Gevinstrealiseringsplan for Undergrunnsprogrammet

Transkript

1 Gevinstrealiseringsplan for Undergrunnsprogrammet Dette er en gevinstrealiseringsplan som er utarbeidet i samsvar med de krav som er stilt av DIFI under Medfinansieringsordningen. I henhold til DIFIs krav til planen er: Nærings- og fiskeridepartementet gjort kjent med gevinstrealiseringsplanen muntlig undervegs og per epost Gevinstpotensialet synliggjort for prissatte nyttevirkninger i andre offentlige virksomheter, i eget vedlegg til planen. De aktuelle virksomhetene er også gjort kjent med dette gevinstpotensialet. Det erkjennes av ledelsen i NGU at utnyttelse av gevinster av prosjektet er et linjeansvar og dermed vil håndteres i den ordinære styringsdialogen. Vi har nedenfor redegjort for gevinster i egen virksomhet på tre nivåer: Prissatte nyttevirkninger med realiserbare økonomiske gevinster med budsjetteffekt i egen virksomhet (Tabell A og B). Prissatte nyttevirkninger med alternativ anvendelse i egen virksomhet (tidsbesparelser som anvendes til annen prioritert og verdiskapende oppgave) (Tabell C). Ikke prissatte nyttevirkninger - kvalitative gevinster i egen virksomhet (Tabell D). I Tabell E er det redegjort for de gevinstrealiseringstiltak som skal til for at gevinstene i tabell A-D oppnås. Det er også redegjort for prissatte nyttevirkninger i annen offentlig virksomhet (Tabell F). Ikke-prissatte nyttevirkninger i annen offentlig virksomhet, samt prissatte og ikke-prissatte nyttevirkninger i privat sektor som i dette prosjektet er meget omfattende er omtalt på et generelt grunnlag. Alle omtalte gevinster både prissatte og ikke-prissatte i egen virksomhet er drøftet med aktuelle gevinstansvarlige (mottagere av gevinster) i NGU og disse er erkjent med gevinstpotensialet og hvorfor/hvordan dette oppstår, hvordan det er knyttet til prosjektets produkter og hvordan det påvirker ressursbruk eller kvalitet. Gevinstansvarlige har vært involvert i planleggingen og utformingen av denne gevinstrealiseringsplanen: Gevinstansvarlig (tittel) Avdeling e.l. Plan er godkjent dato Morten Smelror prosjekteier og gevinsteier Adm dir. NGU Øystein Nordgulen ansvarlig for Avd.dir., Geokartlegging arbeidsprosesser tema berggrunn, løsmasse, geofarer og geofysikk Tom Heldal ansvarlig for arbeidsprosesser tema Avd.dir., Georessurser mineralressurser, byggeråstoff, geokjemi og geofysikk Jan Cramer ansvarlig for arbeidsprosesser tema Avd.dir., Geomiljø marine data, grunnvann, urbangeologi Frank Haugan gevinsteier og programansvarlig Avd.dir., Geomatikk og IT

2 Gevinstpotensialet hos annen offentlig virksomhet vedrører et stort antall aktører (f.eks. kommunale etater over hele landet). Representanter for noen typiske slike virksomheter er gjort kjent med omtalte prissatte nyttevirkninger hos annen offentlig virksomhet. Overordnet departement er gjort kjent med gevinstrealiseringsplanen KS og KMD er gjort kjent med planen , ref. veiledningens krav om at disse informeres om prosjekter som berører kommunesektoren. Om Undergrunnsprogrammet i NGU Denne gevinstrealiseringsplanen dreier seg om Undergrunnsprogrammet i NGU heretter omtalt enten som «Undergrunnsprogrammet» eller «prosjektet». Med hensyn til prosjektbeskrivelse og gevinster vises i hovedsak til søknaden, hvor prissatte og ikke-prissatte virkninger av prosjektet både for NGU, andre offentlige og private aktører er redegjort for i søknadens beskrivelse av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Denne planen representerer en ytterligere detaljering og spesifisering av de vurderinger som ble gjort i søknaden. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet NGU skal sørge for god kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser, god forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap, og styrke kommunikasjonen og formidlingen av geologisk kunnskap i samfunnet. NGU skal i sin kartlegging og tolkning av data om geologiske ressurser og prosesser som samles inn tilstrebe størst mulig samfunnsnytte. Dette gjelder både for fremskaffelse av geologiske grunnlagsdata som nødvendig basis for industrien (påvisning og utvikling av metalliske og andre mineralske råstoffer), og for alle instanser i samfunnet som har ansvar for arealforvaltning slik at de kan ta hensyn til kunnskapen i arealplanlegging og utbygging. Dertil kommer bidraget til at kunnskapsgrunnlaget for ressursforvaltningen i marine områder styrkes. NGUs datapolitikk innebærer at de data og kart som forvaltes skal være et fritt tilgjengelig, kollektivt gode. Det er tilrettelagt tjenester som gjør det mulig å laste ned datasett inn i offentlige eller private ekspertsystemer, til bruk i mineralprospektering, arealplanlegging, miljøforvaltning, utbygging av vei og bane, skredfarekartlegging med mer. NGU har i dag en rekke databaser for å dekke eksterne og interne behov, men informasjon om undergrunnen er likevel ofte mangelfull. På tross av at NGU har organisert databaser (f.eks. pukk og grus) siden 1980-tallet, ligger før prosjektet fortsatt mye viktig kunnskap i analog form og venter på ressurser til digitalisering. Behovene for oppdatert kunnskap om grunnen er økende. En økende urbanisering og utbygging av infrastruktur krever mer kunnskap om det som finnes under bakken, enn det som var aktuelt tidligere. Dette gjelder for eksempel utbygging og vedlikehold av veier, tunneler og bygg, klimatilpasning, bruk av undergrunnen, inkludert uttak av mineralske ressurser og grunnvann som energiressurs, stabilitetsvurderinger og bevaring av kulturminner. Med «undergrunnen» menes her alt som befinner seg under landoverflaten/sjøbunnen bestående av jord, leire, sand, grus, stein, antropogene masser/fyllmasser, grunnvann, olje, gass, mineraler eller fjell. NGU ser et økende behov for å digitalisere og effektivisere arbeidsprosessene knyttet til innsamling av data om undergrunnen, slik som: 2

3 Resultater fra geotekniske undersøkelser (nevnt over) Resultater fra boring etter grunnvanns- og energibrønner Resultater fra borkjerneanalyser fra mineralindustri, konsulenter, entreprenører og forskningsmiljø Resultater fra geofysiske målinger Tolkning av fageksperter og sammenstilling av datasettene i 3D og 4D Et effektivt regime for innsamling og forvaltning av data forutsetter en digital datafangst hos interessentene, f.eks. i den geotekniske konsulentbransjen, og gode og effektive opplastingsmuligheter til NGUs databaser. Interessentene har også behov for å kunne laste ned oppdaterte data og kunnskap fra NGU til sine egne ekspertsystemer som brukes til prosjektering av tunneler, veier, bygninger, bergrom osv. NGU trenger derfor systemer som effektivt gjør det mulig å tilrettelegge informasjonen om undergrunnen i flere dimensjoner slik at brukerne lett får tak i riktig informasjon om det som finnes under bakken. Undergrunnsprogrammet er et kvalitetsløft for å få på plass nye systemer, som både gir en mer effektiv datafangst og mer åpne og tilrettelagte løsninger for andres tilgang til NGUs data. Programmet vil gi aktører i hele samfunnet tilgang til et betydelig større volum på data om undergrunnen. Den økonomiske nytten vil på samfunnsnivå være meget stor. Prosjektets formål Undergrunnsprogrammets formål er å øke tilgangen til og forbedre kvaliteten på informasjon om undergrunnen gjennom nye digitale rapporteringsrutiner, åpen forvaltning og bruk av åpne formidlingstjenester. Programmet vil således avstedkomme: - Nye tjenester o utvikle nye løsninger for datafangst fra grunnborere o utvikle nye åpne APIer som tilgangstjeneste for interessentene i NGUs data - Effektivisering o av NGUs arbeid med håndtering av brønnboredata o av NGUs interne organisering av dataforvaltning og forskning på geologiske data o av andre offentlige og private aktørers tilgang og innlemmelse av geologiske data i egne anvendelser - Et kvalitetsløft for samfunnets håndtering av geologisk informasjon. Kvalitetsløftet vil utvilsomt være det som økonomisk sett vil ha størst betydning nasjonalt. Prosjektets produkter Undergrunnsprogrammet skal utvikle to løsningskonsepter: Automatiserte rapporteringsrutiner for digital rapportering av grunnboringer gjennom bruk av felleskomponenter (autentisering gjennom ID-porten, lokalisering vha Matrikkelen, kvittering via SvarUT). Utvikle den geografiske infrastrukturen ved NGU fra dagens 2D-løsninger til et systemuavhengig rammeverk og formidlingstjenester for geologisk informasjon i flere dimensjoner (2D, 3D og 4D). I dette ligger bl.a. utvikling av en felles datamodell for 3D-data 3

4 på tvers av fagområder, og etablering av standardiserte APIer for tilgang til kart og undergrunnsdata for søk, innsyn, nedlasting og sømløs integrasjon i brukernes systemer. Dette vil med andre ord være et rammeverk for tilgang, analyse og utforskning av tilgjengelig kunnskap. På øverste nivå vil kategoriene være få og kjente, mens det vil også være mulig å finne fram til skreddersydde temakart eller relevante rådata, prøvelager og analyseresultater innenfor et valgt geografisk område. I tillegg til å benytte felleskomponenter i løsningen skal eksisterende løsninger i NGU i størst mulig grad gjenbrukes. Dette effektiviserer utviklingsarbeidet mht. både tid og kostnad, og gir en bedre gevinstrealisering i prosjektet. Løsningene vil gjøre 3D data og etter hvert 4D data om undergrunnen åpent tilgengelig, og gi brukere anledning til å melde tilbake om feil og mangler gjennom systemuavhengige IKT-løsninger som er robuste og sikre. Det vil utvikles e-læringsprodukter knyttet til de nye løsningene. Nåværende og fremtidig situasjon Gjennom prosjektplanleggingen har en gått grundigere inn i arbeidsprosessene og vurdert hvordan prosjektets produkter vil endre virksomheten og bruken av geologiske data i samfunnet. Det har bl.a. vært en dialog med Oslo kommune, Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Automatisert innrapportering av boredata Når det gjelder innrapportering av brønndata er den nåværende løsningen i hovedsak basert på innsending av analoge skjemaer (85 % av alle skjema sendes inn på papir, mens resten sendes digitalt med en tungvint løsning). Vannressursloven med forskrift gir NGU rett og plikt til å sørge for forsvarlige innrapporteringssystemer for alle landlokaliserte brønnboringer etter grunnvann og geotermisk energi, inklusivt sonderboringer. Det foreligger imidlertid ingen automatisert rutine for innrapportering av verken brønnboring eller andre grunnboringer som foretas i undergrunnen. Alle brønnboringsfirma er i henhold til forskrift pliktige til å fylle ut et standard skjema ved boring etter vann og varme, samt grunnvannsundersøkelser, og som sendes NGU. Dette er både brønnborers og brønneiers ansvar, men bransjen er imidlertid ikke sertifisert. Det utfylte skjemaet legges inn i et registreringssystem ved NGU, hvor ansatte bruker til dels mye tid på å kvalitetssikre rapportene som sendes fram og tilbake mellom NGU og brønnboreren. I tillegg til å forbedre og effektivisere systemet for innrapportering, bør rutinene gjelde for flere aktører som borer i grunnen. Kommunikasjonen med brønnborerne har vist at de ønsker en mer automatisert løsning. Det rapporteres, registreres og kvalitetssikres i dag omtrent grunnvanns- og energibrønner per år. Det er i tillegg estimert en potensiell underrapportering på %. Ressurssituasjon tilsier ingen kapasitet til å følge opp underapportering. I snitt brukes ca minutter per brønn til selve registreringen og kvalitetssikringen. Undergrunnsprogrammets nye løsninger vil gjøre det enkelt og sikkert å registrere informasjon i forbindelse med boringer i undergrunnen (også mobilt, uten nødvendigvis å ha internett-tilgang), vil 4

5 data bli samlet inn på en måte som er enklere for brønnborerne og mer effektivt for NGU. I det nye systemet vil grunnborere ved registrering få mulighet til å verifisere lokalitet og attributter, og ha bedre kontroll på innmeldt informasjon. Det at brønnborerne tilbys en forbedret selvbetjent digital registreringsløsning frigjør ressurser ved NGU som da i stedet kan fokuseres mot kvalitetssikring og systematisk oppfølging av bransjen. Det at brønnborerne med den nye løsningen tilbys automatisk kvalitetskontroll, og at dataene ikke vil håndteres manuelt via papirskjemaer, vil gjøre at dataene får bedre kvalitet. Ved omlegging til heldigital innrapportering av grunnboringer vil arbeidsprosessene både hos grunnborer og NGU moderniseres og endres. Fordi løsningen legger til rette for å utvide nedslagsfeltet for registrering, vil flere data bli innrapportert. I tillegg vil programmet arbeide for at planprosesser, lovverk og forskrifter tilpasses til de nye mulighetene, for å øke innrapporteringen og dermed datavolumet. Ikke minst vil data bli enklere tilgjengelig for tredjepart i NGUs databaser for videre bruk. Sluttleveransen på dette området er en effektiv og smidig arbeidsflyt som forenkler og forbedrer prosessen fra registrering til publisering på nett. Systemet vil dekke behovet med hensyn til god forvaltning etter vannressursloven men vil også kunne benyttes for innrapportering av andre grunnboringer enn de geotekniske undersøkelsene som innrapporteres i dag. Entreprenører, offentlig forvaltning og forskning vil dra nytte av informasjon som både er kvalitativt bedre og har bedre dekning enn i dag. Systemuavhengige rammeverk og formidlingstjenester for geologisk informasjon om undergrunnen i flere dimensjoner Når det gjelder utviklingen av systemuavhengige rammeverk og formidlingstjenester for geologisk informasjon om undergrunnen er status i dag at NGU leverer data, kart og informasjon spredt på mange nettportaler, medier og systemer. NGU produserer en rekke brukertilpassede og standardiserte kart som blant annet inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Brukerterskelen for å inkludere geologisk kompetanse i planlegging og arealforvaltning synes fortsatt høy for disse produktene fra NGU. Informasjon om geologi blir derfor ikke tatt nok hensyn til, noe som sammen med bl.a. ekstremvær gir opphav til uforutsette hendelser og kostnader ifb med utbygging. Inngrep hvor geologien ikke er blitt tatt hensyn til kan ha konsekvenser i mange tiår i ettertid, som for eksempel drenering av grunnvann i følge med byggearbeid og utbygging på utfylte masser nær ustabil sjøbunn (eksempel fra Bryggen i Bergen). Dagens løsning med databaser for geologiske kart over terrengoverflaten samt punktanalyser på overflaten dekker dessuten ikke det økende behovet for informasjon om undergrunnen. Behovet for geologisk kompetanse og informasjon øker raskt, ikke minst i urbane områder. For mineralindustrien er informasjon om undergrunndata av økende betydning, først og fremst fordi det kan effektivisere letevirksomheten. Det samme gjelder geologien i marine områder. Kompetanse om geologien under bakken og havoverflata er et felleseie og dette bør i økende grad avspeiles i formidlingen og forvaltningen av informasjonen. Imidlertid eksisterer det i dag verken infrastruktur, standardiserte metoder eller systemer som støtter en effektiv deling av geologiske data i 3D og 4D. Etter at Undergrunnsprogrammet har utviklet nye løsninger, metoder og modeller for 3D-data vil NGU være i stand til å levere enkle, tilpassede og åpne APIer med standardisert 2D-, 3D- og 4Dkartinformasjon til planleggere, programvareleverandører, industri, forvaltningen og andre. Dataene vil kunne formidles i den representasjon som passer brukeren og bruksområdet best (punkt, linje, tverrsnitt, grid, flater, voxel, etc). Verdien av denne tilgangen er meget stor, både direkte og gjennom mulighetene til verdiøkning av andre data. I tillegg vil tilgjengeligheten til og nytten av 5

6 geologisk kunnskap gradvis bli allment kjent. Det beste vi har av kunnskap om undergrunnen blir da naturlig inkludert på en effektiv måte i planprosesser og beslutninger for en sikker og bærekraftig bruk av landets arealer i møte med økt urbanisering og mer ekstremvær. Gode og tilgjengelige nasjonale data vil gi en generelt bedre beredskap i samfunnet, med redusert skade (f.eks. menneskeskapte innsynkninger, ras og kvikkleireskred) og sparte liv. Når alle har tilgang til informasjon om tidligere gjennomførte grunnundersøkelser, kan statlige etater og infrastruktureiere som for eksempel NVE, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Statsbygg, kommuner, utbyggere og eiendomsutviklere redusere dupliseringen av slike undersøkelser. Alle typer brukerne vil dessuten i større grad få et eierskap til geologisk informasjon gjennom aktiv bruk, bidrag av nye data som supplerer eller korrigerer eldre registreringer, og gjennom tilbakemeldinger (i enkle innrapporteringsløsninger som den som er beskrevet foran) på eventuelle feil og mangler. NGUs datagrunnlag vil etter Undergrunns-programmet også forventes å gi opphav til betydelig tjenesteinnovasjon. Mange ulike interessenter vil kunne være målbærere av sluttproduktene fra Undergrunnsprogrammet, for eksempel ved at NGU legger til rette for at private innovatører kan utvikle applikasjoner med utgangspunkt i NGUs API grensesnitt og online webtjeneste. Økte muligheter for innovasjon i programvarebransjen blir dermed en kvalitativ nyttevirkning av programmet. At NGUs data er grunnlag for private tjenester setter strenge krav til kvalitet og tilgjengelighet til kodelister, tjenester og data noe som forutsetter gode rutiner og standardiseringsarbeid i NGU. Programmets nyttevirkninger Undergrunnsprogrammet er ikke noe typisk virksomhetsinternt IT-prosjekt. På mange måter er det et infrastrukturprosjekt på samfunnsnivå, hvor prosjektets resultater skaper nytte for et bredt spekter av anvendelser og aktører. NGUs egen nytte av tiltaket er åpenbar, men utgjør kun en liten del av den samlede samfunnsnytten. NGU oppnår kostnadsreduksjoner og tidsbesparelser. Det samme gjør andre offentlige aktører som benytter de data som NGU samler inn og forvalter. Samtidig har prosjektet meget store eksterne effekter, i form av bedre kvalitet i planlegging, prosjektering og prosjektgjennomføring hos et stort antall aktører i både offentlig og privat sektor. Beredskapseffekten er også betydelig, ved at risikoen for store kostnader reduseres, f.eks. tidstap ved uønskede hendelser som ras, skred og kvikkleireulykker. I slike sammenhenger blir samfunnets kostnader fort meget store. De siste 7 årene har det gått 6-7 store kvikkleireskred i Norge som alle er blitt utløst av menneskelig aktivitet som helt eller delvis henger sammen med manglende kunnskap om geologiske forhold på stedet. Disse kunne være unngått dersom man hadde bedre data om grunnen. Når Skjeggestadbrua i Vestfold raste ut og måtte rives, ble tidstap-kostnadene for biltrafikk beregnet til 450 kroner i løpet av de 5 månedene trafikken ble ledet over på lokalveier. Det å bygge opp brua igjen kostet Vegvesenet til sammenligning bare 150 kr. Heldigvis gikk det ingen menneskeliv tapt i denne hendelsen, men hadde det gjort det ville dette forsterket det åpenbare bildet av gevinstene av bedre oversikt over grunnen. Prosjektet vil dessuten ha betydelig strategisk verdi, ved at en infrastruktur av undergrunnsdata i flere dimensjoner vil gi grobunn for mange nye og innovative tjenester i et digitalt samfunn. Bl.a. vil tilgang til 3D-data om grunnen være viktig for utvikling av smart city-løsninger. 6

7 Som vist i den samfunnsøkonomiske analysen i forbindelse med søknaden ligger de største nytteverdiene av Undergrunnsprogrammet i privat sektor hos private planleggere, utbyggere og eiendomsutviklere. Gevinstene av programmet kommer av enklere tilgang til data, mindre dobbeltarbeid og bedre beslutningsunderlag. I tillegg til at offentlig sektor får store gevinster, vil altså en enklere tilgang til relevante data påvirke mange prosesser og gi nytte hos veldig mange aktører. En bedre hensyntagen til geologisk informasjon på bred basis vil derfor ha enorm samfunnsmessig betydning. Det kan anføres at det nærmest er meningsløst å rapportere detaljert om planlagte gevinster innenfor rammen av den foreliggende gevinstrealiseringsplanen. Gevinstestimatene gitt i denne planen er derfor i utgangspunktet svært forsiktige estimater. Dertil kommer at vi er bedt om å holde gevinster i privat sektor utenfor redegjørelsen selv om det i samfunnsøkonomisk forstand er her hovedgevinstene vil komme. Undergrunnsprogrammet har følgende pris-satte nyttevirkninger for offentlig sektor og som er ytterligere redegjort for i tabellene på de neste sidene: Tidsbesparelser i NGU, ved at en sparer tid på brønnboreres innleggelse av data slik at NGU kan jobbe med kvalitetssikring. Tidsbesparelser hos andre offentlige brukere av geologiske data, ved at det kan brukes mindre tid på å lete fram data fra grunnundersøkelser. Reduksjoner i drifts- og vedlikeholdskostnader for datasystemer i NGU, ved at antallet ulikeartede løsninger reduseres og håndteringen underlegges mer ensartede og koordinerte metoder og modeller. Reduserte kostnader hos andre offentlige brukere av geologiske data, ved at de unngår å måtte foreta egne undersøkelser når de enklere finner fram til allerede utførte grunnundersøkelser. I tillegg til disse prissatte nyttevirkningene kommer flere ikke-prissatte nyttevirkninger hos NGU og i øvrig offentlig sektor. Bedre tjenestetilbud fra NGU og hos andre offentlige aktører, ved at NGUs data kan inngå i mange flere sammenhenger og med mer nytte for brukerne enn i dag. Høyere kommersiell verdi av NGUs data, for utnyttelse i privat sektor. NGUs data vil også i større grad kunne være en plattform for videre innovasjon i NGU. Bedre omdømme for NGU. Økt interaksjon med aktører i omgivelsen tilfører NGU nyttig kunnskap og erfaringer, og bidrar til økt kunnskap i NGU. Redusert dobbeltarbeid og bedret effektivitet gjennom felles metoder og modeller som gir bedre samordning av datafangst internt mellom enheter i NGU. Reduserte kostnader hos offentlige infrastruktur- og grunneiere, ved at de unngår feil gjennom bedre tilgang til undergrunnsmodeller fra NGU (for eksempel tunnelbygging, innsynkninger, setninger, ras og skred). Den siste virkningen er samfunnsøkonomisk åpenbart den nyttevirkningen for offentlig sektor som er klart størst. Bedre tilgang til og bruk av oppdaterte data om undergrunnen vil berøre et meget stort antall interessenter bl.a. i kommunesektoren. I kontekst av denne planleggingsfasen vil det imidlertid kreve for mye å estimere gevinstene per enkeltvirksomhet på en meningsfull måte. Vi mener likevel å ha kvalifisert at gevinstpotensialet er betydelig, gjennom samtaler med blant annet 7

8 Statens vegvesen, Direktoratet for byggkvalitet og Oslo kommunes Plan- og bygningsetat som representanter for interessentene. For private aktører har NGUs Undergrunnsprogram følgende nyttevirkninger: Spart tid knyttet til innlegging av grunnvannsbrønner og geotekniske data i ny og mer effektiv løsning. Reduserte kostnader knyttet til bedre tilgjengelighet til og utnyttelse av undergrunnsdata knyttet til mineralleting. Reduserte kostnader hos entreprenører og utbyggere, ved at de unngår feil (innsynkninger, setninger, ras, skred) gjennom bedre tilgang til undergrunnsmodeller fra NGU. Spart tid for privatpersoner som søker informasjonen om undergrunnen på egen eiendom. Spart tid og kostnader for privatpersoner som rammes av hendelser som skyldes manglende kunnskap om grunnen. Økt kommersiell verdi av NGUs data gir opphav til mer innovasjon i privat sektor. De fire første nyttevirkningene for private aktører over utgjør til sammen den største delen av programmets nyttevirkninger, og representerer en nåverdi i den samfunnsøkonomiske analysen til søknaden på over 960 kr. Disse redegjøres imidlertid ikke for i tabellene nedenfor. Som nevnt for å kvalifisere vurderingene i denne gevinstrealiseringsplanen og gevinstestimatene i opprinnelig søknad har det under planleggingen av prosjektet vært dialog med Oslo kommune Plan- og bygningsetaten, Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet: For Oslo kommunes vedkommende blir det vist til at det vil være meget stor nytte av bedre tilgang til nasjonale grunndata, særlig hos de større etatene som er interessenter i grunnen (Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Undervisningsbygg, m.fl.). Med hensyntagen til at det er 428 kommuner i landet hvorav mange bykommuner vil kommunenes nytte alene sannsynligvis utgjøre en meget stor samfunnsøkonomisk verdi. Statens vegvesen viser på generelt grunnlag til at de er avhengige av gode oversikter over grunnforhold av hensyn både til økonomi og gjennomføringsevne i etaten. Valg av vei -og tunneltraseer kan påvirkes og optimaliseres gjennom bedre tilgang til data om geologi allerede tidlig i planprosessen. Vegvesenet mangler selv verktøy til å håndtere denne type informasjon i dag, og det ville koste dem store ressurser å utvikle dette alene. Vegvesenet har sammen med NVE, Jernbaneverket og flere andre etater etablert Naturfare-forum. Innenfor dette samarbeidet er flere blitt opptatt av samarbeid og ser gevinstene av mer deling av data om grunnforhold. Direktoratet for byggkvalitet gir uttrykk for at Undergrunnsprogrammet vil gi muligheter for å effektivisere byggesaksbehandlingen gjennom store og små utbyggeres og interessenters «selvbetjening» av data om grunnen. Ved at NGUs data tilrettelegges for enkel bruk, uten behov for alt for mye tolkning og bearbeiding vil arkitekter og entreprenører kunne håndtere prosjektene mer effektivt. Gjennom enkle «regelsjekker» vil de geologiske interessene kunne bli bedre hensyntatt. For kommuner vil det å kunne hensynta NGUs datagrunnlag på en enkel måte tidlig f.eks. i en planprosess for regulering til boligformål før saken går til politiske behandling være veldig viktig for å unngå unødige prosesser og store kostnader ved feil beslutninger. Den samfunnsmessige verdien av disse nyttevirkningene vil være meget stor. 8

9 Oversikt over sentrale gevinster Tabell A: Prissatte nyttevirkninger med realiserbar økonomisk gevinst i egen virksomhet ID Beskrivelse av nyttevirkning Knyttet til produkt Antall Målenhet Verdi (netto nåverdi) Verdi realiserbar økonomisk gevinst År start Gevinstansvarlig (tittel) Ø1 Tidsbesparelser og omlegging av arbeidsrutiner ved NGU. Automatisk rapportering fra grunnborere og leveranser av APIer etter nye metoder. x 8500 timer = timer 440 kr/time Avdelingsdirektørene Ø2 Reduserte driftskostnader hos NGU IT-systemer, databaser, lisenser, maskinvare Avd.dir., Geomatikk og IT SUM Kommentar: Ø1: Tidsbesparelser medfører alternativ tidsbruk, men har ingen realiserbar verdi i budsjettet. Ø2: Samtidig som NGU får reduserte driftskostnader gjennom konsolideringen av andre løsninger og ulikeartede prosedyrer, metoder og modeller, vil investeringene gjennom programmet (nåverdi på 26,3 kr.) og de økte drifts- og vedlikeholdskostnadene for de nye løsningene (nåverdi på 29,2 kr.) være større. De reduserte driftskostnadene vil dermed ha gitt en alternativ anvendelse i virksomheten (deler av økte kostnader for ny løsning). 9

10 Tabell B: Periodisering realiserbare økonomiske gevinster med budsjetteffekt i egen virksomhet ID Beskrivelse av nyttevirkning År 2019 År 2020 År 2021 År 2022 År 2023 År 2024 År 2025 År 2026 År 2027 År 2028 År 2029 År 2030 Økonomisk gevinst med budsjetteffekt - - Budsjetteffekt pr år Tabell C: Prissatte nyttevirkninger med alternativ anvendelse i virksomheten ID Beskrivelse av nyttevirkning Knyttet til produkt Antall timer Time lønn Verdi (tall i tusen) Alternativ anvendelse i virksomheten År start Gevinstansvarlig (tittel) A1 Tidsbesparelser og omlegging av arbeidsrutiner ved NGU. Innleggelse av informasjon fra grunn-/brønnborere x 8500 timer = timer 440 kr/ time Overføre ressurser fra arbeid med manuell registrering til kvalitetssikring og løpende kvalitetsheving av databasen, systemene og bedre samordningen mot offentlige og private aktører Avdelingsdirektørene (flere) A2 Reduserte driftskostnader i NGU IT-systemer, databaser, lisenser, maskinvare Reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader pga konsolidering er med på å finansiere kostnadene for ny løsning Avd.dir., Geomatikk og IT 10

11 Tabell D: Ikke-prissatte nyttevirkninger (kvalitative gevinster) i egen virksomhet ID Beskrivelse av nyttevirkning Knyttet til produkt Effekt for samfunnet, bruker eller virksomhet Viktighet (lav, medium, høy) Beskrivelse av viktighet År start Gevinstansvarlig (tittel) K1 Bedre tjenestetilbud i NGU Mulighet for effektiv innrapportering Tilgang til data i flere dimensjoner Brukere (planleggere, utbyggere, tiltakshavere i både offentlig og privat sektor) Høy Det vil ha meget stor viktighet særlig at det blir tilgang til data i flere dimensjoner; beslutninger på mange nivåer vil bli tatt med et bedre kunnskapsgrunnlag, beredskapen øker og risikoen for kostnader knyttet til hendelser som ras, skred og innsynkninger reduseres Direktør K2 Høyere kommersiell verdi av NGUs data Verdiøkende tjenester som APIer og modeller, standarder og harmoniserte metoder Privat sektor Andre offentlige aktørers mulighet for å verdiøke sine data Høy Omfanget av nye, bedre og billigere produkter og tjenester vil ha stor betydning på mange områder i samfunnet. Aktører i både privat og offentlig sektor vil kunne benytte NGUs leveranser til kommersiell utvikling av nye tjenester Avdelingsdirektørene (alle) K3 Bedret omdømme for NGU Digitalisering av tjenester Tilgang til bedre og mer data om undergrunnen NGU Medium NGUs omdømme som kilde til og forvalter av kunnskap som er viktig for samfunnet vil bedres. Gjennom digitaliseringen av tjenestene vil NGU også framstå som moderne og brukerorientert Direktør 11

12 K4 Kunnskap i NGU Effektiv innrapportering og andre aktørers tilgang til NGUs data vil gi større tilfang av oppdaterte data NGU Lav En viktig effekt av en generelt tettere interaksjon og bedre informasjonsflyt mellom interessenter og NGU. Det vil ta noe tid å oppnå virkningene Avdelingsdirektører (alle) K5 Unngåelse av duplisert innhenting av data, redusert dobbeltarbeid Felles metoder og modeller NGU Medium Av medium viktighet for utviklingen av NGU som virksomhet. En harmonisering og samordning av metoder, modeller og datafangst gir generelt en mer effektiv organisasjon og større bruk av NGUs data om undergrunnen. Det vil ta noe tid å oppnå virkningene Direktøren 12

13 Tabell E: Oversikt over gevinstrealiseringstiltak og risikoprofil ID Beskrivelse av nyttevirkning Realiserbar verdi (Kroner, alternativ anvendelse, kvalitativt) Forutsetning for, og beskrivelse av, tiltak for realisering av gevinst Ansvar for gjennomføring (tittel) Risikoprofil (lav, moderat, høy) Ø1/ A1 Tidsbesparelser i NGU Alternativ anvendelse Flytting av oppgaver/kapasitet i NGU, reallokering av personellressurser, endrete kompetansekrav ved utlysninger Enhetsledere på alle nivåer Høy Ø2/ A2 Reduserte driftskostnader i NGU Alternativ anvendelse Konsolidering og reforhandling av avtaler. Legge budsjettplaner og flytte midler. Avdelingsdirektør Geomatikk og IT Moderat K1 Bedre tjenestetilbud i NGU Kvalitativt Synliggjøre og markedsføre de nye tjenestene. Kommunikasjonsenhet Moderat K2 Høyere kommersiell verdi av NGUs data Kvalitativt Formidle informasjon om muligheter til innovatører i privat sektor. Kommunikasjonsenhet Moderat K3 Bedret omdømme for NGU Kvalitativt Sørge for god veiledning til brukere, og god informasjon/kommunikasjon om nye tilbud. Det bør også gjennomføres omdømme-målinger for å verifisere endringene. K4 Kunnskap i NGU Kvalitativt Etablere arbeidsrutiner og mekanismer for å utnytte de nye mulighetene og datatilfanget i NGUs egen forskning. Avdelingsdirektør Geomatikk og IT Kommunikasjonsenhet. Enhetsledere på alle nivåer Lav Moderat K5 Unngåelse av duplisert innhenting av data, redusert dobbeltarbeid Kvalitativt Gjennomgang av arbeidsprosesser. Opplæring i nye metoder og standarder. Utforming av nye arbeidsrutiner. Etablering av mekanismer for å sikre overholdelse av standarder, metoder og rutiner. Avdelingsdirektør Geomatikk og IT, Avdelingsdirektørene (alle) Moderat 13

14 Medfinansieringsordningen Vedlegg til gevinstrealiseringsplan Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet Virksomhet Kontaktperson Virksomhet er gjort kjent med prosjektet og gevinstpotensialet, dato Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) postmottak@kmd.dep.no Kommunenes sentralforbund (KS) Eva Schieflo Oslo kommune Rolf Thore Bekkhus og Ingelöv Eriksson Statens vegvesen Kristian Aunås og Bjørn Kristoffer Dolva Jernbaneverket Margareta Viklund Statsbygg Rajsh Scharma NVE Ingrid Havnen Byantikvaren i Bergen Johanne Gillow Nyttevirkningene i andre offentlige virksomheter er betydelige. Det er likevel en utfordring å prissette alle variasjoner innenfor offetlige og nøyaktig i denne gevinstrealiseringsplanen. Dette vurderes ikke som mulig uten en mer omfattende samfunnsøkonomisk utredning. Det vises også til argumentasjon under «Nåværende og fremtidig situasjon». På generelt grunnlag vil bedre tilgang til data om undergrunnen styrke planleggingen på mange samfunnsområder og redusere risikoen for kostnadskrevende hendelser. Vegvesenets utskifting av Skjeggestad-brua i Vestfold (som skyldtes et kvikkleireskred utløst pga manglende kunnskap om grunnen) kostet 150 kr. Følgekostnadene for privat sektor (tidstap for trafikantene mens arbeidet pågikk) ble beregnet til 450 kr. For virksomheter 14

15 som Jernbaneverket og NVE kan tilsvarende betraktninger gjøres når det gjelder planlegging og valg og sikring av traseer og tekniske anlegg. For kommunale virksomheter med ansvar for infrastruktur i grunnen (f.eks. vann- og avløp, forvaltning av kommunale veier) og planleggere (f.eks. reguleringsplaner, utbyggingsplaner ifb med skolebygg), vil verdien av tilgang på gode data om grunnen og mulighetene for å integrere disse i egne løsninger, være meget stor. Særlig gjelder dette i urbane områder, hvor interessene i undergrunnen er mer uoversiktlige og presset er større. For aktører med interesser i mineralutnyttelse eller annen utnyttelse av ressurser i grunnen (slik som petroleumssektoren off-shore) representerer tilgang til geologiske data også en åpenbar verdi. Resonnementene her og søknaden til Undergrunnsprogrammet er i mai og juni 2016 drøftet med noen av interessentene. Således har det blant annet vært samtaler om den konkrete prosjektplanen for Undergrunnsprogrammet med Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (ved avd.direktør Rolf Thore Bekkhus og prosjektleder Ingelöv Eriksson), Statens vegvesen (ved prosjektleder for Naturfare-Infrastuktur-Flom-Skred, Bjørn Kristoffer Dolva) og med Direktoratet for byggkvalitet (ved Olaug Nesheim). Det er i tillegg avhold flere telefonmøter med blant annet representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket og NVE. Som nevnt i neste avsnitt er det utfordrende å finne et fullstendig bilde av gevinstrealiseringen. Gevinster som følge av Direktoratet for byggkvalitet (DiFK) er eksempelvis utelatt ettersom kompleksiteten for å anslå gevinster blir for utfordrende. Disse gevinstene er tett sammenknyttet med forutsetningen om at DiFKs arbeid for å effektivisere byggesaksbehandlingen gjennom store og små utbyggeres og interessenters «selvbetjening» lykkes. De peker på at leveranser fra NGU slik de er skissert i søknaden vil være viktige for løsningen de bygger opp. DiBK etablerer et «testbed» for hvordan data fra sektorinteresser kan presenteres for utbyggere og planleggere. Det er i alt 15 sektormyndigheter som har data som må inn i denne sammenheng. DiBK ser for seg at en selvbetjeningsløsning for arkitekter og entreprenører har enkle «regelsjekker» hvor sammenstillingen av underliggende data brukes til å underbygge hvorvidt et forslag vil fungere. Det vil være naturlig å følge DiFK sine prosjekter i neste fase av dette prosjektet for å se hvilke typer undergrunnsmodeller som vil fungere for deres formål. Dette gjelder også et pågående prosjekt som ledes av Asplan Viak Internet (AVINET), som arbeider med fulldigitale romlige arealplaner og forskriftsregulering av dette. Det er derfor krevende i denne fasen å prissette nyttevirkningene per virksomhet med høy detaljeringsgrad. Det som presenteres videre her er derfor samleverdier hentet fra den samfunnsøkonomiske analysen, men med caseeksempler fra noen aktuelle situasjoner. Verdianslagene er justert og forsøkt gjort ytterligere mer konservative enn i søknaden, men det er meget stor sannsynlighet for at det er flere offentlige interessenter og flere formål som kan ha et gevinstpotensial. Feilinvesteringer er eksempelvis ikke med i beregningene her. 15

16 Tabell F: Prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensialet) ID Beskrivelse av nyttevirkning Knyttet til produkt Antall Målenhet Verdi År start Virksomhet som er mottager av gevinstpotensialet Ø1 Tidsbesparelser i øvrige offentlige virksomheter Oslo kommune som case. åpne API er som tilrettelegges til konkrete formål i virksomheten. Her relatert til planprosesser. Andre formål er ikke regnet med her. x 20 oppgaver per år x 20 timer x 20 kommuner 440 kr / time 38, Norske kommuner. Beregnet for 20 kommuner. Nyttevirkningene kan typisk komme i Vann- og avløpsetater, Bymiljøetater, Undervisningsetater og andre. Ø2 Reduserte investeringer for eiere og brukere av undergrunnsdata Oslo kommune som case. åpne API er som er koordinert og samordnet gir betydelig redusert behov for oppbygging av egen IKT-infrastruktur og danner grunnlag for færre grunnundersøkelser. x ( ,- i reduksjon på investeringene ,- i færre grunnundersøkelser) x 20 kommuner kr. 66, Norske kommuner. Beregnet for 20 kommuner. Nyttevirkningene kan typisk komme i Vann- og avløpsetater, Bymiljøetater, Undervisningsetater og andre. Ø3 Tidsbesparelser i øvrige offentlige virksomheter Statens vegvesen som case åpne API er som tilrettelegges til konkrete formål i virksomheten. Her relatert til planprosesser. Andre formål er ikke regnet med her. x 50 oppgaver per år x 40 timer 440 kr / time 9, Statens vegvesen 16

17 Ø4 Reduserte investeringer for eiere og brukere av undergrunnsdata Statens vegvesen som case åpne API er som er koordinert og samordnet gir betydelig redusert behov for oppbygging av egen IKT-infrastruktur og danner grunnlag for færre grunnundersøkelser. x ( ,- i reduksjon på investeringene i færre grunnundersøkelser) kr. 7, Statens vegvesen Ø5 Tidsbesparelser i øvrige offentlige virksomheter Jernbaneverket som case åpne API er som tilrettelegges til konkrete formål i virksomheten. Her relatert til ulike planrelaterte oppgaver og prioriteringer. Andre formål er ikke regnet med her. x 40 oppgaver per år x 40 timer 440 kr / time 7, Jernbaneverket Ø6 Reduserte investeringer for eiere og brukere av undergrunnsdata Jernbaneverket som case åpne API er som er koordinert og samordnet gir betydelig redusert behov for oppbygging av egen IKT-infrastruktur og danner grunnlag for færre grunnundersøkelser. x ( ,- i reduksjon på investeringene ,- i færre grunnundersøkelser) kr. 4, Jernbaneverket Ø7 Tidsbesparelser i øvrige offentlige virksomheter Statsbygg som case åpne API er som tilrettelegges til konkrete formål i virksomheten. Her relatert til planlegging og vedlikehold av eiendom. Andre formål er ikke regnet med her. x 60 oppgaver per år x 40 timer 440 kr / time 11, Statsbygg 17

18 Ø8 Reduserte investeringer for eiere og brukere av undergrunnsdata Statsbygg som case åpne API er som er koordinert og samordnet gir betydelig redusert behov for oppbygging av egen IKT-infrastruktur og danner grunnlag for færre grunnundersøkelser på grunn av manglende informasjon x ( ,- i reduksjon på investeringer ,- i færre grunnundersøkelser) kr. 5, Statsbygg Ø5 Tidsbesparelser i øvrige offentlige virksomheter NVE som case åpne API er som tilrettelegges til konkrete formål i virksomheten. Her relatert til planlegging og tilgang på informasjon før eventuelle egne grunnboringer. Andre formål er ikke regnet med her. x 50 oppgaver per år x 40 timer 440 kr / time 7, NVE Ø8 Reduserte investeringer for eiere og brukere av undergrunnsdata NVE som case åpne API er som er koordinert og samordnet gir betydelig redusert behov for oppbygging av egen IKT-infrastruktur og danner grunnlag for færre grunnundersøkelser på grunn av manglende informasjon x ( ,- i reduksjon på investeringer ,- i færre grunnundersøkelser) kr. 4, NVE Ø4 Tidsbesparelser i øvrige offentlige virksomheter Riksantikvar/Byantikvar i Bergen som case åpne API er som tilrettelegges til konkrete formål i virksomheten. Her relatert til planlegging og prioriteringer i å unngå setningsskader på bygg og anlegg. x 20 oppgaver per år x 20 timer x 5 bykommuner 440 kr / time 9, Riksantikvar/Byantikvar i de fem største bykommunene 18

19 Ø8 Reduserte investeringer for eiere og brukere av undergrunnsdata Riksantikvar/Byantikvar i Bergen som case åpne API er som er koordinert og samordnet gir betydelig redusert behov for oppbygging av egen IKT-infrastruktur og danner grunnlag for færre grunnundersøkelser på grunn av manglende informasjon x ( ,- i reduksjon på investeringer ,- i færre grunn-undersøkelser) x 5 bykommuner kr. 6, Riksantikvar/Byantikvar i de fem største bykommunene SUM