Status på digitalisering av planprosesser

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Status på digitalisering av planprosesser Kari Strande, Planavdelingen, Oslo, 25. april 2018

2 Hamar 19. juni,

3 Hovedbudskapene Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

4 Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser Felles mål Raskere utbygging av bolig, næring og samferdsel Godt kunnskapsgrunnlag og effektive planprosesser Hva gjør regjeringen? Forenkler regelverket, innsigelsesforsøket, tilrettelegger for digitale planprosesser Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Økt lokalt selvstyre gir økt ansvar Bruker planstrategiene aktivt til å prioritere, og ikke planlegger mer omfattende enn nødvendig Sikrer godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring gjennom gode prosesser med berørte parter aktiv bruk av planforum Tar i bruk mulighetene for forenkling som ligger i loven Tar i bruk digitale planverktøy

5 Gode prosesser gode planer og bedre utbygging Veiledning og kompetansebygging Tilgang til relevant informasjon Tidlig involvering og konfliktavklaring Transparente prosesser Samordning av innsigelser Tydelige statlige føringer Statistikk og analyser over utviklingen Digitale plan- og byggesaksprosesser

6 Fulldigitale arealplaner og plandata gir grunnlag for Mer automatisert elektronisk byggesak Kompetansestøtte og kvalitetssikring Mulighet for kobling mot andre digitale informasjonsmodeller (BIM) Analyser og simuleringer Maskinell statistikk og rapportering Digital informasjon og dialog Bedre samhandling Oppdatering av registre gjenbruk av data 6

7 Digital plansatsing 1. Bedre tilrettelagte digitale planregistre (inkl. regionale og statlige arealplaner) 2. Modell for digital plandialog i den kommunale planleggingsfasen 3. Modell for digitale romlige planer med tilhørende bestemmelser (spesifikasjoner, standardiserte bestemmelser som kan brukes for digitalsjekk) 4. Grensesnitt a. innsending og automatisk kvalitetssikring av private planforslag b. kommunal forvaltning av digitale romlige planer c. utveksling av data (Norge digitalt, ebyggesak, ebyggesøknad) 5. Kvalitetsforbedring av grunnlagsdata som er nødvendig for digital plan- og byggesaksbehandling (DOK) 6. Nødvendig lov- og regelverksutvikling Digitale planer og planprosesser 7

8 Status planregister 2014 og Alle har rett til gratis å gjøre seg kjent med innholdet i kommunens planregister og det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen skal herunder sørge for at informasjon fra digitalt planregister er elektronisk tilgjengelig Stor egennytte, opprydding og gjennomgang av gamle manuelle plankart og arkiverte dokumenter. Tar tid, men stor nytteverdi etterhvert Februar 2014 Desember

9

10 Digital plandialog status og videreutvikling? Erfaringer fra Vestfold, Hedmark, Oppland Systemleverandører og brukere Vurdering fra regionale aktører Evaluere eksisterende løsning Overordnet datamodell Kravspesifikasjoner Koblinger mot ebyggesak og ebyggesøknad 10

11 Utfordringer og avhengighet Få planinformasjon på digital form Vedtatte planer Grunnlagsinformasjon for planlegging Forvaltning av planinformasjon Digitale planregistre Tilgang og ajourhold Informasjonsutveksling Mot fag og arkivsystem Mot Byggesakssystem Mot Plandialog Digitale planer og planprosesser 11

12 Planbestemmelsene Maskinlesbare og verbale Standardisering Det som kan gjøres maskinlesbart skal være det Mange av bestemmelsen det er hjemmel til å gi er vanskelig å gjøre maskinlesbare

13

14 Reguleringsbestemmelser Lage eksempeldatabase for autoriserte tekster som kan brukes i planbestemmelsene Tilsvarende mal for planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Videreutvikle datamodell og standard for digitale planbestemmelser

15 Digitale reguleringsbestemmelser Skal være med 1 Maskinlesbare bestemmelser 2 Fri tekst bestemmelser En fellesmal Datamodell / informasjonsstruktur Stedfeste (kobling til kartet ) Skal ikke være med 3 Annet regelverk 4 Ikke lovlige bestemmelser

16 Digitaliserte reguleringsbestemmelser Utgangspunkt er nasjonal mal for reguleringsbestemmelser En forventer å ha en nasjonal standard for dette i løpet av 2018.

17

18

19 Arbeidsgruppe KMD - KS - Prinsippene for sakssystem, arkiv og register oppgaver og innhold og kommunikasjon mellom disse. - Resultatene fra pilotering av romlige digitale reguleringsplaner - innspill til forbedring og endringer i SOSI Plan versjon 5 og øvrige konsepter. - Planregister som forvaltningsverktøy og register for plandata i kommunene. Se på hvordan planforslag (ikke vedtatte planer) kan inngå i systemer i tilknytning til planregisteret. - Informasjonsmodell for reguleringsbestemmelser struktur, format og ev. flere informasjonskomponenter som kan gjøres maskinlesbare. - Volummodeller forenkle og standardisere slik at det blir enkelt å teste ut hva en plan faktisk kan tillate

20 20 A L T H E N G E R S A M M E N M E D A L T

21 Kunnskapsgrunnlag - DOK det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Arealplanlegging Risiko og sårbarhetsanalyse Konsekvensutredninger Byggesak Matrikkel/oppmåling Landbruk Miljø Kommunal eiendom Infrastruktur vei, ledningsnett med mer

22 Planområde Konfliktanalyser på grunnlag av temakart Arealbruk Biotoper Kultur minner Bonitet Ortofoto Forurensning Støy 22

23 Digital plan- og byggesaksprosess. Kunnskapsgrunnlag Digitale geodata Digital detaljert høydemodell Tilgang og kobling av data Kvikkleire Verktøy for presentasjon og deltakelse Digitale planregistre Digital plandialog 23

24 Bygglett - demonstrator, byggesak og mulighetsrom Kilde DiBK

25 GeoLett Treårig prosjekt for tilrettelegging av plan- og geodata for digital og selvbetjent bruk ebyggesak, ebyggesøknad og Fellestjenester BYGG utgjør i sum den "digitale motorveien" for framtidens byggesaksprosess. Men uten tilrettelagte digitale data som sømløst strømmer igjennom, kan det bli en katedral i ødemarken. Mye av dagens datagrunnlag er samlet inn og lagt til rette for papirbasert bruk. Der de foreligger digitalt er det ofte på lukkede formater, og det kreves gjerne fagekspertise for å tolke dataene. Videre er det stor variasjon på datakvaliteten i de ulike kommunene. I GeoLett-prosjektet skal sentrale grunnlagsdata tilrettelegges for digital og selvbetjent bruk i byggesaksprosessen. Dette vil innebære å heve kvaliteten på og realisere tjenestebasert tilgang til det datagrunnlag som Kartverket forvalter og plandata som kommunene forvalter. Prosjektet består i å utvikle metodikk for å heve datakvalitet, utvikle tiltakspakker tilpasset kommunenes behov, og å bistå kommuner med å iverksette tiltak som hever kvaliteten på digitale grunnlagsdata til et tilfredsstillende nivå. Kommuner i pressområder med stor byggeaktivitet prioriteres.

26 Grensesnitt Geointegrasjon Geosynkronisering 3D illustrasjoner GIS - BIM Utfordringer mot arkivverket

27 Hva en romlig arealplan (3D) er tenkt å være. Tradisjonell arealplan i 2D pluss: Volumelementer som er med Byggegrenser i 3D/mulighetsrom Regulert terreng (den terrengoverflaten planen forutsetter) Volumelementer som kan vise hensynssoner og bestemmelsesområder, hvis hensiktsmessig

28

29 Volummodeller Byggegrenser i 3D

30 Hensynssone volum

31 Romlige(3D) planer Bestemmelser knyttet til volumer (1.etasje)

32 Testing 3D

33 Pilotering Bergen kommune Arendal kommune Bodø kommune Sandnes kommune Skedsmo kommune Bærum kommune Trondheim kommune Cowi Sweco Multiconsult Norconsult Noen andre planrådgivere

34 Største boligvekst i Norge på tolv år Nettoveksten i antall boliger i fjor er den største som er registrert siden boligstatistikken ble startet i Veksten er sterkest i Oslo, Bergen og Trondheim. Boligmassen i Norge er dominert av eneboliger. For første gang på mange tiår er under halvparten av boligene eneboliger. Artikkel fra SSB Kilde: SSB 24.april 2018