verdireduksjonen er lavere enn det entreprenøren sparer på kontraktsbruddet. Dette følger av bestemmelsens ordlyd. Utgangspunktet etter annet ledds første punktum er at verdireduksjonen skal legges til grunn. Annet ledd annet punktum presiserer imidlertid at entreprenørens besparelse minst skal legges til grunn for prisavslaget. 34 Strengt tatt er det her tale om en utmålingsregel og ikke et vilkår for å kreve prisavslag. Vilkårene for å kreve et prisavslag følger av pkt første ledd, og er de samme som for prisavslag utmålt etter pkt annet ledd første punktum, jf. pkt. 3.2 ovenfor. Da standarden bryter med det alminnelige prinsippet om at det er et vilkår for prisavslag at mangelen reduserer ytelsens verdi, og at utmålingen skal gjenspeile verdireduksjonen, 35 finner 31. Kjl. 34 første ledd, hvtjl. 24 første ledd, avhl annet ledd, pakrl. 6 2 første ledd, tfl. 24 første ledd, husll første ledd og fkjl. 29 første ledd. 32. Ot.prp. nr. 44 ( ) s , og I NS 3430 pkt annet ledd var ordlyden «settes til» i stedet for «svare til». Endringen medfører ikke noen realitetsendring. 34. Marthinussen s. 539 synes å overse at også dette forhold er omfattet av prisavslaget. 23

9 0000 GAt TFF 0601M.book Page 24 Friday, March 24, :52 PM jeg det likevel hensiktsmessig å omtale grunnlaget for prisavslaget under overskriften «Vilkårene for å kreve prisavslag». Bakgrunnen for regelen er at det ikke skal lønne seg for entreprenøren å levere en mangelfull vare. 36 Han skal derfor gi avkall på besparelsen han har hatt ved å levere i strid med kontrakten. Etter eksemplet ovenfor vil dette bety at prisavslaget skal fastsettes til det entreprenøren har spart av utgifter ved å levere en annen type materiale enn avtalt. På denne måten vil byggherren få et prisavslag selv om byggets markeds- eller bruksverdi ikke er redusert. 37 Der kompensasjonen utmåles etter besparelsen entreprenøren har hatt ved å levere en mangelfull ytelse, står en i realiteten overfor en avleggelse av uberettiget berikelse Kan en prisavslagsrett innfortolkes i særlige tilfeller? Innledning Det kan stilles spørsmål om standarden kan utfylles med en adgang for byggherren til å kreve prisavslag også utenfor de tilfellene som følger direkte av ordlyden i NS 8405 pkt Selv om standardkontrakten har en regulering av mangelsbeføyelsene, betyr det ikke nødvendigvis at denne reguleringen er uttømmende. 40 NS 8405 har ingen bestemmelse som uttrykkelig utelukker andre reguleringer av beføyelsene enn de som følger av pkt. 32. Det er likevel grunn til å være forsiktig med en utvidende tolkning, da den avtalte risikofordelingen etter kontrakten kan forrykkes. Etter standardens pkt er vilkåret for å kreve prisavslag at det foreligger uforholdsmessighet. Prisavslaget er subsidiært i forhold til utbedring og erstatning av utbedringskostnadene. Spørsmålet er her om det kan tenkes en adgang til å kreve prisavslag selv om vilkåret om uforholdsmessighet i pkt ikke er oppfylt. En mulig situasjon hvor det kan være behov for et prisavslag, finner vi der entreprenøren har misligholdt utbedringsplikten og vilkårene for å kreve erstatning ikke er oppfylt. 35. Holdø, Prisavslagsinstituttet i norsk kontraktslovgivning, s Garder s. 267; Sandvik s. 404; Sandvik, Kommentar, s En tilsvarende bestemmelse finnes i bustadoppføringslova Hagstrøm, Entrepriserett, s Om tolkning av standardavtaler, se Jan Hellner: Tolking av standardavtal. JV 1994, hefte 4, side ; Ulf Bernitz: Standardavtalsrätt (1996) s ; Nils Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (1999) s ; Geir Woxholth: Avtalerett (2003) s ; Simonsen, Entrepriserett: Bygge- og entrepriserett Del 1 Entrepriserettslige emner (2001) s. 6; Hans Jacob Bull: Avtalte standardvilkår som privat lovgivning. I: Lov, dom og bok, festskrift til Sjur Brækhus 19. juni 1988 (1988) side , s John Adamsen: Supplerende bemærkninger om forholdsmæssigt afslag i entrepriseretten. I: UfR 1992B, side , s. 474, tilsvarende for AB 72 i dansk rett. 24

10 0000 GAt TFF 0601M.book Page 25 Friday, March 24, :52 PM Adgangen til å kreve utbedringskostnadene erstattet Etter NS 8405 pkt kan byggherren kreve at entreprenøren erstatter de nødvendige kostnader til utbedring dersom utbedringen ikke er utført innen fristen fastsatt av byggherren etter pkt Det er her tale om en objektiv erstatningsregel. 41 Også etter bustadoppføringslova 33 og håndverkertjenesteloven 25 kan realkreditor på objektivt grunnlag kreve utbedringskostnadene kompensert der utbedring ikke er foretatt innen rimelig tid. Etter disse to bestemmelsene er det imidlertid et prisavslag som kan kreves; det presumeres at verdireduksjonen samsvarer med utbedringsomkostningene. Det presiseres i forarbeidene til håndverkertjenesteloven at regelverket forenkles ved at en slipper å operere både med et prisavslag og et erstatningsansvar for utbedringskostnader. 42 Det vil være liten reell forskjell mellom en objektiv erstatningsregel begrenset til utbedringskostnadene og en prisavslagsregel utmålt etter utbedringskostnadene. Av forarbeidene til bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven fremgår det at prisavslaget kan kreves selv om forbrukeren faktisk ikke utfører utbedringen. 43 Det kan stilles spørsmål ved om dette medfører en forskjell mellom prisavslagsreglene i håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova og erstatningsregelen NS Ordlyden i NS 8405 pkt kan tas til inntekt for at det kreves at utbedringen faktisk blir utført. Det sies at det er de nødvendige utgiftene «utført» av andre som kan kreves erstattet. Det sies også i annet punktum at entreprenøren skal varsles før utbedringen settes bort. Bare der det er «tvingende nødvendig» kan utbedringen foretas uten forhåndsvarsel, jf. pkt syvende ledd. Det synes dermed å være en forutsetning for et erstatningskrav at utbedring faktisk må utføres. Ifølge Sandviks kommentar til NS 3401 er det ikke noe vilkår for erstatning at mangelen blir rettet. 44 Disse uttalelsene har imidlertid redusert vekt ved tolkningen av NS 8405, da ordlyden i NS 3401 var en annen enn i NS Den tidligere standardens pkt annet ledd sier: «Er utbedring ikke foretatt innen fristens utløp, kan byggherren kreve at entreprenøren betaler de nødvendige kostnadene ved utbedring.» Etter NS 3401 stilles det heller ikke noe krav om forhåndsvarsel før utbedringen settes bort. Garder legger til grunn at etter den tilsvarende bestemmelsen i NS 3430 må utbedring foretas for at erstatning kan kreves. 45 Hag- 41. Sml. kjl. 34 tredje ledd, avhl fjerde ledd, tfl. 24 tredje ledd og husll fjerde ledd. 42. Ot.prp. nr. 29 ( ) s NOU 1992: 9 s. 80 og Ot.prp. nr. 29 ( ) s Sandvik, Kommentar, s Garder s

11 0000 GAt TFF 0601M.book Page 26 Friday, March 24, :52 PM strøm behandler ikke problemstillingen direkte, men det synes som om han legger til grunn at arbeidet må settes bort for at erstatning kan kreves. 46 Simonsen sier at det ikke foreligger noen plikt til faktisk å utføre utbedringen, men uttalelsen synes å knytte seg til NS Avgjørende blir her ordlyden i pkt Det må stilles krav til at utbedring må utføres for at erstatning etter pkt kan kreves Grunnlaget for et prisavslag Hvis det foreligger en situasjon der entreprenøren ikke har foretatt utbedring innen fristen etter pkt. 36.2, og byggherren ikke sørger for utbedring, blir spørsmålet om han i stedet kan kreve prisavslag. Hvis dette ikke er tilfellet, må byggherren enten utbedre og kreve erstatning, eller han må avfinne seg med mangelen uten noen kompensasjon. Vil det forhold at byggherren ikke ønsker utbedringen foretatt, i seg selv tilsi at det vil være uforholdsmessig å utbedre mangelen? I så fall kan et prisavslag kreves etter NS 8405 pkt Selv om byggherrens interesse av at utbedringen foretas er et viktig moment i vurderingen av om det foreligger uforholdsmessighet, kan det ikke i seg selv være avgjørende. Det kan være tilfeller der det ikke vil være uforholdsmessig å utbedre selv om byggherren ikke ønsker utbedringen foretatt, og han mener et prisavslag vil være en tilstrekkelig kompensasjon. Er utgiftene til utbedring moderate, vil det ikke foreligge uforholdsmessighet. Uforholdsmessighet krever et markert og åpenbart misforhold, jf. pkt. 3.2 ovenfor. Ordlyden i standarden taler mot at et prisavslag kan kreves utenfor uforholdsmessighetstilfellene. Spørsmålet er derfor om det foreligger et grunnlag for å innfortolke en rett til å kreve prisavslag som vil opprettholde balansen i kontrakten, selv om ordlyden ikke gir holdepunkter for dette. Innen profesjonelle kontraktsforhold kan det være grunn til å være forsiktig med en utvidende tolkning. Dette har også Høyesterett gitt uttrykk for. 48 Det er likevel adgang til å utfylle kontrakter mellom profesjonelle parter. Høyesterett uttalte i Rt s. 796 at slike kontrakter kan utfylles: «når utfyllingen skjer ut fra en helhetsvurdering av kontrakten og gir den aktuelle bestemmelse et fornuftig innhold ut fra dens formål» (side 802). Sandvik fremholdt at det ikke var tvilsomt at prisavslag kunne kreves etter NS 401 selv om uforholdsmessighetskravene i Hagstrøm, Entrepriserett, s Lasse Simonsen: Kreditors mangelsbeføyelser særlig for tilvirkningskontraktene. JV 1999, hefte 5 6, side , s Rt s. 581, på side

12 0000 GAt TFF 0601M.book Page 27 Friday, March 24, :52 PM pkt. 2 ikke var oppfylt. Det samme gjaldt etter NS 3401 pkt Det var et subsidiært prisavslag som kunne kreves i stedet for utbedring eller erstatning av utbedringskostnadene, der entreprenøren ikke hadde sørget for utbedring innen rimelig tid etter reklamasjonen. 49 Denne tolkningen var på samme måte som etter NS 8405 ikke i samsvar med ordlyden i standardene. Når NS 8405 er en videreføring av de tidligere standardene, kunne det vært naturlig å innta en bestemmelse i samsvar med Sandviks synspunkt hvis dette ble ansett som gjeldende rett under utarbeidelsen av standarden. Bakgrunnen for at dette ikke er gjort, kan være at situasjonen ikke kommer opp ofte i praksis. Heller ikke da NS 3401 ble utarbeidet, ble en slik bestemmelse tatt inn, selv om problemstillingen var kjent. Like fullt opprettholdt Sandvik sitt standpunkt. Når en slik prisavslagsrett ble lagt til grunn etter NS 3401, hvor det ikke var en forutsetning for erstatning at utbedringen faktisk ble utført, bør det være enda større grunn til å godta et slikt prisavslag etter NS Hvis ikke et prisavslag kan gjøres gjeldende, vil byggherren bli stående uten noen beføyelse overfor entreprenøren der utbedring ikke blir iverksatt av byggherren. Spørsmålet om det gjelder en subsidiær adgang til å kreve prisavslag etter NS 8405 og NS 3430 er ikke inngående drøftet i juridisk teori, og det har ikke vært tatt klar avstand fra læren Sandvik har fremmet. Garder stiller seg åpen til et slikt prisavslag etter NS 3430, da dette vil være en «rasjonell og rimelig løsning». 50 Simonsen tar ikke standpunkt til spørsmålet, men avfeier det ikke. 51 Han påpeker at erstatningen ikke er betinget av at utbedring faktisk foretas, og fremhever at byggherren alltid vil kreve erstatning av utbedringskostnadene i stedet. 52 Denne uttalelsen synes imidlertid å være knyttet til NS At regelen kan ha gode grunner for seg, er et argument for at en slik prisavslagsrett bør innfortolkes i NS Hvis byggherren ikke har så stor interesse i å få en utbedring foretatt, men vil være fornøyd med en prisreduksjon, vil dette kunne spare både entreprenøren og samfunnet for unødvendig bruk av ressurser. Legges ikke et prisavslag til grunn, vil en byggherre som ikke sørger for å få mangelen utbedret og utgiftene til utbedringen erstattet, bli stående igjen med en mangelfull ytelse til full kontraktspris. Dette samsvarer ikke med det mangelsansvaret NS 8405 pkt. 36 legger opp til. Det er entreprenøren som skal bære risikoen for den direkte skaden mangelen medfører. Ansvarsfordelingen etter kontrakten forrykkes således ikke ved at det innfortolkes en rett til prisavslag, tvert om opprettholdes balansen i kontrakten ved at ansvaret for mislighold forblir hos entreprenøren. 49. Sandvik s. 405; Sandvik, Kommentar, s Garder s Simonsen, Entrepriserett, s Simonsen s

13 0000 GAt TFF 0601M.book Page 28 Friday, March 24, :52 PM Et slikt prisavslag vil gi mangelsreguleringen et fornuftig innhold ut fra dens formål. Prisavslaget er en gjensidighetsbeføyelse som har til formål nettopp å sikre at balansen mellom partenes ytelser opprettholdes ved mangler. Konklusjonen er at der byggherren ikke selv sørger for utbedring etter at entreprenøren har misligholdt sin utbedringsplikt, må NS 8405 tolkes utvidende med en rett for byggherren til å kreve prisavslag. 4 Utmålingen av prisavslaget 4.1 Innledning Når vilkårene for å kreve prisavslag er brakt på det rene, blir spørsmålet hvordan prisavslaget skal beregnes etter NS I kontraktslovgivningen foreligger det flere ulike reguleringer av prisavslagsutmålingen. 53 Det klassiske prisavslaget er et forholdsmessig prisavslag. Det skal foretas en relativ reduksjon av kontraktsprisen som gjenspeiler den prosentvise reduksjonen av markedsverdien som mangelen medfører. Dersom det relative prisavslaget skal skille seg fra den direkte verdireduksjonen mangelen medfører, må kontraktsprisen avvike fra markedsverdien av en kontraktsmessig vare ved levering. Den relative utmålingen kan illustreres med et eksempel. En kontraktsmessig gjenstand har ved levering en markedsverdi på 100 kroner. Det foreligger en mangel som medfører at markedsverdien ved levering er 90 kroner. Verdireduksjonen er dermed på ti prosent. Kontraktsprisen skal da reduseres med ti prosent. Er den avtalte kontraktsprisen 80 kroner, vil prisavslaget utgjøre åtte kroner, ti prosent av 80. Det relative prisavslaget blir dermed lavere enn reduksjonen av markedsverdien. Var derimot kontraktsprisen 110 kroner, vil et prisavslag på ti prosent bli elleve kroner, og det blir dermed høyere enn reduksjonen av markedsverdien. Et forholdsmessig relativt prisavslag følger av kjøpsloven 38, pakkereiseloven 6 2 tredje ledd, tomtefesteloven 25, husleieloven 2 11 annet ledd, forbrukerkjøpsloven 31 første ledd og den formelle hovedregelen i avhendingslova 4 12 første ledd. Selv om lovteksten ikke er klar på dette punkt, må også prisavslaget etter sjølovens 376 som et utgangspunkt utmåles forholdsmessig. 54 En annen regulering av prisavslaget følger av håndverkertjenesteloven 25 annet ledd og bustadoppføringslova 33 annet ledd. Prisavslaget skal der utmåles etter kostnadene ved å utbedre mangelen. Dette er også den reelle hovedregelen i avhendings- 53. For en nærmere redegjørelse se Holdø, Prisavslagsinstituttet i norsk kontraktslovgivning, s Holdø s

14 0000 GAt TFF 0601M.book Page 29 Friday, March 24, :52 PM lova, jf annet ledd. 55 Etter pakkereiseloven 6 2 tredje ledd skal prisavslaget utmåles etter utbedringskostnadene der kunden selv har avhjulpet mangelen. En tredje regulering følger av håndverkertjenesteloven 25 annet ledd annet punktum og bustadoppføringslova 33 annet ledd annet punktum. Etter disse bestemmelsene skal prisavslaget beregnes direkte ut fra den verdireduksjonen mangelen medfører der utbedringskostnadene blir uforholdsmessig store i forhold til den nytten realkreditor har av utbedringen. En står her overfor et absolutt prisavslag. Endelig foreligger det reguleringer som gir mer skjønnsmessige vurderingstemaer. Det følger f.eks. av forbrukerkjøpslovens 31 annet ledd at prisavslaget utmåles etter «mangelens betydning for forbrukeren» i «særlige tilfeller». Også forarbeidene til håndverkertjenesteloven åpner for en utmåling etter mangelens betydning for forbrukeren. Dette vil være tilfelle der det ikke kan konstateres en objektiv verdireduksjon som følge av mangelen. 56 Bustadoppføringslova 33 annet ledd tredje punktum gir grunnlag for å kreve et prisavslag der mangelen ikke medfører en objektivt konstaterbar verdireduksjon. Prisavslaget skal settes til den besparelsen realdebitor har hatt ved å levere en mangelfull ytelse. Som det vil fremgå av det følgende, bygger bustadoppføringslova og NS 8405 til dels på den samme prisavslagsregelen. 4.2 Prisavslag ved uforholdsmessighet Innledning Som vi har sett ovenfor i pkt. 2, er den primære beføyelsen ved mangler utbedring fra entreprenørens side. Der kostnadene ved utbedring blir uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås, kan byggherren verken kreve utbedring eller erstatning av utbedringskostnadene. I disse tilfellene kan byggherren kreve prisavslag etter standardens pkt. 36.4, jf. pkt. 3.2 ovenfor. Problemstillingen er her hvordan dette prisavslaget skal utmåles. Etter kontraktslovgivningen skal det klassiske prisavslaget utmåles forholdsmessig, jf. pkt NS 8405 pkt 36.4 legger derimot i uforholdsmessighetstilfellene opp til en utmåling etter det absolutte verdiminuset mangelen medfører; prisavslaget skal gjenspeile den direkte reduksjonen av byggets verdi. 57 Vurderingstemaet er «reduksjonen av byggets eller anleggets verdi som mangelen representerer» Se Rt s. 199, på s Bare der den beløpsmessige reduksjonen av markedsverdien er klart lavere enn utbedringskostnadene, skal utmålingen være forholdsmessig. Når lovteksten krever at dette må være «godtgjort», kreves det mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt. 56. Ot.prp. nr. 29 ( ) s Hagstrøm, Entrepriserett, s

15 0000 GAt TFF 0601M.book Page 30 Friday, March 24, :52 PM Som det fremgår av pkt. 4.1 ovenfor, legges en utmåling etter den direkte verdireduksjonen også til grunn ved uforholdsmessige utbedringskostnader etter håndverkertjenesteloven 25 og bustadoppføringslova 33. Det presiseres i forarbeidene til bustadoppføringslova at et forholdsmessig prisavslag ikke passer i entrepriseforhold. 59 I entreprisekontrakter dreier det seg om spesialtilvirkninger, og det vil ofte være vanskelig å operere med en sondring mellom en markedspris og kontraktsprisen som vil gi det forholdsmessige prisavslaget en funksjon. Problemstillingen i det følgende er hvordan reduksjonen av byggets verdi skal beregnes Verdibegrepet markeds- eller bruksverdi? Når NS 8405 pkt annet ledd taler om «verdi», er spørsmålet om det er markedsverdien eller byggherrens bruksverdi som skal legges til grunn. Med markedsverdi menes den verdien objektet vil ha hvis det omsettes i et marked for slike objekter. 60 Bruksverdien er derimot den verdien objektet har for den bestemte byggherren en verdi basert på subjektive vurderinger. Ordlyden i standardens pkt gir ikke klare holdepunkter for om det er markeds- eller bruksverdien som skal legges til grunn for utmålingen. Når vurderingstemaet er «reduksjonen av byggets eller anleggets verdi som mangelen representerer», kan dette tas til inntekt for at det er den objektive markedsverdien som er avgjørende. Det sies ikke at vurderingstemaet er den reduksjon i byggets eller anleggets verdi som mangelen medfører for byggherren. Bustadoppføringslova 33 annet ledd annet punktum gir anvisning på en utmålingsregel som tilsvarer uforholdsmessighetsregelen i NS Prisavslaget skal der være lik den «verdireduksjonen som mangelen medfører». I forarbeidene til bestemmelsen gjøres det klart at det kun er mangler som reduserer den økonomiske verdien som er relevante. Mangler som er til ulempe for kjøperen, men som ikke medfører noen reduksjon av husets verdi, vil ikke ha betydning. 61 Slike mangler kan kompenseres etter spesialregelen i annet ledd tredje punktum, som tilsvarer bestemmelsen i NS 8405 pkt annet ledd annet punktum. Når det er markedsverdien som er avgjørende etter «verdi»- begrepet i forbrukerentrepriseloven, taler det for en tilsvarende tolkning av NS Spørsmålet om det er markedsverdien eller bruksverdien som skal legges til grunn, er behandlet av Hagstrøm og Simonsen. 58. I NS 3430 pkt var ordlyden «medfører» i stedet for «representerer». Endringen medfører ikke noen realitetsendring. 59. NOU 1992: 9 s Markedsverdien kan også benevnes som den alminnelige omsetningsverdien. 61. NOU 1992: 9 s

16 0000 GAt TFF 0601M.book Page 31 Friday, March 24, :52 PM Begge legger til grunn at det er markedsverdien som er avgjørende. 62 Foreligger det et marked for bygget, er det markedets reaksjon på mangelen som er avgjørende. Vurderingstemaet etter prisavslagsbestemmelsen er hvilken betydning mangelen vil ha for byggets markedsverdi. Det kan spørres om det kan tas hensyn til byggherrens særlige bruk av bygget, når denne er gjort kjent for entreprenøren forut for kontraktsinngåelsen. Kolrud og Marthinussen stiller seg positive til en slik utmåling, uten at det presiseres nærmere i hvilke tilfeller dette vil være aktuelt. 63 Standpunktet synes etter min mening vanskelig å akseptere i sin alminnelighet. Det er reduksjonen av den objektive markedsverdien som er avgjørende etter prisavslagsbestemmelsen. Prisavslaget er en gjensidighetsbeføyelse som skal opprettholde balansen i kontraktsforholdet. Følgetap må holdes utenfor beregningen av prisavslaget. Prisavslaget skal ikke, som erstatningsreglene, holde realkreditor byggherren skadesløs. Det er derfor viktig å skille ut tapsposter som kan kreves kompensert ut fra en erstatningsrettslig differansetankegang. 64 Som påpekt ovenfor i pkt. 3.2 kan byggherrens meddelte forutsetninger ha betydning for uforholdsmessighetsvurderingen. Forutsetningene kan imidlertid ikke gi grunnlag for et økt krav på prisavslag. Også Sandvik stilte seg etter de tidligere standardene kritisk til en utmåling ut fra byggherrens spesielle formål. Han fremhevet at slike forhold er konsekvenstap som bare kan kreves erstattet der det foreligger særlig ansvarsgrunnlag. 65 At f.eks. en mangel ved et produksjonslokale medfører redusert produksjon, som igjen gir redusert omsetning for byggherren, kan ikke kompenseres med et prisavslag. Etter NS 8405 pkt annet ledd må mangelen skyldes forsett eller grov uaktsomhet fra entreprenørens side for at konsekvenstap kan kreves erstattet. For entrepriseoppdrag vil det imidlertid i enkelte tilfeller være vanskelig å operere med en alminnelig markedsverdi for det ferdige bygget. Det kan være spesialtilvirkninger som ikke vil være omsettelige i et alminnelig marked. Som eksempel kan nevnes oppføring av en kirke. I disse tilfellene vil byggherrens bruksverdi gi uttrykk for markedsverdien Hagstrøm s ; Hagstrøm, Entrepriserett, s. 101; Simonsen, Entrepriserett, s Kolrud s. 452; Marthinussen s Viktigheten av å skille mellom beføyelsene erstatning og prisavslag fremheves også av Johnny Herre, Relationen mellan prisavdrag, avhjälpandekostnadsersättning och skadestånd några systematiska reflexioner mot bakgrund av NJA 1998 s Inntatt i: Rettsvetenskapliga studier tillägnade minnet av Knut Rohde, side (1999) s I artikkelen kommenteres og kritiseres Högsta domstolens dom inntatt i NJA 1998 s Sandvik s. 404; Sandvik, Kommentar, s

17 0000 GAt TFF 0601M.book Page 32 Friday, March 24, :52 PM Skillet mellom de to ulike verdiene vil først få selvstendig betydning der det foreligger et ordinært marked for bygget. 67 I de tilfellene der det ikke foreligger noe marked for bygget, slik at byggherrens bruksverdi gir uttrykk for verdireduksjonen, vil prisavslaget måtte utmåles ut fra den betydningen mangelen har for byggherren. Spørsmålet blir da hva byggherren ville betalt hvis han ved avtaleinngåelsen var klar over mangelen. Det må foretas en objektivisert vurdering. I denne vurderingen kan det ikke tas hensyn til de spesielle følgene mangelen får for byggherren. At mangelen f.eks. medfører redusert inntekt for byggherren, kan ikke kompenseres gjennom et prisavslag. Slike følgetap kan bare kreves kompensert der det foreligger ansvarsgrunnlag for erstatning Reduksjonen av markedsverdien Problemstillingen er så hvordan den konkrete vurderingen av verdireduksjonen skal foretas. Vurderingstemaet er reduksjonen av byggets eller anleggets markedsverdi som følge av mangelen. Det første spørsmålet som kan stilles, er hvilket tidspunkt som er avgjørende for vurderingen av verdireduksjonen. Hensynet bak prisavslagsreglene, at balanse mellom partenes ytelser skal opprettholdes, kan tas til inntekt for at det er verdien ved overtakelsen som er avgjørende. Hvis ytelsens verdi endrer seg etter avtaleinngåelsen, vil en utmåling etter verdien på leveringstiden være best egnet til å opprettholde balansen i kontraktsforholdet. Mangelsvurderingen etter standardens pkt er nettopp knyttet til kontraktsarbeidets stand ved overtakelsen. Når prisavslaget skal kompensere mangelens verdireduserende effekt, vil det være naturlig å legge markedsverdien på det tidspunktet mangelen vurderes overtakelsen til grunn. Et unntak fra utgangspunktet om at verdireduksjonen på overtakelsestidspunktet må legges til grunn, må gjøres der en står overfor manglene nevnt i NS 8405 pkt annet ledd. Det dreier seg her om skader som oppstår etter overtakelse. Det vil da være mest i samsvar med kontraktens regulering å legge til grunn tidspunktet da skaden oppstår. Ved vurderingen av verdireduksjonen må det tas hensyn både til den verdireduserende påvirkningen mangelen har på den mangelfulle delen av bygget og på andre deler av bygget. 68 Skader på andre deler av kontraktsarbeidet som oppstår etter overtakelse, og som er en nærliggende og påregnelig følge av mangelen, anses etter NS 8405 pkt annet ledd som en del av mangelen og omfattes av utbedringsplikten, jf. pkt Denne type skader må da også gi grunnlag for prisavslag der utbedringen vil medføre uforholdsmessige utgifter. Dette vil være en del av «den reduksjon 66. Hagstrøm, Entrepriserett, s Hagstrøm, Entrepriserett, s Kolrud s. 452; sml. Garder s

18 0000 GAt TFF 0601M.book Page 33 Friday, March 24, :52 PM av byggets eller anleggets verdi som mangelen medfører». Det gis dermed prisavslag for en type følgetap. 69 Dersom mangelen medfører skader på deler av bygget eller anlegget som ikke omfattes av kontrakten, foreligger det ikke grunnlag for å trekke dette tapet inn i prisavslagsutmålingen. Slike skader faller utenfor både mangelsdefinisjonen i NS 8405 pkt og utbedringsplikten etter pkt Denne type tap kan kun kreves kompensert gjennom et erstatningskrav etter standardens pkt første ledd. Bestemmelsen forutsetter at byggherren kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes uaktsomhet hos entreprenøren. Som påpekt i pkt. 2 ovenfor er det innført en ny regulering i NS 8405 pkt annet ledd knyttet til skader mangelen har forvoldt på andre deler av kontraktsarbeidet. Skulle denne type mangler medføre uforholdsmessige utbedringsomkostninger, må kravet mot entreprenøren vurderes ut fra den forsikringsdekningen byggherren har. Så lenge tapet kompenseres gjennom forsikringen, kan det ikke være grunnlag for å kreve et prisavslag. Faller derimot dette tapet utenfor forsikringsdekningen, må en falle tilbake på hovedregelen i pkt som sier at dette er et forhold entreprenøren har den økonomiske risikoen for. Når det ikke foreligger en utbedringsplikt som følge av uforholdsmessighet, vil vilkåret for å kreve prisavslag etter pkt være oppfylt, og prisavslaget må da utmåles i samsvar med bestemmelsen i pkt annet ledd. Den konkrete vurderingen av verdireduksjonen vil ofte bli svært skjønnsmessig. Det kan f.eks. være uforholdsmessig å utbedre en mangel knyttet til takhøyden i kjelleren på et nybygg. Spørsmålet er da hvilken betydning dette vil ha for markedsverdien. Det kan være vanskelig å beregne hvilken betydning mangelen vil ha for markedsverdien. Det kan innhentes verdivurderinger fra takstmenn, som gir en vurdering av byggets verdi med og uten den aktuelle mangelen. Slike vurderinger vil ofte danne grunnlag for dommerens vurdering av verdireduksjonen. 70 I stedet for at partene påberoper hver sine «sakkyndige» vitner, vil det ofte være mer hensiktsmessig at retten oppnevner en eller flere sakkyndige som kan belyse denne type spørsmål, jf. tvml I andre tilfeller vil det kunne foreligge mer konkrete holdepunkter for reduksjonen av markedsverdien. Dersom nybygget har blitt solgt videre med opplysninger om mangelen, vil verdireduksjonen kunne vurderes ut fra salgsprisen. Det kan presumeres at videresalget har skjedd til markedsverdi. Rene differansebetraktninger kan imidlertid ikke legges ubetinget til grunn. Det må for det første 69. Tilsvarende for buofl. NOU 1992: 9 s Rt s. 199 er illustrerende. I en sak om salg av fast eiendom ble det innhentet uttalelser fra tre ulike eiendomsmeglere. Dommerne benyttet disse vitnemålene som veiledning ved vurderingen av manglenes betydning for markedsverdien. 33

19 0000 GAt TFF 0601M.book Page 34 Friday, March 24, :52 PM tas høyde for at det kan ha skjedd prisfluktuasjoner i tiden mellom inngåelsen av entreprisekontrakten og tidspunktet for overtakelsen i entreprisekontrakten. Som ovenfor nevnt er sistnevnte avgjørende for mangelsvurderingen, og dermed for vurderingen av mangelens verdireduserende effekt. For det andre vil det ofte også skje svingninger i det alminnelige eiendomsmarkedet mellom overtakelsen i entreprisekontrakten og inngåelsen av kontrakten om et videresalg. Slike svingninger må også hensyntas når reduksjonen av markedsverdien skal fastslås. Vurderingstemaet er differansen mellom bygget eller anleggets verdi med og uten mangel ved overtakelsen i entreprisekontrakten. 4.3 Prisavslag der mangelen ikke medfører en verdireduksjon Innledning Som påpekt i pkt. 3.3 ovenfor er det gitt en spesiell regel for utmålingen av prisavslaget for de tilfellene der mangelen ikke medfører noen reduksjon av markedsverdien, eller hvor reduksjonen er lavere enn det entreprenøren sparer på kontraktsbruddet. I disse tilfellene skal prisavslaget svare til den besparelsen entreprenøren har hatt som følge av mangelen, jf. NS 8405 pkt annet ledd annet punktum. Spørsmålet i det følgende er hvordan denne besparelsen skal beregnes Entreprenørens avanse en del av besparelsen? Standarden sier at prisavslaget skal utgjøre «den besparelsen entreprenøren har oppnådd som følge av» mangelfull utførelse av oppdraget. Besparelsen vil strengt tatt bare være de utgiftene som faktisk er spart ved kontraktsbruddet. Entreprenøren vil i sine tilbud innkalkulere en avanse for det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder både for enhetspriser og ved fastsumkontrakter. 71 Den innkalkulerte avansen er ikke noe entreprenøren sparer ved ikke å utføre kontraktsmessig ytelse. Spørsmålet er om også denne avansen skal inngå i utmålingen av prisavslaget. Det vil ikke være i samsvar med regelens formål om entreprenøren blir sittende med avansen som kreves for kontraktsmessig ytelse, når ytelsen er mangelfull, eller deler av kontraktsarbeidet er unnlatt utført. Hensynet bak regelen er at det ikke skal lønne seg for entreprenøren å levere i strid med avtalen. Han skal legge 71. Ved enhetspriser betaler byggherren etter medgått mengde, ut fra en fast pris per enhet. Byggherren har dermed risikoen for hvor store mengder som må benyttes. Etter en fastsumkontrakt påtar entreprenøren seg å uføre oppdraget for en på forhånd avtalt pris. Entreprenøren påtar seg dermed den økonomiske risikoen. Nærmere om fastsumkontrakter og enhetspriser, se Sandvik s. 165 og ; Jan Kaare Tapper: Fabrikasjonskontrakter. I: Kontrakter i petroleumsvirksomheten, side (1983) s ; Kai Krüger: Norsk kontraktsrett (1989) s

20 0000 GAt TFF 0601M.book Page 35 Friday, March 24, :52 PM fra seg berikelsen han får som følge av kontraktsbruddet. Dette hensynet taler for at også den innkalkulerte avansen må være en del av prisavslaget, selv om det i streng forstand ikke er en besparelse for entreprenøren. Hvis en ikke innkalkulerer avansen i det prisavslaget byggherren skal tilkjennes, vil entreprenøren tjene på å levere en mangelfull ytelse Kvantitative mangler Manglene etter kontrakten kan deles i to hovedkategorier; kvalitative og kvantitative mangler. Først skal vi se på utmålingen ved kvantitative mangler. En kvantitativ mangel foreligger der entreprenøren har unnlatt å utføre en del av det avtalte arbeidet. Gjelder det arbeid som skal betales etter enhetspriser, vil det gjenspeile entreprenørens besparelser dersom det trekkes ut en tilsvarende mengde fra enhetsprisen etter kontrakten. 72 Enhetsprisen vil ta høyde for både materialkostnadene og kostnadene ved å utføre arbeidet. Selv om enhetsprisene som regel vil gi uttrykk for besparelsen og således kan legges til grunn, gjelder ikke dette i alle tilfeller. Entreprenøren kan ha kontrahert med en pris som er tapsbringende. Dette kan skyldes taktisk prising for å vinne et anbud, ønske om å få oppdrag i et dårlig marked for å holde hjulene i gang eller simpelthen en feilprising. Entreprenøren har f.eks. priset en del av oppdraget til kroner 1000 per enhet. Entreprenørens utgifter er imidlertid kroner Hvis han unnlater å utføre deler av arbeidet, kan ikke enhetsprisen legges til grunn. En må da se på den virkelige besparelsen. 73 Besparelsen vil i dette tilfellet ikke utgjøre 1000, men 1200 kroner. Vanskeligere kan beregningen bli der det foreligger en fastsumkontrakt. I disse tilfellene kan det ses hen til den prisingen av arbeidet som er gjort i grunnlaget for entreprenørens tilbud. Der dette ikke gir veiledning, må en ut fra en konkret vurdering beregne hva entreprenørens besparelse utgjør Kvalitative mangler For det andre kan det foreligge en kvalitativ mangel. Entreprenøren kan f.eks. ha utført arbeidene med andre materialer enn avtalt. Vannrørene som er bygd inn i veggen kan være av en annen dimensjon eller materialkvalitet enn det som følger av kontrakten, uten at dette får nevneverdig virkning for bruken eller rørenes levetid. Entreprenøren har her hatt de samme utgiftene til selve arbeidsutførelsen som ved bruk av riktig materialkvalitet. Besparelsen ligger i materialutgiftene. 72. Sandvik s , med henvisning til voldgiftsavgjørelser. 73. Sandvik s. 405; Sandvik, Kommentar, s

NS 8405 - Prisavslag som mangelsbeføyelse

NS 8405 - Prisavslag som mangelsbeføyelse 1 Innledning NS 8405 - Prisavslag som mangelsbeføyelse 1.1 Temaet for artikkelen Advokat Håvard H. Holdø Når entreprenøren - realdebitor - presterer en ytelse som ikke er i samsvar med avtalen, og dette

Detaljer

Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 29. august Prisavslag. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 29. august Prisavslag. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 29. august 2014 Prisavslag Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens tema prisavslag Prisavslag: misligholdsbeføyelse ved mangler : Hvor er vi nå? Kontraktsretten

Detaljer

Drifts-/utbedringsfasen. Advokat Hallgeir Riisøen Advokat Frode Risnes

Drifts-/utbedringsfasen. Advokat Hallgeir Riisøen Advokat Frode Risnes Drifts-/utbedringsfasen Advokat Hallgeir Riisøen Advokat Frode Risnes 1 Disposisjon 1. Nærmere om tema 2. Regelverk 3. Håndtering av reklamasjoner 4. Uenighet om utbedringsmetoder 5. Utbedringsfrister

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Obligasjonsrett I Misligholdsbeføyelser 1. Prof dr juris Giuditta Cordero-Moss Universitetet i Oslo

Obligasjonsrett I Misligholdsbeføyelser 1. Prof dr juris Giuditta Cordero-Moss Universitetet i Oslo Obligasjonsrett I Misligholdsbeføyelser 1 Prof dr juris Giuditta Cordero-Moss Universitetet i Oslo Kontrakten Forsinkelse Innholdet av Kontraktsrevisjon Mislighold av Mangel Hva skal ytes? Når og hvor

Detaljer

Entreprenørens utbedringsplikt etter NS 8405

Entreprenørens utbedringsplikt etter NS 8405 Entreprenørens utbedringsplikt etter NS 8405 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25.04.10 Til sammen 16 790 ord 20.04.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3

Detaljer

Kan byggherren kreve erstattet anslåtte utbedringskostnader? Advokat Bjørn Erik Mørkved Holmsbu 6. september 2013

Kan byggherren kreve erstattet anslåtte utbedringskostnader? Advokat Bjørn Erik Mørkved Holmsbu 6. september 2013 Kan byggherren kreve erstattet anslåtte utbedringskostnader? Advokat Bjørn Erik Mørkved Holmsbu 6. september 2013 Kan byggherren kreve erstattet anslåtte utbedringskostnader? Forutsetning 1: Det foreligger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Heving av entreprisekontrakter

Heving av entreprisekontrakter Heving av entreprisekontrakter Særlig om det økonomiske oppgjøret Advokat Johnny Johansen 1. Innledning Heving er den mest inngripende misligholdssanksjonen ved kontraktsbrudd Økt aktualitet og stadig

Detaljer

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Oslo 23. februar 2015 Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: Utsatt prøve JUR3000 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Mangelsspørsmålet 3 3.1 Innledning...

Detaljer

Prisavslag, avbestilling (og oppsigelse)

Prisavslag, avbestilling (og oppsigelse) Forelesninger i obligasjonsrett V2014, 3. februar 2014 Prisavslag, avbestilling (og oppsigelse) Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens tema prisavslag, avbestilling (og oppsigelse) Adskilte temaer

Detaljer

Byggherrens rett til å intervenere under prosjektgjennomføringen. Erlend Holstrøm og Marius Egeberg 4. september 2015

Byggherrens rett til å intervenere under prosjektgjennomføringen. Erlend Holstrøm og Marius Egeberg 4. september 2015 Byggherrens rett til å intervenere under prosjektgjennomføringen Erlend Holstrøm og Marius Egeberg 4. september 2015 1 Situasjonen antesipert forsinkelse Det viser seg under prosjektets gang at entreprenøren

Detaljer

BYGGHERRENS RETT TIL ERSTATNING VED MANGLER

BYGGHERRENS RETT TIL ERSTATNING VED MANGLER BYGGHERRENS RETT TIL ERSTATNING VED MANGLER En redegjørelse for erstatningsreglene ved mangler etter alminnelig entrepriserett, bustadoppføringslova og NS 3430 Kandidatnr: 177 Veileder: Lasse Simonsen

Detaljer

Obligasjonsrett Vår 2010 Avbestilling og oppsigelse v/professor Ole-Andreas Rognstad. Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett

Obligasjonsrett Vår 2010 Avbestilling og oppsigelse v/professor Ole-Andreas Rognstad. Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Obligasjonsrett Vår 2010 Avbestilling og oppsigelse v/professor Ole-Andreas Rognstad Avbestilling og oppsigelse: D Avbestilling: Ytelsesplikter bortfaller ved erklæring Forutsetning: -Bindende avtale -Ikke

Detaljer

Naturaloppfyllelse og avhjelp

Naturaloppfyllelse og avhjelp Forelesninger i obligasjonsrett H2014, 27. august 2014 Naturaloppfyllelse og avhjelp Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud VELKOMMEN! Litt om meg Herman Bruserud Cand. jur. fra UiO i 2002, ph.d.-grad

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014

Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014 Oslo 18. desember 2014 Sensorveiledning JUS 3111 Høsten 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS 3111 høsten 2014 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Erstatningsspørsmålet tvisten mellom Peder Ås og Kari Holm

Detaljer

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA

ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1/5 ERSTATNINGSKRAV VED SELGERS KONTRAKTSBRUDD Advokat (H) OLA Ø. NISJA 1 INNLEDNING Jussens Venner 2012 side 250-268 1.1 Temaet Et vanskelig tema? Nei, ikke nødvendigvis Hovedregelen ved kontraktsbrudd:

Detaljer

ØKONOMISKE VIRKNINGER AV AVBESTILLING I ENTREPRISEKONTRAKTER

ØKONOMISKE VIRKNINGER AV AVBESTILLING I ENTREPRISEKONTRAKTER ØKONOMISKE VIRKNINGER AV AVBESTILLING I ENTREPRISEKONTRAKTER Kandidatnr: 354 Veileder: Lasse Simonsen Leveringsfrist: 25.11.2003 Til sammen 17 999 ord 12.03.2004 I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1

Detaljer

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Utgangspunktet risikoallokering basert på risikoovergangen Ved

Detaljer

REALKREDITORS ADGANG TIL Å KREVE PRISAVSLAG VED MANGELFULL REALYTELSE

REALKREDITORS ADGANG TIL Å KREVE PRISAVSLAG VED MANGELFULL REALYTELSE REALKREDITORS ADGANG TIL Å KREVE PRISAVSLAG VED MANGELFULL REALYTELSE En studie av utvalgte verks- og befraktningsavtaler utenfor preseptorisk lovgivning Kandidatnr: 537 Veileder: Erik Røsæg Leveringsfrist:

Detaljer

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Publisert 2013-02-24 20:59 Reklamasjon ved kjøp av bolig - kjøpers rettigheter og muligheter til å klage Av Advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Her gis en kort oversikt

Detaljer

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august 2012. Erstatningsansvar II. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august 2012. Erstatningsansvar II. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august 2012 Erstatningsansvar II Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens tema erstatningsansvaret I går: Vilkårene for erstatningsansvar I dag: Vilkår for

Detaljer

Protokoll i sak 828/2015. for. Boligtvistnemnda 15.03.2016

Protokoll i sak 828/2015. for. Boligtvistnemnda 15.03.2016 Protokoll i sak 828/2015 for Boligtvistnemnda 15.03.2016 Saken gjelder: Krav om kompensasjon for entreprenørens uriktige informasjon om antall rom (2 rom eller 3 rom) i forbindelse med kjøp av leilighet.

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

AVVISNING I ENTREPRISE: BYGGHERRENS RETT TIL Å NEKTE OVERTAKELSE AV KONTRAKTSARBEIDET ETTER NS 3430 PUNKT 30.5 FØRSTE LEDD

AVVISNING I ENTREPRISE: BYGGHERRENS RETT TIL Å NEKTE OVERTAKELSE AV KONTRAKTSARBEIDET ETTER NS 3430 PUNKT 30.5 FØRSTE LEDD AVVISNING I ENTREPRISE: BYGGHERRENS RETT TIL Å NEKTE OVERTAKELSE AV KONTRAKTSARBEIDET ETTER NS 3430 PUNKT 30.5 FØRSTE LEDD Det blir i fremstillingen redegjort for de materielle, så vel som de formelle,

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Selger og meglers solidaransvar og regressoppgjør

Selger og meglers solidaransvar og regressoppgjør Selger og meglers solidaransvar og regressoppgjør Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 602 Leveringsfrist: 25. november 2011 Til sammen 13743 ord Dato: 21.11.2011 I INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser HØRINGSNOTAT 1 (7) Standard Norge v/ Jørgen Birkeland Postboks 242 326 LYSAKER Vår referanse (jbi@standard.no) HØRINGSNOTAT FRA SKANSKA NORGE AS NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 12. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3111) En forkortet

Detaljer

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Advokat Harald Fosse Oslo, 16. april 2009 Emnet 1. Kan anbudsinnbyder vektlegge rabatt knyttet til tildeling av annen kontrakt

Detaljer

Protokoll i sak 887/2017. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 887/2017. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 887/2017 for Boligtvistnemnda 02.02.2017 Saken gjelder: Reklamasjon på helningsavvik i himlinger --------------------------------------------------- 1. Sakens faktiske sider Avtalen mellom

Detaljer

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Erstatningsansvar for rådgivnings- og prosjekteringsfeil 1. desember 2010 Gjertrud Helland, partner Disposisjon 1. Hvorfor hevede ansvarsgrenser og ny regulering? 2.

Detaljer

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret Juridiske betraktninger Artic Entrepreneur 25. januar 2018 Advokat Erling M. Erstad Svært omfattende tema. ( 20 min.) Temaet sees i et privatrettslig perspektiv

Detaljer

Risikoen for grunnforholdene etter NS 8407

Risikoen for grunnforholdene etter NS 8407 Risikoen for grunnforholdene etter NS 8407 Kandidatnummer: 563 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 972 1 INNLEDNING... 1 1.1 Avhandlingens tema og siktemål... 1 1.2 Begrepsbruk... 2 1.3 Rettskildebildet

Detaljer

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014

Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Oslo 15. mai 2014 Sensorveiledning JUS3111 og JUR3000P vår 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUS3111 og JUR3000P vår 2014 2 Innhold Del I Praktikum (4 timer) 3 1 Innledning 3 1.1 Tvisten... 3 1.2 Bakgrunnsretten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august Direktekrav. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august Direktekrav. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august 2012 Direktekrav Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens tema direktekrav Årsaken til kontraktsbruddet K er utsatt for ligger her Direktekrav: K

Detaljer

Sensorveiledning JUR3111 vår 2012

Sensorveiledning JUR3111 vår 2012 Oslo 3. juni 2012 Sensorveiledning JUR3111 vår 2012 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUR 3111 vår 2012 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Kursdeltakerne mot Peder Ås 3 2.1 Bakgrunnsretten... 3 2.2 Kontraktsbrudd...

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

GENERELLE BETINGELSER FOR PRODUKSJON OG LEVERING AV ARMERINGSSTÅL

GENERELLE BETINGELSER FOR PRODUKSJON OG LEVERING AV ARMERINGSSTÅL [Skriv inn tekst] GENERELLE BETINGELSER FOR PRODUKSJON OG LEVERING AV ARMERINGSSTÅL Dette dokumentet tilhører Celsa Steel Service AS, med mindre noe annet er avtalt. Dokumentet skal ikke reproduseres,

Detaljer

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring Advokat Jørgen Brendryen OVERSIKT Hva slags erstatningsansvar har man som prosjekterende? Når kan man bli pålagt erstatningsansvar? Hva dekker

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29

Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Utgangspunktet g risikoallokering basert på risikoovergangen g

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2015, 1. september 2015 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene Mandag: Innledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO)

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Innledning Oppgaven består av en tradisjonell praktikumsoppgave (kjøpsrett) og en tilsvarende teorioppgave (innføring i rettsstudiet). Begge oppgavene

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II

Førsteamanuensis Ivar Alvik. Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del II Risikoallokeringen ved skade på kontraktsgjenstanden art 29 Utgangspunktet risikoallokering basert på risikoovergangen Sml

Detaljer

Rettskjelder til fots. Avslutning

Rettskjelder til fots. Avslutning Rettskjelder til fots Avslutning Ola Mestad Utgangspunkt for Rettskjelder til fots Frå innleiinga mandag: Innhaldet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere og løse spørsmål

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Meinich til prøve) mot Danica Pensjonsforsikring AS (advokat

Detaljer

Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014

Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014 Oslo 19. november 2014 Sensorveiledning JUR 3000P Dag 1 Høsten 2014 Lasse Simonsen Sensorveiledning: JUR 3000P høsten 2014 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Kontraktsbrudd 4 3.1 Forsinkelse...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Side: 1 av 8 Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Innholdsfortegnelse 1 Alminnelige bestemmelser... 2 1.1 Partene... 2 1.2 Kontraktens vedlegg... 2 1.3 Tolkning prioritet ved motstrid... 2 1.4 Leveransen...

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

FORMMANGLER HR: Formfrihet. Unntak: Formkrav Form som gyldighetsbetingelse, f eks aksjetegning, oppsigelse i husleieforhold og arbeidsforhold

FORMMANGLER HR: Formfrihet. Unntak: Formkrav Form som gyldighetsbetingelse, f eks aksjetegning, oppsigelse i husleieforhold og arbeidsforhold FORSKJELLIGE KATEGORIER UGYLDIGHETSREGLER FORMMANGLER HR: Formfrihet. Unntak: Formkrav Form som gyldighetsbetingelse, f eks aksjetegning, oppsigelse i husleieforhold og arbeidsforhold HABILITETSMANGLER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

TEMAMØTE KOMMUNESTYRET SALG/AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM. Videre er omtales problemstillingen omkring salg av areal i Moøya.

TEMAMØTE KOMMUNESTYRET SALG/AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM. Videre er omtales problemstillingen omkring salg av areal i Moøya. TEMAMØTE KOMMUNESTYRET SALG/AVHENDING AV KOMMUNAL EIENDOM a. Innledning Det er nødvendig å utarbeide retningslinjer og rutiner for salg/avhendig av kommunal eiendom. Notatet omhandler etiske forhold, utkast

Detaljer

RISIKO FOR GRUNNFORHOLD FØR OG ETTER NS 8407

RISIKO FOR GRUNNFORHOLD FØR OG ETTER NS 8407 RISIKO FOR GRUNNFORHOLD FØR OG ETTER NS 8407 Advokat Johnny Johansen j.johansen@haavind.no Mobil: 928 07 826 Holmsbuseminaret 1. september 2011 1. Innledning Hvorfor er temaet relevant? Opplegget for foredraget

Detaljer

KONSULENTAVTALE H140. mellom. STATSBYGG som oppdragsgiver. (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr:

KONSULENTAVTALE H140. mellom. STATSBYGG som oppdragsgiver. (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr: 1 AV 6 KONSULENTAVTALE H140 mellom STATSBYGG som oppdragsgiver og (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr: som konsulent som skal inngå i Statsbyggs organisasjon 2 AV 6 ALMINNELIGE KONTRAKTSVILKÅR

Detaljer

HR A Sluttoppgjørsdommen. Professor dr juris Lasse Simonsen

HR A Sluttoppgjørsdommen. Professor dr juris Lasse Simonsen HR-2010-1427-A Sluttoppgjørsdommen Professor dr juris 1 Tvisten i HR-2010-1427 A Flerbrukshall Kontraktsforholdet: Idrettssenter SS Skanska Norge FI Florø Idrettssenter NS 3431 Pkt 30.1 Faktureringsplan

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Erfaringer fra saker Boligtvistnemnda

Erfaringer fra saker Boligtvistnemnda Erfaringer fra saker Boligtvistnemnda Fagdagene Oslo 5. - 6. november 2014 Siv. ing. Svein Gloslie Boligprodusentenes Forening Nemndas sammensetning nå Lasse Simonsen Arne Sporaland Jan Chr. Ruud Varamann

Detaljer

Oppdatering til Kjøpsrett til studiebruk, 4. utgave

Oppdatering til Kjøpsrett til studiebruk, 4. utgave Oppdatering til Kjøpsrett til studiebruk, 4. utgave I denne listen har vi tatt inn henvisninger til viktige lovendringer, dommer, litteratur m.m. som er kommet til siden vi ferdigstilte 4. utgave av Kjøpsrett

Detaljer

Protokoll i sak 824/2015. for. Boligtvistnemnda 16.12.15 ------------------------------------

Protokoll i sak 824/2015. for. Boligtvistnemnda 16.12.15 ------------------------------------ Protokoll i sak 824/2015 for Boligtvistnemnda 16.12.15 Saken gjelder: Riper i vindusglass ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Avtalen mellom partene er ikke fremlagt for nemnda,

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Når er solgt eiendom vesentlig verre enn ventet?

Når er solgt eiendom vesentlig verre enn ventet? Når er solgt eiendom vesentlig verre enn ventet? Avhendingslova 3-9 2. punktum Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 581 Leveringsfrist: 25 november 2011 Til sammen 15 290 ord 24.11.2011

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012 26 6.01.2012 Anbefalte salgs av Elektroforeningen. og leveringsbetingelser for elektrisk materiell i Norge, utarbeidet Salgs og leveringsbetingelsene regulerer ikke levering av tjenester, elektriske husholdningsapparater,

Detaljer

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner.

Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner. Eksamen i Kontraktsrett II Mønsterbesvarelse fra 2016 Overordnet spørsmål er om Peder Ås har krav på erstatning fra Marte Kirkerud for utbedringskostnaden til helikopteret på to millioner kroner. Avtalen

Detaljer

Dag 2b Forsinkelse. Lasse Simonsen

Dag 2b Forsinkelse. Lasse Simonsen Dag 2b Forsinkelse Avviksspørsmålet oppfyllelse til rett tid: Fristen (tolking) 1 2 Oppfyllelse (bevisspørsmål) Tre spørsmål: -Hva -Når -Hvor Fastleggelse av frister når: Frist for levering av ytelsen

Detaljer

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Når er erstatning aktuelt? Skiller mellom erstatning i et kontraktsforhold

Detaljer

Vedrørende vilkår i husleiekontrakt

Vedrørende vilkår i husleiekontrakt Fredensborg Eiendomsselskap AS Møllerveien 4 0182 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Jeanette Berg Sak nr: 14/1136-3 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm 30.10.2014 Dir.tlf: 93 08 10 40 Vedrørende vilkår

Detaljer

Professor Ivar Alvik. Petroleumskontrakter Mislighold - dag 2

Professor Ivar Alvik. Petroleumskontrakter Mislighold - dag 2 Professor Ivar Alvik Petroleumskontrakter Mislighold - dag 2 Mangler disposisjon: Strukturen i mangelreguleringen art 23 og 25 Hva er en mangel? Mangler i garantiperioden Løpende inspeksjon og endringer

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Grov uaktsomhet i entrepriserettslige standardkontrakter

Grov uaktsomhet i entrepriserettslige standardkontrakter Grov uaktsomhet i entrepriserettslige standardkontrakter Innholdet og funksjonen av begrepet i Norsk Standard 8401, 8402, 8403, 8405 og 8407 Kandidatnummer: 657 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 17

Detaljer

Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del I

Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del I Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Ansvar og forsikring del I Oversikt over temaet Ansvarsreguleringen for fysisk beskadigelse av ting eller personer i forbindelse med kontraktsarbeidet

Detaljer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Høring nye håndverkerkontrakter Byggblankett 3501 og 3502

Høring nye håndverkerkontrakter Byggblankett 3501 og 3502 Standard Norge Postboks 242 1324 LYSAKER forbrukerrådet.no Saksbehandler: Gyrid Giæver Epost: gyrid.giaver@forbrukerradet.no Vår dato: 03.10.2012 Vår referanse: 12/5053-2 Deres dato: Deres referanse: Høring

Detaljer

Mangelsansvar for tap utover utbedringen av selve mangelen i NS 8405 og NF 05

Mangelsansvar for tap utover utbedringen av selve mangelen i NS 8405 og NF 05 Mangelsansvar for tap utover utbedringen av selve mangelen i NS 8405 og NF 05 Kandidatnummer: 377 Veileder: Ola Mestad Leveringsfrist: 25.04.06 Til sammen 17 879 ord 18.06.2006 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer