NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg

Transkript

1 NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg

2 Hvorfor trenger vi en grunnboringsdatabase?

3 Bruk av undergrunnen er i stadig vekst Konkurranse om arealbruk går ned i undergrunnen Behov for forvaltning i 3D

4 Mangel på samordning av informasjon fører til problemer med planlegging av viktig infrastruktur og ekstra kostnader for samfunnet. Det finnes store mengder grunnboringer i landet, men det mangler en fullstendig oversikt over hva som er utført og hvor. Noen av fordelene med grunnboringsdatabase: Effektiv/raskere tilgang til data Unngå dobbeltarbeid, færre ny-undersøkelser Kortere planleggings- og prosjekteringstid og beslutningsprosesser Utnytte flere typer data mer helhetlig tilnærming Raskere krisehåndtering

5 Eksempler på formål for boring i fjell og løsmasser Fjell Bergarter, mineraler, malmleting Forkastninger, sprekkesoner, fjellskred Grunnvann, geotermisk energi Permafrost Løsmasser Løsmassetype, stratigrafi, dyp til fjell Geotekniske egenskaper inkludert kvikkleire, stabilitet, løsmasseskred Grunnvann, geotermisk energi Permafrost Forurenset grunn Arkeologi En grunnboringsdatabase bør inkludere informasjon fra alle typer boringer i undergrunnen

6 Grunnboringsdatabase for Troms (ca geotekn. bor.) (NGU NTNU SINTEF 2002) Grunnvann og energibrønner (Til sammen ca ) Pliktavlevering fra bransjen til nasjonal database Den nasjonale geofysikkdatabasen (regional geofysikk, bakkegeofysikk, petrofysikk og gravimetri) Kjerneprøvelager på Løkken 600 km kjerneprøver

7 Grunnboringsdatabase for Troms (ca geotekn. bor.) (NGU NTNU SINTEF 2002) Felles mål samordna innsats Stat Fylke Kommune Bransje (konsulent) Universitet/instituttsektor Grunnvann og energibrønner (Til sammen ca ) Pliktavlevering fra bransjen til nasjonal database Den nasjonale geofysikkdatabasen (regional geofysikk, bakkegeofysikk, petrofysikk og gravimetri) Kjerneprøvelager på Løkken 600 km kjerneprøver

8 De fleste europeiske land har etablert mer eller mindre landsdekkende borehullsdatabaser Tyskland (Hamburg) Har kommet langt! Geologiske snitt og 3Dmodellering planlegging, forvaltning, modellering av grunnvannsstrøm

9 De fleste europeiske land har etablert mer eller mindre landsdekkende borehullsdatabaser Tyskland (Hamburg) Har kommet langt! Geologiske snitt og 3Dmodellering planlegging, forvaltning, modellering av grunnvannsstrøm Nederland DINOShop: lagringsstedet for geovitenskapelige data i både grunn og dyp nederlandsk undergrunn.

10 Sverige SGU, SGI, Trafikverket, Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) og Lantmäteriet: utvikler en geoteknisk sektorportal tilknyttet geodata.se

11 Sverige SGU, SGI, Trafikverket, Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) og Lantmäteriet: utvikler en geoteknisk sektorportal tilknyttet geodata.se NGI NGI NGI Har kommet langt med å utvikle en database for sine geotekniske undersøkelser basert SOSIstandarden

12 Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Benytte konseptuelle modeller basert standarder (data på ulikt format bør tilpasses SOSI). Felles innsynsløsning selv om data ligger lagret ulike steder. Bør inkludere alle typer grunnboringer for å favne bredt og nå alle brukergrupper i samfunnet. Flest mulig data bør leveres inn til databasen ( leveringsplikt?, jf. St.meld. 15). Bør kunne vise både et minimum av informasjon (f.eks. koordinater, boret dybde, firma, dato, rapportnr.) men også alt der data er tilgjengelig.

13 Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Videre arbeid Planlegging av databaseløsning og nett-tjenester. Oppbygging av selve databasen. Import av rådata fra testområde (tilpasse data til SOSI). Utvikling av standardisert utveksling av data inkludert produktspesifikasjon. Etablering av innsynsløsninger og tjenester mot dataene. Pilotversjon fram mot sommeren 2013 Deretter: Videre arbeid med database og innsynsløsning, mapping av data til SOSI-standard og implementering i databasen Vil ta mange år og koste penger avhengig av vilje/interesse fra bransjen til å bidra