Sluttrapport for POP gruppe nr: 8. Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende

Transkript

1 Sluttrapport for POP gruppe nr: 8 Prosjektets tittel: Pilotprosjekt Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende Navn deltakere i prosjektet: Arnstein Lona Ellen Walnum Siv Pettersen Sølvi Nygård Sven Jarle Reinhardsen Borghild Spiten Mathisen Bente Sandvik Kile Endre Bjørnestad Havåg

2 Innhold 1. Sammendrag Problemstilling/bakgrunn Målgruppe Hensikten med prosjektet, hva ønsker man å oppnå Metode Gjennomførte tiltak Konkrete resultater Referanser Vedlegg Sammendrag fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen for det er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres sykdom, skade eller avhengighet. For å ivareta barn som pårørende ble det utarbeidet nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende. Disse ble godkjent av SSHFs fagdirektør i januar Prosjektet ønsker å se på hvordan implementeringen av fagprosedyrene for barn som pårørende foregår ved SSHF. En spørreundersøkelse ble sendt ut på mail til alle sykehusets enheter via fagdirektør og klinikkledelse. Resultatene er ikke overveldende positive. Det var av ulike årsaker problemer med å få spørreundersøkelsen ut til ansatte; svarprosenten ble av den grunn lav. Mange har ikke kjennskap til de nye prosedyrene, og mangel på informasjon, kompetanse og veiledning er til hinder for implementeringen. Deltakerne peker på at ledelsesforankring, tid, kompetanse og veiledning er viktige tiltak i arbeidet med implementeringen. Undersøkelsen gir også inntrykk av at barneansvarlige er en viktig kanal for formidling av informasjon omkring barn som pårørendearbeidet. Resultatene av undersøkelsen viser at det fortsatt gjenstår mye arbeid med implementering av de nye fagprosedyrene for barn som pårørende. Det kan derfor være hensiktsmessig å utarbeide egnet informasjonsmateriell og gode rutiner for distribusjon av informasjon. 2. Problemstilling/bakgrunn Ny lov om barn som pårørende trådde i kraft 1. januar Hensikten med loven er at: helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av forelderens tilstand (Helsepersonelloven 10a). Formålet med lovbestemmelsen er å forebygge problemer hos barn og foreldre gjennom:

3 å sikre risikoutsatte barn og unge tidlig hjelp å sette barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen når foreldre opplever psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Tidligere kartlegging og oppfølging av barn som pårørende har vist seg å være mangelfull, både i somatikk og psykiatri (Lauritzen, 2013; Havåg, 2013; Rabås og Rygvik, 2015). For å ivareta barn som pårørende ble det utarbeidet nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende. Utarbeidelsen av prosedyrene har vært et samarbeid mellom BarnsBeste, Sørlandet sykehus HF og Nasjonalt senter for fagprosedyrer. Prosedyrene ble godkjente av SSHFs fagdirektør i januar Prosjektet ønsker å se nærmere på prosessen omkring implementeringen av disse prosedyrene i SSHF. Arbeidsgruppen i dette prosjektet har bestått av flere av de samme medlemmene som deltok i arbeidet med utarbeidelsen av prosedyrene. 3. Målgruppe Alle enheter ved SSHF med inneliggende pasienter. 4. Hensikten med prosjektet, hva ønsker man å oppnå Hovedmål Implementere nye nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende ved SSHF og sikre etterlevelse av prosedyrene slik at barns behov blir ivaretatt. Delmål Kartlegge implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende ved SSHF Etablere tiltak som skal sikre etterlevelse av prosedyrene. 5. Metode I forbindelse med utarbeidelsen av de kunnskapsbaserte fagprosedyrene ble det gjennomført et større litteratursøk som ble dokumentert i felles metoderapport på fagprosedyrer.no Det fremstod derfor hensiktsmessig at POP-prosjektet benyttet seg av dette av dette søket. I forberedelsene av spørreskjemaet søkte man også inspirasjon fra liknende undersøkelser gjort ved andre helseforetak, samt annen litteratur som har belyst temaet. Basert på tidligere undersøkelser, erfaringsutveksling og drøftning utarbeidet prosjektgruppen et elektronisk spørreskjema ved bruk av plattformen Survey Xact. Undersøkelsens målgruppe var helsepersonell, ledere, leger og andre som arbeidet på enheter med inneliggende pasienter ved Sørlandet Sykehus HF. Spørreskjema ble sendt ut via fagdirektør og klinikkledelse i oktober Purring ble sendt ut etter tre uker på samme måte som ved første utsendelse. Det ble i tillegg sendt ut purring på e-post via alle barneansvarlige.

4 6. Gjennomførte tiltak Kartlegging av implementeringen av nye kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende ved SSHF ved hjelp av elektronisk spørreundersøkelse. Utarbeidet forslag til informasjonsmateriell (plakat) som et tiltak for å spre kunnskap om de nye kunnskapsbaserte fagprosedyrene for barn som pårørende. 7. Konkrete resultater Resultater fra spørreundersøkelsen Undersøkelsen ble sendt ut til 54 enheter ved alle klinikker og lokasjoner i SSHF. Prosjektgruppen har ikke oversikt over hvor mange som har mottatt undersøkelsen. Resultatene viser at 524 ansatte har åpnet den, av disse har 309 ansatte gitt fullstendig besvarelse mens 129 har besvart deler av den. Det er flere enheter hvor ingen ansatte har besvart undersøkelsen. Man kan av den grunn stille spørsmål ved om undersøkelsen har nådd ut til alle som skulle ha den. Det viser seg at mange av SSHFs ansatte ikke kjenner til de kunnskapsbaserte fagprosedyrene for barn som pårørende, og av de som kjenner til prosedyrene er det flere som ikke har lest dem. Undersøkelsen peker også på faktorer som kan være til hinder for implementeringen av prosedyrene. Det dreier seg blant annet om for liten tid i daglig praksis og mangel på kunnskap, informasjon og veiledning. I undersøkelsen kommer det frem at barneansvarlige er en viktig kanal for formidling av informasjon om barn som pårørende-arbeidet. Det fremstår å være et særskilt gap mellom barneansvarlige (i hovedsak sykepleiere) og leger på kjennskap om barn som pårørende. Avsatt tid, ledelsesforankring, samt mer kompetanse og veiledning i bruk av prosedyrene fremheves som viktige faktorer i det videre arbeidet med implementeringen av prosedyrene. 8. Videre anbefalinger/ utfordringer Resultatene fra undersøkelsen peker på at barneansvarlige spiller en viktig rolle i forhold til formidling av informasjon om barn som pårørende-arbeidet. Det kan derfor være hensiktmessig å bruke barneansvarlige i større grad når informasjon skal formidles. Resultatene viser også at det er nødvendig med større grad av ledelsesforankring rettet mot dette temaet. Deltakerne beskriver også mer avsatt tid, bedre kompetanse og veiledning som viktige kriterier for implementering av de nye fagprosedyrene. Disse faktorene representerer utfordringer i en travel sykehushverdag. Datagrunnlaget fra spørreundersøkelsen gir et godt utgangspunkt for videre prosjektarbeid. Resultater fra spørreundersøkelsen gir inntrykk av at noen avdelinger i større grad har lykkes med implementeringen av de nye prosedyrene. En kvalitativ undersøkelse på disse avdelingene vil kunne fange opp suksesskriterier i forhold til implementering av nye prosedyrer. Denne undersøkelsen har rettet seg mot ansatte i enheter med inneliggende pasienter. Ved gjennomføring av ny undersøkelse vil det også være hensiktmessig å inkludere pasienter i SSHFs poliklinikker.

5 9. Referanser BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende (2013). Registrering og oppfølging av barn som pårørende ved Sørlandet sykehus. Kristiansand: Sørlandet sykehus. Fagprosedyrer (2015): Barn som pårørende. Helsepersonelloven Lov om helsepersonell m.v. av Helsedirektoratet. IS-5/2010 Rundskriv. Barn som pårørende. Oslo: Helsedirektoratet; 2010 Lauritzen Camilla & Reedtz Charlotte (2014) Translating knowledge about parental mental illness to the field of practice. Arctic University of Norway Lauritzen C, Reedtz C, Doesum KtV, Martinussen M. (2014) Implementing new routines in adult mental health care to identify and supprt children of mentally ill parents. BioMed Central; 14:58 Osen, N., Relling, M., Overvik, M., Glørstad, T. (2015) Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne. En praktisk håndbok for helsepersonell og barneansvarlige Spesialisthelsetjenesteloven Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av Rabås, A., Rygvik J., Lara, M., Malmedal, K. (2015) Oppfølging av barn som pårørende i psykisk helsevern ved St. Olavs hospital Ytterhus, B. (2012). Hva er et pårørende barn? Barn mellom risiko, nytte og åpen fremtid. I I Haugland B. S. M., Ytterhus, B. & Dyregrov, K.(Red.). Barn som pårørende (s ). Oslo: Abstrakt forlag. Winterberg, G., Korum, J., Vold, H., & Wilberg, T. (2014). Barn som pårørende: En undersøkelse i Sykehuset Innlandet.

6 10. Vedlegg 100 Kunnskap om prosedyrer Barn som pårørende Andel i % Ja Nei Delvis Vet ikke 0 Gjennomført undersøkelsen Kjenner til prosedyrene Prosedyrene tatt i bruk

7 100 Til hinder for implementering av prosedyrer Andel i % Ja Nei Delvis Tid Mangelfull kompetanse Manglende veiledning Mangelfull informasjon

8 100 Viktig i videre arbeid med implementering Andel i % Ja Nei Delvis Vet ikke Tid Kompetanse Veiledning Ledelsesforankring