Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Transkript

1 Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen

2 Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN Grafisk produksjon: Screenplay

3 3 Forord Forord Denne rapporten er en analyse av digital kompetanse i den norske befolkningen. Undersøkelsen ble gjennomført i 2010, og er en oppfølging av Vox-rapporten Borger og bruker fra Undersøkelsen ønsker å bidra med mer kunnskap om det digitale ferdighetsnivået i befolkningen, og på hvilke arenaer og til hva digitale verktøy brukes. Oslo, 5. august 2011

4 Innhold 4 Innhold Forord... 3 Sammendrag Digital kompetanse Digital kompetanse i befolkningen i 2008 og Digitale skillelinjer hvem mestrer, og hvem mestrer ikke? Bruk av pc og Internett Arbeid gir digital kompetanse Gode på informasjonssøk Referanser... 19

5 5 Sammendrag Sammendrag Denne rapporten handler om Vox undersøkelse om digital kompetanse, som ble gjennomført av Norfakta høsten Undersøkelsen er basert på et representativt utvalg av den norske befolkningen, og er en oppfølging fra 2008 og rapporten «Borger og bruker» (Guthu & Gravdal 2008). Målet med undersøkelsen har vært å skaffe mer kunnskap om kompetansenivået i bruk av data og Internett i befolkningen: Hvem mestrer, og hvem står utenfor det digitale samfunn? Selv om de fleste nordmenn har tilgang til pc og Internett, er det fremdeles store forskjeller i digital kompetanse mellom ulike deler av befolkningen. Mange står fremdeles utenfor det digitale samfunn. Det er små endringer i kompetansenivået når det gjelder bruk av digitale verktøy fra 2008 til Fremdeles er det en relativt stor andel som har begrenset eller ingen erfaring med bruk av data og Internett. Forskjellene mellom disse gruppene kan by på utfordringer i et samfunn der kravene til bruk av pc og Internett er økende. Personer med utdanning fra høyskole/universitet har den høyeste kompetansen. 60 prosent av de som tilhører denne gruppen, er «sterke brukere», mens åtte prosent har mangelfulle ikt-ferdigheter. Undersøkelsen viser også at det er en klar sammenheng mellom digitalt ferdighetsnivå og tilknytning til arbeidslivet. Det er markante forskjeller i kompetanse mellom sysselsatte og personer som er arbeidsledige eller på tiltak. Mens 80 prosent av de sysselsatte oppgir å være erfarne ikt-brukere, er tallet for arbeidsledige 66 prosent. Det vil si at 34 prosent av den sistnevnte gruppen har manglende ikt-ferdigheter. Ikt-kompetanse blir for mange utviklet i jobbsammenheng. Dette gjelder spesielt for personer over 40 år. Funn i undersøkelsen er: De fleste i Norge bruker pc og Internett, men hvor og hvor ofte man bruker det, varierer. Mens de fleste i dag bruker pc hjemme, er det 58 prosent av den voksne befolkningen som bruker pc i jobben. Dette er uendret fra Stadig flere bruker digitale verktøy daglig. Undersøkelsen viser at 83 prosent av den norske befolkningen bruker pc daglig. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden forrige måling i Fremdeles er det en relativt stor gruppe som er helt uerfarne med bruk av data (7 prosent). Disse tallene har ikke endret seg siden prosent av befolkningen har så liten erfaring med bruk av pc og Internett at de plasseres i kategorien «svake brukere». Ser man på hele befolkningen, vil det si at 24 prosent har liten eller ingen kompetanse når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy. Det er en klar sammenheng mellom alder, utdanningsnivå og digital kompetanse. De yngste behersker verktøyene bedre enn de eldre, og kompetansen stiger med økende utdanning.

6 1Norge er blant landene i Europa med best tilgang til pc og Internett (Special Eurobarometer «Science and Technology» 2010). Nesten alle norske husstander (90 prosent) har en eller flere datamaskiner, og nesten overalt i landet er det bredbåndstilgang (Norsk Mediebarometer, 2010). Infrastrukturen i Norge gjør det altså mulig for nordmenn flest både å ta i bruk og nyttiggjøre seg ikt. Digital kompetanse som satsingsområde kom også tydelig til uttrykk i St.meld. nr. 17 ( ). Her tas det til orde for å tilrettelegge slik at ikke økonomi, geografi eller vanskelige brukergrensesnitt skal være til hinder for å ta i bruk elektroniske verktøy og tjenester, men at alle skal ha mulighet til å forstå og nyttegjøre seg av det elektroniske tjenestetilbudet. Selv om tilgangen til digitale verktøy er god, er det ikke nødvendigvis slik at den kompetansen som må til for å kunne ta disse i bruk, er like god. Det er forskjeller i befolkningen når det gjelder digital kompetanse, noe som kan by på utfordringer i et samfunn der bruk av ikt er stadig økende. I juni 2011 foreslo FN å gjøre tilgang til Internett til en menneskerett, noe som viser hvor viktig det har blitt å kunne nyttegjøre seg av teknologien. Det er viktig å få mer kunnskap om den digitale kompetansen i befolkningen, og også å følge utviklingen av denne. Innsikten som denne typen undersøkelser gir, vil være viktig i utviklingen av nye digitale plattformer og digitale tjenester som folk flest skal kunne benytte seg av. Kunnskap om befolkningens ikt-ferdigheter er også viktig for å kunne iverksette kompetansehevingstiltak, for at flest mulig skal kunne delta og være inkludert i det digitale samfunnet. Tilegnelse og utvikling av digital kompetanse skjer gjennom aktiv pc-bruk. Jo bredere erfaringsgrunnlag, jo bedre rustet er man til å møte utfordringene i et iktsamfunn som er i stadig utvikling. Det krever en innsats av den enkelte bruker, og i vel så stor grad fra de som utvikler digitale plattformer, elektroniske varer og tjenester. Denne rapporten er en oppfølging av rapporten Borger og bruker (Guthu & Gravdal 2008). For mer informasjon om undersøkelsen, utvalg og måling av digital kompetanse, se: vox.no/analysemetoder/digitalkompetanse. Digital kompetanse

7 7 kap Digital kompetanse i befolkningen i og 2010 Fremstillingen i figur 1 viser nivået på den digitale kompetansen i befolkningen, og dessuten endringer siden målingen i Som det fremgår av figuren, har det bare skjedd små endringer Figur 1: Kompetansenivåer i befolkningen og 2010 (N=1998/1999). I prosent ÅR 2008 ÅR Nivå 0 Ikke brukere Nivå 1 Svake brukere Nivå 2 Middels gode brukere Nivå 3 Sterke brukere Andelen «sterke brukere» har økt noe, fra å omfatte 39 prosent av befolkningen i 2008 til å gjelde 41 prosent av den norske befolkningen i De fleste bruker elektroniske verktøy som pc og Internett (93 prosent). Men fremdeles er det slik at sju prosent av den norske befolkningen ikke bruker pc eller Internett, og dermed står utenfor det digitale samfunn. 17 prosent av befolkningen har så liten erfaring med bruk av pc og Internett at de blir plassert i kategorien «svake brukere». Ser man på hele befolkningen, vil det si at 24 prosent, har liten eller ingen digital kompetanse (Nivå 0 og 1). Denne gruppen omtales videre i denne rapporten som «personer med mangelfulle ikt-ferdigheter» 1.2 Digitale skillelinjer hvem mestrer, og hvem mestrer ikke? Det er en klar sammenheng mellom alder, utdanningsnivå og digital kompetanse. De yngste behersker i større grad enn de eldre, og som det fremgår av figur 2, øker kompetansen med økende utdanning. 1 Tallene i denne rapporten avviker fra tallene som ble brukt i rapporten «Borger og Bruker» fra For å ha mest mulig sammenlignbare tall er også utvalget i 2008 redusert til å gjelde voksne til og med 69 år, og ikke 79 år, som det var data for i 2008.

8 kap Figur 2: Kompetansenivå etter høyeste fullførte utdanning I prosent Nivå 3 Nivå Nivå Grunnskole (N=495) Videregående, yrkesfag (N=531) Videregående, allmennefag (N=349) Høyskole/ Universitet (N=619) Nivå 0 Blant personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er det 13 prosent som ikke bruker pc, og 28 prosent som er «svake brukere». Det vil si at 41 prosent av befolkningen med det laveste utdanningsnivået har mangelfull ikt-kompetanse. Gjennomsnittsalderen er noe høyere i denne utdanningsgruppen enn den er for dem med høyere utdanning. Forskjell i kompetanse gjelder allikevel innen samtlige aldersgrupper når vi sammenligner deler av befolkningen med høy og lav utdanning. Analysen viser også at det er forskjell i kompetanse mellom personer med yrkesfaglig og allmennfaglig videregående utdanning. Det er flere av dem med yrkesfaglig utdanning som har manglefulle ikt-ferdigheter (29 prosent) enn det er blant dem med allmennfaglig utdanning (22 prosent). Andelen «sterke brukere» er også vesentlig større i den siste gruppen. Kompetansen er høyest hos de som har utdanning fra høyskole eller universitet. I denne gruppen er hele 60 prosent «sterke brukere», mens åtte prosent har mangelfulle ikt-ferdigheter. Undersøkelsen viser også at det er en klar sammenheng mellom digitalt ferdighetsnivå og tilknytning til arbeidslivet.

9 9 kap 1.2 Figur 3: Kompetansenivå etter hovedbeskjeftigelse I prosent Nivå 3 30 Nivå Nivå 1 Nivå Sysselsatt (N=1417) Arbeidsledig / tilltak (N=100) Under utdanning (N=203) 19 Trygdemottaker (N=145) 15 Pensjonist (N=121) Som det fremgår av figur 3, er det sysselsatte og personer under utdanning som i størst grad oppgir å være erfarne ikt-brukere (nivå 2 og 3). Det er verdt å merke seg kompetanseforskjellene mellom sysselsatte og personer som er arbeidsledige eller på tiltak. Mens 80 prosent av de sysselsatte oppgir å være erfarne ikt-brukere, er tallet for arbeidsledige 66 prosent. Det vil si at 34 prosent av dem som står utenfor arbeidslivet, har manglende ikt-ferdigheter. Per i dag har trolig denne gruppen i liten grad en hverdag som krever digital kompetanse. I arbeidslivet benyttes ikt i stadig større omfang, og sysselsatte vil dermed utvikle og vedlikeholde sine digitale ferdigheter gjennom de daglige arbeidsoppgavene. En slik utvikling kan det være vanskelig å følge når man står utenfor arbeidslivet. Tidligere studier har vist at arbeidslivet er en av de viktigste læringsarenaer for digital kompetanse (Guthu & Gravdal 2008).

10 2De fleste bruker pc og Internett, men hvor og hvor ofte Bruk av pc og Internett varierer. Hovedarenaen for pc-bruk er i hjemmet, og mange bruker også pc i jobben. Disse kan ha et kompetansefortrinn, fordi arbeidsplassen er en viktig læringsarena for ikt (Guthu & Gravdahl 2008). Det er derfor interessant å se om det har vært en utvikling i forholdet mellom bruk av pc i jobbsammmenheng og digitalt kompetansenivå siden forrige måling. Undersøkelsen viser at 83 prosent av den norske befolkningen oppgir at de bruker pc daglig. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden forrige måling i Det er Figur 4: Brukshyppighet pc (N=1999). I prosent Daglig 2-4 ganger i uka Ca en gang i mnd Ca 1-2 ganger i mnd Aldri år år år år 60 år og eldre

11 11 kap 2 en klar sammenheng mellom alder og bruksfrekvens, og andelen daglige brukere er størst blant de yngste. Blant personer i alderen år bruker 90 prosent pc daglig, mot 74 prosent av personer i alderen år. Blant de eldste (60 år og eldre) er 56 prosent daglige brukere, mens 15 prosent oppgir at de aldri bruker pc. I denne gruppen er det imidlertid en større andel ukentlige brukere. De samme tendensene gjelder for Internettbruk. Nesten alle bruker pc hjemme (91 prosent). Hver fjerde nordmann oppgir å bruke pc hos venner og familie. Flere velger også å bruke digitale verktøy på bibliotekene (9 prosent) enn det er som bruker pc på internettkaféer (6 prosent). Når det gjelder bruk av pc i jobb, har lite endret seg siden forrige måling. I 2008 var det 58 prosent av befolkningen som rapporterte at de benyttet pc i jobben. Dette er uendret i Figur 5: Brukshyppighet Internett (N=1999). I prosent Daglig 2-4 ganger i uka Ca en gang i mnd Ca 1-2 ganger i mnd Sjeldnere Aldri år år år år 60 år og eldre Figur 6: Bruk av pc og Internett etter sted (N=1999). I prosent Hjemme På jobben Hos venner og familie På skole og studiested Internett PC På bibliotek 7 9 Andre steder 8 8 På nettkafé

12 3Digital kompetanse er stadig viktigere, både for å kunne få jobb og for å bli værende der. Selv om sysselsatte i stor grad er mer digitalt erfarne enn de som er utenfor arbeidslivet, er det forskjeller innad i denne gruppen fordi det har betydning om man bruker dataverktøy i jobben eller ikke. Figuren på neste side viser sammenhengen mellom bruk av ikt-verktøy på arbeidsplassen og digitalt kompetansenivå. Figur 7 viser kompetanseforskjellene til sysselsatte, fordelt på alder og bruk av ikt-verktøy på jobb. Arbeidsplassen er en viktig arena for å utvikle og vedlikeholde digitale ferdigheter, spesielt for personer over 40 år. I alt 61 prosent av aldersgruppen 40 til 49 år som ikke bruker pc i jobben, har mangelfulle digitale ferdigheter. For personer i alderen år øker andelen til 68 prosent. Til sammenligning er andelen 14 prosent blant de som bruker digitale verktøy i jobben i samme aldersgruppe. Arbeid gir digital kompetanse

13 13 kap 3 Figur 7: Digital kompetanse fordelt på alder og bruk av data i jobb (N=1417). I prosent 60 år og eldre Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb år år år år Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Svake ikt-ferdigheter er altså ikke bare er en utfordring for de eldste. Personer i aldergruppen år og år har mange yrkesaktive år foran seg. Det kan være en ufordring at mange av disse har mangelfulle ikt-ferdigheter. Selv om mange ikke bruker ikt-verktøy på jobben i dag, vil stadig flere arbeidsoppgaver kreve bruk av teknologi i årene fremover. For de som har svake digitale ferdigheter, men som er i jobb, kan forhold som omstilling, endrede arbeidsoppgaver og bruk av ny teknologi være problematisk.

14 Billedtekst 4Fordi stadig flere tjenester blir tilgjengelige digitalt, er det ikke bare i arbeidslivet at det å mangle pc- og Internettferdigheter kan være problematisk. Selv om man fremdeles stort sett kan velge hvordan man vil betale regninger, levere selvangivelse eller kjøpe flybilletter, vil man ved å bruke de nettbaserte løsningene både spare tid og penger. Bruk av digitale tjenester krever at man kan orientere seg i mengden av informasjonen som er tilgjengelig. Figuren på neste side viser hvordan nordmenn vurderer sine digitale ferdigheter på et utvalg av ferdigheter målt i denne undersøkelsen. De fleste nordmenn har god erfaring med å bruke pc og Internett til å søke etter informasjon. Mest erfaring har vi med å benytte søkemotorer som Yahoo og Google, og 80 prosent av den norske befolkningen oppgir å ha god erfaring med dette. De fleste kan også finne informasjon, både fra offentlige myndigheter (67 prosent) og ved kjøp av varer og tjenester (68 prosent). Men selv om mange mestrer slike informasjonssøk, er det fremdeles slik at hver tredje nordmann ikke har denne kompetansen. Gode på informasjonssøk

15 15 kap 4 Figur 8 Andelen av befolkningen med og uten erfaring til å håndtere ulike ikt-ferdigheter (N=1999). I prosent å vurdere hva slags informasjon det er trygt å legge ut på Facebook, chatterom eller andre nettsteder? å vurdere om informasjonen du finner på Internett, er gammel, ensidig eller lite troverdig? å bruke digital signatur, f.eks. bank-id? å finne bestemt informasjon du trenger på o entlige myndigheters hjemmesider? å finne fram informasjon i forbindelse med innkjøp, reiser, kontakt med det offentlige eller andre lignende oppgaver? å skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling? Manglende erfaring God erfaring å bestille eller kjøpe billetter over Internett? å finne andre steder på Internett som har informasjon du trenger? å bruke Google, Yahoo eller andre søkemotorer på Internett? å sende eller motta e-post? Erfaringsgrunnlaget eller kompetansen er noe svakere når det gjelder å kunne vurdere informasjonen som legges ut på Internett med hensyn på kvalitet og sikkerhet. Det er små forskjeller i hvordan befolkningen vurderer enkeltferdighetene sine i 2008 og i Bruk av digital signatur er imidlertid et unntak. I 2008 var digital signatur noe de færreste oppga å kunne bruke (29 prosent), mens dette har økt til 69 prosent i Den samme tendensen finner vi hvis vi ser på «Å kunne opprette en digital signatur». En viktig årsak til dette er nok at bank-id har blitt mye mer utbredt i løpet av de to årene som har gått siden forrige måling. I tillegg la vi til forklaringen «som for eksempel bank-id» i 2010-undersøkelsen. Dette kan ha gjort at flere forsto hva dette spørsmålet dreide seg om.

16 kap 4 16 Figur 9 Ikt-skår på et utvalg digitale ferdigheter 2008 og 2010 (N=1998/1999). Målt i snittskår fra 0 til 100. Å finne informasjon på hjemmesider med et annet språk enn norsk Å kunne sende vedlagte dokumenter (filer) med e-post Å finne bestemt informasjon du trenger på det o entliges hjemmesider Selv å installere programmer på datamaskinen Å kunne skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling Å bruke digital signatur, f.eks. bank-id Å bruke Google, Yahoo eller andre søkemotorer på Internett Å vurdere om informasjonen du finner på Internett, er gammel, ensidig eller lite troverdig Selv å kunne opprette en digital signatur Å sende eller motta SMS/MMS fra en mobiltelefon Nordmenn vurderer også sin erfaring i å sende og motta SMS og MMS som høyere i 2010 enn i Dessuten øker kompetansen i å vurdere kvaliteten av informasjon man finner på Internett øker, fra en snittskår på 59 i 2008 til 65 i Når det gjelder å finne informasjon på offentlige nettsider, er resultatene uendret. De ulike ferdighetene som er målt i denne undersøkelsen (se figur 11 i vedlegget for skår på hver enkelt ferdighet), måler kompetanse innenfor åtte ulike ikt-områder. De ulike områdene viser til en persons evne til å løse oppgaver ved hjelp av digitale verktøy gjennom å finne, skape, håndtere og integrere informasjon fra flere kilder.

17 17 kap 4 Figur 10 Kompetanse etter ikt-område 2010 (N=1999). Målt i snittskår fra 0 til 100. Håndtere informasjon Adgang til relevant informasjon Definere informasjonsbehov Kommunikasjon og formidling Teknologisk selvhjulpen Evaluere informasjon Integrere informasjon Skape ny informasjon Nordmenn er best på informasjonssøk på nettet. Dette gjelder både det å håndtere og å få adgang til informasjon, og til å definere et informasjonsbehov 2. Kompetansen er lavere når det gjelder å integrere informasjon, det vil si kompetanse til å ta i bruk de mest grunnleggende databehandlingsverktøyene som tekstbehandling, regneark og grafikkprogrammer. Som i 2008 vurderer vi vår egen kompetanse som svakest når det gjelder å bruke digitale verktøy til å skape ny informasjon. Tilegnelse og utvikling av digital kompetanse skjer gjennom pc-bruk. Jo bredere erfaringsgrunnlag man har, jo bedre rustet er man til å møte utfordringene i et samfunn hvor teknologien er i stadig utvikling. Den viktigste grunnen til at mange av dem med manglende digital kompetanse har lite erfaring med bruk av ikt, er at de ikke trenger å bruke digitale verktøy i hverdagen. Dersom dette endrer seg, enten gjennom økte ikt-krav i jobben eller på grunn av færre tilgjengelige manuelle tjenester, vil denne gruppen kunne merke konsekvensene av å ha svake dataferdigheter. 2 Se vox.no/analysemetoder/digitalkompetansefor oversikt over hvilke enkeltferdigheter som måler de ulike ikt-områdene.

18 kap 4 18 Figur 11: IKT-skår per ferdighet 2010 (N = 1999). Målt i snittskår fra 0 til 100 å sende eller motta e-post? å sende eller motta SMS/MMS fra en mobiltelefon? å bruke Google, Yahoo eller andre søkemotorer på Internett? å åpne programmer på datamaskinen? å sende dokumenter som vedlegg til e-post? å finne andre steder på Internett som har informasjon du trenger? å organisere og lagre filer på datamaskinen slik at du lett finner dem igjen? å velge ut informasjon du har bruk for på Internett? å bestille eller kjøpe billetter over Internett? å overføre bilder fra et digitalt kamera til datamaskinen? å skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling? å få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside? å finne fram informasjon i forbindelse med innkjøp, reiser, kontakt med det offentlige eller andre lignende oppgaver? å bruke stavekontroll eller ordbøker? å kunne sette inn bilder eller symboler i tekstbehandling? å bruke digital signatur, f.eks. bank-id? å opprette en egen e-post adresse? å finne bestemt informasjon du trenger på o entlige myndigheters hjemmesider? å vurdere om informasjonen du finner på Internett, er gammel, ensidig eller lite troverdig? å taste inn opplysninger i ulike web-skjema som, f.eks. strømavlesning? å bruke program fra CD-rom eller DVD? å bruke antivirusprogrammer? å installere programmer på datamaskinen? å kjøpe eller selge varer via norske nettsider? å organisere informasjon f.eks. ved å lage lister eller tabeller? å vurdere hva slags informasjon det er trygt å legge ut på Facebook, chatterom eller andre nettsteder? å bruke e-post eller kalender for å organisere og avtale møte? å opprette en egen digital signatur, f.eks bank-id? å delta i et nettsamfunn som f.eks facebook eller twitter? å kunne sette sammen informasjon du har funnet, slik at den kan presenteres for andre? å sette inn og redigere tabeller i tekstbehandling? å finne informasjon på hjemmesider med et annet språk enn norsk? å bruke tegne- eller grafikkprogrammer som f.eks. PowerPoint? å flytte tall fra regneark til et annet program eller omvendt? å bruke IP-telefoni eller Skype? å lese og/eller kommentere en blogg? å koble deg til Internett på mobiltelefonen? å kjøpe eller selge varer via ikke-norskspråklige nettsider? 36 å delta i samarbeids- og prosjektgrupper på nettet? å opprette din egen hjemmeside?

19 19 referanser Referanser European Commission (2010) Special Eurobarometer 340. Science and Technology Hentet fra ec.europa.eu/public_opinion/archives/ ebs/ebs_340_en.pdf Guthu, L. & Gravdahl, B. (2008). Borger og bruker. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse. Oslo: Vox St.meld. nr. 17 ( ). (2006). Eit informasjonssamfunn for alle. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hentet fra regjeringen.no/ nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/ /stmeld-nr html?id= SSB. (2010) Norsk mediebarometer Hentet fra ssb.no/medie/

20 Olaf Helsetsvei 5b, Postoks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: , Telefaks: