Innføring av sentral lagring av FKB er et nasjonalt løft for kartbransjen

Transkript

1 Innføring av sentral lagring av FKB er et nasjonalt løft for kartbransjen 1

2 HVEM? 1) Geovekst premissgivere for prosjektet. FKB-dataene eies og forvaltes av Geovekst-partene i fellesskap 2) Ingen Sentral Felles Kartdatabase uten oppdaterte, kvalitetssikra, detaljerte kartdata fra kommunene! 3) Systemleverandørene utvikler klienter slik at kommunene enkelt skal kunne oppdatere 4) Kartverket utvikler forvaltningsløsningen og styrer/administrerer prosjektet 2

3 HVORFOR (overordna) Sentral Felles Kartdatabase er gir alle etater tilgang til oppdaterte (og like) data i en beredskapssituasjon. Vegnett og adressering er et typisk eksempel på datasett der det er viktig å ha hyppig oppdatering for nødetater etc. FKB er også et viktig i grunnlag for ROS-analyser etc. Nytt forvaltningsopplegg gir bedre kvalitet: - Tilgang til ferskere data for alle brukere! - Kommunens innsats med å lage gode data kommer alle til gode - Samme krav til alle data gir homogene og sømløse data 3

4 HVORDAN (organisering) Har vært en prosess hos Geovekst-partene og i Kartverket i 2014 og Første generasjon: - Etableres for å kunne ta ut gevinstene ved sentral lagring på kortere sikt - Benytter eksisterende teknologi med minst mulig utvikling - Utvikling pågår, pilotering vår 2016 og innføring fra høst Har en tidshorisont på minst 3 år ( ). Neste generasjon: - Tar utgangspunkt i brukebehov og lager kravspesifikasjon - Viktig del av prosjektet er å evaluere den kortsiktige løsningen - Må også vurdere organisatoriske/juridiske sider av saken - Forprosjekt for et senere prosjekt for innføring av nytt system 4

5 HVORDAN (teknisk) Animasjon 1: Jobb mot QMS på samme måte som i en lokal QMS-installasjon med innsjekk/utsjekk. Validering i QMS sikrer homogene data. Animasjon 2: QMS-basen ligger i Kartverket og bruken skjer i kommunen. Dette skal ikke brukeren merke. Animasjon 3: Kommunen kan ha en oppdatert lokal kopi vha. Geosynkronisering. Dette gjør det lettere å tilpasse alle kommunale systemer og få tilstrekkelig ytelse på brukersida i kommunen. Forvaltningsmodellen ligner Matrikkelsystemet. Animasjon 4: Kartverket (og ev. andre sentrale etater) vil kunne gjøre periodiske kontroller og rettelser av datainnholdet. Kartverket legger inn data fra kartleggingsprosjekter. Animasjon 5: Distribusjonsbaser i Karverket og hos andre parter holdes oppdatert vha. Geosynkronisering. Kontinuerlig oppdaterte landsdekkende distribusjonsbaser med FKB-data gir store nye muligheter for bruk av dataene! Krever teknisk utvikling av QMS, av klientprogramvare (hvordan GIS-LINE/WinMap/Fysak benytter NGIS-API) og støtte for Geosynkronisering. Utvikling av QMS: Støtte Geosynkronisering som tilbyder og abonnent. Ny databasemapper Skrives om for å gjøre den mer robust og rask samt gjøre det enklere å koble mot forskjellige typer databaser Google protocol Buffer Teknikk som gjør kobling mellom server og klient løsere (gjør det mulig ha ha forskjellige versjoner på klient og server) 64-bit Viktig for å kunne håndtere store datamengder Historikk Bør være del av sentral forvaltning, men må tilpasses ny databasemapper. Mulig at historikk ikke vil være på plass fra innføring av sentral forvaltning. HVORDAN (datakilder) Mer ajourføring mindre nykartlegging (gjøres mulig bl.a. gjennom bruk av unik Id på alle objekter) Felles Kartdatabase vil - være en sikker sikker lagring av FKB-dataene - kvalitetssikre (validere) alle FKB-data sikre homogene data - åpne for oppdatering fra flere datakilder samtidig. FKB blir enda mer felles og levende. - gi alle brukere tilgang til de felles oppdaterte dataene 5

6 HVORDAN (teknisk/arbeidsflyt) FDV = Forvaltnings- Drifts- og Vedlikeholdsavtaler for geodata. FDV-Ajourhold er datautveksling i henhold til FDV-avtalen. Sparte ressurser kan brukes på forbedring av datakvaliteten Sentral base gjør det lettere å lage effektive løyper for kontroll og kvalitetsheving av data. Eksempler på konsistenskontroller mellom datasett: - Veger og traktorveger som er sammenfallende - Bygninger på dyrket mark - Veger i vann - osv. 6

7 NÅR Test: Testene styres av Kartverket og systemleverandørene (Norkart/NOIS) deltar på testing. Det testes på TraktorvegSti først siden dette er en enkel datamodell. November Pilotering: Åfjord, Malvik, Kongsvinger og Søgne er plukket ut som pilotkommuner og tester teknologi/konsept på reelle data. Oppstart tidlig Innføring: De første kommunene kan lagre sine data direkte i sentral FKB fra september

8 KONKRET FOR KOMMUNEN 8

9 KONKRET FOR KOMMUNEN 9

10 KONKRET FOR KOMMUNEN 10

11 KONKRET FOR KOMMUNEN Når ønsker den enkelte kommune å innføre sentral lagring? Dersom det er behov for investeringer i teknisk infrastruktur (databaseserver/programvare etc.) bør dette avdekkes i tide for budsjettering for