Plutselig og uforutsett skade som vilkår for forsikringsselskapets ansvar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plutselig og uforutsett skade som vilkår for forsikringsselskapets ansvar"

Transkript

1 Plutselig og uforutsett skade som vilkår for forsikringsselskapets ansvar Kandidatnummer: 665 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Emne og problemstilling Rettslig plassering og terminologi Rettskilder og metode Lov Rettsavgjørelser Nemndspraksis Forsikringspraksis Tolkning av forsikringsavtaler TOLKNING AV FORSIKRINGSVILKÅRET UT FRA ORDLYDEN Innledning Forsikringsvilkårenes utforming Tolkning av plutselig Tolkning av uforutsett Skade eller skadeårsak TOLKNING AV VILKÅRET I JURIDISK TEORI OG PRAKSIS Innledning Plutselig Oppsummering Uforutsett Betraktninger i teorien Rettspraksis Nemndspraksis Oppsummering Skade eller skadeårsak Sammenligning av plutselig og uforutsett skade og tilfeldig, plutselig og ytre påvirkning i motorvognforsikring Innledning Tilfeldig Plutselig Ytre Oppsummering VURDERING OG RETTSPOLITISKE BETRAKTNINGER i

3 4.1 Nærmere om uforutsett som skjult handlingsklausul Avsluttende vurdering LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Emne og problemstilling Plutselig og uforutsett skade er en vanlig betingelse for forsikringsselskapets ansvar. Betingelsen brukes for å begrense hvilke risikoer selskapene kan bli erstatningsansvarlige for, siden selskapene ikke ønsker å overta risikoen for enhver skade som kan ramme forsikringstaker. Betingelsen forekommer særlig hyppig i vilkårene til hus- og bygningsforsikring, men lignende ordlyd finnes også i for eksempel sjøforsikring, motorvognforsikring og delvis i personforsikring. Det er med andre ord svært mange forsikringsavtaler med denne ordlyden. I 2015 ble det tegnet hele forsikringer på bygninger, hjem og hytter i Norge. Til sammenligning var det registrert reiseforsikringer og forsikringer på personbiler og varebiler i samme periode. 1 Bygningsforsikring er derfor en av de mest utbredte forsikringstypene i Norge. Det er kanskje ikke så overraskende. Bygninger er ofte det mest verdifulle vi eier og det kan fort bli svært dyrt dersom en skade skulle oppstå. Betingelsen om plutselig og uforutsett skade har stor praktisk betydning. Det skyldes at sikrede risikerer å tape erstatningskrav mot selskapet dersom selskapet mener at betingelsen ikke er oppfylt. Det er derfor viktig at vilkårene er forståelige og praktiseres på en god måte. Plutselig og uforutsett er gjenstand for flere tvister mellom forsikringstakere og forsikringsselskaper årlig, så det eksisterer åpenbart noe tvil rundt betingelsens egentlige innhold. 2 Det er også rettslig sett uklart hvorvidt uforutsett i det hele tatt er en lovlig betingelse. 3 I denne oppgaven skal jeg drøfte og forhåpentligvis bidra til å klarlegge innholdet i betingelsen plutselig og uforutsett skade. Jeg skal også undersøke hvordan betingelsen fungerer i praksis. Oppgaven tar utgangspunkt i vilkårene til private hus- og bygningsforsikringer, så det avgrenses i utgangspunktet mot andre forsikringstyper. Oppgaven er lagt opp slik at jeg i kapittel 2.1 starter med å sammenligne vilkårene til de fire største forsikringsselskapene i Norge. I kapittel 2.2 til 2.4 tolker jeg vilkåret etter dets ordlyd i et forsøk på å fastlegge innholdet av begrepene. I kapittel 3 foretas så en analyse av andre rettskilder for å belyse hvordan vilkåret tolkes og anvendes i praksis. Jeg ønsker også å studere om betingelsens innhold varierer etter avtalevilkårenes utforming, eller om meningsinnholdet forblir det samme. I kapittel 4 vurderes til slutt godheten og lovligheten av vilkårene. Først vil jeg imidlertid redegjøre for temaets rettslige plassering og oppgavens metode Finans Norge (2016) s. 9. På Finansklagenemndas nettsider (finkn.no) er det publisert fem uttalelser fra 2016 og ni uttalelser fra 2015 som gjelder tolkningen av plutselig og uforutsett skade. Arntzen (1995) s og Bull (1999) s

5 1.2 Rettslig plassering og terminologi Forsikring er en ordning hvor forsikringsselskaper overtar den økonomiske risikoen for at visse skader kan inntreffe mot et vederlag, en såkalt forsikringspremie, fra deres forsikringstakere. Selskapene tilbyr i hovedsak forsikring mot de risikoene som man statistisk sett vet at vil ramme noen årlig, men hvor det er usikkerhet knyttet til hvor og når skaden vil materialisere seg. Forsikring dekker derfor normalt sett bare de upåregnelige skadene, det vil si de som i prinsippet kan ramme enhver. Ved at veldig mange personer inngår forsikringsavtaler og betaler forsikringspremie, oppnår vi det Bull kaller for risikoutjevning, 4 ellers kjent som pulverisering av økonomisk tap. På denne måten vil det økonomiske tapet som de tilfeldige skaderisikoene medfører bli båret av forsikringsfellesskapet og ikke ramme den enkelte like hardt. I forsikringsretten er forsikringsavtalen og dens vilkår svært viktige, siden lov om forsikringsavtaler av 16 juni 1989 nr. 69 (FAL) bare regulerer noen av problemstillingene knyttet til forsikringsavtaler. Utenfor lovens regulering er det alminnelig avtalefrihet. 5 Siden FAL ikke inneholder noen bestemmelser om for eksempel forsikringenes dekningsfelt, blir disse utformet av selskapene selv og angitt i forsikringsavtalens vilkår. I forsikringsretten er det dermed avtalevilkårene som angir de betingelsene som gjelder for forsikringen. 6 Selskapet skal gi forsikringstakeren de gjeldene avtalevilkårene sammen med forsikringsbeviset, jf. FAL 2-2 første ledd. FAL inneholder også noen bestemmelser som selskapets informasjonsplikt. Selskapet må blant annet fremheve de gjeldende sikkerhetsforskriftene i forsikringsbeviset for at det skal kunne forutsette dem kjent for forsikringstaker, jf. FAL 2-2 annet ledd. Informasjonsplikten gjelder dog ikke objektive begrensninger i dekningen. 7 Med objektiv begrensning menes begrensninger i dekningen som er uavhengige av sikredes subjektive forhold. Et typisk eksempel er unntak for konstruksjonsfeil innen bygningsforsikring. 8 Forsikringens dekningsfelt består av farefeltet, tapsfeltet, regler om årsakssammenheng og forsikringstilfellet. 9 Farefeltet beskriver hvilke skaderisikoer eller farer som forsikringstakeren er forsikret mot, 10 og det er to ulike teknikker som selskapene normalt bruker for å presisere farefeltet. Disse teknikkene er kjent som named perils og all-risks. Ved named perils, eller opplistede farer, dekker forsikringen bestemte farer som er positivt angitt i forsikrings Bull (2008) s. 24. Brynildsen (2014) s. 34. Bull (2008) s. 137 FinKN Bull (2008) s Ibid. s Selmer (1982) s

6 vilkårene. Ved all-risks, eller alle farer, er alle mulige farer eller skadeårsaker dekket, med mindre de er eksplisitt unntatt. Denne dekningen kan kalles bygningskasko. Farefeltet kan dermed avgrenses enten positivt eller negativt, men det er vanligst med en kombinasjonsforsikring hvor selskapene benytter seg av begge teknikkene. Selv om all-risks -dekning har blitt svært vanlig, ønsker ikke selskapene å være erstatningsansvarlige for absolutt alle skader som kan oppstå. Selskapene har derfor tradisjonelt valgt å begrense sitt ansvar til alle plutselige og uforutsette skader, i tillegg til at de ofte angir omfattende unntak fra dekningen. Betingelsen som utgjør oppgavens tema brukes derfor i hovedsak til å begrense selskapets ansvar ved all-risks -dekning, men av og til brukes den også som et slags grunnleggende vilkår for de opplistede farene. Dette blir synliggjort når selskapenes vilkår blir gjennomgått i kapittel Rettskilder og metode I denne oppgaven benyttes vanlig juridisk metode, men rettskildebildet er noe spesielt. Jeg ønsker derfor å presentere de rettskildene som benyttes i oppgaven, og si noe om hvorfor de brukes og hvilken vekt de har Lov Den viktigste loven med relevans for oppgaven er Forsikringsavtaleloven fra FAL har regler om inngåelse og opphør av forsikringsavtalen, partenes plikter mens avtalen løper, samt regler som knytter seg til forsikringsoppgjøret. Bestemmelsene i loven kan ikke fravikes til ugunst for den som utleder rett mot selskapet av forsikringsavtalen, det vil si sikrede, jf. FAL 1-3 for skadeforsikring og 10-3 for personforsikring. Selv om FAL som sagt ikke inneholder regler om dekningsfeltet, er det et par bestemmelser som er betydningsfulle for oppgaven fordi de har noe å si for tolkningen av plutselig og uforutsett. Disse to bestemmelsene er 4-8 og 4-9. Felles for disse bestemmelsene er at de kan begrense selskapets ansvar for skaden basert på sikredes handlemåte. Etter 4-9 første ledd kan selskapets ansvar settes ned eller falle helt bort dersom sikrede har fremkalt forsikringstilfellet forsettlig eller grovt uaktsomt. Selskapets ansvar kan også falle helt eller delvis bort dersom sikrede overtrer selskapets sikkerhetsforskrifter og det er årsakssammenheng mellom overtredelsen og skaden, jf. 4-8, men bare dersom det er mer enn bare lite å legge sikrede til last. Siden reglene er preseptoriske har de stor vekt for tolkningen når man beveger seg inn på vurderinger av sikredes aktsomhet. 11 Lov om forsikringsavtaler av 16 juni 1989 nr

7 1.3.2 Rettsavgjørelser I juridisk metode er rettspraksis, og særlig dommer fra Høyesterett, en viktig rettskilde. For oppgavens vedkommende finnes det ingen dommer fra Høyesterett, og bare noen få dommer fra lagmannsretten, som behandler betingelsen plutselig og uforutsett. Høyesterett behandler noen forsikringssaker årlig, men det er som regel erstatningssaker som gjelder bilansvarsloven eller yrkesskader. 12 Det finnes også noen tingrettsdommer som har relevans for oppgaven, men disse har liten interesse på grunn av deres begrensede vekt som rettskilde. 13 Tingrettsdommer er heller ikke så lett tilgjengelige, da ikke alle blir publisert. Siden underrettspraksis ikke kan tillegges særlig vekt ved tolkningen, med mindre de utgjør en fast og langvarig praksis, spiller rettspraksis en begrenset rolle i denne oppgaven. 14 I oppgaven gjennomgås likevel de lagmannsrettsdommene som finnes på området Nemndspraksis En av grunnene til at det finnes så lite rettspraksis med relevans for oppgaven er at forsikringstvister sjeldent kommer helt til domstolene. I stedet blir ofte sakene behandlet av selskapene selv eller i Finansklagenemnda. Selskapene har opprettet egne klageordninger, men deres avgjørelser fremstår som selskapenes egne avgjørelser. 15 Med nemndspraksis siktes det i hovedsak til selskapsuavhengige nemnder som er opprettet i samarbeid mellom organisasjoner som representerer finansinstitusjoner på den ene siden og forbrukerorganisasjoner på den andre siden, jf. FAL I dag er de lovregulerte nemndene som behandler forsikringssaker samlet under Finansklagenemnda (FinKN), som ble opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, Finans Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening i Finansklagenemnda er delt inn etter ulike tjenesteområder, hvorav Skade blant annet behandler saker som gjelder tolkning av forsikringsvilkår i skadeforsikring. Fra 1970 til 2010 ble denne nemnda kalt Forsikringsskadenemnda (FSN). 17 Det finnes omfattende nemndspraksis fra Finansklagenemnda om tolkningen av plutselig og uforutsett skade og andre vilkår, men avgjørelsene har ikke bindende virkning for partene. Avgjørelsene betegnes som rådgivende uttalelser, men selskapene vil sjeldent fravike nemndas avgjørelser. 18 Dersom selskapet ønsker å fravike avgjørelsen må nemnda varsles innen 30 dager, hvis ikke blir avgjørelsen bindende for selskapet, jf. nemndas saksbehandlingsregler Bull (2008) s. 47. Se fremstillingen hos Eckhoff (2001) s og Boe (2012) s Arntzen (1995) s. 55. Bull (2008) s. 50. Finansklagenemnda. L.c. Bull (2008) s

8 punkt 11 første ledd. 19 I følge bransjenormen må en eventuell beslutning om å fravike nemndsavgjørelsen tas på overordnet nivå i selskapet og det må gis en grundig begrunnelse, jf. punkt 3 C og F. 20 Dette er begrunnet i at bransjen ønsker stor etterlevelse av nemndas avgjørelser. Klager, som i praksis vil si sikrede, kan selvfølgelig bringe inn saken for domstolene, men også da skal nemnda varsles, jf. saksbehandlingsreglene punkt 11 syvende ledd. 21 Avgjørelsene er offentlige og publiseres på Finansklagenemndas nettsider. I følge Bull har litt over 20 % av nemndas avgjørelser i løpet av de siste 20 årene ikke blitt akseptert av selskapene. 22 Dette er en nokså høy andel da forsikringstakeren bare fikk medhold i omtrent 40 % av sakene i tidsrommet De siste årene har muligens tallene gått noe ned siden det medfører en viss omdømmerisiko for selskapene å fravike nemndas avgjørelser. Praksis fra klagenemnder er i følge rettspraksis en relevant rettskildefaktor, men den har varierende vekt. Til tider kan domstolene tilsynelatende tillegge nemndspraksis betydelig vekt, mens de andre ganger ser helt bort fra den. Det er derfor noe usikkert hvorvidt nemndspraksis formelt sett utgjør noe annet enn et støttemoment. 24 For klagenemnda selv er det ingen tvil om at den vil legge stor vekt på egen praksis, mens det er større usikkerhet rundt hvilken vekt eller autoritet avgjørelsene har for domstolene. 25 Der nemndspraksisen er fast og langvarig danner den imidlertid grunnlaget for en ensartet rettsoppfatning, og hensynet til forutberegnelighet taler da for at praksisen bør tillegges vekt. 26 Ellers kan enstemmige nemndsuttalelser ha stor betydning for selskapenes praksis, mens dissens svekker rettskildeverdien. 27 Et av de viktigste argumentene for å tillegge nemndspraksis vekt er at nemndene er balansert sammensatt og anses for å ha særlig fagkyndighet på rettsområdet, hvilket taler for at deres avgjørelser er objektive og faglig forsvarlige. 28 I forsikringsretten er nemndspraksis en særlig viktig rettskilde, da selve eksistensen av nemndene gjør at de færreste sakene kommer opp for domstolene. Det er i det hele tatt svært begrenset med rettspraksis på rettsområdet, og ved tolkning av forsikringsvilkår finnes det heller ikke mange utfyllende lovbestemmelser. 29 Bergsåker skriver at særlig lagmannsrettene ser ut Finansklagenemnda (2014). Finans Norge (2010). Finansklagenemnda (2014). Bull (2008) s. 51. L.c. Bull (2008) s. 53 med henvisninger. Bergsåker (2010) s Bull (2008) s. 52. Bergsåker (2010) s. 42. Bull (2008) s. 52. Bergsåker (2010) s

9 til å være velvillig innstilt til klagenemndspraksis, mens Høyesterett er mer kritiske. 30 I følge Arntzen nyter [nemndspraksis] autoritet som rettskilder i forsikringsretten også på tvers av landegrensene, og er således en sentral rettskildefaktor. 31 Basert på denne gjennomgangen er det sikkert at nemndspraksis har relevans, mens det er mer usikkert om løsningene i nemndspraksis vil bli lagt til grunn av Høyesterett i en eventuell sak. Nemndspraksis må likevel sies å ha stor reell vekt for nemnda selv, selskapene og for de lavere domstolene. Nemndspraksis er derfor en sentral rettskilde for denne oppgaven og vil bli tillagt relativt stor vekt i drøftelsene Forsikringspraksis I forsikringsretten har selskapenes praksis for hvordan forsikringsvilkår skal tolkes relevans som rettskilde, særlig for selskapene selv. Praksisen er også ofte felles for flere selskaper, da selskapene ofte har lignende vilkår. Denne praksisen kan dermed være et uttrykk for bransjepraksis. 32 Rettspraksis fra Høyesterett viser at forsikringspraksis har relevans som rettskilde, og at den til tider kan tillegges betydelig vekt der løsningen ellers er uklar eller hvor løsningen er til gunst for forsikringstaker. 33 Det stilles imidlertid strenge dokumentasjonskrav til praksisen, og den må være fast og langvarig for å kunne tillegges vekt. 34 Samlet sett gjør det forsikringspraksis svært vanskelig å dokumentere. Forsikringspraksis får derfor ingen eller bare liten betydning i denne oppgaven. Nemndsavgjørelser kan imidlertid være et uttrykk for bransjepraksis, 35 og forsikringspraksis kan derfor indirekte bli trukket inn i oppgaven Tolkning av forsikringsavtaler Siden forsikringenes dekningsfelt ikke er regulert i FAL, hersker det i utgangspunktet avtalefrihet på området. Man må derfor ta utgangspunkt i vanlig metode for avtaletolkning ved tolkning av forsikringsvilkår. Forsikringsvilkårene som blir studert i oppgaven er standardvilkår for de enkelte selskapene. Standardvilkår inngår i masseavtaler mellom selskaper og forbrukere, og de er normalt ensidig fastsatt av selskapene. 36 Selv om forsikringsvilkårene er noe ulike fra selskap til selskap, er de i hovedsak de samme. Dette ser vi særlig ved sammenligning, se kapittel 2.2. Likheten skyldes blant annet at forsikringsselskapene samarbeidet om utformingen av vilkårene gjennom Skadeforsikringsselskapenes Forening frem til På 1990-tallet samarbeidet selskapene igjen om å utforme standard bransjevilkår for villa- og Ibid. s Arntzen (1995) s Bull (2008) s. 54. Ibid. s. 57 med henvisninger. L.c. Bergsåker (2010) s. 54. Bull (2008) s

10 hjemforsikring etter press fra forbrukerorganisasjoner. 37 Selv om det ikke lenger foregår noe formelt samarbeid mellom selskapene, er forsikringsvilkår stadig under utforming og endring, og ut fra konkurransemessige hensyn er selskapene tjent med å ha like gode vilkår. De alminnelige tolkningsprinsippene i avtaleretten vil ikke bli gjennomgått i oppgaven, men jeg ønsker likevel å nevne et par av de viktigste tolkningsprinsippene på forsikringsavtalerettens område. Det første prinsippet er at man ved tolkning av avtalevilkårene skal foreta en objektiv tolkning basert på ordlydens naturlige språklige forståelse. 38 Siden forsikringsavtalene er masseavtaler kan man ikke bygge på subjektive tolkningsmomenter, hvilket er vanlig ved tolkning av andre avtaler. Hensynet bak regelen er at alle forsikringstakerne bør kunne forstå vilkårene på noen lunde samme måte. Derfor er det den dagligdagse forståelsen av ordlyden som må legges til grunn. Det er også tvilsomt om forsikringstakerne bruker lang tid på å studere vilkårene, så det er viktig at vilkårene kan forstås på en naturlig måte. Dersom tolkningen av et forsikringsvilkår kan føre til to eller flere ulike tolkningsresultater, skal vilkåret tolkes til ugunst for selskapet. Dette tolkningsprinsippet er kjent som uklarhetsregelen i avtaleretten. Hensynet bak regelen er at tvilen ikke skal komme forfatteren av avtalen til gode, siden forfatteren kunne ha uttalt seg tydeligere. 39 Regelen beskytter derfor den uskyldige eller svake parten. Synspunktet får særlig betydning i forbrukerkontrakter og ved standardvilkår, siden disse er ensidig forfattet av selskapet. 40 En lignende regel, som sier at man ved tvil skal tolke avtalevilkår til fordel for forbrukeren, er lovfestet i avtaleloven 37 første ledd nr. 3. Plutselig og uforutsett og andre forsikringsvilkår kan derfor ikke tolkes til gunst for forsikringsselskapet dersom det oppstår tvil rundt ordlyden. Det finnes en del rettspraksis om tolkning av forsikringsvilkår. En av de hyppigst siterte dommene i den sammenheng er Rt s. 1807, også kjent som Cigna-dommen. Dommen gjaldt tolkningen av en avtale om gjeldsforsikring som ville utbetales ved død eller minst 50 % invaliditet som følge av ulykke. Sikrede var blitt ervervsmessig og delvis medisinsk ufør etter en arbeidsulykke og krevde erstatning, men selskapet avslo kravet da sikredes medisinske invaliditet ikke var minst 50 %. Spørsmålet i saken var således hvordan vilkåret om invaliditet skulle tolkes. Sikrede hadde ikke mottatt informasjonsbrosjyren fra selskapet hvor det ble presisert at dekningen var begrenset til medisinsk invaliditet, og førstvoterende uttalte at det var en risiko som selskapet måtte bære. Videre uttalte han at forsikringsvilkår må tolkes objektivt og at eventuelle uklarheter må gå utover selskapet. Selskapets interne oppfatninger Ibid. s Woxholth (2014) s. 389 og 419. Ibid. s. 416, se også Lilleholt (2014) s Lilleholt (2014) s. 230 og

11 og praksis, og sikredes subjektive forventninger, må få begrenset betydning. Ved en eventuell motstrid vil særskilt avtalte vilkår gå foran selskapets alminnelige vilkår. 41 Førstvoterende mente at invaliditet kunne forstås både som medisinsk invaliditet og ervervsmessig uførhet. Videre kunne ikke eventuelle generelle vilkår for gjeldsforsikring, som ikke var tilpasset sikredes avtale, medføre innskrenking av sikredes dekning. 42 Samtlige dommere sluttet seg til førstvoterende og sikrede fikk medhold. I tillegg til å komme med viktige uttalelser om tolkningsreglene på området, viser dommen hvor stor informasjonsplikt selskapene har ovenfor sikrede, særlig hva gjelder begrensninger i dekningen. Hva slags type klausul man tolker kan også ha betydning for tolkningen. Når spørsmålet er om en konkret skade er dekket av forsikringen eller ikke, skal det for eksempel mer til for å tolke unntak fra dekningen utvidende enn en opplistet fare innskrenkende. 43 På denne måten skal det også antagelig mindre til for å tolke en all-risks -dekning utvidende enn vilkår med opplistede farer. Dette har sammenheng med uklarhetsregelen og forbrukerhensyn, men også til dels sammenheng med bevisbyrden til partene. Sikrede har nemlig bevisbyrden for at den konkrete skaden er dekningsmessig, mens selskapet har bevisbyrden for at unntak fra dekningen kommer til anvendelse. Det kan derfor ha stor betydning for den konkrete tolkningen om tvilen gjelder anvendelsen av en ansvarsbærende eller en ansvarsbegrensende klausul Rt s Ibid. s Bull (2008) s Arntzen (1995) s

12 2 Tolkning av forsikringsvilkåret ut fra ordlyden 2.1 Innledning I denne delen av oppgaven skal jeg forsøke å fastlegge innholdet i forsikringsvilkåret plutselig og uforutsett ved vanlig avtaletolkning. Kapittelet starter med en gjennomgang av hvordan vilkåret inngår i forsikringsvilkårene til de fire største forsikringsselskapene i Norge, før jeg går over til å tolke vilkårets betingelser ut fra ordlyden. I kapittel 3 vil vilkåret tolkes videre med bakgrunn i juridisk teori og praksis, slik at eventuelle forskjeller mellom de ulike tolkningsresultatene kommer tydeligere frem. 2.2 Forsikringsvilkårenes utforming De fire største forsikringsselskapene i Norge er Gjensidige, If, Tryg og SpareBank 1, i den rekkefølgen. 45 Disse selskapene bruker vilkåret plutselig og uforutsett ulikt, og noen av selskapene har gått over til å kun kreve at skaden skal være plutselig. Nedenfor gjennomgås standardvilkårene hos de ulike selskapene. Ofte tilbyr selskapene også en forsikring med utvidet dekning mot en høyere forsikringspremie. Disse forsikringene er gjerne kalt Pluss, Super, Ekstra eller Topp, 46 og blir ikke gjennomgått i denne oppgaven. Jeg tar utgangspunkt i Gjensidige Forsikrings standardvilkår for husforsikring, siden Gjensidige har størst markedsandel. Vilkårene er utformet som en tabell med ulike strekpunkter. Under Hvilke skader? står det at disse skadene dekkes: Plutselig og uforutsett skade ved: - Brannskade og skade som følge av lynnedslag, eksplosjon, nedsoting og elektriske fenomen - Vannskader o Lekkasje fra bygningens rørledning, installasjoner og akvarium o Vann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng når dette fører til vannspeil o Vann som trenger inn gjennom åpning eller utetthet oppstått ved erstatningsmessig bygningsskade o Vannskade på tilstøtende rom som følge av utett våtrom - Tyveri og skader som følge av tyveri fra bygning - Økonomisk tap ved utleie som følge av: o Skadeverk påført av leietager o Ubetalt husleie inntil 6 måneder. Gjelder kun en gang per leietager o Nødvendige utgifter i forbindelse med utkastelse inntil kr Sanering av mus, rotter og andre skadedyr - Skade forårsaket av mus, rotter og andre dyr o Med skade menes her fysisk skade på bygning/bygningsdel, svekket isolasjonsevne og lukt Finans Norge (2016) s. 7. Statistikken tar utgangspunkt i innbetalte forsikringspremier for 2015 og markedsandelene er som følger: Gjensidige 25,3 %, If 21,9 %, Tryg 13,4 %, SpareBank 1 10,0 % og andre selskap 29,5 %. Dette er produktnavnene hos Gjensidige, If, Tryg og SpareBank1, i den rekkefølgen. 9

13 - Naturskade. Forsikringen dekker skade som direkte skyldes naturulykke ved skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd, jf. Lov om naturskadeforsikring, av , nr. 70. Erstatning beregnes etter selskapets erstatningsregler. - Andre plutselige og uforutsette skader. Gjensidige ser ut til å bruke plutselig og uforutsett skade både som et grunnleggende vilkår for deres opplistede farer og som en betingelse for alle andre mulige skader, under den såkalte all-risks -dekningen eller bygningskaskoen, jf. vilkårets siste strekpunkt. Ifs standardvilkår for husforsikring spesifiserer farefeltet forsikringen dekker ved opplisting av dekningsmessige farer, deriblant brann, lynnedslag eller elektrisk fenomen, naturulykke, rørbrudd og tyveri. I tillegg dekkes andre skader enn de nevnte dersom de inntreffer plutselig. 47 If har således ikke plutselig og uforutsett som en innledende betingelse slik som Gjensidige, men plutselig er en gjenganger ved presiseringen av skadene. For eksempel presiserer If at forsikringen dekker plutselig nedsoting 48, plutselig og uforutsette skader ved eksplosjon 49 og vann som plutselig trenger inn i bygning direkte fra terreng 50. Trygs vilkår er lignende utformet som Ifs. If og Tryg skiller altså i større grad på betingelsene for de opplistede farene og for all-risks -dekningen enn Gjensidige. Standardvilkårene til SpareBank 1 Forsikring har en noe annerledes ordlyd igjen. Under vilkårenes punkt 4 Hvilke skader som dekkes, står det at [t]ilfeldige og plutselige skader som nevnt nedenfor dekkes. I punkt og 4.5 opplistes så de vanlige farefeltene; brann, vann, rørbrudd, naturskade, og i punkt 4.4 står det at annen skade som er tilfeldig og plutselig dekkes. 51 Vilkårene er derfor i stor grad som hos Gjensidige, men også SpareBank1 presiserer at forsikringen dekker plutselig utstrømming av vann eller annen væske ved brudd, lekkasje eller oversvømmelse( ). Vilkårene fremstår derfor som en slags hybrid av vilkårene til de overnevnte selskapene. Felles for de forsikringene som er studert her, er at de er kombinasjonsforsikringer som er sammensatt av både named perils - og all-risks -dekning. Det betyr at forsikringene dekker de opplistede farene og i tillegg alle andre farer, dersom skaden er plutselig og uforutsett. Når vi ser nærmere på bruken av betingelsen i vilkårene, ser vi at plutselig både brukes for å presisere spesielle farer, for å innskrenke all-risks -dekning samt av og til som en felles betingelse for de opplistede farene, som hos Gjensidige og SpareBank 1. Det er bare Gjensi Ifs forsikringsvilkår bygningsforsikring, pkt. A.1. Ibid. pkt. A.1.1 nr 2. Ibid. pkt. A.1.1 nr 3. Ibid. pkt. A.1.4 nr 3. SpareBank 1, Standard bygningsforsikring vilkår. 10

14 dige som oppstiller plutselig og uforutsett som et slags grunnvilkår, men når man ser på de farene som er opplistet i de ulike forsikringene, er de gjerne også etter sin art plutselige eller brå. Et eksempel er at samtlige av forsikringsavtalene dekker ( plutselige ) rørbrudd, unntatt når bruddet skyldes slit eller elde. Videre er lynnedslag et godt eksempel. Det er over i løpet av et lysglimt, rammer nokså tilfeldig, og vil under enhver omstendighet omfattes som plutselig. De fleste av forsikringene presiserer likevel at visse av de opplistede farene også må være plutselige, for eksempel plutselig nedsoting. Her må da nedsotingen ha skjedd raskt, siden nedsoting er noe som skjer i de fleste hjem over tid på grunn av for eksempel matos og brenning av lys. Nedsoting er således påregnelig over tid. Spørsmålet som da reiser seg er hvor raskt eller plutselig skaden må ha skjedd for at den skal falle innenfor dekningsfeltet. Uforutsett er bare et grunnleggende vilkår hos Gjensidige, og ikke hos Tryg eller If. Tilfeldig hos SpareBank1 har nok samme betydning som uforutsett. Det eneste stedet uforutsett benyttes hos If er ved eksplosjonsskader og ved sikredes mulige erstatningsansvar i forbindelse med forurensningsskader og skader etter naturmangfoldloven. 52 Gjensidige dekker for så vidt også erstatningsansvar sikrede kan pådra seg for forurensningsskade dersom årsaken er plutselig og uforutsett. 53 Selv om Gjensidige og SpareBank 1 bruker plutselig og uforutsett eller tilfeldig og plutselig som en slags overordnet betingelse for ansvar, er det ikke sikkert at de praktiserer vilkårene på noen annen måte enn If eller Tryg. Ulik forsikringspraksis vil kunne slå negativt ut for noen forsikringstakere siden alle da antagelig ikke vil ha like god forsikringsdekning. Misfornøyde forsikringstakere vil kunne bytte selskap i jakten på den beste dekningen. Ingen forsikringsselskaper ønsker å tape kunder, og de ønsker derfor å tilby like god dekning som de andre selskapene. Dette er nok en viktig grunn til at forsikringspraksisen antagelig er ganske lik for alle selskapene, til tross for noe ulik ordlyd i vilkårene. Spørsmålet er nok heller hvor stor betydning ordlyden får når problemstillingen kommer på spissen, som ved rettslig tolkning. Dette er en av problemstillingene som blir behandlet i kapittel 3. Først ser vi på hvordan plutselig og uforutsett kan tolkes ut fra betingelsens ordlyd. 2.3 Tolkning av plutselig Plutselig betyr gjerne etter alminnelig språkbruk brått, eller at noe skjer veldig fort og gjerne uventet. I følge ordboka er akutt et annet synonym for plutselig. 54 Plutselig er derfor gjerne noe avgrenset i tid, men det er vanskelig å forstå ut fra ordlyden hvor grensen går. Det kan være sekunder eller minutter, men i daglig tale vil det sjeldent være særlig leng Ifs forsikringsvilkår bygningsforsikring, pkt. A.1.1.3, B.3.2 og B.4.12 Gjensidiges vilkår standard husforsikring, del 2. Guttu (2005). 11

15 er. Denne tidsgrensen er dog ikke like praktisk i forsikringssammenheng, siden de færreste bygningsskader oppstår fullt så raskt. Et rørbrudd kan for eksempel skje ganske plutselig, men på grunn av lite vanntrykk i røret kan det bare være noen dråper som lekker ut fra det av gangen. Selve vannskaden kan derfor utvikle seg sakte og det kan gå lang tid før skaden oppdages. Spørsmålet er da om denne skaden likevel kan være plutselig. Betingelsen om at skaden må være plutselig bør bidra til å oppnå forsikringens formål. Formålet ved forsikring er at forsikringstakere skal kunne beskytte seg mot økonomisk tap som følge av skade som kan ramme oss alle, og som gjerne rammer brått og tilfeldig plutselig. Ved forsikring skal virkningen av slike uheldige hendelser bli pulverisert gjennom et spleiselag. Det er derfor viktig at ikke alle skader er dekket av forsikringen, men kun de som nærmest kan kalles ulykker. 55 Formålet med å innta plutselig blir dermed å begrense dekningsområdet til disse skadene. Til støtte for denne tolkningen er det for eksempel slik at skadeårsaker som slitasje og elde nesten alltid er unntatt, fordi forsikringstakeren ikke skal ha noen berettiget forventning om at skaden vil inntreffe. Videre bør heller ikke forsikringstakeren ha noen foranledning til å avverge skaden, og det vil man normalt ikke ha dersom skaden inntreffer plutselig. Det er derfor i samsvar med formålet å tolke ordlyden slik at skaden må komme brått og overraskende på forsikringstaker. 2.4 Tolkning av uforutsett Uforutsett forstås gjerne på samme måte som uventet, uberegnelig eller overraskende. Siden plutselig gjerne også har et element av uberegnelighet i seg, kan det spørres om uforutsett egentlig tillegger vilkåret noen annen betydning enn plutselig. Uforutsett eller uforutsigbart kan etter språklig forståelse ha noe objektivt og subjektivt ved seg. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig at skaden i alminnelighet eller objektivt sett er uventet, eller om skaden må være uventet i det konkrete tilfellet. I likhet med plutselig begrenser uforutsett dekningen til risiko for de ulykkeslignende skadene. Det er kun kostnaden ved de uventede skadene som forsikringen skal beskytte mot. Forsikringen er ikke ment å dekke skader som må oppstå over tid på grunn av manglede vedlikehold eller tæring, og som forsikringstaker må regne med at vil inntreffe uansett. Forsikringen vil derfor avgrense mot påregnelige tap. Tilfeldig bør kunne tolkes på samme måte. Uforutsigbare skader vil typisk fremstå som at de rammer tilfeldig, mens forutsigbare skader neppe kan anses som tilfeldige. Det er med andre ord samme meningsinnhold i plutselig og 55 Med ulykke mener jeg begrepets betydning i vanlig dagligtale, og ikke slik begrepet er brukt i forsikringsretten. Ulykke brukes i forsikringsretten innen personforsikring som en kvalifisert hendelse. 12

16 tilfeldig som i plutselig og uforutsett. Forøvrig viser jeg til tolkningen ovenfor i punkt 2.3 siden jeg mener at tolkningen av plutselig og uforutsett henger nært sammen. Etter en ren språklig tolkning kan uforutsett bety at både objektivt forutsigbare skader og skader som er forutsigbare for sikrede etter en konkret vurdering, er unntatt. Det betyr at også sikredes subjektive forhold eller handlemåte kan trekkes inn i vurderingen av om skaden er forutsigbar. Ved en slik forståelse kan for eksempel mangel på vedlikehold eller uaktsomhet fra sikredes side vektlegges i vurderingen om en skade er dekket av forsikringen eller ikke. Slike subjektive momenter har en side til skjulte handlingsklausuler, som etter FAL er ulovlige. Denne problemstillingen tas opp i kapittel 3.3 og 4.1. Ut fra ordlyden er det dog uklart hvordan betingelsen skal tolkes. 2.5 Skade eller skadeårsak Det kan spørres om det er skaden eller skadeårsaken som må være plutselig, eller plutselig og uforutsett. Dette har stor betydning for forsikringstaker siden mange skader kan oppstå over tid før de oppdages. Videre er det mulig at begrepene tolkes ulikt når de er et vilkår for skader og for skadeårsaker. Alle vilkårene for bygningsforsikring som er studert i denne oppgaven dekker plutselig 56, plutselig og uforutsett 57 eller plutselig og tilfeldig 58 skade. Betingelsene knytter seg dermed til selve skaden eller skadevirkningen og ikke skadeårsaken, det følger klart av ordlyden. Det betyr at skaden ikke faller utenfor forsikringens dekningsfelt selv om årsaken skulle ha virket i lang tid. Det er imidlertid ikke alltid slik at det er skaden som er avgjørende. Gjensidige dekker også erstatningsansvar som sikrede kan pådra seg for forurensningsskader dersom årsaken til skaden er plutselig og uforutsett (min utheving). 59 If sin bygningsforsikring dekker på den andre side ansvar for plutselig og uforutsett skade (min utheving) som sikrede kan pådra seg etter naturmangfoldloven. 60 If dekker ikke forurensningsskade, med mindre årsaken til skaden er plutselig og uforutsett (min utheving). 61 For forurensningsskader er det dermed skadeårsaken som må oppfylle kriteriene. Det bemerkes at disse dekningene gjelder ansvarsforsikring Ifs forsikringsvilkår bygningsforsikring, Trygs dekningsvilkår for bygningsforsikring. Gjensidiges standardvilkår for husforsikring. SpareBank 1 standard bygningsforsikring vilkår. Gjensidiges vilkår standard husforsikring, under fellesdekninger og vilkår. Ifs forsikringsvilkår bygningsforsikring, pkt. B.3. Ibid. pkt. B

17 under husforsikringen, og ikke alminnelig skadeforsikring. Det kan være årsaken til at selskapene har valgt å begrense ansvaret for disse skadene på denne måten. 14

18 3 Tolkning av vilkåret i juridisk teori og praksis 3.1 Innledning I forrige kapittel ble plutselig og uforutsett skade tolket ut fra ordlyden, hvilket bare ga en begrenset forståelse av hvilke skader som vil være dekket under denne klausulen. Uttrykkene er rett og slett for skjønnsmessige til at alle forsikringstakerne vil ha samme oppfatning av begrepene. Som i vanlig avtaletolkning må vi da se nærmere på hvordan vilkåret er forstått i andre rettskilder. Problemstillingen i dette kapittelet er derfor hvordan plutselig og uforutsett skade tolkes i juridisk teori og praksis. Jeg har valgt å se på de ulike betingelsene i vilkåret hver for seg. Gjennomgangen av relevante rettskilder nedenfor består i hovedsak av teori og nemndspraksis, siden det finnes begrenset med relevante dommer på området, jf. kapittel Plutselig I kapittel 2.3 ble plutselig skade tolket slik at en skade må skje veldig raskt, altså ikke over lengre tid. Dette er helt i tråd med hvordan begrepet er brukt både i teori og praksis. Skaden må være ganske momentan, eller slå til der og da, som Bull sier. 62 Dette, og teorien ellers, tilføyer dog ikke noe nytt til den vanlige tolkningen av begrepet, men det er forsøkt å trekke opp en tidsbegrensning i praksis. Siden det ikke er noen dommer fra Høyesterett som berører spørsmålet, gjennomgås først en dom fra lagmannsretten som er av interesse. I en nyere dom fra Agder lagmannsrett, LA , var hovedspørsmålet om en setningsskade på sikredes bolig, som hadde oppstått i løpet av fellesferien i juli, var tilfeldig og plutselig. Det forelå mye tvil rundt det faktiske hendelsesforløpet, men lagmannsretten fant det sannsynlig at løse masser under boligens fundament sakte hadde blitt utvasket siden oppføringen i 1985, men at det inntil nylig kun hadde vært mindre setningsskader på boligen som ikke egentlig kunne regnes som skader. I løpet av noen uker sommeren 2012 ble fundamentets bæreevne endelig overskredet og en stor setningsskade oppstod. Retten viste til at det i nemndspraksis er lagt til grunn en tidsbegrensning på et døgn, før den uttalte: Lagmannsretten finner det klart at uttrykket plutselig må relativiseres utfra hva slags skade det er snakk om og det konkrete hendelsesforløpet. ( ) Det kan under ingen omstendigheter være slik at selskapet uansett type skade skal kunne begrense sitt ansvar til risiko for skader som inntrer og utvikler seg over en tidsperiode på ca et døgn. I så fall ville kundens erstatningsmulighet under ( ) forsikringen, bli nærmest illusorisk. ( ) Lagmannsretten vurderer at skadeutviklingen i vår sak - i løpet av noen uker - etter en Bull (2008) s Agder lagmannsretts dom av Dommen har verken avsnitt eller sidetall. 15

19 konkret vurdering av type skade og hendelsesforløp, må anses som så rask at vilkåret plutselig er tilfredsstilt. Retten tok på denne måten avstand fra tidsbegrensningen på ett døgn og mente at plutselig er et skjønnsmessig og relativt begrep. Lagmannsretten var også delvis enig med selskapet i at begrepet tilfeldig og plutselig hadde til hensikt å begrense dekningen mot skader som utvikler seg over så lang tid at forsikringstaker har mulighet til å begrense eller stanse utviklingen. Ved å trekke frem dette hensynet kan det se ut som at retten mente at man også må ta i betraktning at visse skader vil være vanskeligere å avverge eller begrense enn andre. Det vil for eksempel være vanskeligere for en forsikringstaker å avverge en setningsskade som utvikler seg forholdsvis raskt enn å avverge en vannskade etter en vannlekkasje, siden forsikringstakeren ikke bare kan skru av hovedkranen for å forhindre skadeutviklingen. Videre ser det ut som at retten bevisst brukte begrepet skadens utvikling for å skille setningsskaden som oppstod sommeren 2012 fra skadeårsaken som hadde virket gjennom nesten 30 år. På denne måten kunne resultatet lettere forsvares. Dersom skadens utvikling hadde skjedd over 30 år, ville forsikringstakeren hatt svært lang tid til å sette inn tiltak og den ville neppe vært plutselig. Dommen er interessant fordi den skiller seg fra nemndspraksis. Finansklagenemnda (nemnda) har i flere uttalelser formulert plutselig slik: plutselig betyr at skaden oppstår raskt i motsetning til over tid, men sier ingenting om hvor fort skaden må oppstå. 64 Denne forståelsen er i tråd med den naturlige tolkningen av begrepet. Videre har nemnda som regel lagt til grunn at skadeutvikling over en sjøreise eller en del timer er plutselig, men ikke skadeutvikling som skjer over et døgn eller mer., som sitert fra FinKN i lagmannsrettsdommen. Med sjøreise siktes det til FSN-7113 (2008), hvor en skade som hadde utviklet seg over en sjøreise på fire dager ble ansett som plutselig. 65 Et annet eksempel fra nemndspraksis finnes i FinKN , hvor kraftig nedbør hadde ført til utvasking av en skråning og skade på sikredes garasje. Setningsskadene på garasjen kunne ikke tidfestes, men nemnda mente at skaden trolig hadde utviklet seg over noen dager med mye regn. Nemnda kom så frem til at skaden ikke var dekningsmessig, siden den hadde utviklet seg over et døgn eller mer. Lagmannsrettsdommen kom riktig nok senere, men også i denne saken kunne det ha blitt argumentert med at skaden utviklet seg relativt raskt og at sikrede hadde få muligheter til å begrense skaden. FinKN følger samme linje. Der hadde en båt slått i stykker sikredes kai i løpet av en stormfull natt. Det kunne ikke fastslås akkurat når skaden var skjedd, men nemnda fant likevel at det var klart at skaden var plutselig. Skaden måtte ha oppstått brått en gang i løpet av natten, og den var således innenfor tidsgrensen på et døgn. Et siste eksem Se også f.eks. FinKN og FinKN Avgjørelsen er nærmere omtalt i kapittel og

20 pel som kan nevnes i denne sammenheng, er FinKN Der hadde hjørnet på sikredes naust rast ut i sjøen, og også her var spørsmålet om skaden var plutselig. Utrasningen hadde skjedd i løpet av et døgn, men skyldtes gradvis utvasking av fundamentet over tid. Nemnda presiserte at det kun var skaden som måtte være plutselig, ikke skadeårsaken, og mente at skaden var plutselig siden den skjedde i løpet av et døgn. Det er for tidlig å si om det relative begrepet i LA kan bane vei for ny praksis siden det bare foreligger én enkeltstående dom fra lagmannsretten. Nemnda bør kanskje ikke se helt vekk fra dommen siden lagmannsretten har en høyere trinnhøyde i rettssystemet. Nemnda har riktignok en så langvarig og fast praksis om tolkningen av plutselig at en enkeltstående dom fra lagmannsretten ikke nødvendigvis vil ha så stor betydning for den. Det kan også argumenteres med at det relative begrepet har gode grunner for seg og derfor bør følges. For det første tar det mer hensyn til forsikringstaker. For det andre det kan virke logisk at plutselig bør tolkes relativt, siden det er stor forskjell på hvilke skader som kan oppstå og hvordan de utvikler seg. Det kan spørres om det relative begrepet også kan bety at skader som inntreffer under en periode på ett døgn i visse tilfeller ikke er plutselige. Spørsmålet må nok besvares negativt, da det foreligger langvarig og fast nemndspraksis hvor dette aldri har kommet på spissen. Lagmannsrettsdommen taler imidlertid for at tidsbegrensningen slik den er lagt til grunn i nemndspraksis ikke bør være absolutt. Likevel, i FinKN fant nemnda motsetningsvis at en setningsskade på sikredes utendørse svømmebasseng, som hadde utviklet seg over en periode på 8-9 dager med mye nedbør, ikke var plutselig. Nemndas flertall mente at det ikke var naturlig å se stigningen av grunnvannet som en plutselig hendelse. For nemndas flertall var det avgjørende at ordlyden i vilkårene var hendelse og ikke skade, da de mente at rettens standpunkt i LA ble galt i forhold til dekningen det her var snakk om. Nemnda uttalte: En relativisering har derfor kun mening hvis begrepet plutselig er knyttet sammen med en angivelse av de skader eller hendelser som skal inntreffe plutselig. Mindretallet på sin side følte seg bundet av lagmannsrettsdommen, men mente at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at skaden hadde skjedd plutselig. Det kan se ut som at flertallet mente at hendelse skiller seg betydelig fra skade, og at rettssetningen fra lagmannsrettsdommen dermed ikke kom til anvendelse i denne saken. Uttalelsen viser hvor stor betydning ordlyden har for tolkningen av vilkårene, samt at en avgjørelse ikke vil ha særlig vekt i en annen sak med mindre det gjelder tolkningen av identiske vilkår. Mindretallets vurdering illustrerer at nemnda tar hensyn til dommer fra lagmannsretten, så helt autonome er nok nemnda ikke. I en ny uttalelse, FinKN , viste nemnda til flertallets begrunnelse i FinKN og la den til grunn. Skader som hadde oppstått på sikredes baderom over noen måneder etter sprengningsarbeid i nærheten var i følge nemnda ikke en plutselig skade. 17

21 Det skal bemerkes at andre skader enn primærskaden kan være dekket av forsikringen selv om de ikke er plutselige, dersom primærskaden er plutselig og følgeskadene er påregnelige i erstatningsrettslig sammenheng. 66 Som i FinKN kan det tenkes at hjørnet på et naust raser ut, og at hele naustet i de påfølgende dagene raser sakte, men sikkert sammen som følge av det manglende hjørnet. Hele skaden på naustet kan da være dekket, siden den første avgjørende skaden var plutselig. Det kan spørres om plutselig er en generalklausul som må tolkes inn i vilkår som ellers ikke benytter den ordlyden. Plutselig brukes jo svært ofte, og mange av de typisk opplistede farene er etter sin art plutselige. Likevel kan betingelsen ikke forstås slik. 67 Som et eksempel kan vi se på vilkår som dekker skade forårsaket av brann, hvor det ikke er naturlig at det innfortolkes et krav om at skaden må være plutselig, med mindre det er eksplisitt inntatt i vilkåret. Til støtte for denne tolkningen er at det under brann ofte står at forsikringen også dekker plutselig nedsoting. 68 Hvis plutselig var et grunnvilkår, ville det ikke vært nødvendig å presisere det for nedsoting. Denne er forståelsen er også lagt til grunn i rettspraksis. I LA påpeker lagmannsretten i et obiter dictum at det ikke var en naturlig forståelse av vilkårene at det andre strekpunktet som omhandlet blant annet setningsskader, måtte leses i sammenheng med strekpunktet ovenfor som gjaldt tilfeldige og plutselige skader. Denne tolkningstvilen måtte gå utover selskapet, og tilfeldig og plutselig kunne derfor ikke påberopes av selskapet som et vilkår for setningsskader. Dommen viser igjen hvor stor betydning ordlyden har for tolkningen av vilkårene. Retten fant uansett at setningsskaden var plutselig og tilfeldig, så spørsmålet kom ikke på spissen. Plutselig skaper noe tvil når det så benyttes som en generalklausul i vilkårene. Ved gjennomgangen i kapittel 2.2 ble det vist til blant annet Gjensidiges vilkår som dekker plutselig og uforutsett skade ved: (...) skade forårsaket av mus, rotter og andre dyr. Spørsmålet er hvordan disse vilkårene skal tolkes. Skader forårsaket av dyr kan være plutselige, men som regel kreves betydelig tid for at skaden skal utvikle seg og føre til fysisk skade på en bygning. Spørsmålet er om disse skadene da likevel vil være dekket, eller om denne ordlyden medfører en tilnærmet illusorisk dekning. Dette var spørsmålet i FSN-5260 (2004) hvor sikrede ønsket erstatning for kostnader han hadde hatt i forbindelse med å fjerne maur som tidvis kom inn i boligen hans. Forsikringen dekket tilfeldig og plutselig skade, herunder skade ved insekter og dyr. Nemndas flertall kom frem til at uklarheten i vilkårene om hvorvidt tilfeldig og plutselig også gjaldt for insektskader måtte gå utover selskapet. Videre mente flertallet at [d]ersom kravet om at skaden må inntreffe plutselig skal tolkes så strengt som selskapet gjør Arntzen (1995) s Bull (2008) s Se f.eks. Ifs forsikringsvilkår bygningsforsikring, pkt. A.1.1. nr

22 gjeldende, er det vanskelig å tenke seg noen form for skade ved insekter som oppfyller kravet. I denne saken hadde heller ikke maurene forårsaket noen fysisk skade på boligen, men flertallet mente at det ikke kunne være avgjørende. Sikrede fikk medhold. Avgjørelsen er trolig riktig da uklarhetsregelen krever at slike uklarheter i vilkårene ikke er til gunst for forsikringsselskapet. Inngangskravet om tilfeldig og plutselig skade får dermed bare begrenset betydning. Det finnes også flere nemndsavgjørelser hvor spørsmålet er om skader forårsaket av dyr er en plutselig og uforutsett skade, da denne faren ikke alltid er opplistet i en egen ansvarsbærende klausul. I disse tilfellene ser det ut som at selskapet normalt får medhold siden skadene som regel oppstår over lang tid. Se for eksempel FinKN , FinKN og FSN (2007), hvor skadene hadde oppstått over flere måneder eller år. Det hender også at sikrede får medhold, som i FSN-4598 (2003), hvor sikredes hund hadde urinert på gulvet i løpet av natten, og FSN-5029 (2004), hvor sikredes bolig hadde blitt skadet av leietakers kattehold over noen måneder. Det er dog noe tvil om hvilken vekt som kan legges på sistnevnte avgjørelse siden nemndas flertall ikke uttalte seg om plutselighetskravet i denne saken. Forøvrig ser det ut til at nemnda tar utgangspunkt i den vanlige tidsbegrensningen på ett døgn også i disse skadetilfellene Oppsummering I teori og praksis forstås begrepet plutselig som et skjønnsmessig begrep uten en klar tidsgrense, i likhet med den alminnelige språklige tolkningen av ordlyden. Likevel er det nødvendig med en noe nærmere tidsavgrensning av begrepet, og nemndspraksis legger til grunn at skaden plutselig dersom den utvikler seg over noen timer eller en sjøreise, men ikke mer enn et døgn. Denne tolkningen kan sies å være til gunst for forsikringstaker siden ett døgn er relativt lang tid sett i forhold til den alminnelige forståelsen av ordlyden. En nyere dom fra lagmannsretten, LA , går enda lenger i retning av å tolke betingelsen til fordel for forsikringstaker ved at den argumenterte for at plutselig må relativiseres ut fra skadens art. Det er usikkert hvorvidt dommen vil få betydning for utviklingen av praksis. Foreløpig kan det kan se ut som at nemnda tar dommens rettssetning i betraktning og føler seg noe bundet av den. Det finnes dog ingen nemndsuttalelser per november 2016 hvor nemnda har lagt vekt på dommens relative begrep og gitt forsikringstaker medhold. 3.3 Uforutsett Betraktninger i teorien Uforutsett brukes aldri alene i vilkårene, men som en av to betingelser i plutselig og uforutsett. Betingelsene er således kumulative. Likevel mener Arntzen at uforutsett ikke har 19

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

Kriteriene tilfeldig, plutselig og ytre ved kaskoforsikring på bil.

Kriteriene tilfeldig, plutselig og ytre ved kaskoforsikring på bil. Kriteriene tilfeldig, plutselig og ytre ved kaskoforsikring på bil. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 613 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 16875 ord I Innholdsfortegnelse

Detaljer

Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nemndseminar 28. februar 2019 Avgjørelser Finansklagenemnda Skade og Næring 2018

Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nemndseminar 28. februar 2019 Avgjørelser Finansklagenemnda Skade og Næring 2018 Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nemndseminar 28. februar 2019 Avgjørelser Finansklagenemnda Skade og Næring 2018 Antall og resultat Stort antall saker Totalt: 377 avgjørelser et rettssikkerhetsproblem?

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003 KOMBINERT Hund urinert på parkett misfarging plutselig uforutsett? Den 11.8.00 oppdaget sikrede en stor våt flekk på eikeparketten. Det viste seg at

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6155 15.5.2006 GJENSIDIGE REISEGODS

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6155 15.5.2006 GJENSIDIGE REISEGODS FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6155 15.5.2006 GJENSIDIGE REISEGODS Lommebok forsvunnet på reise sannsynliggjort forsikringstilfelle - unntak for mistet. Sikrede var i perioden 14.4.04 16.4.04 på reise

Detaljer

Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12. Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør

Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12. Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12 Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør Tema Noen innspill sett med klageorganets blikk 1. type skadesaker med takst 2. de mest utfordrende sakene 3.

Detaljer

Hva dekker forsikringen?

Hva dekker forsikringen? Hva dekker forsikringen? Hva forsikringen omfatter Behovet for forsikring og hvilke forsikringer man bør tegne, avhengig av hvilke aktører som inngår, og hvilke roller de ulike aktørene innehar: Aktører:

Detaljer

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår:

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår: JUS 5420/JUR 1420 Forsikringsrett Sensorveiledning Oppgaveteksten er skrevet i kursiv nedenfor. Sensorveiledningen følger under hver del med vanlig tekst. Generelt kan bemerkes at det er to grupper studenter

Detaljer

Årsakssammenheng i tingskadeforsikring

Årsakssammenheng i tingskadeforsikring Totalleverandør av juridiske tjenester innen forsikring og erstatning Årsakssammenheng i tingskadeforsikring *** Advokat Claus Krag Brynildsen 25.4.2019 Årsakssammenheng Røyking Ødelagt hus Forsikringstilfellet

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Plutselig og uforutsett som vilkår for selskapets ansvar i forsikring

Plutselig og uforutsett som vilkår for selskapets ansvar i forsikring Plutselig og uforutsett som vilkår for selskapets ansvar i forsikring Kandidatnummer: 546 Leveringsfrist: 25.4.16 Antall ord: 15 950 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Emne og problemstilling...

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2016-218 23.5.2016 Codan Forsikring Bygning - innbo (kombinert) Utvendig svømmebasseng kraftig nedbør grunnvannspress plutselig hendelse setninger. Sikredes utendørs

Detaljer

www.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen

www.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen Totalleverandør av juridiske tjenester innen forsikring og erstatning www.klco.no Språk og juss enkel språkdrakt eller et presist juridisk innhold? Forsikringsforeningen 15.09.15 Advokat Terje Marthinsen

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5556 7.3.2005 SPAREBANK 1 REISEGODS

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5556 7.3.2005 SPAREBANK 1 REISEGODS FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5556 7.3.2005 SPAREBANK 1 REISEGODS Informasjon om sumbegrensning - FAL 2-1 - forståelsen av sumbegrensning. Den 21.6.02 ble det begått innbrudd i sikredes bil, og en

Detaljer

3. Forsikringsavtalen

3. Forsikringsavtalen 3. Forsikringsavtalen o Avtalestruktur o Forsikringsavtalen, FAL og FVL o Anvendelsesområdet for FAL o FAL er tvingende o Partene o Selskapets informasjonsplikt o Tolkning av forsikringsavtaler 01.02.2013

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Meinich til prøve) mot Danica Pensjonsforsikring AS (advokat

Detaljer

Forsikringsrett. o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no

Forsikringsrett. o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no Forsikringsrett o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no Trine-Lise Wilhelmsen 1 Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 04.2 14.15-16 DN Trine-Lise Introduksjon

Detaljer

Generelle vilkår. Reiseforsikring KLP Kredittkort

Generelle vilkår. Reiseforsikring KLP Kredittkort Generelle vilkår Reiseforsikring KLP Kredittkort Innhold 1. Forsikringsavtalen og lovbestemmelser 2. Forsikringsavtalens varighet 3. Endring av vilkår og premie 4. Selskapets rett til å si opp forsikringen

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Forsikringsrett. 14.15-16 װ Trine-Lise Forsikringens dekningsfelt. 3 װ Trine-Lise װ 7. 26. 3

Forsikringsrett. 14.15-16 װ Trine-Lise Forsikringens dekningsfelt. 3 װ Trine-Lise װ 7. 26. 3 Forsikringsrett o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no Trine-Lise Wilhelmsen 1 Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 04.2 14.15-16 DN Trine-Lise Introduksjon

Detaljer

2. FORSIKRINGSAVTALEN

2. FORSIKRINGSAVTALEN 2. FORSIKRINGSAVTALEN 2.1 Innledning 2.2 FALs anvendelsesområde 2.3 FALs preseptoriske karakter 2.4 Partene 2.5 Selskapenes informasjonsplikt 2.6 Tolkning av forsikringsavtaler 2 1 2.1 Innledning Hensyn

Detaljer

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse.

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Det er ofte vanskelig for oss jurister å forklare seg på en måte som

Detaljer

Forelesninger i forsikringsrett

Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Stipendiat Kaja de Vibe Malling Nordisk Institutt for Sjørett Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 26.01 14.15-16 Kaja Introduksjon 2. 02.02

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2014-511 28.11.2014 AEGIS Syndicate Yrkesskade/lisens Lisensforsikring fal. 11-2, 13-5 og 19-10 Saken gjaldt vurdering av karensklausul inntatt i vilkårene. Med

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

FORSIKRINGSBEVISET. Kandidatnummer: 650 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

FORSIKRINGSBEVISET. Kandidatnummer: 650 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet FORSIKRINGSBEVISET Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 650 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 17914 ord 23.11.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens tema 1 1.2

Detaljer

Forelesninger i forsikringsrett

Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Stipendiat Kaja Malling Nordisk Institutt for Sjørett Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 17.02 14.15-16.00 2. 24.02 14.15-16.00 3. 03.03

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

NORSK FYSIOTERAPEUT- FORBUND. Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Ansvarsforsikring

NORSK FYSIOTERAPEUT- FORBUND. Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Ansvarsforsikring NORSK FYSIOTERAPEUT- FORBUND Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Ansvarsforsikring Forsikringsvilkår av 01.01.2011 Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Kollektive ansvarsforsikring Forsikringsvilkår

Detaljer

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

Generelle vilkår. Egenandelsforsikring for leiebil - KLP Kredittkort

Generelle vilkår. Egenandelsforsikring for leiebil - KLP Kredittkort Generelle vilkår Egenandelsforsikring for leiebil - KLP Kredittkort Innhold 1. Forsikringsavtalen og lovbestemmelser 2. Forsikringsavtalens varighet 3. Opphør av forsikring i avtaleperioden 4. Endring

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-258 23.6.2016 SpareBank 1 Forsikring AS (Liv) Livsforsikring/uføredekninger/pensjon Karensklausul mottok forsikrede forsikringsbevis fal. 11-2 og 19-10. Spørsmål

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

Får forsikringsavtalelovens del A eller B anvendelse på nyere forsikringsdekninger?

Får forsikringsavtalelovens del A eller B anvendelse på nyere forsikringsdekninger? Får forsikringsavtalelovens del A eller B anvendelse på nyere forsikringsdekninger? En analyse av nyere forsikringsprodukter etter rettspraksis og nemndspraksis Kandidatnummer: 544 Leveringsfrist: 25.04.2018

Detaljer

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Rt. 2012 s. 1729 Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Sakens problemstilling: Skulle Mika ha ekstra vederlag for levering av

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-291 18.8.2010 Gjensidige Forsikring Husdyr Misdannede valper omfattet av forsikringen avtalt dekning? informasjon/culpa. Sikrede drev med hundeoppdrett.

Detaljer

Konstruksjonsfeil fundamenteringsfeil og monteringsfeilklausuler i bygningsforsikring.

Konstruksjonsfeil fundamenteringsfeil og monteringsfeilklausuler i bygningsforsikring. Konstruksjonsfeil fundamenteringsfeil og monteringsfeilklausuler i bygningsforsikring. Utgjør klausulene farefeltsunntak eller skjulte handlingsklausuler? Veileder: Hans Jacob Bull Leveringsfrist: 25.11.2004

Detaljer

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Reklamasjon ved kjøp av ny bolig Publisert 2013-02-24 20:59 Reklamasjon ved kjøp av bolig - kjøpers rettigheter og muligheter til å klage Av Advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Her gis en kort oversikt

Detaljer

Forsikringsvilkår. Individuell fortsettelsesforsikring uførhet og død

Forsikringsvilkår. Individuell fortsettelsesforsikring uførhet og død Forsikringsvilkår Individuell fortsettelsesforsikring uførhet og død Gjelder fra 01.01.2014 Innhold Generelt 3 1. Definisjoner 3 2. Forsikringsavtalen og lovbestemmelser 4 3. Forsikringens ikrafttredelse

Detaljer

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1 Forsikringsvilkår If Utleieforsikring UTL1-1 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede

Detaljer

Dekning av overvannsskader

Dekning av overvannsskader Dekning av overvannsskader Kandidatnummer: 223 Leveringsfrist: 01.06.2017 Antall ord: 33 726 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstillinger... 1 1.2 Oppgavens aktualitet... 3 1.2.1

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004 GJELD Informasjon ved endring av vilkår til skade - FAL 19-6 og 19-8. Forsikrede (f. 49) ble 24.4.91 forsikret i selskap A som medlånetaker for en

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Forsikringsvilkår. Kriminalitetsforsikring USG1-7. Lukk vindu Tilbake

Forsikringsvilkår. Kriminalitetsforsikring USG1-7. Lukk vindu Tilbake Lukk vindu Tilbake Forsikringsvilkår Kriminalitetsforsikring USG1-7 Innholdsfortegnelse og innledning 1 HVEM forsikringen gjelder for 2 HVOR forsikringen gjelder 3 NÅR forsikringen gjelder 4 HVA forsikringen

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Hvitvasking og ulovlig interesse ADVOKAT

Hvitvasking og ulovlig interesse ADVOKAT Hvitvasking og ulovlig interesse TOMMY CHRISTIANSEN ADVOKAT 1 Hvitvasking i skadeforsikring Premiebetaling med utbytte av straffbar handling Objektet er utbytte av straffbar handling Objektet er finansiert

Detaljer

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring Advokat Jørgen Brendryen OVERSIKT Hva slags erstatningsansvar har man som prosjekterende? Når kan man bli pålagt erstatningsansvar? Hva dekker

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

FORSIKRINGSAVTALELOVENS REGLER OM MELDEFRIST ETTER 8-5 (1) OG 18-5 (1) Det materielle innholdet og rimeligheten av reglene

FORSIKRINGSAVTALELOVENS REGLER OM MELDEFRIST ETTER 8-5 (1) OG 18-5 (1) Det materielle innholdet og rimeligheten av reglene FORSIKRINGSAVTALELOVENS REGLER OM MELDEFRIST ETTER 8-5 (1) OG 18-5 (1) Det materielle innholdet og rimeligheten av reglene Veileder: Hans Jacob Bull Leveringsfrist: 25.11.2005 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Forsikringsvilkår av 9.1.2014 for. Livsforsikring

Forsikringsvilkår av 9.1.2014 for. Livsforsikring Forsikringsvilkår av 9.1.2014 for Livsforsikring 1 Definisjoner... 2 2 Hvem forsikringen gjelder for... 2 3 Når forsikringen gjelder... 2 4 Hvor forsikringen gjelder... 3 5 Hva forsikringen omfatter...

Detaljer

Kommentarer til forslag til endringer i Forsikringsavtaleloven

Kommentarer til forslag til endringer i Forsikringsavtaleloven FORSIKRINGSMEGLERNE Norske Forsi kringsm eg leres Forenin g Det Kongelig Justis- og Beredskapsdepartement Oslo 5. juni 2018. Høring - endringer i Forsikringsavtaleloven viser til Deres brev av 6. mars

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE Typegodkjent ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet etter LOV- 1930-02-21: Lov om skifte (skifteloven).

Detaljer

IDENTIFIKASJON I SKADEFORSIKRING Forholdet mellom sikrede og hans slektninger, hjelpere og andre i forbrukerforsikring

IDENTIFIKASJON I SKADEFORSIKRING Forholdet mellom sikrede og hans slektninger, hjelpere og andre i forbrukerforsikring IDENTIFIKASJON I SKADEFORSIKRING Forholdet mellom sikrede og hans slektninger, hjelpere og andre i forbrukerforsikring Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 589 Leveringsfrist: 25.

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører

Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører Til bruk ved fremforhandling av forsikringsavtale i samarbeid med Quality Broker. Utarbeidet av Norsk Rockforbund og Quality Broker Forsikringstyper Det

Detaljer

Innbo Veggedyr- og kakerlakkforsikring

Innbo Veggedyr- og kakerlakkforsikring Innbo Veggedyr- og kakerlakkforsikring Forsikringsvilkår av januar 2017 Postadresse: Postboks 416 Sentrum, 0103 OSLO. Telefon: +47 22 28 31 50 hussoppen.no INNHOLD INNBO VEGGEDYR- OG KAKERLAKKFORSIKRING...

Detaljer

Oppsigelse fra forsikringstakerens og forsikringsselskapets side.

Oppsigelse fra forsikringstakerens og forsikringsselskapets side. Oppsigelse fra forsikringstakerens og forsikringsselskapets side. Kandidatnummer: 364 Veileder: Hans Jacob Bull Leveringsfrist: 27.november 2006 Til sammen 17292 ord 28.11.2006 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Forsikringsvilkår Verdigjenstand

Forsikringsvilkår Verdigjenstand Forsikringsvilkår Verdigjenstand Gjeldende fra 1 INNHOLD: 1. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR... 3 2. HVOR FORSIKRINGEN GJELDER... 3 3. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER... 3 4. HVILKE SKADER SOM DEKKES OG BEGRENSNINGER

Detaljer

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013.

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo 900 69 522 e-post: guttorm.jakobsen@juris.no

Detaljer

C-450 Underslag av 08.08.2008 Erstatter C-450 Underslag av 01.01.2008

C-450 Underslag av 08.08.2008 Erstatter C-450 Underslag av 01.01.2008 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR 2. HVOR FORSIKRINGEN GJELDER 3. NÅR FORSIKRINGEN GJELDER 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER 5. HVA FORSIKRINGEN IKKE OMFATTER 6. SIKKERHETSFORSKRIFTER

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6581 20.3.2007 GJENSIDIGE LISENS

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6581 20.3.2007 GJENSIDIGE LISENS FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6581 20.3.2007 GJENSIDIGE LISENS Udyktighetserklæring utfylt etter fylte 60 år FAL 19-9 avt.l. 36. Forsikrede (17.8.43-30.11.03) arbeidet som kokk om bord på en ferge.

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-436 17.11.2016 AXA Partners - Credit og Lifestyle Protection Sykeforsikringer/barnekasko Hørseltap ADHD psykisk utviklingshemning kunnskapskravet fal. 18-5/avtl

Detaljer

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13.

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13. Eksamensoppgave Valgfag Vår 2016 for Forsikringsrett 5420 Sensorveiledning Generelt Oppgaven har en form som ofte har vært benyttet i forsikringsrett ved at man har en teoridel kombinert med en kort praktisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2014-488 18.11.2014 Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Bygning - innbo (kombinert) Skade på garasje plutselig unntak for setninger naturskade. Saken gjelder

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig Utleieforsikring Utleiemegleren UTU1-3 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

REDNINGSOMKOSTNINGER

REDNINGSOMKOSTNINGER REDNINGSOMKOSTNINGER Oversikt 10.1 Innledning 10.2 Vilkår 10.3 Erstatningsoppgjøret 10.4 Redningsomkostninger i sjøforsikring Kaja de Vibe Malling 2 10.1 Innledning 10.1.1 Problemstilling og hjemmel 10.1.2

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-120 22.4.2010 If Skadeforsikring AS Kombinert Fukskader i garasje dekningsmessig følgeskade eller oppstått før tegning? Sikrede tegnet bygningsforsikring

Detaljer

Gouda ID - ID-tyverisikring

Gouda ID - ID-tyverisikring Gouda ID - ID-tyverisikring Vilkår 680 Gjeldende fra januar 2018 Innholdsfortegnelse A. Om avtalen 4 B. Hva avtalen gjelder 4 C. Forsikringsavtalen består av 4 D. Regler for kollektiv forsikringsavtale

Detaljer

GENERELLE VILKÅR Gjelder fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013

GENERELLE VILKÅR Gjelder fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 GENERELLE VILKÅR Gjelder fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 AVTALEDOKUMENTENE... 3 3 FORNYELSE OG FORSIKRINGSTAKERS RETT TIL OPPSIGELSE...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7384 26.9.2008 White Label Insurance AS MOBILTELEFON

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7384 26.9.2008 White Label Insurance AS MOBILTELEFON FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7384 26.9.2008 White Label Insurance AS MOBILTELEFON Utjenelig forsøk FAL 8-1 annet ledd. Sikredes telefon, en Sony Ericsson W850i, ble stjålet 23.2.07. Sikrede kontaktet

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Forsikringsvilkår av for STYREANSVAR

Forsikringsvilkår av for STYREANSVAR Forsikringsvilkår av 01.01.2011 for STYREANSVAR Innhold 1 Hvem forsikringen gjelder for sikrede...2 2 Hvor forsikringen gjelder...2 3 Hva forsikringen omfatter...2 4 Når forsikringen gjelder...2 4.1 Krav

Detaljer

Forsikringsvilkår Uførekapital

Forsikringsvilkår Uførekapital Forsikringsvilkår Uførekapital 01.05.2016 Eika Forsikring Forsikringsvilkår Uførekapital Gjeldende fra 01.05.2016 Innhold 1 Hvilke vilkår som gjelder 3 2 Hvem forsikringen gjelder for 3 3 Hvor gjelder

Detaljer

Ved å sette deg godt inn sikkerhetsvilkårene forebygger du skader, og du kan lese om unntakene som begrenser et skadeoppgjør.

Ved å sette deg godt inn sikkerhetsvilkårene forebygger du skader, og du kan lese om unntakene som begrenser et skadeoppgjør. Vilkår Liv (Liv01) Engangsutbetaling ved dødsfall. Forsikringsvilkår I dette dokumentet finner du alle forsikringsvilkår for gjeldene forsikring. Hvilken forsikring og dekning du har valgt fremkommer av

Detaljer

6. DEKNINGSFELTET. 6.1 Innledning.

6. DEKNINGSFELTET. 6.1 Innledning. 6. DEKNINGSFELTET o Innledning. o Teknikker for å beskrive farefeltet. o Teknikker for å beskrive tapsfeltet. o Nærmere om "forsikringstilfellet" o Typer sammenheng mellom fare og tap o Årsakssammenheng

Detaljer

Erstatningsrettslige problemstillinger ved fysiske ødeleggelser

Erstatningsrettslige problemstillinger ved fysiske ødeleggelser Erstatningsrettslige problemstillinger ved fysiske ødeleggelser Entreprenørens og byggherrens ansvar ved skade på installasjoner i grunnen Advokat Thomas Kollerød, Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Hva

Detaljer

Forsikringsvilkår Verdigjenstand

Forsikringsvilkår Verdigjenstand 1 INNHOLD 1 Hvem forsikringen gjelder for...3 2 Hvor forsikringen gjelder...3 3 Hva forsikringen omfatter...3 4 Hvilke skader som erstattes...3 5 Andre personers handlinger og unnlatelser og endring av

Detaljer

Vi bekrefter at forsikringsavtale er inngått, og at den omfatter de forsikringer som er spesifisert i vedlagte dokumenter.

Vi bekrefter at forsikringsavtale er inngått, og at den omfatter de forsikringer som er spesifisert i vedlagte dokumenter. Boligsameiet Tomterhagan Tomterhagen 11-19 2080 Eidsvoll FORSIKRINGSAVTALE Avtalenr.: 2964406 Kundenr.: 4469321 Avtaleår start: 12.12.16 Avtaleår slutt: 11.12.17 Bevis gjelder fra og med: 12.12.16 Bevis

Detaljer

forsikringsavtaleloven

forsikringsavtaleloven [start tittel] Claus Brynildsen, Børre Lid og Truls Nygård forsikringsavtaleloven med kommentarer [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 3. utgave, 1. opplag 2014 ISBN 978-82-05-46204-5 Omslagsdesign:

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Erstatningsansvar for rådgivnings- og prosjekteringsfeil 1. desember 2010 Gjertrud Helland, partner Disposisjon 1. Hvorfor hevede ansvarsgrenser og ny regulering? 2.

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02094-A, (sak nr. 2013/348), sivil sak, anke over dom, KLP Skadeforsikring AS Isbrytertjenesten i Malangen (advokat Frithjof Herlofsen)

Detaljer

Protokoll i sak 855/2016. for. Boligtvistnemnda

Protokoll i sak 855/2016. for. Boligtvistnemnda Protokoll i sak 855/2016 for Boligtvistnemnda 11.11.2016 Saken gjelder: Krav om utskifting av feil leverte vinduer -------------------------------------------------- 1. Sakens faktiske sider Partene innleder

Detaljer

Vi bekrefter at forsikringsavtale er inngått, og at den omfatter de forsikringer som er spesifisert i vedlagte dokumenter.

Vi bekrefter at forsikringsavtale er inngått, og at den omfatter de forsikringer som er spesifisert i vedlagte dokumenter. Eierseksjonssameie Heimdalsgata 4 c/o Selskapsnr: 5626 Heimdalsgata 4-10 0561 Oslo FORSIKRINGSAVTALE Kundenr.: 3196534 Avtaleår start: 06.06.16 Avtaleår slutt: 05.06.17 Bevis gjelder fra og med: 06.06.16

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5895* CONNECTOR SYKEFORSIKRING

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5895* CONNECTOR SYKEFORSIKRING FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5895* 22.11.2005 CONNECTOR SYKEFORSIKRING Informasjon om (mulige) alternative dekninger FAL 11-1 og 11-3. Forsikrede (f. 1943, veterinær) tegnet en "individuell sykelønnsforsikring"

Detaljer