Engasjement og deltagelse i nærmiljøet. Erfaringer fra Helsefremmende nærmiljøutvikling i Akershuskommuner

Transkript

1 Engasjement og deltagelse i nærmiljøet. Erfaringer fra Helsefremmende nærmiljøutvikling i Akershuskommuner Ruth Kjærsti Raanaas, (Førsteaman), Heidi Bjøntegaard (Stip.) & Katinka Evensen (Forsker), Institutt for folkehelsevitenskap, NMBU 20. september 2018

2 Styrking av psykisk helse Act-Belong-Commit (ABC) (Anwar McHenry, Donovan, Jalleh, & Laws, 2012). Engasjement i aktiviteter (occupations) som oppleves meningsfylt styrker identitet og opplevelse av tilhørighet Occupational science, f.eks. Wilcock and Hocking (2015). An occupational perspective of health. SLACK. Foto fra Ardmore community, Halifax, sept. 2017

3 Styrking av psykisk helse i kommunalt folkehelsearbeid Fysisk og psykososialt miljø som gir rom for engasjement og deltagelse har potensiale til å fremme psykisk helse i befolkningen. I tråd med folkehelseloven og andre nasjonale og internasjonale føringer.

4 Hva er deltagelse (participation) Deltagelse er å være der det skjer (partake/ ta del, Merriam Webster ) Deltagelse som en politisk prinsipp/ demokratisk rett Deltagelse som makt (Foucault) Makt må forstås som aktiv handling. Det er bare når folk får delta aktivt at de har mulighet til å bli empowered (få/ta makt).

5 Deltagelse i kommunal planlegging Dialog Dagsordensetting Medstyring Konsultasjon Informasjon Arnstein (1969) Medvirkningsstige/ deltagelsestrapp, fra Klausen et al. (2013). Medvirkning med virkning? NIBR/Uni

6 Studie fra Akershus Hensikt og forskningsspørsmål I denne studien ønsker vi å synligjøre og diskutere virkemidler og tiltak for økt deltakelse og engasjement i nærmiljøet gjennom medvirkningsprosesser. Hvilke utfordringer oppleves med medvirkning, og hvordan kan det håndteres? Hva er folkehelserelevansen av medvirkning?

7 Helsefremmende nærmiljøutvikling. Samarbeid med folkehelsekoordinatoren i Akershus fylkeskommune Metode: Deltagere: 4 prosjektledere fra 4 ulike Akershuskommuner (1 folkehelsekoordinator, 1 frivilligkoordinator, 2 planleggere) Semi-strukturerte intervju (Evensen & Raanaas, Kart og Plan, 2, )

8 Case 1 - Borgen i Asker Løsningsjakten Gjestebud hvor innbyggerne var oppfordret til å invitere folk i lokalmiljøet hjem til seg, for å generere nye ideer om hvordan forbedre lokalmiljøet. (Eksempel på dialogteknikk)

9 Case 2 Rykkinn i Bærum Parsellhageprosjekt Persillehagen: «å skape en møteplass på tvers av sosiale grupper, kultur og generasjoner med grobunn i interessen for å dyrke» ( (Eksempel på dialog & dagsordensetting)

10 Case 3 Ski sentrum Bylivsprosjektet i Ski sentrum Fem fysiske installasjoner i bymiljøet som var ment å fungere som sosiale møteplasser eller stimulere til fysisk aktivitet Tre arrangementer med samme formål (Eksempel på dialog & konsultasjon)

11 Case 4 Ås sentrum Områdereguleringsplan for Ås sentrum Prosjektet «Bomiljø som fremmer livskvalitet og trivsel i Ås sentrum» ble gjennomført for å få mer kunnskap om boligreferanser, og resulterte i en boligpreferanseundersøkelse (Eksempel på konsultasjon)

12 Utfordringer i medvirkningsprosesser og håndtering av disse Rekruttering av ulike grupper «Og så er det mange andre stemmer som jeg treffer litt mer sånn hviskende eller én og én, som ser mer på mulighetene som har blitt skapt underveis.» Behandling av innspill og forventningsavklaring «Jeg kunne ha laget den temaplanen helt for meg selv, antakelig lagt opp med en svær økonomisk ramme, foreslått bygging av ditt og datt, servert det som en plan og sendt den på høring, fått noen innspill, osv. Kanskje hadde man da hatt en opplevelse av enda mer trøkk på det operative».

13 Utfordringer i medvirkningsprosesser og håndtering av disse (fortsetter) Utprøving av nye metoder Mangfoldet av aktiviteter som en mulighet for medvirkning: «Det tror jeg folk registrerer, mer eller mindre ubevisst. ( ) Jeg har tro på at summen (av aktiviteter og metoder) viser at dette er en kommune som ønsker å være i dialog med innbyggerne sine.» Digital kompetanse. Bruke det målstyrt.

14 Betydningen for folkehelse Tilrettelegging for sosial og fysisk aktivitet Som resultat av gjestebudene ble det også satt i gang ytterligere selvorganiserte aktiviteter for å bedre nabolaget: «Og ut av de gjestebudene så har det jo vært nabofester, sykkelverksteder, oppgangsansvarlig, osv. Det har skjedd veldig mye. Fordi når folk fikk konkretisert hvor lite som skulle til for at nabolaget skulle bli enda litt bedre, så begynte ting å skje».

15 Betydningen for folkehelse (fortsetter) Styrking av stedsidentitet og tilhørighet «Et av høringsinnspillene som kom var at det må utvikles en visjon for Borgen (...). Det tror jeg kan være veldig lurt. Men jeg tror den må kjøres fra lokalsamfunnet selv og ikke fra kommunen, for at dette skal styrke stedstilhørigheten enda mer» Empowerment og læring «Det har vært veldig visuelt. Vi har printet ut gigantiske kart hvor folk har sittet [og vurdert ulike tomter], og det har vært kjempevanskelig for folk. Men det er noe som [designer] er veldig opptatt av at vi skal gjøre riktig, at det skal gi en merverdi av det. At hun skal ikke gjøre det så enkelt at man faktisk ikke lærer noe av det.» «Men jeg har rett og slett klokketro på at på sikt så er det dette som er bærekraftig, sosialt, økonomisk også for å få flere i arbeid ( ), og også helsemessig, tilbake til det helsefremmende med påvirkning på egen situasjon».

16 Konklusjoner Betydningen av selve prosessen i helsefremmende nærmiljøutvikling. Betydningen av kompetanse i hvordan håndtere selve prosessen for medvirkning i nærmiljøutviklingen for å skape engasjement og deltagelse. Bidra til kunnskap om hvordan styrke psykisk helse i kommunalt folkehelsearbeid i tråd med ABC-prinsipper og perspektiver.