Veien til LNG. Gassens vei gjennom prosessanlegget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veien til LNG. Gassens vei gjennom prosessanlegget"

Transkript

1 Veien til LNG Gassens vei gjennom prosessanlegget for Hammerfest LNG Side 1 av 15 Statoil 2005

2 I RESERVOARET Når vi borer produksjonsbrønner ned i reservoarene i undergrunnen, er det som å stikke hull på en ballong. Gassen i Snøhvit-feltet står under hele 260 bars trykk tilsvarende en vannsøyle med en høyde på om lag 2,5 kilometer. Trykket i reservoaret fungerer som drivmekanisme for å transportere gassen til land. Underveis sørger høydeforskjeller, friksjon i rørsystemene og en strupeventil for at trykket tilpasses operasjonstrykket for prosessanlegget på land. Høydeforskjellen mellom reservoaret og havbunnen reduserer trykket til om lag 220 bar ved ventiltreet i bunnrammen på toppen av brønnen. Temperaturen på gassen reduseres også langs veien opp til havbunnen - fra om lag 90 grader celsius i reservoaret til grader i ventiltreet. Side 2 av 15 Statoil 2005

3 PÅ HAVBUNNEN Ventiltreet på toppen av hver brønn har flere avstengningsventiler mot reservoaret. I tillegg til brønnsikringsventilen nede i brønnen, fungerer ventiltreet som en barriere mot ukontrollerte utblåsninger fra brønnen. En strupeventil (choke) tilknyttet ventiltreet reduserer trykket fra hver enkelt brønn til et trykk som er tilpasset rørledningen mot land. Ved denne ventilen tilsettes også monoetylenglykol (MEG). MEG fungerer som en frostvæske og skal forhindre at det dannes hydrater en form for issørpe som kan skape plugger i røret - i brønnstrømmen videre. MEG sendes i et eget rør fra land til modulen for distribusjon av kontrollsignaler (control distribution unit CDU) ute på feltet. CDU-en er plassert i en egen bunnramme og fordeler MEG, elektrisk kraft, styringssignaler, hydraulikktrykk og kjemikalier videre til de enkelte ventiltrærne. Brønnstrømmene fra de tre brønnene i hver bunnramme sendes i strømningsrør til bunnrammen med koplingspunktet - samlemanifolden (pipeline end manifold PLEM) hvor strømmene samles før totalstrømmen sendes gjennom hovedrørledningen til land. Trykket er nå redusert til 130 bar og temperaturen til i overkant av 25 grader celsius. Side 3 av 15 Statoil 2005

4 ILANDFØRING Strømmen i hovedrørledningen til land består av tre faser: naturgass, kondensat og en vannfase som er en blanding av vann og monoetylenglykol (MEG). Temperaturen i strømmen faller til 4-5 grader celsius underveis gjennom den 143 kilometer lange hovedrørledningen. Nedkjølingen gjør at vanndamp i gassen kondenseres og legger seg som dråper på rørveggen. Disse dråpene strømmer ned i vannfasen i røret. Vann og hydrokarboner kan danne hydrater - issørpe som kan skape plugger i røret - når temperaturen kommer under 25 grader celsius. For å hindre slike plugger, tilsettes MEG som en slags frostvæske før brønnstrømmen sendes til land. En kombinasjon av friksjon mellom gassen og rørveggene i hovedrørledningen og høydeforskjellene langs rørbanen, har redusert trykket til om lag 70 bar når brønnstrømmen når land. Side 4 av 15 Statoil 2005

5 VÆSKEFANGEREN Brønnstrømmen fra feltet kan komme støtvis gjennom hovedrøret mot land fordi det dannes væskeplugger i strømmen underveis. Høydeforskjeller på rørbanen, strømningshastigheten og blandingsforholdet mellom de tre fasene naturgass, kondensat og blandingen vann/monoetylenglykol (MEG) er faktorer som påvirker disse støtene. Første behandlingspunkt for gassen i prosessanlegget på Melkøya er derfor den store væskefangeren som virker som en buffer mellom feltet og anlegget på land. Væskefangeren fanger opp væskepluggene og sikrer jevn strøm videre. I væskefangeren skjer også den første, grove separasjonen av de tre fasene. Disse tas ut på ulike høydenivåer og splittes i tre strømmer videre i prosessen. Side 5 av 15 Statoil 2005

6 MOTTAKSANLEGGET Når gassen ankommer væskefangeren, har den en temperatur på mellom minus fem og pluss fire grader celsius med et trykk på bar. For å hindre dannelse av hydrater faste kjemiske forbindelser mellom vann og hydrokarboner - varmes gassen opp underveis fra væskefangeren til gasseparatoren. Trykket stabiliseres til om lag 70 bar. I gasseparatoren fjernes rester av kondensat som sendes til kondensatseparatoren. Etter gasseparatoren tas noe av gassen ut til energiforsyning. LNG-anlegget er selvforsynt med energi. Gassen brukes til å produsere elektrisitet i fem gassturbiner. Eksosvarmen fra gassturbinene brukes til å varme opp varmemediet i anlegget. Sammenliknet med andre gassanlegg har Hammerfest-anlegget et lavt energiforbruk og dermed et lavt forbruk av gass til energiproduksjon. Dette skyldes en kombinasjon av en energieffektiv kjøleprosess og lave temperaturer på sjøvannet som brukes som kjølevann. Side 6 av 15 Statoil 2005

7 FORBEHANDLING Under prosessen med fjerning av CO 2 er den allerede fuktige gassen blitt enda våtere. Gassen må nå tørkes for å hindre at fuktigheten skal bli til is senere i prosessen. Denne tørkingen skjer i tre tørkekolonner. Gassen kan inneholde svært små konsentrasjoner av kvikksølv som kan skade metallet i utstyret videre i prosessen. Gassen sendes derfor gjennom en egen beholder som trekker ut (adsorberer) kvikksølvet. Side 7 av 15 Statoil 2005

8 FRAKSJONERING Salgsspesifikasjonen for flytende tørrgass (liquefied natural gas - LNG) sier hvor lite propan, butaner og andre tyngre hydrokarboner gassen kan inneholde og hvor mye energi som skal avgis når en bestemt mengde av gassen brennes. For å overholde spesifikasjonen, må deler av komponentene gassen består av fjernes. Fjerningen skjer ved at gassen først kjøles noe ned før den sendes inn i et fraksjoneringstårn. Bunnproduktet fra dette tårnet produktet som tas ut fra bunnen av tårnet - består hovedsakelig av propan, butaner og tyngre hydrokarboner, som sendes videre til fraksjoneringstårnene for flytende petroleumsgass (liquefied petroleum gases - LPG). Gassen som tas ut på toppen topproduktet - av fraksjoneringstårnet, for det meste metan og etan, sendes videre til nedkjøling til LNG. Side 8 av 15 Statoil 2005

9 FLYTENDE NATURGASS - LNG Den gassen som blir igjen når de tyngre hydrokarbonene er sendt til fraksjonering, går videre til kuldeboksen for å kjøles ned til flytende naturgass (liquefied natural gas LNG). Kuldeboksen inneholder varmevekslere og fungerer som et stort kjøleskap. Gassen sendes gjennom de tre store varmevekslerne for forkjøling, væskedanning og underkjøling som kjøler den ned til flytende form. Kuldeboksen inneholder også flere mindre varmevekslere. Forkjølingen skjer i platefinnevarmeveksleren, mens væskedanning og underkjøling skjer i spiralrørvarmevekslere. I væskedanneren og underkjøleren strømmer gassen oppover gjennom tynne aluminiumsrør. På utsiden av disse rørene regner det kjølemedium en blanding av nitrogen, metan, etan og propan. Kjølemediene benytter varme fra gassen og fordamper, mens gassen blir nedkjølt og kondenserer til væske. Tre separate kjølemedier drives i egne kretsløp gjennom varmevekslerne av tre svære kjølekompressorer én for hver av de tre delene av kjøleprosessen. I varmeveksleren for forkjøling reduseres temperaturen på gassen til minus 53 grader celsius før den strømmer videre til væskedanneren. Når gassen strømmer ut i røret på toppen av væskedanneren, er temperaturen redusert til minus 77 grader celsius og gassen er blitt flytende. I underkjøleren reduseres temperaturen til minus 155 grader celsius for å sikre at gassen forholder seg flytende selv om trykket senere blir redusert. Den siste nedkjølingen skjer ved intern varmeveksling, der flytende LNG benyttes som varmemedium i kolonnen for fjerning av nitrogen, samt i en ekspansjonsturbin som reduserer trykket og dermed også temperaturen på den flytende gassen. Gassen som strømmer gjennom kuldeboksen inneholder større mengder nitrogen enn det som inngår i salgsspesifikasjonen for LNG. Noe av nitrogenet må derfor fjernes i neste prosessutstyrsenhet; nitrogenfjerningskolonnen. Topproduktet fra nitrogenfjerningskolonnen består av nitrogen (N 2 ) og noe LNG. Dette sendes til et eget nitrogenfjerningssystem med to kolonner. Renset nitrogen slippes ut til atmosfæren, mens LNG sendes i retur til prosessen. LNG som kommer ut som bunnproduktet fra nitrogenfjerningskolonnen har en temperatur på om lag minus 163 grader celsius. Den sendes videre fra kuldeboksen til lagring på tank før den fraktes på spesialskip til gassbehandlingsterminaler i Sør-Europa og USA. Side 9 av 15 Statoil 2005

10 LNG er et transportformat som reduserer naturgassens volum med 600 prosent, slik at den kan fraktes på skip. Væsken omdannes til salgsgass ved at den varmes opp igjen ved gassbehandlingsterminalene. Bruksområder for LNG som salgsgass er elektrisitetsproduksjon, oppvarming og matlaging. Side 10 av 15 Statoil 2005

11 FLYTENDE PETROLEUMSGASS - LPG Bunnproduktene fra gassen som er behandlet i fraksjoneringstårnet for tyngre hydrokarboner, ledes inn i prosessanlegget for flytende petroleumsgass (liquefied petroleum gases - LPG). Dette anlegget består av flere fraksjoneringstårn. I det første tårnet produseres metan som topprodukt, mens bunnproduktet strømmer videre til neste tårn hvor det produseres etan. Bunnproduktet fra etantårnet splittes videre i neste tårn, hvor reint propan er topproduktet. En blanding av butaner og propan hovedkomponentene i LPG - tas ut som en sidestrøm fra propantårnet. Bunnproduktet er lett kondensat, som overføres til kondensatsystemet i LNG-anlegget. Noe produsert metan, etan og propan brukes i kjølekretsene som kjøler ned den delen av gassen som skal bli til flytende naturgass (liquefied natural gas - LNG), hovedproduktet fra Hammerfest LNG. Kjøleenergien som benyttes i fraksjoneringsprosessen kommer fra de samme kjølekretsene som brukes for å kjøle ned gassen i LNG-prosessen. Ferdig LPG holder en temperatur på om lag minus 34 grader celsius mens den lagres på tank for utskipning på spesialskip. LPG brukes til oppvarming og matlaging, som drivstoff til skip og kjøretøy og som råstoff i den petrokjemiske industrien. Side 11 av 15 Statoil 2005

12 KONDENSAT Fra væskefangeren sendes gass og kondensat videre hver for seg for ytterligere separasjon. Kondensatet varmes opp underveis til kondensatseparatoren for å skille ut det som måtte være igjen av gass. Monoetylenglykol (MEG) skilles ut i kondensatseparatoren og sendes til MEG-systemet for gjenvinning og resirkulering. De siste restene av MEG skilles ut i en egen MEG-fjerningskolonne. Det reine kondensatet sendes til en stabiliseringskolonne hvor de lette hydrokarbonene metan, etan, propan og butan skilles fra for å få stabilt kondensat. Disse komponentene sendes over til gassforbehandlingsprosessen for videre prosessering. Det stabiliserte kondensatet har en temperatur på om lag 17 grader celsius og blandes med kondensatet fra fraksjoneringsprosessen. Kondensatet holder lufttemperatur mens det lagres på tank for utskipning. Kondensat brukes som tilsetning i drivstoffproduksjon i raffinerier og som erstatning for flytende petroleumsgass (liquefied petroleum gases - LPG) i plastproduksjon i petrokjemiske anlegg. Kondensatholdig bensin har et lavere innhold av det kreftfremkallende stoffet benzen enn annen bensin. Side 12 av 15 Statoil 2005

13 MEG-GJENVINNING Væsken som skilles ut i bunnen av væskefangeren inneholder om lag 60 prosent monoetylenglykol (MEG) og 40 prosent vann. Væsken renses for faste partikler, salter og mesteparten av vannet. Renset MEG inneholder 10 prosent vann og sendes ut til feltet igjen via MEG-rørledningen. Vannet kjøres gjennom et biologisk vannrensesystem før det slippes ut i sjøen. Side 13 av 15 Statoil 2005

14 KARBONDIOKSID CO 2 Gassens neste behandlingstrinn skjer i CO 2 -absorberingskolonnen. Her strømmer gassen oppover mens en løsning som inneholder aminet amdea (metyldietanolamin) strømmer nedover. Karbondioksidet (CO 2 ) binder seg til aminet og skilles ut fra gassen. CO 2 fjernes for hindre at det fryser til tørris når gassen senere skal kjøles ned. Tørris ville ødelagt den videre LNG-prosessen. Trykket på blandingen av aminløsning og CO 2 reduseres før den varmes opp for å skille de to stoffene fra hverandre igjen i en separat kolonne. Aminløsningen går gjennom en renseprosess for å kunne benyttes til CO 2 -utskilling på ny. CO 2 tørkes for å fjerne det vannet som måtte være igjen, komprimeres og blir flytende. I væskeform sendes CO 2 ut til feltet via en egen CO 2 -rørledning for å reinjiseres og lagres i en egen formasjon på Snøhvit-feltet. Side 14 av 15 Statoil 2005

15 FARGEKODER Side 15 av 15 Statoil 2005

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Årsrapport Hammerfest LNG 2011

Årsrapport Hammerfest LNG 2011 Årsrapport Hammerfest LNG 2011 Gradering: Internal (Restricted Distribution) Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 1 av 6 Gradering: Internal (Restricted Distribution) Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14

Detaljer

Årsrapport til Klif 2012 Melkøya landanlegg

Årsrapport til Klif 2012 Melkøya landanlegg Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 1 av 7 Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 2 av 7 I henhold til OLF dokument Veiledning til vedlegg til opplysningspliktforskriften inneholder

Detaljer

Tittel: Fremgangsmåte for fjerning av karbondioksid fra en gass

Tittel: Fremgangsmåte for fjerning av karbondioksid fra en gass V1682NO00 EP222386 Tittel: Fremgangsmåte for fjerning av karbondioksid fra en gass 1 Beskrivelse [0001] Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fjerning av karbondioksid (CO 2 ) fra en gass. 1 2 [0002]

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no SIKKERHET OG BEREDSKAP SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer skangass.no TIL VÅRE LESERE. Skangass ønsker å gi relevant og nyttig informasjon om vår LNG-terminal

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø Prosessanlegg om de stoffene og situasjonene

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Versjon 06.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid det vil si at energi kan omsettes

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø Gassprosesseringsanlegg FAKTA Kårstø gassprosesseringsanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat

Detaljer

10. GASSHYDRATER Gasshydrater i petroleum (olje og gass) produksjon og prosessering Vanndamp i naturgass Sammensetning av gasshydrater

10. GASSHYDRATER Gasshydrater i petroleum (olje og gass) produksjon og prosessering Vanndamp i naturgass Sammensetning av gasshydrater 10. GASSHYDRATER Gasshydrater i petroleum (olje og gass) produksjon og prosessering Gasshydrater dannes fra naturgass og vann i væskefase Undervannsrørledninger (subsea), p.g.a. nedkjøling (også i varme

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

Tittel: Fremgangsmåte for å rense prosesskondensat

Tittel: Fremgangsmåte for å rense prosesskondensat V1843NO00 EP 246721 B1 Tittel: Fremgangsmåte for å rense prosesskondensat 1 [0001] Oppfinnelsen referer til en prosess for å rense et prosesskondensat fra en dampreformeringsprosess eller dampkrakkingsprosess.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Generell trykkluftteori / luftkvalitet

Generell trykkluftteori / luftkvalitet Generell trykkluftteori / luftkvalitet Kompressoren Atmosfæreluft (1) blir sugd inn gjennom innsugingsventilen (2) idet stempelet (3) beveger seg nedover i sylinderen, Når stempelet går oppover, blir lufta

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg. Photo: Ole Jørgen Bratland

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg. Photo: Ole Jørgen Bratland Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Photo: Ole Jørgen Bratland Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø prosessanlegg om

Detaljer

Informasjon om risiko og beredskap. Hammerfest LNG. Null skader på mennesker og miljø, null ulykker eller tap

Informasjon om risiko og beredskap. Hammerfest LNG. Null skader på mennesker og miljø, null ulykker eller tap Informasjon om risiko og beredskap Hammerfest LNG Null skader på mennesker og miljø, null ulykker eller tap Hammerfest LNG-anlegg Hammerfest LNG er Norges og Europas første produksjonsanlegg for nedkjølt,

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 332779 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

VEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn

VEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn 1 / 7 Vår dato Rev. pr 03.02.2017 Til Kopi til VEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn 1 Introduksjon Yara Porsgrunn er en del av Yara Norge AS, som er underlagt Yara International ASA.

Detaljer

16. oktober 2007 av Yngvar Dalen www.bautas.no side 1

16. oktober 2007 av Yngvar Dalen www.bautas.no side 1 BYGGTØRKING MED GASS 16. oktober 2007 av Yngvar Dalen www.bautas.no side 1 Gasstyper Det finnes flere typer gass som benyttes til energi: Naturgass som pumpes opp fra forekomster i landjorda eller havbunnen.

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 20130 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Kjøling av restråstoff

Kjøling av restråstoff Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00067

Årsrapportering til Miljødirektoratet Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00067 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2017-12-10 Page 1 of 8 Title: Document no. : Contract no.: Project: Årsrapportering 2016 Classification: Distribution: Internal Corporate Statoil Expiry

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Landanlegg. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Landanlegg. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Landanlegg Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/olje-og-gass/utbyggingslosninger-og-infrastruktur/landanlegg/ Side 1 / 5 Landanlegg Publisert 06.12.2012 av Miljødirektoratet

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

Ot.prp. nr. 16 ( )

Ot.prp. nr. 16 ( ) Ot.prp. nr. 16 (2001-2002) Om lov om endringer i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster Tilråding fra Finansdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 15 Felt og prosjekt under utbygging Fram Vest... 135 Grane... 135 Kristin (Haltenbanken Vest)... 136 Kvitebjørn... 136 Mikkel... 137 Sigyn... 137 Snøhvit (inkl. Albatross og Askeladd)... 138 Tune... 139

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Guide for valg av propanverktøy

Guide for valg av propanverktøy Viser hvilke produkter som passer sammen. Guide for valg av propanverktøy Promatic Pro 95 Pro 86/88 System koder Viser hvilke produkter som passer sammen Powerjet Metaljet Promac Pro 89/88 Turbojet Pro

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid: (Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Årsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091

Årsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091 Årsrapport 2011 for Vega Sør Gradering: Internal Side 2 av 10 Innhold 1 STATUS... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Status produksjon... 7 1.3 Oversikt over utslippstillatelser for feltet... 9 1.4 Overskridelser

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FELTETS STATUS... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Produksjonen på feltet... 5 1.3. Utslippstillatelser... 5 2. FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING... 5 3. OLJEHOLDIG VANN... 5 4. BRUK

Detaljer

Vedlegg1 Verdier for beregning av UA: Naturgass: 550 tonn/time,59 bar, 12,9 C. Oversikt over variablene ved beregningen:

Vedlegg1 Verdier for beregning av UA: Naturgass: 550 tonn/time,59 bar, 12,9 C. Oversikt over variablene ved beregningen: Vedlegg1 Verdier for beregning av UA: Naturgass: 550 tonn/time,59 bar, 12,9 C Oversikt over variablene ved beregningen: Beskrivelse HYSYSbetegnelse Størrelse Enhet Trykk før KOMP1 KA_LP_PC_s_in Trykk 2,8

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet

Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 6.12.2016 Deres ref.: AU-SNO-00037 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1614 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 26.11.2013 AUT4002 Vg3 Automatikarfaget/automatikerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Vedlegg Hjelpemiddel Bruk av kjelder Andre opplysningar

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

À Ã Õ Õ Œ fl Œ Ã. fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ

À Ã Õ Õ Œ fl Œ Ã. fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ Ã Ãfl fl Õ À Ã Õ Õ Œ fl Œ à fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ Ÿ à fl À à fl Œ fi à fl Œ à Œ Œ fl Ã Õ Œ Ã Õ fi À INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FELTETS STATUS... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Produksjonen på feltet... 5 1.3. Utslippstillatelser...

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden 8. april 2011 1 Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden Brage Braathen Kjeldby Øystein Stenerud Skeie Anders Tyseng Leirpoll Kasper Johnsen Linnestad 8. april 2011 2 Innhold Introduksjon...

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

strømmende fluidblandingsstrømmer er kommunisert til og fra et nærliggende reservoarområde under nevnte flertall reservoaroperasjoner.

strømmende fluidblandingsstrømmer er kommunisert til og fra et nærliggende reservoarområde under nevnte flertall reservoaroperasjoner. 1 PATENTKRAV 1. Anordning (23, 23C, 23F, 23I, 23S, 23T, 23V, 23Z, 128) for å danne minst én manifoldstreng som kan benyttes med en øvre endemanifold for undergrunnsmessig å styre et flertall strømmende

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2004 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS...3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT...5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING

Detaljer

Fjerning av karbondioksid og tyngre hydrokarboner fra naturgass

Fjerning av karbondioksid og tyngre hydrokarboner fra naturgass Fjerning av karbondioksid og tyngre hydrokarboner fra naturgass Håkon Nordengen Master i energi og miljø Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Even Solbraa, EPT Medveileder: Knut Arild Maråk, Statoil ASA

Detaljer

OPPFINNELSENS OMRÅDE TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

OPPFINNELSENS OMRÅDE TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN OPPFINNELSENS OMRÅDE Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt en fremgangsmåte og en apparatur for flow assurance (d.v.s. tiltak for å sikre god strømning) for strømbare hydrokarboner gjennom en rørledning,

Detaljer

Høringsnotat om endring i tarifforskriften for regulering og tariffastsettelse for Vestprosess mv.

Høringsnotat om endring i tarifforskriften for regulering og tariffastsettelse for Vestprosess mv. Høringsnotat om endring i tarifforskriften for regulering og tariffastsettelse for Vestprosess mv. Innledning For å ivareta de grunnleggende målsetninger og ressursforvaltningshensyn i forvaltningen av

Detaljer

HOVEDOPPGAVE NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi. universitet. Tittel: Optimal Drift og selvregulerende optimalisering av LNG-anlegg

HOVEDOPPGAVE NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi. universitet. Tittel: Optimal Drift og selvregulerende optimalisering av LNG-anlegg NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for kjemisk prosessteknologi HOVEDOPPGAVE 2004 Tittel: Optimal Drift og selvregulerende optimalisering

Detaljer

Felles fra disse CO 2 innfangende oppløsningene er at gassblandingen som skal

Felles fra disse CO 2 innfangende oppløsningene er at gassblandingen som skal P3178NO00 Teknisk felt Foreliggende oppfinnelse angår feltet CO 2 innfangning fra en gassblanding. Mer spesifikt angår foreliggende oppfinnelse CO 2 innfangning fra en CO 2 inneholdende gass, slik som

Detaljer

Status for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca

Detaljer

Semester oppgave i TPG 4140 Naturgass. Transport System for Natur Gass ved Ikke- Rørlednings-System. Karwan Rush. Dilan Rush

Semester oppgave i TPG 4140 Naturgass. Transport System for Natur Gass ved Ikke- Rørlednings-System. Karwan Rush. Dilan Rush Semester oppgave i TPG 4140 Naturgass Transport System for Natur Gass ved Ikke- Rørlednings-System Av Karwan Rush Og Dilan Rush SAMMENDRAG Natur gass blir mer og mer en viktig kilde for verdens energi.

Detaljer

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002 Security Classification: Internal - Status: Final Page 1 of 10 Innhold 1 Feltets Status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Alve... 7 1.4 Overskridelser

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...

Detaljer

Årsrapport Tune 2014 AU-TUNE-00003

Årsrapport Tune 2014 AU-TUNE-00003 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 7 1.5 Kjemikalier prioritert

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Optimale Energisystemer for LNGanlegg

Optimale Energisystemer for LNGanlegg Optimale Energisystemer for LNGanlegg med CO2-fangst Arne Bratseth Master i energi og miljø Oppgaven levert: Juni 2008 Hovedveileder: Truls Gundersen, EPT Biveileder(e): Jostein Pettersen, Stat Norges

Detaljer

ARLIG UTSLIPPSRAPPORT ATLA FELTET

ARLIG UTSLIPPSRAPPORT ATLA FELTET Arsraort for Atla feltet 2016 ARLIG UTSLIPPSRAPPORT ATLA FELTET 2016 Ill IF1flAt - :.j. - -:r N - -z - :. Utarbeidet av Verifisert av Godkjent av Dato MILJØKOORDINATOR HSEO MILJeRADGIVER DIREKTØR OPERATION

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Fiskale målinger av LNG

Fiskale målinger av LNG Fiskale målinger av LNG v/ Kenneth Sivertsvik, Kongsberg Maritime AS, 2014 Det finnes i dag nesten 400 skip som frakter LNG mellom eksport- og importterminaler verden over, og over 100 flere er i bestilling

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984. NPDID for felt 2053062.

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984. NPDID for felt 2053062. Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status PRODUCING Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet, Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff

Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff Innhold Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff... 3 Regelverk... 3 Elektronisk innmelding av farlig stoff til DSB... 3 Oppbevaring

Detaljer

Årsrapport 2016 til Miljødirektoratet for Tune AU-TUNE-00012

Årsrapport 2016 til Miljødirektoratet for Tune AU-TUNE-00012 Årsrapport 2016 til Miljødirektoratet for Tune Gradering: Open Side 1 av 6 Årsrapport 2016 for Tune Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser...

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG AGA AS har med virkning fra 10.november 2016 overtatt virksomheten til tidligere

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20120694 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20120694 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 1694 (13) A1 NORGE (51) Int Cl. F17D 1/18 (06.01) F16L 53/00 (06.01) E21B 43/34 (06.01) E21B 43/36 (06.01) E21B 36/00 (06.01) CL 3/ (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1694 (86)

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

11Felt under utbygging

11Felt under utbygging fakta_2005_kap11_15 12-04-05 14:48 Side 142 11Felt under utbygging Godkjente oppgraderingar av eksisterande felt er omtala i kapittel 10 fakta_2005_kap11_15 12-04-05 14:48 Side 143 Alvheim Blokk og utvinningsløyve

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap lng-anlegget i risavika Sikkerhet og beredskap INFORMASJON Informasjonsbrosjyre til bedrifter og naboer Om Skangass AS Skangass AS ble etablert i 2007 og er et heleid selskap av Lyse. Skangass eier og

Detaljer

LNG anlegg drevet av kraft fra nettet

LNG anlegg drevet av kraft fra nettet LNG anlegg drevet av kraft fra nettet Kryogen CO2-utskilling Astrid Merete Østerbø Master i produktutvikling og produksjon Oppgaven levert: Juni 2008 Hovedveileder: Truls Gundersen, EPT Biveileder(e):

Detaljer