Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover. Samfunnsøkonomene, Erling Holmøy

Transkript

1 Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover Samfunnsøkonomene, Erling Holmøy 1

2 Isolert virkning av migrasjon fremover Sammenligner to scenarier med like forutsetninger, unntatt 1. Mest realistisk inn- og utvandring 2. Ingen inn- og utvandring fom 216 Gj.snittspersoner i ulike befolkningsgrupper bidrar ulikt til nasjonalinntekt og offentlige finanser Bidragene ganges med antall personer i hver gruppe fremover 2

3 Befolkningsgrupper Innbyggere fordelt på grupper definert ved kjønn, alder, landbakgrunn, botid Gj.snittsadferd i hver gruppe varierer mellom grupper Arbeid og inntekt Skattebetalinger Mottak av offentlige kontantytelser (trygder ++) Bruk av skattefinansierte tjenester 3

4 Landgrupper R: Norge R1: Vestlige land (Vest-Europa ellers, Nord-Amerika, Australia, NZ), majoritet fra Nordvest-Europa R2: Østeuropeiske EU-land, majoritet fra Polen og litauen R3: Resten av verden, majoritet fra Afrika og Asia Norskfødte: Lik adferd, gitt kjønn og alder R hvis minst en av foreldrene er ikke-innvandrer Ri hvis 2 innvandrerforeldre, mor fra Ri, i = 1, 2, 3 Store regioner => mindre adferdsforskjeller enn for f.eks. flyktninger

5 Bidrag fra ekstra innbyggere 1.Individuelt livsløp Årlige bidrag til offentlige inntekter og utgifter fra ankomst ved gitt alder Får ikke barn Sum over år begrenses av levealder Påvirkes kraftig av gjenutvandring 2.Ekstra slekter Nettoutgiften i alle år av en gruppe som innvandrer i et gitt år Får barn, barnebarn, Virkningene dør ikke ut => Sum over år kan bli vilkårlig stor Etterkommernes adferd viktig, og enerådende på lang sikt 5

6 Modellsystemet DEMEC Befolkning fordelt etter kjønn, alder, landgruppe, botid Brukerandeler, Ressursbruk per bruker Helse Omsorg Utdanning Annet Alderspensjon Antall Ytelse Offentlige overføringer Direkte skatter Yrkesinntekt Beløp per person = beløp per mottaker * mottaker Andeler av befolkningen Skattefinansieringsbehov, tjenester Total sysselsetting direkte skatt, offentlige overføringer Helhet og konsistens Arbeidskraft, andre faktorer, produktivitet => Produksjon, inntekt, forbruk => Indirekte og bedriftsbetalte skatter Utenriksøkonomiske begrensninger på import av skattegrunnlag Offentlig sysselsetting fortrenger skattegrunnlag Handlingsregel

7 Livsløp: Bidrag til offentlige netto utgifter fra 25 år i 216. Botidseffekt inngår, ingen barn, ingen utvandring kr Mann Kvinne R R1 R2 R3 Nyfødt R -3 R R1 R2 R3 Nyfødt R 7

8 Nåverdi av offentlige netto utgifter per leveår fom 25 år i kr Menn Ingen utv Utv Kvinner Ingen utv Utv R R1 R2 R3 Nyfødt R 2 2 R R1 R2 R3 Nyfødt R 8 Fordrag et eller annet sted

9 Hva sier livsløpsberegningene? De fleste, også norskfødte, får mer offentlig velferd enn de betaler for, gitt dagens skattesatser Særlig kvinner (!) Lavere yrkesinntekt, permisjon ved fødsler, mottar flere barnerelaterte stønader, lever lengre enn menn Særlig R3-innvandrere Skyldes i større grad lave arbeidsinntekter enn stønader Lønnet arbeid i privat sektor øker de fleste skattegrunnlag Alternativet til arbeid er stønader og uføretrygd Lav arbeidsinntekt => lavere trygder. R3 mottar mye sosiale stønader, men har lav alderspensjon Handlingsregelens bruk av oljeformuen gir rom for en viss nettoutgift. Men flere «nettoutgiftspersoner» => inntekt overføres fra «natives» til nye innbyggere 9

10 Offentlige inntekter fom 25 år i 216. Utvandring. Botidseffekt. Ingen barn kr 6 Menn Kvinner R R1 R2 R R R1 R2 R3 1

11 Yrkesinntekt per person. Alders- og botidseffekt kroner 7 Menn 6 Kvinner R R1 R2 R3 R R1 R2 R3 11

12 Betydning av utvandring for livsløpsbidrag Off netto utgifter fra 25 år i 216. Mann. Ingen barn kr R1 R2 R3 R1 Utv R2 Utv R3 Utv Gjenværende bosatte av årige kvinner ankommet i R R11 R21 R31 Overlevende 12

13 Innvandrere og innvandring fremover,4,35,3,25,2,15,1,5 Innvandrere i -scenario. Millioner Brutto innvandring i M- alternativet, R11 R21 R31 Sum etterkommere R1 R2 R3 R 13

14 Store virkninger på befolkningen! Millioner innbyggere 1,8 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4 Bidrag fra innvandring til befolkningsvekst. Mill. Mange flere norskfødte med 1 utenlandsfødt forelder og/eller utenlandsfødte besteforeldre osv Innvandringsscenario -scenario Bidrag fra inn- og utvandring, ,2 R R31 R11+R21 Sum etterkommere 14

15 Svak vekst fremover i realistisk scenario Klart viktigste årsak er lav produktivitetsvekst Arbeidsproduktivitet vokser med 1% i markedsrettede næringer,,5 % i skattefinansiert produksjon Betydelig lavere enn det man hadde frem til 25. Årlig vekst per innbygger, % BNP Disp. inntekt ,2,6,3,5 Aldring reduserer timeverk/innbygger 74 i 216 til 652 i 26 til 62 i 21 Overføring av timeverk fra privat sektor til helse- og omsorg reduserer produktivitetsveksten Netto fordringer,6 -,2 Petrorente fases ut 15

16 Migrasjon reduserer økonomisk vekst (I/N) Stor eller liten effekt? I 26 har inn- og utvandringen alene gitt et inntektstap per innbygger med kroner (7,8 prosent) I 21 er inntektstapet i kroner (9,6 prosent) Voksende bef.uavhengig inntekt deles på flere I = Norges disponible realinntekt N = folkemengde Reell effekt siden staten mottar petroinntektene Også fall i BNP-FN/N 26: 27. I 21: 33 (213-kroner) R3-innvandrerne har lavere sysselsettingsandel og lavere lønn enn norskfødte Samtidig kommer en økende majoritet av innvandrerne fra R3-landene mig M mig I/N N I/N N,5,,6 -,5,3,7,5,4 16

17 Udekket offentlig finansieringsbehov Per innbygger kr Beløp som mangler oppfyllelse av handlingsregelen Innvandring forsterker velferdsstatens finansieringsproblem Forsiktig anslag! Etter 225: vel kr per innb. Økt %-andel av BNP-FN: 26: Fra 1,6 til 4, = 2,4 %p 21: fra 8,2 til 1,9 = 2,7 %p => Inntektsoverføring fra «natives» til innvandrerne og deres etterkommere Mye eller lite? -3 migrasjon M Små tall i forhold til virkning på folkemengde Men fallende andel av «skattemangel» 17 Fordrag et eller annet sted

18 Virkninger på offentlige inntekter og utgifter M minus -utvikling kr per innb Inntekter ekskl. formues- og petro-kontantstrøm Petro-kontantstrøm Formuesinntekt Petro- og formuesinntekter uavhengige av demografi Må deles på flere ved innvandring Uten befolkningsuavh. inntekter, ville behovet for økt skatt falt litt Total inntekt Total utgift 18 Fordrag et eller annet sted

19 Flere folk eller ulik adferd? M med R-adferd - M kr per innb Sammenligner 1. Innvandringsscenario (M) 2. Scenario med de samme ekstra innvandrere som har norsk adferd fra dag 1 Innvandrere med norsk adferd styrker offentlige finanser, mot 21. Større skattegrunnlag klart viktigst Gunstig alderseffekt og mye arbeidskraft uten kostnader til barneomsorg og utdanning Offentlige nettoutgifter ned med vel kr fra Inntekter Utgifter Nettoutgifter Lave yrkesinntekter blant R3- innvandrere betyr mer enn at oljeformuen deles på flere 19

20 Konklusjoner: Realistisk vs. migrasjon Store effekter på befolkningens størrelse og sammensetning Svekker veksten i levestandard. Lite, men veksten uansett lav Forsterker behovet for økte skatter fremover. Konstant forsterkning, økende aldringseffekt Særnorske forhold: 1) Raus velferdsstat ; 2) Petro-formuen eies av staten og deles på alle Skatteskjerpelser/velferdskutt => alle «mer lønnsomme» Lønnet arbeid øker alle skattegrunnlag, reduserer behov for trygd, men øker trygderettigheter. Stor nettoinntektseffekt Ren arbeidsinnvandring => overføring til «natives». R3- innvandring motsatt Øke sysselsetting er lettere sagt enn gjort! Og det gjøres mye. Virkninger på skatteinntekter avhengig av privat eller offentlig sysselsetting Aktivitetsbetinget stønad er ikke lønn tilsvarende verdi av grenseproduktivitet 2