Forprosjekt. Betydningen av bygningsmessige brannsikkerhetstiltak for personsikkerhet i branners tidlige fase

Transkript

1 Forprosjekt Betydningen av bygningsmessige brannsikkerhetstiltak for personsikkerhet i branners tidlige fase Hovedprosjekt ved Høgskolen i Gjøvik, våren 2011 Trond Forren Hovland Hege Birkeland Leholt Espen Daaland Wormdahl Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 1

2 Innhold Forprosjektrapport... Side 4 1. Mål og rammer..... Side Problemstilling Side Bakgrunn Side Prosjektmål... Side Rammer..... Side Hypotese..... Side 6 2. Omfang Side Oppgavespesifikasjon Side Metode..... Side 8 3. Prosjektorganisering..... Side Ansvarsforhold Side Prosjektgruppen... Side 9 4. Planlegging, oppfølging og rapportering... Side Planlagt møtevirksomhet... Side 9 5. Risikoevaluering..... Side Kritiske suksessfaktorer... Side Hva kan gå galt?... Side 11 Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 2

3 6. Kvalitetssikring..... Side Organisering og kvalitetssikring... Side Gjennomføring... Side Hovedaktiviteter... Side Milepæler Side Tids- og ressursplaner Side Budsjett for prosjektet Side 14 Kilder... Side 16 Vedlegg 1: Gantt-skjema Side 17 Vedlegg 2: Gruppeavtale Side 18 Vedlegg 3: Prosjektavtale Side 20 Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 3

4 Forprosjektrapport 1. Mål og rammer 1.1. Problemstilling Problemstillingen prosjektet tar utgangspunkt i, er Betydningen av bygningsmessige brannsikkerhetstiltak for personsikkerhet i branners tidlige fase. Det vil være mulig at det forekommer endringer på problemstillingen ettersom prosjektet utvikler seg gjennom de planlagte aktiviteter. Noen spørsmål som knytter seg til problemstillingen vil være hvilke bygningsmessige tiltak har signifikant betydning for personsikkerheten ved brann og tilhørende røykspredning i bygg i risikoklasse 5 og 6?, tillater VTEK bygningsmessige løsninger som ikke er optimale for personsikkerheten ved brann i bygg i risikoklasse 5 og 6?, finnes det effektive bygningsmessige tiltak for minimalisering av røykspredning ved brann i bygg i risikoklasse 5 og 6, som tilfredsstiller krav til universell utforming og funksjonalitet? og finnes det dokumenterte eksempler på branner hvor bygningsmessige tiltak har hatt en betydning med tanke på antall omkomne ved brann i bygg i risikoklasse 5 og 6?. Erfaring fra branner viser at ca. 80 % dør på grunn av inhalering av giftige gasser, varme gasser eller oksygenfattig luft. (Hoelsbrekken 1998, side 35). På bakgrunn av dette vil oppgaven fokusere på røykutvikling og spredning Bakgrunn Rekonstruksjon av brannforløp, for eksempel Alstadhaug Sykehjem, Gullhella sykehjem i Asker, Caledonien Hotell, viser alle at røykspredningen fra startbrannrommet i brannens tidligfase er essensiell for utfallet av brann med tanke på antall omkomne. Til tross for at dette har vært kjent, er tiltak for å motvirke dette utelatt fra de såkalte preaksepterte løsninger til Teknisk Forskrift. Følgelig installeres dører fra hotellrom til korridor, pasientrom til korridor osv. uten krav til selvlukkere, selv om det finnes tekniske løsninger på dette som Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 4

5 ivaretar krav til funksjonalitet og universell utforming. Andre momenter som fremmer røykspredning dreier seg rundt gjennomføringer i tak og vegg som ikke er forskriftsmessig utført. I tillegg til teorien som knytter seg til temaet, vil også prosjektgruppen etterstrebe anvendelse av metoder og teori som er presentert som pensum i tidligere emner. Herunder spesielt teori og styringsverktøy som omhandler prosjektorganisering og metoder som brukes i forbindelse med gjennomføringen av et prosjekt. Eksempler på dette vil være bemanningsplaner, analyseverktøy for ferdiggrad og Critical Path Method (CPM) Prosjektmål Målet med prosjektet er å finne betydningen av bygningsmessige brannsikkerhetstiltak (f. eks. selvlukker på dører, automatisk sprinkleranlegg, ventilasjon, inndeling i brannceller) for personsikkerhet i branners tidlige fase. Oppgaven er fortrinnsvis knyttet til brannrisiko i bygninger i risikoklasse 5 og 6, det vil si typiske hoteller, syke- og helseinstitusjoner. Et delmål for prosjektet vil være å studere veiledning til teknisk forskrift (VTEK), for å vurdere om det finnes svakheter ved denne som kunne vært utbedret for å sikre personsikkerhet i forbindelse med brann i de tidligere nevnte risikoklasser. Prosjektets ytterligere, formelle, delmål er definert under kapittel 7.2 Milepæler Rammer Bacheloroppgaven skrives med henblikk på den gjeldende emnebeskrivelsen som er gjengitt i sin helhet fra Høgskolens hjemmesider, HiG.no, hvor forventet læringsutbytte beskrives: Bacheloroppgaven avslutter studentens studieprogram og skal integrere viktige deler av studieprogrammets faglige innhold. Det skal i tillegg til det faglige innhold være et tydelig fokus på tekst- og skriveforståelse, spesielt akademisk skriving. Arbeidet med bacheloroppgaven skal føre til at studenten kan vise selvstendighet ved å gå i dybden Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 5

6 på avgrensede problemstillinger. Studenten skal videre vise forståelse for metodisk arbeid, evne til refleksjon og evne til vitenskapelig vurdering. Gjennom veiledning skal studenten vise evne til å utarbeide en problemstilling og vurdere kilder. Problemstillingen bearbeides, og oppgaven kan skrives både som gruppearbeid og individuelt. Etter gjennomført bacheloroppgave skal studenten ha kompetanse til å planlegge og utføre en selvstendig oppgave, formulere problemstillinger og analysere disse med utgangspunkt i både teoretisk og empirisk materiale og å gjennomføre en oppgave på en metodisk tilfredsstillende måte. (HiG.no) Brann og brannsikkerhet som tema er kun anvendt ved én tidligere anledning i studieforløpet, og prosjektet vil derfor være å anse som en fordypning i brannfaget og en prosess hvor gruppemedlemmene tilegner seg stoff som er å betegne som nytt. Utover de rammer som er beskrevet over, vil omfanget begrense seg til de videre beskrevne temaer, og de punkter som tilfredsstiller kravene til en vitenskapelig rapport Hypotese Vi formoder at vi finner bevis som peker mot at automatisk lukking av dører i forbindelse med branners tidligfase i riskoklasse 5 og 6, hindrer brann- og røykutvikling i en slik grad at personsikkerheten økes. Med det antar vi at vi kan finne at tallet på antall omkomne i slike branner vil kunne reduseres ved en utbedring av VTEK for brannsikkerhetstiltak. 2. Omfang 2.1. Oppgavespesifikasjon For å danne grunnlaget for konklusjonen, må problemstillingens/arbeidstittelens berørte temaer festes mot relevant og presis teori. I og med at det hovedsaklig dreier seg om brann Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 6

7 (brannutvikling, sikkerhetsinnretninger og så videre), faller det seg naturlig at oppgavens resultatdel/hoveddel inndeles i fire biter: Branndynamikk/strømningsteknikk Dette temaet handler om hvordan en brann oppstår og utvikler seg, og hvordan røykspredning foregår. Denne kunnskapen og forståelsen vil gi gruppen grunnlag for å si noe om formålstjenelige brannsikkerhetsløsninger med henblikk på risikoreduksjon. Lover og forskrifter En kartlegging og innføring i forskriftene vil gi prosjektet tyngde til, og grunnlag for, å si noe om de juridiske aspektene som knytter seg til problemstillingen. Drift og vedlikehold En utbygger ønsker som oftest å minimere kostnadene som er forbundet med bygging, drift og vedlikehold. Dette temaet vil gi gruppen innblikk i hva bygningsmessige brannsikkerhetstiltak innebærer av kostnader, både i anskaffelse, drift og vedlikehold. Studering av case Det foreligger, som tidligere nevnt, rekonstruksjoner av branner i de aktuelle risikoklassene (5 og 6). Disse viser at utfallet av brannen kunne ha vært en annen dersom brannsikkerhetstiltakene hadde vært annerledes. På bakgrunn av de overnevnte temaene, vil vi ha grunnlag for å studere og si noe om et konkret case. Til sammen vil disse danne grunnlaget for oppgavens kapittel som heter diskusjon. Vi skal ikke studere pågående byggeprosjekter, men heller ha et fokus på tidligere tilfeller hvor det kan dokumenteres at tekniske løsninger for brannsikkerhet ville ha ført til betydelige forandringer i utfall, med tanke på personsikkerhet. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 7

8 2.2. Metode Vår oppgave vil hovedsaklig anvende kvalitativ metode. Både når det kommer til teori, men også angående vudering av case. Et avvik fra dette, benyttelse av kvantitativ metode, vil være naturlig ved føring av statistikker på f. eks. antall omkomne i aktuelle branner, på grunnlag av data fra rapporter. Vi planlegger å drøfte et utvalgt case nøye. Det vil muligens være vanskelig å si noe om tendenser ved inngående studie av kun et case, men en kort oppsummering av liknende hendelser vil kunne gjøre oppgavens konklusjon representativ. Vi ser altså for oss å bruke kvalitativ undersøkelse av kvantitative funn. Siden oppgaven er en fordypning av et tema som ellers er lite berørt i utdanningsløpet, vil den kvalitative metoden sørge for grundig og riktig opplæring. Teori, både norsk og internasjonal, som er relevant for oppgaven vil bl.a. bli anbefalt av oppdragsgiver og veileder. Utover dette vil vi bruke en del ressurser på kartlegging av kilder, som vi anser som godkjente, i oppstartsfasen av prosjektet. 3. Prosjektorganisering 3.1. Ansvarsforhold Prosjektgruppen har en flat organisasjonsstruktur, hvilket betyr at lederrollen er fordelt likt mellom medlemmene. Dette valget er bevisst, da medlemmene er å betrakte som godt kjente fra tidligere samarbeid. Gruppen assisteres av tildelt veileder ved Høgskolen, samt ekstern oppdragsgiver (REINERTSEN AS, ved Øystein Jæger Meland). Oppdragsgiver skal kort oppsummert fungere som en veileder, men dog ikke i samme aktive grad som veileder ved HiG. Intern ansvarsfordeling er beskrevet i Gruppeavtale 11, Ansvarsfordeling i hovedprosjektet. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 8

9 3.2. Prosjektgruppen Trond Forren Hovland, 22 år. Fullførte allmenn på Strinda videregående skole i Trondheim. Begynte på Bachelor i ingeniørfag bygg, prosjektstyring og ledelse etter å ha fullført et år med førstegangstjeneste i kystvakten. Hege Birkeland Leholt, 22 år. Jobbet ett år i kommunal barnehage samtidig som hun gikk kveldsskole for å studere matte og fysikk etter fullført videregående (tegning, form og farge på Elvebakken VGS i Oslo). Begynte deretter på Bachelor i ingeniørfag bygg, prosjektstyring og ledelse på Høgskolen i Gjøvik. Espen Daaland Wormdahl, 24 år. Oppvokst i Trondheim. Gikk på videregående skole ved Heimdal VGS og KVT, etterfulgt av Forkurs for teknologiutdanning ved HiST. Går for tiden Bachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse. Fritiden går med til trening og sosiale aktiviteter, og et slag golf foraktes ikke. 4. Planlegging, oppfølging og rapportering 4.1. Planlagt møtevirksomhet Planlagte møter Planleggingsmøte vil bli avhold hver mandag kl Veiledningsmøter vil bli avholdt onsdag i oddetallsuker kl Planleggingsmøtene skal i hovedsak brukes til å planlegge den inneværende uken, slik at alle deltakerne vet hvilke arbeidsoppgaver som gjelder i arbeidsperioden. I tillegg vil det bli gjennomgått status ved månedsslutt på hvor langt hver person har kommet med sitt arbeide. Gruppen anvender opptil flere styringsverktøy, og utfyllende informasjon om disse finnes Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 9

10 under 7.3 Tids- og ressursplaner. Veiledningsmøtene vil hovedsaklig bli brukt til å drøfte problemstillinger og synspunkter som knytter seg til selve gjennomføringen av, i tillegg til de faglige aspektene ved, prosjektet/oppgaven, og ikke spørsmål av typen "hva skal vi gjøre nå?". 5. Risikoevaluering 5.1. Kritiske suksessfaktorer Gruppen skal ikke forsøke å løse alle spørsmål på en gang. Man bør heller kartlegge de områder som det skal jobbes med, og fordele arbeidskraften man har på best mulig måte. Gruppen skal tenke langsiktig, ved å sette opp hovedaktiviteter i et Gantt-skjema med angivelse av ressurser og følge denne planen i grove trekk vil arbeidet bli disponert på en god måte. Gruppen skal ikke underestimere omfanget av oppgaven, det er ingen på gruppen som har noen tidligere erfaring fra en oppgave med et slikt omfang. Gruppen skal sette praktisk fokus på innføring av metoder. Dette gjelder særdeles arbeidstider og møter. Alle på gruppen skal skaffe seg en åpenbar oppfatning av nytteverdien for egen del. Gruppen skal skynde seg langsomt. Dette er en selvmotsigelse, men for at vi skal skape framgang må vi kontinuerlig gjøre aktiviteter og dermed skynde oss. Det langsomme kommer inn ved at vi må tilpasse oss et nytt arbeid som vi ikke har noen tidligere erfaring fra. Gruppen skal sikre god understøttelse ved bruk av dataverktøy som man har god kjennskap til. Eksempelvis Microsoft Office. Gode verktøy er ikke noen definitiv nødvendighet, men vil hjelpe oss når det kommer til effektivisering av arbeidet. Gruppen skal gjennomføre de møter som er satt opp i Gantt-skjema slik at vi til en hver tid viser framgang og samarbeid både med veileder og innad i gruppen. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 10

11 5.2. Hva kan gå galt? Deltakerne i prosjektgruppen kan ha en så travel hverdag (eksamensperiode, andre prosjekter osv.) slik at prosjektet blir satt til side. Prosjektgruppens interne kommunikasjon svikter, slik at veien mot et felles mål opphører. Tidsfrister kan stå i fare for brytes dersom gruppen er avhengig av rask informasjon/tilbakemelding fra oppdragsgiver, i perioder hvor vedkommende er utilgjengelig. Oppdragsgiver og/eller veileder benyttes under- eller overdrevent. Prosjektgruppens ambisjonsnivå strekker seg utover det som er realistisk. Rammene som er satt rundt tid og kostnader brister. 6. Kvalitetssikring 6.1. Organisering av kvalitetssikring Prosjektgruppen har felles lagringsområde, via internettjenesten Dropbox, der alle dokumenter blir lagret fortløpende. Gruppemedlemmene har i tillegg et individuelt ansvar, jfr. Gruppeavtale 7, for å ta jevnlig sikkerhetskopi av alle dokumenter som har tilknytning til prosjektet. Kilder på internett som inneholder informasjon som er aktuelle for vårt prosjekt, vil bli vurdert etter troverdighet, med henblikk på vitenskapelig metodikk, og innholdets etterprøvbarhet. For å unngå og anvende teori som vil bidra til å gjøre oppgavens resultat ugyldig, vil vi kun benytte oss av troverdige og kjente internettnettsider som for eksempel og som vi har hatt et forhold til under utdanningsløpet ved Høgskolen. Vi kommer, selvsagt, også til å benytte trykte og skrevne kilder. Kvalitetssikring vil foregå kontinuerlig for å sikre et resultat vi kan stå inne for, samt en ryddig prosess som sikrer kvalitet i læringen. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 11

12 7. Gjennomføring 7.1. Hovedaktiviteter Aktivitet Navn Hensikt Resultat A Forprosjekt Hensikten med forprosjektet er å utarbeide et dokument i form av en løsningsbeskrivelse som gir oss grunnlaget til å skrive hovedoppgaven/rappporten. B C Kartlegging av teori (strømingsteknikk). Ansvarlig: Espen Kartlegging av teori (lover og forskrifter). Ansvarlig: Trond Hensikten er å samle inn teori angående den strømningstekniske delen i oppgaven. Hensikten er å samle inn teori angående de lover og forskrifter i oppgaven. Resultatet blir at vi vil få en løsningsbeskrivelse som vil hjelpe oss når vi skal skrive selve oppgaven, samt gi veileder og oppdragsgiver et syn på hvordan vi har tenkt å jobbe. Resultatet blir at vi skaffer oss et bredere omfang med teori ved at vi leter flere steder, enn hvis flere hadde jobbet med den samme teoridelen. D Kartlegging av teori (drift og vedlikehold). Ansvarlig: Hege Hensikten er å samle inn teori angående drift og vedlikehold i oppgaven. E Case Hensikten er å få innblikk i et praktisk case hvor branntekniske løsninger og brannsikkerhet er det temaet som vektlegges mest. F Samkjøring av teori Hensikten er å jobbe sammen mot en felles besvarelse ved å koordinere de ulike delene med teori som er samlet inn. Resultatet blir at vi får en reell sak/bygning vi kan knytte oppgaven opp mot. Resultatet blir at vi kobler sammen de ulike delene med teori, slik at alle skaffer seg forståelse til de ulike delene. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 12

13 G Ferdigstillelse av rapport Hensiktene er å utarbeide en rapport ved bruk av innsamlet teori samt eventuelle ressurspersoner for å skape en besvarelse som tilfredsstiller kravene for karakter A. Resultatet blir at vi vil få en besvarelse på problemstillingen som prosjektgruppen, veileder og oppdragsgiver er fornøyd med. H Utarbeide A3 plakat Hensikten er å fremstille en plakat på et A3 ark som enkelt presiserer vår problemstilling og konklusjon ved hjelp av bilder og tekst. Resultatet blir at vi kan reklamere for og skape oppmerksomhet rundt vår bacheloroppgave. I Utarbeide muntlig presentasjon Hensikten er å klargjøre vår problemstilling og konklusjon på en muntlig måte. Resultatet blir at vi kan stille oss disponible til eventuelle spørsmål rundt selve oppgaven og besvarelsen Milepæler Prosjektets milepæler opplistet i kronologisk rekkefølge: Innlevering av prosjektplan kl Innlevering av prosjektavtale med oppdragsgiver kl Nettside etablert Kartlegging av teori Ferdigstilt rapport Bacheloroppgaven leveres til kopisentralen kl Bacheloroppgaven leveres til studenttorget kl A3-plakaten leveres til laminering kl Laminert plakat leveres til Studenttorget kl Muntlig presentasjon Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 13

14 7.3. Tids- og ressursplaner Ferdigprosenten i analysetabellene for ferdiggrad måles ut i fra nedlagte arbeidstimer, målt opp mot normert tid. Et studiepoeng er beregnet til å kreve 25 timer, hvilket betyr at hver enkelt på gruppen har (25 timer/stp * 20 stp =) 500 timer til rådighet. Den totale rammen for prosjektet beløper seg altså på 1500 timeverk. Oppfølgingstidspunkter vil finne sted: 31.01, 28.02, 28.03, 25.04, og Figuren under viser et CPM-skjema. Dette viser prosjektets kritiske vei, og det kommer frem at det ikke er lagt inn noe slakk eller venting i noen aktiviteter. De samme aktivitetsnavnene som ble innført i 7.1. Hovedaktiviteter, gjelder også her. Figur 1: CPM-skjema Vedlegg 1 viser gruppens disposisjon av tiden frem til prosjektslutt i form av et Ganttdiagram. De aktivitetene som konsumerer tid i størst grad, er naturlig nok aktiviteter som knyttes direkte til hovedinnholdet i rapporten, herunder innhenting og bearbeiding av teori. Milepælene som er nevnt i det foregående kapittelet, er markert med sorte firkanter i skjemaet. Prosjektet blir gjennomført med viten om at god og gjennomført planlegging legger et godt grunnlag for en friksjonsfri gjennomføring Budsjett for prosjektet Figuren under viser et budsjett for prosjektperioden. Gruppens deltakere har bidratt med en sum som utgjør prosjektets tilførte egenkapital og inngående balanse. Estimatet viser et regnskapsmessig overskudd (positiv utgående balanse) på 440 kr. Det er verdt å merke seg at en betydelig del av kostnadene er bundet til Reiser. Dette er fordi oppdragsgiver befinner Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 14

15 seg i Trondheim, og vi har tatt høyde for en ekskursjon dit, selv om det ikke er nedfelt krav om dette. Figur 2: Budsjetterte inntekter og utgifter Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 15

16 Kilder: Figurer Figur 1: Critical Path Method-skjema laget i MS Word Figur 2: Laget i MS Excel 2007, med utgangspunkt i opphavsfri mal tilgjengelig fra: < ai:tc > Internett HiG.no: < eknologi_oekonomi_og_ledelse/toel3901_bacheloroppgave_20> Litteratur Hoelsbrekken, S. (1998) Brannsikkerhet Prosjektering og dokumentasjon 2. opplag. Universitetsforlaget. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 16

17 Vedlegg 1: Gantt-skjema Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 17

18 Vedlegg 2: Gruppeavtale Gruppeavtale 1 Presist oppmøte avtalte tidspunkter overholdes punktlig. Planlagt fravær varsles i god tid. Ved uventet fravær (sykdom etc.) skal de andre gruppemedlemmene varsles så fort som mulig. 2 Hver mandag kl er det planleggingsmøte for den kommende uken. Annenhver onsdag kl er det lagt opp til møte med veileder, Liv Torjussen. Det første møtet holdes i uke 3. Referat føres, og sendes via e-post til prosjektets interessenter. 3 Planlagt arbeidstid er kl , alle ukedager. 4 Logg føres ved ukeslutt, og behandles ved første påfølgende planleggingsmøte. Antall arbeidstimer skal føres opp på eget skjema. 5 Hvis man er uenig om noe, skal kritikken legges frem på en saklig og konstruktiv måte. Alle gruppemedlemmene skal få mulighet til å ytre sin mening i anliggendet. 6 Uenigheter blir avgjort ved flertallsavgjørelser, alle stemmer teller likt. 7 Hvert enkelt gruppemedlem har ansvar for kvalitetssikring og sikkerhetskopiering av produsert materiale. All korrespondanse via e-post skal lagres. 8 Det er lagt opp til arbeidsfri i påskeferien (16. april til 25. april). 9 Ved gjentatte kontraktsbrudd kan gruppemedlemmer utestenges fra gruppen. Dette vil først skje etter at veileder er kontaktet og problemene er forsøkt løst på en redelig måte. 10 Gruppemedlemmene plikter å besitte en positiv og støttende holdning til hverandre og oppgaven. Den enkelte person har ansvar for å følge bestemmelsene gitt i 11. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 18

19 11 Ansvarsfordeling i hovedprosjektet: Hege Birkeland Leholt: Holde orden i prosjektperm og inneha oversikt over tidsfrister etc. Ukentlig loggføring Trond Forren Hovland Holde kontakt med veileder (Liv Torjussen) Ansvar for innkalling til møter og møtereferater Espen Daaland Wormdahl Holde kontakt med oppdragsgiver (Øystein J. Meland, REINERTESEN AS) Ansvar for prosjektrapportens struktur og oppsett 12 Alle jobber målrettet mot karakteren A og nominasjon til Eurekaprisen. Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 19

20 Vedlegg 3: Prosjektavtale Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 20

21 Forprosjekt Høgskolen i Gjøvik Side 21