MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Møtedato: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00-15:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Kl. 12:00 Presentasjon av ny barnevernsleder Grete Fjellvikås -1-

2 -2-

3 Saksliste PS 17/5 Innhold Ny enhet - nytt navn Integrering og mangfold PS 17/6 Investeringsbudsjett rebudsjettering fra 2016 PS 17/7 Budsjettavviksanalyse januar - februar budsjettrevisjon PS 17/8 Årsmelding for salgs- og skjenkebevillinger 2016 PS 17/9 PS 17/10 Endrede åpningstider på NAV-kontoret Innføring av lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år etter 20 A i lov om sosiale tjenester i NAV PS 17/11 Karen Vallem Aksnes legat - tildeling av midler fra 2016 Ca. kl. 13:30-15:30 Temamøte: Sykefravær Innledere: Persjonalsjef Ann Karin Vang Enhetsleder Hjemmetjenesten nord Torill Strugstad Einar Haug hovedutvalgsleder Utvalgssaksnr -3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /5 Arkivsaksnr: 2017/1432 Klassering: 034 Saksbehandler: Elin Vinje NY ENHET - NYTT NAVN INTEGRERING OG MANGFOLD Trykte vedlegg: Utsendt høring på nytt navneforslag Tilbakemeldinger fra ulike høringsinstanser Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til orientering at ny tjenesteenhet bestående av tidligere tjenesteenheter Steinkjer kommunale mottak og Flyktningetjenesten tar navnet tjenesteenhet Integrering og mangfold. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -5-

6 Saksopplysninger: Da daværende enhetsleder for Steinkjer kommunale mottak høsten 2016 valgte og si opp sin stilling, ble det i drøfting med tillitsvalgte, avgjort at enhetene Steinkjer kommunale mottak og Flyktningetjenesten skulle slås sammen. Bakgrunnen for dette var at man ønsket å samle migrasjonsområdet, slik at man på sikt kan utnytte felles fagkompetanse og ressurser best mulig. Fra 1. februar 2017 ble tjenesteenhet Steinkjer kommunale mottak og tjenesteenhet Flyktningetjenesten slått sammen til en felles enhet. Ny enhetsleder ble Elin Vinje. 1. februar i år ble nytt navneforslag på ny enhet sendt ut på høring til interne og eksterne samarbeidspartnere (se vedlegg), hvor de skriftlige tilbakemeldingene i hovedsak er positive. Innvandrerrådet i Steinkjer drøftet høringen i møtet den 8. februar, og foreslår at navn på ny enhet bør være Integreringstjenesten. Det kommer ikke frem av møtereferat noen begrunnelse for dette. Høringen ble også drøftet i personalmøtet i flyktningetjenesten den , hvor flertallet av ansatte var positive til navneforslaget Integrering og mangfold. Nytt navneforslag er ikke drøftet i personalmøtet i Steinkjer kommunale mottak, men alle ansatte er forespurt to ganger pr. mail. De tilbakemeldingene som er gitt, er positive til forslag Integrering og mangfold. Videre er nytt navneforslag også tatt opp i partssammensatt arbeidsgruppemøte for enhetene Flyktningetjenesten og Steinkjer kommunale mottak , hvor partene er enige om navneforslaget Integrering og mangfold. Arbeidsgruppen består av enhetsleder, plasstillitsvalgt, samt verneombud og arbeidsplassrepresentanter fra både Flyktningetjenesten og Steinkjer kommunale mottak. Nytt navn på enheten foreslås til tjenesteenhet Integrering og mangfold. Sakvurderinger: På bakgrunn av de tilbakemeldingene som er gitt, er det to navneforslag som skiller seg ut. Dette er Integrering og mangfold og Integreringstjenesten. Begge forslagene er aktuelle, men de fleste argumentene mener navnet Integrering og mangfold beskriver best hva enheten er. Samtidig sier det noe om målsettingen enheten jobber mot. Både Flyktningetjenesten og Steinkjer kommunale mottak har tett samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), slik at navnet på tjenesteenhet Integrering og mangfold vil være beskrivende i forhold til ett av to direktorat enheten jobber i tett samarbeid med. Samlet ansattegruppe og leder foreslår at navn på ny enhet blir tjenesteenhet Integrering og mangfold. -6-

7 Ny enhet- nytt navn, høringsutkast Bakgrunn 1. februar 2016 ble flyktningetjenesten utskilt som egen enhet, og flyttet fra avdeling for samfunnsutvikling til avdeling for helse. Det ble da ansatt ny enhetsleder. Pr har enheten 10,2 årsverk fordelt på 11 ansatte. 1. juni 2016 ble Steinkjer kommunale mottak opprettet, som en egen enhet i avdeling for helse. Det ble også her ansatt en egen enhetsleder. Pr har enheten 7,8 årsverk fordelt på 9 ansatte. 1. februar 2017 velger man å slå sammen enhetene til en ny enhet. Bakgrunnen for dette er at fagfeltet er nokså sammenfattende, og man ønsker å styrke den totale kompetansen og ressursen i enhetene. Steinkjer kommunale mottak skal fortsatt ha ansvar for asylanter som venter på svar på søknad om opphold, og evt videre på bosetting eller retur. Det kommunale asylmottaket vil også ha ansvar for Integreringsmottak. Flyktningetjenesten har ansvaret for bosetting og kvalifisering av bosatte flyktninger i hht avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Nytt navn På bakgrunn av dette foreslås følgende navn på ny enhet: Enhet for integrering og mangfold Høringen blir sendt ut til enhetsledere og stab i avdeling for helse, tillitsvalgte, IMDi, UDI og våre nærmeste kommunale og private samarbeidspartnere. Vi ønsker å legge frem forslaget om navneendring i løpet av vinteren/våren Vi vil derfor be om at innspill på høringen sendes oss innen 12. februar, slik at vi kan fortsette arbeidet med en sak for HHO så snart som mulig. Med vennlig hilsen Elin Vinje Enhetsleder flyktningetjenesten -7-

8 Navn på ny enhet. Fristen har ikke gått ut, men ut fra de innspill jeg har fått til nå er vårt forslag inkludering og mangfold. Med hilsen Elisabeth Jonassen oppvekstsjef Avdeling oppvekst -8-

9 Ny enhet nytt navn. Synes forslag til nytt navn er flott. Beskriver innholdet i tjenesten på en svært god måte etter mitt syn. Mvh Iren Myklebust Hovedtillitsvalgt i Delta -9-

10 Ny enhet nytt navn. ok. Fra Rolf Bones Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet -10-

11 Sak i Innvandrerrådets møte : Eventuelt Leder hadde mottatt en henvendelse med forespørsel om synspunkt på navn på den sammensatte enheten Flyktningetjenesten og Steinkjer kommunale mottak. Rådmannens forslag er Enhet for integrering og mangfold. Innvandrerrådets forslag er Integreringstjenesten. -11-

12 Ny enhet nytt navn. Mestring og oppfølging mener at dere har funnet frem til et bra navn. Ingen innvendinger fra oss Med vennlig hilsen Bjørn Atle Blengsli Tjenesteenhetsleder Mestring og oppfølging -12-

13 Nytt navn. Tjenesteenhet for integrering og mangfold? Nina Otterbekk Informasjonskonsulent Steinkjer kommunale mottak -13-

14 Ny enhet nytt navn. "Integrering og mangfold" er et veldig bra navn, som beskriver hva det er og sier noe om målsetting Marit Strugstad Enhetsleder Dag- og døgnrehabiliteringsenheten -14-

15 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /6 Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet /36 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/1439 Klassering: Saksbehandler: Øystein Larsen / Geir Sørhøy INVESTERINGSBUDSJETT REBUDSJETTERING FRA 2016 Trykte vedlegg: - Investeringsbudsjett oversikt rebudsjettering fra 2016 til 2017 datert Investeringsbudsjett ferdigstilte prosjekter 2016 datert Rådmannens forslag til innstilling: 1. Oversikt over rebudsjettering fra 2016 til 2017 datert vedtas. Det gjøres som følge av dette, følgende endringer i kommunens budsjett for 2017 (skjema 2A og 2B): Budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler Udekket/udisponert 0 Budsjettskjema 2B: Investeringer i anleggsmidler Fordelt på avdeling: Rådmannen Avdeling oppvekst Avdeling for helse Avdeling for samfunnsutvikling Avdeling for omsorg Sum fordelt

16 2. Steinkjer kommune benytter lån (ubrukte lånemidler) i 2017 på inntil 107,072 mill. kroner ut over lånerammen på 117,224 mill. kroner vedtatt under behandlingen av sak 16/87 i kommunestyret Oversikt datert over ferdigstilte prosjekter i 2016 tas til orientering Torunn Austheim rådmann -16-

17 Saksopplysninger: I KRD sin veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap er bl.a. budsjettering av investeringsregnskap omtalt. Her fremkommer det bl.a. at investeringsbudsjettet er ettårig, noe som medfører at prosjekter som ikke er ferdigstilt eller igangsatt det året de opprinnelig er budsjettert må rebudsjetteres påfølgende år. En slik praksis ble innført i Steinkjer kommune i 2011, hvor de politiske organer så snart regnskapet for foregående år er avlagt får seg forelagt en sak om rebudsjettering og avslutning av investeringsprosjekter. I Steinkjer kommunes økonomireglement er dette nedfelt i punkt hvor det heter: Investeringsprosjekter som ikke blir igangsatt i budsjettåret eller som drar uforholdsmessig langt ut i tid, skal vurderes på nytt i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Kommunestyret skal vedta årlige rebudsjetteringer av prosjekter som ikke ble ferdigstilt i året de var budsjettert og som skal videreføres påfølgende år. I tillegg til bestemmelsene omkring rebudsjettering av prosjekter mellom år, er det i økonomireglementet også omtalt hvordan sluttregnskap for de enkelte prosjekter skal håndteres: Det skal utarbeides sluttregnskap for ethvert investeringsprosjekt. Dette gjelder også selv om kommunen selv ikke er byggherre, men setter bort prosjektet til andre aktører. Sluttregnskap legges fram for kommunestyret senest 1 år etter at overtakelsesforretning har funnet sted, eller når ansvar og risiko er overført. Sluttregnskapet bør vise hva som er opprinnelig bevilgning, og hva som er tilleggsbevilget, samt hvordan det er finansiert. Dekking av udekket/disponering av udisponert gjøres i forbindelse med årsavslutningen av investeringsregnskapet. I dette saksfremlegget er det vedlagt oversikter over forslag til rebudsjetterte og avsluttede investeringsprosjekter. Når det gjelder sluttregnskap for de avsluttede investeringsprosjektene, vil dette bli lagt frem som egen sak for de respektive hovedutvalg som "eier" investeringsprosjektene. Saksvurderinger: Vedlagte oversikter viser hvilke prosjekter som foreslås rebudsjettert og hvilke prosjekter som avsluttes. Årsaken til rebudsjettering av prosjekter er at prosjektene er påbegynt/utsatt, men ikke ferdigstilt. I og med at investeringsbudsjettet er ettårig, må disse investeringsmidlene rebudsjetteres på nytt i Noen få prosjekter er rebudsjettert med negative beløp (i de tilfellene er det bevilget nye "friske" budsjettmidler i budsjett for 2017, eller det forventes tilskudd i ettertid f.eks spillemidler). Dette er prosjekter som videreføres med budsjettmidler i 2017 og som av ulike årsaker har måttet forskuttert noen utgifter i Den negative rebudsjetteringen medfører at budsjettrammen for 2017 blir tilsvarende mindre, men totalrammen for prosjektene over årene blir den samme. For områdene vann, avløp og veg er det vedtatt rammebeløp. De fleste prosjektene trekkes av denne ramma på de respektive områder. På noen av enkeltprosjektene ligger det budsjetterte beløp. Det gjelder prosjekter som har rebudsjetterte midler fra tilsvarende prosess fra 2015 til Etter hvert vil disse enkeltvise budsjettmidlene fases ut etter hvert som de blir brukt opp og man står igjen med budsjettert beløp kun på totalramma. -17-

18 Følgende prosjekter kan kommenteres særskilt: 3 prosjekter har manglende budsjettdekning. Det gjelder følgende prosjekter: 5921 Sanering/riving av skoler (Byafossen gamle barnehage) kr Ombygging Mære skole (ombygging, eget prosjekt) kr Kvam skole (undergang, rekkverk v/skolen) kr kr Beløpet foreslås dekket av ubrukte midler på prosjekt 7011 Steinkjer kapell og krematorium. Flytting av ansvar: Enkelte investeringsprosjekter håndteres fullt ut av andre enheter enn enhet Utbygging, da de ikke krever spesiell kompetanse. Det er i disse tilfellene praktisk at ansvar for attestering og anvisning flyttes fra enhet Utbygging til de respektive enheter. Budsjettmidlene flyttes derfor fra enhet Utbygging og til enhet renovasjon. Det gjelder følgende prosjektnummer som endrer ansvar fra 4530 til 4524: Rebudsjettering Budsjett Nye brønner gassanlegg Nedgravde containere Diverse containere etc Ny sorteringsmaskin Tilsvarende endrer ett prosjekt ansvar fra enhet Utbygging til enhet Veg, trafikk og park, som endres fra ansvar 4530 til ansvar 4510: Rebudsjettering Budsjett Nyanlegg parker Det er i tillegg til disse kommentarene enkelte prosjekter som er avsluttet med mindre merforbruk/mindreforbruk. Disse er ikke omtalt nærmere her, men vil fremgå i de avdelingsvise sluttregnskap av prosjekter som fremmes for hovedutvalgene i egne saker. Det er ikke rebudsjettert beløp under kr når det gjelder pågående prosjekter. Dette gjelder også negative beløp innenfor samme beløpsgrense. Det kan være løpende behov for å foreta noen interne budsjettendringer mellom prosjekter innenfor de enkelte avdelingene, noe som også gjelder disse prosjektene. Dette vil i så fall bli fremmet som egne saker for de enkelte hovedutvalgene når slik vurdering er gjennomført. Totalt rebudsjetteres det et beløp lik kr Det er tidligere år vedtatt låneopptak av disse, men etter som finansieringen er knyttet til ett år av gangen vil finansiering av de rebudsjetterte prosjektene måtte gjøres på nytt. I 2017 vil all finansiering av rebudsjetteringer fra 2016 måtte skje gjennom bruk av lån, og lånerammen for 2017 økes tilsvarende. I vedlegg til saken følger også en oversikt over avsluttede investeringsprosjekter pr Noen av disse gjelder kun året 2016, mens andre har hatt varighet over lengre tid. Det vil bli utarbeidet prosjektregnskap for de enkelte prosjekter som er avsluttet med en oppstilling av regnskap og budsjett på detaljnivå over hele prosjektperioden. Disse prosjektregnskapene vil bli lagt frem for de enkelte hovedutvalg som egen sak. -18-

19 Rebudsjettering av investeringsprosjekter fra 2016 til 2017 Ansvar Prosjekt Økonomitjenesten - utvikling Agresso styringssystemer IKT og kontorstøtte - teknisk utstyr og møbler møteom i Rådhuset Felles IKT - Telefoni Felles IKT - oppdatering fagaplikasjoner Felles IKT -infrastruktur Steinkjer Rådhus DIFI - Felles AD og arbeidsflate IKT IKT og kontorstøttetjenesten - IKT skole/barnehage Rådmannen -IKT - kjøp av PC-utstyr ungdomsskolene SUM RÅDMANNEN MED STABSTJENESTER Rebudsjetteres ~ Oppvekst- inventar og utstyr skoler SUM AVDELLING OPPVEKST Helse - døgnrehabilitering - treningsutstyr velferdsteknologi Helse - nødnett SUM AVDELING HELSE VTP -ladestasjoner el-biler Utbygging - oppgradering Ogndal skole 2012 Byafossen, ny 4 avd. barnehage Sannan barnehage, utvidelse m/ 4 avd Søndre Egge barnehage Egge barnehage Steinkjer kapell og krematorium Sørlia barnehage - utvidelse 1/2 avdeling Ogndal skole - sammenbygging to etasjer 2015/2016 Skarpnes skole - arealutvidelse 2015/16 Egge barneskole, tilbygg Kvam skole, tilbygg Nye Steinkjer barneskole OOO OOO VANNANLEGC Nyanlegg - vannutbygging Rehabilitering og ombygging Strandvegen, elva til Torggt. Vann Svedjanvegen nederst, vann Reinsvatnet vannbeh. anlegg UV anlegg Gamle kongeveg til Váttavegen Otto Sverdrup /Tranaskogvegen Sum område vann AVLQPSANLEGG Nyanlegg - avløpsnett Strandvegen, elva-torggt avløp Svedjanvegen nederst, avløp Løsberga renseanlegg, luftrensing Kvam-Flekstad, overf.ledning avløp Nord for Asphaugen 1. etappe Otto Sverdrup /Tranaskogen Sum område avløp RENOVASJONSANLEGG 4524 l 4159 Renovasjonsbil

20 Nye brønner gassanlegg Renovasjon - nedgravde containere Renovasjon - diverse containere etc Renovasjon - ny sorteringsmaskin PARK IDRETTSANLEGG Nyanlegg parker Rådhusparken Rismelen aktivitetspark Sentrale idrettsanlegg Sykkelgård Hinderløype Guldbergaunet Rulleskitrasse Campus - skistadion VEG/SAMFERDSELS-PROSJEKTER Nyanlegg - kommunale Bredbånd Trafikksikkerhetstiltak veger Otto Sverdrup / Tranaskogen Svedjanveien, Strandvegen, nederst avløp elva-torggt Parkeringsplass ved ny barnehage Egge Sum vegprosjekter Digitale kartverk Utfasing oljekjeler Egge barneskole, utvendig oppgradering Egge helsetun, oppgradering Steinkjer sykeheim, oppgradering Egge helsetun - skifte kjøle/fryseanlegg Egge helsetun - Skifte heis Steinkjer sykehjem - Seksjoneringsvegger Samfunnsutvikling - inventar og utstyr Dampsaga Utskifting maskiner sentralkjøkkenet Samfunnsutvikling - omgjøring bibliotek SUM AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Hjelpemidler og utstyr, institusjon Omsorg - velferdsteknologi Omsorg - kjøkken Hamrum SUM AVDELING OMSORG SUM REBUDSJETTERING TOTALT

21 Følgende prosjekter er avsluttet i IKT og kontorstøtte - WebTV-løsning Rådhuset Felles IKT - kjøling/brannsikring Felles IKT - utvidelse brannmurer Felles IKT - print og kopi Felles IKT - kantsvítsjer Felles IKT - SAN utvidelse Felles IKT - backup utvidelse Helse - Steinkjer komm mottak - kjøretøy Helse - Oppstartsutgifter Steinkjer kommunale mottak Aksjekjøp Ecopro AS Aksjekjøp Retura AS Guldbergaunet-Arma Eiendom Molovegen langs sjøen Røsegg vannforsyning Risgropa VVA Leksdalsvatnet øst Bilanskaffelser område vann Sør for Mære skole - rehab vann/avløp Haugvegen på Egge Parkgata - Kirkegata rehabilitering Øvre Bakkeveg, vva Mestatomta - Arma Eiendom Løsberga kloakkrenseanlegg - omb fett/sandfilter Heggesåsen - veg inn til slalombakken Renovasjon - vekt, mottak Renovasjon - presse for plast/papir Heistadkrysset ombygging Utbygging - gatelysplan del 2 Utbygging - gatelysplan del 3 Sjøfartsgata, opphøyde gangfelt Gangvei Sørsileiret nord for Jæktbyen Kvamslia - nederste del Parkeringsplass ved nye Sannan Barnehage Parkgata - Kirkegata rehabilitering Gangveg langs Eggevegen v/ barnehage Bjørdalsvegen Løsbergveien - rehabilitering Bogaveien - rehabilitering Nedre Mølleveg - rehabilitering Kv 428 Røsegg - Mjendrem Kv 90 Røli- Fjesme Kv 234 Forberg - Reitan Kv 86 Moen - Aurstad VTP - KV 20 Malisveveien VTP - KV 120 Øvre Helgesmark Eiendom - Steinkjer U, vannskade Eiendom - Steinkjer sykehjem - fasadekledning Sannan bhg - skifte tak, takrenner, beslag mm Egge U - Oppgradere brannalarmanlegg Steinkjer U - Skifte heis Binde skole - Branncellebegrensende dører Henning samf.hus - Branncellebegrensende dører Steinkjer U- Nytt SD-anlegg Omsorg - Capitech webtid -21-

22 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /7 Hovedutvalg oppvekst og kultur /21 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /23 Formannskapet /35 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2016/6338 Klassering: 151 Saksbehandler: Øystein Larsen BUDSJETTAVVIKSANALYSE JANUAR - FEBRUAR BUDSJETTREVISJON Trykte vedlegg: Budsjettavviksanalyse februar 2017 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Budsjettavviksanalyse for perioden januar februar 2017 datert tas til orientering. 2. I kommunens budsjett for 2017 gjøres følgende endringene: Ansvar Opprinnelig Utg opp Utg ned Revidert budsjett Innt ned Innt opp budsjett 1111 Økonomitjenesten Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett IKT og kontorstøttetjenesten Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM NETTO ENDRINGER RÅDMANNEN Avdeling oppvekst felles -22-

23 Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM NETTO ENDRING AVDELING OPPVEKST Barn og familie Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett Legevakt og legetjenester Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM NETTO ENDRING AVDELING HELSE Skatt og rammetilskudd Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett Renter og avdrag kommunal drift Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett Pensjon Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM FELLESOMRÅDET Oppsummering endring skjema 1A og 2B Endring Rådmannen Avdeling oppvekst Avdeling helse 0 Fellesområdet Sum skjema 1B Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum skjema 1A Torunn Austheim rådmann -23-

24 Saksopplysninger: Det rapporteres pr. februar uten samlet avvik kommunen sett under ett. I Stortingets budsjettvedtak for 2017 ble det gjort endringer i forhold til forslag til statsbudsjett 2017 som reduserer rammetilskuddet litt. Dette er imidlertid reduksjoner som i stor grad kan sies og være av "teknisk" art i forhold til kommunens budsjett for 2017, og vil i liten grad påvirke driften i avdelingene. Disse endringene og forslag til budsjettjusteringer er innarbeidet i avviksanalysen. På samme måte er det innenfor et par områder kommentert og foreslått budsjettjusteringer knyttet til mindre forhold fra økonomiplan som ikke i tilstrekkelig grad var tatt inn i budsjett Dette gjelder spesielt et forhold knyttet til vedtaket om ikke statliggjøring av skatteoppkreverrollen og budsjett 2017 for økonomitjenesten. Selv om det ikke rapporteres avvik i enheter og avdelinger, er det likevel avdekket utfordringer innenfor enkelte driftsområder. Disse områdene er omtalt nærmere innenfor de enkelte avdelingers kommentarer. Det er så langt en kort tidsperiode av året som er gjennomført, og prognosene for noen av enhetene kan således endre seg relativt betydelig med ytterligere et par måneders drift. I tillegg vil det være nødvendig å dukke nærmere ned i de utfordringsområdene som skisseres for og se på den videre utviklingen og hva som er årsak hvis utviklingen på disse områdene er den samme. Hva kan eventuelt gjøres innenfor den enkelte enhet, og videre hva kan avdeling og kommunen totalt bidra med for og løse de økonomiske utfordringene som skisseres. Dette vil være et løpende arbeid frem mot neste avviksanalyse. I den grad det fortsatt er utfordringer som kan synes og gi budsjettmessige avvik ved neste avviksanalyse, vil det i forbindelse med denne avviksanalysen måtte legges frem konkrete tiltak for å demme opp for avvikene. Totalt sett for kommunen er det noen avvik innenfor hver enkelt enhet og avdeling som dekkes opp av tilsvarende inntektsøkning. Dette har i stor grad sammenheng med prognoserte vikarutgifter med refusjon fra NAV og andre områder, samt utgifter til prosjekter som dekkes opp av eksterne prosjektmidler. Disse forholdene er gjeldenende i alle avdelinger, men spesielt innenfor avdeling oppvekst Eierstrategi og retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og basisorganisasjonen ble vedtatt av kommunestyret i møte Kommunale foretak er en del av kommunen som juridisk enhet og er således en del av kommunen som konsern. I etterkant av vedtaket i kommunestyret er det for 2017 utarbeidet og oversendt Steinkjerbygg KF og Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF Årshjul for kommunale foretak som viser de sentrale aktiviteter som gjelder for samhandlingen mellom de kommunale foretakene og basisorganisasjonen. I det ligger at også foretakene avgir budsjettavviksanalyser gjennom året. Formen på denne må avklares nærmere. Denne gang har foretakene gitt følgende tilbakemelding: Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF Budsjettkontroll for januar og februar Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF er pr. februar i takt med budsjetterte utgifter og inntekter. Steinkjerbygg KF Vi har gått gjennom regnskapene så langt det er mulig og kan ikke se at vi har avvik i forhold til budsjett så langt i år Kommunen har i perioden ikke plassert overskuddslikviditet utenom avtalebanken Sparebank1 SMN. -24-

25 Månedsrapport Februar-2017 Steinkjer kommune -25-

26 Månedsrapport Februar-2017 Innledning Generelt Rådmannen viser til kommunens økonomireglement som inneholder bestemmelser om tertialrapporter. I følge reglementet skal formannskapet og kommunestyret behandle følgende budsjettavviksanalyser: Formannskap Kommunestyret Budsjettavviksanalyse februar Budsjettavviksanalyse mai mai / juni Budsjettavviksanalyse sep Budsjettavviksanalyse november Regnskap / årsmelding april april Foreliggende rapport er utarbeidet på grunnlag av data ultimo februar 2017 når det gjelder økonomiske vurderinger og 4. kvartal og årstall 2016 når det gjelder sykefravær. I tråd med kommunens økonomireglement skal det ved avleggelse av budsjettavviksanalyser også innarbeides avviksanalyse av investeringsregnskapet. Prognosen pr februar bygger på regnskapstall medio februar, og det er så langt lite forbruk i investeringsregnskapet. Dette gjør at det ikke vil være hensiktsmessig å foreta noen avviksanalyse i prognosen for februar. Det vil i forbindelse med avviksanalysen for mai bli utarbeidet en avviksanalyse på vanlig vis også for investeringsregnskapet. Hovedutvalg, Formannskap og Kommunestyret vil i sine møter i mars/april på vanlig vis bli fremlagt en sak om rebudsjettering av investeringsmidler fra Denne vil også inneholde en oversikt over avsluttede investeringer pr Steinkjer kommune etablerte høsten 2014 et treårig pilotprosjekt med Framsikt AS rundt utvikling av et helhetlig styringsverktøy for kommuner. Det er tidligere lagt frem både KOSTRA-analyser, strategidokument, økonomiplaner og årsbudsjett produsert gjennom Framsikt. I det siste året av pilotprosjektet vil rapportering ha en sentral rolle, og budsjettavviksanalysen for februar 2017 er foretatt og produsert i Framsikt som en første versjon av dette verktøyet. Analysen i februar inneholder de samme elementene som tidligere, men gjennom dette prosjektet har vi som mål og utvide analysene til og inneholde ytterligere elementer. Avviksanalyser og regnskap i Steinkjer de siste årene viser god styring, men målsettingen med dette arbeidet er at vi skal ha en ytterligere forbedring på dette området, samt en kvalitetsmessig forbedring og effektivisering rundt arbeidet med analysene. Side 2 av

27 Månedsrapport Februar-2017 Samlet økonomistatus Tjenesteområde Revidert budsjett Prognose avvik i kr Prognose avvik i % RÅDMANNEN MED STAB Utgift ,1 % Inntekt ,7 % Netto ,2 % AVDELING OPPVEKST Utgift ,1 % Inntekt ,8 % Netto ,1 % AVDELING HELSE Utgift ,7 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Utgift ,1 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % AVDELING OMSORG Utgift ,1 % Inntekt ,3 % Netto ,0 % FELLESOMRÅDET Utgift ,4 % Inntekt ,0 % Netto ,1 % Sum Utgift ,4 % Inntekt ,4 % Netto 0 0 0,0 % Side 3 av

28 Månedsrapport Februar-2017 Økonomistatus totalt for kommunen Det rapporteres pr februar uten samlet avvik kommunen sett under ett. I Stortingets budsjettvedtak for 2017 ble det gjort endringer i forhold til forslag til statsbudsjett 2017 som reduserer rammetilskuddet litt. Dette er imidlertid reduksjoner som i stor grad kan sies og være av "teknisk" art i forhold til kommunens budsjett for 2017, og vil i liten grad påvirke driften i avdelingene. Disse endringene og forslag til budsjettjusteringer er innarbeidet i avviksanalysen. På samme måte er det på et par områder kommentert og foreslått budsjettjusteringer knyttet til mindre forhold fra økonomiplan som ikke i tilstrekkelig grad var tatt inn i budsjett Dette gjelder spesielt et forhold knyttet til vedtaket om ikke statliggjøring av skatteoppkreverrollen og budsjett 2017 for økonomitjenesten. Selv om det ikke rapporteres avvik i enheter og avdelinger, er det likevel avdekket utfordringer innenfor enkelte driftsområder. Disse områdene er omtalt nærmere innenfor de enkelte avdelingers kommentarer. Det er så langt en kort tidsperiode av året som er gjennomført, og prognosene for noen av enhetene kan således endre seg relativt betydelig med ytterligere et par måneders drift. I tillegg vil det være nødvendig og dukke nærmere ned i de utfordringsområdene som skisseres for og se på den videre utviklingen og hva som er årsak hvis utviklingen på disse områdene er den samme. Hva kan ev gjøres innenfor den enkelte enhet, og videre hva kan avdeling og kommunen totalt bidra med for og løse de økonomiske utfordringene som skisseres. Dette vil være et løpende arbeid frem mot neste avviksanalyse. I den grad det fortsatt er utfordringer som kan synes og gi budsjettmessige avvik ved neste avviksanalyse, vil det i forbindelse med denne avviksanalysen måtte legges frem konkrete tiltak for å demme opp for avvikene. Totalt sett for kommunen er det noen avvik innenfor hver enkelt enhet og avdeling som dekkes opp av tilsvarende inntektsøkning. Dette har i stor grad sammenheng med prognoserte vikarutgifter med refusjon fra NAV og andre områder, samt utgifter til prosjekter som dekkes opp av eksterne prosjektmidler. Disse forholdene er gjeldenende i alle avdelinger, men spesielt innenfor avdeling oppvekst. Sykefravær Sykefravær Fravær korttid Fravær langtid Samlet fravær Årlig sykefravær ,08 % 7,01 % 9,09 % Årlig sykefravær ,02 % 7,70 % 9,72 % Årlig sykefravær ,84 % 7,52 % 9,36 % Årlig sykefravær ,02 % 6,74 % 8,76 % Årlig sykefravær ,07 % 6,73 % 8,80 % Sykefravær 4.kvartal ,16 % 6,94 % 9,11 % Sykefravær 4.kvartal ,67 % 6,50 % 9,17 % Side 4 av

29 Månedsrapport Februar-2017 Status sykefravær og HMS totalt for kommunen Steinkjer kommune har siden 2010 hatt et relativt stabilt sykefravær rundt 9 9,5 %, hvor korttidsfraværet har utgjort omkring 2 % av dette. I 2013 var det totale fraværet noe høyere med en samlet fraværsprosent lik 9,7 %, men gikk i 2014 igjen ned til 9,4 %. Totalen for driftsåret 2015 viste en ytterligere reduksjon i sykefraværet til 8,8 %, hvor korttidsfraværet utgjør 2,0 %. Dette var de laveste fraværstallene som er registrert i kommunen siden vi startet med og utarbeide avdelingsvise og totale fraværstall i Tallene for 2016 viser en uendret situasjon sammenlignet med 2015, og flere av enhetene og avdelingene har en reduksjon i fraværet. Det er positivt at fraværet har holdt seg på nivået fra 2015, men det er fortsatt en klar målsetting om ytterligere reduksjon av fraværet i perioden fremover. Selv om fraværet samlet sett er på samme nivå i 2016 som i 2015, er det ulikt om og i hvor stor grad det er redusert i de forskjellige avdelingene. Dette er omtalt nærmere under hver enkelt avdelings kommentarer. Side 5 av

30 Månedsrapport Februar-2017 RÅDMANNEN MED STAB Økonomirapport med budsjettavviksprognose Revidert budsjett Prognose avvik i kr Prognose avvik i % 1000-Dummyansvar Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % 1100-Rådmannen Utgift ,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto ,0 % 1101-Fellesutgifter Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 1102-Omstilling/ utvikling Utgift ,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto ,0 % 1103-Næring Utgift ,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto ,0 % 1110-Personaltjenesten Utgift ,4 % Inntekt ,3 % Netto ,0 % 1111-Økonomitjenesten Utgift ,0 % Inntekt ,9 % Netto ,7 % 1112-IKT- og kontorstøttetjenesten Utgift ,6 % Inntekt ,9 % Netto ,7 % 1113-Plan- og utredningstjenesten Utgift ,4 % Inntekt ,9 % Netto ,0 % 1114-IKT Inn-Trøndelag Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 1190-IIUA Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto 0 0 0,0 % Sum Utgift ,1 % Inntekt ,7 % Netto ,2 % Side 6 av

31 Månedsrapport Februar-2017 Økonomistatus Rådmannen med stabstjenester rapporter med et samlet avvik lik 1,53 mill kroner. Dette skyldes to forhold som i stor grad må sies og være av teknisk art, og hvor det i analysen foreslås budsjettendringer for å slette avviket. Det ene forholdet skyldes økte rente og avdragsutgifter ved Inn Trøndelag IKT som følge av investeringer i Disse utgiftene fordeles og betales av deltakerkommunene inn til Steinkjer kommune som står for selve investeringene på dette området. Dette betyr at en får en tilsvarende inntektsøkning innenfor rente og avdragsområdet på Fellesområdet. Det må foretas en budsjettjustering mellom disse områdene. Innenfor økonomitjenesten er det rapportert et avvik lik 1,03 mill. kroner. I statsbudsjett 2016 ble det foreslått en statliggjøring av skatteoppkrever rollen. Med utgangspunkt i dette ble det lagt inn en reduksjon i utgiftene til økonomitjenesten med 1,030 mill kroner fra , økende til 2,060 mill kroner for helt år fra Dette som følge av en reduksjon i rammetilskuddet pga statliggjøringen. Ved behandling av statsbudsjett 2016 ble det ikke vedtatt en statliggjøring, og kommunestyret førte tilbake reduksjonen i Helårsvirkningen, dvs ytterligere 1,030 mill kroner som var lagt inn i økonomiplan ble ikke lagt inn i vedtaket. Dette gjør at denne reduksjonen har blitt med inn i budsjett 2017, og må løses gjennom budsjettendring i inneværende år. Budsjettjusteringen foreslås gjort ved inndekning i pensjonsreserven på fellesområdet. Avsetning til lønnsoppgjør 2017 er budsjettert innenfor dette området. Så snart de enkelte lønnsoppgjør gir resultater må en løpende vurdere om de avsatte midler strekker til, eller om det må gjøres budsjettjusteringer. Avsetningene i opprinnelig budsjett bygger på anslagene i statsbudsjett Sykefravær Sykefravær Fravær korttid Fravær langtid Samlet fravær Årlig sykefravær ,45 % 3,96 % 5,40 % Årlig sykefravær ,50 % 3,49 % 4,99 % Årlig sykefravær ,05 % 3,10 % 4,15 % Årlig sykefravær ,33 % 2,52 % 3,86 % Årlig sykefravær ,07 % 4,77 % 5,84 % Sykefravær 4.kvartal ,01 % 4,15 % 6,17 % Sykefravær 4.kvartal ,89 % 1,76 % 2,65 % Status sykefravær og HMS Rådmannen med stabstjenester har over år hatt et lavt sykefravær. I 2016 har det vært en økning i sykefraværet sammenlignet med tidligere år, noe som er knyttet til langtidsfravær. årsaken er knyttet til langtidssykdom i tjenestene som ikke er jobbrelatert. Økningen i dette langtidsfraværet startet 4. kvartal 2015, noe som også er godt synlig i tallene for dette kvartalet. Side 7 av

32 Månedsrapport Februar-2017 Utviklingen av sykefraværet i 4. kvartal 2016 sammenlignet med foregående år er positivt. Her er langtidsfraværet igjen nede på tilsvarende nivå for tidligere år, noe som kan tyde på at det samlede fraværet fremover går ned mot det lave nivået de senere årene. I tillegg til ansatte innenfor de ulike tjenestene på dette område, omfatter disse tallene også fravær for lærlingene i kommunen. Side 8 av

33 Månedsrapport Februar-2017 AVDELING OPPVEKST Økonomirapport med budsjettavviksprognose Revidert budsjett Prognose avvik i kr Prognose avvik i % 2100-Avdeling for oppvekst Utgift ,0 % Inntekt ,5 % Netto ,4 % 2110-Beitstad skole Utgift ,8 % Inntekt ,6 % Netto ,0 % 2111-Binde skole Utgift ,9 % Inntekt ,4 % Netto ,0 % 2112-Egge barneskole Utgift ,5 % Inntekt ,9 % Netto ,0 % 2113-Byafossen skole Utgift ,6 % Inntekt ,2 % Netto ,0 % 2114-Kvam skole Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 2115-Lø skole Utgift ,0 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % 2117-Mære skole Utgift ,1 % Inntekt ,3 % Netto ,0 % 2118-Ogndal skole Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 2120-Henning skole Utgift ,4 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 2121-Steinkjer skole Utgift ,1 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % 2130-Egge ungdomsskole Utgift ,6 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 2131-Steinkjer ungdomsskole Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 2140-Kulturskole og ungdomstjeneste Utgift ,7 % Inntekt ,5 % Netto ,0 % 2150-Steinkjer voksenopplæring Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 2160-Barnas Hus Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % Side 9 av

34 Månedsrapport Februar Byafossen komm barnehage Utgift ,4 % Inntekt ,7 % Netto ,0 % 2162-Tufbakken Barnehage Utgift ,5 % Inntekt ,7 % Netto ,0 % 2163-Nordre Kvam Barnehage Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % 2164-Søndre Egge Barnehage Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 2165-Sørlia Barnehage Utgift ,2 % Inntekt ,3 % Netto ,0 % 2166-Vårtun Barnehage Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % 2167-Fagerheim Barnehage Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % 2168-Egge Barnehage Utgift ,1 % Inntekt ,9 % Netto ,0 % 2169-Steinkjersannan barnehage Utgift ,7 % Inntekt ,7 % Netto ,0 % 2180-Tjenesteenhet PPT Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % Sum Utgift ,1 % Inntekt ,8 % Netto ,1 % Økonomistatus Avdelingen rapporterer med en samlet innsparing lik kr som skyldes merinntekt fellesområdet. Alle enhetene rapporterer uten avvik. Enkelte skoler og barnehager har noen kritiske områder som må følges særskilt i perioden fram mot neste rapportering. Dette er i stor grad knyttet til vikarbruk/variabel lønn. Fellesområdet oppvekst har en merinntekt lik kr som skyldes større øremerket tilskudd til tidlig innsats i skolen. Dette må sees i sammenheng med en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet, og det må foretas en budsjettjustering mellom disse to områdene. Dette er også omtalt nærmere under kommentarene til Fellesområdet. På fellesområdet innenfor oppvekst er det usikkerhet knyttet til flere forhold. Så tidlig på året er det vanskelig å prognosere refusjoner til og fra andre kommuner. Dette gjelder spesielt refusjoner for fosterbarn og refusjoner for barn som benytter barnehageplass i annen kommune. Det er også noe usikkerhet med utgiftene til ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. De nye retningslinjene for tilskudd til private barnehager innebærer tilskudd med utgangspunkt i tre telledatoer. Side 10 av

35 Månedsrapport Februar-2017 Det er foreløpig bare gjort vedtak og utbetalt tilskudd for perioden januar-april. 1. mai og 1. september er telledatoer som er grunnlaget for vedtak om tilskudd for resten av året. Sykefravær Sykefravær Fravær korttid Fravær langtid Samlet fravær Årlig sykefravær ,30 % 5,57 % 7,87 % Årlig sykefravær ,16 % 6,69 % 8,85 % Årlig sykefravær ,92 % 6,29 % 8,21 % Årlig sykefravær ,21 % 6,66 % 8,87 % Årlig sykefravær ,06 % 6,47 % 8,53 % Sykefravær 4.kvartal ,28 % 7,78 % 10,06 % Sykefravær 4.kvartal ,90 % 5,48 % 8,37 % Status sykefravær og HMS Samlet sykefravær for avdelingen for 2016 er noe redusert sammenlignet med Korttidsfraværet er redusert fra 2,21 % til 2,06 %, og langtidsfraværet er redusert fra 6,66 % til 6,43 %. Det er noen forskjeller mellom enhetene. Dette skyldes at langtidsfraværet er betydelig høyere enn gjennomsnittet ved enkelte skoler og barnehager. Sammenligning av fjerde kvartal i 2015 og 2016 viser samlet sett en positiv utvikling. Korttidsfraværet har økt fra 2,3 % til 2,9 %, mens langtidsfraværet har gått ned fra 7,8 % til 5,48 %. Enkelte enheter har en negativ utvikling når det gjelder korttidsfravær, og dette gjelder spesielt flere av barnehagene. Det er vanskelig å se gjennomgående årsaker til utvikling av sykefraværet. Det er viktig at dette er et prioritert område ved hver enkelt enhet. Ledere, tillitsvalgte og verneombud fra enhetene deltar på IA-skole våren 2017, hvor hensikten blant annet er å styrke trepartssamarbeidet i arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet. Barnehagene deltar i NED-prosjektet, hvor formålet er å styrke deltagerne i relasjonsledelse og forebyggende innsats. Dette innebærer å ta i bruk ny kunnskap og verktøy som kan bidra til redusert sykefravær. I tillegg har enkelte enheter bistand fra NAV`s arbeidslivssenter og/eller bedriftshelsetjenesten i egne prosjekter. Side 11 av

36 Månedsrapport Februar-2017 AVDELING HELSE Økonomirapport med budsjettavviksprognose Revidert budsjett Prognose avvik i kr Prognose avvik i % 3300-Avdeling for helse Utgift ,2 % Inntekt ,5 % Netto ,0 % 3305-Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Utgift ,3 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % 3310-Tjenesteenhet barn og familie Utgift ,7 % Inntekt ,4 % Netto ,0 % 3320-Tjenesteenhet avlastning barn og unge Utgift ,3 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 3340-Tjenesteenhet døgnrehabilitering Utgift ,1 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % 3350-Tjenesteenhet mestring og oppfølging Utgift ,9 % Inntekt ,8 % Netto ,0 % 3360-Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Utgift ,4 % Inntekt ,9 % Netto ,0 % 3370-Flyktningetjenesten Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 3375-Steinkjer kommunale mottak Utgift ,2 % Inntekt ,2 % Netto 0 0 0,0 % 3380-Tjenesteenhet Barnevern Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 3390-Tjenesteenhet DMS Utgift ,9 % Inntekt ,9 % Netto 0 0 0,0 % Sum Utgift ,7 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % Side 12 av

37 Månedsrapport Februar-2017 Økonomistatus Avdeling helse samlet rapporterer i balanse. Avdelingens fellesområde prognoserer å gå i balanse. Det er litt overforbruk på lønn på grunn av vikar på funksjon miljørettet helsevern. Dette dekkes inn med sykepenger. NAV sosiale tjenester prognoserer uten avvik pr februar Det er et lite overforbruk på lønn som dekkes inn ved refusjon sykepenger. Økonomisk sosialhjelp så langt er i tråd med budsjett, og det er ut fra dette ikke grunnlag for og rapportere avvik. NAV sosiale tjenester overtok fra utbetaling av sosialhjelp til flyktninger i introduksjonsprogrammet. Dette er et område som må følges nøye gjennom året opp mot bl.a. midler til etableringsstønad avsatt hos flyktningetjenesten, men det er så langt ikke grunnlag for å rapportere avvik på dette området. Tjenesteenhet barn og familie rapporterer å gå i balanse. Vakanser og Gymlab er regnet med i lønnsutgifter framover. Derfor er det overforbruk, men dette vil nulles ut. Tolk til asylanter er stipulert til kr Det er allerede brukt kr , -. Dette kan gi utfordringer ut over året, og følges tett opp. Tjenesteenhet avlastning barn og unge prognoserer å gå i balanse Det er et overforbruk på lønn pga periodevis bemanning ut over budsjett. Dette vil imidlertid bli refundert av barnevernstjenesten. Tjenesteenhet dag og døgnrehabilitering rapporterer å gå i balanse. Det er en innsparing på lønn. Dette skyldes i hovedsak at stillinger i budsjettet ennå ikke er overført avlastningsboligen,i tillegg til at legetjenester kjøpes og således er prognosert med overforbruk på driftsutgifter. Tjenesteenhet mestring og oppfølging rapporterer i balanse. Med utgangspunkt i forbruk fast lønn, er det en prognosert innsparing lik kr som følge av ulike vakanser. Dette er imidlertid lønnsutgifter som vil bli benyttet senere. Det er kommet kr i refusjon sykepenger uten at det så langt er benyttet langtidsvikar. Disse midlene vil i løpet av året måtte benyttes på andre driftsposter. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester rapporteres i balanse. Det er en liten innsparing på lønn, men det må sees opp mot et overforbruk i kjøp av tjenester. Tjenesteenhet flyktningetjenesten rapporterer i balanse. Steinkjer kommunale mottak rapporterer i balanse. Det har i starten av året vært noe mindre lønnsutgifter som har gitt en innsparing på lønn. Dette forutsettes benyttet innenfor andre driftsposter, og er foreløpig prognosert mot inventar og utstyr. Det ble fra februar tilsatt frivillighetskoordinator i 100 % stilling. Denne stillingen er ikke lagt i budsjett, men finansieres fult ut av prosjektmidler. Barnevernstjenesten rapporterer uten avvik pr februar. Det har i starten av året vært noe vakanse i stillinger, men dette må påregnes og brukes på andre lønnskonti og driftsposter gjennom året. Det er i regnskapet påløpt utgifter knyttet til tiltak i Verran kommune. Disse vil i sin helhet bli refundert av Verran kommune. Barnevernstjenesten har i budsjett en reserve inn mot nye tiltak i overkant av 1 mill kroner. Så langt har det ikke vært behov for og benytte reserven, men det pågår saker som kan resultere i at en må ta i bruk denne. Side 13 av

38 Månedsrapport Februar-2017 Inn-Trøndelag DMS rapporterer uten avvik. Det er så langt en liten innsparing i forholdet mellom langtidsvikar og sykepenger fra NAV, men dette forutsettes avsatt til andre områder, bl.a. vikarlønn og driftsutgifter. Sykefravær Sykefravær Fravær korttid Fravær langtid Samlet fravær Årlig sykefravær ,59 % 5,17 % 6,76 % Årlig sykefravær ,43 % 7,32 % 8,75 % Årlig sykefravær ,07 % 6,74 % 7,81 % Årlig sykefravær ,64 % 5,62 % 7,26 % Årlig sykefravær ,56 % 4,43 % 6,00 % Sykefravær 4.kvartal ,84 % 3,58 % 5,42 % Sykefravær 4.kvartal ,02 % 5,53 % 7,54 % Status sykefravær og HMS Sykefraværet totalt i avdelingen i 2016 er lavt, og viser en nedgang i forhold til 2015 De fleste enhetene har lavt sykefravær. Fraværet er størst i enheter med sengeposter. I disse enhetene er det langtidsfraværet som er høyt, og det er ikke arbeidsrelatert. Tallene for 4. kvartal 2016 sammenlignet med samme periode for 2015 viser en økning, og tilnærmet alle enheter har hatt økning hvis en sammenligner disse to kvartalene. Det er for tidlig og si noe om dette er en trend som vil vedvare i 2017 før tallene for 1. og 2. kvartal 2017 er på plass. Det arbeides aktivt på ledernivå for å forebygge sykefravær. Side 14 av

39 Månedsrapport Februar-2017 AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Økonomirapport med budsjettavviksprognose Revidert budsjett Prognose avvik i kr Prognose avvik i % 4500-Avdeling for samfunnsutvikling Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4510-Tjenesteenhet veg,trafikk og park Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4522-Tjenesteenhet vann og avløp - område vann Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto 0 0 0,0 % 4523-Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4524-Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto 0 0 0,0 % 4525-Tjenesteenhet vann og avløp - område slam Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4526-Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall Utgift ,9 % Inntekt ,7 % Netto ,0 % 4530-Tjenesteenhet utbygging Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4540-Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Utgift ,9 % Inntekt ,7 % Netto ,0 % 4550-Tjenesteenhet eiendom Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4560-Tjenesteenhet kjøkken Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4570-Tjenesteenhet flyktningetjenesten Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % 4571-Tjenestenhet bibliotek Utgift ,0 % Inntekt ,4 % Netto ,0 % 4572-Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 4573-Tjenesteenhet flyktninge- og aktivitetstjenesten Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % 4580-Tjenesteenhet landbruk Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % Side 15 av

40 Månedsrapport Februar Maskinregnskapet (dummy) Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto 0 0 0,0 % Sum Utgift ,1 % Inntekt ,1 % Netto ,0 % Økonomistatus Avdeling samfunnsutvikling rapporterer i balanse totalt sett, og ingen enheter har i februar prognosert netto avvik. På enhet Eiendom prognoseres et lite merforbruk på lønn, som enheten rapporterer vil bli håndtert gjennom redusert vikarbruk i løpet av året. Innenfor vann ser det ut til at det blir en økning i inntekter på ca kr , og på avløp ser det ut til at det blir en økning i inntekt på ca 1 mill. kroner. Dette skyldes bla a at flere er faset over på vannmåler, samt økning i forbruk hos enkelte store brukere. Effekten er at selvkostfondet øker, og utviklingen må derfor følges nøye, med tanke på tiltak som kompenserer for dette i løpet av året. Kommunestyrets beslutning om avlønning av byantikvar på selvkostområdet hos tjenesteenhet byggesak, er teknisk håndtert slik at byantikvar fortsatt lønnes hos plan- og utredningstjenesten, med en intern overføring fra byggesak og oppmåling. Overføringen utgjør kr , tilsvarende 50 % av driftskostnadene med kommuneantikvar. Sykefravær Sykefravær Fravær korttid Fravær langtid Samlet fravær Årlig sykefravær ,00 % 7,22 % 9,22 % Årlig sykefravær ,80 % 8,63 % 10,43 % Årlig sykefravær ,55 % 8,73 % 10,28 % Årlig sykefravær ,80 % 7,03 % 8,83 % Årlig sykefravær ,98 % 5,06 % 7,04 % Sykefravær 4.kvartal ,00 % 6,29 % 8,28 % Sykefravær 4.kvartal ,35 % 5,47 % 7,81 % Status sykefravær og HMS Avdeling samfunnsutvikling hadde i 2013 et høyt samlet sykefravær på hele 10,43 %. Dette var relatert til langtidsfravær, og det var spesielt enhet eiendom som hadde størst utfordringer. Siden den gang har det vært en årlig reduksjon i avdelingens fravær, og det totale fraværet for avdelingen i 2016 er nede på 7,04 %. Selv om fraværet ved enhet eiendom fortsatt er noe høyt, er det i denne perioden redusert fra over 18 % ned til 12,8 %, noe som er en meget positiv utvikling. De andre enhetene har også hatt en reduksjon i sitt totale fravær i perioden. Side 16 av

41 Månedsrapport Februar-2017 Totalt sett er utviklingen for avdelingen i høyeste grad på rett veg, men det er selvsagt en målsetting at fraværet skal reduseres ytterligere ved noen av enhetene. Det arbeides systematisk i enhetene i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, knytta til både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Kommunens bruk av relasjonsledelse som verdiplattform og verktøy for ledelse forsøkes tatt inn i avdelingen på en systematisk måte, og det må forventes at også dette vil påvirke fraværstallene i positiv retning. Side 17 av

42 Månedsrapport Februar-2017 AVDELING OMSORG Økonomirapport med budsjettavviksprognose Revidert budsjett Prognose avvik i kr Prognose avvik i % 5100-Avdeling for omsorg Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 5110-Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 5120-Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 5130-Tjenesteenhet bo og habilitering Utgift ,3 % Inntekt ,4 % Netto ,0 % 5140-Tjenesteenhet sykehjem Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 5150-Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % Sum Utgift ,1 % Inntekt ,3 % Netto ,0 % Økonomistatus Avdeling for omsorg rapporterer en prognosert balanse i februar. Det er likevel viktig å merke seg noen kritiske områder for driften som variabel lønn og kostnader til utskrivningsklare pasienter. Hovedårsaken til utfordringene ved enhetene er knyttet til vikar innleie for å kunne gi tjenester i henhold til vedtak og sikre kravet til faglig forsvarlig drift. Alle enheter rapporterer om bekymringsfullt høyt sykefravær de siste månedene og mye av fraværet skyldes blant annet influensa. I budsjett 2017 ble enhetene pålagt effektivisering i forhold til innleie ved fravær og bruk av overtid. Enhetene er moderate i bruken av vikarer og prøver så langt det lar seg gjøre å ikke leie inn ved fravær. Seksjonene har i perioder ekstra ressurser som lærlinger, studenter og elever, og vurderer om de da kan sikre forsvarlig drift uten innleie. Tjenestetimene hos pasienter i enkelte seksjoner i hjemmetjenesten er også høyt sett i forhold til timer i grunnturnus dvs at antallet tildelte timer i hjemmetjenesten er høyere enn den grunnbemanning vi har. Dette betyr bruk av ekstarinnleie for å fylle opp tjenestetimene. Avdelingen vil komme tilbake til denne problemstillingen i forbindelse med kvalitetsmeldingen som legges frem i vår. I tillegg var desember 2016 og januar 2017 også preget av mange syke pasienter. Denne situasjonen utløste timer til ekstrainnleie. Side 18 av

43 Månedsrapport Februar-2017 Kommunen må betale for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset og DMS. Januar ble en svært unormal måned på grunn av mye sykdom blant innbyggerne i Steinkjer og flere trengte behandling på sykehuset. Kommunen fikk meldt 109 pasienter fra sykehuset som trengte tjenester fra omsorgstjenesten, mot 87 i fjor. Det var ikke mulig å sikre faglig forsvarlig drift for alle disse innbyggerne innen 24 timer fra de ble meldt utskrivningsklare, slik at det førte til en kostnad på kr I dette beløpet inngår også betaling for utskrivningsklare pasienter fra DMS og kjøp av ekstra senger ved Betania Sparbu. Situasjonen har endret seg i februar slik at kommunen har klart å ta heim de utskrivningsklare pasientene. Disse utfordringene gir et høyt kostnadsbilde for de to første månedene av året og avdelingen må derfor følge utviklingen nøye fram til økonomirapporteringen i mai. Sykefravær Sykefravær Fravær korttid Fravær langtid Samlet fravær Årlig sykefravær ,17 % 10,06 % 12,22 % Årlig sykefravær ,30 % 9,39 % 11,69 % Årlig sykefravær ,32 % 9,52 % 11,84 % Årlig sykefravær ,17 % 7,86 % 10,03 % Årlig sykefravær ,52 % 9,06 % 11,58 % Sykefravær 4.kvartal ,25 % 7,96 % 10,21 % Sykefravær 4.kvartal ,10 % 9,37 % 12,47 % Status sykefravær og HMS Avdeling for omsorg har en økning i fraværet i 2016 sammenlignet med Totalt fraværet øker fra 10,0 % til 11,6 %. Både korttids- og langtidsfraværet stiger, men det er langtidsfraværet som har økt mest. Korttidsfravær fra 2,2 % til 2,5 % og langtidsfraværet fra 7,8 % til 9,1 %. Tall for 4. kvartal i 2016 sammenlignet med samme kvartal i 2015 viser en økning fra 10,2% til 12,5 %. Korttidsfravær fra 2,2 % til 3,1 og langtidsfravær fra 8,0 % til 9,4 %. Flere ansatte er rammet av sykdom, hvor helsetilstanden er vurdert til ikke å være forenlig med å være på jobb. På slutten av året fikk avdelingen en særlig økning i korttidsfraværet som skyldes at mange av våre ansatte ble rammet av influensa og andre luftveisinfeksjoner. Arbeidsmulighet og hel og delvis tilbakeføring til jobb vurderes fortløpende i dialog med den enkelte medarbeider. Seksjonslederne har god kunnskap om bakgrunn for fraværet. Det er økt bevissthet både hos ledere og medarbeidere om ansvaret for å bidra til dialog i forhold til å øke nærværet på tjenestestedene. Det kan se ut som at målrettet og lokalt forankret IA-arbeid bidrar til økt nærvær ved flere seksjoner. Felles kunnskapsplattform og holdningsskapende arbeid gir resultater gjennom at ansatte er mer bevisst eget ansvar og plikter når helsesituasjonen innvirker på arbeidsevne. Det er en bevisst strategi å ha oppmerksomheten rettet mot gevinsten av stabilt høyt nærvær over tid, som bidrar til kontinuitet i kompetanse, god faglig kvalitet på tjenestene til pasientene/brukerne og trygghet og forutsigbarhet for ansatte. Enhetene rapporterer om effektive tjenester med høyt tempo, og en del ansatte begrunner delvis årsaken til sitt fravær med stor arbeidsbelastning. Tross i et bevisst forhold til inkluderende arbeidsliv, erfarer enhetene utfordringer i forhold til tilrettelegging av arbeid og skjerming fra tunge arbeidsoppgaver. Side 19 av

44 Månedsrapport Februar-2017 Dersom en tilrettelegging gjør at resterende arbeidsstokk får tyngre eller flere oppgaver, vil det medføre stor fare for ytterligere sykefravær. Mulighet for tilrettelegging er derfor i stor grad avhengig av ekstra ressurser, og enhetene bruker rutinemessig tilretteleggingstilskudd og gradert sykmelding for å dekke inn innleie ved redusert arbeidshelse. Flere seksjoner rapporterte i 2016 at det var krevende å sikre faglig forsvarlig helsehjelp til pasientene med dagens grunnbemanning og de må derfor leie inn ekstra. Dette medfører en slitasje på ansatte gruppen ved seksjonen som stadig i større grad blir pålagt merarbeid og overtid, i tillegg til at de kontinuerlig blir etterspurt til ekstravakter. Ansatte gir tilbakemelding om at denne situasjonen oppleves krevende og påvirker arbeidshelsa. Sykefraværet er en sammensatt samfunnsutfordring, og det rapporteres også om at en god del av fraværet ikke kan relateres til jobb. Side 20 av

45 Månedsrapport Februar-2017 FELLESOMRÅDET Økonomirapport med budsjettavviksprognose Revidert budsjett Prognose avvik i kr Prognose avvik i % 8100-Skatter og rammetilskudd Utgift 0 0 0,0 % Inntekt ,1 % Netto ,1 % 8101-Renter og avdrag kommunal drift Utgift ,0 % Inntekt ,8 % Netto ,8 % 8102-Renter og avdrag utlån Utgift 0 0 0,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 8103-Kalkulatoriske renter og avskrivninger Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 8109-Diverse felles Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Netto ,0 % 8111-Pensjon Utgift ,6 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto ,6 % 8190-Interne finansieringstransaksjoner Utgift ,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto ,0 % 8199-Årets resultat (2) Utgift 0 0 0,0 % Inntekt 0 0 0,0 % Netto 0 0 0,0 % Sum Utgift ,4 % Inntekt ,0 % Netto ,1 % Økonomistatus I brev av ble kommunene orientert om det økonomiske opplegget for kommunene i 2017 etter Stortingets budsjettvedtak. For Steinkjer kommune sitt vedkommende har dette noe mindre innvirkning på rammetilskuddet for Endringene er som følger: Trekk i rammetilskudd på grunn av øremerking av satsing på tidlig innsats i skolen utgjør kr Det ble i kommunens budsjett for 2017 lagt inn et tilsvarende beløp i økt ramme for oppvekst finansiert av økt rammetilskudd. Denne økningen i rammetilskuddet kommer ikke, men oppvekst vil få en tilsvarende økning i sitt øremerkede tilskudd. Dette forutsettes sett opp mot hverandre og det foreslås en budsjettjustering mellom rammetilskudd og økt øremerket tilskudd oppvekst med kr Trekk i rammetilskudd som følge av antatt redusert etterspørsel etter barnehageplass når kontantstøtten øker utgjør for Steinkjer kommune sitt vedkommende kr Dette beløpet lar seg ikke uten videre redusere i rammene til barnehagedrift, og må således finansieres på annet vis. Side 21 av

46 Månedsrapport Februar-2017 Trekk i rammetilskudd som følge av endringer i skatteopplegget utgjør kr Det forutsettes at dette trekket kompenseres i sin helhet gjennom økte skatteinntekter, noe som er lagt inn i denne prognosen. I budsjettet for 2017 er renteutgiftene ført opp med 39,83 mill. kroner. Med bakgrunn i låneopptak i februar ble ny renteprognose for 2017 utarbeidet. Så langt er prognosen i samsvar med budsjetterte renteutgifter i Rente og avdragsutgiftene knyttet til IKT investering i Inn-Trøndelag regnskap og lønn fordeles mellom deltakerkommunene, og fremkommer som utgift under enhet Inn-Trøndelag IKT. Ut fra økningen i investeringer i budsjett 2017 vil det være en økning i renter og avdrag på dette ansvaret. Kommunene sin andeler vil imidlertid komme igjen som en inntekt på dette området for og dekke opp for de faktiske kapitalkostnadene som påløper Steinkjer kommune. Det er en økning i utgiftene på rådmannens område, noe som må sees opp mot en tilsvarende økning i refusjoner av renter og avdrag. Beløpet er i størrelsesorden kr , og det foretas en intern budsjettjustering mellom disse to områdene i kommunens budsjett. Det er i budsjett 2017 avsatt en reserve til pensjon for og møte uforutsette utgifter knyttet til pensjon og premieavvik. I regnskap 2016 ble det ikke nødvendig og bruke noe av reserven, men det er ennå for tidlig og si om det i 2017 vil være nødvendig og benytte deler av den. Erfaringen fra 2016 tyder imidlertid på at det kan være muligheter for at i alle fall ikke hele beløpet vil måtte benyttes, og ut fra dette har en prognosert en innsparing på dette området for og dekke reduksjonen i rammetilskudd som følge av økt kontantstøtte, samt utfordringene som er beskrevet rundt skatteoppkrevertjenesten under rådmannen med stabstjenester. SSB har lagt ut skattetallene for januar De viser at kommunene fikk inn 18,41 mrd. kroner og fylkeskommunene fikk inn 3,88 mrd. kroner i skatteinntekter i årets første måned. Dette er henholdsvis 9,6 prosent og 7,6 prosent mer enn i januar Skatteinntektene i januar er alltid knyttet til året før, ettersom arbeidsgiverne betaler inn skatten i etterkant. Merskatteinngangen har derfor sammenheng med de faktorer som påvirket skatteinngangen i 2016 (bl.a. tilpasninger til endringer i skattesystemet). Det er ikke grunnlag for og endre prognosene for skatteinntekter pr februar med unntak av den endringen som er beskrevet ovenfor rundt endring i skatteopplegget for Kommunen har i perioden ikke plassert overskuddslikviditet utenom avtalebanken Sparebank1 SMN. Steinkjer, Torunn Austheim rådmann Side 22 av

47 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Kontrollutvalg for skjenkesaker /1 Hovedutvalg for helse og omsorg /8 Formannskapet Arkivsaksnr: 2017/808 Klassering: Saksbehandler: Johanne Rossebø ÅRSMELDING FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 2016 Trykte vedlegg: Årsmelding for salgsbevillinger, serverings- og skjenkebevillinger 2016 Rådmannens forslag til innstilling: Årsmelding for salgsbevillinger, serverings- og skjenkebevillinger 2016 tas til orientering. Behandling i Kontrollutvalg for skjenkesaker : Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Kontrollutvalg for skjenkesaker : Årsmelding for salgsbevillinger, serverings- og skjenkebevillinger 2016 tas til orientering. -47-

48 Saksopplysninger: Viser til vedlagte årsmelding for salgsbevillinger, serverings- og skjenkebevillinger

49 Arsrapport for salgsbevillinger, serverings- og skjenkebevilling Salgsbevilling Det er 21 bevillingshavere med salgsbevilling i Steinkjer kommune pr Det er ordinære matvarebutikker og et bryggeri med utsalg. Det ble gitt 4 nye salgsbevillinger til Chef4you AS og Grønn Bølge AS, Norgesgruppen Spar Midt-Norge AS (Spar Sørsileiret) og Fiskekroken AS. Det har blitt godkjent ny styrer og eller stedfortreder knyttet til 6 av de eksisterende salgsbevillingene. Det er innlevert to salgsbevillinger i løpet av året. 1.1 Salgskontroller Det er gjennomført til sammen 55 salgskontroller i Salgskontollene er avhold på følgende tidspunkt: 27. februar 9 kontrollerte bevillingshavere 13. mai, 9 kontrollerte bevillingshavere 28. mai, 2 kontrollerte bevillingshavere 17. juni, 4 kontrollerte bevillingshavere 24. juni, 4 kontrollerte bevillingshavere 13. august, 5 kontrollert bevillingshaver 25. november, 12 kontrollerte bevillingshavere 5. desember, 4 kontrollerte bevillingshavere 15. desember, 6 kontrollerte bevillingshavere Det er tildelt prikker til 4 bevillingshavere av salgsbevillinger. Prikkene er tildelt på grunn av manglende internkontrollsystem. To bevillingshavere har ikke blitt kontrollert i

50 1.2 Innrapportert omsetning i butikk 2013, 2014 og 2015 Alkoholgruppe Coop Veimo Coop Marked Kvam Coop Obs Hypermarked Coop Extra Mære Coop Marked Stod Coop Prix Beitstad Coop Prix Brygga Coop Prix Valhallen Coop Exstra Nordsileiret Bunnpris Guldbergaunet Bunnpris Sørlia Kiwi Nordsia Kiwi Sannan ML Mellan Dampsaga Dagligvare Steinkjer Dagligvare SPAR sentrum Rema 1000 Sørsia Sørsileiret Dagligvare SPAR Amfi Rema 1000 Nordsia Rema Guldbergaunet Ølve på Egge Totalt innrapportert omsetning Endring fra 2013 til 2014 til

51 1.3 Omsetningstall Vinmonopolet Vinmonopolet Brennevin Sterkvin Svakvin Øl Alkoholfritt Sum omsatt liter alkoholholdig Omsetning i kroner Skjenkebevilling Pr , var det 21 skjenkebevillinger gitt av Steinkjer kommune. Bevillingen til Steinkjerfestivalen er aktiv kun i juni måned. En bevillingshavere har tillatelse til å skjenke alkoholholdig drikk i alkoholgruppe 1 og 2, de andre har bevilling for alle alkoholgrupper, inklusive alkoholgruppe 3 (brennevin). Det er etablert ett nytt serveringssted (Ox Steak House Steinkjer AS) med skjenkebevilling for alle alkoholgrupper. En skjenkebevilling er suspendert inntil videre på grunn av endret driftsform (Steinkjersannan Hotell). En skjenkebevilling er innlevert på grunn av lite bruk (RE+). 2.1 Skjenkekontroller Der er gjennomført 54 ordinære skjenkekontroller hos bevillingshaverne i Skjenkekontrollene er gjennomført på følgende tidspunkt: 27. februar, 8 skjenkesteder kontrollert 28. mai, 2 skjenkesteder kontrollert 17/18. juni, 7 skjenkesteder kontrollert, 24. juni, 9 skjenkekontroller inkl. 4 kontroller på Steinkjerfestivalen 14. august, 9 skjenkesteder kontrollert, inkl. Steinkjermartna'n 26./27. november, 10 skjenkesteder kontrollert 10. desember, 9 skjenkesteder kontrollert De fleste kontrollene er gjennomført sent fredag eller lørdag kveld. Det er avdekt manglende internkontroll hos 3 skjenkesteder. Den ordinære skjenkekontrollen har ikke avdekt andre forhold. Et skjenkested ble stengt av politiet , og forholdet medført tildeling av 11 prikker. Tre bevillingshavere har ikke blitt kontrollert i løpet av Ambulerende bevilling og bevilling for enkeltstående anledning Det er i 2016 gitt 291 skjenkebevillinger som ambulerende bevilling eller en enkeltstående anledning. I 2015 ble det gitt

52 3 Salgs- og skjenkekontrollør Salgs- og skjenkekontrollen utføres av Nordfjeldske Kontroller AS, på vegne av Steinkjer kommune. De har i 2016 hatt følgende 4 kontrollører: ID mann 69 kontroller ID mann 90 kontroller ID mann 19 kontroller ID mann 50 kontroller De fire kontrollørene er etter hvert godt kjent i både utelivsbransjen og blant butikkansatte, slik at kommunens krav om enkelte anonyme kontroller er vanskelig å gjennomføre. Det er derfor ønskelig at Nordfjeldske Kontroller AS bruker flere kontrollører i sitt oppdrag. Kontrollørene bør ha ulik alder og være av begge kjønn. 4 Kunnskapsprøver i alkoholloven og etablererprøven Kunnskapsprøvene i alkoholloven og Etablererprøven avlegges elektronisk og gjennomføres i kommunens kursrom i rådhuset. Det er i 2016 gjennomført 104 prøver totalt og 45 har bestått. 5 Omsetningstall Det er noe treghet i innrapporteringen av omsetningstall fra butikker og serverings- og skjenkesteder. Velger derfor å liste opp omsetningstallene fra 2013, 2014 og Det er omsetningstallene for 2015 som ligger til grunn for beregning av bevillingsgebyr i Det ble innbetalt kroner i bevillingsgebyr fra butikker, serverings- og skjenkesteder i Beløpet inkluderer også gebyr for gjennomførte kunnskaps- og etablererprøver. -52-

53 5.1 Innrapportert omsetningstall for skjenket volum 2013, 2014 og 2015 Serverings- og skjenkested Omsatt liter Alkohol-gruppe 1 Alkohol-gruppe 2 Alkohol-gruppe Quality Hotel Grand Tingvold Park Hotel New Hong Kong Restaurant Cafe Madam Brix Orion Pizza og grillbar Vårt Hjem Brød og Cirkus Steinkjer Steinkjer Bar (Onkel Oscar) Verona mat og vinstue Stiftelsen Studentenes Hus Trøndelag Opplevelsessenter ( Brandheia) Føllingstua Sparbu Kro Kvam Motell SteinkjerSannan Hotell Bjerkem Natur og Kultur Restaurant China House Sahin as (Perrongen restaurant og cafe) Odd Fellow Steinkjerfestivalen Torvetgrill Meldal Studio, Re Yttervik gård Mintage Sushi Sum innrapportert skjenket i liter Endring i omsatt antall liter

54 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /9 Arkivsaksnr: 2015/4141 Klassering: 034/F01 Saksbehandler: May Beate Haugan ENDREDE ÅPNINGSTIDER PÅ NAV-KONTORET Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til orientering endrede åpningstider ved NAV Steinkjer. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -54-

55 Saksopplysninger: Måten NAV leverer sine tjenester til brukerne har endret seg mye de senere årene. Det har vært en betydelig utvikling av nye kanaler for å kommunisere med brukerne, som gjør at NAV stadig oftere kan tilby tjenester som er godt tilpasset behovene til de ulike brukergruppene. Tilbudet av nye kanaler og tjenester har ført til en vesentlig nedgang i antall personer som oppsøker NAVkontorene i Nord-Trøndelag. Dette er helt i tråd med NAVs intensjoner. Det er et ønske at flest mulig spørsmål om ytelser og utbetalinger skal løses gjennom nettbaserte tjenester eller på telefon. Slik kan kompetansemedarbeidere på NAV-kontorene bruke mest mulig av sin tid på brukere og arbeidsgivere som har behov for veiledning og oppfølging. Som følge av færre besøk ved NAV-kontoret, reduserte vi allerede for tre år siden åpningstiden i publikumsmottaket. Åpningstiden ble da redusert med 2 timer hver dag fra kl , til kl Å bemanne et publikumsområde krever betydelig ressurser, spesielt på grunn av sikkerhetshensyn. Erfaringene med redusert åpningstid er utelukkende positive. For de ansatte er det naturligvis enklere å få til god kvalitet på planlagte brukermøter enn på ad-hoc-møter med brukerne som «kommer innom». Samtidig har mange bedrifter og arbeidsgivere store forventninger til mer samhandling og kontakt med NAV for å få flere ut i arbeid. I den forbindelse innførte vi en prøveordning fra juli 2015 med å redusere åpningstiden for drop-in. Ved å stenge mottaket for drop-in en dag i uken, kunne vi gi enda bedre tjenester til innbyggerne. Vi får konsentrert ressursene mer over til veiledning og oppfølging av de brukerne som trenger det mest, slik som ungdom, innvandrere, personer med redusert arbeidsevne m.fl. Vi får muligheten til å være mer aktive ut mot arbeidsgiverne, der muligheten for jobb faktisk er. Videre har vi et mål om å "styre brukerne" over til planlagte møter på NAV kontoret, da disse er mer effektive og øker sannsynligheten for å få folk i jobb. Vi vil hver dag, uavhengig av åpningstiden i mottaket, gjennomføre avtalte møter med brukerne og arbeidsgiverne. I tillegg vil vi ha en vaktberedskap til å håndtere kriser hvis det skulle oppstå, slik vi allerede har i dag. Saksvurdering: Saken var oppe i hovedutvalget høsten Det ble da vedtatt at man ønsket ordningen som en prøveperiode ut I denne perioden har vi ikke mottatt noen klager på vår tilgjengelighet. Det er i denne tiden ytterligere videreutviklet selvbetjeningsløsninger for brukerne på nett, slik at mange av tjenestene våre er tilgjengelige der hele døgnet. NAVs kanalstrategi tilsier at dette er veien å gå, og at man i hovedsak ønsker å innføre timeavtaler på NAVkontoret fremover. Ut fra de erfaringer man har gjort seg i perioden, videreføres NAV Steinkjer sin nåværende åpningstid. -55-

56 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /10 Arkivsaksnr: 2011/769 Klassering: F00 Saksbehandler: May Beate Haugan INNFØRING AV LOVFESTET AKTIVITETSPLIKT FOR MOTTAKERE AV ØKONOMISK SOSIALHJELP UNDER 30 ÅR ETTER 20 A I LOV OM SOSIALE TJENESTER I NAV Trykte vedlegg: Utdrag av omtale av 20 A i rundskrivet til sosialtjenesteloven Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar orienteringen om aktivitetsplikt til etterretning. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -56-

57 Saksopplysninger: Fra 1. januar 2017 ble det innført lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år etter 20 a i Lov om sosiale tjenester i NAV, se vedlegg av forskrift. Det er også tidligere praktisert aktivitet som et vilkår for økonomisk stønad etter individuell vurdering, men det er fra 1. januar kommet et krav om dette til gruppen under 30 år. Praktisering NAV Steinkjer innførte aktivitetsplikten for ungdom under 25 år i Oversikt som viser antall brukere som er omfattet av aktivitetsplikten år pr 1. januar 2017: Sosialhjelpsmottakere år. Status aktivitet pr I aktivitet Passiv mottaker år år 25 0 Passive mottakere kan være ute av stand til å være i aktivitet, eller vi kan være i en kartleggingsfase for å finne ut hvilken aktivitet som kan kreves eller være aktuell. NAV bruker aktivitetsplikten som en kartlegging av blant annet oppmøte og andre viktige faktorer på veien mot arbeid og selvforsørgelse. Vilkår om aktivitetsplikt vurderes individuelt. Aktivitet kan også være levering av meldekort og jobblogg. Rask overgang til bruk av statlige tiltak i regi av NAV, vil være en forutsetning for å lykkes. De statlige tiltakene brukes fra starten av hvis det er mest hensiktsmessig. Målet for NAV er å komme enda tidligere i gang med en arbeidsavklaring for de som mottar økonomisk stønad etter Lov om sosiale tjenester i NAV 20 og 20a, og dette er en prioritert gruppe. I Steinkjer kommune er det ved Mestring og oppfølging etablert en arena for å ivareta aktivitetsplikten for mottakere av økonomisk stønad. Det er opprettet en 60 % stilling som arbeidsleder for å koordinere dette arbeidet. Aktivitetene som utføres er ulike arbeidsoppgaver på tvers av avdelinger i kommunen, som kapping av ved, kjøring av hjelpemidler, flytte- og transportoppdrag av ulik karakter. Denne arenaen brukes i utgangspunktet til ungdom, men også til voksne deltakere hvis det er kapasitet. I tillegg brukes også Jobbhuset for ungdom mellom år som en arena for aktivitetsplikt. Det kan også være trinn to etter aktivitet ved Mestring og Oppfølging. Innføring av aktivitetsplikt og Jobbhus har ført til at brukerne går kortere tid på sosialhjelp. I snitt er det utbetalt kr 4.000,- mindre til hver bruker i januar 2016 mot januar I tillegg får kommunen utført nødvendig arbeid som ellers ikke vil bli gjort. Antall stønadsmottakere år.: jan febr mars april 1.tert mai juni juli aug 2.tert sept okt nov des 3.tert tot Saksvurdering: NAV Steinkjer erfarer at krav om aktivitet for stønadsmottakere under 30, styrker den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Dette kan bidra til å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Kommunen skal derfor stille vilkår om aktivitet for personer under 30 år, med mindre det er tungtveiende grunner som taler imot. En passiv tilværelse uten rammer og innhold er ikke bra for noen. Det er mye god helse i arbeid. -57-

58 For å få kartlagt denne gruppen enda bedre, ønsker NAV i samråd med enhet Mestring og Oppfølging å administrere arbeidsleder selv. Vi ser at vi da kan være tettere på gruppen og få kartlagt ungdommene på en enda bedre måte enn i dag. Oppgavene som utføres ved enhet Mestring og Læring vil kunne videreføres i et samarbeid med NAV. I tillegg kan arbeidsleder bruke Jobbhuset som en arena for oppgaveutførelse. Videre jobber vi med å få etablert et formalisert samarbeid mellom NAV og Steinkjerhallen med enkle oppgaver som kan håndteres av ungdommene der. Det vil være en svært egnet arena i og med at den er nær skole og både skole og praksisløp kan lett kombineres. Gjennom aktivitetsplikten får vi muligheten til å kartlegge brukerne på et tidligere tidspunkt og tettere. Ved å utvide ordningen fra 3 til 5 dager kunne vi få en enda bedre og raskere kartlegging. Ut fra dagens ordning med 60 % arbeidsledelse er det imidlertid ikke mulig. Vi ser også at det er lite ressurs til å administrere ordningen med at antall brukere har økt, fra 25 under 25 år til totalt 59 under 30 år. NAV vil legge frem en ny sak når vi har mere erfaring med ordningen for alle under 30 år. -58-

59 Sosialtjenesteloven Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon sosiale tjenester. Sist endret , jf. følgende punkter: 20 a. Bruk av vilkår for personer under 30 år [Tilføyd 2/17] Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden. 4.20a.1 Om bestemmelsen Bestemmelsen regulerer plikten til å stille vilkår om aktivitet og adgangen til å stille andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad for tjenestemottakere under 30 år. Ved tungtveiende grunner skal det ikke stilles vilkår om aktivitet. Ved brudd på vilkår er det i bestemmelsen gitt adgang til å redusere stønaden. Formålet med vilkår skal være å styrke tjenestemottakers muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkårssetting har nær sammenheng med formålet om hjelp til selvhjelp. Når det stilles vilkår, skal det bidra til å motivere og påvirke tjenestemottaker til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse.vilkår skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker, men dette er ikke en forutsetning. Vilkår innebærer at det knyttes en plikt, et pålegg eller en begrensning til vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Vilkår innebærer også plikter for NAV-kontoret ved at vilkåret som stilles må være hensiktsmessig, det må foreligge et system for å kunne fange opp om vilkår oppfylles eller ikke, og konsekvensene av at vilkår ikke oppfylles må håndteres. Vilkår om aktivitet innebærer at det må kunne tilbys lavterskel aktivitetstiltak for tjenestemottakere som vil ha arbeid som et langsiktig og usikkert mål, ulike grader av -59-

60 tilrettelagte og kompetansehevende eller kvalifiserende tiltak, og arbeidsrettede aktiviteter for personer som har arbeidsevne, men som har behov for å vedlikeholde sin kompetanse i påvente av et egnet arbeidstilbud. Aktiviteten kan gjennomføres ved bruk av kommunale tiltak, statlige tiltak, tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. Vilkår skal kun stilles i vedtak om tildeling av økonomisk stønad. Vilkår innebærer en aktivitet eller handling som kan bidra til at tjenestemottaker blir selvforsørget på annen måte enn ved å motta økonomisk stønad. Vurderingen av tjenestemottakers rett til økonomisk stønad, må ikke forveksles med vilkårssetting. Krav til dokumentasjon for å kunne vurdere om betingelsene for økonomisk stønad er oppfylt, er ikke det samme som vilkår etter denne bestemmelsen. Det skal ikke stilles vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon. 4.20a.1.1 Vedtak og klage NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk. Avgjørelse om å stille vilkår skal fremgå av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Hvis vilkåret endres, skal det fattes nytt vedtak. Vilkår skal begrunnes og det må tydelig fremkomme av vedtaket hva plikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva som kan bli konsekvensene av eventuelle brudd på vilkårene. Dette gjelder både vilkår om aktivitet og andre vilkår som kan stilles. Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad. Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen. Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere, for eksempel ektefeller, og det stilles vilkår til begge, må NAV-kontoret sørge for at kravene til saksbehandling og klagerett ivaretas for begge. I slike tilfeller bør det vurderes om den økonomiske stønaden skal deles mellom dem, uavhengig av hvem som har søkt om stønaden. 4.20a.2 Nærmere om bestemmelsens innhold 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet Det skal stilles vilkår om aktivitet med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å delta i aktivitet. Vilkår om aktivitet innebærer en tettere oppfølging av tjenestemottaker, med det formål å styrke muligheter for overgang til arbeid og utdanning. NAV-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. -60-

61 Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor NAVkontoret ensidig pålegger tjenestemottaker vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen. Vilkår om aktivitet må ses i sammenheng med den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV. Tjenestemottakere som har fått utarbeidet en behovs- og arbeidsevnevurdering etter NAVloven 14 a, med påfølgende oppfølging og aktivitet, vil ikke ha behov for en ny vurdering av vilkår om aktivitet. Tjenestemottakere som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet. Om tungtveiende grunner NAV-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av om det foreligger tungtveiende grunner for ikke å delta i aktivitet. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at vilkår om aktivitet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk på vedtakstidspunktet. Noen tjenestemottakere har store og sammensatte problemer som hindrer deltakelse i aktivitet. Hvis det er mulig å tilpasse aktiviteten til tjenestemottakers livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for unntak fra vilkår om aktivitet. Hvis tjenestemottaker har tungtveiende grunner på vedtakstidspunktet må NAV-kontoret følge opp vedkommende med tiltak og støtte, og stille vilkår om aktivitet når det ikke lenger foreligger tungtveiende grunner. Unntak fra deltakelse i aktivitet kan ikke begrunnes med at NAV-kontoret ikke har et egnet aktivitetstilbud, med mindre den enkelte har særlige behov for tilrettelegging som det ikke med rimelighet kan forventes at kommunen skal kunne dekke. 4.20a2.2 Når kan det stilles andre vilkår? Andre vilkår kan være aktuelt i ulike tilfeller, blant annet for å redusere utgifter og øke inntekter. NAV-kontoret må alltid foreta en konkret og individuell vurdering av om andre vilkår er hensiktsmessig, og om vilkåret vil bidra til å fremme den enkeltes muligheter til å bli uavhengig av økonomisk stønad. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva tjenestemottaker allerede gjør for å bli selvhjulpen, og om bruk av andre vilkår kan kvalifisere, motivere og påvirke ytterligere. Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingen av om det skal stilles andre vilkår. Vilkår skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor NAV-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker andre vilkår, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen. Det er normalt ikke hensiktsmessig å påtvinge en motvillig tjenestemottaker plikter som forutsetter samarbeid, som for eksempel økonomisk -61-

62 rådgivning. I slike tilfeller bør NAV-kontoret stille alternative vilkår som kan bidra til at tjenestemottaker kommer nærmere målet om selvforsørgelse. 4.20a.2.3 Hvordan skal det stilles vilkår? Vilkårssetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen. NAV-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret innebærer, hva som kreves for at vilkåret anses oppfylt, hva som kan bli konsekvensene hvis vilkåret brytes og adgangen til å klage på vedtaket. NAV-kontoret må sikre at risikoen for misforståelser og uenighet om vilkår og konsekvensene av brudd blir så liten som mulig. 4.20a.2.4 Vilkår må oppfylle tre sidestilte krav: 4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket Vilkår må fremme formålet med den økonomiske stønaden og være knyttet opp til tjenestemottakers behov for stønad. Vilkåret skal bidra til at tjenestemottaker kan sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad. Om et vilkår har nær sammenheng med vedtaket, vil avhenge av den enkeltes behov, situasjon og forutsetninger. Eksempler på vilkår om aktivitet: Vilkår om å møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, og delta på arbeidsrettede kurs og tiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Vilkår om arbeidstrening eller annen arbeidsrettet aktivitet kan være aktuelt for tjenestemottakere som har vansker med å få arbeid på grunn av manglende arbeidserfaring. Vilkår om deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har vansker med å få arbeid på grunn av mangel på formell kompetanse som for eksempel ikke fullført videregående opplæring. Eksempler på andre vilkår: Vilkår om å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter kan være aktuelt hvis tjenestemottaker kan ha krav på ytelser etter folketrygdloven eller andre ordninger. Vilkår om å realisere formuesgoder kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har økonomiske reserver eller gjenstander med omsetningsverdi som ikke er nødvendig for livsoppholdet. Vilkår om å møte til økonomisk rådgivning eller ta kontakt med kreditorer kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har problemer med å styre sin økonomi. Vilkår om å redusere boutgifter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som ikke har mulighet til selvforsørgelse på grunn av store boutgifter. Dette kan innebære at vedkommende må flytte til en rimeligere bolig. Et alternativ kan være at tjenestemottaker leier ut deler av boligen. -62-

63 Vilkår om å oppsøke lege kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager. Vilkår om å bruke stønaden på bestemte måter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har problemer med å disponere sine midler. Hvis det anses hensiktsmessig for å nå målet om selvforsørgelse, kan vilkår om aktivitet og andre vilkår kombineres. 4.20a.2.6 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte Et vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning for tjenestemottaker, og kan i så måte være byrdefullt og begrense handle- og valgfriheten. Det er imidlertid ikke adgang til å stille vilkår som er uforholdsmessig byrdefulle eller som på urimelig måte begrenser tjenestemottakers handle- eller valgfrihet. Noen vilkår vil av innhold være uforholdsmessig byrdefulle eller urimelig begrensende uavhengig av den enkelte som vilkåret stilles overfor. Det er for eksempel ikke anledning til å stille vilkår som allment er å anse som støtende eller integritetskrenkende, eller som kan føre til ytterligere marginalisering. Det er ikke anledning til å stille vilkår om at en tjenestemottaker skal motta en bestemt behandling for helseplager eller rusmisbruk. For alle typer vilkår skal NAV-kontoret foreta en konkret og individuell vurdering av hvor tyngende vilkåret er for den enkelte tjenestemottaker, og eventuelt vedkommendes familie. Dette må veies opp mot de hensyn som taler for å benytte vilkåret i den konkrete saken. Eksempler: Vilkår om å flytte til en rimeligere bolig kan være svært tyngende for tjenestemottakers barn og dermed være uforholdsmessig byrdefullt. Vilkår om å realisere formuesgoder kan være uforholdsmessig byrdefullt hvis omsetningsverdien er liten i forhold til betydningen det får for tjenestemottakers situasjon. Vilkår om å realisere formuesgoder av stor nytteverdi for tjenestemottaker, som for eksempel en bil, kan være en urimelig begrensing av vedkommendes handle- og valgfrihet. Det kan imidlertid være rimelig å stille vilkår om at en dyr bil byttes mot en billigere bil. 4.20a.2.7 Vilkåret må ikke være rettsstridig Det vern lovgivningen gir den enkelte på ulike områder, gjelder også ved vilkårsetting. Et vilkår er lovstridig hvis det strider mot en konkret bestemmelse i denne loven eller i andre lover. I tillegg er vilkår som er så inngripende at det er nødvendig med en særskilt adgang, rettsstridige hvis slik adgang ikke foreligger. Eksempler: Adgangen til å kreve refusjon for økonomisk stønad er uttømmende regulert i 25 og 26. Det skal ikke stilles vilkår om refusjon i andre ytelser eller stønader, fremtidig lønn, tilbakebetaling av skatt eller andre midler som tjenestemottaker vil motta. -63-

64 Adgangen til å innhente og videreformidle opplysninger om tjenestemottaker er regulert i 43 og 44. Det skal ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene. Vilkår om aktivitet må tilrettelegges slik at taushetsplikten ikke brytes. Adgangen til å disponere tjenestemottakers ytelser etter folketrygdloven er uttømmende regulert i folketrygdloven Det skal ikke stilles vilkår om at NAV-kontoret kan forvalte ytelsene utover det som faller inn under denne bestemmelsen. Det er ikke adgang til å stille vilkår som innebærer å utføre en straffbar handling, for eksempel vilkår om å selge formuesgoder som NAV-kontoret har grunn til å tro er fremskaffet på ulovlig vis. 4.20a.2.8 Konsekvensen av at et vilkår brytes Bestemmelsen gir adgang til å redusere stønaden ved brudd på vilkår. Brudd på vilkår kan også få andre konsekvenser enn å redusere stønaden. Konsekvensen ved brudd på vilkår skal klart fremkomme av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Det må være en forholdsmessighet mellom bruddet og konsekvensen. Konsekvensen må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke få konsekvens for fremtidige vedtak om økonomisk stønad. Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. NAV-kontoret må derfor sørge for at tjenestemottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes. Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Hva som er et uforsvarlig lavt nivå vil avhenge av den enkeltes behov og situasjon. Andre konsekvenser ved brudd på vilkår kan være kortere utbetalingsperioder, utbetaling av stønad til andre eller å gi stønad i form av varer og tjenester. Det kan for eksempel være aktuelt å utbetale stønaden til andre familiemedlemmer som ektefelle eller samboer, utbetale stønad direkte til utleier eller å dekke utgifter til barns livsopphold ved å betale barnehage, medlemskontingent eller andre utgifter til fritidsaktiviteter direkte. Særlig om ivaretakelse av barns behov Hvis tjenestemottaker har barn, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt. NAVkontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning konsekvensene av vilkårsbruddet får for barna. -64-

65 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /11 Arkivsaksnr: 2017/1552 Klassering: 241 Saksbehandler: Gerd Hammer KAREN VALLEM AKSNES LEGAT - TILDELING AV MIDLER FRA 2016 Trykte vedlegg: Vedtekter for legatet Søknad Rådmannens forslag til vedtak: Flyktningetjenesten Enslig mindreårigeteam tildeles kr Torunn Austheim rådmann -65-

66 Saksopplysninger: Kapitalavkastning fra 2016 ble kr Etter annonsering i 2 aviser, på Facebook og kommunens hjemmeside er det kommet inn 1 søknad fra Flyktningetjenesten Enslig mindreårigeteam. Saksvurderinger: Søknaden ligg innenfor formålet i legatets vedtekter. -66-

67 Vedtekter for Karen Vallem Aksnes Iegat (tidligere gavefond) l Karen Vallem Aksnes legat til Steinkjer kommune består av de midler som Olaf Aksnes ved testamente datert har testamentert til Steinkjer kommune. Grunnkapitalen utgjør pr kr ,08 2 Midlene skal fortrinnsvis nyttes til et rehabiliteringssenter for narkotikaskadd barn og ungdom i Steinkjer. Inntil det blir etablert et rehabiliteringssenter, skal midlene nyttes til sosialt arbeid blant barn og ungdom i Steinkjer. Såfremt midler utdeles til sosialt arbeid, skal ikke grunnkapitalen angripes, noe som betyr at det kan deles ut inntil avkastningen av årets midler samt eventuelle frie midler. 3 Legatkapitalen skal plasseres slik det til enhver tid er bestemt for offentlige stiftelser og legater, og skal være itråd med Steinkjer kommunes økonomireglement. 4 Legatets styre består hovedutvalg for Helse og Omsorg, i alt 11 personer. Vedtak fattes i hovedutvalget, mens underskrift av vedtak og protokoller samt elektronisk signering foretas av 2 personer, leder og nestleder i hovedutvalget. 5 Regnskapsføring utføres av kommunens økonomienhet. Revisjon utføres av KomRev Trøndelag IKS. Vedtekter gjeldende fra og med regnskapsåret Steinkjer, Wg Einar Haug, Ieder R di Holien Bartnes, nestleder Q?aMcu ~PLo Lw3oc:{%A -67-

68 O S t e i nk j e r k o mm u n e $ T E I N K J 8 R å p r n, l y s o g g l a d S Ø KN A D O M L E G A T M I D L E R S ø kn a d o m l e g a t m i d l e r t i l : D U n d e r v i s n i n g s fo r m å l * IZJH e l s e - o g s o s i a l fo r m å l ** * D e r s o m d e t s ø k e s o m l e g a t m i d l e r t i l h e l s e - o g s o s i a l fo r m å l, f y ll e s d e t k u n u t i fe l t e t n a v n o g i d e 3 s i s t e fe lt e n e ( s t e d, d a t o, u n d e r s kr i ft ) p å d e nn e s i d e n. D e n e s t e s i d e n e m å o g s å f y ll e s u t. ** D e r s o m d e t s ø k e s p å l e g a t m i d l e r t i l u n d e r v i s n i n g s fo r m å l, s k a l a ll e fe lt p å d e nn e s i d e n o g d e n e s t e s i d e n e f y ll e s u t. N a v n : F l y k t n i n g e t j e n e s t e n E n s li g m i n d r e å r i g e t e a m F ø d s e l s d a t o : S i v il s t a t u s : B o s t e d s a d r e s s e : F ø d e s t e d : Y r k e : A r b e i d s s t e d : In n t e k t s i s t e å r : D o k u m e n ta s j o n s o m s k a l v e d l e g g e s : D D D L i g n i n g s a t t e s t s i s t e å r. F ø d s e l s a tt e s t fo r b a rn. A nn e n d o k u m e n t a s j o n e r v e d l a g t. S p e s i fi s e r. T il d e l i n g v il s k j e i n n e n 4 u k e r e tt e r a t s ø kn a d s fr i s t e n e r g å tt u t. S t e d : D a t o : U n d e r s kr i f t : S t e i n k j e r »t U L n ; c V i s e r t i l i n fo rm a s j o n p å s i s t e s i d e. -68-

69 B a k g r u n n e n f o r s ø k n a d e n : ( fy ll e s u t e ll e r v i s t i l v e d l a g t d o k u m e n t a s j o n ) F e l t e t u tv i d e s a l t e tt e r h v o r m y e d u s kr i v e r S t e i nk j e r k o m m u n e h a r i d a g 22 b o s a t t e e n s l i g e m i n d re å r i g e fl y k t n i n g e b a rn, i a l d e r e n å r. D e fl e s t e k o mm e r fr a A f g a n i s t a n o g E r i t r e a. I 2017 s k a l d e t b o s e t t e s 7 n y e u n g d o m m e r. U n g d o m m e n e b o r i h y b l e r e ll e r m i n i b o fe ll e s k a p i o g ru n d t S t e i nk j e r s e n t ru m, o g b l i r fu l gt o p p a v e t m i l j ø t e a m fr a fl y k t n i n g e t j e n e s t e n. Ja n u a r 2017 å p n e t e nh e t e n e n e g e n b a s e fo r g ru p p e n i n y o p p u s e d e l o k a l e r v e d j e rn b a n e s t a s j o n e n. D e n v i l v æ r e b e m a nn e t m e d a n s a tt e fr a m i l j ø t e a m e t n å r d e n e r å p e n. B a s e n s k a l v æ r e e n s a m l i n g s p l a s fo r u n g d o m m e n e, h v o r d e k a n h a u l i k e a k t i v i t e t e r, gj ø r e l e k s e r, s n a kk e m e d v o k s n e o s v. D e tt e e r e n g ru p p e u n g d o mm e r s o m h a r s t o r b e h o v fo r s t ø t t e, v e i l e d n i n g o g v o k s e n o p p fø l g i n g, s a m t i d i g s o m d e i kk e h a r n o e f am i l i e i n æ r h e t e n. N å s o m b a s e n e r p å p l a s, e r d e t e t s t o rt ø n s k e o m å f å t i l a k t i v i t e r h e r s o m k a n s a m l e u n g d o m m e n e u t e n o m s k o l e t i d. F l e r e e r e n g a s j e r i u l i k e i d r e tt s l a g, m e n v i k t i g å h a e t t i l b u d t i l d e s o m h a r b e h o v fo r e k s t ra o p p fø l g i n g d e n fø r s t e t i d e n p å S t e i nk j e r. H v a e r l e g a t m i d l e n e p l a n l a g t b e n y t t e t t il : ( f y ll e s u t e ll e r v i s t i l v e d l. d o k u m e n t a s j o n ) F e l t e t u tv i d e s a l t e tt e r h v o r m y e d u s kr i v e r M i d l e n e v i l b l i b e n ytt e t t i l u l i k e a k t i v i t e t e r fo r u n g d o mm e n e b å d e p å b a s e n, o g t i l e vt t ur e r. F l y k t n i n g e t j e n e s t e n h a r i n v i t e rt fl e r e fr i v ill i g e a k t ø r e r i nn s o m e t s u p p l e m e n t t i l m i l j ø t e a m e t, m e n d e t e r s a t t a v l i t e m i d l e r t i l k o nkr e t e a k t i v i t e t e r. F o r s l a g t i l a k t i v i t e t e r k a n v æ r e : - m a t k u r s / t ra d i s j o n s m a t - u l i k e h ø yt i d s a r ra n g e m e n t / k ur s - u l i k e m u s i kk u r s /i n s t r um e n t - fo t b a ll t ur t i l L e r k e n d a l - h yt t e t ur - l e k s e h j e l p ( m a t i fo r b i n d e l s e m e d ) - fe ll e s m i d d a g x 1 p r u k e F y l k e s m a nn e n i N o r d - T r ø n d e l a g h a r m e d h j e m m e l i l o v a v 23. m a i o m s t i ft e l s e r m. m. s t a d fe s t e t o m d a nn i n g e n a v : 16 t i d l i g e r e e k s i s t e r e n d e l e g a t m e d e n s a m l e t k a p i t a l p å c a. k r ,- t i l S t e i n k j e r k o m m u n e s l e g a t til u n d e rv i s n i n g s fo r m å l. 19 t i d l i g e r e e k s i s t e r e n d e l e g a t m e d e n s a m l e t k a p i t a l p å kr ,- t i l S t e i n k j e r k o m m u n e s l e g a t til h e l s e - o g s o s i a l fo r m å l. A v k a s t n i n g e n a v k a p i t a l e n t i l d e l e s h v e rt å r. S ø kn a d s fr i s t e n k u nn gj ø r e s i p r e s s e n. L e g a t e t til u n d e rv i s n i n g s fo r m å l s k a l yt e s t ø t t e t i l o p p l æ r i n g o g u t d a nn i n g. P e r s o n e r i -69-