Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt

Transkript

1 Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt Søknad om midler fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) 1 Generell informasjon: Virksomhet Virksomhetens navn Postadresse Norges geologiske undersøkelse (NGU) Postboks 6315 Sluppen Postnummer 7491 Poststed Trondheim Organisasjonsnummer NO Kontonummer Overordnet departement Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Kontaktperson for søknaden Navn Stilling Frank Haugan Avdelingsdirektør Telefon / mobil E-post Om prosjektet Navn på prosjektet Beskriv hvordan IKT er et sentral virkemiddel i prosjektet Prosjektet følger retningslinjene i digitaliseringsrundskrivet Bekreft at virksomhetens øverst leder har godkjent søknaden frank.haugan@ngu.no Modernisering av rapporteringsrutiner og formidlingstjenester Gjennom bruken av felleskomponenter, åpen programvare og mobile visningstjenester, endre arbeidsprosesser i verdikjeden hvor kartlegging og formidling av data om undergrunnen i flere dimensjoner er sentral Ja Administrerende direktør Morten Smelror har godkjent søknaden 29/1-16 1

2 2 Søknadsbeløp: Beløp det søkes om ,- millioner kroner 3 Prosjektkostnad og planlagt finansiering: Finansieringskilde År År År Totalt Denne ordningen 2,415 mill. 5,064 mill. 6,383 mill. 13,862 mill. Virksomhetens eget budsjett 2,415 mill. 5,064 mill. 6,383 mill. 13,862 mill. Annen finansiering (spesifisert) Total prosjektkostnad 4,830 mill. 10,128 mill. 12,766 mill. 27,724 mill. 2

3 Prosjektforslag 4 Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet: Bakgrunn Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble etablert i 1858 og har som oppgave å etablere og fremskaffe og forvalte kunnskap om landets berggrunn, løsmasser, mineralressurser og grunnvann. Vi er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet, men vår kunnskap og våre data utnyttes på tvers av sektorer i store deler av den offentlige forvaltningen. NGU startet oppbygging av digitale databaser midt på 1980-tallet. Først ut var en database over landets tilgang på byggeråstoffer (pukk og grus). Deretter fulgte en database for grunnvannsbrønner, der det etter Vannressursloven nå er en leveringsplikt for alle som har grunnvanns- og energibrønner. Den teknologiske utviklingen på slutten av 1990-tallet gjorde det mulig å transformere store deler av NGUs kunnskapsbase fra en analog til en digital plattform. Likevel, det ligger fortsatt viktig kunnskap i analog form og venter på ressurser til digitalisering. NGUs datapolitikk innebærer at data og kart forvaltes som et fritt tilgjengelig, kollektivt gode. Vi har tilrettelagt tjenester som gjør det mulig å laste ned datasett inn i offentlige eller private ekspertsystemer, til bruk i mineralprospektering, arealplanlegging, miljøforvaltning, utbygging av vei og bane, skredfarekartlegging med mer. NGU har i dag en rekke databaser for å dekke eksterne og interne behov. Likevel er det slik at informasjon om undergrunnen ofte er mangelfull og økende urbanisering og utbygging av infrastruktur krever mer kunnskap om det som finnes under bakken. Dette gjelder for eksempel utbygging og vedlikehold av veier, tunneler og bygg, klimatilpasning, bruk av undergrunnen og grunnvann som energiressurs, stabilitetsvurderinger og bevaring av kulturminner. Med «undergrunnen» menes her alt som befinner seg under landoverflaten/sjøbunnen bestående av jord, leire, sand, grus, stein, antropogene masser/fyllmasser eller fjell. Geotekniske data spiller en vesentlig rolle i kartleggingen før nye byggeprosjekter. I tillegg til å fremskaffe eksisterende data, gjøres det ofte nye geotekniske undersøkelser ved planleggingen av ny infrastruktur. Det er viktig å innhente nok kunnskap om egenskapene i grunnen man skal bygge på eller i, slik at man kan vurdere blant annet økonomi og risiko i prosjektet, utforme riktig fundamentering og overvåke grunnforholdene i byggeprosessen. Det finnes data fra en mengde geotekniske undersøkelser i Norge, og gjenbruk av disse er sentralt for å spare samfunnet for kostnader. Også Stortingsmelding 15 understreker viktigheten av at informasjon fra grunnundersøkelser gjøres tilgjengelig, og da spesielt de grunnundersøkelser som er utført på oppdrag fra det offentlige (OED 2012). I tillegg bores det etter grunnvann og energi både i løsmasser og fjell. Boringer som iverksettes med tanke på utnyttelse eller undersøkelse av grunnvann til bl.a. drikkevanns- og industriformål, 3

4 jordbruksvanning, alle typer energiboringer, forurensningsundersøkelser og forsknings- og undersvisningsformål er oppgavepliktig i henhold til 46 i Vannressursloven. Lovmessige og administrative forhold rundt denne oppgaveplikten er utdypet i "Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser". En økende andel av fremtidens mineralressurser vil bli utvunnet fra forekomster under bakken. Det finnes forskjellige måter å samle inn data for undersøkelse av slike forekomster; kjerneboring, geofysiske metoder fra luft og bakke, samt tolkning av geologiske strukturer. Undersøkelse av en malmforekomst krever gjerne mellom og meter kjerneboring. I dag finnes ingen digital plattform å rapportere slike data i, og store summer går tapt ved at rådata og tolkninger fra mineralundersøkelser ikke blir lagret og gjort tilgjengelig gjennom en standardisert digital plattform for 3D-data. NGU har på lager mer enn 800 km med borkjerner fra undersøkelser opp gjennom tidene, og tilgjengeliggjøring av disse på en digital plattform vil ha betydelig verdi for både mineralleting og andre formål. Begrunnelse Mange prosjekt i undergrunnen, som bygging av tuneller eller parkeringshus, ender opp med forsinkelser og budsjettsprekk på grunn av uforutsette forhold og kunnskapsmangel. Samfunnet kan spare store summer ved å øke kunnskapen, systematisere og øke tilgjengeligheten av data om undergrunnen. Kunnskap om undergrunnen blir viktigere og viktigere for bærekraftig utvikling, særlig i bynære områder. Vi trenger derfor enda bedre og mer systematisk oversikt over grunnvann, grunnvarme, mineraler og geofarer i flere dimensjoner. Med manglende oversikt over undergrunnen, risikerer vi en ineffektiv planlegging og - utvikling, som i verste fall ikke er bærekraftig. Verden er i 3D og 4D, og vår forståelse må inkludere også det som befinner seg under overflata. NGU har allerede tatt på seg oppgaven å samle og tilgjengeliggjøre data og rapporter fra geotekniske undersøkelser i samarbeid med Vegdirektoratet, Jernbaneverket, NVE, Statsbygg og en rekke kommuner. Siktemålet er å oppnå store samfunnsmessige besparelser gjennom økt gjenbruk av kunnskap om undergrunnen, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette gjøres gjennom arbeidet med Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Vi ser et økende behov for å digitalisere og effektivisere de arbeidsprosessene knyttet til også andre data og kunnskap om undergrunnen, i tillegg til geotekniske data. Dette gjelder eksempelvis: Resultater fra geotekniske undersøkelser (nevnt over) Resultater fra boring etter grunnvanns- og energibrønner Resultater fra borkjerneanalyser fra mineralindustri, konsulenter, entreprenører og forskningsmiljø Resultater fra geofysiske målinger Tolkning av fageksperter og sammenstilling av datasettene i 3D og 4D 4

5 Dette krever både digital datafangst hos interessentene, f.eks. i den geotekniske konsulentbransjen, og gode og effektive opplastingsmuligheter til NGUs databaser. På samme tid har disse interessentene behov for å laste ned oppdaterte data og kunnskap fra NGU til sine egne ekspertsystemer som brukes til prosjektering av tunneler, veier, bygninger, bergrom osv. Vi trenger systemer som effektivt gjør det mulig å tilrettelegge informasjonen om undergrunnen i flere dimensjoner slik at brukerne lett får tak i riktig informasjon som angår tematikk om det som finnes under bakken. Vi har det siste året beveget oss inn i en fase hvor vi jobber med å modernisere løsningene våre. Mye av dette er relatert til hvordan vi formidler geologisk kunnskap gjennom løsninger på internett, spesielt ved bruk av nedlastingsløsninger og karttjenester. Vi har vært opptatte av brukeropplevelser som peker på IKT-arkitektur som vi for litt siden ikke hadde, men som vi i dag ser nytten av. Vi ser for oss et kvalitetsløft gjennom å få på plass nye systemer, gjennom bruk av mer åpne løsninger og et betydelig større volum på data om under grunnen. Derfor ønsker vi i dette prosjektet å utvikle følgende nye IKT-løsninger: Etablere løsninger for digital rapportering av grunnboringer gjennom bruk av felleskomponenter Utvikle systemuavhengige rammeverk og formidlingstjenester for geologisk informasjon om undergrunnen i flere dimensjoner Overordede føringer i prosjektet: Bruk av felleskomponenter Et overordnet prinsipp vil være å gjenbruke felleskomponenter fra andre løsninger. Dette gir muligheten til å effektivisere både utviklingen av egne nye løsninger og forvaltningen av eksisterende i forhold til tid og kostnad. Felleskomponentene vi tenker å ta i bruk vil sørge for bedre gevinstrealisering i prosjektet. Utvikle oss i mer retning av åpen forvaltning I arbeidet med å tilrettelegge data om undergrunnen vil vi sette åpne data i sentrum. Dette mener vi vil lede oss i retning av en enda åpnere og mer effektiv forvaltning av geologisk informasjon av høy kvalitet. Vi vil i tillegg til 1D og 2D data sørge for at 3D data og etter hvert 4D data om undergrunnen er åpent tilgengelig, og at brukere har anledning til å melde tilbake om feil og mangler gjennom systemuavhengige IKT-løsninger som er robuste og sikre. Utvikle løsningene gjennom bruk av åpen programvare Målet er å utvikle oss mot mer uavhengighet med hensyn på bruk av programvare, men også å ta mer del i delingskulturen som åpen programvare innbyr til. Etterspørselen etter tjenester og løsninger som inkluderer mer av våre data vil øke, og tilretteleggingen kan da skje gjennom bruk av åpne løsninger, noe som er en stor fordel for samfunnet. 5

6 5 Prosjektets formål: HOVEDMÅL: Øke tilgangen til og forbedre kvaliteten på informasjon om undergrunnen gjennom nye digitale rapporteringsrutiner, åpen forvaltning og bruk av åpne formidlingstjenester. NGU har et sterkt ønske om å fornye oss på flere områder som skaper merverdi for vår virksomhet, men som også vil forbedre tilgangen på informasjon og forståelse om undergrunnen for samfunn og innbyggere. Overordnet ønsker vi derfor å forbedre flyten av digital leveranse i verdikjeden for data om undergrunnen. Vi ønsker å se på måter å endre arbeidsprosessene på slik at vi unngår analog informasjon og leverer mer digitalt, av bedre kvalitet og på bedre og mer åpne løsninger. På denne måten vil vi utvikle et teknisk rammeverk som legger føringer på hvordan NGU og andre interessenter forholder seg til både arbeidsmetodikk, organisering og krav til kompetanse. Et primærønske er å bli en enda mer åpen forvalter av kunnskap om det som finnes i undergrunnen. Figur 1: Det er behov for et teknologisk og organisatorisk løft for å kunne imøtekomme samfunnets behov for geologisk kunnskap. Figuren viser med stiplete linjer elementene som ønskes utviklet fordelt på to delproblemstillinger, som beskrives videre på de neste sidene. 6

7 For å oppnå det overordnede målet med prosjektet ønsker vi å jobbe ut fra to delproblemstillinger som er beskrevet i mer detalj i kapittel 7: DELPROBLEMSTILLING 1 Etablere løsninger for digital rapportering av grunnboringer gjennom bruk av felleskomponenter: Etablere et system som sørger for en rask og smidig arbeidsflyt som forenkler og forbedrer prosessen fra registrering av grunnboringer til publiseringstjenester. Løsningen vil benytte ID-porten og SvarUT for registrering og kvittering av informasjon på en mer brukervennlig og effektiv måte, og som samtidig øker kvaliteten på informasjonen av data om undergrunnen. Figur 2: Utvikling av heldigital innrapportering for grunnborere med bruk av felleskomponenter vil gjøre hverdagen enklere for brønnborere, minske risiko for feil og innfri krav om digital rapportering. 7

8 DELPROBLEMSTILLING 2 Utvikle systemuavhengige rammeverk og formidlingstjenester for geologisk informasjon om undergrunnen i flere dimensjoner: Sørge for et kvalitetsløft gjennom økt datamengde i tre dimensjoner, utvikle metoder og modeller, sikre lett tilgang til NGUs data, og øke muligheter for bruker i neste runde å tilbakeføre verdiøkte data. Tilgangen til mer data på systemuavhengige plattformer er viktig, samt å tilrettelegge all geologisk informasjon om undergrunnen for mange interessenter. Figur 3: For å imøtekomme et økende behov for geologi i 3D og 4D, og en forventning om en mer åpen forvaltning, bør infrastrukturen for data ved NGU utvides med transaksjonstjenester, APIer og lagring og formidlingstjenester for undergrunnsmodeller i flere dimensjoner. 8

9 6 Prosjektets produkter: Produkter Automatisert rapporteringsrutine Tilpassede APIer om geologi i undergrunnen Beskrivelse Et system som sørger for en rask og smidig arbeidsflyt som forenkler og forbedrer prosessen fra registrering av grunnboringer til publiseringstjenester. Løsningen benytter ID-porten og SvarUT for registrering og kvittering av informasjon. Et system som formidler økt datamengde i tre dimensjoner og som inkluderer metoder og modeller, enkel tilgang til NGUs data gjennom tilpassede APIer og bedre muligheter for interaksjon med interessenter med mål om kontinuerlig kvalitetsheving av datasettene. 7 Nåværende og fremtidig situasjon: DELPROBLEMSTILLING 1: Etablere løsninger for digital rapportering gjennom bruk av felleskomponenter Nåværende situasjon: I samarbeid med Maskinentreprenørenes forening (MEF) og Norsk brønnborerforening (NBF) har NGU utarbeidet standard brønnskjema som alle brønnboringsfirma er pliktige til å fylle ut. Ferdig utfylt skjema sendes NGU, noe som i dag er både brønnborers og brønneiers ansvar. Skjemaet er analogt og legges manuelt inn i et registreringssystem ved NGU. For boring etter vann og varme, samt grunnvannsundersøkelser, forvalter NGU Vannressurslovens 46 med tilhørende forskrift om oppgaveplikt. Lovverket gir NGU rett og plikt til å sørge for forsvarlige innrapporteringssystemer for alle landlokaliserte brønnboringer etter grunnvann og geotermisk energi, inklusivt sonderboringer. NGU har ingen automatisert rutine for innrapportering av verken brønnboring eller andre grunnboringer som foretas i undergrunnen. Innrapporteringer er ikke så god som ønskelig, og vi ønsker bedre og mer effektive systemer for dette, og som vil gjelde for flere aktører som borer i grunnen. Fremtidig situasjon: I framtiden ser man for seg at NGU har utviklet et system ved bruk av nasjonale fellskomponenter og egenutviklet åpen løsning som gjør det enkelt og sikkert å registrere informasjon i forbindelse med boringer i undergrunnen. Systemet dekker behovet med hensyn på god forvaltning av Vannressurslovens 46 og kan benyttes for innrapportering av andre grunnboringer enn de geotekniske undersøkelsene som eksempelvis innrapporteres via NADAG og andre databaser ved NGU. I det nye systemet vil grunnborere ved registrering få mulighet til å verifisere lokalitet og attributter, og ha bedre kontroll på innmeldt informasjon. Brukere vil dra nytte av kvalitativt bedre informasjon med bedre dekning enn i dag. 9

10 Hvorfor ønsker vi å gjøre dette? Etter oppfordringer fra brønnborerne og deres organisasjoner ønsker vi å modernisere og forenkle brønnrapporteringen slik at også nettbrett, muligens også mobiler og andre elektroniske verktøy brønnborende har tilgang til, kan benyttes til innrapporteringen. Kommunikasjonen med brønnborerne har vist at de ønsker en mer automatisert løsning. Maskinentreprenørenes forening har for eksempel signalisert at de kunne tenke seg et system som er en del av deres KS-system. Olje- og energidepartementet (OED) opplyser i møte med NGU om at det er et mål å sørge for bedre bruk av grunnvann som ressurs. Litt om relevansen med hensyn på 46 (grunnvannsboring): Den som utfører boring etter vann, skal opptre aktsomt for å unngå skader og ulemper som følge av boringen. Bestemmelsen i 39 gjelder tilsvarende for grunnvannsboring. Etter fullført boring skal vedkommende snarest og senest innen 3 måneder sende melding om boringen til vassdragsmyndigheten Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger en melding etter annet ledd skal inneholde. Det kan gis forskrift om utførelse av boringer, herunder om hvordan undersøkelser og prøvetaking skal utføres Den som utfører grunnvannsundersøkelse og utarbeider en rapport om undersøkelsen, skal snarest og senest innen tre måneder etter avgivelse av rapporten sende inn melding om dette til vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten kan ved behov be om et eksemplar av rapporten med nødvendige bilag Omtrent 85 % av de pliktige innsendte rapportene skjer i dag analogt, og dette tallet har vært stabilt de siste 5-6 årene. Det fåtall av brønnborere som i dag leverer digitalt er avhengig av stadig oppdaterte Java-versjoner og ikke minst å ha en stabil internettoppkobling. Det brukes unødvendig mye tid på oppfølging av de allerede få som benytter denne løsningen. Det rapporteres, registreres og kvalitetssikres omtrent 6000 grunnvanns- og energibrønner per år. Det er i tillegg estimert en potensiell underrapportering på %. Ressurssituasjon tilsier ingen kapasitet til å følge opp underapportering. I snitt brukes ca minutter per brønn til selve registreringen og kvalitetssikringen. Det ligger et stort potensial i at alle grunnborere i størst mulig grad kan være behjelpelig med en selvbetjent digital registreringsløsning og at virksomhetens ressurser kan fokuseres mot kvalitetssikring og systematisk oppfølging av bransjen. Dagens situasjon går derfor på bekostning av produksjonen og kvalitet. Videre så bruker NGUs ansatte unødvendig mye tid på å ferdigstille rapporter som skal sendes tilbake til brønnboreren i etterkant av kvalitetssikring av selve registreringene. Hvem er de typiske interessentene? Systemet vil ivareta interessene, både for eiere, grunnborere, industri, offentlige etater og kommuner gjennom bedre grunnlag for samfunnssikkerhet, beredskap og entreprenører. Dataene er høyaktuelle for videre bruk innen forskning og offentlig forvaltning i stat og kommune. Grunnborere vil få en enklere og raskere elektronisk rapportering for å oppfylle VRL 46, noe som har vørt etterlyst i flere år. Ansatte ved NGU som jobber med kvalitetssikring av brønnda- 10

11 tabase vil ha en digital arbeidsflyt. Brukere av informasjonen i forvaltning, planlegging og i beslutningsprosesser vil kunne være sikrere på datakvalitet og dekning. Hvordan vil dette påvirke måten vi jobber på? Ved omlegging til heldigital innrapportering fra virksomheter som driver grunnboringer vil arbeidsprosessene både hos grunnborer og NGU moderniseres og endres. Kvalitetssikring og verifisering av data vil også skje ved innmelding, og således vil brønnborer selv være mer i stand til å verifisere kvaliteten på det som leveres. NGU kan også i større grad arbeide med kvalitetssikring og kvalitetsheving av databasen og ikke manuell registrering. Før boring igangsettes skal alltid eier av grunnboringen (eventuelt grunnborer på vegne av eier) logge seg på løsningen og fylle ut administrative opplysninger om boringen. Dette kan gjerne skje mest mulig automatisert gjennom å hente informasjon fra felleskomponenten Matrikkelen. I tillegg legges det inn annen relevant informasjon. I prosessen med legitimering og innlogging vil grunnborer få tilgang til kart over området det tenkes borres i, og ved å trykke på ønsket borested på kartet får man opplyst om der finnes restriksjoner som medfører søknadsplikt (eksempelvis om det finnes tuneller og annet knyttet til undergrunnen eller nærhet til spesielle geografiske områder). Hvis ikke kan man henvende seg til grunnborefirmaet som foretar boring på det oppgitte stedet og fyller ut resten. Grunneier eller grunnborer kan legge til opplysninger (bilde fra borested, resultat fra vannkvalitetsanalyser, opplysninger om varmepumpeanlegg osv.) som etter ny kvalitetskontroll ved NGU kunne inngå som informasjon i datasettene. Et viktig moment i dette prosjektet er at en slik løsning kan bidra til at alle som driver en eller annen form for virke i undergrunnen kan legitimere seg gjennom en slik løsning. I beskrivelsen av problemstilling 2 er tanken om åpen forvaltning et viktig prinsipp. Aktører som legitimerer seg gjennom løsningen skissert i problemstilling 1 kan bli sentrale bidragsytere i arbeidet med å forbedre kvaliteten på datagrunnlaget vårt. Videre så kan et nytt og automatisert system bidra til at det blir noe enklere å vurdere endring i regelverket ettersom den ferdige løsningen vil måtte kreve autentisering for å kunne registrere informasjon om borehullet. Hva ønsker vi å levere av nye IKT-løsninger? Innrapporteringsløsningen bør være mulig å benytte både med og uten internett-tilgang. Så mye som mulig bør være mulig å registrere før man drar ut i felt for å utføre selve boringen. Utførende part må enkelt kunne lagre og gjenfinne innsendt informasjon. For bruker av systemet vil innrapporteringen ha følgende overordnede krav til informasjon som skal inn: Kvaliteten må være høy og mest mulig må løses av den som registrerer, som for eksempel sjekk av at innskrevet koordinat er i riktig kommune, gårds- og bruksnummer osv. Skjema bør i den grad det er mulig, validere fortløpende. Det skal ikke være mulig å sende inn ufullstendige registreringer i henhold til minimumskrav og det forutsettes derfor bruk av kodelister som grunnlag for valg fremfor tekstfelter. For rapportør bør det etterstrebes at innregistrering skjer så effektivt som mulig. Dermed er det også naturlig at skjema tilpasses fortløpende etter de valg rapportøren gjør i skjemaet slik at informasjon som ikke er aktuell ikke blir vist og oppfattet som unødig støy. 11

12 Etter innsending av digitalt skjema må rapportør få en bekreftelse på at registreringen er mottatt. Etter registreringen kvalitetssikres dataene ved NGU. Dette arbeidet forutsettes å være mest mulig optimal for rollen som kvalitetssikrer, slik at man bruker tid på det som er sentralt og samtidig øker kvaliteten på arbeidet ved å minske sjansen for feil knyttet til manuelle prosesser. Når kvaliteten på det innregistrerte er godkjent, genererer kvalitetssikrer digital kvittering som sendes tilbake rapportør og registreringen blir etter dette å finne på publikumsløsningen for eksempelvis grunnvann, geoteknikk, mineraler, etc. Kvitteringen skal også være å finne i løsningen for den aktuelle registrering med informasjon om status (eksempelvis Godkjent/Publisert). Systemet skal ha brukeropplevelsen i fokus og sikre både stabilitet, god ytelse og sikker håndtering av informasjon og ha muligheter for midlertidig lagring. Leveransen skal følges av e-opplæringsprogrammer vinklet mot interessentgrupper, inkludert intern opplæring ved NGU. Hovedmålet med sluttleveransen er et system som sørger for en fast og smidig arbeidsflyt som forenkler og forbedrer prosessen fra registrering til publisering på nett. Felleskomponenter som tenkes brukt er ID-porten for sikker identifikasjon av rapportør, organisasjonsregisteret for å koble rollen registrerer mellom firma og person samt SvarUT for utsending av kvittert og kvalitetssikret registrering. I tillegg forutsettes det høyest mulig grad av gjenbruk av standardkomponenter knyttet til kartløsninger ved NGU, oppslag mot Matrikkeldata gjennom webtjenester osv. Løsningen bør også være tjenestebasert, slik at man kan få gjenbrukt mest mulig på tvers av ulike plattformer slik som nettbrett, smarttelefoner og vanlige arbeidsstasjoner. 12

13 DELPROBLEMSTILLING 2: Utvikle systemuavhengige rammeverk og formidlingstjenester for geologisk informasjon om undergrunnen i flere dimensjoner Nåværende situasjon: NGU leverer data, kart og informasjon spredt på mange nettportaler, medier og systemer. Det finnes en rekke brukertilpassede og standardiserte kart som blant annet inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK), men brukerterskelen for å inkludere geologisk kompetanse i planlegging og arealforvaltning synes fortsatt høy. Informasjon om geologien blir ikke tatt nok hensyn til, og kan føre til uforutsette hendelser og kostnader i følge med utbygging og økt ekstremvær. Konsekvensene av tidligere aktivitet hvor geologien ikke er blitt tatt hensyn til kan gi konsekvenser mange tiår i ettertid, som for eksempel drenering av grunnvann i følge med byggearbeid og utbygging på utfelte masser nær ustabil sjøbunn. Systematisk geologisk kartlegging har foregått i over 160 år i Norge. Behovene for kompetanse har endret seg i takt med samfunnsutviklingen og inkluderer tema som grus og pukk, mineralressurser, grunnvann og skred, for områder blant annet på havbunnen, i strandsonen, langs transportårer og i urbane strøk. Informasjonen er i stor grad digital, standardisert og brukertilpasset, men for å oppleves åpen og tilgjengelig for alle, kreves det at mer data, informasjon og kompetanse deles på flere måter. Behovet for geologisk kompetanse og kart i 2D, 3D og 4D-informasjon øker, ikke minst i urbane områder, og det finnes i dag verken infrastruktur, standardiserte metoder eller systemer som støtter en effektiv deling av geologiske data i 3D og 4D. Kompetanse om geologien under bakken er et felleseie og dette bør i økende grad avspeiles i formidlingen og forvaltningen av informasjonen. Det er også slik at for mineralindustrien er informasjon om undergrunndata av økende betydning. Dagens løsning med databaser for geologiske kart over terrengoverflaten samt punktanalyser på overflaten dekker ikke det økende behovet for informasjon om undergrunnen. Fremtidig situasjon: I fremtiden ser vi for oss at NGU leverer enkle, tilpassede og åpne APIer med standardisert 2D, 3D og 4D kartinformasjon til planleggere, programvareleverandører, industri, forvaltningen og andre. Tilgjengeligheten til og nytten av geologisk kunnskap er allment kjent og det beste vi har av kunnskap om undergrunnen blir naturlig inkludert i planprosesser og beslutninger for en sikker og bærekraftig bruk av landets arealer i møte med økt urbanisering og mer ekstremvær. Nykartlegging bestilles og utføres etter behov. Brukere har et eierskap til geologisk informasjon på grunn av aktiv bruk, bidrag til data gjennom innmelding av nye data, kartlegging og tilbakemeldinger på eventuelle feil og mangler. Et viktig moment i en fremtidig situasjon er forutsetningen om utviklingen av en rekke åpne APIer og grensesnitt for å kommunisere med de enkelte funksjonene. Vi ser for oss at ulike interessenter er målbærere av sluttproduktene gjennom eksempelvis at NGU ikke lager en ferdig App for nettbrett, men heller fokuserer på grensesnittene som trengs og en webbasert online løsning for å få dette til. Med denne tilnærmingen åpner man også for økt innovasjon eksempelvis for programleverandørene i bransjen. Når det utvikles nye interne tjenester/grensesnitt fra NGU skal disse vurderes for gjenbruk og mulig tilgjengeliggjøring for programleverandørene. Om APIer skal kunne brukes av programleverandørene, settes det strenge krav til kvalitet og tilgjengelige kodelister og tjenester. Dette forutsetter videre gode rutiner og kontinuerlig arbeid rundt standardisering og bruk av åpne registre. Dette vil være en svært sentral del av prosjektet. 13

14 Figur 4: Skissen viser hvordan NGU og andre aktører kan samle inn informasjon om undergrunnen og bidra til at det geologiske kunnskapsgrunnlaget om undergrunnen etableres. Undergrunnsmodellen danner grunnlaget for utvikling og leveranser av tilpassede APIer. Hvorfor ønsker vi å gjøre dette? Hovedmålet med arbeidet vil være å sørge for et kvalitetsløft gjennom økt volum i flere dimensjoner (særlig i 3D), utvikle metoder og modeller, sikre lett tilgang til våre data og økte muligheter til mer interaksjon, og dermed også verdiøkning av data via interessenter. Kompetanse om geologien under bakken er et felleseie og dette bør i økende grad avspeilles i formidlingen og forvaltningen av informasjonen. Urbanisering og økende ekstremvær gjør oss mer og sårbare for innsynking, skred og flom. Utbygging av byene fører til mer press på arealene under bakken og økt press på arealer som kanskje velges fra optimal utvikling i byen i forhold til transport, markagrenser og dyrka areal fremfor egnethet i forhold til grunnforhold. Dette forplikter mer kunnskap om geologien under bakken og at det beste vi har tilgjengelig av kunnskap og kompetanse blir brukt for å sikre trygge byer. Det er også en økende tendens til å flytte mineralutvinningen under bakken. Samle og gjøre tilgjengelig eksisterende og fremtidig geologisk informasjon om undergrunnen i mineralrike områder vil gi store besparelser for industrien og stimulere til mer kostnadseffektiv leting. Behovene for informasjon i form av data, temakart og karttjenester som etterspørres fra samfunnet øker og skifter til et høyere tempo enn før, og vi ønsker derfor å ha en åpen forvaltning for raskt kunne tilby det beste vi har av relevante data og kart. Videre trenger vi mer interaksjon med interessenter og trenger derfor løsninger som inviterer til dette, og gjør det attraktivt for 14

15 interessenter å melde inn observasjoner til løsningene, slik at kvaliteten på informasjonen forbedres kontinuerlig. Hvem er de typiske interessentene? Beslutningstakere, utbyggere, planleggere, arealforvaltere, industri, forskere og innbyggere som trenger et godt geologisk kunnskapsgrunnlag, en forståelse av geologiske prosesser i landskapet, og data om ressurser og risiko. Interessenter som bruker informasjonen aktivt er også kvalitetssikrere og dataprodusenter, og skal kunne forpliktes til å levere ny og mer detaljert informasjon i standardiserte former for å øke kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget. Store utbyggere, som Statens vegvesen, Jernbaneverket og offentlige etater benytter geologisk informasjon fra NGU i planleggingsfasen, og i dag går informasjonsstrømmen i stor grad en vei. Det er et uutnyttet potensial i at mer ny og mer detaljert informasjon i form av data, digitale kart og rapporter effektivt kan meldes inn for å styrke det geologiske informasjonsgrunnlaget. Planleggere arbeider på flere nivå, fra byggesaker til samfunnsplanlegging. Geologisk kompetanse er for eksempel essensielt for å bygge ut grønne bydeler med bruk av grunnvarme og infiltrasjon i grunnen. Det utgjør også forutsetningen for hvor ulik arealbruk er best egnet basert på landskap, ressurser og sikkerhet. Å kunne levere eller legge til rette for at brukere kan lage tilpassede kart til ulike problemstillinger forutsetter at vi åpner våre databaser for brukerne også på et lavere nivå, og utvikler god dokumentasjon og metodebeskrivelser. Det krever også god oppfølging fra både faglige og tekniske eksperter. Mineralindustrien bruker store summer til å samle inn geologisk informasjon fra undergrunnen. Oppdaterte datasett over undergrunnen kan gi store besparelser for næringen, og sikre at tidligere informasjon blir tilgjengelig på en anvendbar måte. Mer og tydligere informasjon om undergrunnen i 3D vil gi industrien et mye mer tydlig grunnlag for søke konsesjon. Et samarbeid industrien og Direktoratet for Mineralforvaltning kan videre gi industrien en rapporteringsplattform for undergrunnsdata som vil være internasjonalt ledende, og det er også mulig å se åpenbare gevinster for samfunnsikkerhet, etterbruk og miljø ved å legge inn gamle og nye gruverom i tjenesten. Alle interessentgrupper fra menigmann til geologer som bruker våre kart og data er potensielt en uvurderlig ressurs som bidragsytere til informasjon om lokaliteter og hendelser. De er der hvor geologien er, og kan ut fra kompetansenivå gi informasjon i form av bilder, ustrukturert tekst eller systematisk innmelding av strukturerte data. Gode innrapporteringsmuligheter som beskrevet i problemstilling 1 er en forutsetning. Hvordan vil dette påvirke måten vi jobber på? Det er behov for en kjent og lett kommuniserbar komponent for geologien under bakken i tre dimensjoner, som topografisk kart er det over bakken. Ulike geofagområder har ansvar for hver sin del av felles modell. Økt bruk av hverandres tolkninger på tvers av fagfelt vil stimulere til samarbeid og en kvalitativt bedre totalmodell og raskere kartlegging. Oversikt over hva som finnes av undersøkelser og kartlegginger bør være tilgjengelig gjennom rammeverket. Dette kan for eksempel være hendelser som skjer som følge av ustabil grunn og sikringstiltak som er gjort som følge av farekartlegging. 15

16 Interessentene vil kunne få flere inngangsporter til gullgruven av geologisk informasjon gjennom et rammeverk for tilgang, analyse og utforskning av tilgjengelig kunnskap. På øverste nivå vil kategoriene være få og kjente, mens det også skal være mulig å finne vei til skreddersydde temakart eller til relevante rådata, prøvelager og analyseresultater innenfor et valgt område. Resultatet fra DELPROBLEMSTILLING 1 vil danne grunnlaget for at data fra all grunnboring vil være referanser på det mest detaljerte nivået, mens kartleggingen fra geologer i felt sikrer kvaliteten på tolkningen i tre dimensjoner. Systemet som etableres vil kunne formidle 3D datasett, tilpasset ulike brukergrupper. Vi ser for oss at eksempelvis interessenter innenfor planprosesser får tilpasset formidlingen av 3D data over et sammenhengende område etter politikkområder/saksområde, i det formatet som passer dem (punkt, linje, tverrsnitt, grid, flater, voxel, etc), på samme måte som for leveranser om overflaten: Landskap, inkludert for eksempel berggrunn, havbunn, løsmasser, marine grenser, geologisk arv, etc. Ressurser, inkludert for eksempel grunnvann, byggeråstoff, mineraler og metaller, etc. Sikkerhet, inkludert for eksempel kvikkleire, skred, radon, etc. Arealplanleggeren vil da kunne jobbe mye mindre med tilretteleggingen av data om undergrunnen og kan konsentrere seg om konklusjonene innen politikkområdet mer enn å kvalitetssikre datasettene. En felles forståelse av geologien er vesentlig, og dette er avhengig av gode standarder som følges. Det bør ved en gjennomtenkt infrastruktur være tilgang til at interessenter supplerer med nyere eller mer detaljert informasjon og kartlegging. Dette vil endre arbeidsprosessene for de aktørene som jobber med datafangst, både internt og eksternt. Andre interessenter kan få leveransene sine etter sine identifiserte behov. For programvareleverandører vil det for eksempel være interessant å se på muligheten for å lage ferdige pakkeløsninger som kan inngå som moduler i programvaren de leverer (bundling). Det viktigste vil være å treffe interessentene på kommunikasjonsformen og språket som benyttes. Slik kan vi ha muligheten til å treffe på innhold på en måte som gjør at ekspertenes geologiske språk forstås av de ulike interessentene som jobber innenfor det nye rammeverket som etableres. Geomatikkbedrifter og andre aktører kan bruke våre åpne leveranser for å bygge nye tjenester, og det kan stimuleres til dette gjennom deltakelse på for eksempel Hackatons og MapHacks. Hva ønsker vi å levere av nye IKT-løsninger? Systemene som utvikles vil være basert på åpne løsninger og kun det. Vi kommer til å tilpasse etter åpne standarder slik at alle interessenter kan bygge videre på våre løsninger. Som hovedregel vil all kildekode være tilgjengelig for alle. Tilgangen til mer data på systemuavhengige plattformer er viktig. Vi ønsker å tilrettelegge for all geologisk informasjon om undergrunnen til mange interessenter. Det betyr i praksis at vi tilrettelegger for økt informasjonstilgang i flere dimensjoner (3D og 4D). Systemuavhengighet blir et viktig prinsipp å jobbe etter, slik at all informasjon blir tilgjengeliggjort og fungerer på alle plattformer. En vil, i den grad det finnes, bruke og også bidra til videreutvikling av nasjonale og internasjonale standarder. 16

17 For å nå målet trengs et kvalitetsløft for å utvide infrastrukturen og bygge ut IKT-systemene for data og tjenester samt å endre arbeidsprosesser: Utvide den geografiske infrastrukturen for 2D ved NGU til å forvalte data og modeller i 3D (geologi i 3 dimensjoner) og 4D (tidsserier) med utvikling av en felles datamodell for 3D geologi på tvers av flere fagområder. o Utvikle metoder og standardiserte datamodeller og spesifikasjoner. Bygge sikre og robuste IKT-systemer for åpen forvaltning med tilgang til mer geologisk informasjon for flere, også tilpasset mobile løsninger, basert på åpen programvare. o o Standardiserte grensesnitt og APIer for tilgang til kart, data og informasjon for ulike kompetansenivå for søk, innsyn, nedlasting og integrering i brukernes systemer. Øke muligheter for innmelding av feil, data, rapporter og undersøkelser, hvor all innrapporteringsrutine som krever innlogging og autentisering følger resultatet av PROBLEMSTILLING 1. Endrede arbeidsprosesser tilpasset en åpen forvaltning o o o o o Forbedre effektivitet av feltarbeid og -undersøkelser ved hjelp av økt volum av informasjon i forkant. Øke eierforhold og kjennskap til informasjonen hos interessenter gjennom økt interaksjon og en åpen forvaltning. Tilpasse planprosesser og lovverk for å øke datavolum. Tilrettelegge for verdiøkende tjenester og innovasjon. Øke bruk av det geologiske kunnskapsgrunnlaget. Leveransene skal følges av e-opplæringsprogrammer vinklet mot interessentgrupper, inkludert intern opplæring ved NGU. Større aktører innen utbygging, som Statens vegvesen og Jernbaneverket vil oppfordres til å innmelde av data, feil, hendelser, rapporter og undersøkelser, hvor all innrapporteringsrutine som krever innlogging og autentisering følger resultatet av PROBLEMSTILLING 1. Med dette følger bidrag til utvikling og videreutviklinger av standarder for geologisk informasjon. Det er naturlig at planleggere og aktører i tilgrensende fagområder, som arkeologi, hydrologi, bygg, vei, transport og geoteknikk melder inn feil, data, hendelser, rapporter og undersøkelser. All innrapporteringsrutine krever innlogging og autentisering følger resultatet av PROBLEMSTIL- LING 1. For grunnborere medfører dette endrede arbeidsprosesser ved registrering av informasjon ved å forpliktes til å bruke av digitale løsninger. For programvareleverandører og konsulenter vil ha økte muligheter for å bygge systemer for dataflyt og analyse av geologisk informasjon tilpasset utlike brukergrupper. 17

18 8 Interessenter og målgrupper: Interessent Interessentkategori Interesse i prosjektet Arealplanleggere Kontakt mot bransjen er opprettet. Høringsinstanser Delvis opprette kontakt Industrien Kontakt mot bransjen er opprettet. Konsulenter Kommunale planleggere Planleggere i offentlig forvaltning forøvrig Departementer Direktoratene Fylkesmennene Andre Mineral Lettere tilgang til ulike typer data som også kan sammenstilles på nye måter. Helhetlig tilnærming/planlegging. Ved tilgang på åpne APIer med 3 og 4D informasjon vil konsulentene spare betydelig tid ved at de slipper å tilrettelegge data fra ulike kilder. I tillegg vil det bli billigere for kunder ettersom tilbudene trolig vil gjenspeile mindre tidsbruk og/eller mer tid brukt på andre deler av prosjektene. Enklere og sikrere tilgang til riktig informasjon. Leveranser til tilbydere er åpen slik at leverandører kan koble seg på de åpne APIene fra NGU. Kommunale planleggere vil kunne spare mye tid på at denne informasjonen tilgjengeliggjøres på denne måten. NGU vil jobbe med leverandører slik at systemene kan gjenbruke leveransene i mest mulig grad. Besparelser knyttet til innsamling (nye) og innhenting (gamle) av data. Sammenstilling av data på nye måter, ta i bruk flere typer data. Helhetlig tilnærming/bedre planlegging. Samme prinsippene som nevnt over gjelder. Ved tilgang på åpne APIer med 3D og 4D informasjon vil høringsinstansene fatte sine beslutninger ut fra et mer sikkert grunnlag. Bruk av systemene vil kunne spare betydelig tid ved at de slipper å innhente informasjon på ulikt vis fra ulike kilder. Undergrunnsdata er ofte knyttet til leting etter mineralforekomster. Etter hvert som volumet på 3D og 4D APIene utvikler seg vil disse danne et viktig fundament for prospekteringsindustrien. I tillegg vil all informasjon fra mineralindustrien danne et av de viktigste grunnlagene for å utvikle informasjonen om undergrunnen slik at APIleveransene blir av enda bedre kvalitet. 18

19 Petroleum Undergrunnsdata i overgangen fra land til kontinentalsokkel er viktig for petroleumsindustrien. Det samme gjelder her som for mineralindustrien. Innbyggere Eiendomsbesittere Mer transparent og riktig informasjon i formidlingstjenestene, bedre forståelse av datasett. Se hvilke undersøkelser som er gjort på egen tomt, eller tomt/område av interesse (f.eks. ved kjøp av bolig). Kan være i forhold til skredproblematikk, eller i forhold til dyp til fjell og type sedimenter (energibrønner/grunnvann). Konsulenter og entreprenører Kontakt mot bransjen er opprettet. Media Systemleverandører Kontakt mot leverandørindustri er opprettet. Alle grunnborere TV, aviser, sosiale media, bloggere, etc Programvareutviklere geonorge.no Ved synliggjøring av dataenes leverandør, vil webvisning av data fungere som utstillingsvindu for leverandørers data/tjenester. Dette kan fungere som en motivasjon for å tilgjengeliggjøre data/metadata. En slik systematisering vil også gi leverandører lettere tilgang til og oversikt over egne data, mange mangler et godt fungerende system. Sammen med tilgang til andre konsulenters eller offentlige datasett vil dette gi bedre produkter og utviklede tjenester. Enkel og hurtig vurdering av grunnforhold på kontor og ute i felt. For eksempel dybde til fjell, jordart og jordartsegenskaper. Mer transparent og riktig informasjon gjennom bruk av APIene, bedre forståelse av datasett og enklere å sette seg inn i fagområdet. Tjenstene kan tilrettelegge for enklere visning av kart og riktig bruk av datasettene for ulike formål. Viktig med intuitiv/rask forståelse av data ved mediasaker knyttet til naturfare og planlegging/utbygging av infrastruktur inkl. bygninger. Trenden i bransjen går mot mer fokus på data, mindre på programvareutvikling i den forstand at leverandørene beveger seg mot mer bruk av åpne løsninger. Våre produkter treffer på dette og APIer og data om undergrunnen skal kunne problemfritt og gratis kunne benyttes. Gjelder det samme som over; leveransene/produktene kan fritt brukes i formidlingsløsningene hos geonorge.no 19

20 Utdanning data.norge.no Elever, studenter og forskere Gjelder det samme som over; leveransene/produktene kan fritt brukes i formidlingsløsningene hos data.norge.no Interessen avhenger av type forskningsoppdrag eller studentoppgave (geologi/geoteknikk/ geofysikk), og kan være alt fra enkel oversikt over grunnforhold til mer avanserte geologiske modeller eller/og beregninger. Vinklingen kan også være knyttet til IKT-oppgaver og bruk av åpne løsninger for å nå ut til brukergrupper i fremtiden. Leveransene vil bidra i betydelig grad for at fagområdet blir bedre forstått og hensyntatt allerede i udanningen. Elever, studenter og forskere vil gjennom bedre tilrettelagte APIer få muligheter for å se på geologien under bakken på en enklere og lettfattelig måte. Leveransene vil kunne styrke utdanningen innenfor en rekke områder. Virksomhetsledelse Besluttende Effektiviserer arbeidsprosessene særlig i felt. Strategien om åpen forvaltning og systemer som legger til rette for mer interaksjon og innlegging av ny kunnskap vil på sikt øke kvaliteten på NGUs leveranser på dette området, noe som igjen tilfaller mange interessenter som økt nytteverdi. Styring av prosjekt Databaseadministrator Alle prosjekter som inneholder 3D eller 4D komponenter skal styres ut fra prinsippene om åpne data og mest mulig ut gjennom standardiserte APIer for å ta ut nytteverdien i best mulig grad. Dette vil påvirke måten NGU jobber med datatilrettelegging på i betydelig grad. Digital arbeidsflyt vil føre til bedre og raskere kvalitetssikring av data. 20

21 9 Milepæler i prosjektet: MP Tittel Måned/år MP0 Initiere oppstart og kontakt mot prosjekteier og andre 04/2016 MP1 Utarbeide planer og konkurransegrunnlag 05/2016 MP2 Valg av konsulent (er) 06/2016 MP3 Leveranse av gevinstrealiseringsplan 08/2016 MP4 Oppstartsmøte delproblemstilling 1 (DP1) 08/2016 MP5 Oppstartsmøte delproblemstilling 2 (DP2) 10/2016 MP6 Utarbeide faseplan for første gjennomføringsfase 11/2016 MP7 Gjennomføre anskaffelser og inngå kontrakter 02/2017 MP8 Prototype DP1 09/2017 MP9 Implementert DP1 12/2017 MP10 Prototyper DP2 06/2018 MP11 Implementert DP2 11/2018 MP12 Sluttrapportering til DIFI 12/

22 10 Oppsummer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet: Oppgi netto nåverdi av prissatte effekter (i mill. NOK) mill. Oppgi ikke-prissatte effekters betydning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet Bedre tjenestetilbud fra NGU 9 Høyere kommersiell verdi gjennom verdiøkende tjenester 8 Omdømme for NGU 8 Nyttig kunnskap og erfaringer tilfavner ikke NGU eller blir gjenbrukt 7 Unngå å duplisere innhenting av primærinformasjon 8 Bedre grunnforskning 8 Bedre krisehåndtering 9 Bedre naturforvaltning 8 Bedre planer 8 Lokalisering av geotermisk energi 6 Lokalisering av grunnvann 8 Påvisning av mineralressurser og petroleum 8 Redusert innsats for utvikling og drift av egne løsninger 8 Redusert risiko 8 Redusert utbyggingstid 8 Samlet vurdering av usikkerhet knyttet til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet Lav 22