Felles fra disse CO 2 innfangende oppløsningene er at gassblandingen som skal

Transkript

1 P3178NO00 Teknisk felt Foreliggende oppfinnelse angår feltet CO 2 innfangning fra en gassblanding. Mer spesifikt angår foreliggende oppfinnelse CO 2 innfangning fra en CO 2 inneholdende gass, slik som forbrenningsgass fra forbrenning av karbonholdig material eller fra andre CO 2 frigivende prosesser. Mest spesifikt angår foreliggende oppfinnelse en forbedret fremgangsmåte og anlegg for regenerering av en CO 2 absorbent i en fremgangsmåte og anlegg for innfangning av CO 2. Bakgrunn Den kontinuerlig økende forbrenningen av fossile brensler slik som kull, naturgass og olje i løpet av de siste århundrene har resultert i en økning i konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Den økende konsentrasjonen av CO 2 har gitt bekymring på grunn av drivhuseffekten forårsaket av CO 2. Drivhuseffekten er mistenkt for allerede å ha forårsaket minst noe av endringene i klimaet som har blitt sett i løpet av de siste tiårene, og er ifølge simuleringsmodeller antatt å forårsake enda større og potensielt dramatiske endringer av klimaet på jordkloden. Dette har forårsaket et krav om handling fra vitenskapsfolk, miljøvernfolk og politikere over hele verden, for å stabilisere eller til og med å redusere utslippet av CO 2 fra forbrenning av fossilt brensel til atmosfæren. Dette kan bli oppnådd ved innfangning og sikker deponering av CO 2 fra eksosgassen fra termiske kraftanlegg og andre anlegg hvor fossilt brensel blir forbrent. Den innfangede CO 2 kan bli injisert i underjordiske formasjoner som akviferer, oljebrønner for øket oljeutvinning eller i tømte olje- og gassbrønner for deponering. Tester indikerer at CO 2 forblir i de underjordiske formasjonene i flere tusen år og blir ikke frigitt til atmosfæren. Innfangning av CO 2 fra gass ved hjelp av absorpsjon er velkjent og har blitt benyttet i flere tiår for f.eks. fjerning av CO 2 (og andre sure gasser) fra produsert naturgass ved gassfelt. Absorbentene som er benyttet eller er foreslått ifølge den kjente teknikken har vært forskjellige vandige alkaliske oppløsninger, slik som kaliumkarbonat, se f.eks. US , og forskjellige aminer, se f.eks. US , US og US Separasjon av CO 2 fra eksosgass fra termiske kraftanlegg ved hjelp av en aminoppløsning er kjent f.eks. fra US Felles fra disse CO 2 innfangende oppløsningene er at gassblandingen som skal

2 2 separeres blir introdusert motstrøms til den vandige absorbenten i en absorbsjonskolonne. Gassen som forlater absorbsjonskolonnen er CO 2 utarmet (eller utarmet for sur gass), mens CO 2 (eller annen sur gass) forlater absorbsjonskolonnen sammen med absorbenten. Absorbenten blir regenerert i regeneratorkolonnen og blir returnert til absorbsjonskolonnen. Amin blir regenerert ved stripping av aminoppløsningen med damp i regenereringskolonnen. Dampen blir generert i reboileren ved bunnen til kolonnen. Som illustrert ovenfor, er CO 2 innfangning som er velkjent i teknikken. Imidlertid er der et behov for flere forbedringer ved CO 2 innfangningsprosessen for å gjøre CO 2 fri eller lav CO 2 emisjons termiske kraftverk økonomisk lønnsomme. Anleggene for innfangning av CO 2 er relativt store, komplekse og kostbare konstruksjoner. Det er derfor ønskelig å redusere størrelsen, kompleksiteten og kostnadene ved anleggene. Innfangning av CO 2 blir utført med kostnader for effektiviteten til det et termoelektrisk kraftanlegg som benytter fossilt brensel, slik at det resulterende uttak av elektrisk kraft og/ eller medium temperatur varme fra et termoelektrisk kraftanlegg blir redusert. Den reduserte effektiviteten sammenlignet med et tradisjonelt anlegg gjøre disse anleggene mindre lønnsomme. Forbedringer av effektiviteten, dvs. reduksjon av energikostnaden ved CO 2 innfangningsprosess, er derfor søkt. De for tiden foretrukne absorbenter er vandige oppløsninger av forskjellige aminer. De vanligst brukte aminene er alkanolaminer, slik som f.eks. dietanolamin, monometyl etanolamin, aminoetyl etanolamin, 2-(Metylamino)etanol, MDEA så vel som andre aminer som er kjent av fagmannen. Absorbsjonen av CO 2 til aminabsorbenter er en reversibel, eksotermal reaksjon. Følgelig må varme bli tilført til regeneratorkolonnen for å reversere absorbsjonen og frigi CO 2. Varmen tilført til regeneratorkolonnen ifølge teknikkens stand, bli tilført I en reboiler hvor absorbenten typisk bli oppvarmet til en temperatur fra omkring 1 til 1 C. Absorbenten i reboilen kan bli oppvarmet av en elektrisk varmekilde, men mest vanlig av et varmemedium, slik som f.eks. medium temperatur damp. Reboileren er hovedforbrukeren av medium temperatur varmeenergi i absorbsjon- / desorpsjonsyklussen for CO 2 innfangning. En reduksjon i behovet for medium temperatur varmeenergi vil forbedre økonomien til CO 2 innfangningsprosessen.

3 3 Ifølge EP , blir restvarmeenergien i kondensatet generert i reboileren benyttet i en varmeveksler for å varme den rike absorbenten før den er introdusert inn i regeneratorkolonnen for å optimalisere varmeforbruket. Temperaturforskjellene mellom den rike absorbenten og kondensatet introdusert inn i varmeveksler er, imidlertid, lav, noe som resulterer i en lav effekt for varmeveksleren. Det faktum at den rike absorbenten blir varmevekslet mot arm absorbent fra regeneratorkolonnen, før nevnte varmeveksler ved bruk av kondensat fra reboileren, resulterer i reduksjon av temperaturforskjellen og således effekten av denne varmeveksleren. US beskriver en prosess for fjerning av sur gass fra varme gassblandinger, hvor den arme absorbenten som forlater regeneratorkolonnen blir flashet over en flashventil og separert i en flashtank til en gassfase som blir komprimert og reintrodusert inn i regenereringskolonnen, og en flytende fase som blir returnert til absorbsjonskolonnen. Flashingen av den arme absorbenten reduserer temperaturen til den flytende absorbenten og reduserer behovet for ytterligere kjøling derav. I tillegg, reduserer introduksjonen av den komprimerte og således oppvarmede gassfasen fra flashtanken inn i regenereringskolonnen, kraftbehovet for reboileren. Både US og GB beskriver anlegg for CO 2-fangst hvor ekstra strippegass blir generert ved stripping av arm absorbent, hvor gassfasen blir komprimert før den introduseres i regenereringskolonnen som ekstra strippegass. Ifølge US 222 blir gassfasen etter stripping komprimert ved bruk av en venturipumpe, mens det benyttes kompressor ifølge GB 03. Et mål ved foreliggende oppfinnelse er å forbedre energieffektiviteten til CO 2 innfangningen, primært ved oppnåelse av en reduksjon av varmebehovet for reboileren, og således en reduksjon I behovet for medium temperatur energi, slik som medium temperatur damp. 3 Kort beskrivelse av foreliggende oppfinnelse Ifølge et første aspekt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for regenerering av en rik absorbent som har absorbert CO 2, for å gi en regenerert, eller arm absorbent, og CO 2, i hvilken fremgangsmåte en strøm av rik absorbent blir introdusert inn i en regenereringskolonne i hvilken absorbenten strømmer nedover og motstrøms for damp som i det minste er delvis generert ved oppvarming av arm absorbent i en reboiler ved bunnen av regenereringskolonnen, hvor frigitt CO 2 og damp blir trukket av fra toppen av kolonnen og separert for å gi en strøm av CO 2 som blir

4 4 fjernet, og kondensert vann som blir resirkulert inn regenereringskolonnen, hvor arm eller regenerert absorbent blir trukket ut fra bunnen av kolonnen, hvor den arme absorbenten blir flashet over en flashventil og separert i en flashtank til en gassfase, som blir komprimert og returnert til regeneratorkolonnen, og en væskefase som hovedsakelig omfatter arm absorbent som blir avkjølt ved varmeveksling mot innkommende rik absorbent, karakterisert ved at gassfasen blir varmevekslet mot et kondensat fra reboileren etter at den har forlatt flashventilen og før gassfasen blir komprimert og/eller den arme den arme absorbenten blir varmevekslet mot et kondensat fra reboileren etter at den har forlatt flashventilen og før arme absorbenten blir varmevekslet mot den rike absorbenten. Flashingen av den regenererte absorbent resulterer i dannelsen av en tofasestrøm, en flytende fase hovedsakelig omfattende arm absorbent, og en gassfase hovedsakelig omfattende damp og CO 2. Gassfasen blir fortrinnsvis returnert til regeneratorkolonnen for å øke mengden av damp med lav energikostnad, noe som sparer energi sammenlignet med generering av den same mengden damp I reboileren. I tillegg, blir temperaturen til den regenererte absorbenten redusert ved strippingen, noe som gjør det mulig å varmeveksle den regenererte arme absorbenten og gassen generert ved flashing mot lavtemperatur varmekilde for å gjøre prosessen mer energieffektiv enn løsningene ifølge den kjente teknikken. Ifølge et andre aspekt, angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for innfangning CO 2 fra en CO 2 inneholdende gass, hvilken fremgangsmåte omfatter den ovenfor beskrevne fremgangsmåten for regenerering av absorbenten. Kort beskrivelse av figurene Figur 1 er en skjematisk skisse av et CO 2 innfangningsanlegg ifølge teknikkens stand, Figur 2 er en skjematisk skisse av en første utførelsesform av foreliggende forbedre aminregenereringsdel av et CO 2 innfangningsanlegg, Figur 3 er en skjematisk skisse av en andre utførelsesform av foreliggende forbedrede aminregenereringdel av et CO 2 innfangningsanlegg, Figur 4 er en skjematisk skisse av en tredje utførelsesform av foreliggende forbedrede aminregenereringsdel av et CO 2 innfangninganlegg, og Figur er en skjematisk skisse av en fjerde utførelsesform av foreliggende forbedrede

5 aminregenereringdel av et CO 2 innfangninganlegg. Detaljert beskrivelse av foreliggende oppfinnelse Figur 1 illustrerer et CO 2 innfangningsanlegg ifølge EP som et eksempel på teknikkens stand. Eksosgass fra forbrenning av karbonholdig brensel kommer inn i CO 2 innfangingsanlegget gjennom en eksoslinje 1. Eksosgassen i linje 1 blir betydelig avkjølt ved bruk av høytemperatur varmeenergien fra forbrenningen for produksjon av elektrisk energi. Temperaturen på eksosen som kommer inn i CO 2 innfangingsanlegget gjennom linjen er normalt fra omkring 1 C til omkring 90 C. Eksosgassen fra linje 1 blir eventuelt introdusert i en ikke vist kjøleseksjon i hvilken den blir mettet med vann og avkjølt til en temperatur f.eks. fra omkring 3 C til omkring 60 C. 3 Den avkjølte og fuktede eksosgassen blir så introdusert inn i den nedre delen av et absorbsjonstårn 3 i hvilken eksosgassen strømmer fra bunnen til toppen av absorbsjonstårnet 3 motstrøms til en arm absorbent, dvs. absorbent som er strippet for CO 2, som blir introdusert inn i den over delen av absorbsjonstårnet gjennom en arm absorbentlinje 4. Arm gass, dvs. eksosgass hvor en betydelig del av CO 2 er fjernet, blir fjernet gjennom et gassutløpslinje 6 ved toppen av absorbsjonstårnet, mens rik absorbent, dvs. absorbent som har absorbert CO 2, blir fjernet fra absorbsjonstårnet gjennom en rik absorbentlinje. Den rike absorbenten blir oppvarmet mot arm absorbent som blir returnert til absorbsjonstårnet i en varmeveksler 7 til en temperatur typisk i området mellom 90 og 1 C, avhengig av temperaturen til den arme absorbenten i linje 4, før den rike absorbenten blir introdusert inn i en regenereringskolonne 8. En valgfri varmeveksler kan være anordnet i linje mellom varmveksleren 7 og regenereringskolonnen for ytterligere oppvarming av den rike absorbenten før den blir fort inn i regenereringskolonnen. Varmemediet som kommer inn i varmeveksleren gjennom en linje 21, kan være kondensat fra dampen benyttet for oppvarming av reboileren, som beskrevet i EP , eller fra en hvilken som helst annen kilde for lavtemperatur varmeenergi. I regenereringskolonnen 8 strømmer den rike adsorbenten nedover, motstrøms for damp generert ved oppvarming av noe av absorbenten i en regenereringsreboiler 11. Arm absorbent forlater regeneratorkolonnen gjennom et arm absorbent utløp. En del av den arme absorbenten i utløpet blir introdusert inn i regenereringsreboileren 11 hvor den blir oppvarmet til en temperatur typisk i området mellom 1 og 1 C, for å gi varm absorbent og damp som blir re-introdusert inn i regeneratorkolonnen gjennom en linje 12. Den arme absorbenten i reboileren 11 blir typisk oppvarmet ved

6 6 hjelp av elektrisitet, eller et varmemedium slik som f.eks. damp. Når det benyttes et varmemedium for oppvarming av absorbenten i regenereringsreboiler, blir den introdusert gjennom en linje 13 og tatt ut gjennom en linje 13. Damp som et varmemedium for reboileren blir normalt introdusert som en høytrykksdamp ved en temperatur på 1 C til omkring 140 C, og går ut gjennom linje 13 som kondensert damp ved den same temperatur. Med andre ord, er energien overført fra varmmediet til absorbenten i reboileren kondensasjonsvarmen for dampen. Oppvarmingen av kolonnen fra bunnen gir en temperaturgradient ved stabil tilstand fra bunnen til toppen av kolonnen, hvor temperaturen ved toppen er fra til 0 C lavere enn ved bunnen avhengig av den faktiske design av kolonnen. I en typisk regenereringskolonne er temperaturen ved bunnen av kolonnen omkring 1 C og temperaturen ved toppen av kolonnen er fra til 0 C lavere enn ved bunnen av kolonnen. Den arme absorbenten i linje som ikke blir introdusert inn i regenereringsreboileren, blir resirkulert tilbake til absorbsjonskolonnen 3 gjennom linjen 4 og avkjølt i varmeveksleren 7 mot rik absorbent i linjen. I varmeveksleren 7 blir den relativt kalde rike absorbenten oppvarmet mot den relativt varme arme absorbent som forlater varmeveksleren ved en temperatur på omkring 1 C. Avhengig av den faktiske dimensjonering og konstruksjon av anlegget, kan temperaturen på den rike amin som forlater varmeveksleren 7 for aminstripperen være fra omkring 90 til omkring 1 C. Denne introduksjonen av oppvarmet rik amin reduserer temperaturfallet fra bunnen til toppen av kolonnen og forbedrer effektiviteten derav. For ytterligere å øke temperaturen til den rike absorbenten før den kommer inn i regeneratoren, blir den rike absorbenten oppvarmet i en varmeveksler mot kondensat fra regenereringsreboileren som blir introdusert gjennom en linje 21. Anvendelsen av kondensatet fra reboileren for å varme absorbenten reduserer behovet for energi ved høyere temperatur i systemet og reduserer energitapet i prosessen. Temperaturforskjellen mellom det rike aminet som forlater varmeveksleren 7 og temperaturen til kondensatet er liten, noe som resulterer i en minimal oppvarming av det rike aminet. CO 2 frigitt fra adsorbenten og vanndamp blir trukket fra regeneratorkolonnen 8 gjennom en gassuttakslinje 9. Gassen i gassuttakslinjen 9 blir avkjølt i en tilbakeløpskondenser 14 for å kondensere vann som blir separert fra den gjenværende gassen, nemlig omfattende CO 2 i en CO 2 separator. CO 2 gass og noe gjenværende

7 7 vanndamp blir fjernet fra CO 2 separatoren gjennom en CO 2 linje 16 for ytterligere behandling, slik som tørking, kompresjon og deponering. Det kondenserte vannet i CO 2 separatoren blir trukket ut gjennom en linje 17 og pumpet tilbake til toppen av regenereringskolonnen 8 ved hjelp av en pumpe 18. Figur 2 illustrerer en første utførelsesform av et regenereringsanlegg ifølge foreliggende oppfinnelse. Strømmen av arm absorbent trukket ut fra regeneratoren 8 blir splittet i to strømmer som beskrevet ovenfor. Den delen som skal returneres til absorberen, blir flashet over en flashventil og flashtank 32 for å gi damp som blir tatt ut av flashtanken 32 i en damplinje 33, og arm absorbent som blir returnert til absorberen 3 via linje 4. Gassen trukket ut gjennom linje 33 blir komprimert i en kompressor 34 for å gi en oppvarmet gass. Den komprimerte og oppvarmede gassen blir trukket ut gjennom en linje 3 og blir eventuelt avkjølt ved blanding med vann fra en linje 38 i en desuperheater 36. Den oppvarmede og eventuelt fuktede gassen blir så introdusert inn i regeneratoren gjennom linje 37, som en varmekilde. Vannet i linje 38 er fortrinnsvis kondensat fra et annet sted i anlegget, slik som vann trukket ut fra linje 17. Resirkulering av kondensert vann fra prosessen er foretrukket da det opprettholder vannbalansen til systemet. Temperaturen i den komprimerte gassinnløpslinjen 3 er vanligvis betydelig høyere enn temperaturen (slik som > 180 ) i regeneratoren. Temperaturen i gassen blir redusert i de-superheateren til en temperatur nærmere temperaturen i regeneratoren, slik som 1 til 14 C, for å unngå degenerering av absorbent ved lokal superoppvarming, og negative påvirkning av temperaturprofilen til regeneratoren. 3 Flashing av den arme absorbenten resulterer i et temperaturfall i den arme absorbenten og gassen frigitt fra absorbent, for derved å øke kapasiteten til den arme absorbenten til å bruke lavtemperatur varmeenergi for å være i stand til å øke resirkuleringen av varmeenergi inn i regeneratoren og derved redusere reboilerbelastningen. Lavtemperatur varmeenergi er der masser av i et slikt anlegg, f.eks. som kondensat fra linje 13 som diskutert ovenfor, eller fra en hvilken som helst annen kilde for lavtemperatur varmeenergi.

8 8 For å maksimalisere anvendelsen av lavtemperatur varmeenergi, blir lavtemperatur varmeenergien benyttet til å varme opp all eller deler av arm absorbent etter flashing. Figurer 2, 3, 4 og illustrerer forskjellige muligheter for en varmer som bruker lavtemperatur varmeenergi som varmekilde. I figur 2 mottar en varmespiral 32a et lavtemperatur varmemedium via en linje 32b, hvilken varmespiral er anbrakt i flashtanken 32. Ifølge denne utførelsesformen, kan både damp og væske i flashtanken 32 bli oppvarmet. I figur 3, er en varmeveksler 31b anordnet i linje 31a som forbinder flashventil 31 og flashtank 32, for oppvarming av både væskefase og gassfase. I figur 4, er en varmeveksler 4b anordnet i linje 4, for oppvarming av den flytende absorbenten. I figur, er en varmeveksler 33c anordnet i linje 33 for å varme gassen som blir tatt ut fra flashtanken 32. Den faktiske lokaliseringen av varmeveksleren eller varmeren kan avhenge av det faktiske layout til anlegget og spesielt regeneratoren 8, og hvordan temperaturprofilen gjennom lengden av regeneratoren er. En varmeveksler anordnet mellom flashventilen og flashtanken eller en varmespiral I flashtanken kan bli benyttet dersom det er foretrukket å overføre varme fra den valgte lavtemperatur varmekilden både til gassen trukket ut gjennom linje 33, og væsken trukket ut gjennom linje 4. Oppvarming av gassfasen vil øke kapasiteten for den komprimerte gassen til å bli blandet med vann i de-superheateren, for å øke mengden av dam introdusert gjennom linje 37 inn i regeneratoren som et supplement til dampen produsert i reboileren 11. Oppvarming av væskefasen vil øke temperaturen til den arme absorbenten i linje 4, og tillate overføring av denne ytterligere varmen til den rike absorbenten i varmeveksleren 7, for å øke temperaturen til denne når den går inn i regeneratoren. 3 Den rike absorbenten kan også bli oppvarmet ved hjelp av en eventuell varmeveksler plassert mellom varmeveksleren 7 og regeneratoren 8, for å varme den rike absorbenten før den går inn i regenerator 8. Et lavtemperatur varmeenergi

9 9 varmemedium kommer inn i varmeveksleren gjennom en linje 21. Varmemediet i linje 21 kan være kondensat fra reboileren som forklart ovenfor, eller fra en hvilken som helst annen lavtemperatur energikilde som er tilgjengelig i anlegget. Gassen generert i flashtanken 32 omfatter hovedsakelig damp og karbondioksid, for å fjerne mer karbondioksid fra absorbenten før den blir returnert til absorberen. Dampen og CO 2 som blir trukket ut gjennom linje 33 blir komprimert i en kompressor 34 for å gi en komprimert, varm, umettet damp i linje 3. Dampen i linje 3 blir så avkjølt og mettet med vann i de-superheateren 36 i hvilken vann blir introdusert gjennom en linje 38 og blandet med dampen fra linje 3. Den resulterende vannmettede dampen fra de-superheateren 36 blir så returner tog injisert i stripperen 8 gjennom en linje 37. Vannet som blir introdusert inn i de-superheateren kan hensiktsmessig være en del av vannet som blir kondensert i separatoren. I den illustrerte utførelsesformen, blir vannet i linje 38 trukket ut fra linje 17, hensiktsmessig etter pumpen 18. Flashing av den arme absorbenten over flashventil 31 og fjerning av damp i separator 32, reduserer temperaturen til den arme absorbenten med fra til 40 C. Det rike mediet som forlater varmeveksler 7 vil derfor ha en temperatur som er lavere enn den ønskede temperaturen for introduksjon inn i regeneratorkolonnen 8. en eventuell varmeveksler oppvarmet av lavtemperatur varmemedium i linje 21, kan derfor være anordnet for å varme den rike absorbenten til den ønskede temperaturen. Lav temperatur varmemediet som kommer inn i varmeveksleren gjennom linje 21, kan f.eks. være varmemediet som forlater reboileren 11 i linje 13. Varmemediet introdusert inn i reboileren i linje 13 er fortrinnsvis damp, mens varmemediet som forlater reboileren i linje 13 er kondensert vann. Kompresjon av dampen i linje 33 øker både temperaturen og trykket til dampen, for å gi varm, umettet damp. Absorbenten kan bli degradert ved en temperatur høyere enn omkring 1 C. Vannet tilsatt til de-superheateren 36 sikrer at dampen som blir introdusert inn i regenereringskolonnen i linje 37 er mettet med damp som har en temperatur på1 1 C. Uttrykket damp som benyttet i foreliggende beskrivelse og krav er, hvor passende, også ment å omfatte damp som inkluderer andre gasser, slik som f.eks. CO 2. Ved komprimering av dampen i linje 33 og derved tilføre varme, blir lavtemperatur og

10 lavtrykks damp i linje 33 omdannet til medium temperatur damp som har anvendelsesmuligheter i anlegget. I tillegg, kan lavtemperatur varme fra reboileren finne anvendelse i varmeveksleren. I et anlegg ifølge teknikkens stand, blir lavtemperatur varmemediet, slik som dampkondensat som forlater reboileren, avkjølt mot vann i en varmeveksler, og returnert til en kjele for generering av medium temperatur damp som blir returnert til reboileren. Som nevnt ovenfor, vil introduksjon av en varmespiral i flashtanken varmet av en lavtemperatur varmekilde, slik som kondensat fra andre prosesser i anlegget, slik som fra linje 13, som illustrert i figur 2, resultere i oppvarming av både gassfasen og væskefasen og således temperaturen i begge linjer 37, for introduksjon av damp inni regeneratoren, og linje 4 for oppvarming av det rike aminet i gassveksler 7. Anlegget illustrert i figur 2 reduserer således varme-, eller energitapet, fra anlegget og gjør det mer energieffektivt. Erstatning av varmespiralen 32a med en annen varmer 31a, anordnet mellom flashventilen og flashtanken som illustrert i figur 3, vil gi hovedsakelig det samme resultat. Tofasestrøm gjennom en varmeveksler kan imidlertid resultere i praktiske prosessrelaterte problemer som gjør varmespiralen i flashtanken mer foretrukket. 3 Figur 4 illustrerer en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, hvor lavtemperatur varme blir benyttet på arm amin etter flashing. Temperaturen til det arme aminet etter flashventilen er meget lavere enn temperaturen oppstrøms for flashventilen. Temperaturforskjellen vil være i området til 40 o C. Det er derfor mulig å benytte lavtemperatur varme for å varme opp denne dampen og redusere belastningen på p stripperreboileren. Det varme arme aminet forlater aminstripperen 8 gjennom linje og så. Aminet blir så flashet over ventil 31. Strøm 31b som slipper ut av ventil 31 har en redusert temperatur. Temperaturredusjonen er avhengig av trykkfallet over ventilen, men vil være i området C til 0 C. Det er derfor mulig å varme strøm 31a med en varmekilde ved en lavere temperatur enn den benyttet I reboileren 11. Strøm 31a kommer inn i varmeveksler 31b og blir oppvarmet med lavtemperatur varmekilde. Dette resulterer i genereringen av mer damp i strømmen. Denne dampen er hovedsakelig damp, men inkluderer også noe karbondioksid. Den arme amin går så inn i flashtank 32 og dampen blir separert fra væsken. Dampen blir ført til basis av stripperen 8 og det flytende arme aminet blir returnert til absorberen via varmevekslere. Den økede dampraten som blir returnert til kolonnen reduserer belastningen på reboileren 11.

11 11 Som et eksempel kan vi benytte foreliggende oppfinnelse på et eksempelanlegg ifølge figur 2 for innfangning av CO 2 fra eksosgassen fra en 400 MW gassfyrt kraftstasjon med CO 2 fjerning med MEA. Dersom vi har MW lavtemperatur varme tilgjengelig som ikke kan bli benyttet I reboileren men har tilstrekkelig temperatur til at den kan bli benyttet for å være det arme aminet Denne varmen kan bli benyttet i arm aminveksler veksler 31b for å generere mer flashdamp. Simuleringen indikerer at dette vil resultere i en 8 MW reduksjon i belastningen på reboileren. Imidlertid, vil det kreve en økning i belastningen på kompressor på 1 MW. Figur 4 illustrerer en variasjon av prinsippet beskrevet med referanse til figur 3, hvor det arme aminet blir oppvarmet etter flashtanken 32. Temperaturen til det arme aminet etter flashtanken er mye lavere enn temperaturen oppstrøms for flashventilen. Temperaturforskjellen vil være i området til 40 o C. Det er derfor mulig å benytte lavtemperatur varme for å varme opp denne strømmen og redusere belastningen på strippereboileren. Arm amin som forlater flashtanken 32 i strøm 4. Strøm 4 har en redusert temperatur og kan derfor bli oppvarmet med lavtemperatur varmekilde i varmeveksler 4b. Det oppvarmede arme aminet kommer ut via strøm 4 og strømmer til absorbsjonskolonnen via et antall varmevekslere. Varmen overført til strøm 4 vil til sist bli overført til regeneratoren 8 via den rike aminstrømmen. Derfor vil belastningen på reboileren 11 bli redusert. 3 Som et eksempel kan vi benytte foreliggende oppfinnelse i et eksempelanlegg ifølge figur 4 for innfangning av CO 2 fra eksosgassen fra en 400 MW gassfyrt kraftstasjon med CO 2 fjerning med MEA. Dersom vi har MW lavtemperatur varme tilgjengelig som ikke kan bli benyttet i reboileren, men som er av tilstrekkelig temperatur til at den kan bli benyttet for å varme det arme aminet. Denne varme kan bli benyttet i arm aminveksler 4b for å varme et arme aminet. Simuleringer indikerer at dette vil resultere i en 4 MW reduksjon i belastningen på reboileren. Imidlertid, vil det ikke kreve noen økning i belastningen av kompressoren.

12 12 Figur illustrerer en ytterligere variasjon av prinsippet beskrevet med referanse til figur 3, hvor dampen blir oppvarmet etter flashtanken 32. Damptemperaturen etter flashtanken er meget lavere enn temperaturen oppstrøms for flashventilen. Temperaturforskjellen vil være i området til 40 o C. Det er derfor mulig å benytte lavtemperatur varme for å varme opp denne strømmen og redusere belastningen på stripper reboileren. Damp forlater flashtanken 32 i strøm 33a. Strøm 33a har en redusert temperatur og kna derfor bli oppvarmet med lavtemperatur varmekilde i varmeveksler 32b. Den oppvarmede dampen bli komprimert og kommer inn i stripperkolonne. Varmen overført til strøm 33a vil bli overført til stripperen 8 I denne dampstrømmen. Derfor vil belastningen på reboileren 11 bli redusert. Som et eksempel kan vi anvende foreliggende oppfinnelse på eksempelanlegget ifølge figur for innfangning av CO 2 fra eksosgassen fra en 400 MW gassfyrt kraftstasjon med CO 2 fjerning med MEA. Hvis vi har MW lavtemperatur varme tilgjengelig som ikke kan bli benyttet I reboileren, men denne har tilstrekkelig temperatur til at den kan bli benyttet for å varme opp det arme aminet. Denne varmen kan bli benyttet i veksleren 33c for å varme dampen. Simuleringer indikerer at dette vil resultere i en 8 MW reduksjon i belastningen på reboileren. Imidlertid, vil det kreve en økning av kompressorbelastningen på MW.

13 13 PATENTKRAV 1. En fremgangsmåte for regenerering av en rik absorbent som har absorbert CO 2, for å gi en regenerert, eller arm absorbent, og CO 2, i hvilken fremgangsmåte en strøm av rik absorbent blir introdusert inn i en regenereringskolonne (8) i hvilken absorbenten strømmer nedover og motstrøms for damp som i det minste er delvis generert ved oppvarming av arm absorbent i en reboiler (11) ved bunnen av regenereringskolonnen (8), hvor frigitt CO 2 og damp blir trukket av fra toppen av kolonnen (8) og separert for å gi en strøm av CO 2 som blir fjernet, og kondensert vann som blir resirkulert inn regenereringskolonnen (8), hvor arm eller regenerert absorbent blir trukket ut fra bunnen av kolonnen (8), hvor den arme absorbenten blir flashet over en flashventil (31) og separert i en flashtank (32) til en gassfase, som blir komprimert og returnert til regeneratorkolonnen (8), og en væskefase som hovedsakelig omfatter arm absorbent som blir avkjølt ved varmeveksling mot innkommende rik absorbent, karakterisert ved at gassfasen blir varmevekslet mot et kondensat fra reboileren (11) etter at den har forlatt flashventilen (31) og før gassfasen blir komprimert og/eller den arme den arme absorbenten blir varmevekslet mot et kondensat fra reboileren (11) etter at den har forlatt flashventilen (31) og før arme absorbenten blir varmevekslet mot den rike absorbenten. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den innkommende rike absorbenten blir ytterligere oppvarmet i en varmeveksler (31b) fremskaffet mellom flashventilen (31a) og flashtanken (32). 3. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor gassfasen og den arme absorbenten blir oppvarmet ved hjelp av en varmespiral (32a) anordnet i flashtanken (32).

14 14 4. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor den arme absorbenten blir oppvarmet i en varmeveksler (4b, 41) etter å ha forlatt flashtanken (32) og før den arme absorbenten blir varmevekslet mot den rike absorbenten.. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor gassfasen blir oppvarmet i en varmeveksler (33c) etter å ha forlatt flashtanken og før den blir komprimert. 6. En fremgangsmåte for innfanging av CO 2 fra en CO 2-inneholdende gass, slik som eksosgass fra forbrenning av fossilt brensel, hvor den CO 2-inneholdende gassen blir introdusert inn i en absorberingskolonne (3) i hvilken gassen strømmer motstrøms for en væskeformig absorbent for å gi en rik absorbent som har absorbert CO 2, og en lav- CO 2 gasstrøm som blir frigitt til atmosfæren, hvor den rike absorbenten blir regenerert ifølge fremgangsmåten ifølge krav Fremgangsmåten ifølge krav 6, hvor gassfasen og den arme absorbenten blir oppvarmet i en varmeveksler anordnet mellom flashventilen og flashtanken. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor gassfasen og den arme absorbenten blir oppvarmet ved hjelp av en varmespiral anordnet i flashtanken. 9. Fremgangsmåten ifølge krav 6, hvor den arme absorbenten blir varmet i en varmeveksler etter at den forlater flashtanken og før den arme absorbenten blir varmevekslet mot den rike absorbenten.. Fremgangsmåten ifølge krav 6, hvor gassfasen blir oppvarmet i en varmeveksler etter å ha forlatt flashtanken og før gassen blir komprimert.