Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen"

Transkript

1 Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen

2 Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN Grafisk produksjon: Screenplay

3 3 Forord Forord Denne rapporten er en analyse av digital kompetanse i den norske befolkningen. Undersøkelsen ble gjennomført i 2010, og er en oppfølging av Vox-rapporten Borger og bruker fra Undersøkelsen ønsker å bidra med mer kunnskap om det digitale ferdighetsnivået i befolkningen, og på hvilke arenaer og til hva digitale verktøy brukes. Oslo, 5. august 2011

4 Innhold 4 Innhold Forord... 3 Sammendrag Digital kompetanse Digital kompetanse i befolkningen i 2008 og Digitale skillelinjer hvem mestrer, og hvem mestrer ikke? Bruk av pc og Internett Arbeid gir digital kompetanse Gode på informasjonssøk Referanser... 19

5 5 Sammendrag Sammendrag Denne rapporten handler om Vox undersøkelse om digital kompetanse, som ble gjennomført av Norfakta høsten Undersøkelsen er basert på et representativt utvalg av den norske befolkningen, og er en oppfølging fra 2008 og rapporten «Borger og bruker» (Guthu & Gravdal 2008). Målet med undersøkelsen har vært å skaffe mer kunnskap om kompetansenivået i bruk av data og Internett i befolkningen: Hvem mestrer, og hvem står utenfor det digitale samfunn? Selv om de fleste nordmenn har tilgang til pc og Internett, er det fremdeles store forskjeller i digital kompetanse mellom ulike deler av befolkningen. Mange står fremdeles utenfor det digitale samfunn. Det er små endringer i kompetansenivået når det gjelder bruk av digitale verktøy fra 2008 til Fremdeles er det en relativt stor andel som har begrenset eller ingen erfaring med bruk av data og Internett. Forskjellene mellom disse gruppene kan by på utfordringer i et samfunn der kravene til bruk av pc og Internett er økende. Personer med utdanning fra høyskole/universitet har den høyeste kompetansen. 60 prosent av de som tilhører denne gruppen, er «sterke brukere», mens åtte prosent har mangelfulle ikt-ferdigheter. Undersøkelsen viser også at det er en klar sammenheng mellom digitalt ferdighetsnivå og tilknytning til arbeidslivet. Det er markante forskjeller i kompetanse mellom sysselsatte og personer som er arbeidsledige eller på tiltak. Mens 80 prosent av de sysselsatte oppgir å være erfarne ikt-brukere, er tallet for arbeidsledige 66 prosent. Det vil si at 34 prosent av den sistnevnte gruppen har manglende ikt-ferdigheter. Ikt-kompetanse blir for mange utviklet i jobbsammenheng. Dette gjelder spesielt for personer over 40 år. Funn i undersøkelsen er: De fleste i Norge bruker pc og Internett, men hvor og hvor ofte man bruker det, varierer. Mens de fleste i dag bruker pc hjemme, er det 58 prosent av den voksne befolkningen som bruker pc i jobben. Dette er uendret fra Stadig flere bruker digitale verktøy daglig. Undersøkelsen viser at 83 prosent av den norske befolkningen bruker pc daglig. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden forrige måling i Fremdeles er det en relativt stor gruppe som er helt uerfarne med bruk av data (7 prosent). Disse tallene har ikke endret seg siden prosent av befolkningen har så liten erfaring med bruk av pc og Internett at de plasseres i kategorien «svake brukere». Ser man på hele befolkningen, vil det si at 24 prosent har liten eller ingen kompetanse når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy. Det er en klar sammenheng mellom alder, utdanningsnivå og digital kompetanse. De yngste behersker verktøyene bedre enn de eldre, og kompetansen stiger med økende utdanning.

6 1Norge er blant landene i Europa med best tilgang til pc og Internett (Special Eurobarometer «Science and Technology» 2010). Nesten alle norske husstander (90 prosent) har en eller flere datamaskiner, og nesten overalt i landet er det bredbåndstilgang (Norsk Mediebarometer, 2010). Infrastrukturen i Norge gjør det altså mulig for nordmenn flest både å ta i bruk og nyttiggjøre seg ikt. Digital kompetanse som satsingsområde kom også tydelig til uttrykk i St.meld. nr. 17 ( ). Her tas det til orde for å tilrettelegge slik at ikke økonomi, geografi eller vanskelige brukergrensesnitt skal være til hinder for å ta i bruk elektroniske verktøy og tjenester, men at alle skal ha mulighet til å forstå og nyttegjøre seg av det elektroniske tjenestetilbudet. Selv om tilgangen til digitale verktøy er god, er det ikke nødvendigvis slik at den kompetansen som må til for å kunne ta disse i bruk, er like god. Det er forskjeller i befolkningen når det gjelder digital kompetanse, noe som kan by på utfordringer i et samfunn der bruk av ikt er stadig økende. I juni 2011 foreslo FN å gjøre tilgang til Internett til en menneskerett, noe som viser hvor viktig det har blitt å kunne nyttegjøre seg av teknologien. Det er viktig å få mer kunnskap om den digitale kompetansen i befolkningen, og også å følge utviklingen av denne. Innsikten som denne typen undersøkelser gir, vil være viktig i utviklingen av nye digitale plattformer og digitale tjenester som folk flest skal kunne benytte seg av. Kunnskap om befolkningens ikt-ferdigheter er også viktig for å kunne iverksette kompetansehevingstiltak, for at flest mulig skal kunne delta og være inkludert i det digitale samfunnet. Tilegnelse og utvikling av digital kompetanse skjer gjennom aktiv pc-bruk. Jo bredere erfaringsgrunnlag, jo bedre rustet er man til å møte utfordringene i et iktsamfunn som er i stadig utvikling. Det krever en innsats av den enkelte bruker, og i vel så stor grad fra de som utvikler digitale plattformer, elektroniske varer og tjenester. Denne rapporten er en oppfølging av rapporten Borger og bruker (Guthu & Gravdal 2008). For mer informasjon om undersøkelsen, utvalg og måling av digital kompetanse, se: vox.no/analysemetoder/digitalkompetanse. Digital kompetanse

7 7 kap Digital kompetanse i befolkningen i og 2010 Fremstillingen i figur 1 viser nivået på den digitale kompetansen i befolkningen, og dessuten endringer siden målingen i Som det fremgår av figuren, har det bare skjedd små endringer Figur 1: Kompetansenivåer i befolkningen og 2010 (N=1998/1999). I prosent ÅR 2008 ÅR Nivå 0 Ikke brukere Nivå 1 Svake brukere Nivå 2 Middels gode brukere Nivå 3 Sterke brukere Andelen «sterke brukere» har økt noe, fra å omfatte 39 prosent av befolkningen i 2008 til å gjelde 41 prosent av den norske befolkningen i De fleste bruker elektroniske verktøy som pc og Internett (93 prosent). Men fremdeles er det slik at sju prosent av den norske befolkningen ikke bruker pc eller Internett, og dermed står utenfor det digitale samfunn. 17 prosent av befolkningen har så liten erfaring med bruk av pc og Internett at de blir plassert i kategorien «svake brukere». Ser man på hele befolkningen, vil det si at 24 prosent, har liten eller ingen digital kompetanse (Nivå 0 og 1). Denne gruppen omtales videre i denne rapporten som «personer med mangelfulle ikt-ferdigheter» 1.2 Digitale skillelinjer hvem mestrer, og hvem mestrer ikke? Det er en klar sammenheng mellom alder, utdanningsnivå og digital kompetanse. De yngste behersker i større grad enn de eldre, og som det fremgår av figur 2, øker kompetansen med økende utdanning. 1 Tallene i denne rapporten avviker fra tallene som ble brukt i rapporten «Borger og Bruker» fra For å ha mest mulig sammenlignbare tall er også utvalget i 2008 redusert til å gjelde voksne til og med 69 år, og ikke 79 år, som det var data for i 2008.

8 kap Figur 2: Kompetansenivå etter høyeste fullførte utdanning I prosent Nivå 3 Nivå Nivå Grunnskole (N=495) Videregående, yrkesfag (N=531) Videregående, allmennefag (N=349) Høyskole/ Universitet (N=619) Nivå 0 Blant personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er det 13 prosent som ikke bruker pc, og 28 prosent som er «svake brukere». Det vil si at 41 prosent av befolkningen med det laveste utdanningsnivået har mangelfull ikt-kompetanse. Gjennomsnittsalderen er noe høyere i denne utdanningsgruppen enn den er for dem med høyere utdanning. Forskjell i kompetanse gjelder allikevel innen samtlige aldersgrupper når vi sammenligner deler av befolkningen med høy og lav utdanning. Analysen viser også at det er forskjell i kompetanse mellom personer med yrkesfaglig og allmennfaglig videregående utdanning. Det er flere av dem med yrkesfaglig utdanning som har manglefulle ikt-ferdigheter (29 prosent) enn det er blant dem med allmennfaglig utdanning (22 prosent). Andelen «sterke brukere» er også vesentlig større i den siste gruppen. Kompetansen er høyest hos de som har utdanning fra høyskole eller universitet. I denne gruppen er hele 60 prosent «sterke brukere», mens åtte prosent har mangelfulle ikt-ferdigheter. Undersøkelsen viser også at det er en klar sammenheng mellom digitalt ferdighetsnivå og tilknytning til arbeidslivet.

9 9 kap 1.2 Figur 3: Kompetansenivå etter hovedbeskjeftigelse I prosent Nivå 3 30 Nivå Nivå 1 Nivå Sysselsatt (N=1417) Arbeidsledig / tilltak (N=100) Under utdanning (N=203) 19 Trygdemottaker (N=145) 15 Pensjonist (N=121) Som det fremgår av figur 3, er det sysselsatte og personer under utdanning som i størst grad oppgir å være erfarne ikt-brukere (nivå 2 og 3). Det er verdt å merke seg kompetanseforskjellene mellom sysselsatte og personer som er arbeidsledige eller på tiltak. Mens 80 prosent av de sysselsatte oppgir å være erfarne ikt-brukere, er tallet for arbeidsledige 66 prosent. Det vil si at 34 prosent av dem som står utenfor arbeidslivet, har manglende ikt-ferdigheter. Per i dag har trolig denne gruppen i liten grad en hverdag som krever digital kompetanse. I arbeidslivet benyttes ikt i stadig større omfang, og sysselsatte vil dermed utvikle og vedlikeholde sine digitale ferdigheter gjennom de daglige arbeidsoppgavene. En slik utvikling kan det være vanskelig å følge når man står utenfor arbeidslivet. Tidligere studier har vist at arbeidslivet er en av de viktigste læringsarenaer for digital kompetanse (Guthu & Gravdal 2008).

10 2De fleste bruker pc og Internett, men hvor og hvor ofte Bruk av pc og Internett varierer. Hovedarenaen for pc-bruk er i hjemmet, og mange bruker også pc i jobben. Disse kan ha et kompetansefortrinn, fordi arbeidsplassen er en viktig læringsarena for ikt (Guthu & Gravdahl 2008). Det er derfor interessant å se om det har vært en utvikling i forholdet mellom bruk av pc i jobbsammmenheng og digitalt kompetansenivå siden forrige måling. Undersøkelsen viser at 83 prosent av den norske befolkningen oppgir at de bruker pc daglig. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden forrige måling i Det er Figur 4: Brukshyppighet pc (N=1999). I prosent Daglig 2-4 ganger i uka Ca en gang i mnd Ca 1-2 ganger i mnd Aldri år år år år 60 år og eldre

11 11 kap 2 en klar sammenheng mellom alder og bruksfrekvens, og andelen daglige brukere er størst blant de yngste. Blant personer i alderen år bruker 90 prosent pc daglig, mot 74 prosent av personer i alderen år. Blant de eldste (60 år og eldre) er 56 prosent daglige brukere, mens 15 prosent oppgir at de aldri bruker pc. I denne gruppen er det imidlertid en større andel ukentlige brukere. De samme tendensene gjelder for Internettbruk. Nesten alle bruker pc hjemme (91 prosent). Hver fjerde nordmann oppgir å bruke pc hos venner og familie. Flere velger også å bruke digitale verktøy på bibliotekene (9 prosent) enn det er som bruker pc på internettkaféer (6 prosent). Når det gjelder bruk av pc i jobb, har lite endret seg siden forrige måling. I 2008 var det 58 prosent av befolkningen som rapporterte at de benyttet pc i jobben. Dette er uendret i Figur 5: Brukshyppighet Internett (N=1999). I prosent Daglig 2-4 ganger i uka Ca en gang i mnd Ca 1-2 ganger i mnd Sjeldnere Aldri år år år år 60 år og eldre Figur 6: Bruk av pc og Internett etter sted (N=1999). I prosent Hjemme På jobben Hos venner og familie På skole og studiested Internett PC På bibliotek 7 9 Andre steder 8 8 På nettkafé

12 3Digital kompetanse er stadig viktigere, både for å kunne få jobb og for å bli værende der. Selv om sysselsatte i stor grad er mer digitalt erfarne enn de som er utenfor arbeidslivet, er det forskjeller innad i denne gruppen fordi det har betydning om man bruker dataverktøy i jobben eller ikke. Figuren på neste side viser sammenhengen mellom bruk av ikt-verktøy på arbeidsplassen og digitalt kompetansenivå. Figur 7 viser kompetanseforskjellene til sysselsatte, fordelt på alder og bruk av ikt-verktøy på jobb. Arbeidsplassen er en viktig arena for å utvikle og vedlikeholde digitale ferdigheter, spesielt for personer over 40 år. I alt 61 prosent av aldersgruppen 40 til 49 år som ikke bruker pc i jobben, har mangelfulle digitale ferdigheter. For personer i alderen år øker andelen til 68 prosent. Til sammenligning er andelen 14 prosent blant de som bruker digitale verktøy i jobben i samme aldersgruppe. Arbeid gir digital kompetanse

13 13 kap 3 Figur 7: Digital kompetanse fordelt på alder og bruk av data i jobb (N=1417). I prosent 60 år og eldre Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb år år år år Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Bruker ikke data på jobb Bruker data på jobb Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå Svake ikt-ferdigheter er altså ikke bare er en utfordring for de eldste. Personer i aldergruppen år og år har mange yrkesaktive år foran seg. Det kan være en ufordring at mange av disse har mangelfulle ikt-ferdigheter. Selv om mange ikke bruker ikt-verktøy på jobben i dag, vil stadig flere arbeidsoppgaver kreve bruk av teknologi i årene fremover. For de som har svake digitale ferdigheter, men som er i jobb, kan forhold som omstilling, endrede arbeidsoppgaver og bruk av ny teknologi være problematisk.

14 Billedtekst 4Fordi stadig flere tjenester blir tilgjengelige digitalt, er det ikke bare i arbeidslivet at det å mangle pc- og Internettferdigheter kan være problematisk. Selv om man fremdeles stort sett kan velge hvordan man vil betale regninger, levere selvangivelse eller kjøpe flybilletter, vil man ved å bruke de nettbaserte løsningene både spare tid og penger. Bruk av digitale tjenester krever at man kan orientere seg i mengden av informasjonen som er tilgjengelig. Figuren på neste side viser hvordan nordmenn vurderer sine digitale ferdigheter på et utvalg av ferdigheter målt i denne undersøkelsen. De fleste nordmenn har god erfaring med å bruke pc og Internett til å søke etter informasjon. Mest erfaring har vi med å benytte søkemotorer som Yahoo og Google, og 80 prosent av den norske befolkningen oppgir å ha god erfaring med dette. De fleste kan også finne informasjon, både fra offentlige myndigheter (67 prosent) og ved kjøp av varer og tjenester (68 prosent). Men selv om mange mestrer slike informasjonssøk, er det fremdeles slik at hver tredje nordmann ikke har denne kompetansen. Gode på informasjonssøk

15 15 kap 4 Figur 8 Andelen av befolkningen med og uten erfaring til å håndtere ulike ikt-ferdigheter (N=1999). I prosent å vurdere hva slags informasjon det er trygt å legge ut på Facebook, chatterom eller andre nettsteder? å vurdere om informasjonen du finner på Internett, er gammel, ensidig eller lite troverdig? å bruke digital signatur, f.eks. bank-id? å finne bestemt informasjon du trenger på o entlige myndigheters hjemmesider? å finne fram informasjon i forbindelse med innkjøp, reiser, kontakt med det offentlige eller andre lignende oppgaver? å skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling? Manglende erfaring God erfaring å bestille eller kjøpe billetter over Internett? å finne andre steder på Internett som har informasjon du trenger? å bruke Google, Yahoo eller andre søkemotorer på Internett? å sende eller motta e-post? Erfaringsgrunnlaget eller kompetansen er noe svakere når det gjelder å kunne vurdere informasjonen som legges ut på Internett med hensyn på kvalitet og sikkerhet. Det er små forskjeller i hvordan befolkningen vurderer enkeltferdighetene sine i 2008 og i Bruk av digital signatur er imidlertid et unntak. I 2008 var digital signatur noe de færreste oppga å kunne bruke (29 prosent), mens dette har økt til 69 prosent i Den samme tendensen finner vi hvis vi ser på «Å kunne opprette en digital signatur». En viktig årsak til dette er nok at bank-id har blitt mye mer utbredt i løpet av de to årene som har gått siden forrige måling. I tillegg la vi til forklaringen «som for eksempel bank-id» i 2010-undersøkelsen. Dette kan ha gjort at flere forsto hva dette spørsmålet dreide seg om.

16 kap 4 16 Figur 9 Ikt-skår på et utvalg digitale ferdigheter 2008 og 2010 (N=1998/1999). Målt i snittskår fra 0 til 100. Å finne informasjon på hjemmesider med et annet språk enn norsk Å kunne sende vedlagte dokumenter (filer) med e-post Å finne bestemt informasjon du trenger på det o entliges hjemmesider Selv å installere programmer på datamaskinen Å kunne skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling Å bruke digital signatur, f.eks. bank-id Å bruke Google, Yahoo eller andre søkemotorer på Internett Å vurdere om informasjonen du finner på Internett, er gammel, ensidig eller lite troverdig Selv å kunne opprette en digital signatur Å sende eller motta SMS/MMS fra en mobiltelefon Nordmenn vurderer også sin erfaring i å sende og motta SMS og MMS som høyere i 2010 enn i Dessuten øker kompetansen i å vurdere kvaliteten av informasjon man finner på Internett øker, fra en snittskår på 59 i 2008 til 65 i Når det gjelder å finne informasjon på offentlige nettsider, er resultatene uendret. De ulike ferdighetene som er målt i denne undersøkelsen (se figur 11 i vedlegget for skår på hver enkelt ferdighet), måler kompetanse innenfor åtte ulike ikt-områder. De ulike områdene viser til en persons evne til å løse oppgaver ved hjelp av digitale verktøy gjennom å finne, skape, håndtere og integrere informasjon fra flere kilder.

17 17 kap 4 Figur 10 Kompetanse etter ikt-område 2010 (N=1999). Målt i snittskår fra 0 til 100. Håndtere informasjon Adgang til relevant informasjon Definere informasjonsbehov Kommunikasjon og formidling Teknologisk selvhjulpen Evaluere informasjon Integrere informasjon Skape ny informasjon Nordmenn er best på informasjonssøk på nettet. Dette gjelder både det å håndtere og å få adgang til informasjon, og til å definere et informasjonsbehov 2. Kompetansen er lavere når det gjelder å integrere informasjon, det vil si kompetanse til å ta i bruk de mest grunnleggende databehandlingsverktøyene som tekstbehandling, regneark og grafikkprogrammer. Som i 2008 vurderer vi vår egen kompetanse som svakest når det gjelder å bruke digitale verktøy til å skape ny informasjon. Tilegnelse og utvikling av digital kompetanse skjer gjennom pc-bruk. Jo bredere erfaringsgrunnlag man har, jo bedre rustet er man til å møte utfordringene i et samfunn hvor teknologien er i stadig utvikling. Den viktigste grunnen til at mange av dem med manglende digital kompetanse har lite erfaring med bruk av ikt, er at de ikke trenger å bruke digitale verktøy i hverdagen. Dersom dette endrer seg, enten gjennom økte ikt-krav i jobben eller på grunn av færre tilgjengelige manuelle tjenester, vil denne gruppen kunne merke konsekvensene av å ha svake dataferdigheter. 2 Se vox.no/analysemetoder/digitalkompetansefor oversikt over hvilke enkeltferdigheter som måler de ulike ikt-områdene.

18 kap 4 18 Figur 11: IKT-skår per ferdighet 2010 (N = 1999). Målt i snittskår fra 0 til 100 å sende eller motta e-post? å sende eller motta SMS/MMS fra en mobiltelefon? å bruke Google, Yahoo eller andre søkemotorer på Internett? å åpne programmer på datamaskinen? å sende dokumenter som vedlegg til e-post? å finne andre steder på Internett som har informasjon du trenger? å organisere og lagre filer på datamaskinen slik at du lett finner dem igjen? å velge ut informasjon du har bruk for på Internett? å bestille eller kjøpe billetter over Internett? å overføre bilder fra et digitalt kamera til datamaskinen? å skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling? å få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside? å finne fram informasjon i forbindelse med innkjøp, reiser, kontakt med det offentlige eller andre lignende oppgaver? å bruke stavekontroll eller ordbøker? å kunne sette inn bilder eller symboler i tekstbehandling? å bruke digital signatur, f.eks. bank-id? å opprette en egen e-post adresse? å finne bestemt informasjon du trenger på o entlige myndigheters hjemmesider? å vurdere om informasjonen du finner på Internett, er gammel, ensidig eller lite troverdig? å taste inn opplysninger i ulike web-skjema som, f.eks. strømavlesning? å bruke program fra CD-rom eller DVD? å bruke antivirusprogrammer? å installere programmer på datamaskinen? å kjøpe eller selge varer via norske nettsider? å organisere informasjon f.eks. ved å lage lister eller tabeller? å vurdere hva slags informasjon det er trygt å legge ut på Facebook, chatterom eller andre nettsteder? å bruke e-post eller kalender for å organisere og avtale møte? å opprette en egen digital signatur, f.eks bank-id? å delta i et nettsamfunn som f.eks facebook eller twitter? å kunne sette sammen informasjon du har funnet, slik at den kan presenteres for andre? å sette inn og redigere tabeller i tekstbehandling? å finne informasjon på hjemmesider med et annet språk enn norsk? å bruke tegne- eller grafikkprogrammer som f.eks. PowerPoint? å flytte tall fra regneark til et annet program eller omvendt? å bruke IP-telefoni eller Skype? å lese og/eller kommentere en blogg? å koble deg til Internett på mobiltelefonen? å kjøpe eller selge varer via ikke-norskspråklige nettsider? 36 å delta i samarbeids- og prosjektgrupper på nettet? å opprette din egen hjemmeside?

19 19 referanser Referanser European Commission (2010) Special Eurobarometer 340. Science and Technology Hentet fra ec.europa.eu/public_opinion/archives/ ebs/ebs_340_en.pdf Guthu, L. & Gravdahl, B. (2008). Borger og bruker. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse. Oslo: Vox St.meld. nr. 17 ( ). (2006). Eit informasjonssamfunn for alle. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hentet fra regjeringen.no/ nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/ /stmeld-nr html?id= SSB. (2010) Norsk mediebarometer Hentet fra ssb.no/medie/

20 Olaf Helsetsvei 5b, Postoks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: , Telefaks:

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse

BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse BORGER OG BRUKER En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse Vox 2008 ISBN 978-82-7724-119-7 Grafisk produksjon 07 Gruppen AS Opplag 1 500 Forord Borger og bruker er en analyse av den norske

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Lene Guthu og Sigrid Holm ISBN 978-82-7724-145-6 Vox, 2010 Design:

Detaljer

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Lene Guthu og Sigrid Holm ISBN 978-82-7724-145-6 Vox, 2010 Design:

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken?

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken? Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken? Fremdeles mange som står igjen Vox 2011 Norsk Mediebarometer SSB, 2012 Bredbåndsdekning 2013 FAD, 2013 IKT i husholdningen SSB/Eurostat 2013 Program

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Big Data Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Et ufattelig stort hav av data: 90 prosent av verdens data er produsert de to siste årene alene 247 milliarder eposter daglig 193

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer.

Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer. Oppdragsrapport nr. 5-14 Dag Slettemeås Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer. Oppdragsrapport nr. 5-14 Tittel Eldres

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Digital kompetanse i arbeidslivet

Digital kompetanse i arbeidslivet Tove Mogstad Aspøy og Rolf K. Andersen Tittel, undertittel i Frutiget BT Digital kompetanse i arbeidslivet Tove Mogstad Aspøy og Rolf K. Andersen Digital kompetanse i arbeidslivet Fafo-rapport 2015:28

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Informasjonssamfunnet i Norge nå

Informasjonssamfunnet i Norge nå Informasjonssamfunnet i Norge nå Status og ferske fakta om e-handel og IKT-bruk. Norsk Regnesentral www.nr.no Promise -99 28. Oktober 15/11-99 Slide 1 Hovedfunn fra undersøkelsene en meget høy andel av

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Helsekommunikasjon og digitale medier

Helsekommunikasjon og digitale medier Helsekommunikasjon og digitale medier Twitter: @NinaSletteland Instagram: @ninasletteland www.samlivshelse.no Blogg: https://helsepedagog1.wordpress.com Facebook: https://www.facebook.com/helsekommunikasjonerl

Detaljer

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/teknologi Undersøkelsen

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant blinde og svaksynte

Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant blinde og svaksynte Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant blinde og svaksynte Innholdsfortegnelse 1 Om undersøkelsen... 6 1.1 Bakgrunn og formål... 6 1.2 Målgruppen, metode og feltarbeid... 6 1.3 Utvalg...

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Streaming Q4 2011. Kathrine Ytterdal Sørum Twitter: @kathriys

Streaming Q4 2011. Kathrine Ytterdal Sørum Twitter: @kathriys Streaming Q4 11 Kathrine Ytterdal Sørum Twitter: @kathriys Oppsummering Daglig ser 7 % av internettbefolkningen TV og film på Internett (InterBuss Q4 11). Av disse er 9 % menn og % kvinner. Andelen som

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Oslo, august 2013 Ole A. Hagen, Kommunikasjons- og Markedsdirektør, Tollpost Globe. Om e-barometeret

Oslo, august 2013 Ole A. Hagen, Kommunikasjons- og Markedsdirektør, Tollpost Globe. Om e-barometeret E-barometer Q2 2013 Status netthandel i Norge Q2 2013 E-handelen er i en rivende utvikling, i form av omsetningsvekst, populære varegrupper og ikke minst netthandelskanaler. Enkelhet er viktigste årsak

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett

Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett Q1 Hvor ofte bruker du følgende tjenester i dag? på hver linje Ringe med fasttelefoni/bredbåndstelefoni hjemme Flere ganger om dagen En gang om dagen

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Hvor mange av dere har tilgang til nett nå? www.kahoot.it Oversikt Digital praksis

Detaljer

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Informa(kkens historie 2011 Hva kommer? 5/15/11 2 Drømmen(*- 1820) Blaise Pascal Den mekaniske regnemaskin

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Datakortet a.s 14.11.2006

Datakortet a.s 14.11.2006 Introduksjon Kunnskapsløftet har definert bruk av elektroniske hjelpemidler i de fleste fag i løpet av den 10 årige grunnskolen og i den videregående utdanningen. I tillegg er mer og mer informasjon tilgjengelig

Detaljer

mellom innbyggerne og det offentlige

mellom innbyggerne og det offentlige Regjeringens ambisjoner for møtet mellom innbyggerne og det offentlige Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Avdeling for IKT og fornying, FAD Servicekonferansen 2009, 29. oktober Soria Moria II

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Brukermanual. Studentevalueringssystem

Brukermanual. Studentevalueringssystem Brukermanual Studentevalueringssystem 1 Forord 1.1 Forord Denne brukermanualen innholder beskrivelse av systemets funksjonalitet og introduserer systemet for brukeren. Brukermanualen er delt inn i tre

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

To måleinstrument for digital kompetanse føremål & innhald, utprøvinger & brukererfaringar

To måleinstrument for digital kompetanse føremål & innhald, utprøvinger & brukererfaringar To måleinstrument for digital kompetanse føremål & innhald, utprøvinger & brukererfaringar Trondheim, 13. oktober 2009 Bernt Nilsen adm.dir Datakortet / Norsk Test 1 Tre To måleinstrument for digital kompetanse

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 IKT i husholdningene Anne-Hege Sølverud 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners

Detaljer

Our Mobile Planet: Norge

Our Mobile Planet: Norge Our Mobile Planet: Norge Forstå mobilbrukeren Mai 2012 Konfidensiell og og proprietær Google-informasjon Sammendrag Smarttelefoner har blitt en uunnværlig del av dagliglivene våre. Rundt 54% av befolkningen

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 HVA SKAL VI LÆRE PÅ DE ULIKE TRINN? TRINN: MÅL: ANSVARLIG: 1 Dataregler lån og bruk av skolens utstyr Starte opp en PC Skal sammen med lærer kunne logge seg

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll.

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll. Ikt- plan for Kirkeskolen 1.trinn Datakunnskap: - starte opp pc - logge seg på skolens nettverk med brukernavn og eget passord - skrivebordet, bli kjent med symbolene på dataskjermen - finne rett program

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I. Utkast

FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I. Utkast FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I Utkast GENERELT. Hvor viktig er disse tjenestene for deg? (Kryss av på en skala fra til 5, der er svært viktig og 5 er lite viktig. Kryss av for

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006

Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Vox-barometeret Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 51 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006 Forord

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Richard Ling og Odd Frank Vaage Internett og mobiltelefon er blitt stadig viktigere kommunikasjonsmedier i takt med at stadig flere har tilgang til

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer