Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr Ungdom i arbeid

Transkript

1 Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456 Ungdom i arbeid

2 Utgitt første gang i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny layout. Mars 2008 Brosjyren er oppdatert. Juni 2009 Brosjyren har fått ny design. / 2 /

3 Innhold Før du begynner i jobb Når du begynner i jobb Når du er i jobb Når du slutter i jobben / 3 /

4 Før du begynner i jobb Stort sett gjelder reglene i arbeidslivet for alle, uansett hvor gammel du er, men på noen områder finnes det spesielle regler for personer under 18 år. Disse reglene skal gi unge en ekstra beskyttelse mot arbeid som kan være skadelig. I arbeidsmiljøloven finner du bestemmelser som regulerer arbeidsforholdet, og i ferieloven finner du bestemmelser om ferie og feriepenger. Dersom du er under 18 år, kan du ikke ta alle slags jobber. Grunnen til det er at noen jobber kan være skadelige. Under 13 år Personer under 13 år kan som hovedregel ikke ta arbeid. Men hvis familien driver gård, kan barn under 13 år hjelpe til med for eksempel potethøsting, bærplukking og lett stell av dyr. Dette regnes ikke som arbeid i lovens forstand. Aldersgrensen på 13 år gjelder heller ikke dersom du for eksempel skal være med i en filminnspilling eller et teaterstykke, men bare hvis det tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten, helsen, utviklingen og skolegangen din. Det må også foreligge forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet. / 4 /

5 13 15 år Personer mellom 13 og 15 år kan ta noen typer arbeid. Hvis du har fylt 13 år, kan du utføre «lett» arbeid. Forutsatt at arbeidet er lett, kan du for eksempel ta jobb som avisbud eller utføre kontor- og butikkarbeid. Har du fylt 14 år, kan du også ha annet arbeid som ledd i skolegang eller i praktisk yrkesorientering. Slike opplæringsprogram skal være godkjent av skolemyndighetene. Dersom du er under 15 år eller er skolepliktig, kreves det skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte før du kan begynne å jobbe år Ungdom over 15 år kan ha arbeid som ikke er til skade for sikkerheten, helsen, utviklingen eller skolegangen deres. Det betyr at du for eksempel kan ta butikkarbeid og rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker. Arbeidsgiveren må i hvert enkelt tilfelle ta standpunkt til om arbeidet kan være til skade for deg, og plikter å gjøre det som er nødvendig for å ivareta sikkerheten, helsen og utviklingen din. Visse typer arbeid regnes som farlig arbeid og er derfor forbudt å utføre for personer under 18 år. Arbeidsgiveren din kan ikke sette deg til slikt arbeid. Du kan for eksempel ikke utføre arbeid hvor du kan bli utsatt for kreftfremkallende kjemikalier. Selv om arbeidet i utgangspunktet er forbudt, kan ungdom mellom 15 og 18 år i visse tilfeller likevel utføre arbeidet dersom det skjer som ledd i en yrkesrettet opplæring. / 5 /

6 typer arbeid regnes som farlig arbeid og er derfor forbudt å utføre for personer under 18 år. Visse 18 år Personer over 18 år kan ta de aller fleste jobber. I noen jobber er det likevel egne aldersgrenser. Du må for eksempel ha fylt 20 år for å ha lov til å selge brennevin. / 6 /

7 Når du begynner i jobb Arbeidsavtale Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. En slik avtale skal inneholde opplysninger blant annet om arbeidstid, lønn, oppsigelsestid og andre betingelser. Dersom arbeidsforholdet skal vare under én måned, må arbeidsavtalen inngås umiddelbart. Skal arbeidsforholdet vare i mer enn én måned, må arbeidsavtalen inngås snarest mulig og senest innen én måned etter at arbeidsforholdet begynte. Arbeidsreglement På de fleste arbeidsplasser skal det være slått opp et arbeidsreglement. Reglementet skal inneholde de ordensreglene som trengs, og regler for arbeidsordningen. Les reglementet og følg det. Prøvetid Den første tiden i ny jobb er gjerne såkalt prøvetid. Det vil si at både arbeidsgiveren og du selv skal se om du passer til jobben. Prøvetiden gjelder bare om det er inngått skriftlig avtale om det, og den kan ikke vare mer enn 6 måneder. I prøvetiden kan du sies opp Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. / 7 /

8 har krav på skikkelig opplæring i jobben! Du på grunn av manglende tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Opplæring Når du er ny, har du krav på skikkelig opplæring i jobben. Det gjelder både hvordan selve arbeidet skal gjøres, og hvilke spesielle regler du må følge av hensyn til sikkerhet og helse. Skattekort Når du begynner å tjene egne penger, må du ha frikort eller vanlig skattekort. Det skal leveres til arbeidsgiveren din. Skatteetaten kan gi nærmere opplysninger om dette. / 8 /

9 / 9 /

10 Når du er i jobb Arbeidstid Arbeidstiden for personer under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang eller hindrer deg i å dra nytte av undervisning. Personer under 15 år eller skolepliktige For personer som er under 15 år, eller for personer som er skolepliktige, må arbeidstiden ikke overstige 2 timer i døgnet og 12 timer i uken i uker med undervisning. På skolefrie dager kan du arbeide opptil 7 timer i døgnet. I skoleferier som varer i minst 1 uke, kan du arbeide opptil 7 timer i døgnet og 35 timer i uken. Arbeidstilsynet kan gi tillatelse til at du kan arbeide utover 2 timer i døgnet og 12 timer i uken med kulturelt eller lignende arbeid. Eksempel på dette er deltakelse i et teaterstykke. Dersom du er med i en ordning i regi av skolen som bytter på teoretisk og praktisk utdanning, må arbeids- og skoletiden til sammen ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken. Personer mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktige For personer mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktige, må arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken. / 10 /

11 / 11 /

12 under 18 år kan ikke jobbe overtid. Personer over 18 år For personer over 18 år må den alminnelige arbeidstiden ikke være mer enn 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. Mange arbeidsplasser har avtale om kortere arbeidstid. Overtid Personer under 18 år kan ikke jobbe overtid. Dersom du er over 18 år, kan du gjøre det. Du har da krav på overtidsbetaling for den tiden som overstiger vanlig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Vanlig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven er 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. Etter arbeidsmiljøloven skal du ha minst 40 % overtidsbetaling. De fleste steder gis det overtidsbetaling for arbeid utover det som er avtalt som vanlig arbeidstid, for eksempel 8 timer per dag. Det er begrensninger i arbeidsmiljøloven for hvor mye overtid du kan jobbe. Pauser og fritid Personer under 18 år har krav på pause i minst ½ time dersom den daglige arbeidstiden overstiger 4 ½ time. Er du over 18 år, har du krav på pause dersom arbeidstiden overstiger 5 ½ time i døgnet. Du har krav på pause i minst ½ time hvis arbeidstiden er på minst 8 timer i døgnet. / 12 /

13 Dersom arbeidet er lagt opp slik at du ikke kan gå fra arbeidsstedet i spisepausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal du også ha betalt for pausen, som da regnes med i arbeidstiden. / 13 /

14 Det finnes også regler om daglig hviletid og ukentlig fritid som skal sikre at du får nok hvile mellom arbeidsperiodene. Nattarbeid Personer som er under 15 år, eller som er skolepliktige, skal ikke arbeide mellom kl og kl Det finnes unntak fra denne bestemmelsen. Du kan for eksempel være med i en filminnspilling eller et teaterstykke. Personer mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktige, skal ha en arbeidsfri periode på minst 8 timer, som omfatter tiden mellom og Arbeid mellom og er nattarbeid og er kun tillatt på visse vilkår. Det finnes unntak fra denne bestemmelsen også. Du kan for eksempel ta arbeid som avisbud eller arbeide på lærekontrakt i virksomheter i hotell- og restaurantnæringen. Lønn Det finnes ingen lovbestemmelser om minstelønn. Derimot finnes det allmenngjorte tariffavtaler med krav om minstelønn i noen bransjer. Hvor mye du skal ha i lønn, bestemmes av egen avtale direkte med arbeidsgiveren eller ved tariffavtale. Arbeidsgiveren din har som hovedregel ikke lov til å trekke deg i lønn eller i feriepenger. Det kan likevel gjøres hvis det for eksempel er avtalt på forhånd eller er regulert i lov. Du har krav på en skriftlig oversikt som viser hvordan lønna er regnet ut, og hvilke fradrag som er gjort. / 14 /

15 Sykepenger For å ha rett til sykepenger må du ha vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart før du ble syk. Syke pengene utgjør vanligvis full lønn. Du må som regel levere sykemelding. Dersom det er snakk om en kortvarig sykdomsperiode (inntil 3 dager), kan du levere egenmelding. Egenmelding kan benyttes 4 ganger i løpet av 12 måneder. Forutsetningen for å benytte egenmelding er at du har vært ansatt i minst 2 måneder. Enkelte arbeidsplasser har inngått en egen avtale om utvidet egenmeldingsordning. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) kan gi nærmere opplysninger om dette. Ferie Du har rett til ferie hvert år. Dersom du er organisert med tariffavtale, har du krav på 5 uker ferie. Er du ikke organisert, har du krav på 4 uker ferie og 1 dag. Dersom du er under 18 år og går på skole, må du ha minst 4 uker ferie i året. Av disse skal du ha minst 2 uker om sommeren. Feriepenger Uansett hvor lenge du har jobbet, har du krav på feriepenger. De som er i jobb hele året, får utbetalt feriepengene når de tar ferie. Når du slutter eller bytter jobb, skal du ha feriepenger utbetalt når du slutter. Hvis du er organisert med tariffavtale, utgjør feriepengene 12 % av feriepengegrunnlaget, og som uorganisert har du krav på 10,2 % av feriepengegrunn- / 15 /

16 / 16 /

17 hvor lenge du har jobbet, har du krav på feriepenger. Uansett laget. Feriepengegrunnlaget regnes etter hva du tjente året før ferien tar til. All lønnet inntekt regnes inn i feriepengegrunnlaget. Arbeidsmiljø og verneombud Alt arbeid skal foregå under trygge forhold. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for det, og som skal sørge for at arbeidsmiljøloven blir fulgt. Men det er viktig at alle de som jobber et sted, er med på å bedre arbeidsmiljøet. På de fleste arbeidsplasser skal det være et verneombud. Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i saker som gjelder arbeidsmiljøet. Ta kontakt med verneombudet om det er noe du mener er farlig eller uheldig på arbeidsplassen, og som du mener bør rettes opp. Om skader og ulykker I noen yrker er det lett å se hva som kan være farlig, for eksempel maskiner og redskap som det kan være lett å skade seg på. Det kan finnes giftige eller helsefarlige stoffer som er farlige å få på seg, svelge eller puste inn. Det kan være fare for å falle ned, for eksempel fra stillaser. Gjenstander kan falle ned og treffe noen. / 17 /

18 Det er regler for hvordan forskjellige typer arbeid skal utføres så trygt som mulig. For eksempel skal giftige og helsefarlige stoffer være merket på norsk. I andre yrker er ikke farene så lette å se, men arbeidet kan være belastende og gi alvorlige skader. Det gjelder for eksempel jobber der du må løfte tungt eller sitte i samme arbeidsstilling lang tid av gangen. Mange i slike jobber får belastningssykdommer. Skadene kommer ikke så brått som i jobber med de synlige farene, men de kan være like alvorlige. I slike jobber er det spesielt viktig å lære seg gode arbeidsstillinger og sørge for variasjon i arbeidet. Verneutstyr Dersom det ikke er mulig å trygge arbeidsplassen på annen måte, er det nødvendig å bruke spesielt verneutstyr. Dette kan for eksempel være hjelm, maske, hørselsvern og vernesko. Av hensyn til både deg selv og de andre på jobben er det viktig at du følger sikkerhetsbestemmelsene. Får du beskjed av arbeidsgiveren om å bruke verneutstyr, har du plikt til å gjøre det. du beskjed av arbeidsgiveren om å bruke verneutstyr, har du plikt til å gjøre det. Får / 18 /

19 Fagorganisering Det er en fordel å være medlem av en fagforening, særlig når du er i jobb over lengre tid. Arbeidsgiveren din kan ikke nekte deg å være medlem av en fagforening. Fagforeningene forhandler om lønn og andre goder, og de er part i tariffavtalene som finnes på mange arbeidsplasser. Tillitsvalgte på arbeidsplassen kan gi deg nærmere opplysninger om dette. / 19 /

20 Når du slutter i jobben Skriftlig oppsigelse Dersom du vil slutte i jobben, må du levere en skriftlig oppsigelse. Dette gjelder ikke hvis du er ansatt bare for en begrenset tid og skal slutte til avtalt tid. Frist Hvis ikke noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariff avtale, er korteste gjensidige oppsigelsesfrist én måned regnet fra første dag i måneden etter oppsigelsen. Attest Du har krav på skriftlig attest når du slutter i en jobb. Attesten skal fortelle blant annet hva slags arbeid du har hatt, og hvor lenge du har vært ansatt. Når du skal søke nye jobber eller søke opptak ved en skole, er det viktig at du har attest fra de jobbene du har hatt tidligere. Om å bli oppsagt Noen blir bedt om å slutte uten at de selv ønsker det. I slike tilfeller har arbeidstakerne rettigheter som skal sikre at de ikke blir urettferdig behandlet. Du kan ikke bli sagt opp uten at arbeidsgiveren har saklig grunn til det, for eksempel at du ikke har passet jobben din, eller at bedriften må innskrenke. Dersom du blir sagt opp, skal du ha skriftlig beskjed. Du kan kreve begrunnelse. / 20 /

21 har krav på skriftlig attest når du slutter i en jobb. Du Søk hjelp Om du mener at det ikke er saklig grunn for oppsigelsen, bør du straks ta kontakt med tillitsvalgt for å få hjelp med hvordan du skal gå fram. Her finnes det frister som du må overholde, så søk hjelp straks. Er det ikke tillitsvalgt der du jobber, kan Arbeidstilsynet hjelpe deg med råd. Avskjed Hvis det er helt klart at du ikke gjør jobben din eller på annen måte klart bryter arbeidsavtalen, kan arbeidsgiveren avskjedige deg og kreve at du slutter straks. I slike tilfeller gjelder ikke oppsigelsesfrister. Avskjed er altså mer alvorlig enn oppsigelse. Du har krav på attest selv om du blir sagt opp eller får avskjed. / 21 /

22

23 Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste Fagfolk svarer på spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, om arbeidsavtaler, arbeidstid, ferie, oppsigelse, kjemisk helsefare, ergonomi, kraner, maskiner, verneombud, mobbing, røyking på arbeidsplassen og mye annet. Besøk våre nettsider Her kan du finne alle lover og forskrifter vi forvalter laste ned kommentarer, veiledninger og annet hjelpemateriell finne svar på vanlige spørsmål om arbeidsmiljø og HMS bestille publikasjoner og skjema lese om kampanjer og artikler om arbeidsmiljø se statistikk, pressemeldinger m.m. Du kan også abonnere på nyheter. Da får du informasjon om regelverk og annet aktuelt stoff om arbeidsmiljø rett til din egen e-postkasse. Abonner på vårt fagblad Arbeidervern Her finner du aktuelle artikler om arbeidsmiljøet, om psykososiale forhold, omstilling og HMS. Emnene er belyst gjennom intervjuer og reportasjer. De faste spaltene «Arbeid og helse», «Forskning» og «Jus» tar opp nyttig og populært stoff fra arbeidslivet. Troverdig, interessant og viktig, sier våre lesere om bladet i en leserunder søkelse utført av MMI. Bladet kommer ut 6 ganger i året. Telefon

24 Publikasjonene bestilles hos: Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Ordretelefon: Ordrefaks: Sentralbord: E-post: Publikasjonene kan også bestilles over Internett: eller ØT