Demokrati og,inanser. Om det,inansielle grunnlaget for lokalt demokrati

Transkript

1 1 1. utkast Demokratiog,inanser Omdet,inansiellegrunnlagetforlokaltdemokrati Av ToreHansen Ins.tu1forstatsvitenskap UniversitetetiOslo Desember2009 Paperfordemokra.konferansen januar2010iOslo.Analysenbeny1erdatafraNorsk SamfunnsvitenskapeligDatatjenesteskommunedatabase.Fortolkningavanalyseneerforfa1erens eneansvar.

2 2 Utkastdesember2009. Demokratiog,inanser AvToreHansen,Ins:tu;forstatsvitenskap,UniversitetetiOslo 1. Innledning Hvilkenbetydningharkommunenesfinansiellehandlingsromforvitalitetenidetlokalefolkestyret? Erenromsligfinansiellsituasjonenforutsetningforatdetlokaledemokra.etskalfungeregodt?Mer genereltkanmanspørreomhvilkekoblingerdetermellomkommunenesfinansiellesituasjonog kraqenidetlokaledemokra.et.nårspørsmålsomde1ereiseserdetdefolkevalgtes handlingsmuligheterinnenfordenenkeltekommunesbudsje1messigerammermanvanligvishari tankene.deterpoli.kernesmuligheter.låforetaselvstendigeprioriteringsvalgmellomulike oppgaverogvelgerneskontrollavpoli.kerneshandlingersomdannerselvekjernenidenne demokra.forståelsen.girdenfinansiellesituasjonenkommunenenoenhandlingsmuligheterutover dekravsomdennasjonalelovgivningeninnenforuliketjenesteområderse1er.lvirksomheten?ien utredningfraks(kommunenessentralforbund)omkommunenesinntekterogbetydningenavdisse fordetlokaledemokra.et,erdetengrunnleggendepremissat Friereinntektergjørinnbyggernemerdelak.geiåskapedenønskedebalansenmellom inntekterogoppgaver.dagenshandlingsroms.mulererilitengrad.ldeltakelseogak.viteti lokalpoli.kken. (KOU2005:1,s.10) Herlevnesdetlitentvilomhvasomoppfa1essomgrunnbe.ngelseneforetak.vtdemokra.eller folkestyrepålokaltnivå;deterkommunenesfinansiellehandlingsromsomgirkraq.ldetlokale demokra.et.somdenneks rapportenerinnepåreiserde1eogsåspørsmåletomvelgernesforhold.lsinerepresentanter;kanvelgernegjøresinelokalefolkevalgteansvarligeforoppgaveprioriteringer somreeltse1erfastlagtavstatligemyndigheterogdertrangefinansiellerammergirfåmuligheter foralterna.ve.ltakenndesomerfastlagtgjennomdenstatligelovgivningen?

3 3 Indirekteerspørsmåletomforholdetmellomdemokra.ogfinansiellhandlekraQgi1enmer teore.skbehandlingavr.a.dahloge.r.tuqeideresbokom Sizeanddemocracy (1974),derde hevderatdetideelledemokra.skesystemeretsom.lfredss.lleridetminstfølgendetokriterier: 1. Kriterietomborgereffek)vitet,derborgerneharfullkontrollmeddepoli.ske beslutninger. 2. Kriterietomsystemkapasitet,derdepoli.skemyndighetersomsådaneristand.lå.lfredss.lleborgerneskollek.vepreferanserellerbehov(DahlogTuQe,1974,s.20). HosDahlogTuQeersystemkapasitetenkny1et.lstørrelsenpådenpoli.skeenheten,slikatjo størredenpoli.skeenheten foreksempelkommunen er,jostørrevilsystemkapasitetenvære.til syvendeogsistvilimidler.dsystemkapasitetenværeavhengigavdefinansielleforhold;en kommunemedetsolidinntektsgrunnlagvilhastørrekapasitet.låimøtekommevelgerneskravenn hvasomer.lfelleforenfinansielt fabg kommune.nårdetgjelderborgereffek.vitetenøker dennejomindrekommunenerrentbefolkningsmessig vedatsmåenheterermeråpneforet direktevelgerengasjementibeslutningsprosessene.hosdahlogtuqeeksistererdetetklart motsetningsforholdmellomdissetokravene.letideeltdemokra.sksystem;enmaksimeringav borgereffek.vitetenvilgåpåbekostningavsystemkapasiteten ogomvendt. Iforhold.ldettemajegskalbehandlehererdetimidler.dikkenoennødvendigkoblingmellom størrelseogfinansiellstyrkefordenpoli.skeenheten;aggregertefinansielleindikatorerantyderat norskesmåkommunergjennomgåendebefinnersegiensterkereøkonomisksituasjonennstore kommuner.enberegningavdenbivariatekorrelasjonenmellomkommunestørrelseogkommunale bru1outgiqerpr.innbyggerinorskekommuneri2007girensignifikantkoeffisient(pearson)på,70. Årsaken.lde1eliggerimidler.dførstogfremstietstatligfinansieltoverføringssystemsomlangtpå veibidrar.lenoverkompensasjonavsmåkommunermedsvakevne.legenfinansieringavsi1 tjeneste.lbud.dersomvifølgerresonnementet.ldahlogtuqeiforhold.lnorskkommunal virkelighetskulleviderforforventeatdetfak.skvarenposi.vsammenhengmellom borgereffek.vitetogsystemkapasitet,slikatdenpoli.skedeltakelsenerhøyestidefinansielt sterkestekommunene. Ide1epaperetviljegdiskutereforholdetmellomøkonomiogdemokra.innenfor kommunesektoren.forsåvidtsomøkonomiskerammevilkårfordenenkeltekommuneikkeer fullstendigeksogentbestemt ellerfullstendigutenfordekommunalemyndigheterskontroll kan manskillemellomtoulike,ogkonstrasterende,.lnærminger.lbelysningavsammenhengenmellom

4 4 lokalefinanseroglokaltdemokra..enførste.lnærmingbetrakterdemokra.somavhengigvariabel ogserpåihvilkenutstrekningbreddenogstyrkenidetlokaledemokra.eterbe.ngetav økonomiskeogfinansielleforhold.alterna.vtkanmantautgangspunktienmodellderfinansielle forholderavhengigvariabel,ogdervariasjonerifinansielleforhold bl.a.kny1et.lfastleggingav prioriteringsmønsterforressursbruken erbe.ngetavdemokra.skepoli.skeprosesseriden enkeltekommune.isinenklesteformkandisseto.lnærmingsmåterillustreresvedfølgendeto grunnmodeller: I. D=f(F) II. F=f(D) derderetmålpådemokra.ske.lstanderikommunenogferetmålpåfinansielleforhold.førjeg gårmereksplisi1innpåendiskusjonogenpar.ellanalyseavdissetogrunnmodellenevildetvære nødvendigmedenhistoriskgjennomgangavforholdetmellomøkonomiogdemokra.inorske kommuner,ogderformåleteråvisehvordandetpoli.skeborgerskapharendretsegfraåvære kopletoppmotfinansielleforpliktelser.lihovedsakåværetuqetpåtjenestemessigerebgheter. 2. Fraøkonomiskeklubber:lpoli:skekamparenaer SelvomvedtaketogimplementeringenavFormannskapsloveneav1837kanoppfa1essomen naturligvidereføringavdendemokra.skestyringsordningensomgrunnlovenav1814laopp.l, bidrodennereformenikke.lnoenumiddelbarbreddemokra.seringutoverdetsomalleredefantes avetablertepoli.skerebgheter(s.steen,1973;a L.Seip,1997).Detkommunaleselvstyregaden delenavlokalbefolkningensomalleredehaddestemmere1noestørreinnflytelsepåoffentlige.ltak somangikkdenenkeltekommunedirekte,menstemmere1envaruforandretiforhold.ldesom alleredekunnestemmevedstor.ngsvalgene.denklarestestyrkingenavdemokra.etpålokaltnivå kny1etseg.ldemangeformellevervsomoppre1elseavformannskapogkommunestyrerinnebar. Denkanskjevik.gsteeffektenidemokra.serenderetningvaratdisseorganerbidro.lenformfor poli.sk ogdemokra.sk skoleringavenforholdsvisstorgruppeavdenmannligebefolkning,og særligdeselveiendebønderblantdisse.noenbølgeavdemokra.skbegeistringfulgtedefini.vtikke avetableringenavlokaledemokra.skeins.tusjoner.ideførste.årenee1erinnføringenavlokalt selvstyrevarvalgdeltakelsenmegetlavogsynkende.some.hovlandskriverhendtedetvedvalgene

5 5 atdetmø1efremfærrevelgereenndetantallrepresentantersomskullevelges(e.hovland,1987,s. 49).Detvarførste1er1860atoppmøtetvedvalgurnenebegynteåøkenoe(A L.Seip,1997,s.50). Atinteressenforådeltaikommunalpoli.kkenvarmegetbeskjedenhangnoksåsikkertsammenmed detfaktumatansvarsområdetforkommunestyrene.ltrossforprinsippetomnega.vtavgrenset selvstyre varsterktbegrenset,ogikkeminststerktfragmentert.detotyngstelokaleoppgavene fabgvesenogskoler blestyrtavegneorganerpåsidenavkommunestyrene,ogmedegne finansielleressurser.sektorovergripendekommunalebudsje1ereksisterteikkeidenformsomvi kjennerdeidag.driqenavdeflestevik.geoppgaverblefinansiertgjennomøremerkedekasser,oqe finansiertgjennomspesielleavgiqer.sam.digvarpengeøkonomiensåsvaktutvikletatdet finansiellehandlingsrommetforkommunenevary1erstbegrenset;fortsa1bleordningermed pliktarbeidforbl.a.husmennprak.sertforivaretakelsenavfellesoppgaver særligbyggingog vedlikeholdavveier,kostoglosji.llærerneiomgangsskolenog.lsvarendehjelp.lbygdas fabglemmer.denrådendeideologiiløpetavdeførstedecennieravdetkommunaleselvstyrevar sparelinjen,derdekommunaltfolkevalgteforsøkteåholdeigjeniforhold.lenekspanderendestat. SomhistorikerenS.Steenhevdetvardet ( )enåpentu1altforutsetningfravelgernessideatdetkommunaleselvstyreskulleføre.l reduksjonavdeoffentligeutgiqene(steen,1973,s.116). Langtpåveifungertekommunenesomenformforøkonomiskeklubberfordeneiendomsbesi1ende klasseilokalsamfunnet.stemmere1envarbegrenset.ldesomhaddejordeiendom,ogbaremenn blantdisse.koplingenmellomeiendomsbesi1elseogstemmere1varikkeminstbegrunneti ska1esystemet,hvoreiendomsbeskatningenheltfrem.l1882vardendominerendeformforska1 sombleutskrevetavkommunene;demokra.skerebghetervardirektekoplet.lfinansielle forpliktelser.pregetavåværeøkonomiskeklubberformennmedeiendombleikkeminstforsterket gjennomdetfaktumatkommunenesvik.gsteoppgaver(utoverskoleogfabgstell)bestoiåbygge utdenlokaletekniskeinfrastrukturen iførsteomgangveier,mensenereogsåvannforsyning, kloakkogelektrisitetsforsyning.langtpåveikandethevdesatdenkommunalevirksomheteni denneperiodenilikehøygradbetjenteprivateeiendommersomdeenkelteborgere.de1e medførteogsåatdeska1eplik.gejordeierehaddeennoetvetydiginteresseavdenkommunale virksomhetogbeskatning.pådenenesidenstø1etdeoppomkommunalvirksomhetsombidro.lå økeeiendommensverdi.pådenannensideønsketdeåholdeeiendomsska1enpåetsålavtnivå sommulig,ogderenhøyeiendomsverdiførte.lhøyereska1ebyrder.w.a.fishel(2001)betegner de1esom thebenefitviewofthepropertytax,derkommuneneoppfa1essometlokaltog

6 6 geografiskavgrensetselskap,dereiendomsbesi1erneer aksjonærer medfulledemokra.ske rebgheter.sa1noepåspissenkandethevdesatdetereiendommensomgispoli.skerebgheter ikkedenenkelteborger.forsåvidtsomkommunenesvirksomhetgårutpååutvikledentekniske infrastrukturenilokalsamfunnet,skjerdetenprivatkapitaliseringavdennevirksomheten ogav ska1en gjennoms.gendeeiendomsverdier. Fores.llingenomkommunensometøkonomiskfellesskap snarereennenpoli.skstyrtenhet haddegodtfonesteogsåpåtampenav1800 talletblantsærlignorskekonserva.vepoli.kere,men ogsåblantpoli.keresombefantsegnoelengre.lvenstre.ifølgey.flovaressensenidisse holdningeneat Kommunenvarikkjeeinpoli.skins.tusjon,men nokoanna.hanvareit konsensusorientert,lokaltøkonomiskfellesskap,medan poli.kken påeinheiltannanmåte innebarmaktkamp,ogutelukkandehøyrdeheimepåsentraltplan (Y.Flo,2005,s.59). Vektleggingenavkommunenesometupoli.skøkonomiskfellesskapmåikkeminstseesilysav fryktenforden rødefare altsåfryktenforensosialis.skovertakelseavmaktenideenkelte kommuner(y.flo,2005,s.59).enstemmere1sutvidelse.larbeiderklassenogikkeminst.lkvinnene kunnemedføreenoppgavemessigogfinansiellekspansjonsomtruetkommunensfunksjonsomet begrensetog harmonisk økonomiskfellesskap.formannskapslovkomiteenav1898 ledetavden daværendevenstremannensofusarctander u1rykteenmegetsterkskepsismotutvidelseav stemmere1en,særlig.lkvinner.ifølgeflo(2005)varkjernenikomiteensmotstandat ingenburde kunnestyredeikommunaleutgiqeneutanatdeikjendedetpersonlegeansvaretogsåforåskaffe inntekter (s.60).kvinnerogdelaveresosialelagbleførstogfremstoppfa1etsom nytere ogikke som ytere avdeoffentligetjenestene.etkonkretutslagavdennemotstandenvarkomiteensforslag omatdesomfikkfabgstø1eskullemistestemmere1en. Gjennomdeførsteseks.åre1erinnføringenavdetlokaleselvstyrevardetennoksådirektekopling mellomdemokra.skerebgheterogdekommunalefinansene;retten.låstemmevedvalgvarhelt frem.lbegynnelsenav1880 talletbe.ngetavatmanbetalteenkon.ngent.lfellesskapetiformav eiendomsska1.dennekoplingenmellomska1epliktogstemmere1bleogsåoppre1holdtdaman innførteinntektsbeskatningforkommunenei1882.denneska1ereformenbidro.lenklarutvidelse avdedemokra.skerebghetervedatogsåeiendomsløselønnsmo1akeresombetalteinntektsska1 nåfikkstemmere1.skepsisenmotåutvidestemmere1en.lgrupperavbefolkningensomikkevar ska1eyterebleogsåe1erhvertbru1ned,ogi1898blekoblingenmellombeskatningogstemmere1 bru1 gjennominnføringavallmennstemmere1formenn,menogsåbegrensetstemmere1for

7 7 kvinnervedlokalevalg.i1910bleallmennstemmere1forkvinnervedkommunevalginnført,ogi 1913fikkkvinnerallmennstemmere1ogsåvedStortingsvalg. Detsomerinteressantåobservereeratdekoplingenmellomska1epliktogstemmere1ikkebare haddebetydningforhvormangesomformelthaddemulighet.låstemme.dekoplingeninnebar ogsåenklarvekstiselvevalgdeltakelsensomandelavantallstemmeberebgete.itabell1visestall overantallstemmeberebgeteogprosentvalgdeltakelsevedfirekommunevalgfraperioden1901.l 1934.Nårdetgjeldervalgdeltakelsenerdenneogsåspli1etopppåkvinnerogmennveddisse valgene. Tabell1.AntallstemmebereHgeteogprosentvalgdeltakelse totaltogspli;etoppe;er kjønn vedkommunevalgenei1901,1913,1925og1934 Deltakelse/og stemmere; Antall stemmeberehgete Valgdeltakelseialt 36,2 51,0 62,6 70,6 Valgdelt.menn 45,0 62,3 69,9 76,8 Valgdelt.kvinner 20,9 40,9 56,2 65,0 Rate delt.menn/delt.kv. 2,15 1,52 1,24 1,18 Kilde:HistoriskSta:s:kk1978,Oslo,Sta:s:skSentralbyrå Somtabellenklartviserblevalgdeltakelsenomtrentfordobletmellomvalgeti1901ogvalgeti1934. Alleredepåmidtenav1920 talletvarvalgdeltakelsenpåhøydemed ogendognoehøyereenn denvalgdeltakelseviharha1vedkommunevalgeneinorgei2003og2007.iheledenneperiodener detmennsomhardenhøyestevalgdeltakelsen,mensomforholdstallenemellomvalgdeltakelsenfor mennogkvinnerviser(gjengi1itabellensnederstelinje)skjerdetenkraqigutjevningiløpetavden

8 8 periodenviherobserverer.innføringavallmennstemmere1forbådekvinnerogmenninnebærer ikkebareennumeriskutvidelseavdetpoli.skeborgerskapet,menbidrarogså.lenmegetsterk poli.skmobiliseringavdisseborgerepåkommunaltnivå. HvasåmedFormannskapslovkomiteensfryktnårdetgjaldtkonsekvenseneavenslik stemmere1sutvidelse?bortse1fraat denrødefare påde1e.dspunktneppevarsåfarligogrød sommanpåborgerligsidehevdet,fikkmotstanderneogskep.kerne.lenstemmere1sutvidelsei noengradre1.dennyevelgermobiliseringenbidro.lensterkpoli.seringavkommunenes virksomhet,ikkeminstsomfølgeavarbeiderpar.etssterkeekspansjonpåbegynnelsenav1900 tallet.arbeiderpar.etgjordekommunene.lenkamparenaforensosialis.skpoli.kkgjennomsi1 municipalsosialis.ske programfra1904(y.flo,2005),mennoenbrednasjonalomveltningvardet ikkesnakkom.municipalsosialismenrepresentertenoenforholdsvismoderatestegiretningaven velferdskommune,oghvorsærlig.ltakiforhold.larbeidsløshetenstosentralt. Dersomvinåbetrakterdenneutviklingenilysavdetogrunnmodellerforforholdetmellom demokra.ogfinansielleforholdsomblepresentertidetinnledendeavsni1,erforholdetmellom lokaltdemokra.oglokalefinanserpåingenmåtesymmetrisk.detfaktumatpoli.skerebgheter ogdabareformenn varbe.ngetavatmanbetalteska1,lasterkebegrensningerpå demokra.utviklingen.innføringenavinntektsbeskatningbidro.lenbetydeligutvidelseav velgermassen,menallikevelikkemerennati1898vardetbareomlag44prosentavdenvoksne mannligebefolkningensomhaddestemmere1. Mednyevelgergrupperkomnyekrav.ldenkommunalevirksomheten.Envik.geffektav stemmere1sutvidelsenevarvekstenioppslutningenomde eiendomsløsespar. Arbeiderpar.et. Mensdetpoli.skefokusunderde.dligerestemmere1sreglerhaddeværtre1etmotska1ebyrdene åunngåforstorska1emessigbelastningfordeeiendomsbesi1endevelgerne vektla Arbeiderpar.etdenrollekommunenekunneivaretaiytelsenavuliketjenestersomkunnebidra.l bedreogjevnerelevekårfordenlokalebefolkningen.oppfatningenavkommunenesomøkonomiske klubberbleforkastetavarbeiderpar.et.påpar.etslandsmøtei1904u1altepar.formann ChristopherHornsrudat Gjennomkommunenharviifællesskabmoralskog.ldelsjuridiskret.latdisponereover deindtægter,somdenenkeltefamilieikkebehøverforatleve.medfællesre1enssterke haandkandespekula.veoverskuddisponeresialmenvelletsinteresser. (sitatethentetfra Y.Flo(2005),s.72)

9 9 DeteriutgangspunktetenkommunitærkommuneforståelseArbeiderpar.etlegger.lgrunnforsi1 program;forpar.eterkommunenendemokra.skformavsosialismen(y.flo,2005,s.72),men programmetleggerogsåopp.lpoli.skekonflikteromkringdetfinansiellegrunnlagetfordetlokale selvstyretsommarkererspli1elserinnendetlokalefellesskapet.ikjølvannetavdenne municipalsosialis.skeplasormenbledetfrapar.etssidereistenrekkeulikereformkrav,delsi forhold.ltradisjonelleoppgaver somskoleogforsorg ogdelsiforhold.lulike.ltakpå arbeidsmarkedetgjennomsterkereinnsats.lfordelforoffentligutbyggingbådeavmerkollek.v infrastrukturoggjennometableringavkommunaleselskaper,særlignårdetgjaldt elektrisitetsproduksjon.ogsåflerenyevelferdsreformer somarbeidsløshetskasseroge1erhvert ogsåalderstrygdforhelebefolkningen varblantdemange.ltaksomarbeiderpartiethaddesom målågjennomføre,iførsteomganggjennombrukenavsi1lokalemaktgrunnlag.omfordelingog utjevningvardesentraleledetråderforensosialis.skkommunepoli.kk.mende1einnebaretstørre inntektsbehovforkommunene,etinntektsbehovsomførte.løktska1legging,fortsattbrukav avgiqersamtbrukavinntekterfrakommunalforretningsdriqderoverskuddetfravirksomheten kunneinntektsførespådekommunalebudsje1ene. SelvomArbeiderpar.etsoppslutningogpoli.skestyrkebareførtepar.et.lmaktenietbegrenset antallkommuneriløpetavdeførstepardecenniere1erårhundreskiqet,markertederes kommunalpoli.skeplasormatfores.llingenomkommunenesomøkonomiskeklubberstortse1 varover.kommunenebleiøkendegradpoli.sert,bådeiforhold.lpar.utviklingenogpoli.kkens innhold(hjellum,1967),ogde1evarenendringogsådeborgerligepoli.skepar.enemå1e.lpasse seg.poli.seringenhaddeogsåkonsekvenserforforståelsenavdenpoli.skeborgerrollen;den poli.skeborgerrollenvarikkelengrebareforankretideska1emessigeforpliktelsermanhadde,men bleiøkendegradfortolketiforhold.letrebghets ogreserdighetsperspek.v.de1elaopp.len konfliktmellomdesomoppfa1etsegsombærereavdefinansiellebyrdenegjennomska1esystemet ogdesombleanta1ånytemestavdetjenestersomblefordeltoverdekommunalebudsje1er. Innenforforholdsvisromsligegrenserhaddekommunenefri1valgavska1esatserog reduksjonstabeller,ogivirkelighetenvardet.ldelsmegetstorevariasjoneriska1ebyrdenemellom kommunene,variasjonersomvarproblema.skese1fraetomfordelings ellerutjevningsperspek.v. Foråsikresintjenestey.ngvarkommunermedenfabgbefolkningtvunget.låbeny1evesentlig høyereska1esatserennkommunermedenrikbefolkning(k.myhren,1977).frem.lslu1enav 1930 talletvaroverføringenefrastaten.lkommunenenoksåbegrenset.i1900representerte statligeoverføringeriunderkantav10prosentavsamledekommunaledriqsinntekter,mensdenne andelenlåpå13prosenti1920.detstatligebidrag.lfinansieringenavkommunesektorensteg

10 10 imidler.dnoksåraskte1eretableringenavska1eutjamningsordningeni1935,ogutgjordei underkantav25prosentavtotalekommunaledriqsinntekteri1939. Detvarikkelengreska1esystemetsombidro.låavgrensedetpoli.skeborgerskapet;isegselvble ska1ebyrdenebestemtgjennomdemokra.skeprosesser,ogmåletfordensosialis.skepoli.kkenvar åsikreenfordelingavbyrderogfordeler ogdermedenfordelingavplikterogrebgheter som bidro.lensosialutjevning.ienvissforstandkandetsiesatdetdemokra.skepoli.skeborgerskapet blekomple1,vedatdetvaropp.lvelgerneselvåbestemmeekspansjonstempoetidenkommunale virksomheten,mendainnenfordebegrensningersomdensamledeøkonomienideenkelte kommunerrepresenterte. Ihvilkengradsa1eutvidelseavstemmere1enogdenøktevelgermobiliseringenogpoli.seringen spore1ersegidenkommunalevirksomheten.?itabell2presenteresnoentalloverutviklingenavde kommunalefinanserogprioriteringenmellomulikeoppgaveområderiperiodenfra1895.l1935. DensamledekommunalevirksomhetenmåleshersomkommunaleutgiQersandelav bru1onasjonalproduktet.nårdetgjelderprioriteringsmønsteretbeny1esandelavsamledeutgiqer.lulikehovedformål.

11 11 Tabell2.Utviklingenavkommunalefinanser Totalekommunaleutgi[ersandel avbnpogprosentvisfordelingavutgi[ene:lulikeformål. Utg.type / / /36 Utgi[erialti 2000 priser 1.305mill mill mill mill mill. Utg.i%av BNP 2,9 3,7 3,4 5,2 5,9 Sentr.adm. 3,3 3,5 3,5 4,4 4,9 Poli:/kirker 8,1 11,4 7,7 6,3 6,8 Skoler 27,0 22,0 23,3 18,9 19,2 Sosial/helse 36,1 30,9 27,0 34,2 43,1 Off.arbeider 13,9 14,4 15,4 13,2 8,6 Renter 10,7 13,9 13,7 13,3 10,3 Annet 0,8 4,0 9,4 9,6 7,1 Kilde:HistoriskSta:s:kk1978,Oslo,Sta:s:skSentralbyrå Dersomviberegnergjennomsni1ligårligvekstratefordekommunaleutgiQerfordenperiodensom dekkesavtabellen,finneriatdennevarpå4,6prosent menveks1aktenerikkejevn.den sterkestevekstenfantstedmellom1915og1935.tilsammenligningvardengjennomsni1ligeårlige vekstratenibru1onasjonalproduktetpå2,8prosent.denneforskjelleniveks1aktkommertydelig fremnårviserpådekommunaleutgiqenesandelavbru1onasjonalproduktet.herstårvioverfor merennenfordoblingmellom1895og1935.nårdetgjelderdensterkevekstene1erførste verdenskrigmåvitahensyn.ldenlavkonjunktursominntrådtefrabegynnelsenav1920 talletog somførte.lengjeldskriseforkommunesektoren.isegselvinnebardennelavkonjunkturenog gjeldskrisenatkommunenemå1eøkesi1ska1enivåogdermedsi1samledeutgiqsvolum.dethører med.lde1ebildetatstatenøktesineoverføringer.lkommuneneforåhjelpedemutavkrisen, menfortsa1dreidedetsegombeskjednesummer.detstatligefokusvarre1etmotska1esystemet

12 12 ogska1etrykket,ogdermanbaremotvilligbegynteåerkjennebehovetformeromfa1ende finansielle.ltakoverforkommunesektoren(myhren,1977). HvasåmedutgiQsprioriteringene?Bidroinnføringavallmennstemmere1forbeggekjønnat kommunenesutgiqsprofilendretseg?somtalleneitabell2visererdetingen drama.kk ide endringersomskjeridenneperioden,mentoendringererdetgrunn.låmerkeseg.fordetførste gårskolenesandelavsamledeutgiqernoened.sidenviharågjøremedobligatoriskskolegang,der allebarnhaddere1ogplikt.lågåpåfolkeskole,harde1eværtensektorsomikkeharværtspesielt utsa1forendringeribehoveneover.d bortse1frabegrensedevariasjoneribarnetallene.med slikestabilebehovogvoksendesamledekommunaleutgiqer,gårrela.vmindreavdetotaleutgiqer.lskoleformål.fordetandreskjerdetentydeligrela.vvekstiutgiqene.lsosialeformåloghelse fraomlag31prosenti1905.l43prosenti1935.mensomvisererdennevekstennoeujevn,ogder densterkestevekstenfantstedmellom1925og1935.de1ehengerikkeminstsammenmed kommunenessterkesatsningpååbyggeutalderstrygdenforsineinnbyggere,noesomfrem.l1937 varenfrivilligoppgaveforkommunene. Dedatasomhererpresentertgirselvfølgeligingenmulighet.låfastslådenkausalesammenhengen mellomdemokra.seringenavkommuneneogvekstenogprioriteringsendringeneidekommunale finanseri.denfrem.landreverdenskrig.detvikanfastslåeratdetergjennomkommunaleini.a.v disseendringenefinnersted.statligemyndigheterinntokstortse1en.lskuerrolleiforhold.ldenne øktekommunalevirksomhet,ogmankomikkeforalvorpåbanenførkommuneneopplevdeen omfa1endegjeldskrisepåbegynnelsenav1920 tallet.deterimidler.dførstogfremstdenlokale ska1epoli.kken ogska1elovgivningen somstatligemyndigheterengasjerersegiforhold.li kjølvannetavgjeldskrisen.deterførste1eratarbeiderpar.eterkommet.lregjeringsmakteni1935 atstatensfinansiellebidrag.lkommunenefåretbetydeligløq bådegjennom ska1eutjamningsordningenoggjennomstatensbidrag.lfinansieringenavdenobligatoriske alderstrygden(forvaltetavkommunene)fra1937,mendrivkraqen.ldisseendringenefinnerman utvilsomtikommunesektorenoggjennomdendemokra.seringavdenkommunalepoli.kkensom fantstedsærlige1er1910dastemmere1sutvidelsenevarfullført. Deterogsåinteressantåregistrereatdennevekstenfantsted.ltrossforbetydeligeøkonomiske.lbakeslagiøkonomienbådepåbegynnelsenav1920 talletoggjennomdenglobaleøkonomiske depresjonensomfulgteikjølvannetavbørskrakketinewyorki1929.deterogsåvik.gidenne sammenhengåunderstrekeatmangekommunerhandletpåtversavdetsomvarpoli.kken.lde statligemyndighetene.i1923vedtokstor.ngetenlovomalderstrygd,menregjeringenvalgteå

13 13 utse1egjennomføringenavdennelovenpåubestemt.dpågrunnavdenøkonomiske nedgangs.den.tiltrossfordettevalgteenrekkekommunerpåegetini.a.vogforegenregningå innførealderstrygd,noesomformangeinnebaretformidabeltfinansieltløq.atreformersomde1e varetutslagavutøvelsenavdemokra.skerebgheteriallelagavbefolkningenerdetknaptnok noentvilom. LangtpåveierdetfristendeåkarakterisereperiodenfraårhundreskiQetogfrem.lutbruddetav andreverdenskrigsomenlokaldemokra.skgullalder.detlokaledemokra.etbyggetpåenbred forståelseavborgerbegrepet,derbådeplikterogrebgheterbleunderstreket.detskjeddeogsåen sterkideologiseringavdenkommunalepoli.kken.kommunenebleenarenaforforsosialereformer ogsosialutjevning.medarbeiderpar.etvedmaktenietøkendeantallkommunerfikkmanen forholdsvissterkutgiqsekspansjon.nårnyekommunale.ltakbl.a.påvelferdsområdetbleiverksa1 må1elokalbefolkningenogsåbæredefinansiellebyrdersomde1einnebar.iordetsegentlige betydningopptrådtevelgernesompoli)skeborgere,derhvertny1.ltakikommunenmåtekjempes fremgjennomlokalepoli.skeprosesser,menhvormanogsåmå1epåtasegdeøkonomiskebyrdene somde1einnebar.interntikommuneneinnebardennevirksomhetsvekstenenvissgradav omfordeling gjennomenasymmetrimellomdesomkunnenytegodtavgodeneogdesombarde tyngsteska1emessigebyrdeneavkommunenesøktevirksomhet.de1einnebarogsåensterk poli.seringavkommunepoli.kken mellometekspansivtarbeiderpar.pådenenesidenogde borgerligepar.enepådenannensidesomønsketstatligvedta1ebegrensningerpådenkommunale beskatningenogdenkommunalevirksomhetforøvrig(myhren,1977;flo,2005).disseforsøkpåå leggebegrensningerpådenkommunalevirksomhetvarimidler.dstortse1mislykket; medianvelgerenhaddeforflyttetseg.lvenstreidetpoli.skebildet,ogdetvarfåstemmeråhente pååleggebegrensningerpåtjenesteekspansjonenikommunene.detvararbeiderpar.et ogen gryendevelferdspoli.kk somvarpåfremmarsj,enfremmarsjsomneppevillelasegstansegjennom restriksjonerpåkommunenesvirksomhet.mensdetheltfrem.lårhundreskiqetvarfinansielle forholdsomhaddebegrensetutøvelsenavdemokra.skerebgheter,vardene1erfølgende perioden ogsærlig.dene1erførsteverdenskrig kjennetegnetavensterkpoli.skstyringavde lokalefinanser.finansielleforholdvarikkelengerbareenrammebe.ngelsesombegrensetutøvelsen avdemokra.skerebgheter,menbleisegselvetresultatavutøvelsenavpoli.skerebgheter og e1erhvertogsåavsosialerebgheter.fraårhundreskiqetskjeddedetenforskyvningavforholdet mellomfinanserogdemokra.bortframodell1ogovermotmodell2ivår.dligereopps.lling.

14 14 3. Fraborger:lbruker E1erkrigs.denskommunalepoli.kkstårivelferdsstatenstegn,medvektpååutvikle tjenesterebgheteravenuniversellkarakter.mensinia.vene.ldeulikevelferds.ltakbleunormet ogutvikletpåkommunaltnivå,tarstatennåoverstyringenavdenvelferdsstatligeutviklingen. Rik.gnokervekstenidetvelferdsstatligeengasjementnoksåmoderatiløpetavdeførstetjue e1erkrigsår,menstatengjennomførerenkeltereformersom.lre1eleggerforenveksti velferdsordningene.iforhold.lkommunenesengasjementpåvelferdsområdeter kommunesammenslutningsreformensombleslusørti1965denklartvik.gste.gjennomdenne reformenkommerspenningsforholdetmellomdahlogtuqestokriterieromborgereffek.vitetog systemkapasitetklart.lu1rykk.forschei komiteensomutredetprinsippene ogdekonkrete forslag fordennereformenvardethensynet.lsystemkapasitetsomvardetoverordnete(t. Hansen,S.HovikogJ.E.Klausen,2000).Måletvaråse1ekommunenefinansieltistand.låoppfylle borgernestjenesterebgheter.iøkendegraderdetborgerensomkonsumentogimindregrad borgerensomprodusentavdissevelferdsordningenesomformerrelasjonenemellom enkeltmennesketogdeoffentligbeslutningene.dendemokra.skelegi.mitetavoffentligog kommunalvirksomhetbliriøkendegradkny1et.ldetoffentligesevne.låimøtekomme befolkningensbehovforvelferdstjenester,ogimindregradvurdertiforhold.lkarakterenvedde poli.skeprosessersomliggerbakdenoffentligebeslutningsfabngen.foråbeny1esegavf. Scharpfs(1999)begreperinnebærervelferdsstatensutviklingatmanbevegersegbortfraprinsippet om governmentbythepeople ogovermotprinsippetom governmentforthepeople.denne dis.nksjonenunderstrekermyeavdetspenningsforholdsomharkjennetegnetrelasjonenemellom sentraleoglokalemyndighetergjennom.dene1erandreverdenskrig.hvordanerdetmulig innenforrammenavenmodernevelferdsstatogdekravdennes.ller.lenomfa1endeoffentlig brukavsåvelfinansiellesommenneskeligeressurseråforeneprinsippetom styreavfolket medet prinsippom styreforfolket,særligdersommaniforhold.ldetsisteprinsippetogsåføyer.len forutsetningomuniversalismeognasjonallikebehandlingifordelingenavdeoffentligegodene? Mensdendominerendekommunaleideologi(Mogstad,1987;Kjellberg,1995;Flo,2005;Hansen, HovikogKlausen,2000)imellomkrigs.denvarforankretienkommunitærdemokra)forståelsemed vektpådetfellesskapetlokalsamfunnrepresenterer,representerervelferdsstatensvektleggingav borgernestjenesterebgheterenutviklingiretningavenliberalis)skdemokra)forståelse.(s.avineri oga.de Shalit(ed),1992;S.MulhallogA.SwiQ,1996;G.F.Gaus,2003).Iforhold.lspørsmålet offentligsektorsomfangerdetikkenødvendigvisnoeskarptskillemellomenkommunitærogen liberalis.skdemokra.oppfatning,bortse1fradenformforlibertarianskposisjonmeden

15 15 minimalis.skstatsomr.nozick(1974)gjordeseg.ltalsmannfor.forskjellenliggerprimærtienulik forståelseavborgerrollen,derenliberalis.skmodellvektleggerdeindividuellerebghetermanhari forhold.lfellesskapet.forskjellenmellomdetoborgerrollenekommerikkeminst.lu1rykk gjennomulikhetermedhensyntilhvilkesiderveddepoli.skeprosesseneogins.tusjonene borgerenorienterersegmot.mensenkommunitærborgerforståelseerorientertmotdetvikan betegnesominput sidenavdetpoli.skesystem,erenliberalis.skborgeroppfatningførstogfremst orientertmotsystemetsoutput side.derdenkommunitæredemokra.forståelsenvektleggeren ak.vpoli.skborgerrollederdeltakelseipoli.skvirksomhetisegselverendyd(b.barber,1984),er denliberalis.skedemokra.forståelsenmeroppta1avhvilkerebgheterborgernehariforhold.ldet poli.skesystemogiforhold.lsamfunnetforøvrig(b.s.turner(ed),1993;r.beiner(ed),1995:g. Shafir(ed),1998;J.Hoffman,2004).De1eerborgerforståelsersomlangtpåveisammenfallermed T.H.Marshalls(1965)dis.nksjonmellomdetpoli.skeogdetsosialeborgerskapet.Kjernenidet poli.skeborgerskapeterkny1et.lbrukavstemmere1enogre1en.llikeverdigdeltakelseiet samfunnspoli.skelivogidetsbeslutningsprosesser oghvordetå produsere poli.kkerminstlike vik.gsomdetå konsumere poli.kk.detsosialeborgerskapetkanoppfa1essomenkonsekvensav utøvelsenavdetpoli.skeborgerskap slikde1eermanifestertgjennomutviklingenavuniverselle velferdsordninger.detsosialeborgerskapetgisbareetmeningsfyltinnholdinnenforet velferdssamfunnellerenvelferdsstat.menvedatdetsosialeborgerskap.lenhver.derkny1et.l develferdsgodersomytesavoffentligemyndigheter,vilgrensenefordisseborgerrebghetenevære noksåvageogunderstadigendring.imøtekommelsenavsosialeborgerrebghetervilværeavhengig avfinansielleressurser ogdermedavårligepoli.skebudsje1vedtak.dersomdenbudsje1erte ressursbrukikkestrekker.l,larre1ighetenesegikkeinnfri.deterderforenressursavhengig universalismeviharågjøremednårdetgjelderdesosialeborgerrebgheter imotsetning.l utøvelsenavdenformforpoli.skerebghetersominnføringenavallmennstemmere1innebar.for såvidtsomkommuneneistadigsterkeregraderbli1forvaltereavstatligevelferdsordningerbidrar de1e.lensvekkelseavutøvelsenavdettradisjonellepoli.skeborgerskapet,sam.digsomdet sosialeborgerskapetiøkendegradblirvektlagt.mensivaretakelsenavdepoli.skerebghetene forutse1eretak.vtpoli.skengasjementfraborgernesside,gjennomåbrukesinstemmere1ellerå engasjeresegpåandremåteriforhold.lpoli.skebeslutningsprosesser,erdeins.tusjonelle rammeneforivaretakelseavdetsosialeborgerskapetbyråkra.skeprosesserogru.ner.denpoli.ske arenaerskiqetutmedenadministra.v/byråkra.skarena.nårpoli.kerne ogdapåsentraltnivå førstharvedta1selvevelferdsordningenogdefinerthvilke.ldelingskriteriersomskalgjeldeforde konkreteytelser,gårordningenoverienslagsdepoli.sert.lstand,styrtutfraetfastregelverk. IfølgeEriksenogWeigård(2000)vilmanidety1erliggående.lfellefåenoffentligsektorsomgårpå

16 16 autopilot.velgerneerbli1klienterellerbrukere,ogforventesåopptreinnenforenslik individualis.skrolleforståelseihevdingenavsinerebgheter.mensdenpoli.skeborgerharsommål åetablere.ltaksomgjelderkollek.vetavborgere,ermåletfordensosialeborgeråivaretasine individuellevelferdsrebgheter.deterstatensogkommunenesfinansiellesituasjonsom.lenhver.dfastleggergrenseneforutøvelsenavdetsosialeborgerskapet.mensborgerrebgheteneiforhold.lkommunesektorenpå1800 talletvardefinertiforhold.lska1eplikt,erborgerrebghetenepå lokaltnivåidagensvelferdsstatdefinertiforhold.lvelferdsrebgheter.måletfordensosialeborger eråivaretasineegneindividuellerebgheter.ivaretakelsenavdetsosialeborgerskapetinnebærerat manforflyttersegfraenkollek.v.lenindividualis.skarenaforåfremmesinetjenestekrav.deter individuelleogprivatekravellerinteressersomskalhevdesvis à visdetbyråkra.somforvalter velferdsordningene,ogdeterdenenkelteborgersegensosialesituasjonsomerdeenestelegi.me argumenterforåsikresegsindelavvelferdsgodene.charlestaylor(1992)pekerpåatdenne vektleggingenav theprimacyofrights harsomkonsekvensenatomiseringavsamfunnet ogav poli.kken.c.taylorbeskriverdennedoktrinenpåfølgendevis Theorieswhichasserttheprimacyofrightsarethosewhichtakeasthefundamental,orat leastafundamental,principleoftheirpoli.caltheorytheascrip.onofcertainrightsto individualsandwhichdenythesamestatustoaprincipleofbelongingorobliga.on,thatisa principlewhichstatesourobliga.onasmentobelongtoorsustainsociety,orasocietyofa certaintype,ortoobeyauthorityoranauthorityofacertaintype (C.Taylor,1992,s.30) Ietsliktrebghetsbasertsystemviltradisjonelledemokra.skeprosedyrerkunnefortrenges.lfordel forindividuellhevdingavtjenestekrav,ogslikekravernormaltunndra1enoffentligpoli.skdeba1 bortse1frade.lfellerdertjenesteyternebehandlerbrukerneurimeligiforhold.lderesformelle rebgheter.enkonsekvensavdennerebghetshevdingenvilvære sompåpektavr.bellamy(1993) atviignorererdesosialeogpoli.skeomgivelsersomgjørdetmuligforossånytegodtavdisse rebgheter.forbellamyviletrebghetsbasertborgerskap.lsyvendeogsistbidra.lenpoli.sk passivisering og.ldels.lutviklingavan.poli.skeholdningersomkanføre.lensvekketevne.l poli.skmobiliseringoghandlingnårensituasjonmedtrangereressursmessigehandlingsrammer må1eoppstå. Hevdingavindividuellerebghetererimidler.davhengigavatdepoli.ske/administra.ve myndigheterharetfinansieltfundamentsomer.lstrekkeligromslig.latdeflestelegi.me tjenestebehoveller kravlarsegimøtekomme.gi1atdenfinansiellesituasjonenfordenenkelte kommuneer.lstrekkeligsterk.latslikeindividuellekravkanrealiseres,kande1eføre.lenlavere

17 17 velgermobiliseringenn.lfellevilleværeiensituasjonpregetavressursknapphet ogdermedstørre behovforstrammefinansielleprioriteringer. 4. Noenempiriskeobservasjoner Idetoforegåendeavsni1harjegvisthvordanforholdetmellomdemokra.ogøkonomi/finanserhar endretsegover.d fraenutgangssituasjondervelgerstatusvarkny1et.lska1eforpliktelser,viaen situasjonmeduniversellestemmerebgheterdervelgernetokstyringenoverdekommunale finanser,og.lensituasjonderuniversellevelferdsstatligerebgheternærmestharbidra1.lå låse velgerneinnienpoli.skpassivbrukerrolle.de1eerimidler.denbrukerrollesomermegetsårbari forhold.lendringerikommunenesfinansiellesituasjon,ogderensterkfinansiellsituasjonkanføre.lensvekketpoli)skborgerrolle;deterikkevedvalgurnenedeindividuellevelferdsrebgheteneskal hevdesogforsvares,mengjennomadministra.vetjenesteytereogsaksbehandlere.følgervi AnthonyDowns(1957)vildetietsliktsystemværeliteåhentegjennomåak.viseresegpoli.sk; kostnadenevedåstemmevedvalgvilutfraendownsianskmodell værehøyereenndengevinst manoppnårvedenslikhandling.mende1einnebærerparadoksaltnok ogistridmeddetsomhar værtenhovedteseidiskusjonenomvitalitetenidekommunaledemokra. enhypoteseomatdet lokalpoli.skeengasjementetvilkunnesvekkessomfølgeavengodfinansiellsituasjonfor kommunene. Jegskalherpresentereenforholdsvisenkelempiriskanalyseavforholdetmellomkommunenes finansiellesituasjonogdetlokalepoli.skeengasjementetslikde1ekommer.lu1rykki valgdeltakelsen.analysenbeny1ersegavdatafradetsistekommunevalgeti2007,ogdervi beny1erkommunenesomenhetforanalysen.analysenertodelt.førstedelavanalysenbeståriå studerehvordansamvariasjonenmellomprosentvalgdeltakelseideenkeltekommunerermednoen hovedindikatorerforkommunenesfinansiellesituasjon.ianalysensandredelbyggesmodellenut medvariablersomfangeroppulikesosiodemografiskekarakteris.kavedkommunene i.llegg.lde finansielleforklaringsvariablene.dissesosiodemografiskevariablenegiraggregertemålpå egenskapervedelektoratetsomharvistsegåværeavbetydningforbrukenavstemmere1en slik somalder,utdanningoginntekt(p.a.pe1ersenogl.e.rose,2009).høyutdanningerdefinertsom utdanningutovervideregåendeskole.analyseninkludererogsåenlevekårsindeksforkommunene, derfølgendevariablerinngåriberegningenavindeksen:mo1akereavsosialhjelp,dødelighet,antall uføretrygdede,antallunderasøring,antallarbeidsledige,antallpåovergangsstønadog utdanningsnivåibefolkningen.ibeggemodellunormingeneinngårogsåfolketallet måltsom

18 18 logaritme somuavhengigvariabel.sidenallevariablene medunntakforendummy variabel er påminstintervallnivå,erlineærregresjonsanalysebeny1etfores.meringenavsammenhengene mellomvalgdeltakelseogmodellenesuavhengigevariabler.resultatenefrabeggetrinnianalysener presentertitabell3.herpresenteresdestandardiserteregresjonskoeffisientenesamtmodellenes forklaringskraqmålved adjustedrsquare. Tabell3.Regresjonsanalyseavsammenhengenmellomprosentvalgdeltakelseog finansielleogsosiodemografiskeegenskapervedkommunene.standardiserte regresjonskoeffisienterogsamletforklaringskra[(adj.rsquare).signifikansnivåeti parentes. Variabelnavn Steg1 standardiserte koeffisienter Steg2 standardiserte koeffisienter 1. Bru;utg/cap.169(.004).141(.009) 2. Overf.frastat/cap.046(.308).010(.804) 3. Eiend.ska; dummy.057(.161).057(.138) 4. Folkem.2007log.481(.000).606(.000) 5. Levekårsindeks Andelover40år 7. Andelhøyutdann. 8. Andelinnt.over (.016).113(.027).219(.000).187(.001) AdjustedRsquare N=

19 19 Egenskapermedkommunenesfinansiellesituasjoneribeggemodellermåltvedtrevariabler bru1outgiqerpr.innbygger,overføringerfrastatenpr.innbyggeroghvorvidtkommunenebeny1et segaveiendomsbeskatningellerikke.deterbru1outgiqenesomdefinererdettotalefinansielle handlingsrommetforkommunene.disseutgiqenegirimidler.dikkeutenvidereu1rykkforhvorrike ellerfabgekommuneneer.de1eavhengeravsammensetningavkommunenestjenestebehov,og ikkeminsthvilkekostnadsforholdsomkjennetegnertjenesteproduksjonenidenenkeltekommune. Deterimidler.dikkemuligåforetasikrekorrigeringeravdisse ufrivillige kostnadenesom kommuneneståroverforibetjeningavsinbefolkning,slikatbru1outgiqenefårgjøreny1esomet rimeliggodtes.matpådetfinansiellehandlingsrommet.nårdetgjeldernivåetpådestatlige overføringererdeberegnetutfrabehovsomfangetideenkeltekommuner,sam.digsomde inneholderenutjevningskomponentsomskalsikrestørrefinansielllikeverdighetmellom kommunene.de1ebetyrat fabge kommuner ogsærligdemedstoreobjek.vetjenestebehov vilnytegodtavstørrestatligeoverføringerennrikerekommuner.sam.digbidrardisseoverføringer.låskapestørreasymmetrimellom nytelse og ytelse avkommunaletjenester,slikatvelgernei kommunermedlaveegeninntekterbærermindredelavdefinansiellebyrdenevedåoppre1holde engodtjenestey.ngennvelgerneirikerekommuner.de1ekansvekkemo.vasjonen.låstemme vedkommunevalgeneifabgekommunermedhøyestatligeoverføringer.dentredjeindikatorener brukenaveiendomsska1 oghererdetikkenivåetpåeiendomsska1enpr.innbyggersombeny1es somuavhengigvariabel,menhvorvidtkommunenharta1ibrukeiendomsbeskatningforå toppe sineinntekter.kommunenestårfri1.låinnføreeiendomsska1,menstatenregulerersatsenefor denneformforbeskatning.eiendomsska1enermegetpoli.skkontroversiell,ogderkonfliktenom innføringavdennebeskatningsformfølgerenklarhøyre venstre dimensjon(t.hansenogh.noer, 2008).Minantakelseeratinnføringaveiendomsbeskatningbidrar.lenvelgermobilisering.Nårdet.lslu1gjelderkommunestørrelseerhypotesen ogdaitrådmedresonnementene.ldahlogtuqe atvalgdeltakelsenøkermedlaverebefolkningsstørrelse. Dersomvinåvenderblikketmotsteg1ivåranalysefinnerviattoavmodellensuavhengigevariabler harenforholdsvissterksignifikanteffektpåvalgdeltakelsen.detovariableneerbru1outgiqerpr. innbyggerogfolkemengde.idetførste.lfelletersammenhengenposi.v ogistridmedvår hovedantakelse:johøyerenivåetpåkommunenesbru1outgiqerpr.innbygger,johøyereer valgdeltakelsen.de1ekantolkessomatdetpoli.skeengasjementetøkernårsystemkapasitetener stor.etsolidfinansieltfundamentøkermuligheteneforatvelgerneogderesvalgterepresentanter kanøveinnflytelsepåkommunensprioriteringsmønster.sam.digserviatsammenhengenmellom valgdeltakelseogfolkemengdeersignifikantnega.v.detsomerinteressantåmerkeseg mensom

20 20 ikkefremgåravdetallsomhererpresentert eratdeterenforholdsvissterknega.vkorrelasjon (r=.696)mellomfolkemengdeogbru1outgiqerpr.innbygger.trossdennetendens.l mul.kollinearitetimodellen,girregresjoneanalysenossklartsignifikanteeffekterfordisseto variableneidennedelanalysen.deterellersgrunn.låmerkesegatmodellensforklaringskraqer forholdsvissterk;velentredjedelavvariasjonenidenavhengigevariabelen forklares avdefire variablenesominngårimodellen.detsomeroverraskendeeratforekomstaveiendomsska1i kommuneneikkeharnoensignifikanteffektpåvalgdeltakelsen;detersnarereslikateffektenav dennevariabelenersvaktnega.v,menaltsåikkesignifikant. Ogsåfordenandremodellen steg2 hardenes.mertemodellenforholdsvishøyforklaringskraq: 46prosentavvariasjonenidenavhengigevariabelen forklares avdeå1euavhengigevariablene sominngåridennemodellen.nårdetgjelderdefinansiellevariablenefinnervistortse1detsamme mønsteretsomidenforegåendemodellen;deterbru1outgiqerpr.innbyggersomharensignifikant posi.veffektpådeltakelsesnivået,menskommunestørrelseharensignifikantnega.veffekt.viser ogsåatdetrevariablenealder,utdanningoginntekthareffektersomforventetutfra.dligere analyseravvalgdeltakelse selvomvibørunngååtrekkeforbastantekonklusjonersomkannærme segøkologiskefeilslutninger.denkanskjemestinteressantesammenhengenfinnerviforforholdet mellomlokalelevekårogvalgdeltakelse;herfinnerviennega.vsignifikanteffekt.de1ebetyratjo lavereskårepålevekårsindeksen,johøyereervalgdeltakelsen.de1eerenobservasjonitrådmed detresonnementjegpresenterte.dligereomdenbetydningethøyttjenesteforbrukkunnehapå denordinærepoli.skedeltakelse.nårmannytergodtavsinevelferdsrebghetervilbehovetforå engasjeresegpoli.skdempes. 5. Avslu;endemerknader Bådedenhistoriskegjennomgangenogdenmodellanalysensombleforeta1iforegåendeavsni1har klartdemonstrertatdeterensterksammenhengmellomkommunenesfinansiellesituasjonog utøvelsenavbefolkningensdemokra.skerebgheter.dennesammenhengenharimidler.dvekslet over.d.gjennomdeførstevel60åre1erformannskapslovenesgjennomføringvarstemmere1en ogdermeddetdemokra.skeengasjementet definertgjennomplikten.låbetalelokalska1,først gjennombeskatningaveiendomoge1er1882gjennombeskatningavinntekt ogibegge.lfeller vardetihovedsakmennsomkunnenytegodtavstemmere1ene1eråhaoppfyltdisse beskatningskriterier.demokra.skerebgheterogprosedyrervarenfunksjonavfinansielle ordninger;kommunenevarførstogfremstenformforøkonomiskeklubberforde

21 21 eiendomsbesi1ende.innføringenavinntektsbeskatninggastørregrupper herunderogsåendel kvinner stemmere1,ogdauniversellstemmere1(vedkommunevalg)bådeformennogkvinner vargjennomførti1910,bidrode1e.lenfinansiellekspansjonforkommunenesomfølgeavde tjenestebehovsombleformulertavdenyevelgergruppene.franåavvardetdemokra.etsomstyrte finansene ogikkeomvendt.somandelavbru1onasjonalproduktetøktedekommunaleutgiqene fra2,9prosenti1895.l5,9prosenti1935 altsåenrela.vfordoblingoverenperiodepå40år.det erknaptnoknoentvilomatdennevekstenikommunenesfinansielleengasjementog tjenesteproduksjonvaretklartutslagavdendemokra.seringogpoli.seringavkommunepoli.kken somhaddefinnetsted. Ie1erkrigs.denkommerstatligemyndigheterinnsomdensentraleaktøribestemmelsenavhva kommuneneskalgjøre,ogflereavdeoppgaversomkommunenehaddeini.ertogdreveti.den fremmotandreverdenskrig sliksomalderstrygden blenåenstatligoppgave.gjennomstatens ak.veinnsatsforstyrkingenavkommunenesvelferdsoppgaverutviklesdetogsåenny borgerforståelse densosialeborger.velferdsrebgheteneblirutvikletslikatborgerneikkelengre behøveråføreenpoli.skkampforåsikresegdissegodene.hinderetforytelsenavgodeneerav finansiellart;deterdenenkeltekommunesfinansiellesituasjonsom.lenhver.davgjørhvorvidt de1esosialeborgerskapetlarsegrealisere.minutgangshypotesevaratrikeligefinansielleressurser villebidra.lendempingavdetpoli.skeengasjementet;manbehøverikkelengeråkjempeen poli.skkampforåtadeliforbruketavdekommunaletjenestene.enanalyseavvalgdeltakelsenved kommunevalgeti2007giringenstø1e.ldennehypotesen.snareretvertomerdetenklarposi.v signifikantsammenhengmellomkommunenesfinansiellesituasjonogvalgdeltakelsen. Ifortolkningenavdennesammenhengenmåviimidler.dtaetmegetvik.gforbehold,nemligdet faktumatvalgdeltakelsenikommunevalgharværtgenereltfallendegjennomdesiste40år,sam.dig somkommuneneisammeperiodeharopplevdenforholdsvissterkfinansiellvekst.de1eer imidler.denanalysesomfårutståidenneomgang.

22 22 Referanser: Avineri,S.ogA.de Shalit(eds.)(1992),CommunitarianismandIndividualism,Oxford,Oxford UniversityPress. Barber,B.(1984),StrongDemocracy.Par:cipatoryPoli:csforaNewAge,Berkeley, UnivcersityofCaliforniaPress. Beiner,R.(ed.)(1995),TheorizingCi:zenship,Albany,StateUniversityofNewYorkPress. Bellamy,R.(1993), Ci.zenshipandRights,IR.Bellamy(ed.),Theoriesandconceptsof poli:cs,manchester,manchesteruniversitypress. Dahl,R.A.ogE.R.TuQe(1974),SizeandDemocracy,Stanford,StanfordUniversityPress. Downs,A.(1957),AnEconomicTheoryofDemocracy,NewYork,Harper&Row. Eriksen,E.O.ogJ.Weigård(2000), TheEndofCi.zenship,iC.MckinnonogI.Hampsher Monk(eds.),TheDemandsofCi:zenship,London,Cassell. Fishel,W.A.(2001), MunicipalCorpora.ons,HomeownersandtheBenefitViewofthe PropertyTax,iW.E.Oates(ed.),PropertyTaxa:onandLocalGovernment Finance,Cambridge,Mass.,LincolnIns.tuteofLandPolicy,33 77.

23 23 Flo,Y.(2005),Statenogsjølvstyret.Ideologiarogstrategiarkny;:ldetlokaleogregionale styringsverkete;er1900,bergen,doktorgradsavhandling,universiteteti Bergen,Ins.tu1forHistorie. Gaus,G.F.(2003),ContemporaryTheoriesofLiberalism,London,SagePublica.ons. Hansen,T.ogH.Noer(2008),Thepoli:caleffectsoflocalpropertytaxa:oninNorway, PaperforstatsviterkonferansenpåKlekkenjanuar2009,Ins.tu1for statsvitenskap. Hansen,T.,S.HovikogJ.E.Klausen(2000),Stor:ngetsomlokalpoli:skaktør,Oslo,NIBRs PLUSS SERIE3 2000,NorskIns.tu1forby ogregionforskning. Hjellum,T.(1967), ThePoli.ciza.onofLocalGovernment,iScandinavianPoli:calStudies, Vol.II, Hoffman,J.(2004),Ci:zenshipbeyondthestate,London,SagePublica.ons. Hovland,E.(1987), Gro.dogglans.d ,IH.E.Næss,E.Hovland,T.Grønlie,H. BaldersheimogR.Danielsen,Folkestyreibyogbygd.Norskekommuner gjennom150år,oslo/bergen/stavanger/tromsø,universitetsforlaget. Kjellberg,F.(1995), TheChangingValuesofLocalGovernment,iTheAnnalsofthe AmericanAcademyofPoli:calandSocialScience,540,July1995,40 50.

24 24 KOU2005:1 Egneinntekterforkommunene lokaldemokra:ogeffek:vbrukavmidler forutse;erstørrekommunaltansvarforfinansieringen,oslo,ks, Kommuneforlaget,2005. Marshall,T.H.(1965),Class,Ci:zenshipandSocialDevelopment,NewYork,AnchorBooks. Mogstad,S.(1987),Detkommunaleselvstyre enideologiellerflere?,hovedoppgave, Oslo,Ins.tu1forstatsvitenskap,UniversitetetiOslo. Mulhall,S.ogA.SwiQ(1996),LiberalsandCommunitarians(secondedi.on),Oxford, BlackwellPublishers. Myhren,K.(1977),Gjeldstrykkogska;etrykk,Oslo,Universitetsforlaget. Nozick,R.(1974),Anarchy,State,andUtopia,Oxford,BlackwellPublishers. Pe1ersen,P.A.ogL.E.Rose(2009), Ådeltaellerikke deterspørsmålet:lokalvalgene ,iJ.Saglie(red.),Detnæredemokra:et lokalvalgoglokal deltakelse,oslo,abstraktforlagas, Seip,A L.(1997),Nasjonenbygges AschehougsNorgesHistorie,Bind8,Oslo, Aschehoug. Shafir,G.(ed.)(1998),TheCi:zenshipDebates,Minneapolis,UniversityofMinnesotaPress.

25 25 Steen,S.(1973),Amtogstat ,Oslo,J.W.CappelensForlagAS Taylor,C.(1992), Atomism,iS.AvineriogA.de Shalit(eds.),Communitarianismand Individualism,Oxford,OxfordUniversityPress, Turner,B.S.(ed.)(1993),Ci:zenshipandSocialTheory,London,SagePublica.ons.