Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad

Transkript

1 Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Det blåser en retningslinjevind over helsenorge. Helsedirektoratet utvikler Nasjonale retningslinjer og veiledere på løpende bånd, som et virkemiddel for å bringe mer kvalitet inn i de tjenestene hjelpeapparatet skal tilby. Alt i beste mening. Så langt, alt vel. Eller? For en ting er å utarbeide slike faglig normerende publikasjoner. Noe helt annet er å sette dem ut i praksis. Forskning viser at en retningslinje i seg selv i liten grad ser ut til å endre praksis. Ikke så overraskende må det mer til enn et papirdokument og en lanseringskonferanse for at anbefalinger i en retningslinje skal bli tatt i bruk ute i tjenesteapparatet. Men hva mer må til? Jo, noe som ser ut til å være virkningsfullt med henblikk på implementering av Nasjonale retningslinjer og veiledere, er tiltak med pasienter, brukere og pårørende som mellomledd. Såkalte «Pasientmedierte tiltak». Dette innebærer blant annet at når pasienter, brukere og pårørende får kunnskap om hvilke tilbud hjelpeapparatet skal ha og hvilken type oppfølging og behandling de skal gi eller tilby, kan det øke sannsynligheten for at systemer, tilbud og atferd lettere endres i tråd med føringer i en retningslinje. Innenfor ulike implementeringsmiljøer verden over blir derfor såkalte Public and Patient Involvement Programs (PPIP) viet en stadig større oppmerksomhet. Å synliggjøre og involvere den spisskompetansen pasienter, brukere og pårørende sitter inne med gjennom sine egne personlige erfaringer, blir ansett som svært viktig i prosesser med å utarbeide- og implementere Nasjonale retningslinjer og veiledere. Aktuelt 13. mars 2012 lanserte Helsedirektoratet den såkalte ROP-retningslinjen «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse» (IS-1949). I tilknytning til denne retningslinjen har det parallelt blitt gjennomført et nasjonalt prosjekt angående tilrettelegging for implementering av retningslinjen. Prosjektet ble initiert av Helsedirektoratet og utført i regi av KoRus-Øst i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste ROP. Dette har vært det første nasjonale implementeringsprosjektet som er blitt gjennomført i Norge i forhold 64

2 til utviklingen av en nasjonal faglig retningslinje. En sentral del av prosjektet har bestått i å involvere og samarbeide tett med en rekke brukerorganisasjoner innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Dette samarbeidet har resultert i flere konkrete implementeringstiltak. Noen av disse tiltakene presenteres kort i denne artikkelen. Prioriterings- og innspillsgruppe: Den «vanlige» fremgangsmåten for å involvere brukere, pasienter og pårørende i utvikling av nasjonale retningslinjer, har vært å ha en eller to representanter fra aktuelle brukerorganisasjoner i arbeidsgruppen som utarbeider retningslinjen, samt ha brukerorganisasjoner som høringsinstanser i sluttfasen av retningslinjearbeidet. En involvering utover dette med henblikk på implementering av retningslinjen, har det frem til nå ikke vært vanlig å gjøre. I vårt prosjekt innså vi viktigheten av å involvere brukere, pasienter og pårørende også i prosessen med å tilrettelegge for implementeringen av retningslinjen. Vi etablerte derfor en arbeidsgruppe (prioriteringsog innspillsgruppe) bestående av representanter fra til sammen 10 bruker- og interesseorganisasjoner innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Arbeidsgruppens primære formål var å bistå oss i å planlegge, utvikle- og gjennomføre forskjellige implementeringstiltak knyttet til denne retningslinjen. Over en periode på to år ( ) avholdt gruppen til sammen seks heldagsmøter. Representantene i gruppen fikk møtegodtgjøring for sin deltagelse, samt at de også fikk dekket sine reiseutgifter. I tillegg valgte vi også å inkludere fire sentrale profesjonsorganisasjoner i gruppen (Lege, sosialarbeider, sykepleier og psykolog). Gjennom deres deltagelse fikk vi etablert en samarbeidsarena hvor brukerorganisasjonene og de ansatte sine organisasjoner sammen kunne dele erfaringer, drøfte, diskutere hvordan retningslinjen kunne implementeres ute i fagfeltet. Selv om det formelle implementeringsprosjektet er avsluttet, har Nasjonal kompetansetjeneste ROP valgt å videreføre denne gruppen som et viktig innspillsorgan for kompetansetjenesten. Gruppen er omdøpt til: EKSPERTRÅDET. Brosjyre/Anbefalingskort/Nettside: Brosjyre: Et av «produktene» som ble utviklet gjennom prioriteringsog innspillsgruppen, var en brosjyre/ bruker-versjon av ROP-retningslinjen. Organisasjonene i gruppe valgte hver ut èn anbefaling fra retningslinjen som de mente vil være svært viktig at blir 65

3 omsatt til praksis ute i fagfeltet. Med dette som grunnlag utarbeidet vi brosjyren/brukerversjonen som sammen med generell informasjon om retningslinjen satte søkelys på disse anbefalingene. Brosjyren heter: «10 viktige anbefalinger du bør kjenne til» Sammen med anbefalingsteksten laget hver brukerorganisasjon et sitat om hvorfor nettopp denne anbefalingen er viktig. Brosjyren gir videre informasjon om hvem i hjelpeapparatet som har ansvar for å følge anbefalingene, samt presenterer aktuelle spørsmål som brukeren, pasienten eller den pårørende kan stille den ansatte i hjelpeapparatet. Gjennom brosjyren ønsker vi å markedsføre de 10 anbefalingene ut til brukere, pasienter og pårørende, slik at de kan møte ansatte i hjelpeapparatet med økt kunnskap om hva de skal forvente å få av utredning, behandling og oppfølging. Brosjyren (IS-0352) er på 28 sider, og kan bestilles via trykksak@helsedir.no Anbefalingskort: For mange brukere og pasienter med ROP-lidelser, vil en slik brosjyre trolig inneholde for mye informasjon. For også å kunne nå ut med informasjon om anbefalingene til denne målgruppen, ble det også utarbeidet individuelle «anbefalingskort» av alle de 10 anbefalingene. Kortene kan for eksempel deles ut av fagpersoner, lavterskeltiltak og andre og hjelpetiltak som jobber gatenært med denne gruppen. Kortene (IS-0358) kan bestilles via trykksak@helsedir.no Poster: For ytterligere å tilrettelegge for at de 10 anbefalingene skal nå ut til brukergruppen, laget vi også en poster/ plakat som retter fokus mot disse anbefalingene. Posteren finnes i tre størrelser (A1-2-3) og kan henges opp ulike steder hvor målgruppa befinner seg, for eksempel lavterskeltiltak, venterom, ekspedisjoner, døgnavdelinger, etc. Posteren kan bestilles via post@ rop.no Nettside av brosjyren: Vi utarbeidet også en nettversjon av brosjyren, med utfyllende informasjon rundt hver enkelt av anbefalingene. Nettsiden er laget som en bildefremviser bildeslider. Da hvert bilde/anbefaling skifter automatisk, vil seeren på den måten bli eksponert for anbefalingene uten å nødvendigvis måtte klikke seg frem til den informasjonen han/hun ønsker. Bildefremviseren kan også enkelt integreres inn på eksterne nettsider eller informasjonsskjermer. På nettsiden finnes det også en interaktiv «spørsmålsbank» med ferdigproduserte spørsmål innenfor 10 aktuelle kategorier i retningslinjen. Eksempler på kategorier er: Brukermedvirkning, 66

4 screening, integrert behandling, oppfølging, etc. Den som bruker nettsiden kan merke av de spørsmål han/hun ønsker å stille sine hjelpere, og sende spørsmålene gratis via SMS til sin egen mobiltelefon. Formidle brukererfaring via filmer på internett: I tilknytning til implementeringen av ROP-retningslinjen, har KoRus-Øst og Nasjonal kompetansetjeneste ROP utviklet en ressursside på internett for ansatte i hjelpeapparatet. Her har vi blant annet laget elektroniske versjoner av forskjellige screeningsverktøy som brukes for å avdekke eventuelt problemfylt bruk av rusmidler. Vi har også utviklet opplæringsmoduler for bruk av screeningsverktøyene, motiverende intervju og generell kunnskap om rus, rusproblematikk, rusbehandling og forskjellige oppfølgingstiltak. På nettsiden har vi aktivt brukt film/video som virkemiddel for å formidle kunnskap. Med formål å tilgjengeliggjøre egenopplevd brukererfaring for ansatte i hjelpeapparatet, har vi filmet intervjuer med representanter fra brukerorganisasjonene i prioriteringsog innspillsgruppen. I filmene deler de sine erfaringer omkring hvordan det er å være avhengig av rusmidler, samt at de gir sine refleksjoner og kommer mer konstruktive innspill til ansatte i hjelpeapparatet om forskjellige aktuelle tema: Eks: Hva kjennetegner en god samtale. Hvordan motivere en person med rusproblemer. Hvordan ta opp bruk av rusmidler i en samtale. Synspunkter på bruk av screeningsverktøy. Hva er god oppfølging i forhold til personer med rusproblemer/rop-problemer. Disse intervjuene er viet en sentral plass på nettsiden. Holdningsendring: Eventuelle negative/stigmatiserende holdninger blant ansatte i hjelpeapparatet ovenfor personer med ROPproblemer, kan vise seg å bli en barriere for å implementere anbefalinger i ROP-retningslinjen. Som et lite, men viktig bidrag for å endre slike holdninger, har vi i samarbeid med brukerorganisasjonene i gruppa utarbeidet en 30 sekunders reklameaktig film, med formål å påvirke ansattes holdninger. Filmen er blitt vist på TV2 og TV Norge sine «reklamefrie dager» i 2013 (Første og andre påskedag, første pinsedag, samt første juledag). Du kan se filmen på nettsiden Thomas Kulbrandstad faglig rådgiver Nasjonal kompetansetjeneste ROP Thomas.Kulbrandstad@sykehusetinnlandet.no 67

5 Aktuell litteratur: Grol et al. 2005; Improving patient care, chapter 13, page: G-I-N PUBLIC`s Toolkit on Patient and Public Involvement in Guidelines Thomas Kulbrandstad jobber som faglig rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (Nasjonal kompetansetjeneste ROP), innenfor Helse Sørøst RHF. Nasjonal kompetansetjeneste ROP, er underlagt Sykehuset innlandet HF og er lokalisert i nærheten av Hamar. Kompetansetjenesten har som en av sine hovedoppgaver å arbeide for at Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP- lidelser, blir implementert ute i fagfeltet. Tjenestens målgruppe er fagpersoner innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunene/nav, samt brukere, pasienter og pårørende. Les mer om Nasjonal kompetansetjeneste ROP på 68