Endringer i Plan- og bygningsloven vedrørende kart

Transkript

1 Endringer i Plan- og bygningsloven vedrørende kart Terminologien Fornuften Formalitetene Faktagrunnlaget for reguleringsplanen Tore Bø Fylkeskartsjef

2 Formaliteter som styrer oss Ny 5 i Pbl kom 1. juli 2003 Nye forskrifter kom 1. april (men også mange andre) og hva godt vil komme ut av dem?

3 Paragrafens formål Slik lyder den (in extenso):..sikre enkel og effektiv tilgang til oppdaterte og pålitelige kart og stedfestet informasjon. [til bruk innenfor] oppgaver etter plan- og bygningsloven

4 Området som forskriften regulerer Planleggingsgrunnlag: Kartgrunnlaget Planen: De kartmessige illustrasjonene + kartgrunnlaget Lagring/ sikring: Lagring (ut over Noark!) Rapportering: Metodikk, format Vedtaket: Deler av vedtaksdokumentene (Gjennomføring)

5 Formål: Bidra til Effektiv saksbehandling og -gjennomføring raskt, riktig og rettidig Saksbehandlingen er åpen for innsyn Forvaltningslov og offentlighetslov Kommunen kan oppfylle sin veiledningsplikt Forvaltningsloven

6 Forskriftens terminologi Endelig vedtatt plan Vedtatt (stadfestet) plan m/ rettsvirkning Plankart Fremstilling av en plan på kart Plandata Den delen av en plan som er gjenstand for vedtak Basiskart Faktaopplysningene (som ikke er gjenstand for vedtak) Det offentlige kartgrunnlaget Systematisk ordnete geodata egnet for bruk i saker innenfor pbls område

7 Modell for forskrift til Pbl 5 Planleggingsgrunnlag Annen bakgrunnsinfo Temadata (Arealis, planinfo mv.) Vurdering FKB (inkl. DEK) GAB Utvalg mv. Kartgrunnlag

8 Modell for forskrift til Pbl 5 Planleggingsgrunnlag Annen bakgrunnsinfo Temadata (Arealis, planinfo mv.) FKB (inkl. DEK) GAB Kartgrunnlag Vurdering Utvalg mv. Plankart Planinformasjon Basiskart

9 Vedlikehold basert på data fra saksflyt Arkiv Søknad Prosess Hendelse GAB Hendelse Datakilder: Saksdokumenter Stikningsdata Som bygget-dokumentasjon Hendelse Begge Étt av Ingen? FKB Arealis

10 Konsekvens (ikke helt klart i forskriften): Vi går fra et kart (i tradisjonell forstand) til et informasjonssystem (...hvor det stilles krav til hvordan vi skal kunne synliggjøre både: - en faktisk situasjon - en idé på en standardisert og lettfattelig måte)

11 Hvem skal gjøre gjørejobbene? Kommunen skal gjøre noe Staten skal bidra med noe Kartgrunnlaget skal være godt nok når saken legges ut til ettersyn, når den behandles osv. Tiltakshaver kan pålegges noe

12 Det kommunale kartgrunnlaget 1 Kommunen skal til enhver tid disponere kart som er pålitelig nok i forhold til ønsket arealanvendelse (Kommuneplan) Fysiske forhold Administrative forhold Juridiske forhold (eiendomsrett, bruksrett og aktuell regulering)? 2 Kommunen skal ha et forholdsmessig kart når en sak tas til behandling: Pålitelig nok i forhold til sakens behov Kommunen kan pålegge den som fremmer å fylle gapet mellom 1 og 2 Kommunen kan kreve betaling for produkt gjennom et gebyrregulativ (pbl 109)

13 Krav om digitale data fra søker Kommunen kan krev at (dersom kommunens øvrige datagrunnlag er på dette formatet?) Kun i større saker Ikke i meldingssaker (?) Pålegg gjennom prosessledende beslutning (uten klageadgang)

14 Staten skal bidra Med nasjonale databaser Oversikter Geodetisk grunnlag GAB Sjøkartdata Men hva med tematisk informasjon ( Arealis?)

15 Friksjonstap og lekkasjer (I)

16 Friksjonstap og lekkasjer (II) Gode situasjonsplaner Gode reguleringsplaner Bidrar til Bidrar til God kommuneplan Bidrar til Gode gjennomføringer Godt kartgrunnlag Bidrar til Bidrar til

17 Vi må ha et kartgrunnlag som beskriver hvordan det ser ut og er i dag Aktuelle bygninger på plass i FKB og GAB når en sak skal tas til behandling Eksisterende grenser bør være klarlagt og på plass i DEK når en sak skal tas til behandling

18 En reguleringsplan skal beskrive: 1) alle endringer som ønskes gjennomført (pluss og minus) 2) hvordan gammelt og nytt henger sammen Nye grenser bør kunne hentes ut av planen og brukes i gjennomføring og i DEK Planen må ha like god forankring til terrenget som kartgrunnlaget Byggelinjer bør kunne brukes til påvisning

19 Standard vs. kvalitet Pålitelighet i forhold til en standard sikres gjennom et FDV-system - Standarden uttrykker i hva man bør forvente av et system - Kvaliteten utrykker i hvilke grad standarden er oppfylt Standard - Kvalitet = Avvik

20 FDV-system - generelt Styringsprinsipper og regler for: forvaltningsoppgavene driftsoppgavene vedlikeholdsoppgavene. som følger av et eierskap. for å sikre et godt kost-/nytteforhold - på kort og lang sikt

21 FDV-system Styringsprinsipper og regler for at forvaltnings-, driftsog vedlikeholdsoppgaver for at systemet skal virke: kostnadsbesparende raskere, riktigere og billigere beslutninger rettighetssikrende åpenhet og trygghet blant grunneiere, kjøpere, utbyggere, naboer osv: Det transparente samfunn

22 Tre ting må til for å få et system til å virke Standarder Standarder Standarder

23 Nytteverdier: 1. Mottager av data på SOSI-format får en dokumentasjon på innhold og kvalitet 2. Leverandør får dokumentert innholdet og kvalitetssikret leveransen 3. Muliggjør fjerning av feil i data som ellers vil skape problemer i dataforvaltningen 4. Øker bevisstheten rundt datakvalitet og bidrar til å heve totalkvaliteten i organisasjonen

24

25 SOSI-kontrollert Dato: 1. oktober 2004 Feil: 0 Advarsler: x Alle advarsler er vurdert som ikke-kritiske

26 Er det god tilgang på - og bruk av kart som har skapt det gode miljø i Toscana?