Pedagogisk bruk av IKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pedagogisk bruk av IKT 2012-2015"

Transkript

1 Delstrategi: Pedagogisk bruk av IKT

2 Strategiplan pedagogisk IKT Ei hovudutfordring for norsk skole i tida som kjem er å utvikle den digitale kompetansen til elevar og lærarar slik at dei kan handtere utfordringane som informasjonssamfunnet stiller dei ovanfor. Kompetansen til lærarane er avgjerande for å utvikle den digitale kompetansen til elevane. Denne strategiplanen byggjer på nasjonale strategiar. Plana er treårig og vil rullerast kvart år for å kunne ta omsyn til erfaringar som blir gjort undervegs og fange opp endringar i nasjonale strategiar. På den måten kan ein endre kursen undervegs. Når det gjeld tiltak, vil vi byggje på dei erfaringane som så langt er gjort lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dei viser at lærarane si utvikling av IKT-kompetanse delvis skjer uformelt og uorganisert. Ei svakheit ved ei uformell kompetanseutvikling er at det å ta i bruk IKT i undervisninga blir privatisert og sterkt avhengig av eigen innsats og interesse. Det er difor viktig at fremjing av pedagogisk bruk av IKT blir sett i system, og at dette arbeidet kviler på mange skuldre. Plana forsøkjer også å definere kva ein legg i omgrepet den digitale kompetansen til læraren og digital leiingskompetanse. Det er skoleeigar som er hovudansvarleg for at system som blir iverksett og for oppfølging av systema. Skoleleiinga er ansvarleg for strategitenkning, fastsetjing av mål og milepælar ved den enkelte skole. Dei skal legge forholda til rette for at dei tilsette ved skolen får utnytta IKT i undervisninga på best mogleg måte. Denne plana vil difor også legge vekt på kompetanseutviklinga til skoleleiarane i perioden. Erfaringar tyder på at det er sentralt å fokusere på meir samarbeid og erfaringsdeling mellom lærarane. Vi vil bygge på dette i denne strategiplanen. I arbeidet med å få til ein integrert bruk av IKT i undervisninga møter skolane ei rekkje utfordringar. Desse kan arte seg ulikt ved dei ulike skolane, men andre er knytte til kompetansen til lærarane eller den fysiske strukturen til skolen. Ofte ser vi at det handlar om ein kombinasjon av desse. Systematisk målretta arbeid er difor nødvendig på alle nivå i organisasjonen. Molde, september 2012 Sverre Hollen 2

3 Konst.Fylkesutdanningssjef Innhold Bakgrunn... 3 Samfunnsutviklinga... 3 Den digitale kompetansen til læraren... 4 Den IKT-kompetente skole... 4 Digitale skiljer... 5 Konsekvensar for lærarrolla... 5 Lokale erfaringar... 5 Visjon og hovudmål... 7 Hovudmål... 8 Strategi... 8 Kva veit vi om gode strategiar?... 8 Hovudstrategien... 8 Satsingsområde... 9 Den digitale og oraganisatoriske kompetanse hos skoleeigar... 9 Digital leiingskompetanse... 9 Digital og pedagogisk kompetanse

4 Bakgrunn I Noreg har vi i dag ein teknologitettleik som plasserer oss i verdstoppen, og som gjer at unge flest blir fortrulege med teknologien i heimen og tidvis i skulen og på biblioteket. Det gjer at dagens skuleelevar innehar ein viktig samfunnsmessig kulturteknikk som skulen enno ikkje har teke inn over seg i fullt monn. Spørsmålet ein må stille er korleis skulen kan ta vare på og utnytte dette potensialet på ein best mogleg måte? Mykje tyder på at ein må vere viljug til å endre synet på kva skulen skal vere, korleis læring skjer og kva rolle læraren og eleven skal ha i læringsarbeidet. Det betyr at ein må erkjenne at Internettet kan vere eit konstruktivt læringslandskap, og det påverkar skulen sitt kunnskapssyn, kunnskapsmonopolet til læraren og læreboka sitt hegemoni. Rune Krumsvik, 2007 IKT, særlig bærbare PCer, blir tatt i bruk i stadig større grad i skolen. Mange elever er vante med bruk av PCer, nettsamfunn og dataspill hjemmefra, og nettilgang i klasserommet kan for noen gi mulighet for å bruke PC til aktiviteter som ikke er relatert til undervisningen. Tilgang til nettet og andre IKT-aktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett. Det finnes teknologiske løsninger som gjør det mulig å regulere nettilgang i klasserommet avhengig av kva slags aktivitet som utføres. Lærerne bør sette klare grenser for i hvilke opplæringssituasjoner bærbare PCer ikke skal brukes. Departementet vil styrke arbeidet med veiledning om teknologiske løsninger og nettvett for å unngå uønsket IKT-bruk i klasserommet. (KD 2008, s.74) Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å tileigne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen komptanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. UDIR 2012 Samfunnsutviklinga Endringane og utviklinga i samfunn og teknologi gir eit auka tilfang av informasjon og informasjonskjelder og innhald og tenester. IKT er overalt, og er på den måten blitt 4

5 uunngåeleg og uunnverleg. I ei tid prega av rask teknologiutvikling og omfattande globalisering vil kunnskap og kompetanse spele ei stadig viktigare rolle. Dette krev at vi alle må orientere oss og auke kompetansen vår på stadig nye felt. Det blir stilt nye krav om at vi meistrar, brukar og dreg nytte av IKT på ein fullverdig måte. I dette perspektivet utgjer IKT ei basisferdigheit som ein person treng for å fungere i samfunnet. Dersom lærarar skal vere i stand til å undervise med IKT og hjelpe elevar til digital danning, må dei sjølve ha stor forståing for IKT og dei pedagogiske moglegheitene verktøya byr på. Den digitale kompetansen til læraren Digital kompetanse er læraren si evne til å bruke IKT fagleg med pedagogisk-didaktisk IKTskjønn og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane Rune Krumsvik, 2007 Ei rekkje studier, både nasjonalt og internasjonalt, syner at lærarane framleis i for lita grad integrerer IKT i si eiga klasseromsundervisning (IT Monitor 2009; Bauer & Kenton, 2005), og Judson (2006) fann at berre halvparten av dei lærarane som hadde PC og internett tilgjengeleg nytta dette i undervisninga. Ein finn også at bruksmønsteret til lærarar ofte er knytt til det som ligg rundt undervisninga i staden for i sjølve klasseromsundervisninga (Keengwe, 2007; Keengwe & Inchwari, 2009) Krumsvik, K.Ludvigsen & Urke, 2011 Digital kompetanse for lærarar går frå det å meistre enkelt bruk av IKT til utforsking og løysing av meir komplekse problem kopla mot bevisstheit om læringsstrategiar. Omgrepet inneber difor mykje meir enn det å ha tekniske ferdigheiter. Å sette på straum på gamle metodar og nytte PC-en som ei avansert skrive- og reknemaskin bidreg neppe til ein betre skole. IKT i skolen har berre verdi dersom læraren veit korleis ein kan utnytte teknologien til læring i faget. For at teknologien skal kunne gi ein meirverdi i undervisningssituasjonane, bør læraren gjere endringar i praksisen Monitor

6 Den IKT-kompetente skole Følgjande kjenneteikner IKT-kompetente skolar: - Støtte og assistanse frå leiinga - Teknofobien er på hell i kollegiet - Dei lærer av kvarandre - Dei samarbeider over faggrensene - Dei ser at Internett utvidar handlingsrommet - Dei utviklar lokale læremiddel - Dei byggjer nettverk Det er difor viktig at kompetanseutviklinga blir lagt til rette for å støtte opp om desse kvalitetane. Digitale skiljer OECD-rapporten, Are Students Ready for a Technology-Rich World? What PISA Studies Tell Us, 2006 peiker på at i ein tidsalder der IKT blir ein stadig større og viktigare del av daglegliv og utdanning, vil den minoriteten av elevar som har dårleg tilgang til IKT, som brukar IKT lite og som ikkje er fortrulege med IKT, prestere dårlegare enn dei andre. Bruk av IKT i skolen kan medverke til å jamne ut eit slikt digitalt gap. Vidare understreker OECD at det er kvaliteten på bruken av IKT, meir enn kvantiteten, som vil bestemme om og kor mykje IKT vil verke positivt på læringsutbytte til elevane. Barn og unge med ressurssterke foreldre vil kunne hente ut positive effektar ved bruk av digital teknologi i større grad enn dei som manglar dette. Ein skole med digitalt inkompetente lærarar kan forsterke dei digitale skilja. Dette blir understøtta av Monitor Analyser av resultata viser at det er urovekkjande forskjellar mellom elevane. Funn tyder på at det kan vere digitale skiljer i norsk skole knytt til motivasjon, familiebakgrunn og skoleprestasjonar. Konsekvensar for lærarrolla Den digitalt kompetente læraren må vere fagleg trygg, digitalt kompetent, metodesterk, bibliotekar på Internettet og vere merksam på at elevane har ein annan oppførsel i det digitale rommet enn i det autentiske klasserommet. 6

7 Læreren i dag kan ikke stille spørsmål han eller hun vet svarene på. Det blir elevens rolle å stille spørsmålene, læreren skal hjelpe å stille relevante spørsmål. Læreren mister kunnskapens makt, autoriteten som ligger i å være den som vet. Det er en annen autoritet som må fram, og det er autoriteten som ligger i moddelling, ved å være en modell for hvordan man kan lære, modellere det å være aktiv forsker, modellere danning, modellere moral og etiske verdier. Professors Kari Smith, Universitetet i Bergen om lærerrollen i fremtidens skole på konferansen Digital hverdag, 2008 Læraren må beherske teknologien, kunne bruke den i ulike samanhengar i undervisning, vere bevisst på eigne val og læringa til elevane og evne å sjå bruken av teknologi eit større danningsperspektiv. Monitor 2011 Lokale erfaringar I OECD-studien TALIS 2008 (OECD, 2009) kom det fram at kompetanseheving i bruk av teknologi i undervisninga er mellom dei mest etterspurte hos lærarane. Funn frå tidlegare ITU Monitor viser at lærarar foretrakk kompetanseheving med IKT ved å prøve og feile. Ei følgjeforskning frå Rogaland dokumenterer at lærarane i stor grad oppfattar seg sjølv som digitalt kompetente, men også at dei kjente seg tryggare i klasseleiing utan PC enn med PC (Krumsvik mfl., 2011). Lærarar som er kompetente i kunnskapsproduksjon, vil vere i stand til å lage IKT-baserte læringsressursar og miljø; bruke IKT for å støtte utviklinga av kunnskap og kritisk tenking hos elevar, støtte elevane si kontinuerlege læring og refleksjon rund den, og å skape ei eige kunnskapssamfunn for sine elevar og kollegaer. Den kompetente læraren vil også kunne spele ei leiande rolle blant kollegaer i å skape og implementere ein visjon om skolen deira som eit fellesskap basert på innovasjon og kontinuerleg læring, støtta av IKT (UNESCO, 2011). Ei kartleggingsundersøking gjort av NIFU STEP om Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole, skoleåret 2006/2007 viser mellom anna at lærarane har eit stort behov for kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT. ITU monitor Skolen digitale tilstand 2009 (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, 2009) fastslår at den pedagogiske bruken av IKT er varierande og generelt for svak og avheng av motivasjonen og kompetansen til læraren, og kva støtte leiinga gir lærarane. Undersøking i Møre og Romsdal seier lærarane at den største barrieren for å oppnå større effekt av IKT i undervisninga er manglande kjennskap til pedagogiske moglegheiter og at lærarane ikkje har tilstrekkeleg IKT-kompetanse til at undervisningssituasjonen kan bli gjennomført med IKT. 7

8 I 2008 gjennomførte skoleeigar ei evaluering om bruken av elev-pc-ar i den vidaregåande skolen. Denne viste at: - ein utviklar den digitale kompetansen til ungdomen i Møre og Romsdal ved at alle får tilgang til eigen PC - bruken av nettressursar tilseier at ein forutan frie fagressursar også må vidareføre abonnementsordningane - ein må leggje til rette for å lette tilgongen til fagressursar/faglenker - kompetanseutvikling av tilsette må prioriterast - bruk av PC gir meirverdi til undervisninga, både fagleg og metodisk - viktig at PC-en blir brukt i kombinasjon med andre læremiddel Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennomført skolering av ressurspersonar på skolane i samband med implementeringa av læringsplattforma Fronter. I tillegg har skolane hatt eigne LOKUS-administratorar etter at fylkeskommunen inngjekk avtale med Aschehoug om LOKUS-tilgang for alle skolane i I skoleåret gjekk alle skolane gjennom rettleiingsprogrammet IKT-ABC som tidl. ITU (Forsknings-og kompetansenettverk for IT i utdanning) stod bak. Dette programmet er utvikla for å hjelpe skoleleiarar til å utvikle treårige IKT-strategiar for sine skolar. Skolane rapporterte om nokre felles utfordringar: - varierande bruk av LMS - digital danning (ikkje-fagleg bruk, juks, mobbing) - informasjonssøkingskompetanse - IKT-didaktikk, kjeldekritikk - kompetanse i val og bruk av digitale læremiddel - m.m. I perioda var det tilsett ein person i prosjektstilling hos skoleeigar som hadde ansvaret for IKT-satsinga. I skoleåret samarbeidde skoleeigar med Høgskolen i Volda om kompetansehevingstiltak der fokuset mellom anna var IKT i faga. I 2011 var det arrangert fleire ulike konferansar med pedagogisk bruk av IKT som tema for tilsette i Møre og Romsdal. Skoleeigar har frå 2011 hatt ute årlege spørjeundersøkingar om mellom anna pc-ordninga, bruk av sosiale media, digitale læremiddel o.l. Ei undersøking er retta mot lærarar og ei mot elevane. Lærarane opplever elevane brukar datamaskinene til mykje utanomfaglege aktivitetar. Dei ønskjer å få kontroll over problemet, men er usikre på korleis dette best kan gjerast. Dei ønskjer meir opplæring i både bruk av digitale læringsressursar og i generell datakunnskap, helst som lokale kurs på skolane. Uttaler frå lærarar 2011: 8

9 Prinsipielt er eg i mot å forby eller stenge nettstadar som ikkje er relevante til undervisninga. Det er fullt og heilt opp til læraren å styre bruk av IKT i timane. Å ignorere sosiale medier er ein naiv tanke, vi må heller sørge for at elevane lærer seg skikk og bruk når det gjeld bruk av internett. Det treng dei når dei skal ut i arbeidslivet og dei treng det no for å ha mest mogleg fokus på det som er viktig. Bodskapen er: ein enkel policy (skikk og bruk mal) for bruk av Internett (FB) på vgs Elevane melder at det er læraren og læraren og elevane i fellesskap som bestemmer bruken. Respondentane svarer at dei ønskjer at elevane og lærarane i enda større grad skal bestemme dette saman. Uttaler frå elevar 2011: Det er ikkje nødvendigvis dei fleste som brukar FB til unyttige ting Eg og mine medelevar jobbar ofte felles på ei gruppe, men går ikkje i same klasse Og då startar vi ein felles diskusjon på FB om kven som skal arbeide med ulike oppgåver. Dette er mykje lettare enn å halde på å sende mail til kvar enkelt heile tida! Hadde eg vore lærar hadde eg krevd at maskina låg i sekken heilt til eg ba dei om å ta den opp, vanskelegare er det ikkje. Det er også ein grunn til at elevane vel sosiale media framfor å høyre på lærarane, det er fordi lærarane er gamle og utdaterte, og driv ikkje interessant undervisning. Det å stenge sosiale media vil ikkje løyse noko som helst, det vil berre utvikle seg til å bli ein liten krig mellom skolane og elevane, og elevane vil vinne Visjon og hovudmål Visjon: Vi vågar litt meir! Utdanning for framtida for alle. Hovudmål Innan utgangen av 2015 skal fagleg og pedagogisk personale i opplæringa i Møre og Romsdal fylkeskommune også skoleleiarar vere digitalt kompetente. Strategi Kva veit vi om gode strategiar? Den nordiske forskningsrapporten E-Learning Nordic (2006) viser at ein relativt liten del av dei spurte lærarane oppgir at kompetanseutviklingstiltak i form av kurs har hatt vesentleg innverknad på kompetansen deira i bruk av IKT i undervisninga. Det dei oppgir å ha hatt størst utbytte er prøving og feiling, kollegarettleiing og sjølvstudium. 9

10 For å realisere det vi kallar den digitalt kompetente skole er det sentralt at det blir fokusert meir på samarbeid og erfaringsdeling mellom lærarar. Kurs og konferansar er nyttige for å få inspirasjon og tips til korleis ein kan bruke IKT, medan kollegarettleiing og andre former for erfaringsdeling er nødvendig for å spreie og skape god praksis i organisasjonen som heilskap. Val av strategi for kompetanseutvikling hos lærarane må basere seg på eit syn på korleis læring skjer. Eit sosiokulturelt læringssyn forstår læring slik: - Læring skjer ikkje primært som overføring av kunnskap, men er ein produktiv prosess om det å skape meining - Det sosiale i meiningsskapinga er viktig - Kunnskap blir skapt og påverka av praksisfellesskapet Hovudstrategien Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det Aristoteles For å bli medviten og digitalt kompetent som lærar krev dette årelang praktisering, refleksjon, kollegarettleiing og prøving og feiling. Lærarar må bruke IKT ofte og mangfaldig for å bli flytande i teknologibruken. Den viktigaste læringa skjer i det daglege ved å gjere seg nytte av tilgjengelege verktøy og ressursar på ein måte som fremjar læring. Læraren må gå steg for steg med utgangspunkt i den kompetansen den enkelte allereie har. Å kunne spørje den litt meir kompetente kollegaen er vel så viktig som å delta på eksterne kurs. Skolen bør også dyrke fram og støtte ressurspersonar som får rolla som e-pedagogar i kollegiet. Strategien inneber at alle skal løfte seg nokre hakk mot digital danning. 10

11 Kjelde: Rune Krumsvik 2007 Satsingsområde Den digitale og organisatoriske kompetanse hos skoleeigar Sørgje for ein heilskapleg MFK-strategi, tiltaksplan og gjennomføring Målgruppe: sentrale aktørar i Utdanningsavdelinga og IT-seksjonen Digital leiingskompetanse Den digitale kompetansen til skoleleiarar er undervurdert. Dei leier lærande organisasjonar der digitale verktøy i stor grad skal prege investeringar, drift, læremiddelinnkjøp og arbeidsmåtar. Målgruppe: alle rektorar, leiarar og mellomleiarar Digital og pedagogisk kompetanse Målgruppe: alle lærarar 11

12 Nivådifferensiert satsing i samsvar med modell Delmål 1 Alle elevar, skoleleiarar, lærarar og skolebibliotekarar er digitalt kompetente. Skaffe kunnskap om den digitale kompetansen ved skolen og utviklinga av den Ha strukturar for støtte og kompetanseutvikling ( e-pedagogar og eventuelt andre superbrukarar) Ha strategiar og rutiner for utvikling av digital leiingskompetanse Stille krav til og følgje opp kompetanseutviklinga og aktive bruk til den enkelte lærar o Ha system for å skaffe kunnskap om kompetanseutviklinga og aktive bruk til den enkelte lærar o Etablere system for å støtte kompetanseutviklinga til den enkelte lærar i fellsskap med andre o Bidra til deltaking i etter- og vidareutdanning for lærarane Stille krav til og følgje opp den digitale kompetansen til den enkelte skolebibliotekar Stille krav til og følgje opp den grunnleggjande digitale kompetansen til den enkelte elev o Definere kompetansebehov til ulike elevar og gi nødvendig opplæring o Gi opplæring i læringsstrategiar og digitale arbeidsmåtar som fremjer læring Delmål 2 Alle lærarar kan leie læringsprosessar som fremjer læringa til den enkelte elev I samarbeid med eleven gi råd om læringsstrategiar knytt til arbeidet med ulike kompetansemål Gi læringsstøttande vurdering systematisk, formelt og uformelt Fremje læringsprosessar der eleven er aktiv produsent Klasseleiing vere tydeleg leiar av læringsprosessar både på fysiske og digitale læringsarenaer 12

13 Delmål 3 Alle elevar og lærarar kan bruke digitale verktøy og læremiddel til læring i sine fag Ha oversikt over og kunne bruke tilgjengelege digitale læremiddel, ressursar og verktøy i sine fag Ha opplæring og rutiner for etisk bruk av digitale medier Stille krav til informasjonskompetansen til elevar, lærarar og skolebibliotekarar Delmål 4 Skolen har strategiar og rutiner for å sikre effektiv kunnskapsdeling og deltaking internt og eksternt Bruke digitale samarbeidsarenaer, digitale kommunikasjonskanaler og sosiale media til læring, deling og profilering Ha rutiner for effektiv utnytting av system og ressursar (digitale samarbeidsarenaer, digitale oppslagsverk, digitale læringsressursar osb.) Løfte opp døme på god praksis ved eigen skole og gjere dei synleg regionalt, eventuelt også nasjonalt Vedlegg: 1. Kjenneteikn på den fagdidaktiske IKT-kompetansen til læraren 2. Kjenneteikn på den digitale leiingskompetansen til leiaren 3. Mandat for IKT-forum 13

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

DEN DIGITALE SKOLEN I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - SPØRJEUNDERSØKING VÅREN 2009

DEN DIGITALE SKOLEN I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - SPØRJEUNDERSØKING VÅREN 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200800146-30 Arkivnr. 520 Saksh. Breivik, June Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 01.09.2009 23.09.2009 12.10.2009-13.10.2009

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

IKT-strategi. for opplæringssektoren

IKT-strategi. for opplæringssektoren IKT-strategi for opplæringssektoren 2014-15 Ikt-strategi for Opplæringsektoren 2014-15 Hordaland fylkeskommune 1 Innleiing Kunnskapsløftet (2006) definerer IKT som den femte dugleiken og stiller krav

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom

Detaljer

Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011

Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 KOMPETANSELØFTET BUSKERUD Navigatører på lærings- og dannelsesreisen i informasjonssamfunnet Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 Lærere fra Buskerud på IKT-opplæring "Det faget vi har lært mest

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Strategisk tenking og samarbeid for utvikling av bibliotek i vidaregåande skole Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Møre og Romsdal fylkesbibliotek Ei historie frå Møre og Romsdal Eit fylke

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Fellesforedrag: Jean-Baptiste Huynh - utviklar av Dragonbox

Fellesforedrag: Jean-Baptiste Huynh - utviklar av Dragonbox Impulskonferansen 2014 - pedagogisk bruk av IKT Impulskonferansen 2014 blir i år arrangert i Ålesund. Dette er ein konferanse som omhandlar pedagogisk bruk av IKT og er for og av lærarar i Møre og Romsdal

Detaljer

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer