Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.

Transkript

1 Sensurveiledning SOS1002, høst 2012 Opgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. a) Type I feil er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i en statistisk test. Sannsynligheten for type I feil er lik signifikansnivået. b) Ensidig test: Statistisk test der nullhypotesen forkastes enten ved høy eller lave verdier av testobservatoren. c) Estimator: En statistisk størrelse i et utvalg som brukes til å estimere en tilsvarende parameter i populasjonen. Utvalgsgjennomsnittet er en estimator for populasjonsgjennomsnittet (μ). d) Median: Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder av enheter. e) Homoskedastisitet: (lik varians): en forutsetning i regresjonsanalyse som innebærer at spredningen i residualene skal være de samme for alle x-verdier. Kan undersøkes ved et residual-diagram i SPSS f) Case-perspektivet: (i komparativ forskning): En kvalitativ og holistisk (helhetlig) komparativ tilnærming i motsetning til variabelperspektivet. g) Ontologi: Verdenssyn eller menneskesyn bør gi uttelling. I kvalitativ forskning er dette blant annet viktig i forhold til å være klar over hvilket menneskesyn som ligger til grunn for en handlingsteori, og som dermed kan formidles gjennom forskningsprosjektet. h) Transparens: Mens pålitelighet og gyldighet reflekterer hvor godt forskningsopplegget er planlagt og gjennomført, handler transparens om hvor godt disse valgene formidles i forskningsrapporteringen. Målet er at lesere skal få et så godt innblikk i forskningen at de kan ta stilling til forskningens kvalitet selv. Oppgave 2 a) Oppsummer kort hva krysstabellen viser Jevnt over er forskjellene i tabellen små. Kjønnsforskjellene er størst, og studentene kan godt følge opp svarene med å beregne prosentdifferanser. Forskjellene mellom regionene er minst for menn, noe større for kvinner. Merk også at mens religiøsiteten blant menn er størst i Trøndelag/Nord- Norge og blant kvinner i Sør/Vest. Dette kan tyde på et samspill mellom kjønn og region. b) I deltabellen for kvinner er kjikvadratet 7,13. Tyder dette på at sammenhengen mellom religiøsitet og region for kvinner er statistisk signifikant? Signifikant betyr at nullhypotesen om ingen sammenheng i populasjonen må forkastes. Kritisk verdi med df=2 og et signifikansnivå på 0,05 er Siden 7,13 er større enn 5.99 må hypotesen forkastes. Svaret er altså ja. 1

2 c) Gjennomfør en kjikvadrat-test for å finne ut om sammenhengen mellom religiøsitet og region i deltabellen for menn er statistisk signifikant. Her må kjikvadratet beregnes. Det kan være naturlig å sette opp ale trinn i testen fra fomulering av hypoteser, gjennom signifikansnivå, kritisk verdi, utregning av kjikvadrat og konklusjon. H1: Det er en sammenheng mellom religiøsitet og region for menn Signifikansnivå: 0,05 Df=2 ( (2-1)(3-1) ) Finne forventede frekvenser: Kollonnesum *linjesum / totalsum 372*622/802=288,5 268*622/802=207,9 162*622/802=125,6 372*180/802=83,5 268*180/802=60,1 162*180/802=36,4 2

3 O E O-E (O-E) 2 (O-E) 2 /E ,5 8,5 72,25 0, ,9-3,9-15,21-0, ,6-4,6 21,16 0, ,5-8,5 72,25 0, ,1 3,9 15,21 0, ,4 4,6 21,16 0,581 Kjikvadratet= 2,046 eller nærmere 2,195 hvis en får med alle desimaler (Må akseptere litt ulike svar på grunn av avrundinger). I kjikvadratfordelingen under sannsynlighet 0,05 er kritisk verdi 5,99 Kjikvadratet er mindre enn dette, og nullhypotesen om ingen statistisk sammenheng må beholdes. Svaret er altså nei. Besvar følgende spørsmål basert på resultatene fra regresjonsanalysen på side 8: d) Hvilken av de to regresjonsmodellene synes å være den beste? Det er to måter å besvare spørsmålet på. Gir samspillet (fem_sw og fem_north) en signifikant forb4edring av modellen? Svaret er nei hvis en ser på signifikanssannsynligheten til F Change. Formelen for F-testen er ikke tatt med fordi dette ikke krever noen utregninger. Den andre måter er å se på t-verdiene og signifikanssannsynlighetene til samspill-leddenes koeffisienter. De er klart ikke signifikante selv med et signifikansnivå på 0,10. Svaret er altså at modell 1 er best. e) I hvilken grad finner disse hypotesene støtte i resultatene fra regresjonsanalysen H 1 Kvinner er mer religiøse enn menn? H 2 Det er en positiv sammenheng mellom alder og religiøsitet? H 3 De som bor på Østlandet er de minst religiøse 3

4 H 4 Det er samspill mellom kjønn og religion, det vil si at kjønnsforskjellene i religiøsitet varierer mellom de tre regionene. H1: se på koeffisienten til female i modell 1. Kvinner skårer 1,22 høyere enn menn på en skala fra 0 til 10. Koeffisienten er klart signifikant på 0,05 nivået. Svaret er at kvinner er mer religiøse enn menn. Pluss for kommentarer om hvor stert denne sammenhengen er ved å kommenterer koeffisientens størrelse eller se på den standardiserte koeffisienten. H2: Alder er representer med to dummyvariabler med den yngste aldersgruppen som referansekategori. Siden koeffisientene er positive og økende, er det korte svaret ja. En god besvarelse bør også legge merke til at det er de eldste som skiller seg mest ut, mens de middelaldrende ikke er så forskjellig fra de unge. H3: Svaret er nei. Trøndelag/Nord-Norge er ikkje signifikant forskjellig frå Østlandet H4: Svaret er igjen nei, og følger av svaret på d). Her bør det kunne vises til eller gjenta svaret og kommentere de (ikke-signifikante samspilleddene). f) Finn predikert verdi på religiøsitet for en kvinne på 30 år med 12 års utdanning som bor på Vestlandet. Bruk modell 1: sett inn konstant 2,84 1 2,84 female 1, ,224 S/Vest 0, ,525 utd -0, ,168 4,421 Hvis modell 2 brukes: sett inn konstant 2, ,767 female 1, ,371 S/Vest 0, ,589 utd -0, ,168 fem_sw -0, ,133 4,426 Oppgave 3 Oppgaven nevner to evalueringer, en om skoleprestasjoner, og en om forståelse og opplevelse av bruk av leksehjelp. Disse egner seg i ulik grad for kvalitative undersøkelser. Studentene bør reflektere rundt dette, og studenter som velger å gå videre og utrede sistnevnte løser oppgaven sånn som den var tenkt. Det kan imidlertid tenkes at noen studenter vil velge å utvikle et opplegg for den første eller for begge evalueringene. Disse bør trekkes noe. Men det er mange elementer som bør 4

5 nevnes for at denne deloppgaven skal kunne få toppkarakter. Kandidatene kan rangeres etter hvorvidt de gir fyldige besvarelser, eller mer spesifikt hvor mange av punktene nedenfor som de har med i besvarelsen: Alle stegene i planleggingen av et forskningsprosesjekt bør nevnes. Disse er: Tematisering / teorisering Planlegging Datainnsamling/Intervju/Fokusgruppeintervju vil også kunne være OK Transkribering Analyse (her vil noen kanskje snakke om SDI-modell vs. andre modeller). Pluss hvis noen trekker inn oppdragsforskningens begrensninger med hensyn til tid/plass/interesse i å utvikle teori/konsepter og modeller. Kontroll Rapportering Utvalget bør være gjennomtenkt og strategisk sammensatt: Geografisk sammensetning ulike skoler innad i hver kommune strategisk for å sikre at løsninger basert på bibliotek og skole, lærere og røde korspersonell faktisk er med kjønnssammensetning Obs på personopplysninger, søke via NSD (spesielt koblet til at deltakerne er mindreårige) Det vil ellers være riktig å gjøre seg opp en mening om utstyr, lokasjon og gjerne også pris/tidsplan. Kvalitetskriterier Pålitelighet (reliabilitet): Hvorvidt vi oppfatter en klar sammenheng mellom empiri, analyse og resultater i en undersøkelse, og at dette ikke er styrt av personlige, politiske eller andre faktorer som ikke er redegjort for. Viktig gjennom hele prosessen. Gyldighet (validitet): sier noe om i hvilken grad metoden undersøker det som det er meningen at den skal undersøke. Åpner for kontroll og etterprøvbarhet Generaliserbarhet: En undersøkelse sin gyldighet utover de tilfellene som har vært utforsket. Pluss hvis man skiller mellom naturalistisk, moderat og konseptuell. Transparens: Mens pålitelighet og gyldighet reflekterer hvor godt forskningsopplegget er planlagt og gjennomført, handler transparens om hvor godt disse valgene formidles i forskningsrapporteringen. Målet er at lesere skal få et så godt innblikk i forskningen at de kan ta stilling til forskningens kvalitet selv. Refleksivitet 5

6 6