Vil bruk av sosial markedsføring og stadiemodellen øke sannsynligheten for at Helsefremmende standarder blir implementer i sykehuset AHUS?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vil bruk av sosial markedsføring og stadiemodellen øke sannsynligheten for at Helsefremmende standarder blir implementer i sykehuset AHUS?"

Transkript

1 Prosjektskisse for undersøkelsen: Bruken av sosial markedsføring og stadiemodellen, MI, motiverende intervju som metode og verktøy for å implementering av helsefremmende standarder i AHUS, HF samt Innlandet HF 1. Evalueringsspørsmål Vil bruk av sosial markedsføring og stadiemodellen øke sannsynligheten for at Helsefremmende standarder blir implementer i sykehuset AHUS? 2. Innledning og bakgrunn 2.1 I følge verdens helseorganisasjon (WHO), vil 70 % av for tidlige dødsfall skyldes våre levevaner innen de neste ti årene. Det er ikke lenger de smittsomme sykdommene som utgjør den største helseutfordringen. I dag har kroniske sykdommer overtatt denne rollen som blant annet har sammenheng med økt levealder og flere eldre. Tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, overvekt og fedme er viktige faktorer for å utvikle kroniske sykdommer. Disse sykdommene er årsak til 86 % av alle dødsfall og 77 % av sykdomsbyrden i Europa (WHO, 2011). Utfordringene som vi nå står overfor, utfordrer sykehusene og helsetjenestenesom til å bli en tydeligere og sterkere aktør i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, og ikke bare behandle, kurere og reparere sykdom og skade. I den sammenheng er det viktig at helsefremmende og forebyggende arbeid blir en naturlig del at sykehusenes totale innsats. 2.2 Dette prosjektet har til hensikt å implementere standardene 2 og 3 fra HPH Europa sine utarbeidede helsefremmende standarder i sykehuset AHUS. Standard 2 og 3 omfatter kartlegging av risiko faktorer hos pasienter knyttet til helseatferer og livsstil som alkohol, tobakk og fysisk aktivitet, I

2 tillegg til informasjon som gies pasienter om temaet i forbindelse med en sykehusinnleggelse. AHUS er en del av det norske HPH nettverket (helsefremmende sykehus og helsetjenester) og sekreteriatet for HPH Norge er strategisk plassert på AHUS, tilknyttet senter for helsefremmende arbeid. AHUS har opprettet en helsefremmende prosessledergruppe som har utarbeidet et mandate. Denne gruppa har jevnlige møter og har som mål og øke den helsefremmende aktiviteten innad i sykehuset. HPH er et internasjonalt nettverk som har sprunget ut av WHO, hvor målet er å styrke sykehusene verden over i arbeidet med å ikke bare behandle og reparere de syke, men også fremme deres helse og forebygge sykdom, skade og komplikasjoner. Helsefremmende arbeid ser på årsakssammenhengene (determinantene) i arbeidet med å løse helseutfordringer og er opptatt av helheten rundt menneske som bolig, jobb og utdannelse, helsefremmende almenndannelse og distribuering av helsefremmende kunnskap og kompetanse til ulike målgrupper. HPH Euopa har utviklet et sett med standarder, substandarder og indikatorer some er pilot testet i 36 sykehus i 9 europeiske land (WHO, 2004). En rekke sykehus er allerede medlemmer av HPH nettverket i Norge, og flere er i prosess i Helse Sør-Øst. Prosjektet vil benytte sosial markedsføring og stadiemodellen som implementeringsverktøy. Målet er at HPH sine utarbeidede helsefremmende standard 2 og 3 blir implementer og benyttet i arbeidet med å fremme pasientenes livsstil og dertil forebygge komplikasjoner og sykdom, gjennom å gjøre arbeidet med standardene for å gi gode pasientforløp i mellom tjenestenivåene. 3. Teori 3.1 implementering Implementering kan beskrives som a planned process and systematic introduction of innovations and/or changes of proven value; the aim being that these are given a structural place in professional practice, in the functioning of organisations or in the health care structure (Zorg Onderzoek, 1997 i Grol et al, 2007) Det å implementere ny kunnskap i en etablert praksis kan by på mange utfordringer. Mange pasienter får ikke den optimale behandlingen som finnes og som er tilgjengelig, fordi sykehus og helsetjenestene ikke er oppdatert eller har problemer med å implementere nye retningslinjer, prosedyrer eller programmer. En arbeidsgruppe som ble nedsatt i Norge i 2010 gjorde en gjennomgang av dagens situasjon i spesialisthelsetjenesten og kom frem til at kunnskap er ikke godt nok spredt i fagfeltet, helsepersonell har ikke gode nok ferdigheter til å bruke moderne kunnskapskilder, det er mangel på spesialist samt høy turnover. Retningslinjer, veiledere og prosedyrer offentliggjøres ofte på ledelsesnivå og mangler en plan for implementering. Det er ikke gjort mye implementeringforskning, men implementering som fagfelt er i vekst og det forventes økning av kunnskap også på dette feltet i tiden fremover. En metaanalyse som ble gjort for å undersøke hvorvidt man lykkes med implemetnering av retningslinjer innen psykisk helsevern

3 (Weinmann et al. 2007), viser blant annet at stadie modellen til Proschaska og Diclimente og bruk av sosial markedsføring kan være fruktbare metoder i arbeidet med å få til bedre implementering av ny kunnskap. 3.2 Sosial markedsføring Sosial markedsføring er definert som systematisk bruk av markedsføringsprinsipper og teknikker for å oppnå spesifikke helseatferdsmål, for å styrke helsen og redusere ulikheter (French & Blair- Stevens, 2007). Markedsføringskomponentene dreier seg om å skape en vinn- vinn situasjon for de involverte parter, fremme fordelene med atferdsendringen, redusere ulempene og fjerne eventuelle barrierer som målgruppen måtte ha. Første gang sosial markedsføring ble lansert som begrep var i Journal of marketing i 1971 med artikkelen Social Marketing: An approach to planned social change av Philip Kotler og Gerald Zaltman. Artikkelen lanserte ideen om å bruke kommersielle markedsføringsteknikker inn i offentlig sektor til å løse folkehelseutfordringer og har siden vært brukt som metode i folkehelsearbeidet i land som Canada, Australia, USA og seinere England. I dag ser man ikke lenger bare nytten denne metoden kan operasjonelt på individnivå, men ser potensialet i å bruke metoden strategisk for å skape endring på struktur- og systemnivå. Dette fordi disse nivåene har direkte påvirkning på individnivået og er ofte et viktigere nivå å nå for å få til endring på individnivå. Det er nettopp på strukturnivå beslutningstakere sitter og dersom dette er mennesker som ikke forholder seg til helsefremmende arbeid eller som mener dette ikke er et prioritert og viktig område, er sannsynligheten for at de vil gjøre noe med det lav. Sosial markedsføring kan i denne sammenhengen være nyttig av den grunn at denne metoden søker å besvare følgende spørsmål: 1. hva er problemet i dag og hvilken atferd mener du best vil løse dette problemet? 2. Hvem er målgruppen og hvordan vil du segmentere den? 3. Hvilken teori vil være best egnet til å imøtekomme denne atferdsutfordringen? 4. Hva vil målgruppen oppfatte som utbytte av å følge anbefalingen om atferdendring? (exchange) 5. Hva kan målgruppen gjøre i stedet? (konkurrerende atferder) 6. Hvordan sette sammen en markedsføringsmix ved å besvare de 7 p'ene? Hva er den aktuelle atferden/prosedyren (produktet)? Hvor og når skal prosedyren, den nye atferden gjennomføres (plass)? Hva oppfatter målgruppen som kostnaden av å gjennomføre atferden/prosedyren (pris)? hvordan skal den nye atferden/prosedyren kommuniseres til målgruppen og gjennom hvilke kanaler (promotion)? Hvem skal være ansvarlig for å utarbeide og formidle all nødvendig

4 informasjon (personell)? Hvordan og hvor skal den nye prosedyren eller atferden presenters (presentasjon)? Og til slutt hvilke faser må målgruppen gjennom for å kunne endre atferd (prosess)? 3.3 Stadie modellen, MI- motiverende intervju En av de mest populære modellene for atferdsendring er stadiemodellen, også kalt transteoretisk modell (Prochaska & DiClemente, 1984 & 2002). Stadiemodellen er et rammeverk for å forstå endringsprosessen hos mennesker. Dette er en teori som i utgangspunktet ble brukt til røykeavvenning hos enkeltpersoner, deretter ved alkoholmisbruk og senere en rekke generelle helseatferdsendringer. I stadiemodellen ses atferdsendring som en prosess. Atferdsendring utvikles i disse modellene gjennom flere stadier, og menneskers psykologiske beredskap i form av motivasjon, viljenivå og preferanse for å endre atferd samsvarer med det stadiet de befinner seg på. Stadiemodellen er basert på ulike premisser og har ulike muligheter og utfordringer i hver av stadiene. Tradisjonelt har modellen fem endringsstrategier: (1) Før-overveielsesfasen, hvor man ikke har tenkt på å endre atferd (2) Overveielsesfasen, hvor man ønsker endring, men bruker ofte unnskyldninger for å utsette endringene. (3) Forberedelsesfasen når personen er blitt overbevist og forbereder en endring (4) Handlingsfasen, hvor man prøver ut ny atferd og (5) Vedlikeholdsfasen, hvor atferden inngår som en del av ens nye vaner. I denne endringsprosessen finner man også et stadium med tilbakefall for kortere eller lengre tid. Dette sees på som et midlertidig stadium og ikke som en endelig avbrytelse av endringsprosessen. 4. Evalueringsmetode For å kunne besvare forskningspørsmålet i denne undersøkelsen, vil formativ forskning benyttes, både kvalitative og kvantitative undersøkelser. Fokusgruppeintervju vil benyttes for å erverve innsikt til hva som rører seg i målgruppens hverdag. Det betyr at mange av veivalgene gjøres underveis i prosjektet etter hvert som ny innsikt vinnes. Problemstillinger og utvalgsstrategi kan måtte justeres etter hvert som prosjektet skrider fram, for eksempel fordi en underveis i studien blir klar over hvilke nyanser av den opprinnelige problemstillingen som i særlig grad kan gi relevant kunnskap. I tillegg vil survey benyttes for å få frem hvordan de ansatte ved de ulike avdelingene oppfatter bruke av HPH standarder, hva de kan om helsefremmende og forebyggende arbeid, om de opplever det som relevant for dem, om de anser dette for å være oppgaver som de som yrkesgruppe

5 skal bruke arbeidet sitt på etc. I denne undersøkelsen benyttes metodene sosial markedsføring og stadiemodellen til segmentering og planleggingsprosess. 5. Gjennomføring Dette prosjektet er å regne som en pilot og tenkes å gjennomført i sykehuset AHUS i løpet av høst2012, vår 2013 Fase 1: August-september Gjennomføring av 3 fokusgrupper blant avdelingsledere i sykehuset. Intervjuene vil få frem avdelingsledernes tanker omkring implementering av helsefremmende standarder med fokus på mulige hindringer, opplevelse av konkurrerende oppgaver, opplevd nytte, opplevd pris, fordeler eller forutsetninger for slike standarder.. Basert på funn av fokusgruppene, utarbeides en survey til alle avdelingsledere, samt sykepleiere og leger i sykehusets ulike avdelinger. Denne kartleggingen har til hensikt å vurdere grad av modenhet (readiness) for endring og mulighet til å implementere HPH standard 2 og 3 i de ulike avdelingene. Stadiemodellen benyttes til utformingen av spørsmål til kartleggingen og skal bidra til segmentering av avdelingene. De avdelingene som er mest endringsklare blir med videre i prosjektet. Ansvarlig: prosjektleder, sekreteriatet for HPH Fase 2:oktober-november: Funn fra fase 1 analyseres og kategoriseres. En strategi og en plan for den videre prosessen utarbeides. Målet er å velge de avdelingene som skal være med videre, Ansvarlig: prosjektleder, helsefremmende prosessledergruppe, HPH sekreteriatet Fase 3:desember-januar: workshop: Avdelingene som ble segmentert etter kartleggingen i fase 1, inviteres til felles workshop i sykehuset. Funn gjort i fase 1 brukes i utarbeidelsen av workshop. Målgruppens tilbakemelding om mulig motstand og opplevd pris av en implementering av HPH standardene ligger som fundament for workshopen. Barrierer reduseres, opplevd nytte kommuniseres og deltakerne blir gjort i stand til å mestre arbeidet med standardene. Dette vil omhandle kompetanseheving innen helsefremmende arbeid og strategier, gjennomgang av standard 2 og 3, samt praktiske øvelser i hvordan standardene skal gjennomføres. Fase 4:februar-mars: Implementering av standard 2 og 3 i avdelingene som er med i prosjektet Ansvarlig: Prosjektleder, avdelingslederne ved de ulike avdelingene

6 Fase 5:april-mai: Evaluering. Evaluering etter 6 mnd. En survey gjennomføres blant ansatte ved prosjektavdelingene. Evalueringen har som fokus å måle endringer siden forrige undersøkelse utført i fase Oppsummering og avslutning Implementering av de helsefremmende HPH standardene 2 og 3 har til hensikt å sikre at pasientene blir kartlagt for risikofaktorer knyttet til levevaner som tobakk, alkohol, vekt og grad av fysisk aktivitet, i tillegg til å sikre at pasientene mottar nødvendig informasjon og kunnskap fra sykehuset som kan styrke den enkelte pasient utfra deres grad av helsefremmende allmenndannelse. Grol og Wensig sier i sin bok om implementering, at forutsetningene for å lykkes med å implemetere innovasjoner er å se på nye prosedyrer, retningslinger og forslag til endringer som produkter. De sier videre at disse produktene må imøtekomme spesifikke krav og gjøres attraktive for målgruppen, i tilegg til at man gjør en innsats for å fremme og selge implementeringen av disse. Et annet viktig moment i dette arbeidet, er i følge Grol og Wensig, å innvolvere målgruppen i endringsprosessen med mulighet for å gjøre tilpasninger med produktet /innovasjonen slik at det passer bedre inn i deres hverdag. Disse standardene vil Innlandet HF prøve ut samtidig. Vi har fått med Lørenskog kommune samt Skedsmo i et samhandlingsprosjekt som vil bruke disse standardene for å sikre pasientforløpet blant annet ift Colon-canser og brystcanser. 6. Referanser French, J. And Blair-Stevens, C. (2007). Big Pocket Book: Social Marketing, London: National Social Marketing Centre French, Blair-Stevens, McVey og Merrit, 2010: Social marketing and public health. Theory and Practice. Oxford University Press, New York Grol, Wensig og Eccles, 2005: Improving Patient Care, The Implementation of Change in Clinical Practice. Elsevier Limited

7 Kotler P. & Zaltman,G. 1971: Social Marketing: An Approach to Planned Social Change, Journal of Marketing, Vol.35, No.3 (Jul, 1971), 3-12 Kotler, PO.& Lee, N. 2008: Social Marketing, Influencing behaviors for good, Sage Publications, London Prochaska JO, Norcross JC, DiClemente CC. Changing for good: a revolutionary six-stage program for overcoming bad habits and moving your life positively forward. New York: Quill; Prochaska, J.O & DiClimente, CC. 1984; The transtheoretical approach: Crossing traditional boundaries of change. J. Irvin, Homewood, Illinois. Budsjett Kompetanseheving av helsepersonell både I spesialist og kommunehelsetjenesten kr Kompendier/materiell/ kr Innleid foredragsholder, kr Egenandel Ahus, frikjøp av helsepersonell til fokusgruppe/øvelse av metodikk Kr Vi søker om kr til kompetanseheving samt implementering av HPH standard 2 og 3

8

Når det ikke nytter å generalisere. Ruth Marie Donovan, Mphil Rådgiver AHUS,

Når det ikke nytter å generalisere. Ruth Marie Donovan, Mphil Rådgiver AHUS, + Når det ikke nytter å generalisere Ruth Marie Donovan, Mphil Rådgiver AHUS, + Hva er sosial markedsføring? Sosial markedsføring er definert som systematisk bruk av markedsføringsprinsipper og teknikker

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Fung. redaktør Helsebiblioteket,

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

SENSORVEILEDNING: Enten: Eller:

SENSORVEILEDNING: Enten: Eller: SENSORVEILEDNING: Oppgave 1 Du har fått forskningsstøtte til å gjennomføre en kvalitativ studie om hva som påvirker folks matvarevalg. Du tenker å bruke fokusgruppe som metode for datainnsamling. Hvilke

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Mette Klouman, 27/03/2007. Fagsjef, internasjonal tuberkuloseavdeling LHL LHL. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Mette Klouman, 27/03/2007. Fagsjef, internasjonal tuberkuloseavdeling LHL LHL. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Mette Klouman, Fagsjef, internasjonal tuberkuloseavdeling LHL LHL 1 27/03/2007 1 Global utbredelse av tuberkulose 2 2 FAKTA- tuberkulose Nærmere 2 milliarder er smittet 8 millioner utvikler sykdommen årlig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende

Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende Sluttrapport for POP gruppe nr: 8 Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende Navn deltakere i prosjektet: Arnstein Lona Ellen Walnum Siv Pettersen

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Implementering av retningslinjer

Implementering av retningslinjer Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger

Detaljer

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Fåretningslinjer og veiledere i Norge som systematisk implementeres Omfattende litteratur om implementering

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Feedback og debrief - teori og fallgruver

Feedback og debrief - teori og fallgruver Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 FRA STAMINA

Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 FRA STAMINA Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 FRA STAMINA ÅLESUND 11.1.2017 / SIDE 1 Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 Stamina har for andre år på rad utgitt «Norsk Jobbhelserapport» 2500 respondenter, landsrepresentativt

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

FØREBYGGENDE ARBEID I SPESIALISTHELSETENESTE OG KOMMUNE: KVEN ELLER KVA VENTER VI PÅ?

FØREBYGGENDE ARBEID I SPESIALISTHELSETENESTE OG KOMMUNE: KVEN ELLER KVA VENTER VI PÅ? FØREBYGGENDE ARBEID I SPESIALISTHELSETENESTE OG KOMMUNE: KVEN ELLER KVA VENTER VI PÅ? Ruth Marie Stensland Donovan, Høgskulelektor ved Institutt for sykepleierfag HVA PÅVIRKER MINE REFLEKSJONER? William

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Fysisk aktivitet og psykisk helse Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Innhold i seminaret Fysisk aktivitet og fysisk helse Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Aktivitet i

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? LAR-konferansen 2012 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden - Kort om ROP-retningslinjen - Implementeringsstrategi og implementeringstiltak Elektronisk

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Når bobla sprekker Fra tryggheten i medisinske omgivelser og fast dagsprogram til hverdagens realiteter. Hvordan opprettholde kontinuiteten i endringsprosesser ved å unngå uhensiktsmessig adferd og tankemønster?

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

NONEMI. Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus

NONEMI. Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus NONEMI Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus Et likeverdig helsetilbud? NONEMI 10 år 22.November 2016 Ragnhild Storstein Spilker, prosjektleder NAKMI NONEMI Nettverk for sykehus i Norge opprettet

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes Barn med overvekt eller fedme Overvekt og fedme blant barn - en familiebasert intervensjon Iso-KMI>30 Iso-KMI>25 3. trinn Barnevekstundersøkelsen 2013 Det starter tidlig Tracking 1-7 år 3771 barn MoBa

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Pest eller kolera Samvalg i praksis Pest eller kolera Samvalg i praksis Innovasjonskonferansen 2014 Anne Regine Lager Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager: anne.regine.lager@unn.no

Detaljer

Endringsfokusert rådgivning

Endringsfokusert rådgivning Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Kåre Birger Hagen Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonjemmet Sykehus k.b.hagen@medisin.uio.no Om

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Det blåser en retningslinjevind over helsenorge. Helsedirektoratet utvikler Nasjonale retningslinjer og veiledere på løpende bånd, som et virkemiddel for å bringe

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Forord. Hvorfor lese denne boka

Forord. Hvorfor lese denne boka Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner -en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner Ellen Eimhjellen Blom Fysioterapeut, PhD-stipendiat HiSF/NTNU Ellen.blom@hisf.no 1 Jeg skal snakke om: Frisklivssentral hva er det? Bakgrunn for

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Individuelle rehabiliteringsmål

Individuelle rehabiliteringsmål Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter,

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer