Det historisk-filosofiske fakultet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det historisk-filosofiske fakultet Møtereferat Til stede: Kathrine Skretting, Annlaug Bjørsnøs, Kari Melby, Margrethe Aune, Harald Rise (for Magnar Breivik), Lars Hellan (for Lars Sigfred Evensen), Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Arnhild Hoelsether, Jonathan Knowles, Bjørn Rasmussen, Kalle Sognnes og Britt Andersen (for Tor A. Åfarli). Fra administrasjonen: Ivar Østerlie og John Kamsvåg, Unni Rohnes under sak HFL 79/2006 Forfall: Gjelder: INSTITUTTLEDERMØTE 14. NOVEMBER 2006 Møtetid: kl Møtested: Møterom 7, bygg 2, nivå 5, Dragvoll Dato: Signatur : Arkiv: 2006/3282 HFL 77/2006 ORIENTERINGER Vedlegg: Sammen om kunnskap II Fakultetet har fått oversendt Innstilling fra UHRs formidlingsutvalg II til uttalelse med intern høringsfrist 15.november. Forslag til høringsuttalelse fra NTNU behandles i det sentrale Forskningsutvalget Instituttlederne ble bedt om å komme med synspunkter. Momentene som kom fram i møtet vil bli innarbeidet i Fakultetets interne høringsuttalelse. HF-fakultetets høringsuttalelse legges ved referatet. HFL 78/2006 UTDANNINGSKVALITET Prodekanus Annlaug Bjørsnøs orienterte om arbeidet med utdanningskvalitet med utgangspunkt i Evalueringen av Kvalitetsreformen, Studentilfredhetsundersøkelsen ved NTNU, Kandidatundersøkelsen fra NIFU-STEP og instituttenes rapporter om kvalitetsarbeidet i studieåret 2005/2006. Møtet ble bedt om å komme med synspunkter på hvordan KVASS-systemet fungerer og oppgaver fakultetet bør arbeide med innen feltet. Følgende hovedmomenter kom fram: Etter visse innkjøringsproblemer fungerer KVASS-systemet relativt bra Avvik blir avdekket Hvordan skal resultatene/avvik følges opp? Emneevaluering må foreligge skriftlig for å kunne brukes til forbedringer i neste omgang Midtveisevaluering fungerer godt og gjør det mulig å endre kursen under vegs Når det gjelder pedagogiske kvalitetskrav, ble det påpekt at kollegabasert veiledning har fungert godt, men at det er svært arbeidskrevende Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av Trondheim NTNU Dragvoll Telefaks

2 Det ble etterlyst oppfølgingskurs i universitetspedagogikk Prioriterte oppgaver på fakultetsnivå vil være: Gjennomgang/evaluering av studieprogramstrukturen og porteføljen Nasjonal normering av arbeidsbelastning pr. studiepoeng Fakultetet må forbedre rutiner for innhenting og kvalitetssikring av statistikk og nøkkeltall Kvalitetssikring av veiledning på master- og doktorgradsnivå Systematisering av rutiner for rapportering om kvalitetssikring av studier Notatene Utdanningskvalitet og Instituttenes rapporter om kvalitetsarbeidet studieåret 2005/2006 legges ved referatet. HFL 79/2006 BUDSJETT GANGS DRØFTING Vedlegg: Notat av fra fakultetsledelsen Det ble lagt fram ulike modeller til fordeling basert på ulike prioriteringer/sammensetninger av budsjettrammen. Slik NTNUs budsjettmodell nå framstår, er det ikke mulig å bruke denne til fordeling fra fakultetsnivå til instituttnivå. Fakultetet har heller ikke direkte belegg i strategidokumentet for prioritering mellom instituttene, og heller ikke noe verktøy som man kan benytte til å sammenligne kostnader på tvers av instituttgrensene. Til syvende og sist blir det dermed nødvendig å bruke skjønn ved årets budsjettfordeling. Så langt synes det som om følgende prinsipper vil bli brukt ved den interne fordelingen: Institutt for musikk og Institutt for tverrfaglige kulturstudier er spesielle på hver sin måte og skal behandles spesielt Det skal benyttes vekstbegrensning og nedskjæringsbegrensning i forhold til bevilgning for 2006 Insentivmidler skal synliggjøres Fastlønnsbudsjettet samt behov for timemidler skal også telle ved fastsettelsen av bevilgningsnivået Dersom de politiske signalene i forbindelse med budsjettprosessen gir indikasjoner på nedskjæring av fakultetets ramme på lengre sikt, vil det måtte settes i gang en prosess som omfatter utarbeidelse av en langtidsplan for fakultetet som er tilpasset de framtidige budsjettrammene. HFL 80/2006 STIPENDIATSTILLINGSPROSESSEN (JFR. TIDLIGERE TRUKKET SAK PÅ INSTITUTTLEDERMØTE) Prodekanus Kari Melby orienterte om prosessen i 2006 og innsigelser som har vært reist. Fakultetet vil ved utlysning av stipendiatstillinger i 2007 understreke at medlemmene i bedømmelseskomiteene skal foreta en helhetlig vurdering av søknadene innenfor programmet. Forslag til sammensetning av bedømmelseskomiteer vil bli lagt fram for instituttledermøtet før vedtak om oppnevning fattes. Det arbeides med å forenkle utlysningsprosessen for stipendiatstillinger. I denne prosessen vil Fakultetet også søke å finne fram til kriterier for å bedømme en søkers egnethet i stillingen ut over vitenskapelige kvalifikasjoner og potensial. Side 2 av 10

3 HFL 81 /2006 YMSE Det var ingen saker under Ymse. Ivar Østerlie fakultetsdirektør Side 3 av 10

4 /6782/JK Notat Til: Kopi til: Fra: Ruth Hagen Rødde Det historisk-filosofiske fakultet Sammen om kunnskap II - Operasjonalisering av indikatorer for formidling - høringsuttalelse fra Det historisk-filosofiske fakultet Det historisk-filosofiske fakultet har med bakgrunn i den korte interne høringsfristen funnet å kunne knytte kommentarer til noen av forslagene i Sammen om kunnskap II. Formidling en av universitetets tre hovedoppgaver på lik linje med forskning og undervisning. Når det allerede er etablert indikatorer for undervisning og forskning, er det derfor viktig at det samme blir gjort for formidling slik at denne aktiviteten oppmuntres og anerkjennes som en viktig akademisk oppgave. Skal resultatbevilgningen for formidling gi den ønskede effekt, er det viktig at midlene ikke tas fra basisbevilgningen til sektoren. Midlene kan heller ikke tas fra potten som fordeles ut fra oppnådde forskningsresultater som må ligge på dagens nivå for å ha positiv effekt. Basisbevilgningen til sektoren er allerede under press og en ytterligere reduksjon kan gjøre det vanskeligere å nå målene både for formidling og forskning. Reduksjon i basisbevilgning til sektoren og økning i resultatbevilgningen kan føre til store variasjoner i budsjettene fra år til år og dermed manglende mulighet til langtidsplanlegging. Skal resultatbevilgning være et virkemiddel for å fremme forskning og formidling, bør den derfor komme som en gulrot på toppen av en tilfredsstillende basisbevilgning. Det historisk-filosofiske fakultet konstaterer at departementet har pålagt utvalget å foreslå indikatorer for innovasjon. De humanistiske forskningsmiljøene bidrar i økende grad med innovasjonsresultater og fakultetet finner at de tre delkomponentene (selskapsetableringer, lisenser og studentoppgaver) som utvalget her foreslår, er hensiktsmessige. NTNU har innført studentoppgaver på 7,5 sp (studentprosjekt med oppgaver fra arbeidslivet) som obligatorisk for alle masterstudenter gjennom Eksperter i Team (EiT). Utvalget foreslår imidlertid at slike studentoppgaver skal ha et omfang på minst 15 sp for å gi uttelling. NTNU kunne ønske at studentoppgaver tilknyttet EiT, som innebærer mye verdifullt tverrfaglig innovasjonsarbeid i samarbeid med næringslivet, skulle gitt uttelling i formidlingskomponenten. Fakultet merker seg videre at brukerrettet formidling, som har et betydelig omfang i våre fagmiljøer, er ivaretatt gjennom flere av indikatorene (f.eks salg av lokale publikasjoner, læremidler, artikler i fagtidsskrift). Fakultetet er godt fornøyd med at denne virksomheten nå vil gi uttelling i resultatbevilgningen. Det er også svært viktig at allmennrettet formidling ivaretas i modellen. Slik formidling har et stort omfang innenfor humaniora. Det dreier seg om å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger fra spesialiserte forskningsfelt for å bidra med vitenskapelig kunnskap i den offentlig debatt. Side 4 av 10

5 Allmennrettet formidling er en del av universitetets samfunnskontrakt, noe man bør vurdere å vektlegge i insentivmodellen som velges. Side 5 av 10

6 NOTAT: INSTITUTTENES RAPPORTER OM KVALITETSARBEIDET STUDIEÅRET 2005/06 Instituttene ble bedt om å oppsummere kvalitetsarbeidet i studieåret 05/06 etter rapportmalen som er utarbeidet innenfor KVASS. Her fokuseres det på følgende fire hovedpunkter: 1. Oppfølging av kvalitetsarbeidet etter forrige års rapport med igangsatte forbedringstiltak og evt. effekt av disse 2. Grunnlaget for beskrivelse og vurdering av kvalitetsarbeidet (nøkkeltall, statistikk, evalueringer, erfaringer etc.) 3. Vurdering av status, herunder: 3.1. Vurdering av kvalitetsarbeidet basert på datagrunnlaget 3.2. Vurdering av kvaliteten på undervisningstilbudet 4. Veien videre, herunder: 4.1. Fokusområder for kvalitetsarbeidet kommende år 4.2. Tiltak som planlegges gjennomført i instituttenes regi 4.3. Forslag til tiltak som bør følges opp av fakultetet I oppsummeringen vil vi fokusere på særlig tre forhold: 1) Eksempler på positive tiltak og effekter av kvalitetsarbeidet 2) Melding om avvik i forhold til forventet kvalitet 3) Ønske om oppfølging på fakultetsnivå 4) Er rapportene et godt redskap i kvalitetsarbeidet? 1) Eksempler på positive tiltak og effekter av kvalitetsarbeidet - Evalueringsarbeidet ser ut til å være etablert på en systematisk måte jevnt over på alle institutter - Resultert i konkrete endringer/forbedringer i studieplanen; mer gjennomgripende kvalitetssikring av studieplanene - Nye evalueringsmetoder er tatt i bruk (evalueringsmapper, elektronisk spørreskjema lenket til It s learning, ny bruk av ekstern sensor, med mer) - Innført brukermanualer for oppgaveskrivinga - Resultatene av kvalitetssikringarbeidet er presentert på allmøter/instituttseminar - Instituttseminarer om studiekvalitet - Oppstartsseminar på master - Nedgang i strykprosenten - Arbeidet med kvalitetssikring av undervisningstilbudet er blitt deprivatisert ; fra å være et individuelt ansvar til et kollektivt ansvar for instituttet som helhet - Kvalitetsarbeidet er blitt løftet opp på et mer forpliktende nivå - Studentene er blitt delaktige i ansvaret for å sikre kvalitet Side 6 av 10

7 2) Melding om avvik i forhold til forventet kvalitet - Flere melder om stort frafall fra oppmelding til gjennomført eksamen - Dårlig rekruttering til master - Rommangel/romlogistikkproblemer og manglende/mangelfullt utstyr i forelesningsrom - Tendens til nedgang i studentaktiviteten utover semesteret - Blandede erfaringer med bruk av læringsassistenter 3) Ønske om oppfølging på fakultetsnivået - Studieadferdsundersøkelse med fokus på frafallsproblematikken (gjerne i samarb. med SVTfakultetet) - Økonomiske rammevilkår; krav til justering av IFM; kvalitetssikring av læringsassistenfunksjonen, sensurordningen (ekstern sensor er viktig, særlig i fag med mye én-til-én undervisning), tverrfaglige/flerfaglige emner krever mer ressurser - Undervisningsutstyr; vedlikehold og support - Kursing av fagansatte i It s learning - Bedre organisering av førstesemesteret 4) Er rapportene et godt redskap i kvalitetsarbeidet? - Få institutter har presentert i rapporten oversikt over nøkkeltall, statistikk mv. som grunnlag for beskrivelsen og vurderingen av kvalitetsarbeidet, men henviser mer generelt til forskjellig tallmateriale som er brukt. (Det ser også ut til å være ulik tolkning av dette avsnittet i rapportmalen.) Spørsmål: Bør ikke rapporten inneholde faste tabeller hvor konkrete nøkkeltall (ant. eksamensmeldte, frafall, stryk mv.) presenteres? - Få melder om avvik som har krevd tiltak fra instituttleder. Er dette et godt eller dårlig tegn? En positiv tolkning er at kvaliteten på undervisningen jevnt over er god. En mer kritisk tolkning kan være at kommunikasjonslinjene mellom studentene, faglærerne, referansegruppene og instituttleder er for filtrert. - Generelt er mitt inntrykk at instituttene/instituttlederne gjennom rapportene har foretatt grundige analyser av sitt kvalitetsarbeid, og at rapportene slik sett fungerer etter hensikten. Side 7 av 10

8 Utdanningskvalitet Instituttledermøtet Sentralt: - At vi utvikler en kultur der kvalitet på studiene er viktig (jfr. Nokuts rapport om NTNU). - At vi definerer områder der vi har muligheter til å bli bedre. 1. Hvordan definere utdanningskvalitet / studiekvalitet? Ifølge NOKUT gis det ingen enkel og entydig definisjon på begrepet studiekvalitet. Tre forhold står likevel sentralt: Kvalitet slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand Evalueringen av Kvalitetsreformen (Kilde: Forskningsråds konferanse om evalueringen av Kvalitetsreformen, , Oslo.) Forutsetningene for å greie det store løftet som Reformen var, lå i økte krav til den akademiske staben og økte krav til studentene. a. Hva har skjedd med studiene? Positive trekk: - Har åpnet for nye faglige initiativer, selv om det her er store variasjoner. Stor aktivitet og mye nytenkning. Stor økning i antall studieprogram og emner. Mange spennende nye studietilbud. - Gjennomføringsgraden har økt sterkt. Vi har fått bedre muligheter til å ha oversikt over studentene våre. - Økning i studiepoengsproduksjonen og i forskningsproduksjonen. - Studentene skriver mer. - Studentene er mer fornøyde, de får bedre service fra de faglig ansatte. - Materialet viser forskjell på BA og MA, på lavere grad jobber man mer. Negative trekk: - Kan se ut som studentene har fått en mer passiv og mottakende rolle, en elevrolle. - Studentene er aktive først og fremst på den måten at de leverer obligatorisk arbeid. 1 Det finnes ikke mange sentrale retningslinjer å forholde seg til når det gjelder kvalitetsbegrepet. I 1990-årene tas begrepet opp til diskusjon i en del råd og utvalg: Studiekvalitetsutvalget i 1990 definerer 4 sentrale områder for kvalitetsarbeid: o resultatkvalitet for eksempel læringsutbytte i forhold til studieplanenes mål, eksamensresultat, gjennomføringstid.. o programkvalitet for eksempel arbeidet med studieplanene og utformingen av læringsmål, faglig innhold, kompetanse og lignende. o rammekvalitet angår ressursgrunnlaget, dvs. alt fra rom, utstyr, bibliotek, it-tilgang til hvordan vi tar imot førsteårsstudentene. o inntakskvalitet handler om studentenes forutsetninger, forkunnskaper, slikt som det defineres bl.a. gjennom opptakskriterier Norgesnettrådets rapport fra 1999, Basert på det fremste, videreutvikler Studiekvalitetsutvalgets definisjoner og tar med o undervisningskvalitet handler om undervisning, pedagogikk dvs. det vi har lagt inn i Kvass o styringskvalitet dvs. institusjonenes evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet o relevans den samfunnsmessige legitimeringen av aktiviteten i sektoren. Norgesnettrådets definisjon av begrepet kvalitetsarbeid som brukes i rapporten: Alle bevisste tiltak for å vurdere, sikre eller utvikle kvaliteten i institusjonenes utdanningsvirksomhet. Side 8 av 10

9 - Innsatsen har ikke økt, tvert om er den redusert i flere studier. Studentene leser i liten grad utenom pensum. De møter i liten grad forberedt. - Omfanget av studier har gått ned (fra 4 til 3 år), men dette er ikke kompensert ved at studentene leser mer, bortsett fra de første to årene. Studentene bruker 3 timer mindre pr. uke på studiene enn i Studentene jobber mer utenfor studiestedet, er dermed mindre til stede på studiestedet, og blir mindre kjent med lærere og medstudenter enn i Studentene leser for å huske pensum og se sammenheng i pensum, og i mindre grad kritisk og vurderende. b. Undervisningsformer / vurderingsformer: - En betydelig større arbeidsinnsats legges ned på undervisningssiden enn tidligere. Det er dermed underviserne som har blitt mer aktive. - Underviserne har ikke helt funnet balansen mellom det gamle og det nye. Det har for eksempel skjedd en viss omlegging fra forelesning til grupper. Men universitetene har ikke kuttet så mye på forelesningsformen - hvis andre former, kommer disse i tillegg. - En av intensjonene med reformen var å redusere omfanget av slutteksamen og gå over til andre former for vurdering, for eksempel mappevurdering. Slik det er nå, kommer mappevurdering ofte i tillegg til eksamen. Omfanget av vurderinger har altså økt. Det kan se ut til at Reformen har ført til system- og læreraktivisering, og ikke til aktivisering av studenten. c. Hvordan sikre kvaliteten uten å reversere Reformen? - Vi må tenke over konsekvenser av vår undervisning: For eksempel: Hva gjør vi med studentene og deres rolle (Aktivt studerende? Kritiske? Samleren?) når vi aksepterer å legge ut forelesningen på nettet? - Vi må tenke på hvordan vi skal unngå passivisering allerede under studieplanleggingen. Hva er mest hensiktsmessig i forhold til hva hvert enkelt kurs/emne har som læringsmål? - Flere obligatoriske prøver/obligatorisk undervisning er ikke veien å gå. Vi må ikke frata studentene kontroll! - Studentene må ha frihet og større ansvar hvis de skal utvikle kritiske evner. - Studentene forstyrres av alle prøvene. For hyppig prøving med karakter slår bort effekten av en skriftlig tilbakemelding. - Lærere skal/bør samarbeide om gode program! d. Gjenreise heltidsstudenten en feilslått politikk? Hvor god var egentlig intensjonen? Hvor viktig er heltidsstudenten? - Viktigere enn å gjenreise heltidsstudenten, er å se på hva vi gjør for å tilrettelegge for kritisk tenkning. - Alternativt: Stiller vi store nok krav til at de må studere på heltid? Mye av det vi ber dem gjøre, kan gjøres på kort tid! 3. Annet relevant bakgrunnsmateriale: Studenttilfredshetsundersøkelsen, NTNU mai-juni 2006 Studentene er meget fornøyde med det faglige nivået på foreleserne, men de er mindre fornøyd med hvordan de formidler sin kunnskap. Studentene er minst enige i at foreleserne er inspirerende. Dragvollstudentene er mer enige enn Gløshaugenstudentene i påstanden (45 mot 57%). Studenttinget er også opptatt av å formidle at de mener det er en lederoppgave å følge opp den faglige og pedagogiske kvaliteten hos underviserne, og har kommet med en uttalelse i den retning. Dette reiser spørsmål til oss om oppfølging av pedagogisk kvalitet Side 9 av 10

10 Kandidatundersøkelsen NIFU-step Følgende er klippet inn fra rapporten: Kandidater i humanistiske og estetiske fag er en gruppe som lenge har slitt med store mistilpasningsproblemer. Humanistene var den gruppen av høyere grads kandidater som i 2005 hadde den høyeste andelen mistilpassede. I alt 41 prosent var mistilpassede, noe som innebærer en økning på 7 prosentpoeng i forhold til Arbeidsledigheten økte fra 7 til 9 prosent, andelen undersysselsatte fra 16 til 19 prosent og andelen i irrelevant arbeid fra 11 til 14 prosent. I samme periode økte kandidattallene med 20 prosent, omtrent som gjennomsnittet for høyere grads kandidater generelt. Det vanskelige arbeidsmarkedet for humanister ga seg også utslag i en svært moderat lønnsutvikling i perioden (kun 1,1 prosent). Kandidater i religionsfag skilte seg ut som den gruppen som hadde det laveste omfanget av mistilpasningsproblemer (21 prosent i 2005), mens kandidatene i litteratur- og biblioteksfag og kandidater i historisk-filosofiske fag hadde den høyeste med rundt 50 prosent mistilpassede. Dette reiser spørsmål til oss om hvordan vi synliggjør humanistiske fags relevans. 4. Hva gjør vi videre? Så mye som 66 % av de fagansatte bruker mer tid til undervisning, og mindre til forskning, dette har hatt størst utslag på universitetene. Samtidig har ikke intensjonene med reformen blitt realisert, og nye krav har kommet til. Vi kan: - Rasjonalisere program og emner. Det har blitt en over -tilpasning i mange fag, med mange emner. Slå sammen emner som har stor grad av likhet. - Ha en sterkere ledelse på forskningsressurser. Ha mer bolkundervisning for å frigjøre sammenhengende tid til forskning. - Senke ambisjonsnivå ndgj. antall innleveringer, tilbakemeldinger og omfanget av vurderingen. For eksempel: Vi trenger en diskusjon om hva mappevurdering er! Passer det alle steder? - Se på hvordan vi utnytter utvidelsen av studieåret. - Motivere lærere til pedagogisk påfyll, for eksempel i regi av Uniped. Tema for et instituttseminar om kvalitet i undervisningen? Vi trenger kontinuerlig faglig og pedagogisk oppdatering. - Øke bevissthet om humanistisk kompetanse. Utforme gode læringsmål og kompetansemål. Vi må bli bedre til å formidle og eksplisittere (internt og eksternt) hva våre kandidater faktisk kan. Hvilke kvaliteter har en god humanist, og hvordan er hans/hennes utdanning relevant for samfunnet? Lenker: - Evaluering av Kvalitetsreformen: UiBs evaluering: d= Studenttilfredshetsundersøkelsen (vedlegg, se under Dekanatsaker) - Kandidatundersøkelsen 2005: - 1/halvtaarsundersoekelser/ka ndidatundersoekelsen_ Norgesnettrådets rapport fra 1999: Basert på det fremste. ( - Studenttingssak 43/06 Undervisningskompetanse ved NTNU - oete_12_06_09_11_06/referatsaker Side 10 av 10