Grunnkretsinterne reiser med gange i RTM

Transkript

1 Olav Kåre Malmin, Yngve Frøyen, Petter Arnesen Grunnkretsinterne reiser med gange i RTM KIT-prosjektet verksteder oktober 1

2 Utfordring/bakgrunn I dagens RTM er det samme internavstand for bil og gange. Dette gir ingen fordeler for de gående i konkurranse med kjøring. Reisemiddelvalg gange (og sykkel): avstand er viktigste faktor Vi må derfor beregne: Mer realistiske gangavstander internt i en grunnkrets Og mellom nærliggende grunnkretser Mer realistiske kjøreavstander internt i en grunnkrets Og mellom nærliggende grunnkretser 2

3 Reisemiddelvalget er sterkt avstandsavhengig Kilde: TØI

4 Grunnkretsinterne reiser er følgelig mest gåing (men også påfallende mye bilkjøring), NRVU13/14 Annet Kollektivt Bil som passasjer Bil som fører Sykling Gåing 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Alle andre Grunnkretsinterne

5 og det som skaper avstander er Arealbruken Tetthet Byens «form» - en eller flere kjerner, senterhierarki, sirkulær, langstrakt (båndby) Funksjonsblanding, funksjonssegregering Transportsystemets utforming Nettverket er «tett» eller «glissent» Nettverket er sammenhengende eller disintegrert

6 Vi er på leting etter avstandsuttrykk Fordi det soneinterne nettverket for gåing og sykling ikke er godt nok representert i NVDB/Elveg Fordi soneinterne forflytninger (særlig gåing) ikke nødvendigvis følger traseen som er definert av nettverket Fordi nabosoner/nærliggende soner ikke alltid kan koples til nettverket, og til hverandre, slik at reelle avstander blir input i modellen Fordi gjeldende versjon av RTM(Tramod) ikke leser annet enn avstand for gange og sykkel.

7 Å lete etter variable Variable i eksisterende statistikk Lett tilgjengelige Relevante Løpende oppdaterte Variable som vi styrer gjennom planlegging, fysiske eller regulative tiltak har prioritet (så lenge de har effekt på modellen)

8 Beregning av kjøreavstand internt i en grunnkrets Avstand fra hvert boligpunkt Til hvert bedriftspunkt Modellen tar foreløpig ikke hensyn til svingeforbud og envegskjøringer 8

9 Beregning av gangavstand i en grunnkrets NVDB/Elveg omfatter bare deler av gangnettet, I praksis kjørbare lenker, med tillegg av (ikke fullstendig) gang/sykkelvegnett De fleste områder vil ha mange gangbare lenker, snarveger, stier m.v. som ikke er til stede i NVDB, og som «aldri» vil bli det Vi er på leting etter variable som kan beskrive reisemiddelvalget «gåing», Som kan «kompensere» for mangelen på fullstendig nettverk Som tar hensyn til faktorer som er viktige for dette reisemiddelvalget 9

10 Beregning av gangavstand i en grunnkrets I mangel av en detaljert og sammenhengende beskrivelse av alle gangmuligheter ser vi på muligheten til å beregne gangavstand som korteste veg i luftlinje mellom punkter, men hvor ulike barrierer må forseres Store gressareal i borettslag kan krysses Private hager kan ikke krysses Gjerder Bygninger Bekker, vann Trafikkerte veger Topografi (stup) 10

11 Foreløpige beregninger Kjøreavstander (og absolutt lengste gangavstand) Luftlinjeavstand uten hinder (absolutt korteste mulig gangavstand) 12

12 Beregning av kjøreavstand i en grunnkrets 13

13 Grunnkretser er koblet til nettverket etter skjønn i RTM 14

14 Adressepunkt kobles til nettverket normalt på veglenken 15

15 Absolutt kortest mulig gangavstand uten hinder Luftlinje fra alle boligpunkt til bedriftspunkt Riktig gangavstand er lengre enn luftlinje, men kortere enn kjøreavstand 16

16 Foreløpige resultat Blått: Kjøreavstand Rosa: Luftlinje Riktig gangavstand ligger et sted i mellom blått og rosa. 17

17 Estimering av internavstand Vi har nå generelt: Maksimal reiseavstand Minste reiseavstand Vi har for noen grunnkretser spesielt: Faktisk reiseavstand Snarveger Barriærer Arealbruk Andre kvalitetsfaktorer Ved hjelp av dette har vi mulighet til å estimere hva som er sannsynlig reiseavstand for gående i en hvilken som helst grunnkrets basert på tilstedeværelse av ulike kvalitetsfaktorer i grunnkretsen. 18

18 Datakilder Vegnett fra NVDB/Transportmodellen PV,KV,FV,RV,EV samt alle separate gang/sykkelveger med vegnummer Mangler stier og snarveger samt private veger uten vegnummer Boligadresser, med demografiske data Konfidensielt innhold, men tilgang til slike data kan «institusjonaliseres», jfr ATP-modellen Bedriftsadresser og bedriftsklassifikasjon (næringskode) Delvis begrenset/klausulert tilgang (jfr Boligadresser) Krever manuell kvalitetssikring 19

19 Datagrunnlag for gange- og sykkelnett NVDB / Elveg registrerer veglenker (+50m) som er klassifisert som sykkelveg SVV har ansvar for data om sykkelveger i tilknytning til riks- og fylkesvegnettet Kommunen har ansvar for data om øvrige sykkelvegnett, i praksis ofte Kartverket som registrerer sykkelveger som del av FKB Dekningsgrad og kvalitet varierer mye

20 NVDB Statens vegvesen har brukt betydelige ressurser på etablering av gang-og sykkelvegdata i NVDB Formålet med dataetableringen har primært vært å skaffe forvaltningen bedre data, som støtte for drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet. Men: det forvaltes ikke noe samlet datasett som gir mulighet for nettverksanalyser Gode nettverksmodeller krever både supplement fra andre kilder, og stor innsats for kvalitetsheving

21 Datagrunnlaget: NVDB Elveg-eksport Vegnett Trafikkretning Fartsgrenser Andre fagdata Belysningsanlegg Motorveg Trafikkmengde

22 Datagrunnlaget: FKB Manglende veger Småstubber, «snarveger» Manglende gang-og sykkelveger Stier og traktorveger

23 Datagrunnlaget: Matrikkelen (GAB) Adressepunkter Også nødvendig for meningsfulle plananalyser: befolkningsdata Ønskelig: bedriftsdata, sysselsetting

24 Typiske feil i datagrunnlaget «Spikere» Gap Manglende høydeverdier på enkeltpunkt i linjer Manglende kobling mellom lenker Manglende småstubber Korte vegstubber mellom veger og gang-/sykkelveger Men hovedproblemet er fortsatt ikke en «feil», men en mangel i datamodellen: mange faktorer som er viktige for sykling lar seg ikke beskrive i det tilgjengelige nettverket

25 Konklusjoner: datagrunnlaget i NVDB En hovedutfordring er at nettverket ikke er laget for å beskrive sykkeltransport, det er «spin-off» fra bilnettet, og lider under dette Ruteplanlegging og nettverksanalyser stiller strengere krav til datagrunnlaget enn ved bruk til drift og vedlikehold Geometri og topologi Feil og mangler blir tydeliggjort gjennom ulogiske rutevalg En god del topologifeil der gang- og sykkelveg møter annen veg Feil i høyde gir store utslag, kan gjøre et nettverk «ukjørbart» Kvaliteten på geometri og topologi i NVDB blir stadig bedre

26 Gangnett i NVDB henger ikke sammen 27

27 Datagrunnlaget i FKB Det sentrale problemet er manglende topologi Data etablert og forvaltes med fokus på geometri Segmenter uten topologi spagettidata Ingen logisk knytning til vegnettet i NVDB Unøyaktig geometrisk knytning til vegnettet En del manglende høydedata Det er behov for forvaltning av stier mm i en nettverksbase, koblet sammen med Vegnettet i NVDB

28 Feil i bedriftsregister Bedrifter har en grunnkretstilknytning, mens plasseringen er en helt annen Rettes opp med automatiske og manuelle rutiner i ArcGIS 29

29 Hvordan identifisere grove feil i adresseplassering? 30