VESTKORRIDOREN. Vedlegg til hovedrapport. Grunnlag for kommunedelplan Konsekvensutredning E16 Kjørbo - Wøyen. Statens vegvesen

Transkript

1 VESTKORRIDOREN Grunnlag for kommunedelplan Konsekvensutredning E16 Kjørbo - Wøyen Vedlegg til hovedrapport Statens vegvesen September2007

2 E16 Kjørbo-Wøyen Hovedrapport, spetember 2007 E18 Høvik-Asker grense VEDLEGG. Oversiktstegning Plantegninger Lengdeprofiler Illustrasjonsbilder Utredningsprogram for E16 KJØRBO (x E18) VØYENENGA Dokumentoversikt. Dokumenter og arbeidsnotater som er utarbeidet som grunnlag for kommunedelplan for E16 Kjørbo Wøyen og E18 Høvik Asker grense. Grunnlagsoversikt. Oversikt over tidligere utredninger og dokumenter som er lagt til grunn. 76

3 Ny E16. Oversiktskart

4

5

6

7

8 1. Vøyenenga 3. Rud 2. Kryss med Lommedalsveien 4. Tunnelportal ved Bærumsveien Perspektiver fra digital modell. E16 dagsone Wøyen-Bærumsveien. (Sett sørover). Perspektivene er tatt fra en digital modell av veganlegget. Den digitale modellen har fokus på vegenes fysiske utforming, med bredder, høyder og kurvatur mm. Det vil si; - den er er i hovedsak rettet mot de vegtekniske forhold. Samtidig er man her på et tidlig nivå i planprosessen slik at en rekke detaljforhold ikke er avklart enda, - eksempelvis rekkverksform, beplantning, belysning mm. Med hensyn på endelig finish på anlegget og nærområdene må man se på illustrasjonene kun som veiledende

9 UTREDNINGSPROGRAM E16 KJØRBO (x E18) VØYENENGA Fastsatt av Vegdirektoratet 1. september 2004 September 2004 Innholdsfortegnelse 1.3 Generelt om utredningen og utredningsarbeidet Organisering av utredningsarbeidet Silingsfase... 4 Beskrivelse av tiltaket/alternativer... 5 Trafikkforhold... 7 Standard / utforming... 7 Tekniske forhold... 8 Forhold til andre planer/utredninger og til eksisterende dokumentasjon... 8 Konsekvenser Generelt Prissatte konsekvenser Trafikantenes tidskostnader Kjøretøyenes driftskostnader Trafikkulykker/ulykkeskostnader Miljøkostnader Anleggskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Nytte/kostnadsanalyse Konsekvenser for ikke prissatte tema Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Konsekvenser for naturressurser Landbruk Georessurser og vannressurser Samfunnsmessige konsekvenser Transportkvalitet Kollektivtransport Sykkeltrafikkens framkommelighet Lokalt utbyggingsmønster. Byutvikling Konsekvenser ved omkjøring Konsekvenser i anleggsperioden Deponi og bruk av overskuddsmasser Regionale virkninger Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Omklassifisering av vegnett Sammenstilling og sammenligning Tiltakshavers anbefaling Oppfølgende undersøkelser Vedlegg: Kartskisse over alternativer Utredningsprogrammets formål Bakgrunn...3 Generelt Side 2

10 1 Generelt 1.1 Bakgrunn E16 gjennom Bærum inngår i det overordnede stamvegnettet. Stamvegnettet i Norge er inndelt i 18 ruter. Rute 7 er E16 fra Sandvika til Bergen. E16 er hovedforbindelsen mellom Oslo og Bergen, og er også hovedforbindelsen mellom Oslo og Ringerike, Valdres og Hallingdal. Innenfor Bærum kommune har E16 i tillegg funksjon som en viktig lokal hovedveg/samleveg. En stor del av E16 har lav standard. Dette gjelder ikke minst strekningen gjennom Bærum. Trafikkbelastningen på E16 ved Sandvika er ÅDT ca kjt/døgn fra krysset på Hamang til kryss med Bærumsveien. Dette er en uforsvarlig høy trafikkmengde for en tofeltsveg og vegen er en av de sterkest belastede tofeltsveger i Norge. Videre fra Bærumsveien til Lommedalsveien er ÅDT ca og fra Lommedalsveien til Økri ca Det er på denne bakgrunn stort behov for å utvide strekningen Hamang Lommedalsveien til 4 felt. Det er videre behov for 4-feltsveg fra Lommedalsveien til Vøyenenga og videre fram til regulert 4-feltstunnel (Berghofftunnelen) på Økri. Ulykkesregistreringene for 10-årsperioden viser at ca 7 personer blir skadet hvert år på strekningen Kjørbo - Økri. I de siste 6 årene har det kun vært registrert lettere personskader. Ulykkesfrekvensen er ca 0,14 personskadeulykker pr mill. vognkilometer i gjennomsnitt for hele strekningen. Ulykkesfrekvensen på strekningen Hamang - Bærumsveien er ca 0,17. Normaltall for tilsvarende strekninger er ca 0,15 0,30. Antall skadde pr år er betydelig, men ulykkesfrekvensen blir likevel ikke så høy da ulykkene blir fordelt på en høy trafikkmengde. Planlegging av E 16 Kjørbo Vøyenenga omfatter vurdering av alternativer som vil være nye motorvegtrasèer i forhold til trasèvedtak som er fattet i tidligere planer. I og med at motorveg er et KU-pliktig tiltak etter forskrift om konsekvensutredninger (jf forskriften vedlegg I, pkt I.2.1 a) skal det utarbeides konsekvensutredning for E 16 Kjørbo Vøyenenga. 1.2 Utredningsprogrammets formål Hovedhensikten med dette utredningsprogrammet er å avklare: hvilke alternative traséer/løsninger som skal utredes hvilke problemstillinger som er vesentlige i forhold til miljø, naturressurser og samfunn og som skal utredes i denne forbindelse hvor detaljerte disse utredningene skal være Utredningsprogrammet skal videre sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne: ta beslutningen om - og eventuelt på hvilke vilkår - tiltaket kan gjennomføres foreta valg mellom alternativer samordne areal og transportplanlegging styrke kollektivtransporten bedre miljøet Side Generelt om utredningen og utredningsarbeidet Konsekvensutredningen skal gi en begrunnelse for tiltaket, herunder formål og målsettinger som søkes ivaretatt, samt inneholde en beskrivelse av dagens situasjon. Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser skal brukes i størst mulig grad for både prissatte og ikke prissatte konsekvenser og for sammenstilling av konsekvenser. Konsekvensutredningsrapporten skal foreligge som samlet dokument. Utredningsprogrammet bør tas med som vedlegg. Det skal avholdes offentlig(e) møte(r) om konsekvensutredningene, fortrinnsvis tidlig i høringsperioden for konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal oppfylle de kravene som er stilt i dette utredningsprogrammet. Det skal legges vekt på at konsekvensutredningen blir beslutningsrelevant. Det vil si at utredningene skal innrette ressursinnsatsen særlig mot de temaer som vil være avgjørende for gjennomføring av tiltaket og viktigst for valg av alternativ. 1.4 Organisering av utredningsarbeidet Statens vegvesen, Region øst som tiltakshaver er ansvarlig for utarbeidelse av konsekvensutredningen. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med fylkesmann, fylkeskommune, kommuner og aktuelle fagmyndigheter. Parallelt med konsekvensutredningen for Kjørbo - Vøyenenga utarbeides alternative kommunedelplaner som viser traséalternativene og arealbehov for tiltaket. Kommunedelplanene avgrenses og utformes i samarbeid med Bærum kommune. Etter gjeldende regelverk er det Vegdirektoratet som på bakgrunn av konsekvensutredingen og avgitte høringsuttalelser skal avgjøre om utredningsplikten er oppfylt. Regelverket om konsekvensutredninger er imidlertid under revisjon og dette kan få betydningen for den videre behandlingen av konsekvensutredningen. 1.5 Silingsfase Utredningen bør gå bredt ut i starten slik at en ikke risikerer at det senere skal dukke opp alternativer som utredningen ikke har vurdert, noe som eventuelt ville kunne forstyrre og forsinke planprosessen. For å unngå å måtte arbeide med alle variantene gjennom hele KU-prosessen legges det opp til å gjennomføre en silingsprosess tidlig i KU-prosessen for å sile ut alternativer som framstår som uaktuelle. Silingsprosessen vil i korthet omfatte: 1. Innhente relevant kunnskap om det aktuelle område Det innbærer at det meste av kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å utarbeide KU en innhentes på dette stadiet. Det framskaffes nødvendig kunnskap om trafikk, grunnforhold/geologi, landskap, byplanmessige forhold, bebyggelse, natur- og kulturmiljø, flomforhold, lokalklima, samfunn osv. Side 4

11 2. Søke fysiske løsninger for utforming av veganlegg Det innebærer å undersøke hvilke løsninger som teknisk sett lar seg gjennomføre. 3. Grov konsekvensvurdering for alle alternativ Det betyr grov vurdering av trafikale konsekvenser, byplanmessige konsekvenser, miljøkonsekvenser og kostnader samt anbefaling av hvilke varianter som kan utgå fra videre vurdering. Silingsfasen oppsummeres i en silingsrapport. Silingsrapporten, med forslag til hvilke alternativer som skal utredes fullt ut sendes på avgrenset høring til fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen. Dersom det ikke er enighet om hvilke alternativer som skal utredes fullt ut, legges silingsrapport med høringsuttalelser fram for ansvarlig myndighet for avgjørelse. 2 Beskrivelse av tiltaket/alternativer Det skal utredes alternative vegtrasèer for ny E16 på strekningen mellom E18 og Vøyenenga. Alternativene er vist på vedlagte kartskisse. Som nevnt ovenfor om silingsfasen tas det ikke sikte på å utrede alle alternativer fullt ut. Silingsprosessen og det videre plan- og utredningsarbeidet for E16 på strekningen Kjørbo Vøyenenga bør vektlegge alternativer som ikke svekker grunnlaget for den lokale og regionale kollektivtrafikken, herunder utrede alternativer som styrker tilknytningen mellom hovedveinettet og Sandvika stasjon som knutepunkt for kollektivtrafikken. Alternativenes fleksibilitet, mulighet for justeringer, samt mulighet for etappevis utbygging skal beskrives. I følge håndbok 140 skal analyseperioden (gjelder også for 0-alternativet) være på 25 år etter antatt åpningsår. Åpningsår antas til I Vestkorridoren er det utarbeidet en trafikkmatrise for Denne er lagt til grunn for de øvrige trafikkberegninger i Vestkorridoren. Trafikkberegningene vil derfor bli basert på denne matrisen. Resultatene vil så bli framskrevet ved generelle % - påslag og i samråd med kommunen hva gjelder forventet arealutvikling. Lokalvegnettets utforming og tilknytning til E16 skal utredes. Utbyggingen omfatter også de kollektivtiltak, sekundærveger, og gang- og sykkelveger som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket, samt tilpasningstiltak på dagens E16. Det vegnett som eventuelt blir avlastet skal også inngå i analysen. Strekningen E18 (Kjørbo) Lommedalskrysset (ca 3km) Fra Kjørbo til Lommedalskrysset har det etter hvert utkrystallisert seg at det bør utredes 3 hovedprinsipper. De tre hovedprinsippene har hver for seg flere varianter. Hovedprinsipp 1. Utvidelse av dagens veg til 4 felt mellom Hamang og Lommedalskrysset Alternativ 1.1. Utvide dagens veg til 4 felt ved å bygge 2 nye felt inntil dagens vegtrase. Gjeldende reguleringsplan viser en slik løsning. Side 5 Alternativ 1.2. Utvide til 4 felt ved å legge 2 nye felt i en 1200 m lang tunnel mellom Hamang og Bærumsveien slik at nordgående trafikk går i tunnel mens sørgående trafikk følger dagens E16. Alternativ 1.3. Her forutsettes å benytte enten alternativ 1.1 eller alternativ 1.2. I tillegg bygges ny lokalvegforbindelse i tunnel vest for Sandvikselva mellom Franzefossveien og Slependveien Alternativ 1.4 Etter ønske fra Bærum formannskap undersøkes også et alternativ der alle fire feltene legges nedsenket i kulvert under Hamangsletta og Sandvikselva. Hovedprinsipp 2. Bygge ny E16 i ny fire felts tunnel på østsiden av dagens veg. Dagens E16 benyttes som lokal samleveg. Alternativ 2.1. Bygge ny E16 i ny fire felts tunnel fra Hamang til Bærumsveien på østsiden av dagens veg. Dagens E16 benyttes som lokal samleveg. Alternativ 2.2. Bygge ny E16 i ny fire felts tunnel på østsiden av dagens veg fra nytt kryss med E18 til Bærumsveien. Det nye krysset på E18 må plasseres på et hensiktsmessig sted mellom Kjørbokrysset og Blommenholm. Hovedprinsipp 3. Bygge ny E16 i ny fire felts tunnel på vestsiden av Sandvikselva. Dagens E16 benyttes som lokal samleveg. Alternativ 3.1 Bygge ny E16 i ny fire felts tunnel på vestsiden av Sandvikselva fra Emma Hjorths vei fram til Kjørbotunnelen. Dagens E16 benyttes som lokal samleveg. Alternativ 3.2 Bygge ny E16 i ny fire felts tunnel på vestsiden av Sandvikselva fra Emma Hjorths vei fram til nytt kryss med E18 vest for Sandvika på et hensiktsmessig sted mellom Kjørbo og Slependen. Dagens E16 benyttes som lokal samleveg. Strekningen Lommedalskrysset Vøyenenga På strekningen Lommedalskrysset Vøyenenga er det bare ett hovedprinsipp; utvidelse til 4 felt langs østre side av regulert trase 0-alternativet I konsekvensutredningen skal også 0-alternativet (referansealternativet) utredes. 0-alternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Allerede vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0-alternativet. 0-alternativet defineres som eksisterende E16 på strekningen. Tidligere regulert utvidelse til 4 felt fra Hamang til Vøyenenga inngår ikke i 0-alternativet, men betraktes som et av utbyggingsalternativene. 0-alternativet brukes som referanse når effekter og konsekvenser av de forskjellige alternativene skal vurderes og sammenstilles. Side 6

12 3 Trafikkforhold Dagens trafikkmønster i området må være tilstrekkelig registrert, og må om nødvendig suppleres med flere registreringer. Det skal redegjøres for hvordan ny E16 passer inn i sammenhengen med transportsystemet i Vestkorridoren med bakgrunn i foreliggende konsekvensutredning fase 1, transportutredning og fase 2, veg og jernbane. Det skal redegjøres for kapasitetsbalansen (feltbalansen for biler og busser) gjennom hele Vestkorridoren og hvordan ny E16 passer inn i balansen. Det skal redegjøres kort for gjennomførte utredninger om ny Ringeriksbane herunder resultater av gjennomførte trafikale utredninger. Prosjektet politiske status beskrives. Det skal redegjøres kort for gjennomførte utredninger om forlengelse av Kolsåsbanen herunder resultater av gjennomførte trafikale utredninger. Prosjektet politiske status beskrives. Totalt transportbehov/kapasitetsbehov skal utredes for dagens situasjon og prognoseåret i alle alternativ. Herunder må foretas vurderinger i forhold til mulig endret arealbruk innenfor influensområdet. Viktige områder her vil blant annet være større utbyggingsområder som Avtjerna og Franzefoss. Det skal også redegjøres for konsekvenser av et eventuelt forsterket kollektivtilbud til Avtjerna. Trafikkberegningene skal angi hvilke endringer som kan forventes i trafikken som følge av tiltaket. Det skal presenteres prognostisert trafikkbilde (med ÅDT-fordeling) for alle alternativer, herunder for 0-alternativet. Det skal utarbeides en prognose for endring i trafikken fra dagens situasjon til antatt åpningsår (antar 2015). Videre prognose for endring i trafikken for en analyseperiode på 25 år etter en eventuell åpning av tiltaket. vegvesens håndbok 017 om veg- og gateutforming. Forhold som ikke dekkes av stamvegnormalen utformes i henhold til Statens 4 Standard / utforming Konsekvensutredningen skal avklare premissene for valg av standard. Standarden vurderes i sammenheng med en generell målsetting om framtidig smal firefelts veg for E16 mellom Sandvika og Hønefoss med vegbredde minimum 20m, Fra Kjørbo til Lommedalskrysset planlegges veg med fire felt etter ny stamvegnormal Stamveg i middels tett bebyggelse, H2, ÅDT>15000 med vegbredde 20 m. ÅDT i 2003 er Dimensjonerende hastighet vil bli vurdert noe fleksibelt ut fra hva som er ønskelig i forbindelse med det enkelte alternativ. Ytre skulderbredde er 1,5m. Det bør anlegges havarilommer. Fra Lommedalskrysset til Vøyenenga planlegges smal firefelt etter ny stamvegnormal Stamveg i spredt bebyggelse, H1, ÅDT Ved en eventuell utbygging av Avtjerna vil trafikkmengden kunne bli større enn i ÅDT. Det benyttes en ytre skulderbredde på 1,5m under forutsetning av at det kombineres med havarilommer. Indre skulder bør utvides til 1m dersom prognostisert ÅDT er høyere enn Side 7 Tunneler utformes og dimensjoneres i henhold til ny tunnelnormal (håndbok 021). Det benyttes tunnelprofil T9,5. Dimensjonerende hastighet nord for Lommedalskrysset er 90 km/t. Etter ønske fra Bærum kommune ved formannskapet utredes også konsekvensene av en eventuell lavere vegstandard (H3) med kryss i plan på strekningen Kjørbo Hamang. Det skal legges vekt på god byggeskikk med nøktern utførelse Masseberegninger skal gjøres for alle alternativer og massedeponering skal vurderes. Gjeldende vegnormaler er premiss og eventuelle avvik fra denne skal godkjennes av Vegdirektoratet før KU og kommunedelplan sendes ut på høring. 5 Tekniske forhold Konsekvensutredningen skal inneholde en kort teknisk beskrivelse av alternativene. Beskrivelsen skal også omfatte relevante undersøkelser av geotekniske-, geologiske- og vassdragstekniske forhold og annet som kan ha betydning for prosjektets kostnader. Tiltakets eventuelle innvirkning på grunnvannsnivået skal utredes. Det skal legges vekt på å få fram fleksibilitet og muligheter for justeringer. Muligheter og virkninger ved eventuell etappevis utbygging skal beskrives. 6 Forhold til andre planer/utredninger og til eksisterende dokumentasjon Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til andre planer som Nasjonal Transportplan, fylkesplaner, kommuneplaner, andre vegplaner, baneplaner, verneplaner m.v. Konsekvensutredningen skal også inneholde en redegjørelse for hvilke (øvrige) tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket og spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket. Det skal gjøres rede for i hvilken grad eksisterende dokumentasjon anses å tilfredsstille utredningsbehovet for de enkelte temaer. 7 Konsekvenser 7.1 Generelt Ved utredning av konsekvenser skal metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttes. Influensområde defineres for hvert enkelt tema som skal konsekvensvurderes. For enkelte temaer vil det allerede foreligge en del grunnlagsmateriale. Det vil derfor bli vurdert å ta utgangspunkt i dette materialet før eventuelle nye utredninger gjennomføres. Det skal vurderes i hvilken grad eksisterende dokumentasjon anses å tilfredsstille utredningsbehovet for de enkelte tema. Side 8

13 Omfanget på utredningene av de ulike fagtemaene vil være forskjellig. Det vil også være ulik detaljering av analysene for strekninger i dagen og strekninger i tunnel, kryssområder etc. Fysiske inngrep i anleggsperioden samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningen. Permanente konsekvenser som følge av anleggsarbeidene vurderes for hvert tema, mens midlertidige konsekvenser vurderes under konsekvenser i anleggsperioden. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensvurderingene skal også kostnadene ved disse tas med i anleggskostnadene og driftskostnadene. Det samme gjelder eventuelle tiltak på avlastet vegnett for å realisere miljøforbedringer som Statens vegvesen skal bidra til. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med kart, skisser, bilder, fotomontasjer m.v. der dette er hensiktsmessig. 7.2 Prissatte konsekvenser Under dette temaet skal konsekvensene beregnes, beskrives og illustreres. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten skal beregnes i form av alternativenes nettonytte og nytte-/kostnadsbrøk. Beregningene skal gjøres med utgangspunkt i håndbok 140 Konsekvensanalyser. Det benyttes 2015 som sammenligningsår for beregningene Trafikantenes tidskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endring i trafikantenes tidskostnader med EDBprogrammet EFFEKT Kjøretøyenes driftskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endring i kjøretøyers driftskostnader med EDBprogrammet EFFEKT Trafikkulykker/ulykkeskostnader Ulykkessituasjonen fram til nå, og forventede endringer som følge av tiltaket, skal beregnes og beskrives Miljøkostnader Det skal for alle alternativer beregnes og beskrives antall personer i bolig som blir plaget av vegtrafikkstøy og lokal luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Den samfunnsøkonomiske kostnad forbundet med endring i forurensningsnivået beregnes for eksempel med EDB-programmene V-støy/V-luft. Støy og luftforurensing som påvirker kvaliteten på opphold utendørs behandles som ikke prissatt konsekvens under nærmiljø og friluftsliv. Side Anleggskostnader Det skal utarbeides kostnadsoverslag for samtlige alternativer. Kostnadene skal utarbeides ved hjelp av metoden ANSLAG. Det skal beregnes rentekostnader i byggetiden. Ved utarbeidelse av kostnadsoverslag for de enkelte alternativer skal det tas utgangspunkt i en usikkerhet på +/-25 %. Overslagene skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Kostnadsoverslag skal sendes Vegdirektoratet for gjennomsyn før konsekvensutredningsrapporten trykkes og legges ut til offentlig ettersyn Drifts- og vedlikeholdskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader beregnes for samtlige alternativer med EDB-programmet EFFEKT Nytte/kostnadsanalyse Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av ulike alternativer beregnes i form av alternativenes nettonytte og nyttekostnadsbrøk. Beregningene utføres fortrinnsvis med EDBprogrammet EFFEKT 5 i henhold til håndbok Konsekvenser for ikke prissatte tema For å vurdere konsekvensene av tiltaket for de ikke-prissatte temaene innefor miljø, naturressurser og samfunn, skal det innledningsvis utføres registreringer og analyser av planområdets verdi for relevante fagtema. Med planområdet menes det aktuelle området hvor vegen kan bli bygget. Analysene baseres på foreliggende rapporter samt supplerende registreringer. Dette gjelder følgende fagtemaer: Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Landbruk Geo- og vannressurser Lokalt utbyggingsmønster. Byutvikling I tillegg gjennomføres registreringer av eksisterende situasjon, og vurdering av mulige forbedringer for gang- og sykkeltrafikk, kollektivtransport og transportkvalitet. Aktuelle avgrensinger mellom temaene skal angis. Konsekvensene for de ulike temaene skal beskrives i tråd med Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Kriterier for vurdering av verdi og omfang skal benyttes. Konsekvensen fremkommer ved å kombinere områdets verdi med tiltakets omfang inkludert eventuelle avbøtende tiltak. Konsekvenser som følge av at eksisterende veger avlastes skal inngå i den samlede vurderingen av tiltakets konsekvenser. Side 10

14 7.3.1 Nærmiljø og friluftsliv I utredningen samles nærmiljø og friluftsliv i ett tema, for å få en helhetlig forståelse av menneskers bruk av omgivelsene. Nærmiljø er et begrep som brukes om helheten i menneskers daglige livsmiljø. Nærmiljøet omfatter tradisjonelt både fysiske og sosiale forhold, idet nærmiljøet defineres som «samspillet mennesker i mellom, og mellom mennesker og deres omgivelser». Eventuelle virkninger av veg og trafikk på det sosiale vil være avledet av fysiske endringer. Temaet avgrenses derfor til fysiske forhold som har betydning for nærmiljøet. Begrepet friluftsliv brukes om opphold og aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring mosjon, rekreasjon og naturopplevelse så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Det legges vekt på den totale friluftsopplevelsen, dvs. kombinasjonen av den aktiviteten utøverne bedriver, de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår innenfor, og andre utøvere i området. Både nærmiljø og friluftsliv vurderes ut fra brukernes ståsted. Områder som er viktige for nærmiljø og friluftslivet skal kartfestes og verdivurderes. Verdien av områder og elementer vurderes på bakgrunn av kunnskap om boligområder, lekeområder, tur- og rekreasjonsområder, tilrettelagte anlegg, utfartsteder og turmål, grønnstruktur, ferdselslinjer, offentlig og privat service og identitetskapende elementer/områder. Det må legges vekt på Sandvikelvas betydning som natur og rekreasjonsområde. I vurderingen skal det tas hensyn til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til arealbeslag, nærføring, terrengendringer, oppdeling/barrierevirkning, framkommelighet og miljøbelastning. Utrygghet skal vurderes spesielt med henblikk på barn og eldre i forhold til vegens nærområder. For friluftsliv er det viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen. Støy og luftforurensing som påvirker kvaliteten på opphold utendørs behandles som ikke prissatt konsekvens under nærmiljø og friluftsliv. Innendørs støy behandles under prissatte konsekvenser jf. punkt Miljøkostnader. Mulig avbøtende tiltak skal beskrives Naturmiljø Naturmiljø omfatter naturområder og det biologiske mangfoldet i form av levende organismer (planter, dyr) på land, i vann eller i sjø. Det skal legges vekt på å se på sammenhenger mellom levende organismer og naturområder disse lever i (økosystem). Områder som er viktige for naturmiljøet skal kartfestes og verdivurderes. Verdien av områder og elementer vurderes på bakgrunn av eksisterende dokumentasjon og supplerende kartlegging av aktuelle tema. (Berggrunn og løsmasser, landskapsregion, vann og vassdrag, strandsoner, vegetasjon og plantesamfunn, dyreliv, eksisterende inngrepssituasjon.) Side 11 Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til arealbeslag, nærføring, fragmentering, spredning av fremmende arter, terrengendringer, luftforurensning, forurensning i grunnen, støy, endringer i grunnvannsnivået og inngrep i bekker. Det må legges vekt på Sandvikelvas betydning som natur og rekreasjonsområde. Barrierevirkning for vilt, herunder kryssingsmuligheter, skal vurderes. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er definert som «områder hvor kulturminner inngår som en del av en større sammenheng». Det må påvises hvilken sammenheng kulturminnene inngår i, og redegjøres for hvordan landskapet inngår i kulturmiljøet. Utredningen skal behandle alle typer kulturminner og kulturmiljøer. Dvs at det skal redegjøres både for automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminnenes/kulturmiljøenes status i forhold til lovverket skal fremgå. Kjente kulturminner skal beskrives og kartfestes, og det skal også vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. Verdien av områder og elementer vurderes på bakgrunn av en kulturhistorisk oversikt, samt kunnskap om kulturminnet/- miljøets historie (alder og funksjon), beliggenhet, bygninger, elementer, stilart/tidspreg/autentisitet, karakteristiske elementer, tilstand i dag, eventuelt juridisk status og potensial for funn av ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Kulturminnenes verdi skal vurderes uavhengig av juridisk status. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til arealbeslag, nærføring, terrengendringer, oppdeling/barrierevirkning (visuell og funksjonell), tiltakets retning, form og dimensjon, endringer i vannstanden, støv, vibrasjoner, støy- og luftforurensing. Dersom tiltaket blir lokalisert i et område med stort potensial for ikke kjente automatisk fredete kulturminner, og dette vil medføre flateavdekking (jf undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 ), inngår dette i anleggskostnaden for prosjektet. Det skal vises hvordan den umiddelbare virkning av tiltaket vil bli på kulturminner/miljøer, eksempelvis terrenginngrep og arealforbruk, f. eks. hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning slik at kulturminner må innløses eller får redusert verdi, og barriereeffekter. Betydningen av inngrepet for kulturminner/miljøer (inngrepets konsekvens) fastsettes etter Håndbok 140 på grunnlag av verdiene i det berørte området og tiltakets omfang. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. I etterfølgende planfaser følges behandlingen av kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredningen opp med forundersøkelser/ prøvestikking i samarbeid med fylkeskultursjefene. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikt m.m.) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Side 12

15 7.3.4 Landskapsbilde Landskapsbilde brukes i denne sammenheng som betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det bebygde landskapet. Landskapet skal behandles som fysisk form. Det skal legges vekt på å vurdere landskapsbildet innenfor planområdet som en del av et større landskap, og se dets karakteristiske trekk i forhold til de karakteristiske trekkene i det overordnete landskapet. Verdivurdering av de estetiske kvalitetene gjøres på bakgrunn av kunnskap om landform/terrengform, elver og vann, vegetasjonsmønster, bebyggelsesmønster og skala. Registreringer og verdier kartfestes. Områdenes sårbarhet for veginngrep skal beskrives. Omfanget er knyttet til de virkninger inngrepet vil ha på den visuelle og estetiske opplevelsen av tiltaket i samspill med omgivelsene. Omfanget fremstår som en kombinasjon av størrelsen på de endringene vegen vil forårsake, synligheten, og muligheten for å lege sårene. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes ut fra idealet om at vegen skal se ut som en naturlig del av landskapet. Det vil si at: Vegens lokalisering og linjeføring har en visuell forankring i landskapets form og tettbygde arealers bebyggelses- og gatestruktur Vegens skala står i et harmonisk forhold til landskapets og bebyggelsens skala Vegen ikke forårsaker skjemmende sår i landskapet, eller skjemmende støytiltak Kunnskap om terrengendringer, oppdeling/barrierevirkning (visuell), tiltakets retning, form og dimensjon og synlighet/eksponering skal ligge til grunn for vurderingene. Både nær- og fjernvirkning inngår i vurderingene av omfanget. Tiltaket vurderes slik det oppleves både fra vegen og fra omgivelsene, inklusive trafikanters synsinntrykk og reiseopplevelse. Alternativer skal illustreres for å synliggjøre konflikter. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. 7.4 Konsekvenser for naturressurser Landbruk Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk samt annen økonomisk utnytting av utmarksressursene. Konsekvensene for landbruket inndeles i punktene arealregnskap, driftsmessige ulemper på overordnet nivå og avbøtende tiltak. Landbruksområder som berøres av utbyggingen skal arealberegnes og identifiseres som henholdsvis gårdsanlegg, dyrket mark, beite og skog. Dyrkbare arealer synliggjøres som egen kategori. Eventuelle næringsinteresser knyttet til jakt/fiske beskrives Georessurser og vannressurser Georessurser omfatter fjellgrunn, løsmasser og grunnvann vurdert som direkte utnyttbare ressurser, samt spesielle geologiske formasjoner eller forekomster som har verdi i forhold til undervisning eller forskning, likeledes eventuelle malmforekomster. Med vannressurser menes overflatevann som brukes eller kan brukes til vannforsyning til mennesker og industri, energiproduksjon mv. Side 13 Det er viktig å få kartfestet og vurdert eventuelle konsekvenser i forhold til: Vernede geologiske forekomster Løsmasseforekomster Berggrunn og løsmasser som er utnyttbare til samfunnsmessige formål Drikkekvannskilder, brønner og annen vannforsyning Grunnvannsforekomster og fare for grunnvannsenkning Vassdrag og sjø Vannsystemets betydning for ulike brukerinteresser Kryssing av og nærføring til vassdraget; Utrasing, vanngjennomstrømming, og eventuell oppstuving av is samt konsekvenser for biologisk mangfold, friluftsliv, allmenn ferdsel, kulturminner. Flom; konsekvenser for flomforholdene Vassdragets flerbruksverdi; fiskeressurser, plan for grøntområder, kantsoners betydning for dyre- og planteliv og friluftsområde. Overflatevann; Unngå spisse flommer ved å anlegge fordrøyningsmagasin. Anleggsperiode; valg av gunstig årstid. 7.5 Samfunnsmessige konsekvenser Transportkvalitet Temaet omfatter en vurdering av vegens kapasitet og forutsigbarhet med hensyn til reisetid, samt trafikanters synsinntrykk og reiseopplevelse. Eventuelle endringer som følge av tiltaket skal beskrives Kollektivtransport Temaet omfatter hvilke konsekvenser tiltaket får for kollektivtransporten i området. Det er et viktig mål å overføre mest mulig trafikk til kollektive transportmidler i hele Vestkorridoren. Selv om det er jernbanen som har størst kapasitet, er det bussene som har størst flatedekning og derfor fortsatt vil spille en viktig rolle. Et overordnet mål ved utformingen av vegsystemet blir derfor å sikre bussene framkommelighet og tilrettelegge for mating av busser til det regionale knutepunkt i Sandvika. Det er en forutsetning at det skal være god framkommelighet også i rushtiden. Vi viser i denne forbindelse til forutsetningen i kapittel 2 om å vektlegge alternativer som ikke svekker grunnlaget for den lokale og regionale kollektivtrafikken, herunder utrede alternativer som styrker tilknytningen mellom hovedveinettet og Sandvika stasjon som knutepunkt for kollektivtrafikken. I konsekvensutredningen for Vestkorridoren ble det utført analyser av kollektivtrafikken. Det skal redegjøres for de gjennomførte trafikale utredninger. Det ble konkludert med at fordelingen mellom bilturer og personturer med kollektive transportmidler ikke endres i vesentlig grad ved en utbygging av ny E18. Vegutbyggingen er uansett nødvendig for å sikre bussens framkommelighet og for å bedre miljøet i Vestkorridoren. Side 14

16 Det skal utredes hensiktsmessige ruteopplegg for buss i alle alternativ, og det skal legges vekt på at vegsystemet skal utformes med fysiske løsinger som gir muligheter for et attraktivt busstilbud, minimaliserer forsinkelser og gir gode tilknytninger til kollektivknutepunkt. Gjennomføringen av Ringeriksbanen er fortsatt uklar. Det skal redegjøres for gjennomførte utredninger om ny Ringeriksbane herunder resultater av gjennomførte trafikale utredninger. Prosjektet politiske status skal beskrives. Selv om Ringeriksbanen eventuelt skulle komme, vil den ikke redusere behovet for å utvide kapasiteten på E16 til fire felt på vegstrekningen innenfor planområdet da vegstrekningen allerede er overbelastet. Videre skal redegjøres for status og effekten for vegtrafikken av en eventuell forlengelse av Kolsåsbanen. Eventuelle forventede endringer i fordeling på ulike reisemidler i regionen som følge av vegtiltaket skal beskrives. Beskrivelsen bør kunne baseres på allerede foreliggende utredninger som er omfattende og av nyere dato Sykkeltrafikkens framkommelighet Temaet omfatter virkninger for sykkeltrafikken og knyttes til transportsyklistenes behov. (Øvrig omtales under punkt Nærmiljø og friluftsliv.) Dagens tilbud for syklister beskrives. Sykkelvegsystemet skal illustreres for alle alternativer Lokalt utbyggingsmønster. Byutvikling Temaet lokalt utbyggingsmønster tar for seg arealbruken i kommunen. Temaet omhandler både arealer som er utbygd og arealer som i følge kommunale planer er planlagt utbygd. I denne forbindelse vil kommunedelplanarbeidet for Sandvika være en viktig premissgiver. I tillegg til de kommunale planene for arealbruk drøftes utbyggingen i forhold til nasjonale føringer for utbyggingsmønsteret. Temaet tar for seg vegtiltakets betydning for lokal tilgjenglighet, barrierevirkning og arealbruk, arealer med endret bruksmulighet og endret utviklingspotensial Konsekvenser ved omkjøring Temaet beskriver konsekvensene av en omkjøringssituasjon for det enkelte alternativ. Det foretas en beregning av antall påregnelige omkjøringssituasjoner ut fra en risikoanalyse med beregning av antall hendelser. Konsekvenser for alle trafikantgrupper og for miljøet beskrives Konsekvenser i anleggsperioden Temaet omfatter eventuelle kortsiktige virkninger i anleggsperioden. Langsiktige virkninger kommer inn under andre temaer. Kortsiktige virkninger i form av utslipp til vassdrag og grunn, anleggstøy og trafikantulemper skal vurderes og beskrives. Det må avklares sesongvariasjoner i kritiske grenser for utslipp til Sandvikselva og hva dette innbærer med hensyn til avbøtende tiltak. Eventuelle utslipp bør utredes i forhold planter dyr og friluftsliv. Side 15 Eventuelle avbøtende tiltak i anleggsperioden skal omtales Deponi og bruk av overskuddsmasser Det skal gjøres enkle driftsvurderinger for å klarlegge massedeponering, massetak og masselager både med tanke på mellomlagring og varig deponering. Videre skal det vurderes eventuelt behov for masser fra sidetak. Det skal også redegjøres for hvordan restmasser kan anvendes, samt foretas en beskrivelse av eventuelle avslutningsplaner og istandsetting av deponier og sidetak Regionale virkninger Temaet er knyttet til regionalpolitiske målsettinger om bosetting, trivsel, sysselsetting og næringslivets rammebetingelser. Influensområdet vurderes bredt (Bærum, Hole, Ringerike, Valdres, Hallingdal og Vestlandet). Kommunenes og fylkeskommunenes politiske målsettinger om næringsutvikling, arbeidsmarked og bosetting gjennomgås. Tiltakets eventuelle konsekvenser i forhold til disse målsettingene skal vurderes og beskrives Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Hensynet til sikker bygging og drift skal ivaretas. Det er anleggsteknisk og sikkerhetsmessig komplisert å bygge et nytt anlegg nær en riksveg med stor trafikk. Ved valg av alternativ skal HMS vektlegges på samme måte som andre miljøpåvirkninger Omklassifisering av vegnett Foreløpige antagelser om aktuelle omklassifiseringer av vegnett for de alternative vegnett beskrives grovt i konsekvensutredningen. 8 Sammenstilling og sammenligning Konsekvensene som utredes for de ulike alternativene skal oppsummeres og sammenstilles. Oppsummeringen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok 140. Enhetlig kartframstilling for de ulike temaer (eventuelt sammenstilling av enkelte temaer) skisser, bilder og fotomontasje skal utarbeides der dette er hensiktsmessig som hjelp for å anskueliggjøre konsekvenser. Det skal redegjøres for i hvilken grad alternativene sikrer måloppnåelse i forhold til målsettinger i: Prosjektet Kommunale / regionale målsettinger Nasjonale målsettinger Side 16

17 8.1 Tiltakshavers anbefaling Tiltakshaver skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling av valg av alternativ og standard. 8.2 Oppfølgende undersøkelser Tiltakshaver skal i forbindelse med konsekvensutredningen vurdere behovet for, og eventuelt utarbeide: Forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. Hensiktsmessigheten av dette må vurderes i forhold til at det er langt fram til anleggstart og at det kan være riktig å vente med eventuelle undersøkelser til nærmere anleggstart. Forslag til program for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket under utbyggingen, i driftsfasen og ved eventuell nedleggelse. Hensiktsmessigheten av dette må vurderes i forhold til at det er langt fram til anleggstart og at det kan være riktig å vente med eventuelle undersøkelser til nærmere anleggstart. Forslag til program for miljøoppfølging. Den kunnskap om prosjektets virkning for miljø, naturressurser og samfunn som er framkommet gjennom konsekvensutredningsprosessen skal følges opp gjennom alle faser av prosjektet. Side 17 Vedlegg E16 Kjørbo (x E18)- Vøyenenga og E16 Vøyenenga - Økri Kartskisse over alternativer Alternative prinsippløsninger for E16 Kjørbo Økri (ca 6 km). Side 18

18 DOKUMENTOVERSIKT OVER GRUNNLAG FOR KOMMUNEDELPLAN E16 KJØRBO-WØYEN: Følgende dokumenter er utarbeidet som grunnlag for kommunedelplan E16 Kjørbo-Wøyen: Hoveddokumenter: Datert: Hovedrapport September 2007 Hovedrapport kortversjon September 2007 Temarapport 1: September 2007 o Støy o Luftforurensning Temarapport 2: September 2007 o Nærmiljø og friluftsliv o Landskap og bybilde o Kulturminner og kulturmiljø o Naturmiljø o Naturressurser o Lokalt utbyggingsmønster, byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotater: Grunnlag for løsningsutvikling og vegplanlegging. Beskrivelse av løsningene. Mars 2007 Tegningshefte. Grunnlag for kommunedelplan. Mars 2007 Trafikale konsekvenser: September 2007 Kollektivtrafikk Mars 2007 Sykkel Mars 2007 Deponier og bruk av overskuddsmasser Mars 2007 Risikoberegninger Mars 2007 Geologi og geoteknikk Mars 2007 Kostnadsoverslag ANSLAG Mars 2007 Kostnadsoverslag fra konsulent Mars 2007 Prissatte konsekvenser E16 Kjørbo-Wøyen Mars 2007 Anleggsgjennomføring og HMS Mars 2007 Direkteført rampe mot nord fra Kjørbotunnelen September 2007 UTFØRENDE FIRMA OG FAGFORDELING Alle dokumentene er utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen Region Øst. Arbeidene er utført av en konsulentgruppe bestående av følgende firma, - med tilhørende angivelse av deres hovedfelt og fagområder: Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS ViaNova Plan og Trafikk AS Asplan Viak AS GeoVita AS ElectroNova AS Grindaker AS Plan Arkitekter AS Det Norske Veritas Norsk institutt for kulturminneforskning Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for luftforskning Prosjekteringsledelse, løsningsutvikling, konstruksjoner, anleggsteknikk, HMS Vegutforming, trafikkanalyser og -styring, nytte-kost, kostnader Støy, luftforurensning, nærmiljø og friluftsliv, landskapsbilde/bybilde, naturmiljø, naturressurser, lokalt utbyggingsmønster, byutvikling, regionale virkninger, KU hovedrapport Geoteknikk og geologi Elektro og kabler Landskapsplaner og formgiving Løsningsutvikling og formgiving Risikovurderinger Kulturmiljø Vann og naturressurser Luftforurensning

19 GRUNNLAGSMATERIALE OG TIDLIGERE RAPPORTER Følgende dokumenter har ligget til grunn ved utarbeidelsen av de foranstående Rapporter og notater. Navn på materiale / dokument: Utg.dato: Utgiver: Forfatter: Konsekvensutredning for ny E18 i Vestkorridoren, fase Statens vegvesen/jernbaneverket Konsekvensutredning E18 Holmen - Framnes 2000 Statens vegvesen FW Teknisk/økonomisk plan E18 Holmen - Slependen 2000 Statens vegvesen Reinertsen Teknisk/økonomisk plan E18 Slependen - Framnes 2000 Statens vegvesen ViaNova Temautredning Anleggskostnader og etappevis utbygging 2000 Statens vegvesen ViaNova Temautredning Massebalanse 2000 Statens vegvesen ViaNova Temautredning Konsekvenser for samfunnsmessige forhold 2000 Statens vegvesen ViaNova Temautredning Støy 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Luftforurensning 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Vannressurser 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Helsemessige konsekvenser 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Friluftsliv og rekreasjon 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Reiseopplevelse 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Naturmiljø, jord og skogressurser 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Landskap og kulturmiljø 2000 Statens vegvesen Norconsult Temautredning Arealbruk, utbyggingsmønster og næringsliv 2000 Statens vegvesen FW Underlagsrapport Nytte-kostnad 2000 Statens vegvesen ViaNova Underlagsrapport ANSLAG 2000 Statens vegvesen ViaNova Underlagsrapport Forprosjekt konstruksjoner og tunneler 2000 Statens vegvesen Aas-J/GeoVita Underlagsrapport Arealbruksprognose 2000 Statens vegvesen ViaNova Underlagsrapport Strekningsanalyse 2000 Statens vegvesen Grindaker Underlagsrapport Konkurranseflaten mellom transportmidlene 2000 Statens vegvesen ViaNova Underlagsrapport Effekter av tilfartskontroll 2000 Statens vegvesen ViaNova Datasamlinger Bilag kostnadsberegninger 2000 Statens vegvesen ViaNova Datasamlinger Designstudier: - Veg og kryssløsninger ved Bygdøy 1999 Statens vegvesen Grøner - Systemløsninger Lysaker- Framnes 1999 Statens vegvesen Grøner Datasamlinger Dokumentasjon av ytterligere vurderte løsninger 2000 Statens vegvesen ViaNova Datasamlinger Dokumentasjon av kodet vegnett samt resultater 2000 Statens vegvesen ViaNova Datasamlinger Grunnervervstegninger 2000 Statens vegvesen ViaNova E18 Vestkorridoren, Miljøoppfølgingsprogram 2003 Statens vegvesen Multiconsult Nasjonal Transportplan Samferdselsdepartementet Kollektivbetjeningsplan for Akershus Statens vegvesen, Akershus fylkeskomm. Asplan Viak Kollektivtransporten i Vestregionen Akershus fylkeskommune Asplan Viak Oslo pakke Statens vegvesen, Akershus fylkeskomm. Ekspressbussplan Statens vegvesen Civitas Kommuneplanen for Bærum Bærum kommune BK Stedsanalyse Sandvika 2004 Bærum kommune AsplanViak Sandvika Helhetsplan 2003 Bærum kommune BK Gatebruksplan for Sandvika 2004 Bærum kommune BK Kommunedelplan for Sandvika-Program for planarbeidet 2004 Bærum kommune BK Sandvika -Visjoner, mål og grunnlag for videre planarbeid 2005 Bærum kommune BK Silingsrapport for ny E16 og ny E18 I Sandvika Febr Statens vegvesen SVV Silingsrapport for ny E16 og ny E18 I Sandvika Nov Statens vegvesen SVV