Retningslinjer for semesteroppgaven i SV SOS107 høsten 2000

Transkript

1 Institutt for sosiologi og statsvitenskap Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Arild Blekesaune Retningslinjer for semesteroppgaven i SV SOS107 høsten 2000 Innlevering og godkjenning Alle som skal ta eksamen i SOS107 eller SOS102 må ha sin semesteroppgave godkjent av faglærer før de kan gå opp til eksamen. Innleveringsfristen for semesteroppgaven er 1.november. Hvis oppgaven ikke blir godkjent ved første innlevering, er det adgang til å levere inn en revidert versjon avoppgaven innen den nye tidsfristen som faglæreren setter. Oppgavene kan ha inntil tre forfattere, men det stilles større krav til oppgavens omfang hvis to eller tre studenter leverer felles semesteroppgave. Oppgavens form og innhold Semesteroppgaven skal ha form som en faglig tidsskriftsartikkel, men de faglige kravene er selvfølgelig lavere. Teksten skal bestå av fullstendige setninger, og det skal ikke være nødvendig å lese tabeller og utregninger for å få sammenheng i teksten. Oppgaven skal skrives med 12 punkts skriftstørrelse og dobbel linjeavstand. Før dere starter selve skriveprosessen bør hver enkelt studere de datasettene som ligger tilrettelagt for semesteroppgaven i SOS107, og velge ut en variabel som egner seg som avhengig variabel i en analyse (se Hellevik 1999, ). Deretter skal dere fra det samme datasettet velge ut minst to bakgrunnsvariabler som dere tror kan ha innvirkning på svarfordelingen på den avhengige variabelen. For å gjøre analysen enklest mulig bør dere kode om alle variablene slik at det blir to verdier på hver variabel. For å illustrere et praktisk løsningsforslag på prosessen fram til selve skriveprosessen har jeg valgt å vise et eksempel fra EU-undersøkelsen (Eu94.sav). I dette datasettet fant jeg en variabel (AQ1) som målte informantenes generelle interesse for politikk. Her så jeg muligheter for å bruke denne variabelen som utgangspunkt i en analyse av hva som påvirker folks interesse for politikk. Det neste jeg da måtte gjøre var å skaffe meg en oversikt over hva tidligere forskning har vist om variasjonene i politisk interesse. Etter en del famling kom jeg over en artikkel som viste at Willy Martinussen en gang hadde skrevet at kvinner både hadde dårligere muligheter og svakere motivasjon for politisk aktivitet enn menn. Ut fra referansen så jeg at dette var et av resultatene i boka Fjerndemokrati fra Etter et søk på BIBSYS [FORFATTER: Martinussen, Willy] fant jeg boka på biblioteket. I boka så jeg at

2 Side 2 Retningslinjer for semesteroppgaven i SVSOS107 datamaterialet for undersøkelsen ble samlet inn i forbindelse med stortingsvalget i Det vil si at Martinussen sin undersøkelse var gjort 25 år tidligere enn EU-undersøkelsen. Jeg antok derfor at den politiske interessen var mer likt fordelt mellom kjønnene i 1994 enn i 1969, men at det fortsatt var en forskjell blant de eldste aldersgruppene. Ut fra denne antakelsen fant jeg ut at de uavhengige variablene i min analyse måtte bli kjønn (SEX) og alder (AGE). Dermed hadde jeg grunnlag for å utvikle en modell som kunne brukes som eksempel for en semesteroppgave i SVSOS107. For å kunne analysere denne modellen med de analyseteknikkene som det undervises i på SOS107 er det lurt å omkode de tre variablene slik at de bare får to verdier hver. I mitt eksempel er kjønn en naturlig to-delt (dikotom) variabel som ikke trenger omkoding, mens de to andre variablene må kodes om til to verdier. For variabelen generell politisk interesse har jeg foreløpig slått sammen verdi 1 (very interested) og verdi 2 (fairly interested) til en ny verdi 1 og kalt denne for Høy, mens verdi 3 (no particular interest) og verdi 4 (not at all interested) er slått sammen til verdien 2 med benevnelsen Lav. For variabelen alder har jeg foreløpig slått sammen alle under 40 år i gruppen Unge, og alle som er 40 år og eldre i gruppen Eldre. I løpet av forskningsprosessen er jeg forberedt på både å skifte ut de valgte variablene med andre variabler, og forberedt på at omkodinene må endres for å stemme bedre overens med de hypotesene jeg skal teste. Etter å ha gjort klart alt dette er vi så klaretil å jobbe oss gjennom de ulike fasene i forskningsprosessen. Selve oppgaven skal bestå av følgende deler: Egen forside Innledning Metodedel Presentasjon av resultatene Diskusjon Litteraturreferanser Etter som oppgaven skal skrives som en artikkel er det ikke nødvendig å utarbeide innholdsfortegnelse, tabelloversikt eller eventuell figuroversikt. Nedenfor går jeg gjennom de formelle kravene til hver enkelt del av oppgaven. Dere har selvfølgelig full kunstnerisk frihet utover disse kravene. Forsiden Oppgaven skal leveres med en standardisert forside. Øverst på siden skal du sette opp forfatterens navn og e-postadresse. Tittelen, som skal stå midt på siden, skal vise hvilket tema oppgaven handler om. Nederst på siden skal det settes opp hva slags oppgave dette dreier om, og hvor og når den er levert. Her kan dere skrive: Semesteroppgave i SVSOS107 Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU november 2000

3 Retningslinjer for semesteroppgaven i SV SOS 107 Side 3 Innledningen I innledningen skal det først stå en kort ingress som presenterer temaet for o pgaven, en kort gjennomgang av argumentasjonen bak valget av hypoteser, og en kort oppsummering av de viktigste funnene. Selv om dette står først i artikkelen, bør det skrives inn etter at oppgaven er ferdig. Deretter skal dere argumentere for hvorfor det temaet som er valgt er interessant for en nærmere analyse, og vise hvilke sammenhenger dere forventer å finne ut fra tidligere forskningsresultater og teorier knyttet til dette temaet. Her skal det settes inn referanser til alt som blir gjengitt av tidligere forskning, teori og annen dokumentasjon. Vanligvis settes referansen inn til slutt i den setningen der forskningsresultatet gjengis. Eksempel: "Det er tidligere påvist at personer med lav inntekt, utdannelse eller stilling var klart underrepresentert i forhold til sin andel av befolkningen blant kandidater som ble nominert til stortingsvalget i 1957 (Valen 1966)". Hvis forfatterens navn står i teksten er det nok å gjengi årstallet for publikasjonen etter navnet. Eksempel: "Henry Valen (1966) fant at personer med lav inntekt ". Når dere refererer til mindre ting innenfor et større arbeid er det også vanlig å oppgi sidetall. Eksempel: "Et problem med mange meningsmålinger er at de kun bruker et spørsmål for å måle et komplekst tema" (Hellevik 1999, 155). Hvis det brukes sitater skal det alltid henvises til sidetall. Til slutt i innledningen oppsummeres denne diskusjonen med å presisere minst to retningsbestemte hypoteser av typen: H 1 : Det er en større andel blant menn som er politisk interesserte enn blant kvinner, og H 2 : Det er flere politisk interesserte blant eldre enn blant yngre. Disse hypotesene skal vise hvilke årsaksforhold du forventer å finne mellom hver av de uavhengige variablene og den avhengige variabelen, og de to hypotesene skal senere testes statistisk ved hjelp av to tilhørende nullhypoteser. Sett også gjerne opp en modell som viser de forventede sammenhengene mellom de to uavhengige variablene og den avhengige variabelen. Figur 1. Kausalmodell for analyse av variasjoner i politisk interesse. Metodedelen I metodekapitlet skal dere dokumentere datagrunnlaget for analysen. Dere må først vise hvilken av disse undersøkelse som ble brukt i analysen: EU-undersøkelsen, 1994

4 Side 4 Retningslinjer for semesteroppgaven i SVSOS107 Levekårsundersøkelsen, 1995 Mediaundersøkelsen, 1994 Valgundersøkelsen, 1997 Verdiundersøkelsen, 1996 Dere må benytte dokumentasjonen for den valgte undersøkelsen for å beskrive hva slags data dette dreier seg om, når de ble samlet inn, hvem som samlet dem inn og hvilken gruppe dataene er representative i forhold til. I denne presentasjonen viser dere referansen til dokumentasjonsrapporten. Videre skal metodekapitlet brukes for å diskutere validiteten i de variablene som blir brukt i analysen. Det vil både si en begrunnelse for hvorfor de variablene du har valgt virkelig måler de sosiale fenomenene som hypotesene omhandler, og en begrunnelse for at de omkodingene som eventuelt er gjort av verdiene (det vil si to-delingene/dikotomiseringene) fanger opp variasjonene i de sosiale fenomenene som variablene skal måle. Til slutt i metodekapitlet bør dere ha med en formalitet som kan formuleres slik: "De data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra. (oppgi her hvilken undersøkelse du har valgt). Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). NSD er ikke ansvarlige for analysen av dataene eller de tolkningene som er gjort." Presentasjon av resultatene I presentasjonsdelen skal dere gå igjennom tabellene og kommentere de viktigste funnene i forhold til problemstillingen. Alle tabellene skal nummereres kronologisk, og ha meningsbærende overskrifter. Rutene inne i selve tabellen skal bare inneholde prosenter, og hver kolonne skal summeres til 100 prosent (eventuelt 99 eller 101). Prosentueringsgrunnlaget skal stå i parentes på siste linje i tabellen. De tabellene som må være med er: En eller flere univariate tabeller (frekvensfordelinger) som viser fordelingen av verdier på variablene etter at disse er kodet om eller gruppert for analysen. Disse fordelingene kan godt samles i en tabell. To bivariate tabeller som viser hver av de uavhengige variablene mot den avhengige variabelen. Resultatene fra disse tabellene skal kunne generaliseres ved hjelp av en kjikvadrattest. Dere kan la SPSS regne ut kjikvadratene, og etterpå tolke verdiene ut fra det som står om kjikvadrattesten i pensum (Hellevik 1999, ). Minst en trivariat tabell som viser hvordan de to uavhengige variablene samlet påvirker fordelingen på den avhengige variabelen. På grunnlag av denne tabellen skal dere regne ut effekter for hver av de uavhengig variablene, og sampillet mellom variablene (se Hellevik 1999, ). Informasjonen i tabellene, kjikvadrattestene og de beregnede effektene skal kommenteres i teksten under hver tabell. Disse kommentarene skal relateres til de hypotesene som ble lansert i innledningskapitlet.

5 Retningslinjer for semesteroppgaven i SV SOS 107 Side 5 Eksempler på hvordan tabellene kan settes opp: Tabell 1. Frekvensfordeling for variablene politisk interesse, kjønn og alder. Prosenter. Politisk interesse: Høy 55 Lav 45 Sum 100 (N=) (3353) Kjønn: Menn 54 Kvinner 46 Sum 100 (N=) (3353) Alder: Unge 44 Eldre 56 Sum 100 (N=) (3353) Legg merke til at jeg her bruker stor (N=) når jeg viser til hele utvalget, og liten (n=) når jeg i de neste tabellene deler opp utvalget i undergrupper. Tabell 2. Generell politisk interesse i forhold til kjønn. Prosenter. Kvinner Menn Høy Lav Sum (n=) (1549) (1804) Tabellen kjikvadratverdi: χ 2 = p < 0.01 (eventuelt p = en eller annen verdi hvis den er større enn 0.01) HER KOMMENTERER DERE TABELLEN Tabell 3. Generell politisk interesse i forhold til alder. Prosenter. Yngre Eldre Høy Lav Sum (n=) (1472) (1881) Tabellen kjikvadratverdi: χ 2 = p < 0.01 HER KOMMER KOMMENTARENE TIL TABELL 3 Tabell 4. Generell politiske interesse i forhold til alder og kjønn. Prosenter. Menn Kvinner Eldre Yngre Eldre Yngre Høy Lav Sum (n=) (1030) (774) (851) (698) Effekten av kjønn: E k = ½[(64-50)+(58-43) = 14.5 Effekten av alder: E a = ½[(64-58)+(50-43) = 6.5 Samspillet mellom kjønn og alder: S ka = ½[(64-50)-(58-43) = - 0.5

6 Side 6 Retningslinjer for semesteroppgaven i SVSOS107 HER SKAL DU SETTE INN KOMMENTARENE TIL TABELL 4 OG FORKLARE RESULTATENE AV PREDIKSJONSANALYSEN (Hellevik 1999, ). NB! Legg merke til at tabell 4 er satt opp slik at den gruppen som har den største andelen med verdien "Høy" (eldre menn) er satt opp lengst til venstre, og at den gruppen som har den laveste andelen med verdien "Høy" er satt opp lengst til høyre i tabellen. Hvis trivariate tabeller settes opp på denne måten, og vi regner effektene og samspillet fra venstre mot høyre, får vi alltid riktige fortegn på effektene og samspillet. Diskusjon Her skal dere starte med en kort oppsummering av hovedresultatene i forrige kapittel. Avgjør så om resultatene er i samsvar med hypotesene, og om de samsvarer med den norske og/eller utenlandsk forskningen som ble presentert i innledningskapitlet. Drøft eventuelle metodeproblemer som kan ha hatt betydning hvis resultatene ikke er i samsvar med forventningene. Avslutt med en kort og poengtert konklusjon. Litteraturreferanser Her skal det settes opp en fullstendig alfabetisk liste over den litteraturen som det er referert til tidligere i oppgaven. Det finnes mange ulike standarder for føring av litteraturreferanser. I semesteroppgaven kan dere benytte følgende standard. For bøker og rapporter skal tittelen skrives i kursiv og avsluttes med punktum. Eksempel: Hellevik, Ottar (1999). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. For tidsskriftsartikler skal tittelen settes i anførselstegn, mens navnet på tidsskriftet skal settes i kursiv. For tidsskriftsartikler skal også årgang og sidetall oppgis. Eksempel: Hellevik, Ottar (1989). Beregning av partibarometre, Tidsskrift for samfunnsforskning 30: For artikler i antologier (artikkelsamlinger med redaktør) skal også tittelen settes i anførselstegn, men her skal det vises hvem som er redaktør og navet på antologien. Eksempel: Martinussen, Willy (1978). Politiske skillelinjer og politisk deltakelse, s i Natalie Rogoff Ramsøy og Mariken Vaa (red.). Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Lykke til!