Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark. Anne Britt Djuve, Fafo

Transkript

1 Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark Anne Britt Djuve, Fafo

2 Hvorfor er dette interessant? «Den nordiske modellen» - liknende arbeids- og velferdsmodeller i de tre landene: Sammenpresset lønnsstruktur, regulert arbeidsmarked, gode velferdsordninger (minus Starthjelpen?) Liknende IMERpolitikk fram til endringene i DK Sterk vekst i innvandringen Høye sosialpolitiske ambisjoner

3 Når er etnisk mangfold relevant for arbeidsmarkedsintegrering? Språk «Byråkratisk kompetanse» Sosioøkonomisk bakgrunn Preferanser (landbakgrunn, kultur, religion ikke relevant i seg selv) Diskriminering

4 Hva er målet med integreringspolitikken? Arbeidsmarkedsintegrering Velferd på individnivå Økonomisk utjevning/social citizenship Velferd på samfunnsnivå Styrke offentlige finanser Anerkjennelse Anerkjenne retten til å være forskjellig/social citizenship Social cohesion

5 Anerkjenne Utjevne Ulikhet i preferanser og praksiser Multikulturalisme Assimilering Ulikhet i muligheter (ressurser) Liberalisme Integrering

6 Hva vet vi om arbeidsmarkedsintegrering av innvandrere? Vanskelig, men yrkesdeltakelse og registrert ledighet spriker etter landbakgrunn og kjønn ikke-vestlige innvandrere konsentrert i visse bransjer: hotell og restaurant, renhold, transport, detaljhandel. lav lønn, akkordlønn, tidsbegrensede kontrakter (Norge), Egenforetak/ vikarbyråer (Sverige) lite oppad mobilitet (Norge) utstøting

7 To spor i arbeidsmarkedsintegreringen Innvandrerspesifikke ordninger Generelle arbeidsmarkedstiltak

8 Innvandrerspesifikke ordninger INTRODUKSJONSORDNINGEN

9 Fra midten av 1980-tallet: Økende kritikk av de rådende integreringsregimene Dårlige resultater Klientifiserende sosialhjelp Lite intensiv og sammenhengende undervisning Store kommunale variasjoner i tilbudet Utydelig formidling av vestlige grunnverdier

10 Introduksjonsprogram DANMARK NORGE SVERIGE (1999) (2003/2004) (1991/93) Målgruppe Bred Snever Bred Oppstart 1 måned 3 måneder 3 måneder Varighet 3 år 2 år (3 år) 2 år (+/-) Intensitet Innhold Helårig, full tid Språkundervisning, Samfunnsundervisning, Aktive tiltak/arbeidsrettede tiltak

11 Variasjoner i kommunenes betingelser Danmark Norge Sverige Kvalifiseringsregime Detaljert lovregulering Generell lovregulering Anbefaling Bosettingsregime Forhandlet m/rom for tvang Frivillig De-facto (EBO) Finansierings- regime Full- finansiert Rammefinansiert Dårlig finansiert Økonomiske insentiver Betydelig resultattilskudd Nei Stikkprøver og straff

12 Variasjoner i deltakernes betingelser Danmark Norge Sverige Kvalifisering Obligatorisk for målgruppen Kommunal variasjon Bosetting Økonomi Varig opphold/ Statsborgerskap Styrt, vekt på spredning Lavere sats enn sosialhjelp, trekk v fravær Varig oppholdstillatels e betinget av å bestå en krevende eksamen Styrt, vekt på rask bosetting Trekk i stønad ved ugyldig fravær Varig oppholdstillatelse og statsborgerskap og betinget av deltakelse EBO /tildelt Kommunal variasjon Ingen kobling

13 Felles utfordringer i implementering 1. Fulltids kvalifisering og tidlig arbeidsrettede tiltak (av god kvalitet) 2. Koordinering og samarbeid mellom etater 3. Individuell tilrettelegging 4. Brukermedvirkning

14 Generelle tiltak ARBEIDSMARKEDSTILTAK

15 Hovedtrekk ved generelle arbeidsmarkedstiltak: Norge og Sverige: Statlig arbeidsmarkedsetat. Tiltak av ulik lengde, skjønnsmessig tildeling. Økonomiske insentiver. Danmark: Kommunalt og statlig. Forutsigbart og omfattende aktiveringsregime. Økonomiske insentiver.

16 Effekter av arbeidsmarkedstiltak Norge: Positiv effekt av lønnstilskudd som er det tiltaket som har minst omfang, moderat positiv effekt av kvalifiseringstiltak, moderat eller ingen effekt av praksis. (Kvinge og Djuve 2006, Hardoy og Zhang 2010). Tidligere evalueringer viser også moderat positiv effekt av tiltak for innvandrere Sverige: Positive effekter av rekryteringsstød/anställningsstöd (lønnstilskudd). Moderat positive effekter av utdanningsvikariat (tilskudd til arbeidsgivere som bekoster utdanning for en ansatt samtidig som de har en innvandrere på lønnstilskudd). Lite effekt av praksis/arbeidsmarkedskurs. (Sohlman 2006). Arbetslots - liten effekt (Arbetsförmedlingen

17

18 Forts. Danmark: Positive effekter av privat jobbtrening men dette har lite omfang (Clausen m fl, AKF 2006), isbryterordningen (lønnstilskudd). (Arbejdsmarkedsstyrelsen 2001). Utdanning en ulempe for arbeidsledige innvandrere? (Fafo 2006/ AKF 2006)

19 Holdninger blant arbeidsgivere Danmark: IFKArapporter: interesse for å ansette innvandrere, men på ordinære vilkår. Begrenset entusiasme for lønnstilskudd, bistand fra AF/kommunene. Jensen 2004: Etnisk posisjonering i jobsamtalen. Rosenstock, SFI 05: Stadig flere arbeidsgivere ansetter innvandrere. Private ansetter flest. Norge: MMI/Imdi: Et mindretall av virksomhetene har innvandrere på praksisplass. Flertallet av de som ikke har mener det er uaktuelt. Rogstad 2000: Svake preferanser store konsekvenser. Rogstad og Midtbøen 2011: diskriminering. Djuve 2007: Misbruk av praksisplass

20 Forts. Sverige: Neergaard 2006: Uformell rekruttering, uklare strategier for å oppfylle målsetninger om å øke andelen sysselsatte med utenlandsk bakgrunn, vektlegging av å passe inn, rasifiering av kvalifikasjoner antakelse om at utenlandske søkere passer i ukvalifiserte jobber.

21 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika Prosentpoeng Lønnstilskudd Opplæring Praksisplass

22 Hva avgjør om ikke-vestlige innvandrere formidles til praksisplass? 22

23 Saksbehandlere i NAV: Hvor lett eller vanskelig er det å finne AMO-kurs som matcher brukernes behov? 23

24 Gjør saksbehandlerne i NAV en god jobb med å matche deltakere til kurs? 24

25 Andel saksbehandlere i NAV som rutinemessig følger opp deltakere på praksisplass, etter andel ikke-vestlige brukere 25

26 Andel saksbehandlere i NAV som rutinemessig følger opp på praksisplass, etter hvor mange brukere de er saksbehandler for 26

27 På hvilket område har NAV sitt største forbedringspotensiale? 27

28 I hvilken grad er følgende forhold et hinder for å levere bedre tjenester til brukere med ikke-vestlig bakgrunn? Ansatte i NAV 28

29 I hvilken grad er følgende forhold et hinder for å levere bedre tjenester til brukere med ikke-vestlig bakgrunn? Kursleverandører 29

30 Kilder til kompetanse 30

31 Felles erfaringer med arbeidsmarkedstiltak De dokumenterte effektene av arbeidsmarkedstiltak er beskjedne både i majoritetsbefolkningen og blant minoritetene Resultatene fra ulike evalueringer spriker En felles utfordring med registerdatabaserte evalueringer at de er lite spesifikke med hensyn på hva slags tiltak som evalueres

32 Fellestrekk ved tiltak som virker? Flyktninge/innvandrerspesifikke tjenester Tett oppfølging Egne ansatte med erfaring fra og ansvar for kontakt med næringslivet Skreddersydd kvalifisering og tett kontakt mellom kommune/arbeidsmarkedsetat Arbeidsmetodene til de offentlige hjelperne har betydning: regelbyråkratene ser ut til å lykkes bedre enn omsorgsbyråkratene

33 HVORFOR SÅ LAV OVERGANG TIL ARBEID FRA KURS OG PRAKSIS?

34 Utfordringer: lik tilgang Nokså lett å få en praksisplass kanskje for lett? Tiltaket misbrukes av arbeidsgivere som ønsker gratis arbeidskraft Tiltaket brukes overfor brukere det ikke er realistisk å få i arbeid (f.eks deltakere som ikke ønsker arbeid, og som norskpraksis) Arbeidssøkers egen praksis i noen tilfelle et hinder for praksisplass (klesdrakt)

35 Utfordringer - tilrettelegging Tilrettelegging for brukere med lav byråkratisk kompetanse, lite utdanning og yrkeserfaring samt svært mangelfulle norskferdigheter er tidkrevende Tilleggsproblematikk, psykiske vansker, demotiverte brukere Saksbehandlerne i NAV har altfor mange brukere til å kunne følge opp godt nok under praksisforløpene Mangelfull opplæring og oppfølging

36 Utfordringer - resultat Tiltaket sluser en del deltakere inn i deler av arbeidslivet der de ikke kan få fast arbeid Betydningen av motivasjon overdrives stenger for strukturelle endringer Diskriminering Tiltaket utilstrekkelig for å fylle gapet mellom deltakerens kompetanse ved kursstart og den kompetansen som kreves for å få arbeid

37 Styringsutfordringer Ansatte i førstelinjen blir overlatt store oppgaver uten tilstrekkelig veiledning/kvalifisering i hvordan de skal møte dem uten tilstrekkelig ekstra midler eller hjelp til den jobben de gjør Og uten en tilstrekkelig diskusjon om hva likeverdige tjenester er

38 Anerkjenne Utjevne Ulikhet i preferanser og praksiser Multikulturalisme Assimilering Ulikhet i muligheter (ressurser) Liberalisme Integrering