Sørlandsparken. Konsekvensanalyse for økt tjenesteyting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sørlandsparken. Konsekvensanalyse for økt tjenesteyting"

Transkript

1 Sørlandsparken Konsekvensanalyse for økt tjenesteyting

2 Forord Kristiansand kommune har utarbeidet et planprogram for endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken. Civitas AS er som underleverandør til ViaNova gitt i oppdrag å vurdere konsekvensene av økt tjenesteytende virksomhet i næringsparken. Konsekvenser av økt trafikk utredes av ViaNova. I kommuneplanen defineres Sørlandsparken som en næringspark og et avlastingssenter for plasskrevende handel. Tjenesteyting er ikke tillatt. Det er tjenesteyting i Sørlandsparken i dag og det er et sterkt press for å etablere mer. Dette planarbeidet skal avklare om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer, i hvilket omfang samt hvor eventuell tjenesteyting skal ligge. Det er et dårligere datagrunnlaget tilgjengelig for tjenesteytende næringer sammenlignet med tradisjonell varehandel, noe som har vært utfordrende i arbeidet i forhold til metodisk tilnærming. Rapporten er utarbeidet av Rolv Lea og J. Gaute Taarneby i Civitas AS, med sist nevnte som prosjektleder. Kontaktperson har vært Bjørn Vidar Hellenes i ViaNova og Jøran Syversen i Kristiansand kommune. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for analysen Metode og tilnærming Nasjonale og regionale føringer Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder Regional plan for Kristiansandregionen Kommuneplanen Reguleringsplaner og formål Diskusjon og drøfting av regionale planer, reguleringsplaner og formål Om Sørlandsparken Generelt Sørlandssenteret Eksisterende tilbud i Sørlandsparken og regionen Antall etableringer og reguleringsformål Antall kvadratmeter tjenesteyting fordelt på kategorier Befolkningsgrunnlag, bostedsmønster og marked Befolkning i Kristiansand og Lillesand Sysselsatte Turister Markedsgrunnlaget for Sørlandsparken - oppsummert Etterspørsel og dekningsgrad tjenesteytende næringer Nasjonal statistikk for etterspørsel per husholdning Normaletterspørsel i Kristiansand og nabokommunene Normaletterspørsel i Sørlandsparkens nærområde Dekningsgrad mellom kommunene Dekningsgraden i Sørlandsparken relatert til Kristiansand kommune og Lillesand kommune Konsekvenser av tjenesteyting i Sørlandsparken Rollefordeling og komparative fortrinn; Kvadraturen vs. Sørlandsparken Helsepleie Hotell og restaurant (bespisning) Kultur og fritid K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 3

4 Sammendrag Det er viktig for kommunen å få kunnskap om hvordan etableringer innenfor ulike tjenesteytende næringer i Sørlandsparken virker inn på andre sentre, og da særlig Kvadraturen. Det er definerte et naturlig nærområde til Sørlandsparken i bydel øst, med Rona i randsonen. Det er ut fra gitte forutsetninger gjennomført en metodisk tilnærming for best mulig å tilegne seg kunnskap om ringvirkningene ved etablering av ulike tjenester i Sørlandsparken. Tjenesteytende næringer har tradisjonelt ikke hatt samme fokus som varehandel, og er derfor heller ikke underlagt samme type registreringer. Det mangler derfor statistikk på et detaljert nivå, særlig geografisk. Det er allikevel ut i fra tilgjengelig statistikk, kombinert med bruk alternative metoder, lykkes å danne et rimelig bilde av tjenestens omfang relatert til omgivelsene. Det er både kvantitativt og kvalitativt dokumentert konsekvensene av et eventuelt økt volum i Sørlandsparken. De viktigste observasjonene er som følger: Det er en overetablering av tjenesteytende næringer i Sørlandsparken sett i forhold til antall sysselsatte i parken Det er i hovedsak en underetablering av tjenesteytende næringer i Sørlandsparken sett i forhold til et naturlig geografisk nærområde for parken, men for noen kategorier er det en overetablering. Det er forventet en betydelig vekst i antall bosatte og sysselsatte i regionen fram mot 2040, spesielt i bydel øst Det vil over tid være rom for en økning i tjenesteytende næringer i Bydel øst basert på en stipulert befolkningsvekst i et naturlig geografisk nærområde, uten at det vil virke belastende for andre sentra i Kristiansand eller Lillesand Etablering av økt tilbud av tjenesteytende næringer i bydel Øst kan skje både i Sørlandsparken og på Rona. Rapporten tar ikke stilling til dette. Vågsbygd i bydel vest er vurdert å ligge utenfor nærområdet til Sørlandsparken, og er således ikke berørt. Det er ved gjennomgang av kriterier for egenskaper til de ulike typer tjenesteytende næringene enkelte kategorier som klart ikke hører naturlig hjemme i Sørlandsparken Rapporten gjennomgår de ulike typer tjenesteytende næringene, og for mer detaljer henvises det til de enkelte kapitler og avsnitt. I siste kapittel er det sett på konsekvenser av økt tjenestyring og scenarioer med utgangspunkt i dekningsgraden, det vil si tilpasset volum for noen kategorier relatert til nærområdet. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 4

5 1. Innledning Konsulentselskapet ViaNova er engasjert av Kristiansand kommune til å følge opp to av utredningene i planprogram for endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken. Civitas AS er som underleverandør gitt i oppdrag å gjennomføre en konsekvensanalyse for eventuell innføring av tjenesteytende virksomheter i næringsparken. Planområder fremgår nedenfor. Planområdet Trafikale konsekvenser og konsekvenser for fremkommelighet for buss som følge av økt tjenesteyting belyses i en egen separat rapport av ViaNova. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 5

6 2. Bakgrunn for analysen Sørlandsparken har over år gradvis utviklet seg fra å være et mindre industriområde til å bli et av landets største handelsparker, med landets største kjøpesenter i sin midte Sørlandsenteret. Parkens størrelse har utløst etterspørsel etter og ønske om ulike type tjenesteytende virksomheter fra eiendomsbesitterene, og flere er allerede etablert. Det er særlig tre forhold som nødvendiggjør en konsekvensanalyse av økt tjenesteyting i Sørlandsparken: Det er allerede etablert et betydelig antall tjenesteytende virksomheter, som virker å være i strid med gjeldende reguleringsformål og/eller Regional Plan. Det er pågang av konkrete ønsker om dispensasjoner eller omreguleringer for nye etableringer av tjenesteytende virksomheter/næringer Det er svært viktig for kommunen å få kunnskap om hvordan etableringer innenfor ulike tjenesteytende næringer i Sørlandsparken virker inn på andre sentre, med hovedvekt på Kvadraturen. Tjenesteytende næringer og tjenestegrupper har generelt falt mellom «to stoler» i så vel offentlige plandokumenter og i utredninger relatert til kjøpesentre, for eksempel i handelsanalyser. Fokus har vært på tradisjonell varehandel. Kommunen har i utarbeidet program beskrevet det som følger: Gjeldende reguleringsplaner åpner ikke for tjenesteyting, servering og underholdning. En del slike virksomheter er i dag etablert. Det er flere som ønsker å etablere tjenesteytende virksomheter. Dette begrunnes ofte i nærheten til Dyreparken og andre underholdningsaktører. Det er behov for å vurdere om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer, i hvilket omfang samt hvor eventuell tjenesteyting ligge. I kommuneplanen defineres Sørlandsparken som en næringspark og et avlastingssenter for plasskrevende handel. Tjenesteyting er ikke tillatt. Det er tjenesteyting i Sørlandsparken i dag og det er et sterkt press for å etablere mer. Dette planarbeidet skal avklare om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer, i hvilket omfang samt hvor eventuell tjenesteyting skal ligge. I forbindelse med planarbeidet er det høsten 2013 utført en kartlegging av tjenesteyting som er i parken i dag. Totalt er det 72 tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken, hvorav 15 er i Sørlandssenteret. Disse er nærmere omtalt i kapittel 5. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 6

7 I over 10 år har det pågått en diskusjon om handel og rollefordeling mellom Kvadraturen og Sørlandsparken, sett i lys av politikken knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging og opprettholdelse av et levende sentrum. Etter hvert som behovet for handel dekkes, diskuteres nå tjenesteyting. Den sentrale problemstillingen for denne utredningen er å belyse konsekvenser av eventuelle åpninger av tjenesteyting for omkringliggende sentre, herunder Kvadraturen, bydelssentre i Kristiansand og kommunesentre i tilstøtende nabokommuner (herunder Lillesand sentrum). Den sentrale problemstillingen for kommunens planarbeid er deretter å diskutere hvilke tjenester som naturlig hører hjemme i Sørlandsparken og om å finne en rett balanse mellom Sørlandsparken og Kvadraturen. I dag er det omkring 6000 arbeidsplasser i Sørlandsparken fordelt på 400 virksomheter. Til sammenligning er det ca som arbeider i Kvadraturen og i overkant av 6000 bosatte. I analysen vurderes også ulike typer tjenesteyting opp mot ulike formål og egenskaper, som grunnlag for å knytte de til de ulike sentrenes rolle. Vurderingen er gjort på bakgrunn av innhenting av nødvendig faktakunnskap om dekningsgrader mv. innenfor ulike tjenesteytende næringer (handelsanalyse). Dette arbeidet har vært krevende da denne type arbeid tidligere har vært forbeholdt tradisjonell varehandel, og i liten grad tjenesteytende næringer. Det statistiske grunnlag for å gjøre beregninger er tradisjonelt bedre innenfor varehandel enn for tjenesteytende næringer, men dette er forsøkt kompensert ved bruk av alternative metoder. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 7

8 3. Metode og tilnærming I en konsekvensanalyse for økt tjenesteyting i Sørlandsparken skal følgende forhold kartlegger og vurderes: Omfang og type virksomhet og tjenesteyting som er i Sørlandsparken i dag Dekningsgrad mellom Kristiansand og nabokommunene Dekningsgrad mellom Sørlandsparken og øvrige sentre Dimensjonering av tjenesteyting i Sørlandsparken o Vurdere ulike type tjenesteyting opp mot formål og egenskaper (besøksintensitet, plasskrevende mv) o Utarbeide scenarier (2) som grunnlag for beregning av grenseverdien for egen dekning regionalt for handelsparken (dekningsgrad) o Hvilke komparative fortrinn har Kvadraturen vs Sørlandsparken o Rollefordelingen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken, og øvrige sentre o Vurdering av konsekvenser for Kvadraturen og andre bydelssentre Gjeldene plandokumenter, bestemmelser og retningslinjer fra ulike offentlige instanser er gjennomgått, vurdert og relevante føringer beskrevet. Det er hentet inn relevant statistikk og grunnlagsdata fra blant annet følgende kilder: Kristiansand kommune/agder fylkene Statistisk Sentralbyrå (SSB) Forbrukerundersøkelsen 2012 Bransjeorganisasjoner Kvarud Analyse Øvrige analyser/utredninger (forbrukeratferd mv) K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 8

9 Det primære nærområdet til Sørlandsparken er definert, som grunnlag for registrering og kvantifisering av lokalt og regionalt bosatte og sysselsatte. Det er tatt utgangspunkt i kommunen(e)s inndeling i kretser eller andre definerte delområder i kommunen(e). En tredje faktor er turisme. Bosatte Registreringer fra løpende forbrukerundersøkelser gir tall på gjennomsnittlig forbruk innenfor ulike varekategorier og tjenester, for eksempel gjennomsnittlig omsetning for helsepleie per husholdning, geografisk fordelt. Kjøpegrupper Sysselsatte Turister Et befolkningsgrunnlag/kundegrunnlag i form av antall husholdninger og gjennomsnittlig innbyggere pr husholdning, og antall sysselsatte i og omkring parken, gir et grunnlag for å vurdere kjøpekraften innen ulike bransjer. Det er kartlagt (sannsynliggjort) antall sysselsatte som er bosatt innenfor parkens primære markedsområde, og som vil bruke de lokale tjenestene, og videre sannsynliggjort andel sysselsatte bosatt utenfor primærområdet som enten kjøper tjenester tilknyttet arbeidsplass eller hjemsted, avhengig av type tjeneste. Vågsbygd Kvadraturen Rona Bosatte Sørlandsparken Definert primær marked (nedslagsfelt) Turister Lillesand Sysselsatte Det er gjort vurderinger i forhold til forventet befolknings- og forbruksvekst, med grunnlag i SSBs framskrivninger. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 9

10 Beregning av dekningsgrad er gjort i to stadier: 1. Kartlegging av omsetning innenfor varekategorier og tjenester i Kristiansand kommune og nabokommunene. En sammenligning med «normalomsetning» gir svar på dekningsgraden, det vil si grad av handelslekkasje til/fra nabokommunene. 2. Kartlegging av eksisterende tilbud innenfor bydeler/kretser gir svar på dekningsgraden i et snevrere definerte området, det vil si underdekning eller overdekning av tilbud fordelt på typer varer og tjenester. En slik tilnærming kan gi svar på i hvilken grad en etablering av et kjøpesenter utenfor et bysentra rammer annen handel innenfor kommunen, for eksempel i sentrum. En dekningsgrad på over 100 % er en indikasjon på handelslekkasje fra andre kommuner eller sentra, for eksempel Kvadraturen. Det knytter seg noen utfordringer til manglende statistikk og erfaringstall for enkelte tjenesteytende bransjer, samt sysselsattes forbruk relatert til husholdningens. Tidligere analyser har i stor grad vært forbeholdt detaljvarehandelen. Det er som følge av dette sannsynliggjort noen enkle omregningsfaktorer. En annen parallell tilnærming har vært erfaringskompetanse fra andre tilsvarende problemstillinger og analyser, for eksempel senteretableringers effekt på sentrumshandelen generelt. Det er sett på følgende tjenesteytende næringer i SSB: Tjenestegrupper SSB 06 Helsepleie Fysioterapi, kiropraktor, legesenter, frisør, hudpleie, fotpleie o.l. 08 Post og teletjenester 09 Kultur og fritid Kultur, trening, lekeland, kino, events 10 Utdanning Barnehager, skoler 11 Restaurant- og hotelltjenester Spisesteder, hotell Det anbefales en tidshorisont til 2040, og en forbruksvekst på 1,5-3,5 % per år, og en befolkningsvekst stipulert i SSB s MMMM. Vekstraten justeres noe for planlagt boligutbygginger i Kristiansand øst og nærområdet rundt Sørlandsparken. Det er for varehandel vanligvis lagt til grunn at 20 % av varekjøp gjøres med utgangspunkt i arbeidsplass og 80 % med utgangspunkt i bosted. Det er rimelig å anta at en større andel av tjenestekjøp skjer med utgangspunkt i arbeidsplassen. Dette er derfor skjønnsmessig differensiert i forhold til type tjenesteyting, inntil det er gjennomført en lokal undersøkelse som avdekker den faktiske fordeling. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 10

11 Det legges til grunn at 10 % av turistene i området (Dyreparken), benytter restaurant og hotelltjenester (11), og 5 % benytter kultur og fritid (09), men ingen av de øvrige tjenestene. Det er også her foretatt en skjønnsmessig vurdering av type tjenesteyting, inntil det foreligger mer eksakte data. Senterstrukturen i Kristiansandsregionen. Landsdelssenter (rødt), bydelssentre (rosa), kommunesentre (blått), lokalsentre (grønt), regional handelspark (grått). Illustrasjon: Helene Thorstensen K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 11

12 4. Nasjonale og regionale føringer Gjeldende retningslinjer for handelsparker og kjøpesentre i fylkesdelplan og regional plan er gjengitt nedenfor (4.1 og 4.2). Det henvises også til kommuneplanen (4.3) og oversikt over gjeldende reguleringsplaner (4.4). En diskusjon og tolkning av planene er videreført i Kapittel Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder Fylkesdelplanen er erstattet av Regional plan for Kristiansands regionen, vedtatt av fylkestingene for Aust-Agder og Vest-Agder juni 2011 og endelig klarert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i brev av Det er bestemt at departementet ikke vil i foreta endringer i planen og tar Regional plan for Kristiansandsregionen til orientering. Planen har imidlertid relevans for eldre etableringer og følgende avsnitt er hentet ut og gjengitt nedenfor: 5. Fylkestinget legger følgende hovedprinsipper til grunn for fylkespolitiske retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester: E. Tjenester med høy besøksfrekvens slik som offentlig og privat tjenesteyting, kulturtilbud og serveringsvirksomhet skal som hovedregel etableres/utvides i sentrum av by, kommunesenter eller bydels-/lokalsenter. Vinmonopol er å betrakte som offentlig tjenesteyting i denne forbindelse (jf 8) F. Fylkestinget er enig i unntakene fra og presiseringene i forhold til hovedregelen i pkt. E) som beskrevet i retningslinjene 9, pkt. I - IV 9 unntak I IV - tjenesteyting I definerte avlastningssentre er det tillatt å etablere/utvide følgende offentlige & private tjenester: I Plasskrevende og andre kultur- og underholdningstilbud som (f.eks. pga. støy og lignende) ikke egner seg i sentrum av by, kommunesenter eller bydelssenter II Serveringstilbud som er dimensjonert for å betjene kunder, besøkende, arbeidstakere og næringsdrivende innenfor åpningstiden til avlastningssenterets forretninger/virksomheter. III Offentlig og privat tjenesteyting hvis tilsvarende tilbud allerede er etablert i sentrum av nærmeste by/kommunesenter og/eller i bydelssenter. A) For at vinmonopolutsalg kan etableres i Sørlandsparken må slike utsalg først være etablert i sentrum av Vennesla og i bydelssenteret for Randesund IV. Øvrige etableringer eller utvidelser av tjenesteyting som er avklart i reguleringsplan som bygger på fylkesdelplanens retningslinjer K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 12

13 6. Fylkestinget vedtar under henvisning til ovenfor nevnte punkter 1-5, fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder. 7. Fylkestinget peker på at fylkesdelplanen med tilhørende retningslinjer er retningsgivende for den kommunale planleggingen. Fylkestinget forutsetter derfor at kommunene innretter sitt kommuneplanarbeid slik at intensjonene i fylkesdelplanen ivaretas og at retningslinjene følges opp i plan og byggesaksbehandlingen. Det samme gjelder for statsetatene på fylkes-/regionalt nivå og for fylkeskommunen. 4.2 Regional plan for Kristiansandregionen Følgende avsnitt er hentet ut og gjengitt nedenfor: 4. REGIONAL PLANBESTEMMELSE FOR HANDELSETABLERING OG SENTERSTRUKTUR Hensikten med planbestemmelsen er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettsteds-utvikling og begrense klimagassutslippene. (Formålet er hentet fra forskrift om Rikspolitisk Bestemmelse om kjøpesentre). Bestemmelsen har en varighet på inntil 10 år Det er også et mål å sikre at Kristiansandsregionens befolkning har tilgang til et bredt spekter av varer og tjenester. 4.1 Forbud mot etablering av handelsvirksomhet utenfor byer og tettsteder (jfr. pbl. 8-5) Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet1 med et samlet bruksareal på mer enn m2, utenfor sentre definert i denne plan (jfr. pkt ) 4.3 Forbud mot lokalisering av tjenesteyting utenfor byer og tettsteder Det tillates ikke etablert eller utvidet offentlig tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor osv. utenfor kommunesentre, bydelssentre, lokalsentre og bygdesentre. (jfr. pkt ). Det tillates ikke lokalisert kino utenfor kommunesentre og bydelssentre. (jfr. pkt ). Unntatt fra denne bestemmelsen er sykehus og utrykningsetater. 4.4 Senterstruktur Senterstrukturen i Kristiansandsregionen er som følger: Sentre for detaljhandel og tjenesteyting: Landsdelsenter: Kvadraturen med randsone. Kommunesentre: Tangvall, Nodeland, Vennesla, Birketveit, Birkeland og Lillesand Bydelsentre: Vågsbygd, og Rona K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 13

14 Lokalsentre: Flekkerøy, Voie, Hellemyr, Tinnheia, Justvik, Søm, Hånes, Hamresanden, Lund, Grim og Vikeland. Bygdesentre: Lunde, Kilen, Hægeland, Skarpengland, Skaiå, Vatnestrøm, Engesland, Herefoss og Høvåg. Sentre for handel: Regional handelspark: Sørlandsparken (inkl. Sørlandsparken øst) Andre sentre: Brennåsen og Tingsaker 4.5 Avgrensing av sentre Sentre skal gis en avgrensing (sentersone) i kommuneplanen som samsvarer med kart og intensjoner i regionalplan. 4.6 Regionsenter I Kvadraturen med randsone skal det legges til rette for viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen med høy besøksfrekvens. Viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen, som av plassmessige eller andre årsaker 4.7 Kommunesentre Kommunesentre skal ha plass til et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service. Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. Når sentrumssone er avgrenset i kommuneplanen legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet innenfor denne. 4.8 Bydelssentre Viktige funksjoner på bydelsnivå skal lokaliseres i bydelssentrene Rona og Vågsbygd. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og offentlig tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke bydelens behov. Inntil m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt Lokalsentre og bygdesentre Viktige funksjoner for lokalmiljøet skal lokaliseres i lokalsentre eller bygdesentre. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets eller bygdas behov. Inntil m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt Regional handelspark Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust- Agder. Handelsparken foreslås utviklet innenfor eksisterende arealgrenser. For den delen som ligger i Vest-Agder (Sørlandsparken vest) tillates ikke etablert eller utvidet areal til detaljhandel utover det volum som er hjemlet i gjeldende reguleringsplaner per For den delen som ligger i Aust-Agder (Sørlandsparken Øst) vil Aust- Agders regionale plan for senterutvikling og handel sette eventuelle arealbestemmelser for etablering av handelsvirksomhet. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 14

15 Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan for hele Sørlandsparken Øst som angir soner for handel, veinett, trasé med hinderfri fremføring av kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering. 4.3 Kommuneplanen Det følger nedenfor et utvalgte utdrag fra kommunedelplanen Senterstruktur Senterområde, forretnings- og kjøpesentre samt deler av offentlig og privat tjenesteyting og næring i form av kontorer er viktige elementer i forhold til senterstruktur og omtales derfor samlet. Kristiansand har valgt å satse på en tredelt senterstruktur med Kvadraturen som landsdelssenter, to bydelssentre, Vågsbygd og Rona, og flere områdesentre. I tillegg er Sørlandsparken et landsdelsdekkende sentrum for handel og næring. Det må legges til rette for at alle disse sentrene kan fungere og utvikle seg med handel, tjenesteyting og tilgjengelighet slik at det samlet sett blir en god byutvikling. Handelsanalyser viser at det i forhold til handelsomlandet er tilstrekkelig med arealer for handel i kommunen i lang tid fremover. Ny handel skal legges til eksisterende senterområder eller forretningsområdet i Sørlandsparken. Nye arealer settes ikke av i perioden. Kvadraturen, bydelssentrene og områdesentrene er avsatt som sentrumsformål. Arealformålet åpner for flere typer virksomheter. Bydelssentre De to bydelssentrene på Rona og i Vågsbygd skal gi et variert handels- og servicetilbud til befolkningen på øst- og vestsiden av byen, og skal i innhold langt på vei kunne sammenlignes med kommunesentrene i våre nabokommuner. Denne rollen må ivaretas i planer både i Vågsbygd og Rona. Utviklingen av bydelssenter på Rona må blant annet ses i sammenheng med utvidelse av de nye næringsområdene i østre del av Øvre Strømme og Strømsheia. Sørlandsparken, regional handelspark og næring Sørlandsparken er kommunens avlastningssenter for handel, og et viktig næringsområde. Kommuneplanbestemmelsene begrenser omfang av kontorer. Retningslinjer Kontorarbeidsplasser og regionale funksjoner som videregående skole skal legges nær sentrum, i Kvadraturen og bydelssentrene. Kontorarbeidsplasser skal derfor begrenses i Sørlandsparken og næringsområder langt fra sentrum. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 15

16 For å støtte opp om handel og service i bydelssentrene, bør boligtettheten innenfor og opp mot senterområdene være høy. I senterområdet i Vågsbygd skal bebyggelsen legges inntil Kirsten Flagstadsvei og Vågsbygdveien. Bebyggelsen skal også ligge inntil ny stiforbindelse gjennom NKI1, Elkem-området. Områdesentrene, som ligger i tilknytning til boligområdene, skal tilby dagligvarehandel og nærservice. Mindre virksomheter som kan øke servicenivået i tilknytning til boligområdene tillates. For områdesentre må samlokalisering med skole, barnehage, bydelshus og idrettsanlegg vurderes. Som prinsipp skal områdesentre og offentlige/allmennyttige funksjoner legges nær hverandre for å oppnå synergieffekt. Forretningsdelen av Sørlandsparken skal videreutvikles som område for storhandel Næring Retningslinjer Kvadraturen prioriteres for etablering av kontorarbeidsplasser. Nye næringsområder skal ikke tas i bruk til kontorarbeidsplasser med mindre størrelse og omfang innebærer at lokalisering i Kvadraturen er uaktuelt. Næringssdelen av Sørlandsparken skal videreutvikles industri/produksjon og lager/logistikk Tjenesteyting Retningslinjer Arealer til nye skoler, barnehager, omsorgsboliger, sykehjem m.v. skal sikres ved utbygging av nye boligområder. Arealer til offentlig og privat tjenesteyting skal, så langt det er mulig, samlokaliseres i tilknytning til bydels- og områdesentre med godt kollektiv- og gang- og sykkelveitilbud. En skoletomt bør være på 25 dekar og ligge i tilknytning til natur- og friluftsområder med forbindelse til sjø og/eller skog. Trafikkforholdene skal være trygge. Skolebygningen og skolegården skal være møteplass for nærmiljøet. Skolegårdene er nærmiljøparker og utformes etter normalene for utomhusanlegg. Alle lokalområder skal ha tilfredsstillende og tilgjengelige arenaer for et bredt spekter av kultur- og fritidsinteresser. Dersom skoler, barnehager eller liknende virksomheter legges ned, skal arealene disponeres til andre tjenesteytende formål. I kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn skal det vurderes å legge til rette for etablering av høyskole- og universitetsavdelinger og deres virksomhet i og nær Kvadraturen. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 16

17 4.4 Reguleringsplaner og formål Illustrasjonen nedenfor viser et «lappeteppe» av ulike reguleringsplaner i Sørlandsparken. Det henvises til kommunens hjemmesider for detaljer om den enkelte reguleringsplan. Reguleringsplanene er bygget opp med et overordnet reguleringsplanformål, krav til bebyggelsesplaner og detaljplaner. De viktigste formålene som går igjen er som følger: Områder for forretning Forretning / Kontor Kontor / Forretning / Industri Område for særskilt anlegg Annet kombinert formål Område for særskilt angitt allmennyttig formål Forretning / Tjenesteyting / Næring Sist nevnte formål, som inkluderer tjenesteyting, forekommer i tre av 20 planer. Reguleringsplaner i Sørlandsparken K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 17

18 4.5 Diskusjon og drøfting av regionale planer, reguleringsplaner og formål I en innledende diskusjon og før eventuelle konsekvensvurderinger er det viktig å avklare en del forhold rundt plandokumenter, handelsparker og kjøpesentre, blant annet definisjoner og forutsetninger for den videre drøftingen. De viktigste føringene i henhold til gjeldende planer er i store trekk gjengitt over. Tjenesteytende næringer og tjenestegrupper har som tidligere nevnt generelt falt mellom «to stoler» i så vel offentlige plandokumenter og i utredninger relatert til kjøpesentre, for eksempel i handelsanalyser. Fokus har vært på tradisjonell varehandel, og deler av det arbeidet tilknyttet Sørlandsparken kan derfor være å betrakte som «nybrottsarbeid». I tillegg til over nevnte, gjeldende regionale planer er det verdt å merke seg at i (ny) plan- og bygningslov av 2008 ble det innført ny inndeling av enkelte formål og bransjer. Offentlig og privat tjenesteyting er en blanding av det som tidligere var offentlig formål, allmennyttig formål, kontorformål og bevertning. Det er etter gjennomgang av planer og dokumentasjon, og gjeldende praksis (erfaringer) fra andre kommuner, verdt å dvele litt ved følgende forhold: Regional plan for slår fast at Sørlandsparken er en regional handelspark, i motsetning til den øvrige senterstrukturen som omhandler både «detaljhandel» og «tjenesteyting» Reguleringsplaner og -formål i Sørlandsparken varierer mellom «område for forretning» (Sørlandssenteret), «forretning, kontor, industri», «forretning, tjenesteyting, næring», m.fl. Det er noe ulik praksis for hvordan kommunene definerer «forretning», «handel», «kontor» og «tjenesteyting» I Sørlandssentret virker «forretning» å praktiseres likt «handel». Det er etablert oppunder 20 spisesteder på Sørlandssenteret, som kommunen definerer som etablering i strid med reguleringsformål. For nyere etableringer vil det også være i strid med Regional plan (se punkt under). Det er på den annen side ikke mulig å etablere et kjøpesenter av en slik størrelse (landets største), uten å tilby bespisning til kunder og ansatte. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder (2003) tar da også høyde for dette. Det kan selvfølgelig stilles spørsmål ved hvor mange eller hvor stor andel bespisning det skal være. Dette kan fremgå i reguleringsbestemmelsene. Hvilke etableringer knytter seg til hvilke planer? Det vil si etableringsår og på dette tidspunktet gjeldende plan. Ny Regional plan er gjeldende fra juni 2011, og det forutsettes at denne ikke har tilbakevirkende kraft eller at den griper inn og hindrer videre arealutvikling i tråd med allerede vedtatte reguleringsplaner. Enkelte kommuner har valgt å definere legekontor, kiropraktorer, treningssentre mv tilknyttet kjøpesentre inn under reguleringsformål «kontor» K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 18

19 Enkelte kommuner definerer kiosker, brødutsalg, takeaway, burgerutsalg mv. i kjøpesentre, der man tar med seg maten, under reguleringsformål «forretning». Det finnes også eksempler på at kommuner definerer større serveringsteder med bordservering inn under reguleringsformål «kontor», da serveringsareal eller andre areal for tjenesteyting tradisjonelt ikke er et eget arealbruksformål i reguleringsplanen for kjøpesentre. Det er med andre ord praktisert en litt ulik tolkning av formålene «handel/forretning» og «kontor» i kommuner og kjøpesentre, og de fleste har glemt eller utelatt «tjenesteyting» i koblingen mellom reguleringsformål og senterets arealregnskap. Dette kan lage gråsoner og vanskeliggjøre nødvendig oppfølgingen. Praktisering og ansvarsforhold er imidlertid som følger: Utbygger har ansvar for å søke om reguleringsendringer eller dispensasjoner Kommunen er kontrollmyndighet med ansvar for at planer, retningslinjer og bestemmelser etterleves Det er på den annen side ikke straffbart for en kommune å være unnfallende i forhold til retningslinjer og bestemmelser, selv om dette ikke er å anbefale. Unnfallenhet fra en kommune over tid, det vil si manglende «ulovlighetsoppfølging» når kommunen må ha visst om at arealbruken ikke er i tråd med gjeldende planer kan juridisk gi etableringen «legitimitet». Det er for det videre arbeidet vurdert som nyttig å synliggjøre uklarhetene i definisjoner, praksis og forutsetning relatert til punktene over. Det ideelle omfang av tjenesteytende næringer i Sørlandsparken og rollefordelingen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken er imidlertid vurdert uavhengig av en slik diskusjon, eller gjeldende plandokumenter. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 19

20 5. Om Sørlandsparken 5.1 Generelt Sørlandsparken er en av landsdelens største næringsparker, og er lokalisert ca 9,3 kilometer øst for Kristiansand sentrum langs E18. Den ligger på fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylke. Parken ble etablert i 1977, da som Randesund Industriområde. Området har endret karakter til en viktig næringspark med stort innslag av handel, bil, møbler, ferie/fritid, lettproduskjon, kontor og lager. Samlet areal i Kristiansand kommune er ca dekar inkludert parkbelter og friluftsområde, som er eksklusive Kristiansand Dyrepark. Av dette er ca. 950 dekar bebygget. Sørlandsparken Øst som ligger i Lillesand kommune omfatter idag IKEA Sørlandet sitt varehus. I tillegg planeres omkringliggende område for ytterligere næringsvirksomhet. Totalt utbygd areal utgjør høsten 2012 ca m 2 bruksareal (BRA). Reguleringsplanen for Sørlandsparken (Kristiansandsdelen) hjemler en total utbygging på ca m 2 BRA. Parken er stort sett bygd ut, og det er noen enkelt tomter igjen som ikke er bygd ut. Men det skjer en del omdanning når lokaler blir flyttet ut av. En del tomter er ikke fult utnyttet av bygghjemmel. 5.2 Sørlandssenteret Sørlandssenteret er en regionalt handelssenter og det største kjøpesenteret i Agder. De ble høsten 2013 Norges største kjøpesenter på kvm og 130 butikker. Sørlandssentret K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 20

21 6. Eksisterende tilbud i Sørlandsparken og regionen 6.1 Antall etableringer og reguleringsformål I følge Kristiansand kommune sine egne registreringer fremgår følgende «bilde» av type tjenesteytende næring og virksomheter som er etablert, og de ulike reguleringsformål de knyttes til. Reguleringsformål Tabell 1 Registrering av tjenesteytende bedrifter i Sørlandsparken fordelt på reguleringsformål. Kilde: Kristiansand kommune Helse I avsnitt 4.5 foran gjøres en betraktning om hvorvidt flere tjenesteytende virksomheter er å betrakte som «handel», «forretning» eller «kontor». Dette er gjort i enkelte kommuner, men spørsmålet er om dette er en naturlig og akseptabel tolkning eller om det er gjort for å «forbigå» et problem. Spisesteder Konsulenter Type Tjenesteyting Allmennyttig Trening Kultur Barnehager Lekeland for barn Hotell Totalsum Forretning / Tjenesteyting / Næring Områder for forretning Forretning / Kontor / Industri Forretning / Kontor Kontor / Industri Område for særskilt anlegg Kontor / Industri / Lager 2 2 Område for særskilt angitt allmennyttig formål Allmennyttig barnehage 1 1 Annet kombinert formål 1 1 Tjenesteyting 1 1 Hotell med tilhørende anlegg 1 1 Kontor / Forretning / Industri 1 1 Totalsum Tabellen inkluderer alle registrerte virksomheter ved utgangen av 2013, men ved en nærmere gjennomgang ansås 11 å være «sovende» selskaper, så det reelle tallet er ca. 70 virksomheter innenfor tjenesteyting. En streng tolkning av reguleringsformålet tilsier allikevel at 68 % av virksomhetene er etableringer utenfor reguleringsformål. Det er i ettertid avklart at konsulenttjenester også kan defineres inn under kontor, noe som reduserer andelen til 53 %. Antall Andel Tjeneste utenfor reguleringsformål tjeneste % Tjeneste innenfor reguleringsformål tjeneste % % Tabell 2 Antall og andel etableringer innenfor og utenfor reguleringsformål K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 21

22 Type tjenesteyting Antall Helse Spisesteder Konsulent Allmennyttig Trening Kultur Barnehage Lekeland for barn Hotell Figur 1 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken fordelt på kategorier Figur 2 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken geografisk fordelt K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 22

23 6.2 Antall kvadratmeter tjenesteyting fordelt på kategorier Kommunen har gjennomført en kartlegging av tjenesteyting og arealer i Sørlandsparken. Det er for enkelte bygg kun angitt samlet antall kvadratmeter for aktører innenfor flere kategorier, f.eks. helsepleie og konsulentvirksomhet. Da er arealene fordelt ut fra antall foretak innenfor de ulike kategoriene i bygget. Antall kvadratmeter (m 2 ) Helsepleie 9051 Konsulent 1224 Restaurant (bespisning) 4975 Kultur/fritid 4300 Post/tele/transport 5600 Annet 300 Figur 3 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken fordelt på kvm Fordeling i kategorier (%) 22 % 1 % 36 % Helsepleie Konsulent 17 % 5 % Restaurant (bespisning) Kultur/fritid 19 % Post/tele/transport Annet Figur 4 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken fordelt på andeler (%) K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 23

24 7. Befolkningsgrunnlag, bostedsmønster og marked 7.1 Befolkning i Kristiansand og Lillesand Det er til sammen ca innbyggere i Kristiansandsregionen, hvorav i Kristiansand og i Lillesand. I henhold til SSB bor det i snitt 2,2 mennesker per husholdning i Kristiansand og 2,5 i Lillesand. Antall husholdninger i Kristiansand er nyansert ut fra en faktor på 2,1 i tettbygde strøk (blokk/leiligheter) og 2,3 i øvrige boligområder. Det gir anslagsvis husholdninger i Kristiansand og i Lillesand. Differensieringen i Kristiansand er gjort for å gi et mer nyanser riktig bilde av boligområdene rundt Sørlandsparken, og gir i sum samme tall som ved å benytte SSBs faktor 2,2. Tallene er allikevel noe lavere enn statistikkbankens (tabell ), hvor husholdningstallene er henholdsvis for Lillesand og for Kristiansand. Kristiansand med nabokommuner Det er i figuren nedenfor definert og anbefalt et nærområde for Sørlandsparken, selv om vi vet at senteret trekker folk fra langt fjernere strøk. I en modellberegning er vi imidlertid nødt til å ta utgangspunkt i et naturlig nærområde, og definere dette. Området strekker seg fra en omtrentlig 5 til 10 kilometer avstand fra Sørlandsparken. Vurderinger er gjort i forhold til veiaksene E18, Rv 41, Fv 401 og Fv 420, samt posisjonering og avstand til alternative/konkurrerende sentre og vippepunkt for førsteprioritet. I en 10 km radius fra Sørlandsparken bor det ca mennesker, som også inkluderer store deler av sentrum (Kvadraturen). I det definerte nærområde nedenfor, som ikke inkluderer Kvadraturen og som er utgangspunktet for vår analyse, bor det mennesker (8 452 husholdninger) i Kristiansand kommune. Det inkluderer kretsene Tveit, Hånes, Indre og Ytre Randesund. I Lillesand er kretsene Kvåse, Hæstad, Ribe/Ulvøysund, Skottevik/Hellenes, Nedre Høvåg, Øvre Høvåg/Åkerøya, Trøde og Østre Vallesverd tatt med. De har innbyggere (800 husholdninger). Samlet dekker nærområdet da ca mennesker (9 450 husholdninger). K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 24

25 Figur 5 Bostedsstruktur i Kristiansand kommune og definert nærområde for Sørlandsparken I tabell 3 nedenfor fremgår innbyggere fordelt på bydeler og kretser. Det er foretatt en omregning til antall husholdninger basert på SSB sin omregningsfaktor for Kristiansand på gjennomsnittlig 2,2 personer per husholdning. Denne er differensiert på 2,1 i sentrum og 2,3 i boområder utenfor sentrum. I Lillesand er den 2,5. Nærområdet til Sørlandsparken er skravert. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 25

26 Grunnkretsnavn Antall Hush. Grunnkretsnavn Antall Hush. Grunnkretsnavn Antall Hush. Flekkerøy Grim Mosby Kjære-Andås Grim-Dueknipen Hagen-Haus Mæbø-Høyfjellet Grimsmyra Øvre Mosby Lindebø-Skålevik Kolsberg Ytre Mosby-Høye Ytre Vågsbygd Møllevannet-Klappane Mestad-Høiekleiv Andøya Enrum-Paradis Justvik Voie Suldalen Justnes-Dalsveien Møvik Krossen-Dalane Justvik Voiebyen-nordøst Kvadraturen/Eg Jærnesheia Voiebyen-sørøst Kvadraturen sørvest Grostøl Voiebyen-nordvest Kvadraturen nordvest Eidsbukta Skuteveien Kvadraturen sørøst Ålefjær Voiebyen-sørvest Kvadraturen nordøst Ålefjær Midtre Vågsbygd Eg-Byskogen Ærkleiv Kjos Lund/Sødal Føreid Kjos haveby sør Galgeberg Tveit Auglandslia Hamreheia Hamresanden Kjos haveby nord Kuholmen Kjevik Åsane Valhalla sør Dønnestad Nordtjønnåsen Valhalla midt Ryen Augland terrasse Industriområdet Tveit-Solsletta Vågsbygd sentrum Valhalla nord-kongsgård Boen-Drangsholt Kjerrheia Solbygg Foss Skyllingsheia-Lumber Kjempegravane Hånes Vågsbygdskogen sør Tobienborg Lauvåsen Nord (2013-) Fiskåtangen-Fiskå Nedre Lund Timenes nedre 15 6 Slettheia Oddemarka Industriområdet 2 1 Slettheia skole Flaten Hånes vest Gislemyrområdet Gimlevang Hånes sør Kartheia Gimlemoen-Jegersberg Hånes nordvest Slettheiveien Kokleheia-Skaugo Hånes nord-bjørndalen Slettheia sør Sødal Lauvåsen Syd (2013-) 2 1 Sletthei-Toppen øst Kongsgård/Gimlekollen Indre Randesund Sletthei-Toppen midt Nedre Kongsgård Søm sør Sletthei-Toppen vest Kongsgard -Vige Korsvik vest Rigetjønnveien 2 1 Bjørndalsheia Søm vest Hellemyrbakken Vestre Bjørndalen Søm øst Hellemyr Gimlekollen vest Søm nord Hellemyr Kongsgård Korsvik øst Hellemyr vest Gimlekollen øst Strømme Breimyr Kongsgård Dvergsnes Fidjane-Vestheiene Bleget-Fagerholt Ytre Randesund Hellemyr nordøst Greppestølåsen Rabbersvik-Frikstad Fjellro Gill Stangenes-Kvarenes Tinnheia Stray Randesundøyane 6 2 Hannevik-terrasse Stray-Gangdalen Bjørnest.-Drange-Eftevåg Hannevik-Åsen Øvre Stray-Hommeren SUM Tinnheia-sør Aurebekk-Rypestøl Tinnheia-øst Skråstad-Lian Tinnheia-nordvest Tabell 3 Befolkningsoversikt og antall husholdninger i Kristiansand kommune i Kretser innenfor Sørlandsparken definerte nærområde er skravert. Kilde: Kristiansand kommune K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 26

27 7.2 Sysselsatte I figuren nedenfor vises en oversikt over sysselsatte i Sørlandsparken og bostedsmønster i Kristiansand kommune. Av totalt sysselsatte oppgir at de er bosatt utenfor Kristiansand kommune. Det er sysselsatte i Sørlandsparken av disse er bosatt innenfor det definerte nærområdet innenfor Kristiansand kommune. Det er 301 ansatte som bor i Lillesand kommune, av disse 60 bosatte innenfor nærområdet. Figur 6 Sysselsatte i Sørlandsparken med bosted i Kristiansand kommune K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 27

28 7.3 Turister Det er årlig ca besøkende i Dyreparken i Kristiansand. Hvis en forutsetter at henholdsvis 5 % besøkende innenfor «kultur og fritid» og 10 % besøkende innenfor «restaurant og hotell» benytter tjenester i Sørlandsparken, vil det utgjøre henholdsvis og mennesker. Det er foreløpig lagt til grunn at dette er kun engangskjøp innenfor disse to kategorien (09 og 11), med gjennomsnittlig konsum på henholdsvis kroner 500 og Markedsgrunnlaget for Sørlandsparken - oppsummert Det samlede antall innbyggere, husholdninger, sysselsatte og turister som inngår i nærområdet for Sørlandsparken, blant annet basert på omtrentlig illustrert omkrets (to ellipser) i figur 5, er oppsummert nedenfor. Ellipsene dekker en avstand som varierer fra 5 til 10 kilometer, og gir derfor et lavere befolkningsgrunnlag (21 403) enn en tilsvarende omkrets på jevnt 10 kilometer (31 000), som også innbefatter store deler Kvadraturen/sentrum. Markedsgrunnlag Sørlandsparken Antall personer 2013 Husholdninger 2013 Antall personer 2040 Husholdninger 2040 Kristiansand Nærområde Lillesand Nærområde Ekskl. bosatt i Sysselsatte Sørlandsparken nærområdet Turister kategori 09 (5 %) Engangskjøp Turister kategori 11 (10 %) Engangskjøp Tabell 4 Markedsgrunnlag i Sørlandsparken basert på bosatte i nærområdet, sysselsatte og turisme En framskrivning av antall innbyggere og husholdninger i 2040 er gjort med utgangspunkt i befolkningsvekst stipulert i SSB s MMMM, som tilsvarer en årlig prosentvis vekst på 1,05 % for Kristiansand og 0,98 % for Lillesand. I og med at de store planlagte boligutbyggingsprosjektene kommende år i større grad er å finne i Kristiansand øst enn i vest, er 50 % av den beregnede befolkningsveksten fra til 2040 i Kristiansand på lagt til nærområdet til Sørlandsparken. Det er lagt til grunn en 2 % økning i antall sysselsatte i Sørlandsparken kommende år. Det har vært en sterk vekst i antall besøkende i Dyreparken siste ti år. Det er lagt til grunn en fremtidig årlig vekst på 2 %. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 28

29 8. Etterspørsel og dekningsgrad tjenesteytende næringer 8.1 Nasjonal statistikk for etterspørsel per husholdning I tabellen nedenfor fremgår normal (gjennomsnittlig) etterspørsel per husholdning innenfor ulike tjenesteytende grupper (06-11) Utgifter (kr) Andel av forbruksutgift i alt (prosent) Utgifter (kr) Andel av forbruksutgift i alt (prosent) 00 Forbruksutgift i alt , ,0 01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer , ,8 02 Alkoholdrikker og tobakk , ,7 03 Klær og skotøy , ,4 04 Bolig, lys og brensel , ,2 05 Møbler og husholdningsartikler , ,6 06 Helsepleie , ,6 07 Transport , ,7 08 Post og teletjenester , ,9 09 Kultur og fritid , ,0 10 Utdanning 869 0, ,2 11 Restaurant- og hotelltjenester , ,6 12 Andre varer og tjenester , , Tabell 5 Forbruksutgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. Løpende priser. Kilde: Forbrukerundersøkelsen/SSB K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 29

30 8.2 Normaletterspørsel i Kristiansand og nabokommunene I tilknytning til statistikken for etterspørsel per husholdning i tabell 5 over er det i det videre tallgrunnlaget justert for andel av faktisk tjenesteyting innenfor hver kategori. Det vil si at virksomheter med næringskode som indikerer salg av varer (til forskjell fra tjenester) er tatt ut. Videre er det gjort et kvalifisert anslag på hvor mange ansatte som velger å kjøpe tjenester med utgangspunkt i arbeidssted i stedet for bosted. Andel tjenesteyting innenfor kategori Tabell 6 Andel reell tjenesyting innenfor kategori (SSB) og antatt andel sysselsatte som i gjennomsnitt handler fra arbeidssted Andel sysselsatte som handler ut fra arbeidssted 06 Helsepleie 55 % 50 % 07 Transport 7 % 50 % 08 Post og teletjenester 77 % 50 % 09 Kultur og fritid 36 % 20 % 10 Utdanning 100 % 20 % 11 Restaurant og hotell 100 % 60 % 12 Andre varer og tjenester 69 % 50 % I tabell 7 og 8 nedenfor fremgår beregnet normaletterspørsel innenfor tjenesteytende næringer i Kristiansand og nabokommunene i 2013 og 2040 basert på antall innbyggere og husholdninger i nærområdet. Det er for 2040 lagt til grunn en forbruksvekst på 1,5 % per år i tillegg til befolkningsveksten (se over). Alle tall legger til grunn kroneverdi i Normaletterspørsel 2013 tjenestekategori (mill kr) Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Sum 06 Helsepleie Transport Post og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Restaurant- og hotell Sum (mill kr) Tabell 7 Beregnet normaletterspørsel i 2013 (mill. kroner) Normaletterspørsel 2040 tjenestekategori (mill kr) Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Sum 06 Helsepleie Transport Post og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Restaurant- og hotell Sum (mill kr) Tabell 8 Beregnet normaletterspørsel i 2040 (mill. kroner) K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 30

Marviksletta. Handelsanalyse. Foto: Kristiansand kommune

Marviksletta. Handelsanalyse. Foto: Kristiansand kommune Marviksletta Handelsanalyse Foto: Kristiansand kommune 28.01.2015 Forord Kristiansand kommune har utarbeidet en plan for områderegulering på Marviksletta, som inkluderer etablering av et senter med boliger,

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken

Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken TEKNISK Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken Forslag til planprogram FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER Forord Dette dokumentet er et forslag til planprogram for endring av reguleringsplaner i

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Planprammet sier også at en i planprosessen skal endre kontor- og parkeringsbestemmelser i tråd med kommuneplanen.

Planprammet sier også at en i planprosessen skal endre kontor- og parkeringsbestemmelser i tråd med kommuneplanen. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Arkivsak-dok. 201114568-49 Saksbehandler Eirik Martens Svensen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 27.11.2014 Sørlandsparken - endring av reguleringsplaner.

Detaljer

Utbyggingsalternativer

Utbyggingsalternativer er Arealplan for Kristiansandsregionen Kladd pr.3.3.2008, nye alternativer innarbeidet. www.arealprosjektet.no Innhold Bakgrunn 3 Båndby. 4 Utbyggingsmodell Knutepunkt 8 Bane 12 Spredt. 15 Fortetting /

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Regional plan for senterstruktur og handel

Regional plan for senterstruktur og handel Regional plan for senterstruktur og handel Endret i tråd med fylkestingets vedtak 23.10.2012 sak 49/12 BAKGRUNN: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen gjelder

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak: 39/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet) 2 fylkeskommuner:

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

Diskusjonsnotat Arealplan for Kristiansandsregionen 15.10.2008

Diskusjonsnotat Arealplan for Kristiansandsregionen 15.10.2008 Diskusjonsnotat Arealplan for Kristiansandsregionen 15.10.2008 Innhold 1. Bakgrunn 3 2. Målsettinger 5 3. Forutsetninger 6 4. Planprosessen i korte trekk 7 5. Beskrivelse av planområdet 8 6. Prinsipper

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Der regionale planprosessene

Der regionale planprosessene Der regionale planprosessene Seminar veileder RPB kjøpesenter 8-9 september 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 RPB kjøpesenter i ny plandel Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014 Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT /lott ATT re; EM Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014 DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR 7/185, JESSHEIM NÆRINGSPARK.

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Teknologibyen Trondheim Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Bakgrunn og metode Funn og beregninger i denne presentasjonen er skrevet og utført

Detaljer

Bestillingsruter. Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Nyhet! Utvidet tilbud på Skaugo og ny rute for

Bestillingsruter. Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Nyhet! Utvidet tilbud på Skaugo og ny rute for Bestillingsruter Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne Nyhet! Utvidet tilbud på Skaugo og ny rute for Kongsgård II fra juni 2012 Bestillingsruter gjelder fra juni 2012 Vest-Agder Fylkeskommune startet

Detaljer

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader Oslo kommune Plan og bygningsetaten Avdeling for områdeutvikling Avdeling for byggeprosjekter Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/52 MAB-M6 MAGA 530.0 Saksbeh.: Magnus Gabrielsen Dato:

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Ekstramøte i MØTEINNKALLING Møtetid: 04.05.2015 kl. 15:30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Referat oppstartsmøte

Referat oppstartsmøte Referat oppstartsmøte Detaljregulering for Trekanten, Vågsbygd Bydel Vest Plannummer Saksnummer 200909805 Møtedato 10.03.2010 MØTEDELTAKERE Forslagsstiller Konsulent Fra kommunen Referat sendes Kristiansand

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DEL AV HAREBAKKEN SENTER 8. april 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DEL AV HAREBAKKEN SENTER ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN

Detaljer

KRISTIANSAND KOMMUNE SØRLANDSPARKEN. TRAFIKKANALYSE Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting

KRISTIANSAND KOMMUNE SØRLANDSPARKEN. TRAFIKKANALYSE Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting KRISTIANSAND KOMMUNE SØRLANDSPARKEN TRAFIKKANALYSE Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting 3434/bvh 1.07.2014 Rev 25.08.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1. BAKGRUNN... 4 2. PROBLEMSTILLING... 5

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Arkivsak-dok. 15/00232-6 Saksbehandler Mette Kleppe Saksgang Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan-

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1.

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1. BGO Bygg as Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn Notat COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4462-6 Arkiv: REG 323-03 323-04 EIKLI SØR NÆRINGSOMRÅDE OPPSTART AV ENDRING AV PLAN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4462-6 Arkiv: REG 323-03 323-04 EIKLI SØR NÆRINGSOMRÅDE OPPSTART AV ENDRING AV PLAN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/4462-6 Arkiv: REG 323-03 323-04 EIKLI SØR NÆRINGSOMRÅDE OPPSTART AV ENDRING AV PLAN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar oppstart

Detaljer

Regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050

Regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050 Regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050 Oppsummering av innkomne uttalelser og merknader Avsender kommentarer Offentlige myndigheter 1 Kristiansand kommune Vedtak Kristiansand formannskap: Kristiansand

Detaljer

Hele parken samlet på ett sted - www.sorlandsparken.no

Hele parken samlet på ett sted - www.sorlandsparken.no Kristiansand kommune Rådmannen Postboks 417, Lund 4604 Kristiansand Deres ref.: Vår ref.: 201006343-3/E:140/TSO Styret/Erik Rostoft Kristiansand, 30.september 2010 KOMMUNEPLAN FOR KRISTIANSAND 2011-2022,

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Stavdal Arkivsaksnr.: 15/1324 Arkiv: PLANI 2012002-Reguleringsplan del av Ørnes sentrum FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkestinget sluttet seg til planen 14.06.04 Planen er revidert i samsvar med fylkestingets vedtak og godkjent av Miljøverndepartementet 22.12.04

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Krav om. med 65/622 65/763 65/1350 65/1358 26/1195 65/1181 65/1180. Om planområdet. rette for. parkeringsplass.

Krav om. med 65/622 65/763 65/1350 65/1358 26/1195 65/1181 65/1180. Om planområdet. rette for. parkeringsplass. Høringsparter Namsos 11.10.2013 Jon A. Olsen Arkitektkontor AS Pb 435 sentrum, 7801 Namsos Tlf 916 21 9209 905 90 420 post@jonark.no jonark.no NO 992 618 590 MVA OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Jørgen Sæbø Deres ref.: 10/00215-7 : 026, N00 Vår dato: 21.10.2010 Tlf.: 38 17 67 36 Vår ref.: 2010/4426 Arkivkode: 421.4 Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling - planprogram 12.03.08 23/08 Utvalg for byutvikling 1. gang 15.10.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling - planprogram 12.03.08 23/08 Utvalg for byutvikling 1. gang 15.10. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700317 : O: : L12&21-67 : Svein Erik Røed Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling - planprogram 12.03.08 23/08 Utvalg

Detaljer