Interne virkninger i virksomheten

Transkript

1 Vedlegg 1 til Søknad om medfinansiering av digitaliseringsprosjekt Sentrale forutsetninger i kost- og nyttevurderingene Interne virkninger i virksomheten Prissatte nyttevirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Tidsbesparelser NGU vil kunne frigi ressurser i form av tid ved at vi sparer tid på innlegging informasjon fra grunnborere. Videre vil vi legge om arbeidsrutinene ved at kartleggingen skjer etter nye prinsipper og at metoder og modeller utvikles slik at kartleggingen av undergrunnene blir mer effektiv og riktigere. I tillegg vil systemet sørge for hyppigere og mer målrettet interaksjon med interessenter på en måte som gjør at mer data om undergrunnen legges inn av eksterne og NGU kan bruke tid på å kvalitetssikre og forske på datasettene. Sentrale forutsetninger bak prissetting En viktig forutsetning er at regleverket er tilpasset slik at grunnborere faktisk bruker systemet for innrapportering. Videre er det sentralt at NGU klarer å endre arbeidsrutinene slik at mer og riktig informasjon om undergrunnen kanaliseres ut gjennom APIene så raskt som mulig og at metodikken blir en sentral del av NGUs verdigrunnlag og løsning. Nåverdi i kroner ,- Reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnader NGU vil trolig kunne redusere noe av driftskostnadene ved at vi effektiviserer måten vi lagrer informasjonen på. Bedre løsninger med hensyn på effektiv håndtering av data inn og ut av systemene er ønskelig. Dette betyr i praksis mer forutsigbarhet i spørsmål omkring sikker lagring, både med hensyn på software, hardware og rutiner. Arbeidet internt i virksomheten må være koordinert på best mulig måte slik at vi unngår lagring av undergrunnsdata i flere løsninger og etter ulike modeller. En samlet struktur og metoder for leveranser av data om undergrunnen vil virke positivt på drifts- og vedlikeholdskostnadene ,-

2 Prissatte kostnadsvirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Investeringskostnader Alle kostnadene knyttet til de nye IKT-systemene er i virksomheten relatert til: Systemutvikling og planlegging, inkludert konsulenttjenester og internkost. Innkjøp av system og utstyr Implementeringskostnader, inkludert konsulenttimer og internkost. Opplæringskostnader, inkludert konsulent og internkost. Sentrale forutsetninger bak prissetting Kostnadene er i all hovedsak knyttet valg av og bruk av konsulent(er) og leverandører. Vi ser for oss en prosess hvor valg av konsulent blir viktig og særlig viktig blir sammensetningen av prosjektgruppa internt på NGU. En effektiv prosjektledelse er en forutsetning for å lykkes. Vi har sett for oss at NGU i arbeidet med dette prosjektet setter av 3,2 årsverk i 2016, 5 årsverk i 2017 og 6,7 i I tillegg ser vi det som sannsynlig at vi trenger mer konsulentbistand i 2018 enn Vi legger opp til en økning i kostnadene fra 2016 til 2018 ettersom kompleksiteten i prosjektet øker og leveransene av APIer også blir mer krevende rent organisatorisk frem mot Nåverdi i kroner ,- Drift- og vedlikeholdskostnader som følge av nye systemer Kostnadene vil være knyttet til drift og vedlikehold av den automatiserte innrapporteringsrutinen og leveranser av undergrunnsdata. Inkludere både interntimer og kostnader til hardware og software. Leveransen av automatiserte innrapporteringsrutiner vil være klar i løpet av 2017 og kostnadsvirkningen løper da. Det meste av kostnadene er relatert til vedlikeholdet av systemene rundt leveranser av data og APIer fra undergrunnsdatabasen. Det er estimert en internkost på omtrent 3 årsverk som løper fra og med For 2018 er det estimert 1 årsverk. Selve kostnaden på hardware og software siden er estimert til 750 tusen kroner per år fra og med ,-

3 Endrings- og omstillingskostnader Denne er relatert til tidsbruk med hensyn på organisasjonsendringer, opplæring og kostnader til omstilling. Vi ser at omstillingene ved NGU i all hovedsak skjer ved utvikling av metoder og modeller for lagring av 3D data om undergrunnen. Vi ser for oss at vi vil bruke en del interntid på å få på plass nødvendige endringer som sikrer leveranser av gode og relevante APIer for interessenter ,- Uten nok ressurser til denne delen av prosjektet vil det være fare for at vi ikke lykkes. Arbeidsprosessene ved NGU vil endres og nødvendige tiltak for å få dette til gjenspeiles her. Ikke-prissatte virkninger Navn på virkning Omfang Betydning Konsekvens Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår og forutsetninger Bedre tjenestetilbud fra NGU Meget stor Meget stor ++++ Bedre tjenestetilbud vil avhenge av den konkrete leveransen av IKTløsningen som tas i bruk, men noen eksempler kan være; ere miljøpåvirkning/færre miljøkonflikter Tryggere bomiljø Bedre infrastruktur, mindre reparasjonsbehov Bedre kulturvern Raskere saksbehandling Bedre ulykkesberedskap og ulykkeshåndtering Nye tjenester kan utvikles med utgangspunktet i leverte datasett og/eller APIer Høyere kommersiell verdi gjennom verdiøkende tjenester Stor Stor +++ Omfang av nye, bedre, billigere produkter. En antagelse om at andre aktører kan benytte leveransene til kommersiell utvikling av nye tjenester.

4 Omdømme for NGU Stor Stor +++ Som Norges viktigste institusjon for kartlegging av geologisk informasjon er det en forventning at dette skal NGU levere. NGU har i dag et godt omdømme og kan ikke risikere å redusere dette. Nyttig kunnskap og erfaringer tilfavner ikke NGU eller blir gjenbrukt Unngå å duplisere innhenting av primærinformasjon Stor Middels ++ Uten gode muligheter for interaksjon kan vi gå glipp av gode innspill fra ulike aktører som har informasjon om undergrunnen. Stor Stor +++ Ved å tilrettelegge for felles metoder og modeller for håndtering av data om undergrunnen og for å få frem løsninger som treffer interessentene vil vi bedre kunne samordne arbeidet med datafangsten.

5 Øvrige virkninger (virkninger for øvrig offentlig sektor, privat næringsliv, privatpersoner eller samfunnet generelt) Prissatte nyttevirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Redusert søketid I planprosesser vil hos eiere og planmyndighetene bruke brukere av data mindre tid til å lete fram data fra grunnundersøkelser. Sentrale forutsetninger bak prissetting Det anslås at ca. 400 plantyper per år behøver geotekniske data. For hver plan spares ca. 80 timers arbeid (inkluderer også antagelsen om en reduksjon i tilbudspriser fra konsulenter som jobber i planprosesser). Begrunnelse for forutsetninger Anslag ut fra andel av totale antall planer i året; besparelser framkommet ved intervju og planerfaring. Hvem oppstår virkningen for? 1 Øvrig offentlig sektor Nåverdi i kroner ,- Redusert investering for eiere og brukere av data Informasjon om geotekniske undersøkelser på ett sted fører til at en lettere oppdager overlappende undersøkelser og følgelig reduseres behov for nye undersøkelser. Det anslås at besparelsene er ca. 5 % av kostnad for årlige geotekniske undersøkelser. Anslaget er forsøkt gjort konservativt. Øvrig offentlig sektor ,- Spart tid Spart tid for innlegging av grunnvannsbrønner og geotekniske data på ny plattform, samt at større brukere 6000 grunnvanns/energibrønner, 5000 andre geotekniske undersøkelser. Det gir årlige rapporteringer til systemet. Vi anslår videre at 50 større Vi antar nye innleggingsrutiner gir 1 time besparelse pr rapport. Vi antar at 50 Privat næringsliv ,-

6 (konsulentselskap) sparer tid for å finne, laste ned og integrere data i sine tjenester. brukere sparer 100 timer hver på effektivisering av datainnsamling og overføring til egne tjenester. konsulenter (selvstendige eller større selskaper/- avdelinger av slike) har betydelig tjenesteyting innen undergrunnsdata. Spart drift, vedlikehold og investeringer Verdi av borhullsinformasjon knyttet til mineralleting. Dokumentasjon av borhullsinformasjon innen mineralleting har høy verdi, når dokumentasjonen tilfredsstiller standarder. Det bores for ca. 20 mill. kroner pr år, konservativt anslag. Vi anslår at 50 % av årlig boring kommer til nytte for andre private aktører frem mot midten av tiltakets levetid. Privat næringsliv ,- Unngå feil i større utbygginger gjennom enkel og effektiv tilgang på undergrunnsmodeller fra NGU "Superbrukere" av undergrunnsdata vil ha særlig stor nytte av databasene og særlig det å hente og visualisere data på en samlet plattform. Dette vil spare betydelige midler ved å unngå feil, for eksempel ved bedre trasevalg for undergrunnsanlegg, unngå setninger og annen skade i utbyggingsprosjekter og redusere Vi har lagt til grunn at små justeringer av store byggeprosjekter kan spare betydelige midler. Estimatet er overordnet og vi har tatt utgangspunkt i en besparelser i størrelsesorden 100 mill. kroner pr år (eksempelvis 10 prosjekter a 10 mill. kroner per år). Vi har ikke lagt til grunn små besparelser på et større antall prosjekter, men hvor det også samlet er betydelige besparelser å Vi antar at bedre geologisk kontroll i enkelte store byggeprosjekter de siste årene kunne ha spart hundrevis av millioner kroner, og vi har også sett hvor viktig gode data var for bevaring av eksempelvis Romeriksporten, Bryggen i Bergen og Skjeggestadbrua. Det Privat næringsliv (indirekte også veldig mange andre interessenter) ,-

7 Spart tid risiko ved valg av feile parametre i undergrunn. Lete frem informasjon om undergrunn på egen eiendom. Lete fram og legge fram informasjon om egen eiendom til saksbehandling. hente når undergrunnsmodellene er på plass. Vi anslår at personer sparer 1 time hver for å lete fram relevant informasjon om undergrunnen på sine eiendommer for eksempel. Vi anslår at 1000 personer gjennom tjenesten kan spare 4 timer til å presentere sine behov for besluttende myndigheter i eksempelvis planprosesser. finnes også en rekke andre eksempler. Antagelsen ligger i at det er mange som søker informasjon om sin egen eiendom i mange kanaler, også når det gjelder hva som finnes i undergrunnen. Privatpersoner ,- 1) Skill på virkninger for øvrig offentlig sektor, privat næringsliv og privatpersoner.

8 Prissatte kostnadsvirkninger Navn på virkning Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår Investerings- og Selv om dette ikke er vedlikeholds kostnader høye summer så må noen investeringer på plass og spesielt gjelder dette kommunikasjon mot åpne APIer. I tillegg kommer muligens noe drift og vedlikeholdskostnader. Sentrale forutsetninger bak prissetting Vi antar at åpne standarder blir mer vanlig og at virksomhetene klargjør for dette over tid. Likevel er det nødvendig med konsulentbistand og opplæring fra leverandører som tar i bruk NGU sine APIer i sine løsninger. Vi antar at offentlige virksomheter legger til rette for mer og/eller endret kompetanse for å tilfredsstille de endringene som skjer mot åpne løsninger og mer fokus mot dataleveranser også fra leverandørers side. Begrunnelse for forutsetninger Kostnadssiden blir høyere om ikke offentlige virksomheter ser det nødvendig å tilrettelegge for åpne standarder og dataflytløsninger. I kontakt med GIS og kart programvareleverandører ser vi at de kommer til å jobbe enda mer med tilrettelegging av data på åpne plattformer, noe som gjør at vår problemstillingene i dette prosjektet treffer godt. Hvem oppstår virkningen for? Øvrig offentlig sektor Nåverdi i kroner ,-

9 Investerings- og vedlikeholds kostnader Private aktører som borer i undergrunnen vil måtte investere i noe utstyr og sørge for at nok opplæring gis. Som for offentlige aktører ser vi at det kan være nødvendig med konsulentbistand og opplæring fra leverandører som tar i bruk NGU sine APIer i sine løsninger. Vi ser at mesteparten av investeringene skjer de første årene etter at nye systemer er på plass. Det skal ikke være nødvendig med høye investeringer for å ta i bruk NGU sine løsninger etter at de er etablert. Privat næringsliv ,- Det blir også mindre nødvendig å etablere egne løsninger som samler informasjonsgrunnlaget om undergrunnen for mange aktører, for eksempel for planleggere, industrien, konsulenter osv. Investeringskostnader Vi ser ikke at det er nødvendig for privatpersoner å investere i utstyr eller programvare Privatpersoner som ønsker å ta i bruk NGU sine løsninger står fritt til å gjøre det. Løsningene som leveres er åpne og standardiserte og privatpersoner som investerer i tid og utstyr kan fritt benytte seg av leveransene. De kan også benytte seg at formidlingstjenestene slik at de bidrar til å kvalitetsheve datasettene for NGU. Privatpersoner 0,-

10 Ikke-prissatte virkninger Navn på virkning Omfang Betydning Konsekvens Beskrivelse av virkningen, hvorfor/hvordan virkningen oppstår og forutsetninger Bedre krisehåndtering Meget stor Meget stor ++++ Kan redusere skader og tidsbruk ved krisehåndtering som følger skredhendelser o.l. Potensielt viktig, men vanskelig å kvantifisere leveransenes betydning Bedre grunnforskning Stor Stor +++ Plattformen muliggjør å etablere og bygge videre på modeller av Norges geologi i 3 dimensjoner. Fra å være todimensjonal på terrengoverflaten kan en nå modellere og plassere data og observasjoner i tre dimensjoner. Bedre naturforvaltning Middels Meget stor +++ Data-infrastrukturen vil bli et stort verktøy innen naturforvaltning, som i særlig grad vil komme til anvendelse i og utenfor kystsonen, men også for undergrunnsadata andre steder, slik som grotter- og karstsystemer, avrenning fra gruver, etc. Bedre planer Stor Stor +++ Kan gi bedre planer og reduserte utbyggingskostnader i tilfeller der systemet gjør kjent grunnundersøkelser utbygger ellers ikke ville vært kjent med, og som påvirker planer/utbygging. Systemets rolle er vanskelig å fastslå, men kan potensielt medføre betydelig reduserte utbyggingskostnader. Hvem oppstår nyttevirkningen for? 1 Høringsinstanser Forskning, undervisning Høringsinstanser Arealplanleggere, næringsliv

11 Lokalisering av geotermisk energi Liten Middels + Gradvis voksende kunnskapsbase om dyp geotermisk energi og hvilke områder i Norge som gir best effekt. Næringsliv, konsulenter, forvaltning Lokalisering av grunnvann Stor Stor +++ En gradvis oppbygging av datagrunnlag for grunnvann, ikke bare borehull men også tolkning av reservoarer, vil gi oss økende kontroll med norske grunnvannsforekomster og deres sårbarhet Forvaltning, forskning Påvisning av mineralressurser og petroleum Redusert innsats for utvikling og drift av egne løsninger Stor Stor +++ Data knyttet til mineralressurser under bakken vil få økende betydning, og det vil på sikt være ønskelig at alle aktører innen dette rapporterer direkte i en 3D infrastruktur. Overgangen land-sokkel har stor betydning for oljeindustrien, og oppbygging av 3D-data der vil gi store nytteverdier. Stor Stor +++ Ulike aktører har ulike behov for dette, men noen vil ha en betydelig besparelse ved at de slipper å bygge opp egne systemer for å håndtere data under grunnen. Industri/næringsliv Industrien, arealplanleggere, høringsinnstanser Redusert utbyggingstid Stor Stor +++ Kan gi en viss reduksjon i utbyggingstid Entreprenører og andre prosjekterende aktører Redusert risiko Middels Stor +++ Bedre datagrunnlag for å vurdere risiko knyttet til skred og ustabil byggegrunn. Utbyggere, privatpersoner, konsulenter 1) Skill på virkninger for øvrig offentlig sektor, privat næringsliv, privatpersoner eller samfunnet generelt.

12 Beskrive usikkerhet knyttet til virkninger Usikkerhet knyttet til interne virkninger i virksomheten Navn på virkning Gi en kort begrunnelse for vurdering av usikkerhet. Oppgi gjerne tall som underbygger vurderingene Tidsbesparelser Endring av arbeidsrutiner for å frigi ressurser til andre oppgaver blir sentralt. Målet er å endre arbeidsrutinene slik at mer og riktig informasjon om undergrunnen kanaliseres ut gjennom APIene så raskt som mulig og at metodikken blir en sentral del av NGUs verdigrunnlag og løsninger fremover. Samhandling og samordning av datafangst blir viktig og målet er derfor at dette vil bli gjort raskere og med mer volum levert slik at leveransene blir bedre. Angi om usikkerheten knyttet til virkningen er lav, middels eller høy Middels Reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnader Investeringskostnader i virksomheten Drift- og vedlikeholdskostnader som følge av nye systemer Endrings- og omstillingskostnader Usikkerheten her er knyttet til hvorvidt vi klarer å levere første del av prosjektet i løpet av Det er også noe usikkerhet til bruk av skytjenester. For å kunne levere åpne APIer som er utviklet med tanke på å treffe interessentene på best mulig måte blir det særdeles viktig at arbeidsprosessene ved NGU blir lagt til rette for å muliggjøre dette. Metodikken på dataleveranser på overflaten er innarbeidet og tradisjonelle. Dette prosjektet kommer til å utfordre virksomheten på en helt ny måte og usikkerhetene vil være relatert til hvor raskt vi klarer å omstille tankegangen både til forskningsmiljøet ved NGU og til IKT og Geomatikk delen av virksomheten. Usikkerheten er først og fremst relatert til hvilken teknologi vi har til rådighet i 2020 og hvordan prisutviklingen er med hensyn på lagring og sikkerhet. Vi ser at uten nok ressurser til denne delen av prosjektet vil det være fare for at vi ikke lykkes. Arbeidsprosessene ved NGU vil endres og nødvendige tiltak for å få dette til gjenspeiles her. Høy

13 Usikkerhet knyttet til øvrige virkninger Navn på virkning Gi en kort begrunnelse for vurdering av usikkerhet. Oppgi gjerne tall som underbygger vurderingene Redusert søketid hos eiere og brukere av data Her er det noe usikkerhet og vanskelig å estimere nyttevirkninger. Vi anslår at ca. 400 arealplaner pr år behøver geotekniske data. For hver plan spares ca. 80 timers arbeid. Anslagene er erfaringsbasert og vi forholder oss kun til planrelaterte tema. Angi om usikkerheten knyttet til virkningen er lav, middels eller høy Høy Redusert investering for eiere og brukere av data Spart drift, vedlikehold og investeringer Spart tid for private aktører Unngå feil i større utbygginger Vi tar kun utgangspunktet for geotekniske undersøkelse, men det er også mange andre eksempler på grunnboringer som ikke er med i estimatet. Det anslås at besparelsene er ca. 5 % av kostnad for årlige geotekniske undersøkelser. Dette anses som et konservativt estimat. Vi har brukt verdi av borhullsinformasjon knyttet til mineralleting som eksempel. Igjen, det er også andre som borrer i bakken og som vil har nytte av denne virkningen. Det bores for ca. 20 mill. kroner pr år i industrien, et konservativt anslag og vi anslår at 50 % av årlig boring kommer til nytte for andre private aktører med tiden. Vi har sett på at spart tid for innlegging av grunnvannsbrønner og geotekniske data på ny plattform, samt at større brukere (konsulentselskap) sparer tid for å finne, laste ned og integrere data i sine tjenester. Vi vet at det registreres omtrent 6000 grunnvanns/energibrønner, 5000 andre geotekniske undersøkelser. Det gir årlige rapporteringer til systemet. Vi anslår videre at 50 større brukere sparer 100 timer hver på effektivisering av datainnsamling og overføring til egne tjenester. Vi antar nye innleggingsrutiner gir 1 time besparelse pr rapport. Vi antar at 50 konsulenter (selvstendige eller større selskaper/-avdelinger av slike) har betydelig tjenesteyting innen undergrunnsdata. Denne er det vanskelig å estimere nytteverdi for. Vi har forsøkt å være konservative med hensyn på tallfesting, men samtidig sett at det kan være store summer det er snakke om ved mangel på Middels Middels

14 Spart tid for privatpersoner Investerings- og vedlikeholds kostnader for øvrig offentlig sektor Investerings- og vedlikeholds kostnader for privat næringsliv Investeringskostnader for privatpersoner data om undergrunnen. Vi har sett at små justeringer av store byggeprosjekter kan spare betydelige midler. Vi har lagt til grunn besparelser i størrelsesorden 100 mill. kroner pr år (eks. 10 prosjekter a ti mill. kr.). Videre har vi lagt til grunn små besparelser på et større antall prosjekter (25 tusen kroner på 500 prosjekter). For de store feilene som eksempelvis byggen av Skjeggestadbrua som ble bygget på slutten av 90-tallet, så er innlysende at det er betydelige summer det er snakk om. Vi mener derfor at usikkerheten på tallene er store, men at vurderingene likevel er robuste. Vi anslår at personer i Norge sparer 1 time hver for å lete fram informasjon. Vi anslår at 1000 personer gjennom tjenesten kan spare 4 timer til å presentere sine behov for besluttende myndigheter. Denne er noe vanskelig å estimere, men vi har antatt at åpne standarder blir mer vanlig og at virksomhetene klargjør for dette over tid. Likevel er det nødvendig med konsulentbistand og opplæring fra leverandører som tar i bruk NGU sine APIer i sine løsninger. Vi antar at offentlige virksomheter legger til rette for mer og/eller endret kompetanse for å tilfredsstille de endringene som skjer mot åpne løsninger og mer fokus mot dataleveranser også fra leverandørers side. For private aktører som borer i undergrunnen vil de måtte investere i noe utstyr og sørge for at nok opplæring gis. Vi antar at mesteparten av investeringene skjer de første årene etter at nye systemer er på plass. Det blir også mindre nødvendig å etablere egne løsninger som samler informasjonsgrunnlaget om undergrunnen for mange aktører, for eksempel for planleggere, industrien, konsulenter osv. Dette er vanskelig å estimere. Denne antar vi som fraværende og ikke en kostnad Middels Middels

15 Samlet vurdering av usikkerhet knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet (overfør til søknad) Gi en kort begrunnelse for vurdering av usikkerhet. Oppgi gjerne tall som underbygger vurderingene. Netto nåverdi av prissatte virkninger for leveperiode er på ,- Nåverdi av investeringskostnaden for offentlig sektor er på ,- Netto nåverdi per investert krone i offentlig sektor er på 16,9 Angi om usikkerheten knyttet til størrelsen på virkningen er lav, middels eller høy Nytteverdien er estimert til å være svært positiv og estimatene er forsøkt å være så reell som mulig, men også konservative på nytteverdiene. Vurderingene av ikke-prissatte virkninger viser også at prosjektet gir gode resultater med hensyn på betydning, omfang og konsekvenser. Interessentene som er oppgitt i søknaden er mange og vi har god kontakt innenfor kategoriene arealplanleggere, høringsinstanser, industrien, konsulenter, entreprenører og systemleverandører. Tett oppfølging og inkludering av interessentene er en forutsetning for å lykkes. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten anses som å være svært bra. NGU er klare for å sørge for at samfunnet får mer og bedre tilrettelagte løsninger gjennom nye, moderne rapporteringsrutiner og leveranser av tilpassede APIer for ulike brukere og formål.