Oppdatering til Kjøpsrett til studiebruk, 4. utgave

Transkript

1 Oppdatering til Kjøpsrett til studiebruk, 4. utgave I denne listen har vi tatt inn henvisninger til viktige lovendringer, dommer, litteratur m.m. som er kommet til siden vi ferdigstilte 4. utgave av Kjøpsrett til studiebruk, og frem til 1. januar Listen er ikke fullstendig. Forslag til tilføyelser kan sendes til kare.lilleholt@jus.uio.no. Til s. 20: Viggo Hagstrøm, Obligasjonsrett foreligger i ny utgave Om lovvalg i kjøp, se nå Giuditta Cordero-Moss, Internasjonal privatrett (2013), særlig avsnittene 4.3 og 4.4. Til s. 44 første avsnitt: De nordiske landene har nå godtatt også den avtalerettslige delen av FN-konvensjonen. For Norges del ble dette vedtatt ved lov 28. februar 2014 nr. 2, jf. avtaleloven 9 a, og gjelder fra 1. november Til s. 45 annet avsnitt: Norge har nå valgt å la kjøpsloven gjelde bare for norske og nordiske kjøp, slik at FN-konvensjonen skal gjelde direkte for andre kjøp, jf. kjøpsloven 5. Særlige bestemmelser i kjøpsloven om internasjonale kjøp er derfor opphevet. Endringen ble vedtatt ved lov 28. februar 2014 nr. 2 og gjelder fra 1. november Til s. 48 fjerde avsnitt: Det direktivforslaget fra 2008 som er omtalt, ble vedtatt i 2011 med vesentlige endringer (direktiv 2011/83 EU om forbrukerrettigheter). Slik det er vedtatt, reduserer ikke direktivet norske forbrukervernregler i nevneverdig grad. Hovedsakelig regulerer det fjernsalg og salg utenfor fast forretningssted, og de forskjellige reglene om angrerett blir samordnet. Direktivet inneholder imidlertid også nye generelle regler om informasjon som forbrukere har krav på før kontraktsinngåelse, og dessuten noen justeringer i reglene om forbrukerkjøp (risikoovergang, leveringstid og heving på grunn av forsinkelse). Direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 20. juni 2014 nr. 27 ved nye bestemmelser i avtaleloven 38 a og 38 b og ved endringer i forbrukerkjøpsloven 6, 14 og 23. Endringene gjelder fra 1. juli Til s : Når kjøpsloven nå ikke lenger gjelder for internasjonale kjøp, jf. kjl. 5, kan dette få betydning for hvor stor vekt hensynet til konvensjonen og internasjonal rettsenhet bør ha for tolkingen av loven. Til s. 75 øverst: I saken i Rt s. 388 (Røeggendommen) ble en avtale om kjøp av såkalte aksjeindeksobligasjoner satt til side i sin helhet etter avtaleloven 36 på grunn av misvisende opplysninger før avtaleinngåelsen. Til s. 75 siste avsnitt: De nye reglene om informasjonskrav ved forbrukerkontrakter i avtaleloven 38 b gjelder også for forbrukerkjøp. En ny angrerettlov, basert på direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter, ble vedtatt i 2014 (lov 20. juni 2014 nr. 27) og gjelder fra 1. november Til s. 77: Fristen for å bringe en avgjørelse fra Forbrukertvistutvalget inn for domstolene ble i 2014 justert fra fire uker til en måned, noe som er i tråd med den vanlige ankefristen for domstolene (endret ved lov 14. mai 2014 nr. 17). Til s. 85 første avsnitt under 4.2.3: Særregelen for tilvirkningskjøp i fkjl. 23 fjerde ledd ble opphevet ved gjennomføringen av forbrukerrettsdirektivet i 2014, se nedenfor til s. 138 om nye regler om heving på grunn av forsinkelse.

2 2 av 6 Til s. 89 nest siste avsnitt: Etter lovendring i 2014 (lov 20. juni 2014 nr. 27) er regelen i fkjl. 6 første ledd at levering skal skje «uten unødig opphold og senest innen 30 dager etter kjøpet, hvis ikke noe annet er avtalt». Endringen gjelder fra 1. juli Til s. 89 siste avsnitt: En opplysning om antatt eller forventet leveringstid e.l. innebærer normalt ikke at en bestemt leveringsfrist er avtalt (Rt s. 670 og Rt s. 679), men standardklausuler i forbrukerkjøp som i realiteten overlater til selgeren å bestemme når han skal levere, kan det være grunn til å vurdere nærmere etter avtl. 37. Til s. 111 siste avsnitt: Ved gjennomføringen av forbrukerrettsdirektivet i 2014 (lov 20. juni 2014 nr. 27) ble det i fkjl. 14 inntatt et nytt fjerde ledd om risikoovergang ved sendekjøp som er forbrukerkjøp. Når selgeren har påtatt seg å få tingen sendt til forbrukeren, er hovedregelen fortsatt at risikoen går over når tingen er overtatt av forbrukeren på bestemmelsesstedet, uavhengig av om transporten er utført av selgerens egne folk eller en transportør engasjert av selgeren. Det er imidlertid gjort et unntak for tilfelle hvor transporten av tingen fra selgeren til bestemmelsesstedet er utført av en transportør i henhold til et oppdrag fra forbrukeren selv. Ved hentekjøp er regelen at risikoen går over når forbrukerens transportør overtar tingen hos selgeren. Men ved sendekjøp, hvor selgeren har påtatt seg å få tingen sendt til forbrukeren, skal en tilsvarende regel bare gjelde hvis forbrukeren likevel har skaffet egen transportør for å få hentet tingen hos selgeren og uten at dette er foreslått av selgeren. Om tingen i et slikt tilfelle også skal anses «levert» (jf. fkjl. 7) når forbrukerens transportør har overtatt den fra selgeren, er imidlertid et spørsmål som ikke kan besvares generelt, fordi det vil oppstå i forhold til nokså ulike regler, f. eks. hvem som skal dekke transportkostnadene (fkjl. 10), og hvilket tidspunkt som er avgjørende ved anvendelsen av reglene om forsinkelse i fkjl. 19 eller om mangler i fkjl. 18. Til s. 112 femte linje: Siste ord på linjen skal være «kjøperen», ikke «selgeren» (det er kjøperen som må holde seg klar til å ta imot varene). Til s : Gjeldende utgave av INCOTERMS er fra Til s. 117 annet hele avsnitt: Henvisningen kan nå rettes til Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold (4. utg., Oslo 2011) s Til s. 119 siste avsnitt: Om den nye bestemmelsen i fkjl. 14 fjerde ledd, se foran til s Til s. 123 nest siste avsnitt (og første nye avsnitt på s. 124): Angrerettloven fra 2014 har andre løsninger enn de som er beskrevet i teksten. Tap av eller skade på tingen fører ikke i noe tilfelle til tap av angreretten, men kjøperen blir erstatningsansvarlig for «verdireduksjon som følge av forbrukerens håndtering av varene som ikke har vært nødvendig for å fastslå varenes art, egenskaper og funksjon». Det gjelder likevel bare hvis forbrukeren har fått informasjon om angreretten. Disse reglene går frem av angrerettloven 24 og 25. Til s. 131 andre avsnitt: Etter lovendring i 2014 (lov 20. juni 2014 nr. 27) er det ikke lenger «vesentlig» kontraktbrudd som er vilkåret for heving i fkjl. 23, men oversittelse av en rimelig tilleggsfrist (se nedenfor til s. 138).

3 3 av 6 Til s. 138 nest siste avsnitt: Reglene om heving på grunn av forsinkelse fra selgeren ble endret ved gjennomføringen av forbrukerrettsdirektivet (lov 20. juni 2014 nr. 27). Etter fkjl. 23 er hovedregelen nå at kjøperen ved forsinkelse kan oppfordre selgeren til å levere innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse. Forbrukeren kan heve hvis selgeren ikke leverer innen denne tilleggsfristen. Avgjørende blir derfor ikke en vurdering av om kontraktbruddet er vesentlig, men av om tilleggsfristen i det enkelte tilfellet er rimelig. I noen tilfelle kan forbrukeren heve straks forsinkelsen inntrer, uten å sette tilleggsfrist. Det gjelder hvis selgeren nekter å levere varene, hvis levering innen avtalt tid var avgjørende for inngåelse av avtalen, eller hvis forbrukeren før inngåelse av avtalen har sagt fra om at levering på et bestemt tidspunkt er avgjørende. Til s. 158 nest siste avsnitt: Etter endringen i 2014 (se merknad til s. 138) kan kjøperen heve etter fkjl. 23 hvis selgeren har oversittet en rimelig tilleggsfrist som forbrukeren har satt. Til s. 160 tredje avsnitt: Holder kjøperen tilbake kjøpesummen, eller det meste av den, når han bare har krav på prisavslag eller erstatning for mangel, utgjør dette som regel kontraktsbrudd som gir selgeren rett til hevning og erstatning ved dekningssalg (Rt s. 1299), jf. s og s Til s : Har partene avtalt et «avbestillingsgebyr» eller en annen form for normaltapserstatning ved avbestilling, må selgeren som regel avfinne seg med det, selv om det avtalte beløpet ikke dekker tapet i det konkrete tilfellet (Rt s og Rt s. 1112). Derimot åpner ikke forbrukerkjøpsloven for at en slik avtale kan stille forbrukeren dårligere enn lovens regler. Etter fkjl. 41 annet ledd kan det avtales et avbestillingsgebyr som ikke kan settes høyere enn «det erstatning etter kapittel 11 normalt kan forventes å utgjøre». Til s : Angrerettloven fra 2000 er erstattet av en ny angrerettlov (lov 20. juni 2014 nr. 27). Også etter den nye angrerettloven er hovedregelen at forbrukeren kan angre innen 14 dager etter at han mottok tingen ( 21 første ledd). Har forbrukeren ikke fått opplysninger om angreretten, forlenges angreretten med opp til tolv måneder ( 21 annet ledd). Disse reglene gjelder ved fjernsalg og ved salg utenom faste forretningslokaler. Etter bruk av angreretten skal forbrukeren returnere tingen hvis den er mottatt. Det er ikke lenger et vilkår at tingen skal være i samme stand, men selgeren kan kreve erstatning for «verdireduksjon som følge av forbrukerens håndtering av varene som ikke har vært nødvendig for å fastslå varenes art, egenskaper og funksjon». Det gjelder likevel bare hvis forbrukeren har fått informasjon om angreretten ( 25 tredje ledd). Også etter den nye loven faller tilknyttede avtaler, for eksempel en avtale om kreditt, bort ved bruk av angreretten ( 27). Til s. 191: Aksepteres et salgstilbud på internett ved epost direkte til selgeren, foreligger ikke fjernsalg med angrerett for kjøperen etter angrerettloven 6, hvis selgeren ikke har tilbudt eller oppfordret til inngåelse av avtale ved fjernkommunikasjon (Rt s. 1580). Dommen gjaldt angrerettloven fra Også etter loven fra 2014 er det et vilkår for at det skal regnes som fjernsalg, at avtalen er inngått gjennom en «organisert ordning» for salg og tjenesteyting uten at partene er til stede samtidig, og avtale inngås utelukkende med fjernkommunikasjonsmidler ( 5 bokstav b). Forarbeidene forutsetter at denne definisjonen omfatter noe mer enn den tidligere, men omtaler ikke saksforhold som det Rt s omhandlet.

4 4 av 6 Til s. 194 første avsnitt (henvisningen til angrerettloven fra ): Etter angrerettloven fra 2014 er det ikke et krav at forbrukeren sier noe om hvordan tingen skal returneres. Forbrukeren skal likevel gi melding om bruk av angreretten, og det er forbrukeren som må vise at melding er gitt ( 20). Til s : Se Rt s og merknaden ovenfor til s Til s. 209 annet avsnitt: Se Rt s og 2010 s Til s. 217 siste avsnitt: Første ord i avsnittet skal være «Finansavtaleloven» (ikke «Kredittkjøpsloven»). Til s. 232: Se Rt s Garantibevis lagt i originalemballasjen av koreansk TVprodusent er bindende for dennes skandinaviske markedsføringsselskap selv om TVapparatene er importert til og solgt kunder i Norge av annen forhandler. Til s. 233 avsnittet på midten: I saken i Rt s. 769, som gjaldt næringskjøp, hadde selgeren bekreftet at en rundballepresse skulle funksjonere «under normale nordnorske høsteforhold inneværende sesong». Da pressen sviktet før sesongen var omme, var det selgeren som i tilfelle måtte vise at dette ikke skyldtes en mangel, men kunne tilbakeføres til uforsvarlig bruk, hendelig uhell eller andre forhold som garantien ikke dekker. Til s. 266 siste avsnitt: Rt s gjaldt utgangspunktet for reklamasjonsfristen etter avhl Høyesterett kom til at fristen løper først fra det tidspunktet kjøperen har noenlunde klare holdepunkter for at eiendommen kan ha en mangel. Synspunktet gir veiledning også for forståelsen av forbrukerkjøpsloven. Til s : I Rt s. 1779, som gjaldt næringslivskjøp, uttalte Høyesterett at kjøperens melding må vise at kjøperen vil gjøre gjeldende at tingen har en mangel, for å kunne regnes som reklamasjon. Til s. 268: I Rt s. 865 ble det antatt at femårsfristen i fkjl. 27 annet ledd er avbrutt ved vanlig reklamasjon etter 27 første ledd. Forbrukeren kunne derfor fortsatt reklamere over en mislykket retting av en mangel selv om det var gått seks år fra kjøpet. Det gjelder ikke noen ny absolutt reklamasjonsfrist regnet fra rettingen. Derimot kan forbrukeren måtte reklamere over mislykket retting innen rimelig tid. Til s. 271 nederste avsnitt: I Rt s. 865 (se merknad ovenfor til s. 268) tok ikke Høyesterett standpunkt til om det for andre mangler enn den som det er reklamert over, kan gjelde en ny og dermed forlenget absolutt reklamasjonsfrist fra omlevering eller fra utskifting av hoveddeler. Til s : Om foreldelse av rett til å heve kjøpet etter at selgeren mislyktes i å utbedre mangler, se Rt s. 865 og RG 2012 s Til s. 276 nederste avsnitt: EU-domstolen har i to avgjørelser (forente saker C-65/09 og C-87/09 Weber og Putz) tolket EU/EØS-direktivet artikkel 3 slik at en selger av mangelfulle gulvfliser ved omlevering også plikter å bekoste demontering og ny montering av flisene som kjøperen selv hadde montert på kjøkkenet, men det forutsettes at selgerens kostnadsansvar kan lempes hvis omlevering og ny montering av fliser medfører «uforholdsmessige omkostninger». Tilsvarende gjaldt for en montert oppvaskmaskin.

5 5 av 6 Til s : Rt s. 710, som gjelder heving av kjøp av fast eiendom, er i samsvar med fremstillingen her og bygger særlig på Rt s Til s : RG 2010 s. 555 Borgarting viser betydningen av at kjøperen etter kjl. 84 første ledd, jf. fkjl. 35, har rett til å tre inn i selgerens mangelskrav mot sin hjemmelsmann. Til s. 314 siste avsnitt: I saken i Rt s. 100 hadde den ene parten tatt forbehold om at det var «en forutsetning at ingen av partene har krav mot den annen dersom forhandlingene ikke fører frem til en signert avtale», og det forbeholdet ble avgjørende da parten til slutt nektet å undertegne en fremforhandlet avtale. Til s. 318 første avsnitt: i Rt s (avsnitt 53 og 54) ble det antatt at en «entirety»-klausul bare kunne få virkning for andre avtalevilkår om samme leveranse, og ikke som en hindring for å trekke inn bakgrunnsretten (alminnelige regler om reklamasjon). Til s. 322 første avsnitt: Kjøpsloven 89 er opphevet fordi internasjonale kjøp nå reguleres av FN-konvensjonen (se merknad til s. 45). Den tilsvarende bestemmelsen i konvensjonen er artikkel 8. Til s. 323 midtavsnittet: Henvisningen skal nå være til FN-konvensjonen artikkel 8 (ikke kjl. 89), se forrige merknad. Til s. 323 siste avsnitt: Prinsippet om objektiv tolking av næringslivskontrakter i Rt s er lagt til grunn i senere høyesterettspraksis, se bl.a. Rt s. 1553, Rt s og Rt s Til s. 324 første nye avsnitt: Henvisningen skal nå være til FN-konvensjonen artikkel 8 (ikke kjl. 89), se merknad til s Til s. 330 nest siste avsnitt: Henvisningen skal nå være til FN-konvensjonen artikkel 7 annet ledd (ikke kjl. 88), se merknad til s Til s : Nyeste utgave av INCOTERMS er fra Til s. 338: En opplysning om antatt eller forventet leveringstid e.l. innebærer normalt ikke at en bestemt leveringsfrist er avtalt slik at det foreligger forsinkelse av den grunn at tingen først kan bli ferdig eller levert på et senere tidspunkt (Rt s. 670 og Rt s. 679). Til s : Det som står her, må nå leses med det forbehold at vesentlig kontraktbrudd ikke lenger er gjort til vilkår for heving på grunn av forsinkelse i forbrukerkjøp (fkjl. 23), se merknad til s Til s. 347 tredje avsnitt kontrollansvar etter kjl. 27 forutsetter normalt at en bestemt leveringstid er avtalt (Rt s. 670 og Rt s. 679). Oversittes mer usikkert angitte tidspunkt for når tingen kan leveres, er selgerens ansvar for forsinkelse normalt betinget av feil eller forsømmelse fra hans side (kjl. 27 femte ledd). Til s. 366 siste avsnitt: Se Rt s. 769, omtalt foran til s. 233

6 6 av 6 Til s. 369 siste avsnitt: Rt s gjaldt utgangspunktet for reklamasjonsfristen. Fristen løper først fra det tidspunktet kjøperen har noenlunde klare holdepunkter for at eiendommen kan ha en mangel. Til s. 386: Trygve Bergsåker, Kjøp av fast eiendom, foreligger nå i ny 5. utg Til s. 389 øverst: Om selgerens plikt til å overlevere eiendommen og utstede skjøte, se Rt s Til s. 393: I RG 2013 s ble det innrømmet prisavslag fordi selgeren hadde unnlatt å opplyse om størrelsen av overkurs ved individuell nedbetaling av leilighetens andel av borettslagets fellesgjeld. Til s. 397 første avsnitt: Dersom kjøperen i strid med avhl holder tilbake kjøpesummen eller det meste av den, når han bare har krav på prisavslag eller erstatning for mangel, utgjør dette som regel kontraktsbrudd som gir selgeren rett til hevning og erstatning ved dekningssalg (Rt s. 1299) Til s. 398 øverst: i Rt s ble det omvendt antatt at avhl første og annet ledd ikke kan tolkes slik at et forholdsmessig prisavslag er begrenset til hva utbedring av manglene vil beløpe seg til. Til s. 398 første avsnitt: Rt s. 710 bekrefter at spørsmålet om hevingsrett må avgjøres etter en bred og allsidig vurdering basert på de alminnelige prinsippene utviklet i rettspraksis. Til s. 399 nederst: Se merknad ovenfor til s. 397.