Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel
|
|
- Vigdis Holmen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel 17. februar 2017 Nina Hulleberg (TØI),
2 Innhold Bakgrunn Litteraturgjennomgang hva er gjort tidligere? Modellering Hva er modellering? Modellering av sykkelfart Datagrunnlag GPS-observasjoner Måling av sykkelfart Nettverk Estimering av modell Resultater Side 2
3 Oppdraget Utvikle en fartsmodell for sykkel/elsykkel Følgende prinsipper: Det skal beregnes en basisfart Lenkeinformasjon Utgangspunktet vil være vegnettet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) Modellen skal være utformet slik at den kan brukes på hele vegnettet Modellen skal kunne integreres i RTM I dag brukes fast hastighet på 15 km/t Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Guro Berge (Bedre by) Side 3
4 Modelleringsprosess Tid DATA Beskrive relasjoner Predikerende analyser Hva har skjedd? Hvorfor? Hva kommer til å skje? Side 4
5 Generelt arbeidsopplegg i prosjektet Teori og modellutvikling Litteraturgjennomgang fartsmodeller Identifisering av relevante forklaringsvariabler Utvikling av fartsmodell (matematisk funksjon) Datainnsamling og koding Samle inn GPS data Knytte GPS-data til nettverksdata Etablere/kvalitetssikre datagrunnlag for estimering Estimering og implementering Estimering av parameterne Beregne gjennomsnittshastighet for alle lenker i nettverket Validering av resultater (realitetssjekk) Side 5
6 Litteraturgjennomgang Hvor fort sykler en syklist? Ulike metoder: GPS- og pulsmålere (Parkin & Rotheam, 2010) Ferdselsregistratorer på sykler (Schleitz et.al., 2017) Små utvalg Hovedsakelig under 100 deltagere Flere med færre enn 20 stk. Stor variasjon i målt gjennomsnittshastighet km/t Hva påvirker farten? Kjennetegn ved syklisten Kjønn Alder (?) Kjennetegn ved sykkelen Vanlig sykkel/elsykkel Type sykkel (bysykkel, racersykkel, ) Kjennetegn ved omgivelsene Stigning Infrastruktur Andre trafikanter (biler, fotgjengere, ) Side 6
7 Modellering Utvikle en fartsmodell for sykkel/elsykkel Følgende prinsipper: Det skal beregnes en basisfart Lenkeinformasjon Utgangspunktet vil være vegnettet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) Modellen skal være utformet slik at den kan brukes på hele vegnettet Modellen skal kunne integreres i RTM I dag brukes fast hastighet på 15 km/t Side 7
8 Modellering Utvikle en fartsmodell for sykkel/elsykkel Følgende prinsipper: Det skal beregnes en basisfart Lenkeinformasjon Utgangspunktet vil være vegnettet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) Modellen skal være utformet slik at den kan brukes på hele vegnettet Modellen skal kunne integreres i RTM I dag brukes fast hastighet på 15 km/t Side 8
9 Modellering Utvikle en fartsmodell for sykkel/elsykkel Følgende prinsipper: Det skal beregnes en basisfart Lenkeinformasjon Utgangspunktet vil være vegnettet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) Modellen skal være utformet slik at den kan brukes på hele vegnettet Modellen skal kunne integreres i RTM I dag brukes fast hastighet på 15 km/t Side 9
10 Datagrunnlag GPS-observasjoner Faktisk adferd Hvor Når Hvem Nettverk Hvor Egenskaper ved infrastruktur Side 10
11 GPS-observasjoner Illustrasjon Sense.Dat Side 11
12 GPS-observasjoner Gjenkjenner transportmidler automatisk Registrert rundt sykkelturer i perioden 1.april 30.juni 2016 (ca. 24% elsykkel) 709 personer Side 12
13 GPS-observasjoner GPS-observasjoner: Person-ID kjønn, alder Tur-ID Koordinater (x,y) Tidspunkt pr. punkt Momentanhastighet Reisemiddel Reisehensikt Kollektivrute (hvis aktuelt) Side 13
14 Nettverk fra NVDB Egenskaper i NVDB samsvarer med egenskaper i RTM ~ lenker Side 14
15 Koble GPS-punkter til NVDB-nettverk Hvert GPS-punkt finner nærmeste lenke Oppgir distanse mellom punkt og lenke Side 15
16 Koble GPS-punkter til NVDB-nettverk Side 16
17 Måling av fart på lenkenivå Slutt Start «observert» distanse Distanse hele lenken Vektet harmonisk gjennomsnitt Overestimerer basisfart (mister en del informasjon ved kryss) Side 17
18 Modellering Side 18
19 Estimering Ønsker å forklare (mest mulig) observert variasjon i datasettet Empirisk modell Lineær regresjonsmodell Logtransformert modell (ln(fart)) Inkluderer kun antatt beste observasjoner Vekting med lenkelengde Y = β 0 + β 1 x + ε Anvendelse RTM: Bør treffe fart på turnivå Lengre lenker viktigere for gjennomsnittsfart. Side 19
20 Modell ln(y) = β 0 + β 1 x + ε Y = exp β 0 + β 1 x + ε To separate fartsmodeller En for vanlig sykkel og en modell for elsykkel Samme matematisk modell, men ulike estimerte β-parametere Hver modell har over 40 variabler 18 dummy-variabler representerer stigning (én normalisert) 1 kontinuerlig variabel for stigning på inngående lenker 1 kontinuerlig variabel for kurvatur 4 dummy-variabler for infrastruktur (én normalisert) 12 dummy-variabler for krysstype kombinert med lengde på lenke 1 dummy-variabel for hovedsykkelruter 4 Proxy-variabler for trafikktetthet (sentrumsområde kombinert med skiltet hastighet) Side 20
21 Forklaringsvariabler og estimert relativ effekt vanlig elsykkel Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er brattere enn -9% 5 % 5 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom -7 og -9% 11 % 6 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom -6 og -7% 14 % 12 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom -5 og -6% 18 % 19 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom-4 og -5% 18 % 15 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom -3 og -4% 15 % 12 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom -2 og -3% 11 % 8 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom -1 og -2% 6 % 3 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 0 og -1% 4 % 2 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 0 og 1% Normalisert Normalisert Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 1 og 2% -10 % -4 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 2 og 3% -13 % -8 % Dummy for stigning. Gj.stittlig stigning er mellom 3 og 4% -20 % -8 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 4 og 5% -27 % -12 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 5 og 6% -30 % -14 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 6 og 7% -39 % -18 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er mellom 7 og 9% -39 % -24 % Dummy for stigning. Gj.snittlig stigning er brattere enn 9% -43 % -32 % Kurvatur. Mål på hvor mye lenken svinger. -22 % -19 % Dummy for tilgang på markert sykkelfelt 8 % 7 % Dummy for gang- og sykkelvei tilgjengelig 6 % 9 % Dummy for sykkelvei 11 % 12 % Dummy for arbeidsreiser 11 % 11 % Dummy for Tkryss i start av lenke, lengelengde kortere enn 30 meter -9 % -13 % Dummy for Tkryss i slutten av lenke, lengelengde kortere enn 30 meter -4 % 0 % Dummy for Xkryss i start av lenke, lengelengde kortere enn 30 meter -12 % -24 % Dummy for Xkryss i slutten av lenke, lengelengde kortere enn 30 meter -9 % -4 % Dummy for Tkryss i start av lenke, lengelengde lenger enn 100 meter 0 % -1 % Dummy for Tkryss i slutten av lenke, lengelengde lenger enn 100 meter -2 % -1 % Dummy for Xkryss i start av lenke, lengelengde lenger enn 100 meter -1 % -1 % Dummy for Xkryss i slutten av lenke, lengelengde lenger enn 100 meter -3 % -3 % Dummy for Tkryss i start av lenke, lengelengde lenger mellom 30 og 100 meter -5 % -7 % Dummy for Tkryss i slutten av lenke, lengelengde mellom 30 og 100 meter -7 % -7 % Dummy for Xkryss i start av lenke, lengelengde mellom 30 og 100 meter -4 % -4 % Dummy for Xkryss i slutten av lenke, lengelengde mellom 30 og 100 meter -2 % -4 % Dummy for kjønn, mann = % 5 % Gjennomsnitt av stigning på foregående lenker (kontinuerlig) Dummy for hovedsykkelruter (Tour de finance, ring 3, Trondheimsveien nord for Sinsenkrysset) -40 % -29 % 11 % 10 % Dummy for sentrumslenker hvor det er lav skiltet hastighet (<= 30 km/t) -21 % -21 % Dummy for lenker utenfor sentrum med lav skiltet hastighet (<= 30 km/t) -12 % -12 % Side 21 Dummy for sentrumslenker med skiltet hastighet over 30 km/t. -13 % -14 %
22 Predikert sykkelfart (over lenkene med observasjoner) Vanlig sykkel: Oppover: Min: 7,8 km/t Max: 23,8 km/t Gjennomsnitt: 14,4 km/t Elsykkel: Oppover: Min: 8,9 km/t Max: 23,9 km/t Gjennomsnitt: 16,4 km/t Nedover: Min: 10,3 km/t Max: 29,3 km/t Gjennomsnitt: 18,9 km/t Nedover: Min: 11,2 km/t Max: 29,1 km/t Gjennomsnitt: 19,4 km/t Side 22
23 Sykling nedover Sykling oppover vanlig El Side 23
24 Sammenheng mellom stigning og predikert fart Side 24
25 Utenfor sentrum Sentrum Predikert hastighet, ulik infrastruktur tilgjengelig elsykkel vanlig sykkel elsykkel vanlig sykkel Sykkelvei Sykkelfelt Gsvei Veibanen Side 25
26 Side 26
27 Side 27
28 Oppsummering Å etablere fartsmodell kan videreutvikle dagens modeller og analyser Gjennomsnittshastigheten er over 15 km/t Variasjonen er relativt stor Observerer meningsfull variasjon i sykkelfart Menn raskere enn kvinner Sykling med elsykkel gir høyere fart enn med vanlig sykkel Stigning: Effekten av elsykkel er større i motbakker enn nedover Observerer en nedbremsingseffekt (nedover) ved bruk av både vanlig sykkel og elsykkel Side 28
(El-)sykkelmodeller. Stefan Flügel Bedre By seminar
(El-)sykkelmodeller Stefan Flügel Bedre By seminar 24.11.2017 Agenda Innledning Sykkelfart Rutevalg Etterspørsel Helseeffekter Side 2 Planlagt sykkelmodellering * krav om mer detaljert nettverk * høye
DetaljerFartsmodell for sykkel og elsykkel
TØI rapport 1557/2017 Stefan Flügel Nina Hulleberg Aslak Fyhri Christian Weber Gretar Ævarsson Eva-Gurine Skartland Fartsmodell for sykkel og elsykkel TØI-rapport 1557/2017 Fartsmodell for sykkel og elsykkel
DetaljerForklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport
Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo
DetaljerTeknologidagene 2017 Samfunnsøkonomisk analyse og transport
Teknologidagene 2017 Samfunnsøkonomisk analyse og transport Transportmodeller hvilke forbedringer gjøres? Trondheim, 24.10.17 Oskar Kleven Transportmodellutvikling NTP Transportanalyser og samfunnsøkonomi:
DetaljerSykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid
Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt
DetaljerTransportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Agenda Faktorer påvirker attraktiviteten og reisehyppigheten til sykkelreiser Faktorer som er relevante grunnkretsnivå Forslag til en attraktivitetsindeks
DetaljerStorbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven
Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, 29.03.17 Oskar Kleven Nasjonal transportplan(1) Nasjonal transportplan(2) To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional
DetaljerVekter for sykkelinfrastruktur til bruk ved rutevalg i regionale transportmodeller
TØI rapport 1648/2018 Nina Hulleberg Stefan Flügel Grétar Ævarsson Vekter for sykkelinfrastruktur til bruk ved rutevalg i regionale transportmodeller TØI-rapport 1648/2018 Vekter for sykkelinfrastruktur
DetaljerBakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser
Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser TØI rapport 1558/2017 Forfattere: Stefan Flügel, Rikke Ingebrigtsen, Nina Hulleberg Oslo 2017 81 sider Hvorfor personer reiser
DetaljerNOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202
NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...
Detaljersentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.
4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas
DetaljerOmtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet
Sammendrag Sykkelbruk i trafikk og terreng Eksponering og uhellsinnblanding TØI rapport 1565/2 Forfatter: Hanne Beate Sundfør Oslo 2 3 sider En undersøkelse blant sykkeleiere i Norge viser at omtrent 15
DetaljerSyklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016
Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer»
DetaljerKIT mer konkret tallfesting i transportmodellene?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene? Tore Leite, Planavdelingen KMD / Oskar Kleven, Vegdirektoratet, NTP Analyse Kollektivforums årskonferanse 2018
DetaljerATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen
ATP Modellen og sykkelplanlegging http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen Attraktivitet og motstand i et sykkelvegnett - attraktive sykkelveger får folk til å sykle mer.. Faktorer
DetaljerUtvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge
Sammendrag: Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge TØI rapport 1323/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider Ulykkesmodeller er utviklet for riks- og fylkesvegnettet
DetaljerFartsmodellprosjektet
Fartsmodellprosjektet Fartsmodell for næringslivets transporter Avslutningsseminar 22. november 2010 Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Bruksområder - innledning Teori utviklet i fartsmodellprosjektet
DetaljerTMA4240 Statistikk 2014
TMA4240 Statistikk 2014 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 12, blokk II Oppgave 1 På ein av vegane inn til Trondheim er UP interessert i å måle effekten
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerEkspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen
Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side
DetaljerTMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016 Oppgave 1 En bedrift produserer elektriske komponenter. Komponentene kan ha to typer
DetaljerOppdrag. Data. Telefon: Rapporten kan lastes ned fra
Sammendrag Videreutvikling av markedspotensialmodell for Oslo and Akershus (MPM23 V2.0) TØI rapport 1596/2017 Forfattere: Stefan Flügel og Guri Natalie Jordbakke Oslo 2017 37 sider På oppdrag fra Ruter
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerNye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
DetaljerGåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen
Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen 19.04.17 To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional modell for persontransport Delområdemodell(DOM)
DetaljerFartsmodell for næringslivets transporter
Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset Teknologi og samfunn 1 Fartsmodell Prosjektpartnere Teknologi og samfunn 2 Fartsmodell Målet for prosjektet...å utvikle en fartsmodell
DetaljerGamlehaugveien Nybygg kontor
Sivilingeniør Helge Hopen AS Gamlehaugveien Nybygg kontor 23.05.2015 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 PLANOMRÅDET... 3 3 DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 3 3.1 TRAFIKKMENGDER... 3 3.2 TRAFIKKSIKKERHET... 4 4 TRAFIKKSKAPNING
DetaljerEtterspørselsmodellering av sykkel i transportmodeller
Etterspørselsmodellering av sykkel i transportmodeller Stefan Flügel (TØI) Sykkelseminar Vegdirektoratet - Auditoriet 17.02.2017 Kl 09:30 15:00 Innhold Innledning og motivasjon Rutevalg Estimering av transportmiddelvalg
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene
DetaljerStatus for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?
Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat
Detaljer1. Hvilken by bor du i?
1. Hvilken by bor du i? 10 100, 9 8 7 6 0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0, 2. Alder 10 9 8 7 6 33,3% 26,7% 20, 20, 0, Under 30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år Over 70 år
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status
DetaljerForeldremedvirkning: For å få nok voksne ute, er vi avhengige av å ha med foreldre som observatører.
Sykkelløype Formål: Lære sikker sykling i praksis og kontrollere måloppnåelse på mål fra K06. Mål fra K06 (Kroppsøving): følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar Kriterier elevene bedømmes etter:
DetaljerVinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK
Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerLokale klimagassutslipp fra veitrafikk
Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk Miljødirektoratet 23.04.19 Foto: Glen Musk Innledning Ny modell for veitrafikk Bottom-up modell med data fra: 1 Nasjonal vegdatabank (NVDB), 2 regional transportmodeller
DetaljerMålrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016
Målrettede sykkeltiltak i fire byområder v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Framtidens transportutfordringer Nullvekstmålet All vekst i persontransport i de ni største byområdene
DetaljerTemaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker
Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerSkadestueregistreringer af ulykker med cyklister i Oslo. Lárus Ágústsson, COWI A/S Plan og Trafik
Skadestueregistreringer af ulykker med cyklister i Oslo Lárus Ágústsson, COWI A/S Plan og Trafik Innhold BEST Materiale og metode Utvalgte resultater Videre arbeid og anbefalinger Alle slides er på Norsk!
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerTeknologidagene 2016 Bedre by folk og biler i kø
Teknologidagene 2016 Bedre by folk og biler i kø Å modellere kø i en samlet modell Hva gjør vi? Trondheim 21.09.16 James Odeck Oskar Kleven Utviklingsprosjekter hvor kø er tema (1) Utvikling av ny kortdistansemodell
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG 10200375 Gamle Kirkeveg detaljregulering DOKUMENTKODE 10200375-RIT-NOT-001 EMNE Vurdering av Gamle Kirkevegen i forhold til trafikk TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Webu OPPDRAGSLEDER Heidi
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Datagrunnlag... 1. 3 Sykkelnettet... 2. 4 Kollektivnettet... 3. 4.1 Holdeplasser... 3
Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: Dato: 2014-02-03 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: ATP -MODELLEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Datagrunnlag... 1 3 Sykkelnettet... 2 4 Kollektivnettet...
DetaljerIKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER 00A Første utgivelse 23.6.2011 Øyvind Dalen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: HOVEDBANEN LILLESTRØM
DetaljerTemaanalyse av dødsulykker i gangfelt
Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Dødsulykker 2005-2015 Svein Ringen jr. sjefingeniør Ulykkesarbeidet i Statens vegvesen Dybdeanalyser av alle dødsulykker på vegene i Norge siden 2005 (over 2000 ulykker)
DetaljerHoldningsundersøkelse Sykkel i Bodø kommune
Holdningsundersøkelse Sykkel i Bodø kommune Gjennomført for Bodø kommune Mai 2017 Henrik Høidahl, Opinion Prosjektinformasjon Oppdragsgiver Kontaktpersoner Formål Bodø kommune Svana Hollum, Byplan, Bodø
DetaljerATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
DetaljerEksamensoppgave i TMA4240 Statistikk
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4240 Statistikk Faglig kontakt under eksamen: Mette Langaas a, Ingelin Steinsland b, Geir-Arne Fuglstad c Tlf: a 988 47 649, b 926 63 096, c 452 70 806
DetaljerBruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir
DetaljerSimulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?
Transportmodeller Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Guro Berge, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 18. april 2018 MOBILITET
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerAvbøyningsradiens effekt på kjøretøyhastighet inn i rundkjøringer
Avbøyningsradiens effekt på kjøretøyhastighet inn i rundkjøringer Vedlegg Kristian Hoel Dahl Mats Bjørnar Leirdal Frank Sirirud Bachelor i ingeniørfag Bygg Innlevert: 16. mai 2017 Hovedveileder: Astrid
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
DetaljerGrunnkretsinterne reiser med gange i RTM
Olav Kåre Malmin, Yngve Frøyen, Petter Arnesen Grunnkretsinterne reiser med gange i RTM KIT-prosjektet verksteder 13-14 oktober 1 Utfordring/bakgrunn I dagens RTM er det samme internavstand for bil og
DetaljerSKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE
SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2018
TMA4240 Statistikk Høst 2018 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Innlevering 5 Dette er andre av tre innleveringer i blokk 2. Denne øvingen skal oppsummere pensum
Detaljer4 Fremtidig situasjon - 2030
22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
DetaljerLikestilte kommuner. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Likestilte kommuner ROAR Riktig Organisering Av Ressursene Arbeidsgruppen Marit Johanne Berg (hovedtillitsvalgt Norsk sykepleier forbund) Roger Santokhie (utviklingsseksjonen) Rita Myrseth (assisterende
DetaljerMiljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje
Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2009
TMA4240 Statistikk Høst 2009 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer b6 Oppgave 1 Oppgave 11.5 fra læreboka. Oppgave 2 Oppgave 11.21 fra læreboka. Oppgave
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Sykkelbynettverket 17. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen 04.04.2016 04.04.2016 HVORFOR? NASJONALE MÅL REGIONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten
DetaljerVinterdekk og sykkelbruk
Vinterdekk og sykkelbruk Markedsmåling i Kristiansand og omegnskommuner 27. - 30. november 2017 Prosjektinformasjon Formål: Måle trafikanters valg av vinterdekk og bruk av sykkel Dato for gjennomføring:
DetaljerEffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017
Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017 Høy prioritering av sykkel i revidert OP3 Statens vegvesen og Oslo kommune har
DetaljerForelesning 16 Regresjonsanalyse 3. Regresjonsanalyse av timelønn. Modeller med samspill
Forelesning 16 Regresjonsanalyse 3 Modeller med samspill år effekten av en uavhengig variabel er betinget av en annen uavhengig variabel Eksempel: Hvis effekten av utdanning på timelønn er sterkere for
DetaljerForelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse
Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse Logistiske regresjons er den mest brukte regresjonsanalysen når den avhengige variabelen er todelt Metoden kan brukes til å: teste hypoteser om variablers effekt
DetaljerGuro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?
Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte
DetaljerInnholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS
Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerSykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo
Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK2 Maskinlæring og statistiske metoder for prediksjon og klassifikasjon Eksamensdag: Torsdag 4. juni 28. Tid for eksamen: 4.3
DetaljerTMA4245 Statistikk Eksamen august 2014
TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Oppgave 1 En bedrift produserer en type medisin i pulverform Medisinen selges på flasker
DetaljerRevidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet
Revidert håndbok 017 Veg- og gateutforming g Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Status ny vegnormal Forslag til ny normal er klar til å sendes på høring så snart Samferdselsdepartementet avklarer
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
DetaljerTrafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007
Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007 Modeller for korte og lange reiser i sammen brukergrensesnitt Utfordringer tilknyttet koding og presentasjon av resultater Oskar Kleven (oskar.kleven@vegvesen.no)
DetaljerTransportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1110 Statistiske metoder og dataanalyse 1 Eksamensdag: Mandag 30. november 2015. Tid for eksamen: 14.30 18.00. Oppgavesettet
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2016
TMA4240 Statistikk Høst 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Anbefalt øving 11 Oppgavene i denne øvingen dreier seg om hypotesetesting og sentrale begreper
DetaljerModellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009
Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere
DetaljerInstitutt for byforming og planlegging
Tidsbruk som mål på tilgjengelighet Dr.ing. Kathrine Strømmen Institutt for byforming og planlegging NTNU NVF 23 Tidsbruk som mål på tilgjengelighet NVF23: Transport i by. Seminar mai 2007 1 Dette foredraget
DetaljerØving 7: Statistikk for trafikkingeniører
NTNU Veg og samferdsel EVU kurs Trafikkteknikk Oslo / høsten 2007 Øving 7: Statistikk for trafikkingeniører Det anbefales generelt å arbeide i grupper med 2-3 studenter i hver gruppe. Bruk gjerne Excel
DetaljerATP-analyser for sykkelplanlegging
ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum
DetaljerTRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium
Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no
DetaljerGruvedrift. Institutt for matematiske fag, NTNU. Notat for TMA4240/TMA4245 Statistikk
Gruvedrift Notat for TMA/TMA Statistikk Institutt for matematiske fag, NTNU I forbindelse med planlegging av gruvedrift i et område er det mange hensyn som må tas når en skal vurdere om prosjektet er lønnsomt.
DetaljerHvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?
Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014 Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier
DetaljerNy modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),
Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), 12.12. 2017 Page 2 Innhold Litt om MPM23 Hvilket tiltak har størst effekt på kollektivandel
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I SØK1004 STATISTIKK FOR ØKONOMER
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK1004 STATISTIKK FOR ØKONOMER Faglig kontakt under eksamen: Päivi Lujala Tlf.: 9 67 60 Eksamensdato: Onsdag
DetaljerFaktorer som påvirker fergereisendes ventetid
Udvidet resumé 79 Denne artikel er publiceret i det elektroniske tidsskrift Artikler fra Trafikdage på Aalborg Universitet (Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University) ISSN
DetaljerSykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK2100 - FASIT Eksamensdag: Torsdag 15. juni 2017. Tid for eksamen: 09.00 13.00. Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Tillatte
Detaljern n i=1 x2 i n x2 n i=1 Y i og x = 1 n i=1 (x i x)y i = 5942 og n T = i=1 (x i x) 2 t n 2
TMA4245 Statistikk Vår 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Anbefalte oppgaver 12, blokk II Denne øvingen består av oppgaver om enkel lineær regresjon. De handler
DetaljerKapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable
Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Relasjoner - eksempler Medisinsk studie: Lave kvinner har oftere hjerteattakk enn høye kvinner Forsikring: Tyngre biler har færre dødsulykker
Detaljer