PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012

Transkript

1 PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012 Samhandling for myndiggjøring av mennesker med dobbeldiagnose Undertittel: Hvordan kan kompetente praktikers erfaringer bidra til realisering av intensjonene med samhandlingsreformen for mennesker med både rus og psykiatridiagnoser?

2 AGENDA FOR DENNE TIMEN Presentasjon av problemstilling. Presentasjon av 3 forskningspørsmål. Bakgrunn for valg av tema. Metode. Teorigrunnlag.Health promotion. Empowerment. Hva er dobbeldiagnose Hva sier informantene? Hva sier analysen? Oppsummering.

3 PROBLEMSTILLING Problemstilling: Hvordan kan Samhandlingsreformens intensjoner om bedre tjenester realiseres for mennesker med dobbeldiagnoser?

4 3 FORSKNINGSSPØRSMÅL 1) Hvilke forutsetninger må være oppfylt for at samarbeid om tjenester til mennesker med dobbeldiagnose skal gi ønskede resultater? 2) Hvilke behov for koordinering av tjenester har mennesker med dobbeldiagnoser, og hvordan kan Individuell Plan bidra til koordinering? 3) Hva har erfaringer vist at motiverer mennesker med dobbeldiagnoser til myndiggjøring?

5 Bakgrunn for valg av tema Studiet Helsefremmende arbeid startet jeg på i 2007 Dobbeldiagnose var det mange spørsmål rundt Samhandlingsreformen utfordringer Nye retningslinjer var på vei

6 Metode Kvalitativ metode. Informanter var fagpersoner fra ulike systemnivå og arbeidsplasser. Syv informanter har blitt intervjuet Strukturert intervju Bakgrunn: ønsket å frembringe viktig kunnskap Analysen: Det ble brukt Kvale sin inndeling for analyse av dataene NSD(Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste) har godkjent søknaden

7 HEALTH PROMOTION Definisjon : WHO (Verdens helse organisasjon )1986 Health promotion is a process of enabling people to increase control over derminanter og Healt and thereby improve the Healt. (Oversettes som : Folk vil ikke oppnå optimal helse uten å ta styring over de forhold som bestemmer over deres helse. )

8 HEALTH PROMOTION Health Promotion knytter seg til WHO sin definisjon av helse som mer enn fravær av sykdom og lyte.(who 1948 ) Ottawa charteret blir regnet som det førende dokumentet på Healt promotion (Hanson, 2004). Ottawa-charteret beskriver fem overordnede hovedstrategier for en helsefremmende samfunnsutvikling (WHO, 1986). Disse kan nevnes som: Bygge opp en helsefremmende politikk. (Tiltak som omfatter lovgivning, økonomiske tiltak, beskatning og organisatoriske endringer.) Skape et støttende miljø. (Beskytte gode miljøer og bevare naturlige ressurser.) Styrke lokalmiljøets muligheter for handling. (Gi de enkelte lokalsamfunn makt og kontroll over egen fremtid) Utvikle personlige ferdigheter. (Helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysninger og kunnskap om mestring teknikker) Tilpasse helsetjenesten. (Holdning og organisasjonsendring innenfor helsevesenet. Det som igjen setter søkelyset på individets totalbehov ut fra en helhetstenking).

9 EMPOWERMENT Empowerment: Oversatt: Å gi makt autoritet eller å gjøre i stand til. Begrepet: Empowerment og selfempowerment.(andrews 2003) Empowerment har ingen entydig definisjon men er ambivalent begrep som betyr forskjellige ting, for forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner.(stang 1998) Begrepet Empowerment har historisk forankring i Latin Amerika (Paulo Feire) (Lundemark Andersen, Brok, & Mathiasen, 2000)

10 EMPOWERMENT Empowerment blir brukt til :noe som skal oppnås, eller det å komme seg ut av en undertrykt posisjon og som et virkemiddel (Stang 1998 ) Sammenhenge mellom maktstrukturer og helsetilstander. En tilstand av maktesløshet mer eller mindre fører til sykdom (Tones, Tilford og Robinson (1990)

11 EMPOWERMENT Empowerment kan forstås som en prosses for å øke kontroll over det som påvirker helsen. Empowerment som en metodisk tilnærming.(askheim 2000) EKS: Tjenesteyter og samfunn legger til rette for personen selv har makt i eget liv. Fremme egen kraft der virkemiddel kan være rammer,avtaler kan være enkle. Lavterskel tilbud

12 Hva er dobbeldiagnose Dobbeldiagnose- alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse.(kunnskapsenteret har i sin rapport 20 psykiatrilideleser og 9 ruslidelser)(larun 2007)De nye nasjonale retningslinjene har lagt til 2 diagnoser.(hyperkinetisk forstyrelse /ADHD og spiseforstyrrelse)

13 Dobbeldiagnose Hvor mange har denne diagnosen? Man antar at det er som er kvalifisert til diagnosen. Gråsone Det som er kjent er noen grupper er ekstra utsatt: Helge Haugerud i Helse Øst har funnet at %med bipolar lidelse og 50% med schizofreni, har også et rusproblem (Helsedirektoratet, 2011)

14 Dobbeldiagnose Mer om hva vi vet? ECA studie (Epidemiological Catchement Area)1980 Amerika Funn: Hyppighet på misbruk større En de som søkte behandling skulle tilsi Funn: Blant de med psykiske lidelser var det mer misbruk Funn: Sannsynligheten for at det ble søkt hjelp økte med antall lidelser og alvorlighetsgrad. NCA (Nasjonale Comorbidity Survey)1990 Amerika. Funn :Svært likt, men hyppigere forekomst av depresjon

15 Dobbeldiagnose Oslo: Lignende studie som NCA Tilfeldig utvalg på 2066 personer. Funn: Forholdet til psykiske lidelser omtrent som Amerika. Men lavere forekomst av alkohol og stoff misbruk.

16 Dobbeldiagnose Kort om utfordringer: Pasienter og bruker i systemet De har behov for tverrfaglig hjelp Sammensatte lidelser Behov for ny/mer kunnskap hos tjenesteytere (Styrke egen mestring, og kontroll over eget liv)

17 Arenaer m/bruker i sentrum Behandling/spesialist heletjenesten Mellom behandling Etter behandling Oppfølging i kommunene Tilbake til behandling. Bolig Egen bolig Midlertidig bolig(nav) bostedsløse/gata/be mannet bolig venner Bruker/pasient Kommunen Hemmetjeneste/me disiner. LAR Ambulerende team Hjemmehjelp Psykteam Rusteam Fastlege Nettverk Familie/Pårørende Hjelpeverge Gammelt nettverk Nytt nettverk Aktivitet? Aktivitet på dagtid Fritid? Arbeid Skole

18 Dobbeldiagnose Kunnskapsenteret har gjort en kunnskapsoppsummering i oppdrag fra Helsedirektoratet om psykososiale behandlingtiltak for personer med dobbeldiagnose. Svaret: Vanskelig, det som ser ut som mest virkningsfullt :Motiverende intervju og Kognitivterapi

19 Forskningspørsmål og funn 1) Hvilke forutsetninger må være oppfylt for at samarbeid om tjenester til mennesker med dobbeldiagnose skal gi ønskede resultater Hva sier informantene? Det vi erfarer og ofte er det at vi har en (person) fra hvert nivå og så jobber vi ved siden av hverandre, mot hverandre, ofte med brukeren tilstede, og med katastrofalt dårlig resultat

20 Forskningspørsmål og funn Det blir veldig mange relasjoner her, veldig mange ting som kan gå gærent og som gjør det, det er vel det brukeren opplever at det kommer så lite utav tiltakene. Her har systemet blitt så komplisert, at nytteverdien av dette blir suboptimalt. Altså hvis man mente alvor og tok inn over seg hva det faktisk betyr, riktig hjelp, til riktig tid, på riktig nivå, da er det mange som har vært i skyggens dal veldig lenge, da har vi hatt grasalt underforbruk av tjenester til disse brukerne

21 Forskningspørsmål og funn Funn: Informantene sier at bruker må få den hjelpen de trenger når de trenger det. Bedre samhandling/ikke så formalisert Eksisterende samarbeid fungerer dårlig Systemet er komplisert for de involverte Mulig løsning: Ut ifra teori om tverrfaglig samarbeid kan pasient/bruker profitere på organisere rundt brukerens behov. Bruker i sentrum

22 Forskningspørsmål og funn Nye systemer i praksis Mer forutsigbare systemer Diagnose: Ulikt syn blant fagpersoner For: Øremerkede midler,rop retningslinjer der bør anbefalinger vil kunne gi grunnlaget for helsefremmende arbeid og empowerment tenking blant tjenesteyter. Bruker vil da et sted å leve og bo og mulighet for tilrettlegging av tjenester for å kunne avlære avmakt og makten over eget liv vil komme tilbake. Imot: Forskjellsbehandling, Vanskelig å få tilrettelagt for kartlegging over tid. Mulighet for at bruker kan oppleve det å få en diagnose som noe man ikke ønsker.

23 Forskningspørsmål og funn 2) Hvilke behov for koordinering av tjenester har mennesker med dobbeldiagnoser, og hvordan kan Individuell Plan bidra til koordinering? Hva sier informantene: Disse i særdeleshet evner ingen ting av det, ikke kommer de når de skal, vi må oppsøke dem. Da er de ofte ikke tilgjengelig (og) da må vi oppsøke dem på nytt. Da har de ikke betalt for seg (bolig) og det er umulig, altså utgangspunktet er helt annerledes

24 Forskningspørsmål og funn De forteller om et redskap, verktøy som de opplever brukeren ikke bryr seg om men det byråkratiet vil ha det. Det ligger en forventning fra ledere at man skal lage planer, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen Det er mangel på gode koordinatorer som kan bruke verktøy individuelt. Individuell plan på en ordentlig måte. Jeg er mer opptatt av å styrke primærkontakt funksjonen, koordinator funksjonen, at den er sterk og tydelig og engasjert og akseptert

25 Forskningspørsmål og funn Funn: Informantene sier at det vanskelig eller umulig å komme i posisjon til at man kan bruke IP. Bedre koordinering av tjenester og bedre koordinatorer som kan være en bedre løsning for personer med dobbeldiagnose.

26 Forskningspørsmål og funn Drøftningen: Det fortelles om et stort behov for koordinering av tjenester. Brukerne selv er ikke interessert i IP Det er bra å ha en plan, men det stilles spørsmål om IP som verktøy for livsforbedring, fordi det er vanskelig å få brukermedvirkning Samhandlingsreformen og politiske signaler ønsker sterkere brukerinnflytelse og brukerett.

27 Forskningspørsmål og funn 3) Hva har erfaringer vist at motiverer mennesker med dobbeldiagnoser til myndiggjøring Ofte (er det) nesten som på liv eller død. Det kan handle om tak over hodet, mat i skrotten og kanskje penger til røyk. Helse ja det er først og fremst å hindre død ( ) Og de tiltakene vi normalt har når vi koordinerer rehabilitering er heller ikke tilgjengelig, for disse brukerne. Enten så er de for rusa eller så er de for syke for å få plass, ikke sant, i rus eller i psykiatri behandling

28 Forskningspørsmål og funn Jeg tror jo veien ut av meningsløshet må jo være å satse på de aktivitetene som gir mestring og glede Det er en veldig individuell gruppe vi snakker om, men det som (det) kanskje først og fremst (handler om) ut fra min erfaring handler det om en allianse Det virker sånn at mange de er glad de er med i LAR og (har) fått en økt livskvalitet ut ifra det og greier å hente frem egne ressurser, være i jobb eller kurs eller delta i andre sammenhenger

29 Forskningspørsmål og funn Drøftning: Informantene forteller om personer med dobbeldiagnose som gir utrykk for glede for å gå på jobb og ha rammer. Aktiviteter og mestring er viktige faktorer for å bedre helsen Allianse som den første kontakten på veien til å ville ønske seg et bedre liv Health promotion med fokus på empowerment Grunnleggende tilrettelegging for primærbehov.

30 Forskningspørsmål og funn Tjenesteytere som er med som tilretteleggere for bemyndigelse: gi tilbake makt,skape vilkår og forutsetninger til å ta makt i eget liv

31 Avslutning / Konklusjon En helsefremmende utvikling vil kreve stor innsats av alle som skal samhandle En ny modell på system nivå, der brukerens behov bestemmer hvilken hjelp /behandling og hvor dette kan foregå, kan være et bidrag til et bedre tilbud. Videre drøfting omkring IP som verktøy/eller er en annen modell omkring koordinator rollen mulig? Tjenesteyter/styrere av pengesekken som har fokus på Health promotion/empowerment ser det ut som vil ha en større mulighet å kunne lykkes med å hjelpe personer med dobbeldiagnose.