Act-Belong-Commit en forutsetnig for mental sunnhet. Ruth Marie Donovan Høgskolelektor, HVL Leder RØST
|
|
- Lilly Solberg
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Act-Belong-Commit en forutsetnig for mental sunnhet Ruth Marie Donovan Høgskolelektor, HVL Leder RØST
2 ABC Oslo september
3
4 ABC for mental sunnhet Norge Reisen fra Bergen til Perth og fra Perth til Oslo 6 seminarer i Norge i seminarer i Norge i 2016 Helsedirektoratet blir involvert Norge besøker Danmark - Danmark besøker Norge Norsk HPH blir HUB Norsk logo lages - Dokumenter oversettes PhD ABC, Ås Prosjekt Diakonhjemmet 1,6 millioner ABC programmet som en del av HOD sin strategi for bedre mental helse Lansering av nettsiden ABC for mental sunnhet Konferanse om ABC Plaza september
5
6 Helsefremmende filosofi Helsefremmende arbeid er definert som: Den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (WHO, 1986) Verdens helseorganisasjon (WHO) satte sosiale ulikheter på agendaen i 1978 Ottawa charteret 1986 Siden har en rekke erklæringer fremmet en verdensomspennende politisk dreining mot å redusere sosiale forskjeller i helse Det vokste frem en gryende anerkjennelse at helse ikke bare er et medisinsk anliggende Helse skapes i hovedsak utenfor helsetjenesten Helsefremmende arbeid ble lansert som en egen tverrprofesjonell retning i 1986 Empowerment og medvirkning er grunnpilarer innen helsefremmende tenkning Verdens helseorganisasjon (WHO) etablerer det internasjonale nettverket Health promoting Hospitals and health services (HPH) i 1998
7 Hva påvirker min tenkning og mine holdninger? William Kymlicka (Kanadisk politisk filosof, Multiculturalism) Er rettferdighet likhet eller å anerkjenne forskjeller? Prosesslikhet versus resultatlikhet Sosial ulikhet Dahlgren & Whitehead Forskjellene er systematiske, sosialt frembrakte og anses som urettferdige Likeverdige tjenester gjennom helsefremmende arbeid Når noen får like tjenester er det noen som ikke får like gode tjenester Epowerment og medvirkning Sosial markedsføring Bruk av markedsføring for å redusere ulikheter
8 So you think you can change? «If you continue to do what you have always done, you will only get what you have always got» (Henry Ford) Hva har DU gjort som er nytt i dag? Har du en atferd du gjerne skulle sluttet med? Har du en atferd du gjerne skulle begynt med? Hva hindrer deg? Hva skal til for at du klarer å gjennomføre endringen? 8
9 God psykisk helse og trivsel kan styrkes gjennom et samfunn som legger til rette for at mennesker opplever: Identitet og selvrespekt - Jeg er noe, jeg er noe verdt. Mening i livet - Jeg er del av noe større enn meg selv, det er noen som har bruk for meg. Mestring - Jeg duger til noe, det er noe jeg får til. Tilhørighet - Jeg hører til et sted, det er noen jeg føler meg knyttet til. Trygghet -Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd. Deltakelse og involvering - Jeg engasjerer meg i aktiviteter som angår andre mennesker. Fellesskap og sosial støtte - Jeg har noen å dele erfaringer, tanker og følelser med. Det er noen som er glad i meg, bryr seg om meg og som vil hjelpe meg når det trengs." (Kilde: Meld.St.19, , s. 26.) 9
10 Bakgrunn for Act Belong Commit programmet Det australske programmet «Act-Belong-Commit» er utviklet etter metoden lokalsamfunnsbasert sosial markedsføring (Donovan, James & Jalleh, 2007), og har som har mål og fremme mental helse for befolkningen gjennom prinsippene fra Ottawa charteret (WHO, 1986). Oppstarten til programmet omhandlet en kartlegging av hva folk flest mener er viktige determinanter for god mental helse. Et umiddelbart funn var at folk flest ikke går rundt og aktivt tenker på sin egen mentale helse og at begrepet psykiatri (mental illness) gav mange negative assiosiasjoner til psykiske lidelser som scizofreni, psykoser, bipolar lidelse og depresjon. Begrepet mental helse (mentally healthy) derimot, gav folk flest positive assosiasjoner til begreper som oppmerksom, glad, emosjoell stabil, god evne til å tåle endring og motstandsdyktighet (Donovan, James, Jalleh, & Sidebottom, 2006).
11 ABC Social Marketing Programmet/kampanjen bygger på franchisemodellen og tar utgangspunkt i de allerede eksisterende ressursene ethvert lokalsamfunn har. Det finnes et uttall av organisasjoner, foreninger, klubber og tilbud for ulike målgrupper, interesser og forutsetninger, det handler om å synliggjøre det som finnes og systematisere innsatsen som omhandler helsefremmende arbeid innen psykisk helse. Evalueringer av Act-Belong- Commit programmet har vist at mennesker med psykiske lidelser responderte bedre til programmet enn andre grupper. Noe av forklaringen synes å være at programmet ikke henvender seg til mennesker som allerede er psykisk syke, men til alle mennesker.
12
13
14
15
16 FRA BUREAUCRACY TIL ADHOCRACY Co-creation samskape løsninger Social marketing Innovasjon Tjenestedesign Kommunikasjon & påvirkning Health Literacy From telling to involving! Fra kunnskap til handling Fra kunnskapsformidling to shared decision-making C AD96&selectedIndex=7&ccid=TpvCKC1N&simid= &thid=OIP.M4e9bc228 2d4d9d0c9f61483c836b51aao0&ajaxhist=0
17 Sosial markedsføring Sosial markedsføring er definert som systematisk bruk av markedsføringsprinsipper og teknikker for å oppnå spesifikke helseatferdsmål, for å styrke helsen og redusere ulikheter (French & Blair-Stevens, 2007) Vektlegger opplevd nytte av endring, reduksjon av barrierer og økning av fordeler ved ny atferd Brukes som supplerende metode i arbeidet med å legge til rette for positive helseatferder Kan brukes strategisk og operasjonelt som en total planleggingsprosess 17
18 Nøkkelelementer i sosial markedsføring Bruker orientert reell medvirkning Atferds fokus det handler i bunn og grunn om hva folk gjør Teori drevet (formative Research) hva vet du om hva som styrer dagens atferd? Målgruppeforstålse - segmentring Utvikle innsikt (fokusgruppe, intervjuer) Forståelsen av kost/nytte (Utbytte) Whats in it for me? Forståelsen av konkurrerende atferder- Hva kan jeg gjøre I stedet? Prinsippet om segmentering HVEM er det du vil nå? Metodemix; Control, inform, design, educate and support 18
19 Å planlegge en endring Hva fremmer og hemmer endring? Nødvendigheten av å identifisere problemet/utfordringen Hvilke verktøy/retningslinjer/prosedyrer foreligger allerede for å kunne løse utfordringen? Overføring/implementering av retningslinje/prosedyre/produkt til den kliniske settingen Analysere barrierene for å adaptere ny retningslinje/prosedyre/produkt Skreddersy plan for implementering basert på innsikt og analyser Monitorer grad av endring Evaluere grad av implementering Opprettholdelse av endringen (maintenance) 19
20 Noen modeller for endring Precede proceed (Green & Kreuter, 1991) Marketing theory (Kotler and Roberto, 1989) Continious improvement (PDSA cycles) Stages of change theories (Proschaska & DeClimente) Persuation communication models (Rogers,) Intervention mapping Social marketing 20
21 Stadiemodellen for endring Stadiemodellen av Proschaska og DiClimente ble opprinnelig utarbeidet for individuelle atferdsendringer knyttet til alkohol og tobakk men kan med fordel nyttigjøres i arbeidet med å implementere endringer i organisasjoner eller i lokalsamfunnet. Stadiemodellen brukt for å måle grad av modenhet for endring i lokalsamfunnet, opererer med ni stadier.
22 Skape endringer modenhet for endring Stadiemodellen av Proschaska og DiClimente ble opprinnelig utarbeidet for individuelle atferdsendringer knyttet til alkohol og tobakk men kan med fordel nyttigjøres i arbeidet med å implementere endringer i organisasjoner eller i lokalsamfunnet. Stadiemodellen brukt for å måle grad av modenhet for endring i lokalsamfunnet, opererer med ni stadier. De 9 stadiene er: 1. har ingen oppmerksomhet til temaet/problemet, 2. Benekting av problemet, 3. er oppmerksom på temaet/problemet, men har ikke iverksatt noen tiltak, 4. føroverveielse - vurderer å gjøre noe med temaet/problemet), 5. forberedelse planlegger konkrete handlinger for å løse problemet, 6. handling, 7. stabilisering og vedlikehold, 8. bekreftelse og utvidelse, 9. profesjonalisering (lokalsamfunnet har høy grad av eierforhold til tjenesten, tilbudet/programmet (Sletteland & Donovan, 2012).
23 Scope analyse av situasjonen SWOT (strengths, weaknesses, opportunities & threaths) STEEPLE (Social, Technological, Envionmental, Ethical, political & Legal) The competition Evidence based knowledge lessons learned
24 ABC programmet har som mål å fremme mental helse 1) Act Aktivitet. Alle mennesker trenger å være i aktivitet for å ha det bra. Aktivitetsbegrepet er bredt og rommer alle former for aktivitet inkludert mental-, kognitiv- og fysisk aktivitet. 2) Belong for å ha god mental helse trenger alle mennesker å oppleve tilhørighet. Være seg i familien, blant venner, på skolen og på arbeidsplassen eller idrettslaget. 3) Commit oppleve seg involvert og ha en hverdag med mening, mestring og innflytelse (Donovan & Anwar-Mchenry, )
25 Kampanjen #Gårforlivet ble gjennmomført som en del av brukerkonferansen for rusfeltet i mai Brukerne tok bilder som de delte med hashtaggen #gårforlivet. Fra 1. november 2015 frem til 1.mai 2016 delte brukerne langt over 1500 bilder! Bildene ble satt sammen i en mosaikk og representerer betydningen av fellesskap, tilhørighet, inkludering og det å bety noe for andre. #RØST2016
26 #RØST bilder! «Størst av alt er kjærligheten»
27 Referanser Dahl, E., Bergsli, H. & van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. (HiOA- Sammendragsrapport, 2014). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Dahlgren, G. & Whitehead, M. (1991) Policies and strategies to promote social equity in health. Stockholm: Institute for Future Studies. Donovan, R. & Anwar-Mchenry, J. (2014). Act-Belong-Commit: Lifestyle medicine for keeping mentally healthy. American Journal of Lifestyle Medicine, 8, Donovan, R. M. (2013). Jeg hører hva du sier og jeg driter i det. I Johnsen, J. & Engvold, H.O. (Red.), Klinisk kommunikasjon i praksis (s ). Oslo: Universitetsforlaget. French, J., Blair-Stevens, C., McVey, D. & Merrit, R. (2010). Social marketing and public health. Theory and Practice. New York: Oxford University Press. Fugelli, Per og Ingstad, Benedicte (2009) Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal Akademisk Kymlicka, W. (2002). Multiculturalism. Contemporary Political Philosophy. An introduction. Kap. 8, 2utg. Oxford University Press. Robinson, K, Anwar-McHenry, J, Donovan, RJ. (2015) Act-Belong-Commit in Recovery: Train the Trainer and Intensive Pilot Study. Report to Western Australian Mental Health Commission, Mentally Healthy WA. Sletteland, N og Donovan, R (2012) Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk Aarsæther, Nils (1999) Moderne lokalsamfunn: Strategier for stadig sosialitet. I: Røiseland, A. Mfl. (red.) Lokalsamfunn og helse.forebyggende arbeid i en brytningstid. Bergen: Fagbokforlaget.
RUTH MARIE DONOVAN HØGSKOLELEKTOR HVL STIKLESTAD
RUTH MARIE DONOVAN HØGSKOLELEKTOR HVL STIKLESTAD 06.10.2017 ABC Norge Reisen fra Perth til Oslo 6 seminarer i Norge i 2015 2 seminarer i Norge i 2016 Helsedirektoratet blir involvert Norge besøker Danmark
DetaljerFØREBYGGENDE ARBEID I SPESIALISTHELSETENESTE OG KOMMUNE: KVEN ELLER KVA VENTER VI PÅ?
FØREBYGGENDE ARBEID I SPESIALISTHELSETENESTE OG KOMMUNE: KVEN ELLER KVA VENTER VI PÅ? Ruth Marie Stensland Donovan, Høgskulelektor ved Institutt for sykepleierfag HVA PÅVIRKER MINE REFLEKSJONER? William
DetaljerNår det ikke nytter å generalisere. Ruth Marie Donovan, Mphil Rådgiver AHUS,
+ Når det ikke nytter å generalisere Ruth Marie Donovan, Mphil Rådgiver AHUS, + Hva er sosial markedsføring? Sosial markedsføring er definert som systematisk bruk av markedsføringsprinsipper og teknikker
DetaljerVil bruk av sosial markedsføring og stadiemodellen øke sannsynligheten for at Helsefremmende standarder blir implementer i sykehuset AHUS?
Prosjektskisse for undersøkelsen: Bruken av sosial markedsføring og stadiemodellen, MI, motiverende intervju som metode og verktøy for å implementering av helsefremmende standarder i AHUS, HF samt Innlandet
DetaljerStrategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2017-2020 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerEt kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK
Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerPsykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv
Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv Marit Tørstad Pedagogbistand.no Hva jeg skal snakke om: Hvem er jeg? Hvorfor er elevens psykiske helse et relevant tema for skolen? Hva forstår vi
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerEt mål uten en plan er bare et ønske...
Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
DetaljerSeniorer i frivillig arbeid
Seniorer i frivillig arbeid Siw Hagelin Nasjonal prosjektleder for Aktivitetsvenn Nasjonalforeningen for folkehelsen Cand.polit, Universitetet i Oslo «Helse og omsorg i plan» v/ Høyskolen i Vestfold Frivillighet
DetaljerEngasjement og deltagelse i nærmiljøet. Erfaringer fra Helsefremmende nærmiljøutvikling i Akershuskommuner
Engasjement og deltagelse i nærmiljøet. Erfaringer fra Helsefremmende nærmiljøutvikling i Akershuskommuner Ruth Kjærsti Raanaas, (Førsteaman), Heidi Bjøntegaard (Stip.) & Katinka Evensen (Forsker), Institutt
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør 2 3 4 5 6 7 8 Vi vil oppdage deg Refleksjonsboka Tilbakebøydning Å skape mening Hvordan? Hvorfor? Personlig,
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerAB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den
DetaljerSunne Kommuner WHOs norske nettverk
Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerHøringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning
DetaljerFolkehelsemelding 2015
Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerRettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet
Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerLangsomt ble livet mitt eget. Recoveryreisen og Veiviserprosjektet. Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim
Langsomt ble livet mitt eget Recoveryreisen og Veiviserprosjektet Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim Act-Belong-Commit Oslo 2018 Nordic HPH conference Langsomt ble livet mitt eget Langsomt???
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerFN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus
FN-konvensjonen: to problemstillinger Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Funksjonshemming er relasjonell FN-konvensjon: struktur Artikkel 1: formål og
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerLov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerSENSORVEILEDNING: Enten: Eller:
SENSORVEILEDNING: Oppgave 1 Du har fått forskningsstøtte til å gjennomføre en kvalitativ studie om hva som påvirker folks matvarevalg. Du tenker å bruke fokusgruppe som metode for datainnsamling. Hvilke
DetaljerNORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway
Norway Sekretariatet, 2014 Helsefremmende og forebyggende arbeid er et av de viktigste bidragene til kvalitet i pasientbehandlingen på sykehus. - Verdens Helseorganisasjon WHO Det internasjonale HPH-nettverket
DetaljerDet Internasjonale HPH-nettverket
Det Internasjonale HPH-nettverket Etablert i 1997 av WHO etter gjennomføring av europeisk pilotprosjekt Et nettverk av flere nettverk Grunnleggende tanker om at helse defineres som noe mer enn bare kurativ
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerUniversell utforming i et etisk perspektiv
Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerMestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING
Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig
DetaljerHelsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter
+ Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse
DetaljerBarn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse
Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse En studie om helseperspektiv i barn som pårørende-arbeid i spesialisthelsetjenesten Signegun Romedal Fagrådgiver i BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerTrøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap
Trøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap Lillefjell, M. 1,2, Anthun K. S. 1,2, Horghagen S. 1, Magnus E. 1, 1 Fakultetet
DetaljerPsykisk helseinformasjon i mottaksklasser
Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser Act-Belong-Commit: together for mental health 21.09.2018 Warsame Ali, Forsker, NAKMI, Folkehelseinstituttet warsame.ali@fhi.no Innhold Migrasjon og helse Innvandrerungdom
DetaljerAt ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU
At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi
DetaljerDiakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?
Diakoni anno 2019 Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Hva er diakoni? LVF: Diakoni i kontekst Et teologisk begrep som viser til kjernen i kirkens identitet og oppdrag Et kall til
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerBrukermedvirkning i forskning
21. NOVEMBER 2017 Brukermedvirkning i forskning Torhild Holthe, Anne Lund og Irma Pinxsterhuis Agenda for workshopen Kort presentasjonsrunde Introduksjon Erfaringsutveksling i små grupper og plenum Eksempler
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerMiljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde
Miljøarbeid/ miljøterapi Sølvi Linde Min agenda Gi innspill til forståelse av begrepene miljøterapi/ miljøbehandling og miljøarbeid kan forstås. Trekke opp likhetene og noen forskjeller mellom begrepene
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerSøkekonferanse som metode i kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Søkekonferanse som metode i kunnskapsbasert folkehelsearbeid Program for folkehelsearbeid i Trøndelag 2017-2023 Stjørdal 22. og 23. august 2018 Førsteamanuensis Eva Magnus Mål med dagene: Erfare og diskutere
DetaljerAna Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse
Ana Carla Schippert Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Likeverdige helsetjenester Lovverk Rett til tjenester Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdigespesialisthelsetjenester
DetaljerFrom how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching
From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE
DetaljerInnovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i
muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent
DetaljerMotiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)
Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale
DetaljerHealth Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State
Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State Professor John E. Berg PhD For prosjektleder, professor Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus 12.04.2013 Strategiske Høgskoleprosjekter 2013
DetaljerSamskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner
Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner Arbeidet med folkehelse i kommunene er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert faksimile, www.t-a.no, Publisert:
DetaljerPRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012
PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012 Samhandling for myndiggjøring av mennesker med dobbeldiagnose Undertittel: Hvordan kan kompetente praktikers erfaringer bidra til realisering
DetaljerSelvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no
Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerKunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk
Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Behov
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE
ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:
DetaljerNår bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar
Når bobla sprekker Fra tryggheten i medisinske omgivelser og fast dagsprogram til hverdagens realiteter. Hvordan opprettholde kontinuiteten i endringsprosesser ved å unngå uhensiktsmessig adferd og tankemønster?
DetaljerTrinn 2. Organisasjonskultur
Trinn 2 Organisasjonskultur Aud.Ornes@bufetat.no 2 aud@wewill.no 3 Aud.Ornes@bufetat.no 4 Birkenes kommune: Trygghet og trivsel VERDIER: SPREK EKTE DYKTIG 5 MÅL FOR TRYGGE VOKSEN SATSINGEN Aud.Ornes@bufetat.no
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerKlar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:
Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med
DetaljerVedvarende forbedringer og spredning
Hvordan skape forbedringer som vedvarer Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3 Forebygging av fall og fallskader Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerNærmiljø og lokalsamfunn som fremmer helse
Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer helse -kartleggings- og utviklingsarbeid, jf. folkehelseloven Røst, 15. juni 2016 Agenda Nærmiljø og folkehelse Internasjonale føringer Nasjonale føringer Nærmiljøprosjektet
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerSkolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna
Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen
DetaljerBrukermedvirkning i forskning og innovasjon
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerHvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo
Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og pasientsikkerhetens plass i utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Healthcare will not realise its full potential unless
DetaljerHelsefremmende bomiljøer. Kan bedre oversikt gi bedre planlegging? Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Helsefremmende bomiljøer. Kan bedre oversikt gi bedre planlegging? Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Bomiljøkonferansen, 24. mars, Oslo kongressenter Agenda Folkehelse, støy som påvirkningsfaktor
DetaljerSYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.
Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.
DetaljerVedvarende forbedringer og spredning
Hvordan skape forbedringer som vedvarer Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3 10. oktober 2013 Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter generelt Små isolerte
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerErfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv
Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Åpen dag, Forum for rus og psykisk helse, 9. mars 2018. Tone Ringdal, Mottaksteam, Enhet for rus og psykisk helse, Horten kommune Litt om oss
DetaljerBruker med eller uten virkning!
NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerPsykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?
Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerSAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING
SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING Lilly Ann Elvestad, FFO Cathrin Carlyle, Helse Nord RHF Knut Inge Klepp, FHI Bernadette Kumar, NAKMI Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge Pål Kraft,
DetaljerUNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren
UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren Det hele begynte med Noen kjente utfordringer Blant annet behov for å styrke det systematiske og langsiktige helsefremmende arbeidet med barn og unges
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerRehabiliteringskonferansen Haugesund
Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
Detaljer