Planer i kommunesammenslåing Fornye, forenkle, forbedre hva skjer i KMD

Transkript

1 Planer i kommunesammenslåing Fornye, forenkle, forbedre hva skjer i KMD Kari Strande SAMPLAN for rådmenn 13. januar 2016

2 Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket beredskap Styrket sosialt sikkerhetsnett Kunnskap gir mulighet for alle Levende lokaldemokrati Enklere hverdag for folk flest 2

3 2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 3

4 Kommunereformen - mål ugode og likeverdige tjenester ustyrket lokaldemokrati uhelhetlig og samordnet samfunnsutvikling ubærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4

5 Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 5

6 6

7 7 Ulike planutfordringer

8 Avveie motstridende hensyn Lokaldemokrati (delaktighet) Brukere/innbyggere (nærhet) Arbeids- og boligmarked (relasjoner) Tjenesteutvikling/fagmiljø (rekruttering) Økonomi (smådrift/stordrift, dansk erfaring ) 8

9 Plan- og bygningsloven 83% av landets areal forvaltes gjennom plan- og bygningsloven Kommunestyrene vedtar ca 2500 arealplaner i året Dette innebærer at lokale folkevalgte har hovedansvaret for å forvalte arealene på vegne av storsamfunnet og At statlige sektorer må bruke lokal og regional planlegging for å nå nasjonale mål 9

10 Viktige hensyn for planlegging Kompetanse, kapasitet og fagmiljøer Habilitet, involvering og legitimitet Funksjonalitet, myndighet, beslutningseffektivitet Sektorsamordning og oppfølging Kan bli styrket med større kommuner 10

11 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Hovedbudskapene Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 11

12 Gode og effektive planprosesser Hva gjør regjeringen? Forenkler regelverket, Samordningsforsøket for innsigelser Tilrettelegger for kunnskapsgrunnlag Statlige planretningslinjer Digitale planprosesser Byutviklingsavtaler Hva forventes av kommunene? Økt lokalt selvstyre krever økt ansvar Planstrategiene til å prioritere Ikke mer omfattende enn nødvendig Sikre godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring aktiv bruk av planforum Ta i bruk mulighetene for forenkling som ligger i loven Ta i bruk digitale planverktøy 12

13 SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Tydeligere føringer mht fortetting, knutepunktutvikling og høy arealutnyttelse Areal- og transportplanlegging som viktig klimatiltak Økt vektlegging av kollektivtrafikk, sykkel og gange Boligbygging i pressområder løftet fram som et særskilt planleggingsfokus Retningslinjene skal bidra til mer effektive planprosesser Retningslinjene må tilpasses lokale og regionale utfordringer Bruk av statlig plan for samferdselstiltak vil bli vurdert oftere 13

14 Digital høyde- og terrengmodell Digital høydemodell 14

15 Stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter Klima, omstilling, demografi Bærekraft Hele landet, by og distrikt Status- og strateginotat 15

16 Våren 2016 Kommunal planstrategi Kommuneutredninger Opprydding, oversikt Se på felles strategi og konflikter Vurdere behov for avklaring, harmonisering 16

17 Planstrategier en oversikt 17

18 Status planregister pr. 12. okt Alle har rett til gratis å gjøre seg kjent med innholdet i kommunens planregister og det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen skal herunder sørge for at informasjon fra digitalt planregister er elektronisk tilgjengelig Status er at 332 kommuner har digitalt planregister. Oppland og Hedmark i ledelsen 18

19 Alle kommuner bør bruke arbeidet med planstrategier til å rydde i gamle planer, få oversikt og beslutte om hvilke planer som bør endres, oppheves, tas inn i en områdeplan, kommunedelplan. Ved intensjon om sammenslåing vurdere felles løp på planstrategiarbeidet Samfunnsdelen samsvar konflikt Arealdelen grenseområder Sakssystem - planid 19

20 Valg av system dersom ulikt Hvor omfattende samordning ønskes. Støtte for tilrettelegging av IKT systemer som konsekvens av kommunereformen 20

21 Eksisterende planer etter kommunesammenslåing Eksisterende planer vil ha samme status i ny kommune som i tidligere kommune og har sin unike id gml kommunenr + årstall + løpenr Stor variasjon i kommunene hvor langt de digitale planregistrene er etablert og tilgjengelig særlig når det gjelder eldre planer 21

22 Digitale planprosesser satsing Bedre tilrettelagte digitale planregistre Digital plandialog Datamodell digitale planbestemmelser Grensesnitt for kvalitetssikring, forvaltning og utveksling av plandata. (Norge digitalt, ebyggesak, ebyggesøknad) Grunnlagsdata for digital plan- og byggesaksbehandling (DOK) Nødvendig lov- og regelverksutvikling Åge Hojem, Trondheim 22

23 Trondheim pilotkommune Meland kommune: Digitalt planregister Digitalisering av reguleringsplaner Telemark/Vestfold Arealplanprosjektet i Nordland 23

24 Arealplan og planregister Målsettinger i Norge digitalt bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til kart- og planforskriften sikre at kommunale digitale planregistre blir etablert på en ensartet måte og er tilgjengelig for publikum på Internett sørge for at planinformasjon skal inngå og være tilgjengelig i den nasjonale geografiske infrastrukturen (Norge digitalt)

25 Fra skuff til skjerm 25

26 Digitale plandata Rasterbilde av originalplanen til venstre og digitalisert versjon til høyre som gir fulldekkende planinformasjon for all gjeldende regulering 26

27 Tilpasning til ulik bruk Tre presentasjoner av samme plan 1. Plandata fremhevet 2. Plandata sammen med nye ortofoto 3. Plandata med grunnkart fremhevet 27

28 Digitalt planregister og dialog 28

29 Oppstart av plan Oppstartsmøte presiserer bruk av plandialog som informasjonsog kommunikasjonskanal Annonse og orienteringsbrev henviser til plandialog for visning av plandokumenter Informasjon om planforslaget registreres i planregisteret Området som varsles igangsatt legges inn i kartet Saksprosessen oppdateres Planregister og plandialog våkner til liv

30 Vise skjermdump av igangsatt plan i plandialogen 30

31 Komplett forslag Forslagsstiller finner alle merknader etter varsel om oppstart i plandialogen Komplett planforslag sendes til kommunen Kontroll av plankart, og ajourføring av kartbaser Plandokumenter og plankart vises i plandialogen Plankart kan sammenstilles med eksiterende data, flybilder og temakart Gir visuell beskrivelse av planforslag i 2D, 3D og 4D Brukes bla. i orienteringsmøter og politiske møter

32 32

33 Høring/ Off. ettersyn Plandokumenter, utredninger, korrespondanse mv. vises i plandialogen Oppfordrer berørte til å sende merknader via plandialogen Innsendte merknader blir synlig i plandialogen tre dager etter journalføring

34 Gode prosesser gode planer og bedre utbygging Tilgang til relevant informasjon Digital standardisert informasjon Tidlig oversikt over konsekvens Tidlig involvering og konfliktavklaring Transparente prosesser Samordning av innsigelser Tydelige statlige føringer Digitale plan- og byggesaksprosesser 34

35 Media Regionale myndigheter Naboer velforeninger Tiltakshaver arkitekt Digital plandialog Kommunen 35

36 Utfordringer og avhengighet Få planinformasjon på digital form Vedtatte planer Grunnlagsinformasjon for planlegging Forvaltning av planinformasjon Digitale planregistre Tilgang og ajourhold Informasjonsutveksling Mot fag og arkivsystem Mot Byggesakssystem Mot Plandialog 36

37 Fulldigitale arealplaner og plandata gir grunnlag for Mer automatisert elektronisk byggesak Kompetansestøtte og kvalitetssikring Mulighet for kobling mot andre digitale data og informasjonsmodeller (BIM) Analyser og simuleringer Maskinell statistikk og rapportering Digital informasjon og dialog Bedre samhandling Oppdatering av registre gjenbruk av data 37

38 Nasjonal planportal To ulike delprosjekt som har til formål å bedre tilgangen til planinformasjon innenfor Norge digitalt samarbeidet. PlanSynk SePlan

39 Innhenting og gjenbruk av informasjon ARBEIDSFLATE SAKSBEHANDLER Søknad har kommet inn: FAGSYSTEM Byggesaksmodul Økonomisystem Lokale plansystem Matrikkelklient Oppdatere kartdata FELLESLØSNINGER Meldingsformidler/SvarUt Nabovarsel Sjekk mot lover og forskrifter KOSTRA GRUNNDATA Arkiv, Noark5 Det offentlige kartgrunnlaget Digitale planregistre Kommunale kartdata Kommunal reguleringsplan Folkeregistret Enhetsregistret Matrikkelen Grunnboka Kommunal tiltaksbase 39

40 Planinformasjon - dataflyt Original Kopi Kommunalt Planregister Nasjonale datasett Kommuneplan Reguleringsplan Tilgjengelig-gjøring Innsyn- Seplan Tjenester WMS/WFS Nedlasting Etablerings-prosjekter Kvalitetskontroll av arealplaner Distribusjonsløype PROFF Brukerveiledning Autentitet og ansvar FDV-avtale for leveranser Rutiner for innlesing av plandata 40

41 Scenarie en ny vei planlegges Eiendommer Gnr. 5 bnr. 4 Gnr. 5 bnr. 6.. Vi starter med et basiskart... En ny vei planlegges Hva med kulturminner?... Verneområder?... Landbruk?... Slike tjenester ligger der i dag for enkelt innsyn. Kan utnyttes mer effektivt når plandata også blir fulldigitale. 41

42 Konfliktanalyser på grunnlag av temakart Arealplanlegging, konsekvensutredninger 42