Arbeidsmiljø i dagligvarehandelen ARBEIDSTILSYNET

Transkript

1 Arbeidsmiljø i dagligvarehandelen ARBEIDSTILSYNET Best. nr. 514

2 Utgitt oktober 1992 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo August 1999 Publikasjonen er oppdatert. Oktober 2004 Brosjyren er revidert og oppdatert

3 Innhold Om forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) Tilrettelegging av arbeidet Utfordringer og krav - kilde til utvikling eller årsak til lidelse? Uheldig belastning Belastning ved svangerskap Samarbeid Verneombud Verne- og helsetjenesten Opplæring Kartlegging av arbeidsmiljøet Varemottak Lager Salgsområdet Kundebehandling Butikkinteriør Kassaområdet Kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet Ny butikk - nye lokaler - nye eiere Ventilasjon Tilrettelegging for renhold Kontraktsvern Ansvarsforhold Arbeidsreglement Tilsetting Prøvetid Midlertidig ansettelse Oppsigelse og avskjed Arbeidstid og overtid Pauser Publikasjoner

4 Innledning Konkurransen i dagligvarehandelen øker, og kravene til lønnsomhet blir stadig sterkere. Lønnsomheten påvirkes av flere faktorer. En av disse er arbeidsmiljøsituasjonen i butikken. Jo bedre arbeidsmiljøet er, jo større er sjansen for at medarbeiderne trives, tar ansvar, arbeider effektivt og yter god service overfor kundene. Ved å arbeide systematisk med arbeidsmiljøet vil uønskede forhold avdekkes og forebygges. Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er en arbeidsform som foruten å sikre at butikken følger lovens krav, også bidrar til at arbeidsmiljøet i butikken bedres. Bruk derfor internkontroll til å bedre arbeidsmiljøet i butikken og for å øke lønnsomheten. Et godt arbeidsmiljø kan være nøkkelen til økt lønnsomhet. Verdt å tenke på: Hva koster sykefraværet? Hva koster det å ansette en ny medarbeider og gi han/henne tilstrekkelig opplæring? Bidrar god service til at kundene kommer tilbake, eller er kundene kun interessert i de billigste produktene? Hva betyr det for butikkens lønnsomhet at medarbeiderne foreslår løsninger og er lojale mot butikken? Om forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) Best.nr. 544, 5 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) i virksomheter gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten har ansvar for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann og eksplosjonslovgivning, produktkontrolloven, sivilforsvarsloven og lov om elektriske anlegg og ustyr. Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet innebærer at virksomheten skal: ha oversikt over relevante lover og forskrifter sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap om HMS-arbeid og medvirker i dette ha målsetting for HMS-aktiviteter 4

5 ha oversikt over ansvars- og myndighetsområder for HMSaktiviteter foreta kartlegging, risikovurdering og utarbeide en handlingsplan ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav i HMS-lovgivningen foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen Systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid innebærer en kartlegging av arbeidsmiljøsituasjonen i butikken. Etter en kartlegging vet man hva problemene består i, og kan finne løsninger på disse. Slik kan arbeidsmiljøforholdene forbedres gjennom jevnt og systematisk arbeid. Handlingsplan Vedtatt Problem- Antatt Prioritering Ansvar Utført område kostnad Skifte ut ca. kr x 6 innen 1 mnd. økonomi- H. Hansen slitte stoler fra ansvarlig (sign.) i kassene H. Hansen Pauseplan ingen innen kassafor rotasjon/ umiddel ansvarlig avlastning bare R. Berg i kassene Å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø er en god investering for de ansattes fysiske og psykiske helse. Tilrettelegging av arbeid Aml. 8, 12, 14, 16, Best.nr. 326, 327, 502 Arbeidsmiljøproblemer kan ofte løses ved at arbeidet tilrettelegges på en annen måte. Tilrettelegging av arbeid omfatter to ting. Det ene dreier seg om organisering av arbeidet (f.eks. jobbrotasjon, spesialisering, delegering av arbeidsoppgaver og ansvar, desentralisering og medbestemmelse). Det andre dreier seg om den fysiske siden ved arbeidet (f.eks. utforming av lagerlokaler, tekniske hjelpemidler og utgangskasser). Det å drive butikk kan gjøres på mange måter. Arbeidsoppgavene som skal utføres kan organiseres på ulike vis. Den som leder butikken skal, så langt som mulig, ta hensyn til ansattes 5

6 indivuduelle behov når arbeidsoppgaver fordeles. Verdt å tenke på: Hva innebærer hver enkelt jobb? Hva trenger den enkelte medarbeider av individuell tilpasning? Hvordan er de forskjellige oppgavene i forhold til hverandre? Hvilke oppgaver er det lurt å sette sammen? Er det mulighet for variasjon i arbeidet? Er det mulighet for samarbeid med andre? En vanlig måte å organisere arbeidet på, er at de ansatte spesialiseres når det gjelder spesifikke arbeidsoppgaver. I perioder med stort press vil dette gi gevinst i det arbeidet som kan uføres raskt. Ved fravær kan en slik ordning føre til problemer. Dette betyr også at de ansatte blir «fast inventar» i sin avdeling. En annen måte å organisere arbeidet på, er å lære opp personalet slik at flere kan veksle mellom de ulike oppgavene. Dermed blir det mulig å innføre jobbrotasjon. Dette vil gi større variasjon og nye utfordringer for den enkelte. «Nye øyne» kan se på oppgaveløsningen på en annen måte. Det vil også være lettere å utvikle fleksible bemanningsplaner. Nye måter å tilrettelegge arbeidet på stiller krav til ledelsen og de ansatte i butikken bl.a. når det gjelder fleksibilitet og ny kunnskapstilegnelse. Dette kan få positive følger; Mindre ensidig arbeid med prising o.l. vil redusere problemer med vonde muskler i hånd og arm. Kortere økter med påfylling av varer i reoler og disker kan redusere problemer med ryggsmerter/skulderplager og nakke-/skuldersmerter. Reduserte problemer med ekstrabemanning ved sykefravær. Større kunnskap om driften i alle avdelinger og ledd som kan gi økt trivsel og motivasjon. 6

7 Aml. 8, 9, 12, 14 Utfordringer og krav kilde til utvikling eller årsak til lidelse? For å holde oss friske, trenger vi fysiske og psykiske utfordringer. Positive utfordringer innebærer bl.a. god og variert kroppsbruk og gode mellommenneskelige forhold. Vanskelige og konfliktfylte samarbeidsforhold mellom ansatte og ubalanse mellom jobbkrav og jobbinnflytelse (kontroll) kan gi ansatte uheldige psykiske og fysiske belastninger/skadevirkninger. Disse belastningene kan føre til stress, muskel- og skjelettplager og hjerte-/karlidelser. Det å få vondt er en normal reaksjon på uheldige belastninger. Smerte og ubehag er kroppens signal til oss om å stoppe i tide og om å ta oss tid til å roe ned og redusere belastningsnivået. Uheldig belastning Kroppen må brukes for å holdes ved like. Den trenger variasjon og bevegelse. Ensidig gjentakelsesarbeid, fastlåste arbeidsstillinger, tempo, stress, lite frihet og liten grad av medbestemmelse er alle eksempler på risikofaktorer. Disse forholdene inntreffer ofte samtidig og er dermed med på å forsterke hverandre. Verdt å tenke på organisering av driften type arbeid utforming og tilrettelegging av arbeidsplass eller arbeidsoppgaver riktig kroppsbruk (arbeidsstillinger og bevegelser) hjelpemidler opplæring Best.nr. 474, 475 Belastning ved svangerskap I dagligvarebransjen er det stor overvekt av kvinnelige arbeidstakere. Det å være gravid er en normal tilstand. Men fordi kroppen fungerer annerledes enn til vanlig, kan de daglige rutiner føre til tretthet. Dette krever at den gravide får tilrettelagt arbeidet, noe som kan bety at hun får arbeidsoppgaver som ikke krever tunge løft og stillesittende og låste arbeidsstillinger. 7

8 Samarbeid Et godt samarbeid og god kollegial støtte er en viktig del av arbeidsmiljøet. For å få oversikt over samarbeidsforholdet i butikken, skal arbeidsmiljøet kartlegges regelmessig. Dette er arbeidsgivers ansvar, men det er helt avgjørende at kartleggingen skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres representanter slik at de ansatte opplever at de har medvirkning i arbeidsmiljøprosessen. Tiltak som ikke kan iverksettes med en gang, skal samles i en handlingsplan. Aml. kap. VII, Best.nr. 383 Vernerunder, spørreskjemaer, medarbeidersamtaler, gruppesamtaler og jevnlige personalmøter er eksempler på hvordan arbeidsmiljøet kan kartlegges. I tillegg skal det føres statistikk over sykefraværet etter Rikstrygdeverkets krav. Det er også nyttig med oversikter over turnover, bruk av overtid, forholdet mellom helog deltidsstillinger og ekstrahjelp. Aml. kap. VII, Best.nr. 321, 437 Verneombud Alle virksomheter skal ha verneombud, men dersom virksomheten har færre enn 10 ansatte kan det avtales en annen ordning. Verneombudet er arbeidstakerens representant i verne- og miljøspørsmål, men det er arbeidsgivers ansvar å organisere vernearbeidet. Arbeidsgiver skal informere alle ansatte om hvem som er verneombud ved oppslag på hvert arbeidssted. Alle bedrifter med over 50 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg. Hvis problemer oppstår, bør den ansatte ta saken opp med sin egen leder. Fungerer ikke dette, kan den ansatte gå høyere opp i organisasjonen. Dersom saken ikke løses etter dette, bør verneombudet kobles inn. Verneombudet kan om nødvendig føre en sak frem for bedriftens øverste ledelse. Verdt å tenke på: Hvordan kan rutiner og daglige problemstillinger drøftes i åpenhet og på likeverdige premisser? Hvordan «markedsføres» verneombudsoppgaven? Hvordan blir klager og ønsker fra de ansatte behandlet? På hvilken måte bidrar medarbeiderne i planlegging, ved anskaffelse av nytt utstyr, ved omlegging osv.? Hvordan er samarbeidsforholdene? 8

9 Aml. 30, Best.nr. 501 Verne- og helsetjenesten Verne- og helsetjenesten kan bistå butikken i arbeidet med å bedre og vedlikeholde arbeidsmiljøet. Forutsetningen er at verne- og helsetjenestens arbeid er rettet mot arbeidsmiljøet og at personalet har kompetanse til å arbeide med bransjetypiske spørsmål. Verne- og helsetjenesten kan være en god samarbeidspartner ved innføring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Spørsmålet om butikken skal knytte til seg verne- og helsepersonale bør diskuteres i virksomheten. Opplæring God og tilstrekkelig opplæring er grunnlaget for at butikken skal fungere. Jo bredere kompetanse de ansatte har, desto lettere blir det å foreta justeringer på kort varsel uten at den som settes til jobben føler seg utrygg. Trygghet skaper trivsel. Aml. 12, 14h, Best.nr. 510 Krav til opplæring går både på bredde og kvalitet og bør omfatte fagkunnskaper, vernearbeidet, bruk av utstyr og hjelpemidler og kunnskap i direkte tilknytning til forskjellige arbeidsfunksjoner. En butikkmedarbeider som får systematisk og god opplæring på flere områder, kan oppleve større grad av mestring i jobben, og det kan gi økt trygghet og jobbtilfredshet. 9

10 Kartlegging av arbeidsmiljøet For å gi noen eksempler på spørsmål som kan stilles når arbeidsmiljøet kartlegges, tar vi nå en runde i butikken. Varemottak Håndtering av varene, fra lastebil til hyller og disker, er utsatte arbeidsoppgaver som kan føre til uheldige belastninger. Det kan derfor lønne seg å se nærmere på plassering og utforming av selve varemottaket og på transporten av varer inn i butikken. Verdt å tenke på: Er mottaket plassert slik at man unngår tunge løft mellom bil og rampe/mottak? Er det tilrettelagt for kjøring med bil helt inn til rampen? Er det god nok plass for håndtering av varer som skal inn i butikken? Er det tenkt på ventilasjon? Er transportveiene brede nok? Kan alle varer trilles eller kjøres på plass? Må varene transporteres fra et plan til et annet? Best.nr. 221, 444 Lager Arbeidet på lageret kan ofte føre til tunge tak som sliter på kroppen. Problemene ligger ofte i de bygningsmessige forhold. Manuell stabling av varer over skulderhøyde betyr risiko for overbelastning av skuldre og nakke. Tunge løft eller arbeid i fremoverbøyd stilling gir risiko for ryggplager. Alt utstyr og hjelpemidler som benyttes i lageret må tas med i vurderingen kg kjøttvarer i en handlevogn er ingen heldig løsning. Ved bruk av truck kan arbeidet effektiviseres og belastningene for de ansatte reduseres. Men bruk av truck eller jekketraller vil bl.a. føre til at lageret blir utsatt for sterk slitasje. Jekketraller og vogner som må dras over «hullete» gulv kan føre til uheldige belastninger. Jevnlig vedlikehold av lageret et derfor viktig. 10

11 Verdt å tenke på: Kan plassmangel føre til urasjonelt og tungt arbeid med manuell stabling i for store høyder? Hva med avstanden mellom lageret og salgsområdet? Er det mulig å trille varene direkte fra lager til salgsområdet? Er det plass til bruk av riktige hjelpemidler? Hvordan er reolene på lageret utformet? Er arbeidet på lageret tilrettelagt slik at tunge løft og uheldige arbeidsstillinger unngås? Best.nr. 221, 398 Salgsområdet Det er i stor grad kundestrømmen som påvirker arbeidsmengden i butikken, og det er i salgsområdet at medarbeiderne møter kunden. Det fysiske arbeidsmiljøet i salgsområdet bør undersøkes. Skader, ulykker og belastninger kan forebygges. Verdt å tenke på: Hvordan er bemanningsplaner avstemt i forhold til store svingninger i kundepågangen? Hvilken strategi er det lagt opp til for å møte ekstrabelastninger i andre sammenhenger, f.eks. når det oppstår sykefravær? Hva kan gjøre arbeidet i salgsområdet lettere? Har butikken glatte gulv som kan føre til ulykkesrisiko eller uheldige belastninger? Er ståunderlaget for hardt, slik at det kan gi ensidig og uheldig belastning? Er høyden og bredden på ferskvaredisker tilpasset arbeidsoppgavene? Hvordan er forholdene rundt kjøttsaga og annet farlig eller støyende redskap tilrettelagt? Bør disker og gulv kunne rengjøres ved spyling? Best.nr. 327 Kundebehandling Pris, varekvalitet og personlig kundebehandling er med på å sette kvalitetsstempel på butikken. Det er derfor naturlig at ledelsen og de ansatte klart definerer hva som menes med god kundebehandling og hvordan de håndterer «vanskelige»/ utfordrende kunder. Den som befinner seg bak disken står kanskje frustrert tilbake etter at en misfornøyd kunde har «blåst ut». 11

12 Verdt å tenke på: Hvordan skal «vanskelige kunder» håndteres? Hvilken støtte gir ledelsen og hvordan forventes det at medarbeiderne bidrar? Hvilke rutiner ivaretar samarbeidet mellom de ulike avdelingene? Hvor fornøyd er ledelse og ansatte med den informasjon som blir gittog måten informasjonen formidles på? Meldes det fra i tide når det oppstår vanskeligheter med leveranser, kvalitet på varer, eller andre forhold? Butikkinteriør Interiøret er i mange butikker et bevisst virkemiddel i markedsføringen av varesortimentet. Reoler utformes gjerne i lys av dette. I salgslokaler, som på lageret, bør det tas hensyn til stablehøyder. Påfylling og rydding av fryse- og kjøledisker krever bøyd arbeidsstilling som gir strekk for rygg, nakke og skuldre. Tilbudstorg er et vesentlig virkemiddel i markedsføringen av varer. Bruk av tilbudstorg betyr gjerne at varer flyttes fra hyller og disker over til torg-området og senere tilbake igjen. Verdt å tenke på: Hvordan løses problemene nevnt ovenfor? Hvor lenge og hvor ofte står man med slikt arbeid? Hvordan er arbeidet med tilbudstorg organisert? Kassaområdet Arbeidet i en utgangskasse kjennetegnes ved stadig behandling av varer, høyt tempo, tidspress, kundekontakt og håndtering av store pengebeløp. Til tross for opplæring og god tilrettelegging er kassaarbeidet ofte belastende. Selv den beste sittestilling blir en uheldig belastning dersom en blir sittende for lenge. Verdt å tenke på: Gir organiseringen av arbeidet og arbeidsplassens fysiske utforming muligheter for variasjon? Er utgangskassa konstruert slik at den gir tilstrekkelig mulighet for justering og tilpasning til den enkelte? Tas det ergonomiske hensyn ved anskaffelse av utstyr? Er transportsystemet og andre mekaniske deler sikret? 12

13 Er det nødstopp i forbindelse med transportbånd og kassas bevegelige deler? Er det alarm i kassa? Kan kassadisken tilpasses den enkelte ansattes behov? Er arbeidsplassen trekkfri? Er det behagelig temperatur i kassaområdet? Finnes det prosedyrer for farlige situasjoner som ran? Gode tilpasningsmuligheter og godt teknisk utstyr er viktig, men hvordan organiseres arbeidet i kassa? Verdt å tenke på: I hvor lang tid betjener man kassa om gangen? Kan man selv bestemme sine pauser? Er det faste rutiner for avløsning og hvile? Hvordan skjer avløsning som små pauser eller som ledd i jobbrotasjon? Hvordan tilrettelegges det for at man kan gå fra et ansvarsområde til et annet? Kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten Psykososialt arbeidsmiljø er et viktig tema i dagens arbeidsliv. Det er viktig å være bevisst på psykososialt arbeidsmiljø og igangsette tiltak for å bedre det psykososiale miljøet i virksomheten. Det psykososiale arbeidsmiljøet kan defineres som de psykologiske og sosiale forholdene mennesker opplever på arbeidsplassen. Verdt å tenke på: fins det et forum der arbeidsmiljøet kan diskuteres? er det rutiner for konflikthåndtering i virksomheten? er det god kommunikasjon mellom ansatte og ledelsen? arbeides det systematisk med HMS? har de ansatte fått tilstrekkelig opplæring? fins det tilfredsstillende fora for samarbeid og medvirkning? forekommer det vold og trusler? 13

14 Ny butikk nye lokaler nye eiere Aml. 6, 19, Best.nr. 324 Før en virksomhet settes i drift, må innehaver i henhold til arbeidsmiljølovens 6 melde fra om dette til Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver må også søke om Arbeidstilsynets samtykke etter arbeidsmiljølovens 19 dersom det skal tas i bruk nye lokaler eller gjøres større innredningsarbeider. Samtykke skal innhentes i god tid før arbeidet settes i gang. I de senere år er det blitt vanlig for mindre butiker å gå inn i et kjedesamarbeid. Dette kan få store konsekvenser for driften, og kan føre til at arbeidsmiljøet påvirkes. Arbeidsgiver må i samarbeid med sine ansatte vurdere om Arbeidstilsynets samtykke skal innhentes. Dette vil være aktuelt f.eks. dersom hele butikkinnredningen skal skiftes ut. Når omgjøring, utvidelse eller nybygg planlegges, er det viktig å påse at lokalene egner seg som butikklokaler. Best.nr. 529 Verdt å tenke på: Hvilke funksjoner skal det være i de forskjellige rommene? Hvor stor kan omsetningen bli? Hvordan kjøpes varer inn? Er det f.eks. tenkt på at innkjøpsrabatter på større varepartier kan kreve mer areale? Legges det vekt på at hvile- og pauserom skal være et område til rekreasjon? Hvor skal dagens omsetning telles opp? Er det tenkt på sikkerhet og god nok plass til dette arbeidet? Er det under planleggingen tatt hensyn til krav om personalrom? Best.nr. 444 Ventilasjon Inneklimaet i butikken kan ha en direkte virkning på helse, trivsel og arbeidsinnsats. Et godt inneklima er avhengig av god ventilasjon. Ventilasjonssystemet i den enkelte butikk må ha kapasitet til å håndtere forandringer i forbindelse med varierende kundemengde. Dersom det tilberedes mat ved steking eller grilling vil det normalt være nødvendig med eget avtrekk over koke- eller stekeinnretningen. 14

15 Verdt å tenke på: Hvordan er temperaturen i de ulike områdene i butikken? Hvordan er problemet med trekk ved lagermottaket og i kassa løst? Hvordan er luftkvaliteten i butikken? Tilrettelegging for renhold En ren butikk er med på å øke trivselen på arbeidsplassen. Butikklokalene må være renholdsvennlige og alt nødvendig utstyr lett tilgjengelig. Verdt å tenke på: Hvordan blir lokalet vedlikeholdt? Er det lett å holde rent? Er det tenkt på renhold ved utforming av reoler, disker og annet inventar? Er stikkontakter hensiktsmessig plassert med tanke på renholdsmaskiner? Er det rot eller andre forhold som hindrer renholdet? 15

16 Kontraktsvern Ansvarsforhold I ethvert arbeidsforhold har både arbeidsgiver og arbeidstaker plikter og rettigheter når det gjelder arbeidets tilrettelegging og utførelse. På samme måte som arbeidstaker er forpliktet til å utføre det arbeidet som er avtalt, er arbeidsgiver forpliktet til å sørge for at arbeidet kan utføres uten risiko for helseskader eller ulykker. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for arbeidsmiljøet. Arbeidsreglement I de fleste arbeidsforhold skal det foreligge et arbeidsreglement. Reglementet skal inneholde de ordensregler som trenges, regler for arbeidsordningen, vilkår for tilsetting, oppsigelse og avskjed og bestemmelse om utbetaling av lønninger. Tilsetting I henhold til lovverket er det et krav at det i alle arbeidsforhold skal inngås skriftlig arbeidsavtale. Dersom varigheten er over en måned skal avtalen foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. Dersom tilsettingsforholdet er av kortere varighet enn en måned skal avtalen skrives umiddelbart. Loven gir anvisning på en del minstekrav om hva en kontrakt skal inneholde. I avtalen skal det gis beskrivelse av arbeidsplassen på en slik måte at det er klart hvem arbeidsgiver er til en hver tid. Det skal gis arbeidsbeskrivelse, eventuelt arbeidstakers tittel, eller stillingskategori. Tidspunktet for arbeidsforholdets start skal være klarlagt. Dersom det er av midlertidig karakter skal forventet varighet oppgis. Videre skal det gis opplysninger om oppsigelsesfrister, lønnsplassering og rettigheter i forbindelse med ferieavvikling. (Forslag til ansettelseskontrakt; se side 18.) Prøvetid Avtale om prøvetid må alltid inngås skriftlig. Oppsigelsestiden vil i så fall være 14 dager med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Prøvetid kan avtales for en peri- 16

17 ode på inntil 6 måneder. Etter denne tiden vil man være å betrakte som fast ansatt. Midlertidig ansettelse En midlertidig ansettelse innebærer at arbeidsforholdet avtales for et bestemt oppdrag eller for en bestemt tidsperiode. Du kan også tilsettes midlertidig i et vikariat, der du skal være en erstatning for en som som har permisjon fra jobben sin i et visst tidsrom, ved svangerskapspermisjon, sykefravær eller militærtjeneste etc. Mens det midlertidige ansettelsesforholdet består gjelder en måneds gjensidig oppsigelsesfrist med mindre man skriftlig har avtalt en annen frist. Arbeidstakere som f.eks. kalles ekstrahjelp eller tilkallingshjelp er å betrakte som faste deltidsmedarbeidere hvis avtalen er slik at arbeidstakeren har plikt til å møte til arbeid når han/hun blir tilkalt. Dersom arbeidsgiver sier opp arbeidsforholdet vil han således måtte følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om formriktig skriftlig oppsigelse, oppsigelsestid og samtidig kunne angi en saklig grunn for oppsigelsen, jf 57, 58 og 60 i arbeidsmiljøloven. Er avtalen slik at arbeidstakeren står fritt til å avslå å arbeide på arbeidsgivers forespørsel, er det ikke naturlig å kalle dette fast ansettelse. En vil i så fall se det enkelte arbeidsoppdrag som et selvstendig tilsettingsoppdrag. Oppsigelse og avskjed Oppsigelse skal skje skriftlig fra både arbeidsgiver og arbeidstakers side. Dersom noe annet ikke er skriftlig avtalt er den gjensidige oppsigelsesfristen 1 måned fra utløpet av en kalendermåned (2 måneder for den som har vært ansatt i mer enn 5 år sammenhengende, og 3 måneder for den som har vært ansatt i 10 år). Ved avskjed opphører ansettelsesforholdet umiddelbart. Ansatte som har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd kan bli avskjediget. 17

18 1. Firma STANDARD ARBEIDSAVTALE Beholdes av arbeidsgiver kopi til arbeidstaker Navn: Adresse: Daglig leder: 2. Ansatt Navn: Adresse: 3. Arbeidsplass Adresse: 4. Ansatt som (beskrivelse av arbeidsoppgaver / stilling) 5. Tariffavtale / verneombud F lgende tariffavtale(r) gjelder: Tariffparter: Verneombud: Sjekk alle punktene nedenfor med tariffavtalen. 6. Ansettelsesforholdets varighet og arbeidstid Ansatt fra: Eventuelt til: Ukentlig arbeidstid: Daglig arbeidstid fra: til: Pauser: Oppsigelsestid: Ferietid fastsettes i henhold til ferielovens bestemmelser. 7. Eventuell prøvetid Prøvetidens lengde: Evt. forlengelse av prøvetid (jf. arbeidsmiljøloven 63): Oppsigelsesfrist i prøvetiden: 8. Lønn Lønn pr time/måned: Overtidstillegg (minimum 40%): Helge-/nattillegg: Andre tillegg: Godtgjørelse/diett: Lønn blir utbetalt: Feriepenger kommer i tillegg til l nn, jf. ferieloven. 9. Andre opplysninger: Dato Underskrift arbeidsgiver Underskrift arbeidstaker 18

19 Arbeidstid og overtid Arbeidsmiljøloven er ikke til hinder for at dagligvareforretninger kan ha åpent hele døgnet hele uken. Det er de kommunale lukningsvedtektene som begrenser åpningstiden. Arbeidsmiljøloven fastsetter at arbeidstaker kan arbeide inntil 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. Dersom arbeidstaker arbeider utover dette blir det overskytende timeantall å regne som overtid. Overtid kan ikke benyttes som en fast ordning, men skal bare benyttes i mer ekstraordinære situasjoner. Det er arbeidsmiljøloven kapittel X som regulerer overtid. Pauser Dersom arbeidstiden er mer enn 5 1/2 time og under 8 timer på en dag, har arbeidstaker krav på spisepause. Dersom arbeidstiden er 8 timer eller mer skal pausen være en halv time eller mer. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende spiserom eller at arbeidstaker ikke er fullstendig fritatt for plikter i pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. 19

20 Publikasjoner Best.nr. Tittel 221 Forskrift om tekniske innretninger. 321 Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. 324 Forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering m.v. 326 Forskrift om arbeidsgivers plikter. 327 Organisering og tilrettelegging av arbeid. Veiledning til arbeidsmiljøloven Vernetjenesten. Arbeidstilsynets kommentarer til lov og forskrifter. 398a Forskrift om støy på arbeidsplassen med kommentarer. 437 Du er valgt til verneombud (brosjyre). 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (veiledning). 474 Arbeidsmiljø og graviditet (orientering). 475 Gravid i arbeid (brosjyre). 501 Forskrift om hvilke virksomheter skal ha verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste). 502 Arbeidsmiljøet Hvem har ansvaret? (brosjyre). 510 Styrings- og planleggingssystemer (veiledning). 518 Forskrift om verne- og helsepersonale. 529 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 531 Forskrift om tungt og ensformig arbeid. 544 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften). Arbeidsmiljøloven (AML) kan kjøpes hos Gyldendal Akademisk (se på baksiden av heftet) og hos de fleste bokhandlere. Du finner den også på nettsidene til Arbeidstilsynet: For ytterligere informasjon, kontakt ditt lokale arbeidstilsyn. 20

21 Notater 21

22 22

23 ARBEIDSTILSYNET Arbeidstilsynet gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om. For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf Internettsider: DET LOKALE ARBEIDSTILSYN Direktoratet for arbeidstilsynet, Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf Arbeidstilsynet 1. distrikt (Østfold og Akershus) Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS Tlf Faks Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm E-post: distrikt01@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 2. distrikt (Oslo) Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Tlf Faks E-post: distrikt02@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 3. distrikt (Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Vangsveien 73, 2307 HAMAR Tlf Faks Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes E-post: distrikt03@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold og Buskerud Distriktskontor Skien Distriktskontor Tønsberg Distriktskontor Drammen Postadresse: Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Tlf Faks Avdelingskontor Hønefoss E-post: distrikt05@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 6. distrikt (Aust- og Vest-Agder) Henrik Wergelands gate 23-25, Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Tlf Faks Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal E-post: distrikt06@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 7. distrikt (Rogaland, Etne og Sveio) Breidablikkveien 3 b, Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER Tlf Faks Avdelingskontor i Haugesund E-post: distrikt07@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 8. distrikt (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene) Rasmus Meyers allé 5, Postboks 44, 5803 BERGEN Tlf Faks Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord E-post: distrikt08@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 9. distrikt (Møre og Romsdal og de 6 nordligste kommunene i Sogn og Fjordane) Daaeskogen, Postboks 7554 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND Tlf Faks Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik, Sunndalsøra og Kristiansund N E-post: distrikt09@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 10. distrikt (Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros) Kongens gt. 60, Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM Tlf Faks Avdelingskontor i Steinkjer E-post: distrikt10@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 11. distrikt (Nordland ) Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og Brønnøysund E-post: distrikt11@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 12. distrikt (Troms, Finnmark og Svalbard) Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta, Finnsnes og Harstad E-post: distrikt12@arbeidstilsynet.dep.no