U~~k~i~t. Sak: Opprinnelig fremmet av: Fylkesstyrets behandling: Vedlagt følger forslag til landsmøtesak fra NSF, Oslo.
|
|
- Lars Tarjei Jacobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlagt følger forslag til landsmøtesak fra NSF, Oslo. Sak: Rammevilkår for god sykepleiepraksis Opprinnelig fremmet av: Lisbeth Normann Fylkesstyrets behandling: Et enstemmig fylkesstyret anbefaler at saken fremmes som en landsmøtesak i november På vegne av fylkesstyret i Oslo ~x J~ U~~k~i~t Eli Gunhild By / Fylkesleder NORSK SYKEPLEIERFORSUND wwwyirt r~ffld~t
2 LANOSMØTESAK2007 Rammevilkår for god sykepteiepraksis. 1. Innledning: Sykepleierne står i dagens helsetjeneste ovenfor mange utfordringer, både faglige, fagpolitiske og arbeidssosiale. Sykepleiernes kompetanse er nødvendig for å nå nasjonale helsepolitiske mål, god kvalitet på helsetilbudet og individuell sykepleie til den enkelte pasient. Sykepleierne har, sammen med arbeidsgiver, et ansvar for forsvarlige tjenester, for utvikling av faget og for å bidra til å sette aktuelle helsepolitiske temaer på dagsorden. Sykepleierne, som den største gruppen helsearbeidere, har en kompetanse som er viktig og en kunnskap om pasientenes behov som er nødvendig slik at de beslutningene som fattes er til pasientenes beste. Gjennom å være med å ta ansvar for å bygge opp sterke fagmiljøer, allianser og samarbeid kan sykepleierne bli tydelige premissieverandører for gode beslutninger og for utvikling av helsetjenesten. Et godt arbeidsmiljø, god bemanning og en hensiktsmessig bemanningssammensetning er nødvendig for å utøve god sykepleie. Sykepleierne må sikres gode arbeidsvilkår, god lønnsutvikling, hensiktsmessige turnusordninger, god ledelse, opplæring og videreutdanning. 2. Kompetanse, kunnskapsbasert praksis og dokumentasjon Å rekruttere og beholde sykepleierne er en forutsetning for god kvalitet. Det er sårbart for fagmiljøet hvis man ikke klarere å holde på de erfarne sykepleierne, og det er en risiko for pasientene. Erfarne sykepleiere er avgjørende for opplæring av nyansatte, både egen og andre faggrupper, for pasient- og pårørende undervisning, for veiledning av studenter, som rollemodeller og som initiativ tagere til og gjennomførere av fagutviklingsprosjekter og forskning. Sentrale sykepleieforskerer dokumenterer at kvalifisert og kompetent fagpersonell minsker dødeligheten og korter liggetiden for pasientene. De viser til at komplikasjoner og tilfredshet hos pasientene er direkte avhengig av fagpersonells kompetanse ( Aiken, 2002, 2003, 2006). økt kompetanse hos sykepleierne reduserer dødeligheten, gir færre intensiv døgn og sykehusinfeksjoner hos pasienter i sykehus. Det betyr at en satsning på å heve kompetansen gir målbare resultater, først og fremst i form av mindre plager for pasientene, men også for mulighetene til å bygge opp og beholde en stabil og kompetent stab. Sykepleierne har, som andre profesjonsgrupper i helsetjenesten, en plikt til å drive faglig forsvarlig. Dette er hjemlet i lovverket og i våre yrkesetiske retningslinjer. Sykepleierne har et ansvar for å sørge for at viktige helsepolitiske målsettinger nås som: lik rett til helsetjenester, en rettferdig fordeling og for at det fattes gode beslutninger til det beste for pasientene. En forutsetning for å lykkes med dette er at arbeidsgiver legger til rette for at fagmiljoene kan ta ansvar for utarbeidelse av faglige standarder, prosedyrer og for videreutvikling av retningslinjer for god praksis. Det forutsetter at faglig utviklingsarbeid gis prioritet, gode rammevilkår og tilstrekkelig oppmerksomhet. Systematisk kompetanseheving i form av nyansatt opplæring, praksisnære kurs/opplæringsprogrammer og kliniske kompetansestiger er nødvendig og virkningsfullt. Høy kompetanse innvirker på pasientresultatene i form av bedre overlevelsesmuligheter generelt og hos de pasientene som får uventede komplikasjoner spesielt (Aiken 2003). De Facto har dokumentert at sykehus som satser på kliniske fagstiger rekrutterer og beholder kompetent personell (Kvamme E, Bjerke P 2003). Samtidig som man utvikler en
3 2 spisskompetanse som gjør den enkelte sykepleiere trygg, og som tilfredsstiller pasientenes behov for kvalifiserte sykepleiere, og som kan bidra i tverrfaglige team og ivareta pasientene i en stadig mer spesialisert tjeneste. Parallelt med dette er det nødvendig å sikre et tilstrekkelig antall sykepleiere som både har formelle videreutdanningene, sykepleiere med mastergrad og sykepleiere med forskningskompetanse. Det er gjentatte ganger påpekt fra sentrale forskningsmiljøer at forskningsaktiviteten innen helsefagene må styrkes, så også for sykepleiere. Det må stimuleres til forskning på relevante kliniske problemstillinger og det må satses aktivt på en reell økning av sykepleiere som gis mulighet for å forske i det kliniske felt, både i kommuneog spesialisthelsetjenesten. Gode vilkår for forskningen er en investering for bedre kvalitet og bedre helse for befolkningen. Etter kvalitetsreformen i høyere utdanning og innføring av gradsstrukturen er sykepleie en akademisk disiplin (bachelor grad) med et krav om å drive kunnskapsbasert praksis (KBP) Det betyr at erfaringskunnskap, vitenskap, pasienterfaringer og konteksten sammen skal danne grunnlaget for de faglige beslutningene. På den måten blir det å benytte forskningsresultater som støtte i utviklings- og praktisk arbeid en integrert del av sykepleiernes kliniske praksis, og det å benytte forskning som grunnlag for faglige beslutninger et krav, også for sykepleiere. Både i helselovgivningen og i strategidokumenter understrekes betydning av å vite om det man gjør virker. Helse øst har i sitt strategidokument formulert følgende: De metoder for behandling og pleie som gir best resultat skal dokumenteres og innføres som beste praksis. Praksis skal være kunnskapsbasert (Helse øst, Strategi 2025, 2007) På samme måte sier Nasjonalt kunnskapssenter (NAKS) at Kunnskapsbasert praksis innebærer å ta velinformerte beslutninger i praksis Evidens based nursing is the process by which nurses make clinical decision using the best available research evidence, their clinical expertise, and patient preferences in the context of available resources Dersom vi skal nå kravet om kunnskapsbasert praksis må innsatsen samordnes på flere nivå. Både gjennom sykepleiernes selvstendige ansvar for å holde seg faglig å jour, fra arbeidsgiver om å legge forholdene til rette gjennom kompetanseheving og faglig ledelse, og utdanningsog forskningsmiljøene gjennom opplæring, veiledning og samarbeid med praksis. Sykepleiedokumentasjon har vært og er en av bærebjelkene i sykepleiernes praksis Sykepleiere har 24 timers kontinuerlig observasjonsansvar og en plikt i henhold til lovverket (dokumentasjonsplikten) å dokumentere observasjoner og tiltak som de og andre faggrupper er avhengig av. De senere årene har innføringen av IKT i helsetjenesten fått større utbredelse og nasjonalt er det flere satsninger blant annet gjennom tiltak og føringer i handlingsplanen S@mspill 2007 og i de regionale helseforetakenes strategiplaner. Felles for de nasjonale føringene er at de omfatter områder av stor betydning for sykepleierens praksis, særlig elektronisk pasientjournal (EPJ), informasjonsflyt, informasjonssikkerhet, elektronisk meldingsutveksling og fagstøtte. I tillegg til et sterkt ønske om å bedre involveringen av pasienter/brukere og
4 3 pårørende og til å bedre det elektronisk samarbeidet mellom kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten. For sykepleietjenesten er innføringen av EPJ et faglig paradigmeskifte. Først og fremst fordi en elektronisk journal utfordrer sykepleierne på hvilket innhold journalen skal ha, hvordan den bør struktureres og hvilken klinisk terminologi som skal brukes. EPJ er derfor et verdifullt verktøy, både for å utvikle praksis, men ikke minst for å høyne kvaliteten på dokumentasjonen, tilgjengeligheten og for å overholde dokumentasjonsplikten. Sykepleiedokumentasjon utgjør en vesentlig del av pasientensjournal og gevinstene med innføringen av EPJ er mange. Ved Aker Universitetssykehus(AUS) har man gjort følgende vurdering: Den elektroniske sykepleiedokumentasjonen vil både frigjøre tid og høyne dokumentasjonskvaliteten. Den kan også bidra til bedre intern samhandling. Innen fagmiljøet legges det vekt på gevinster knyttet til samhandling med andre fagpersoner, bedre informasjonstilgjengelighet og mulighet for fagutvikling og forskning (Svensson P, AUS, 2007) Samtidig gir bruken av veiledende behandlingsplaner, klassifikasjoner og kodeverk oss muligheten til mer målrettet individuell sykepleie, til et standardisert språk og til å ta ut data for forskning og statistikk. I dag finnes det også et godt elektroniske prosedyreverk, PPS (praktiske prosedyrer for sykepleietjenesten). Ved å integrere dette i dokumentasjonssystemet og i det daglige arbeidet sikrer man kunnskapsbaserte prosedyrer, kvalitetssikring og ensartet praksis. For at sykepleierne skal nyttiggjøre seg de nye mulighetene som de nettbaserte tilbudene gir, er det en forutsetning at tilgjengeligheten øker. Det betyr at sykepleiere i sitt daglige arbeid må ha lett tilgang til databaser, prosedyreverk og annet som er nødvendig for en kunnskapsbasert praksis og for gode beslutninger. Sykepleierne har vært viktige pådrivere for IKT satsningene på nasjonalt plan og i mange kommuner og sykehus. Det er helt avgjørende at sykepleierne tar ansvar for innhold og gis mulighet for utvikling også fremover, og at de gjennom sin praksis og erfaring, ffir mulighet for å være premissieverandørene. NSF må være pådriver for: målrettede stipend- og finansieringsordninger for utdanning og forskning stipendiat- og fagutviklingsstillinger i kommuner og helseforetak utvidet samarbeidet mellom helsetjenesten, universitet og høgskolene en videre satsning på implementering av videreutdanninger inn i formelle utdanningsløp videreutvikling av kliniske fagstiger/ kompetanseheving utvikling og implementering av nasjonale faglige retningslinjer og prosedyrer kunnskapsbasert praksis i alle deler av heletjenesten opplæring i bruk av datasystemer for sykepleiere og ledere økt kompetanse (hos sykepleierne) innen helseinformatikk utrulling av sykepleiedokumentasjonen i EPJ i sykehus og kommuner felles IKT-nett og løsninger og et utvidet samarbeid mellom sykehus og mellom helsetjenestenivåene ressurser og infrastruktur som sikrer sykepleiere lett tilgang til databaser, fag- og forskningsresultater og litteratur
5 4 3. Arbeidsmiljo, bemanning og lønn Sykepleierne har et kontinuerlig ansvar for pasientene gjennom å koordinere og lede sykepleien til pasientene og ved å samhandle med pasientene, pårørende og andre faggrupper. Dersom sykepleierne i det daglige arbeidet skal yte forsvarlige tjenester, drive fag-, teoriutvikling og forskning er de avhengig av trygghet, støtte fra ledere og et godt og utviklende arbeidsmiljø. I de senere årene er arbeidsmiljøets betydning for god kvalitet viet stor oppmerksomhet, både i form av tilsyn med virksomhetene, som for eksempel Arbeidstilsynets God vakt kampanje som de gjennomførte i 2005, og fra ulike forskningsmiljøer. Arbeidstilsynet avdekket i kampanjen (tilsyn på 875 sykehusavdelinger, omfattet ansatte) at sykehusene ikke vier arbeidsmiljøet nok oppmerksomhet noe som resulterte i at 22 helseforetak og 5 private sykehus fikk pålegg. Tilsynet dokumenterer at avvikene stort sett er de samme blant annet er det store mangler i det systematiske HMS arbeidet, og for liten oppfølging fra ledere og styrene. De ansatte føler frustrasjon, dårlig samvittighet og redsel for å gjøre feil, og de er i svært pressede arbeidssituasjoner der de opplever at ressursene ikke står i samsvar med det som skal løses. Erfaring viser også at det er store mangler i hvordan avvik og feil håndterers og at det er større trivsel i organisasjoner som klarer å skape gode systemer og en kultur der man lærer av feil. Som særlig utfordrende fremheves førstelinjeledernes situasjon, som Tilsynet mener har en arbeidsbelastning som mange ikke mestrer, og som ofte kan betegnes som helsebelastende. Funnene viser også at sykehusene mangler vurderinger knyttet til konsekvensene av omstillinger og omorganiseringer, at de bygningsmessige forholdene er for dårlige (og kan gi helseskader), og at det er ikke tilstrekkelig fokus på sykefravær som brukes som en mestringsmekanisme for å ta seg inn. Selv om God vakt kampanjen peker på avvik i forhold til arbeidsmiljøet generelt, er det liten tvil om at manglene som avdekkes i stor grad angår og er representativt for sykepleierne. Først og fremst fordi sykepleierne er den største faggruppen i sykehusene, de har et døgnkontinuerlig ansvar for observasjon, koordinering og oppfølging av pasientene, de har et selvstendig lovpålagt ansvar for forsvarlige tjenester og de er hovedansvarlige for den daglige driften fordi mange av lederstillingene er besatt av sykepleiere. Når det gjelder sykepleiernes arbeidsforhold i kommunene gjorde SINTEF Helse i 2004, på oppdrag fra NSF, Lægeforeningen og Fagforbundet, en kartlegging av forholdene i pleie- og omsorgstjenesten og fant at arbeidsmiljøet er av vesentlig betydning for kvaliteten på tjenestene til pasientene. Uttrykt på følgende måte: Det ser ut til at de viktigste bidragene til kvalitetsøkning er knyttet til arbeidsmiljømessige forhold, et klima som vektiegger kompetanseutvikling og gjensidig kollegial veiledning, sykefraværet i avdelingen, bygningenes alder og samarbeid med pårørende og andre (Paulsen B, Harsvik T, m.fl. 2004) Vike har også pekt på sykepleiernes utfordringer og hevder at sykepleierne er den gruppen som kompenserer for knappe ressurser, dårlig tid, for vage prioriteringer og for mange oppgaver. At de strekker seg lenger og løper fortere, med det resultatet at den enkelte
6 5 sykepleier blir stående med prioriteringsdilemmaet i møtet med den enkelte pasient (Vike mfl., 2002). Dette understreker betydningen av en bemanning som kan sikre pasientene god sykepleie og som er med på å skape attraktive og rekrutterende fagmiljøer, som ivaretar kravet om faglig forsvarlighet og som kan gi de mest sårbare og sykeste pasientene den behandlingen de har krav på og verdighet. De siste årene har forskningsfokuset spisset seg ved å kartlegge om det er sammenheng mellom et godt arbeidsmiljø, karakterisert som styring over eget arbeid, og godt tverrfaglig samarbeid (først og fremst mellom sykepleiere og leger) og resultater for pasientbehandlingen. Det er gjort omfattende forskning som blant annet viser at sykehus som karakteriseres som et godt sted å jobbe (Magnet sykehus) har 4,6 % lavere dødelighet hos sine pasienter enn kontrollsykehusene, og at arbeidsmiljøet har stor betydning for god pasientbehandling (Aiken 1994, 2001, Kramer, M, Scmalenberg C. 2005). Viktige funn i studiene er blant annet at der hvor arbeidsmiljøet ikke karakteriseres som godt er det et betydelig antall som vurderer å slutte. Bare halvparten av de spurte opplever at de får støtte fra nærmeste leder eller at lederne anerkjenner deres kompetanse. I tillegg sier nesten halvparten at de opplever at det har blitt færre sykepleiere pr. pasient og fordi mellomledernivået er fjernet har de flere administrative oppgaver enn før. Alvorlig er det også mange sier at de pga dårlig tid ikke har utført sykepleieroppgaver som munnhygiene, hudpleie og/eller undervisning av pasienter eller pårørende. Selv om disse forskningsresultatene baserer seg på data utenfor Norge, er funnene tilsvarende hos oss. Både NSFs kvalitetskampanje (2003), tilsynsrapporter, forskning og erfaringer fra praksis avdekker det samme, også her i landet. Lønn er et viktig virkemiddel for motivasjon og som anerkjennelse for god praksis. Det er viktig at sykepleierne får en god lønnsutvikling der utdanning, kompetanse og erfaring blir verdsatt. Slik det er i dag er sykepleiernes lønn og verdsetting er for dårlig i dag. Likestilling også i forhold i forhold til lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende og det må satses aktivt på dette, også fremover. Det store antallet ufrivilling deltid er en utfordring for sykepleierne og forhelsetjenesten. Det er et viktig arbeidssosialt mål at alle skal ha rett til en hel stilling. Statsminister Jens Stoltenberg sier følgende om dette: Vi mener heltid skal være en rett, deltid en mulighet. I den nye arbeidsmiljøloven er det lagt inn en bestemmelse om fortrinnsrett til heltidsstillinger for deltidsansatte ved nyansettelser (Dagens Næringsliv ) Dette er viktige virkemidler og ett skritt i riktig retning dersom vi skal sikre sykepleierne en lønn å leve av, men ikke minst for at pasientene, enten de befinner seg i sykehus eller i ulike deler av kommunehelsetjenesten, får kontinuitet og kvalitet i oppfølging og behandling. NSF må være pådriver for: gode intemkontroll- og kvalitetssystemer en god meldekulturer og gode rutiner forhåndtering og oppfølging av avvik rapporteringsrutiner som inkluderer faglig kvalitet tilstrekkelig bemanning og en hensiktsmessig bemanningssammensetning økte ressurser til utdanning og kompetanseheving særlig innen områder med store rekrutteringsutfordringer
7 6 arbeidsavtaler som legger til rette for kravet om å holde seg faglig àjour, og som sikrer sykepleierne videreutdanning og spesialisering kompensasjon for økt kompetanse i form av økt lønn, faglige oppgaver og/eller stilling som er tilpasset spesialkompetansen økt fokus på arbeidsmiljøets betydning for god praksis, turn over og sykefravær god lønnsutvikling, høyere lønn og anerkjennelse av utdanning og kompetanse rett til heltidsstillinger at likestillingsproblematikken løses 4. Ledelse og organisering Dagens ledere i kommuner og i helseforetakene har krevende og sammensatte oppgaver. Det har vært omfattende reformer og omorganiseringer med konsekvenser både for organisering og innhold i lederstillingene. Sykepleierne har lang tradisjon på å være ledere i helsetjenesten og har tatt et naturlig ansvar for drift og utvikling. Tidligere var lederansvaret i sykehusene delt i dag er det enhetlig ledelse på alle nivå. De fleste kommuner har en flat struktur og ledernivåer er endret og fjernet. Sykepleierne er i mindre grad representert på beslutningsnivåene og mange av de tidligere lederne (sjefssykepleiere, oversykepleiere) er i stabs- og rådgiver stillinger, med ulikt innhold og funksjonsbeskrivelse. Denne situasjonen er en stor utfordring for sykepleietjenesten og mange uttrykker misnøye med at det er uklart hvem de skal rapportere til og hvilken myndighet disse har. I dag er situasjonen at avdelingssykepleiere mange steder er dem som har det formelle lederansvaret på nivået under klinikkenldivisjonen eller avdelingens ledelse. I praksis erfarer vi at dette er krevende lederstillinger med stort ansvar både for drift, faglig utvikling, veiledning, undervisning og samarbeid med pasienter, pårørende, andre faggrupper og med sykehus, bydeler og kommuner. Den krevende posisjonen sykepleiere med lederansvar befinner seg i betyr at de må ha kompetanse, faglig tyngde og handlingsrom slik at de kan utøve et profesjonelt lederskap. God ledelse er en forutsetning for et godt fagmiljø og derved mulighetene for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Ledere som er faglig skolerte, tydelige og som sørger for god kunnskapsbasert praksis er avgjørende for kvaliteten på pasientbehandlingen, for forsvarlige tjenester og for trivsel og god praksis. Det er viktig med en satsning på lederne fremover at de ffir støtte og hjelp og at de gjøres i stand til å ivareta utfordringen i dagens- men ikke minst i fremtidens helsetjeneste. Det er av stor betydning at det faglige ledelsesansvaret tydeliggjøres og lederne må gis gode rammevilkår. For å sikre et godt grunnlag for de beste beslutningene må det satses aktivt på å styrke sykepleierens lederposisjoner og for gode lønns- og arbeidsbetingelser. Sykepleierne har en selvfølgelig rolle i å lede sykepleien og til å koordinere de andre faggruppenes bidrag. Det er store utfordringer knyttet til samarbeidet mellom i og 2 linjetjenesten. Kommuner og bydeler sliter med tilstrekkelig bemanning og nok kvalifisert personell. Gjentatte ganger er det dokumentert at pleie- og omsorgtjenesten har for f~sykepleiere og høgskoleutdannet personell. Sykehusene er presset i forhold til behovet for å overføre pasienter til rehabilitering og videre behandling i i linjetjenesten, men opplever at dette er vanskelig blant annet fordi kompetansen er for dårlig. Foruten å satse aktivt på lederutvikling, kompetanse heving og etablering av gode fagmiljøer i pleie- og omsorgstjenesten, er det mange steder god erfaring med at sykepleiere i sykehusene har stillinger som pasientkoordinatorer. Disse er med på å sikre kunnskapsoverføring mellom helsetjenestenivåene og for å bidra til at man når målet om
8 7 en sømløs helsetjeneste for befolkningen. Blant annet foreslår Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) dette som et tiltak på følgende måte: Tiltak fra sykehusene som kan bidra til koordinering på omsorgssiden, for eksempel ved at det klargjøres helhetlige koordineringsroller for sykepleiere for å ivareta koordineringen på omsorgssiden. (2007 s. 7) NSF må være pådriver for: at sykepleiere er representert på strategiske beslutningsnivå i sykehus og kommunehelsetjenesten. høyere lønn og gode arbeidsbetingelser for ledere at lederne sikres en formell kompetanse at lederne har tilbud om kontinuerlig kompetanseutvikling og veiledning at innhold, roller og ansvar i lederfunksjonene, for sykepleiere på alle nivå, er tydelige rekruttering av ledere og sykepleiere til pleie- og omsorgstjenesten bedre samhandling mellom i og 2 linjetjenesten videreutvikling av koordinatorstiiiinger og tilsvarende lederstillinger for sykepleiere at sykepleiere skal lede sykepleien, både i spesialist- og i alle deler av kommunehelsetj enesten Avslutning Det er behov for en større anerkjennelse av sykepleiernes bidrag i helsetjenesten. NSF som fagorganisasjon med fokus både interesse- fag og samfunnspolitisk er en nødvendig og sentral aktør for å få dette til. Medlemmene befinner seg i ulike deler av helsetjenesten, de representerer stor bredde, kompetanse og innflytelse og NSF må sikre at medlemmene kjenner og har et aktivt forhold til organisasjonen, til politikk og strategiene, og at de opplever at deres interesser blir ivaretatt. For å lykkes med dette er det avgjørende at NSF har en organisering som sikrer nærhet og tigjengelighet. Det lokale tillitsvalgtapparatet er helt sentralt for å lykkes med dette og må gis tilstrekkelig oppmerksomhet, opplæring og ressurser. Samtidig er det nødvendig at det fortsatt satses aktivt på en aktiv rolle som politikk utformer, som pådriver for et godt helsevesen og for best mulige helsetjenester til befolkningen. Det krever tung kompetanse og et sterkt samarbeid mellom NSFs lokal organisasjon, faggrupper, sentral organisasjonen og det lokale tillitsvalgapparatet. Det er avgjørende for at medlemmene skal føle nærhet til NSF at de har kontakt og kan samhandle med det lokale tillitsvalgtapparatet. Gode resultater oppnås best gjennom åpenhet og samarbeid Vedtak: NSF skal i landsmøteperioden jobbe aktivt for å sikre gode rammevilkår for sykepleiepraksis. Det skal legges vekt på følgende satsningsområder: Kompetanse, kunnskapsbasert praksis og dokumentasjon Arbeidsmiljø, bemanning og lønn Ledelse og organisering
9 8 Referanseliste Aiken, L, Smith HL, Lake ET 1994, Lower medical mortality among a set of hospitals known for good nursing care. Medaical care vol. 32 number Aiken L, Clarke SP, Sloane, DM et al, 2001, Nurses report on hospital care in five countries. Health affairs Kramer, M, Scmalenberg C. 2005, Revising the essentials ofmagnetism tool: There is more to adequate staffing than numbers. Journal of nursing administration 35(4) HOD, 2006: Samhandling mellom kommunale helse- og sosialtjenester/fastlegeordningen og spesialisthelsetjenesten organisatoriske tiltak) Helse øst 2006: Strategi 2025, Kvalitetsforbedring gjennom verdibasert endringsledelse Kvamme E, Bjerke P: Kliniske spesialister, en kartlegging 2003 Paulsen B, Harsvik T, Halvorsen T, Nygård L: Bemanning og tjenestetilbud i sykehjem SINTEF Helse 2004 Vike, H: Maktens samvittighet- om politikk. styring og dilemmaer i velferdsstaten, Gyldendal akademiske 2002, Svensson, Per Bo, DIPS forvaltning, upublisert notat AUS 2007
Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT
Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,
DetaljerMagnetsykehus. fra visjon til virkelighet?
Magnetsykehus fra visjon til virkelighet? Aker universitetssykehus HF 07.09.2007 Ououjyhluh Av og til orker ikke pasientene å kjempe for sine rettigheter Da gjør sykepleieren det for dem Hvorfor sykepleierne?
DetaljerMagnetsykehus. kvalitetssikring av sykepleiepraksis? NSH. Lisbeth Normann. Aker universitetssykehus HF Lisbeth Normann
Magnetsykehus kvalitetssikring av sykepleiepraksis? NSH Aker universitetssykehus HF 23.10.2007 Hvordan oppstod ideologien? Startet i USA i 1983, for å bøte på sykepleiermangelen og for å opprettholde og
DetaljerVilkår for ledelse. Om økonomi, kompetanse, ansvar og myndighet i norske helse- og omsorgstjenester. Therese Andrews Joakim Høgås
Therese Andrews Joakim Høgås Vilkår for ledelse Om økonomi, kompetanse, ansvar og myndighet i norske helse- og omsorgstjenester NSFs nasjonale lederkonferanse, Oslo, 28 september, 2017 Formål med studien
Detaljer«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund
«Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende
Detaljertilpasset norske forhold Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF
Magnet tenkning tilpasset norske forhold NSFs LSL Seminar, Tromsø 29.10.2009 Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF Disposisjon: - Fra teori til god praksis, -Virker det? - Utfordringer for ledere - Magnet
DetaljerSaksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF
Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerHvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?
Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
DetaljerSykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF
Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Utfordringsbildet: Færre ledere til flere medarbeidere: Resultater og utfordringer Betydning av ledelsesstil
Detaljer«NSFs politiske plattform for ledelse. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund
«NSFs politiske plattform for ledelse Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Tjenester i endring Skal helse- og omsorgstjenesten lykkes med omstillingen til «pasients helsetjeneste» der kvalitet,
DetaljerRegjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015
Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR PERIODEN
STRATEGIPLAN FOR PERIODEN 2009-2012 ydelig Tydelig Tydelig Tydelig Modig Modig Tydelig Modig Modig Stolt Tydelig Stolt deligstolt Modig deligmodig odig Stolt dig Stolt Tydelig tolt Tydelig olt Tydelig
DetaljerStrategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid
Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor
DetaljerUTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger
UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig
DetaljerMagnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt
DetaljerErfaringskonferanse Hordaland Heltidskultur i KS
Erfaringskonferanse Hordaland Heltidskultur i KS Torsdag 30. Mars 2017 Fylkesleder Mette Mikkelsen Norsk Sykepleierforbund Det store heltidsvalget 2013 og 2015 Det store heltidsvalget 2017 En heltidskultur
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerJeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune
Samarbeidsavtalen mellom Institutt for helse og samfunn (UiO) og Oslo kommune om forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse &
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
Detaljerehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad
ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad Hva er ehelse? ehelse er all bruk av IKT til helseformål Elektronisk pasientjournalsystemer Elektronisk samhandling Administrative
DetaljerNorsk Sykepleierforbund
Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige
DetaljerPPS SAMSPILL SOM GIR MULIGHETER - kunnskapsbasert praksis satt i system
PPS SAMSPILL SOM GIR MULIGHETER - kunnskapsbasert praksis satt i system v/anne-karine Hjortnæs og Marit Solhaug, Akribe AS NSFs ehelsekonferanse 24-25 mars 2010 Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte
DetaljerHelsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag
Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag Ahus - visjon Menneskelig nær faglig sterk! Menneskelig nærhet og helsefaglig kompetanse Et stort akutt- og lokal sykehus 70% ø.hjelp
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste
Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull
Detaljer1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l
Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerLangsiktig mål for SSHF
for SSHF Kap: Tema: : Trygghet når du trenger det mest 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet SSHFs pasienter medvirker aktivt i egen behandling og oppfølging 6.2 6.3 Pasientbehandling - faglig
DetaljerRammebetingelser for ledelse
Therese Andrews Forsker I Rammebetingelser for ledelse Resultater fra en studie blant 1500 sykepleiere i lederstilling NSFs nasjonale ledelseskonferanse, Oslo, 27 november, 2014 Studiens bakgrunn og formål
DetaljerHandlingsplan Faggruppe: Barnesykepleierforbundet NSF
Handlingsplan 2015-2016 Faggruppe: Barnesykepleierforbundet NSF INNSATSOMRÅDE: Prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål 1: En sammenhengende og helhetlig helsetjeneste med fokus på kvalitet
DetaljerVelkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!
Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019
DetaljerHelsedirektoratets rolle
Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse
DetaljerMorgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013
Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser
DetaljerDigitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver
Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning
DetaljerRett pasient på rett sted til rett tid
Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste
Statssekretær Lisbeth Normann 9.2. 2016 For å begynne med det viktigste, hva sier (og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid
DetaljerNr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse
DetaljerSamhandling i praksis
Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene
DetaljerHandlingsplan 2014-2015
Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet
Hva sier pasienter og brukere? Kvaliteten er ikke god nok Tjenestene oppleves ikke helhetlige Det er for lite koordinering mellom dem Det er for lite brukerinvolvering. Fastlegene er for dårlig integrert
DetaljerNITO-lederdagene 2016
NITO-lederdagene 2016 Velkommen til Rogaland Helse Stavanger HF Visjon Vi skal fremme helse og livskvalitet 1 Helse Stavanger HF Verdier Respekt i møte med pasient, pårørende og medarbeidere Kvalitet i
DetaljerHovedtillitsvalgtkonferanse Med helsepolitisk debatt
Hovedtillitsvalgtkonferanse Med helsepolitisk debatt Kjekt å vite om sykepleierne i Rogaland 8586 av NSFs 111 000 medlemmer er i Rogaland Vi jobber her: Stavanger Universitetssykehus (2211) Haugesund sjukehus
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerEndringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram
Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerRegional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst
Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende
DetaljerARBEIDSPROGRAM
ARBEIDSPROGRAM 2017-2019 Fastlegene opplever økende press på egen arbeidshverdag, og vi frykter at dette kan gå ut over pasientbehandlingen. Det er blitt tydelig at fastlegeordningen sliter med betydelige
DetaljerNår er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet
Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:
DetaljerFelles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0
Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen
DetaljerVeileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-
DetaljerStrategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd
Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 Innledning For å oppfylle kravene stilt til våre tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse.
DetaljerAgenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO
Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer 4.5.2017 Aarhus universitet Ragnhild Hellesø Professor og programleder for GERSYK/SYKVIT Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo
DetaljerNærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet
1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen
DetaljerMasterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie
Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet
DetaljerLokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF
Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur
DetaljerSentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse
Sentral stab Samhandlingsavdelingen Notat Til: Helse Midt-Norge RHF, Postboks 464 7501 STJØRDAL Att.: Inger Mette Nilstad Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/5572-12/TOAM 000 03.10.2016 Oppgis
DetaljerTerminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp
Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr
DetaljerKommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS
Kommunehelsetjenesten i nye tider Sigrid J. Askum, fagleder KS Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale helse- og
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerLEDELSE OG KVALITET. Statssekretær Lisbeth Normann. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet LEDELSE OG KVALITET Statssekretær Lisbeth Normann Mangfoldsledelse Endringsledelse Kvalitetsledelse Innovasjonsledelse Transformasjonsledelse Strategisk ledelse Profesjonsledelse
DetaljerSTRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp
STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere
DetaljerStrategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS
Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet
DetaljerMellom visjoner og virkelighet. Mulighet og krav til ledelse sett fra arbeidsgiversiden i sykehus det umuliges kunst?
Mellom visjoner og virkelighet Mulighet og krav til ledelse sett fra arbeidsgiversiden i sykehus det umuliges kunst? Disposisjon Presentasjon av organisasjonen visjoner lederansvaret i sykehuset hvordan
DetaljerFOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten" Sammendrag av rapporten
FoU FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten" Sammendrag av rapporten FOU-prosjekt "Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1. og 2. linjetjenesten"
DetaljerErfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap
Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerStyresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035
Styresak 033-2017 Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styremøte 24. mars 2017 Styrevedtak HSØ - 029-2017: AKUTTFUNKSJONER VED SØRLANDET SYKEHUS HF, FLEKKEFJORD 1. Styret i Sørlandet sykehus HF
DetaljerHelse Midt-Norge. Postboks 464 7501 Stjørdal. Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet
Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Vår saksbehandler: Øyvind Nordbø Vår dato: 18.05.2010 Vår ref: 133944 Deres ref.: Medlemsnr.: Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerKompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011
Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,
DetaljerHandlingsplan NSF landsgruppe av operasjonssykepleiere
Handlingsplan 2015 NSF landsgruppe av operasjonssykepleiere 2 For 2014 legger forbundsstyret følgende organisasjonspolitiske prioriteringer til grunn: INNSATSOMRÅDE 1: Prioritering og organisering av helsetjenesten
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerVidereutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerHandlingsplan 2017 og 2018
Handlingsplan 2017 og 2018 INNSATSOMRÅDE 1: Organisering av Lungesykepleie Hovedmål: At det er høy kvalitet på Lungesykepleie på alle lungemedisinske avdelinger i landet. Delmål: Tiltak: Hovedaktiviteter:
DetaljerKvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan
Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring
DetaljerForskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus
1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin
DetaljerBruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS
Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015-
STRATEGISK PLAN 05- Strategiske forutsetninger og føringer LDHs verdigrunnlag er tuftet på LDHs pionérrolle og lange diakonale tradisjon LDHs visjon er å utdanne innovative og verdibevisste sykepleiere
DetaljerSTRATEGIPLAN 2010-2015
STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk
DetaljerSkodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21
Arbeidsgiverpolitikk i Trysil kommune Skodd for framtida Vedtatt i kommunestyret 25.04.2017 k-sak 17/21 Innledning: Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk skal sikre en helhetlig, felles arbeidsgiverpolitikk
DetaljerLedelse og samfunnsoppdraget
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg
DetaljerNasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse
Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerSykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?
Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet
DetaljerImplementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
DetaljerVidere utfordringer i psykisk helsevern
Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø
DetaljerMedisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerAna Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse
Ana Carla Schippert Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Likeverdige helsetjenester Lovverk Rett til tjenester Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdigespesialisthelsetjenester
DetaljerKommunens oppfølging av brukere med store og. sammensatte behov. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver. Oslo, 19.sept 2017
Kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oslo, 19.sept 2017 Primærhelsemeldingen Utfordringsbildet Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for
Detaljer