BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse"

Transkript

1 BORGER OG BRUKER En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse

2 Vox 2008 ISBN Grafisk produksjon 07 Gruppen AS Opplag 1 500

3 Forord Borger og bruker er en analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse. Undersøkelsen deler befolkningen inn i nivåer etter digitale kompetanse og avdekker kompetanseforskjeller, digitale skiller i befolkningen og hva som kjennetegner denne typen skiller. Analysen er basert på en representativ spørreundersøkelse gjennomført i Rapporten tar for seg befolkningens bruk av pc og Internett generelt, og ser på hvor ofte de bruker, hvor de bruker og hva de bruker digitale verktøy til spesielt. Videre omhandler rapporten befolkningens holdninger til egen kompetanse og fremtidig læring. Samme undersøkelse ble gjennomført i Danmark i 2006 av Teknologisk Institut (TI). Ved å benytte samme undersøkelsesdesign, har vi også fått mulighet til å sammenligne den digitale kompetansen i de to landene. I den forbindelse rettes en takk til IT- og Telestyrelsen ved Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling som var bestiller av den danske undersøkelsen samt Teknologisk Institut (TI) i Danmark for tilgang på de danske dataene. Prosjektet har vært ledet av Lene Guthu ved Vox, som sammen med Berit Gravdahl har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Faglig ansvarlig for rapporten er underdirektør ved avdeling for utredning og forvaltning ved Vox, Per Morten Jørgensen. Oslo 21. mai 2008 Turid Kjølseth Direktør

4

5 Innhold 1.0 Innledning Metode og datainnsamling Digital kompetanse og nivå Rapportens oppbygning Den norske befolkningens digitale kompetanse Hvor gode er vi? Ikt-områder Bruk og tilgang Brukernivåer: Tilgang til og bruk av pc Brukernivåer: Tilgang til og bruk av Internett Ulike bruksområder for pc Karakteristikk av nivåene De yngste de innfødte i det digitale samfunnet Digital kompetanse stiger med utdanningsnivå Pensjonistene og de uføretrygdede dominerer som ikke-brukere Hvordan og hvorfor lære ikt Tilegning av digital kompetanse Motivasjon og hindringer Motivasjon Hindringer Fremtidige behov Fremtidige behov for styrking av digitale ferdigheter i jobb Fremtidige behov for styrking av digitale ferdigheter i dagliglivet Fremtidig læring Segmenter av ikt-brukere med svake og sterke ferdigheter Segmenter av befolkningen med svake digitale ferdigheter Segmenter av befolkningen med middels gode digitale ferdigheter Segmenter av befolkningen med sterke digitale ferdigheter Digital kompetanse i Norge og Danmark Norske og danske ikt-brukere Sammenlikning av brukere og ikke-brukere i Norge og Danmark Fremtidige behov i Norge og Danmark Hindringer for å bli en (bedre) bruker Avsluttende betraktninger...39 Litteraturliste... 41

6

7 1.0 Innledning Borger og bruker gjennomgår og analyserer resultatene av en undersøkelse om den norske befolkningens digitale kompetanse. Siden 1990-tallet har bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi ekspandert betraktelig. Ikt var i begynnelsen en nisje for spesielt interesserte, men utviklet og spredde seg raskt til nesten hele folket. Også bruksområdene har endret seg. Digitale verktøy brukes ikke bare til underholdning, forbruk og informasjonssøk og -deling. I dag kan man levere selvangivelsen på Internett eller med et par tastetrykk på mobiltelefonen, og det er bare en av mange offentlige tjenester som digitaliseres. I den grad offentlig sektor tilbyr døgnåpne tjenester på Internett, blir det viktigere enn noen gang at alle har like muligheter til å benytte seg av dette. Vi er ikke bare brukere og forbrukere av digitale verktøy. Samfunnsborgelige og demokratiske aspekter er også sentrale fordi stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig på Internett. Siden man i økende grad blir avhengig av å kunne ta i bruk digitale verktøy for å få tilgang på denne informasjonen, vil forskjellen mellom de som behersker og de som ikke behersker teknologien kunne vokse. Det handler ikke bare om hvorvidt man deltar i det digitale samfunn eller ikke, det dreier seg også om hvordan man deltar. Stortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle 1 er på mange måter et manifest for en utjevningspolitikk av dagens informasjonssamfunn. Meldingen vektlegger at alle skal inneha digital kompetanse. Utgangspunktet er godt, Norge ligger i verdenstoppen for bruk av ikt. I et europeisk perspektiv er nordmenn også blant de mest avanserte brukerne av Internett, og det digitale skillet er mindre i Norge enn i EU. 2 Gode digitale ferdigheter er en grunnforutsetning for et velfungerende informasjonssamfunn, og regjeringen ser en sammenheng mellom god digital kompetanse og Norge som et godt land å bo i: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. Derfor er også digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige elektroniske tjenester og forutsigbare rammevilkår helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. 3 Ikt er et felt som er i stadig endring. Ny teknologi kommer til, og dette medfører at man aldri blir ferdig utlært. Men det er forskjell i hvordan befolkningen, både som samfunnsborgere og forbrukere, forholder seg til og opplever denne endringen. Det digitale skillet henviser til kløften som kan oppstå mellom de som har tilgang til og behersker teknologien, og de som ikke gjør det. 4 Hensikten med Borger og bruker er å gi en beskrivelse av nordmenns digitale kompetanse, samt å beskrive hva som kjennetegner det digitale skillet i befolkningen. 1.1 Metode og datainnsamling Borger og bruker bygger på en representativ spørreundersøkelse av et utvalg på 1998 personer fra 16 år og eldre. Datainnsamlingen ble gjennomført av Norstat i 2007, og intervjuene ble gjort per telefon. At en undersøkelse er representativ, innebærer at man kan generalisere fra utvalg til populasjon. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen. Resultatene er veid på bakgrunn av kjønn, alder og geografi. I 2007 publiserte Teknologisk Institut (TI) resultatene fra en undersøkelse av den danske befolkningens digitale kompetanse på vegne av IT- og Telestyrelsen ved Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling i Danmark. 5 Hensikten med undersøkelsen var å bidra med et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming i forhold til danskenes forutsetninger for å møte dagens og fremtidens krav til ikt-bruk. For å beskrive og analysere den digitale kompetansen ble befolkningen delt inn i brukernivåer ut fra svakheter og styrker i kompetanse. På den måten kunne TI analysere forskjeller i Danmark knyttet til hvem som kan hva, og hva som karakteriserer sterke og svake brukere, for så å vurdere fremtidig behov, kompetanseheving og opplæringsstrategier. Borger og bruker tar utgangspunkt i den danske analysen, og benytter det samme spørreskjemaet. Det eksisterer derfor et godt sammenlikningsgrunnlag som også gjør det mulig å vurdere den norske befolkningens digitale kompetanse i forhold til den danske. 6 1 St.meld. nr. 17 ( ) 2 Pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet: «IKT-politikk/eNorge» 4 Slettemeås Teknologisk Institut Dataene for den danske befolkningen ble samlet inn i 2006, mens de norske dataene ble samlet inn høsten 2007.

8 8 Borger og bruker Denne undersøkelsen forsøker å måle befolkningens digitale kompetanse. Her finnes det utfordringer som både er knyttet til begrepet digital kompetanse og den faktiske målingen av denne. Digital kompetanse blir her definert som summen av ulike digitale ferdigheter. Undersøkelsen tar utgangspunkt i Educational Testing Service (ETS) sitt arbeid i 2001, hvor et internasjonalt panel så på betydningen av eksisterende og nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier, og hvordan ulike ferdigheter kunne kategoriseres. 7 ETS skilte mellom kognitive og tekniske ferdigheter. Kognitive ferdigheter omfatter de fundamentale ferdighetene som lesing, skriving, regning og problemløsning, mens de tekniske ferdighetene innbefatter ferdigheter knyttet til hardware, software, applikasjoner, nettverk med mer. Med utgangspunkt i ETS sin definisjon må man kunne integrere både kognitive og tekniske ferdigheter for å være en fullverdig bruker. 8 Borger og bruker måler den norske befolkningens digitale kompetanse ut fra åtte ulike ikt-områder som er operasjonalisert gjennom 34 spørsmål om digitale ferdigheter. Respondentene blir ikke testet, men spurt om hvilken erfaring de har med dagligdagse ikt-prosesser og bruksområder. 9 Det oppstår en del metodiske utfordringer ved en slik egenvurdering. For det første er det ikke enkelt å bedømme egen kompetanse, og svarene kan også variere i forhold til hvem man sammenligner seg med når man svarer. Derfor er respondentene spurt om erfaring og rutine fremfor hvordan de selv opplever at de mestrer en bestemt prosess. Det følger da en antakelse om at mye erfaring med en konkret ikt-prosess fører til at brukeren i kraft av egen erfaring blir en bedre bruker. 10 Det innebærer at erfaring og kompetanse blir likestilt i denne analysen. 1.2 Digital kompetanse og nivå Digital kompetanse måles ut fra åtte områder som er operasjonalisert gjennom totalt 34 ferdigheter. Figur 1 viser hvilke ferdigheter som skal fange opp de ulike områdene: definere informasjonsbehov, adgang til informasjon, teknologisk selvhjulpenhet, informasjonshåndtering, informasjonsevaluering, informasjonsintegrering, kommunikasjon og formidling, samt å kunne skape og presentere ny informasjon ved hjelp av ikt. Befolkningen blir målt ut i fra hvor mye erfaring de har med de ulike digitale ferdighetene, og deretter delt inn i nivåer som gjenspeiler deres digitale kompetanse. Analysen opererer med fire brukernivåer: ikkebrukere, svake brukere, middels gode brukere og sterke brukere. 11 Denne inndelingen blir utdypet i neste kapittel. 1.3 Rapportens oppbygning Kapittel 2 beskriver befolkningens digitale kompetanse, og ser på hva norske borgere kan og ikke kan av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kapitlet går nærmere inn på befolkningens tilgang til og bruk av pc og Internett samt kompetanse innenfor de ulike ikt-områdene. I tillegg blir de ulike brukernivåene beskrevet og analysert ut fra en rekke demografiske bakgrunnsvariabler som blant annet kjønn, alder, utdanning og yrkesaktivitet. Kapittel 3 handler om motivasjonen for, og barrierene mot, å bruke digitale verktøy. I tillegg drøfter analysen befolkningens antatte fremtidige behov for å øke sine ferdigheter knyttet til ikt-bruk i jobb og privatliv, samt hvordan disse ferdighetene ønskes styrket. I kapittel 4 foretar vi en segmentering som deler brukerne i de ulike nivåene inn i undergrupper for å vise et mer sammensatt bilde av befolkningen. Kapittel 5 sammenlikner hovedfunnene fra Norge og Danmark. Avslutningsvis oppsummeres analysens hovedfunn i kapittel 6. 7 Teknologisk Institut 2007:5 8 Ibid. 9 I denne rapporten refererer begrepene digitale verktøy og ikt til det samme. I spørsmålsformuleringen er respondentene spurt om bruk av datamaskin. Dette har vi gjort for ikke å ekskludere brukere av andre maskiner enn pc. I rapporten er likevel begrepet pc brukt om datamaskin for enkelhets skyld. 10 Teknologisk Institut 2007:11 11 Nivåene er grovt sett sammenfallende med kompetansemålene for digital kompetanse som er utviklet av Vox på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med utformingen av disse tar utgangspunkt i standarder for digital kompetanse fra Storbritannia (ICT Skill for Life).

9 Innledning 9 Figur 1 Digital kompetanse operasjonalisert gjennom åtte ikt-områder og 34 ferdigheter. IKT-OMRÅDER 1. Definere informasjonsbehov Å bruke ikt til å identifisere og definere et informasjonsbehov 2. Adgang til informasjon Å vite hvordan og hvor man kan finne og samle informasjon ved hjelp av ikt FERDIGHETSMÅL/SPØRSMÅL TIL RESPONDENTENE Hvilken erfaring/rutine har du med: å finne ut av hvilken informasjon du trenger og som du eventuelt kan skaffe ved hjelp av datamaskin/internett, for eksempel i forbindelse med daglige oppgaver som innkjøp, reiser og kontakt med det offentlige å finne steder på Internett som har den informasjonen du trenger. å finne bestemt informasjon på hjemmesider på et annet språk enn norsk å bruke søkemotorer på Internett (for eksempel Google, Yahoo m.fl.) å få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside å finne bestemt informasjon du trenger på det offentliges hjemmesider 3. Teknologisk selvhjulpen Å gjennomføre teknologiske operasjoner selvstendig 4. Håndtere informasjon Å sortere og organisere informasjon å kunne åpne programmer på datamaskinen selv å kunne installere programmer på datamaskinen selv å bruke et program fra CD-rom å kunne opprette en e-postadresse selv å bruke og å oppdatere antivirusprogrammer å opprette en digital signatur å ha oversikt over den informasjonen du finner på Internett, og velge ut den informasjon du har bruk for å kunne samle inn og sortere den informasjonen du finner, for eksempel ved å ordne den i lister eller tabeller. å organisere og lagre filer på datamaskinen slik at du lett kan finne dem igjen 5. Evaluere informasjon Å vurdere informasjonens kvalitet, relevans og anvendelighet 6. Integrere informasjon Å fortolke, sammenfatte og sammenligne informasjon gjennom forskjellig former for presentasjoner 7. Kommunikasjon og formidling Å formidle og utveksle informasjon og kunnskap ved hjelp av ikt 8. Skape ny informasjon Å skape og presentere ny informasjon ved hjelp av ikt å vurdere kvaliteten på den informasjonen du finner på Internett, for eksempel om den er gammel, ensidig eller ikke troverdig å skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling å bruke stavekontroll/ordbøker å sette inn og redigere tabeller i tekstbehandling å flytte tall fra regneark til et annet program eller omvendt å kunne sette inn bilder/symboler i tekstbehandling å bruke tegne/grafikkprogrammer som for eksempel PowerPoint å sende/motta e-post å sende vedlagte dokumenter (filer) med e-post å sende/motta sms fra en mobiltelefon å bruke chatterom på nettet å delta i samarbeids- og prosjektgrupper over nettet å bruke e-post/kalendersystemer for å organisere/avtale møter å kjøpe eller selge varer via norske nettsider å kjøpe eller selge varer via ikke-norskspråklige nettsider å taste inn opplysninger til det offentlige, for eksempel ved å bruke en mal som ligger på nettet, selvangivelse, strømavlesning etc. å bestille/kjøpe billetter over Internett å bruke digital signatur å sette sammen informasjon som du har funnet slik at den kan presenteres elektronisk for andre

10 2.0 Den norske befolkningens digitale kompetanse Dette kapitlet beskriver nordmenns digitale kompetanse. Her vil kompetansenivået innenfor ulike ikt-områder være gjenstand for analyse. Videre tar kapitlet for seg nordmenns ikt-vaner og bruksmønster for så å karakterisere «svake» og «sterke» brukere i dagens digitale samfunn. På den måten belyses faktorer som virker inn på befolkningens digitale kompetanse. Befolkningens digitale kompetanse er målt gjennom totalt 34 spørsmål knyttet til erfaring med bruk av ikt. For hvert av de 34 ferdighetsmålene ble respondentene bedt om å svare på en skala fra 1 til 4. 1 er «Ingen erfaring», 2 er «Begrenset rutine og erfaring», 3 er «En viss rutine og erfaring» og 4 er «Stor rutine og erfaring». I beregningen av kompetanse teller hvert av ferdighetsmålene likt. 12 Det gis altså ikke noen høyere score om man mestrer en ikt-prosess som regnes som mer avansert. For eksempel får man like høy score for å kunne sende og motta e-post som man får for å kunne benytte chatterom på Internett. Svarskalaen fra 1 til 4 blir indeksert til en ikt-score som går fra 0 til 100. Befolkningens plassering i nivåene blir beregnet ut fra et gjennomsnitt av samtlige ferdigheter. I denne analysen benytter vi samme scoreinndeling på kompetansenivåene som i den danske undersøkelsen. Inndelingen og definisjonen av nivåene er som følger: (ikke-brukerne) er den samlede digitale kompetansen for de norske brukerne 61. Befolkningen fordeler seg som følger på de fire nivåene: Tabell 1 Nivåer og gjennomsnittscore. Nivå Antall (N) Prosent Gjennomsnittscore Total prosent av den norske befolkningen bruker pc, mens ti prosent oppgir at de ikke bruker pc. Ikke-brukerne har ikke grunnlag for å svare på noen av spørsmålene, de får derfor ingen score og er på nivå prosent av befolkningen befinner seg på nivå 1, og blir således definert som «svake brukere». Hovedandelen av befolkningen er på nivå 2 og 3, hvor henholdsvis 37 prosent defineres som «middels gode brukere», og 36 prosent som «sterke brukere». Dette innebærer at totalt 27 prosent av den norske befolkningen i liten eller ingen grad benytter seg av dagens informasjonsog kommunikasjonsteknologi. Figur 2 Beskrivelse av nivåinndelingen Ikt-score NIVÅ 3 70,1 100 NIVÅ 2 40,1 70 NIVÅ NIVÅ 0 Sterke brukere Middels gode brukere Svake brukere Ikke-brukere Den delen av befolkningen som befinner seg på nivå 0, bruker ikke pc. Brukerne på nivå 1 har liten erfaring på de fleste ikt-områder. Brukerne på nivå 2 har en viss erfaring, mens brukerne på nivå 3 har gjennomgående mye rutine og erfaring. På bakgrunn av de 34 spørsmålene scorer den norske befolkningen samlet 55, og plasserer seg dermed på nivå 2. Ved å utelukke nivå Hvor gode er vi? Nordmenns digitale kompetanse er totalt sett god. Det er allikevel forholdsvis stor variasjon på hva man er god til. Figur 3 viser en oversikt over nordmenns score for samtlige 34 ferdighetsmål. Den røde linjen i figuren indikerer befolkningens gjennomsnittlige digitale kompetanse (55). Befolkningen scorer høyest på å sende og motta e-post (80) og å åpne programmer på datamaskinen (74), samt å sende og motta sms på mobiltelefonen (74). Et interessant funn er at befolkningen som helhet oppgir å ha mer erfaring med å sende og motta e-post enn sms. Når det gjelder å benytte tegne- og grafikkprogrammer som for eksempel PowerPoint (42) og bruk av regneark (43), er kompetansen mer moderat. Minst erfaring har vi 12 Respondenter med ubesvarte spørsmål gis gjennomsnittscoren på disse ut fra hva de har svart på de resterende spørsmålene.

11 Den norske befolkningens digitale kompetanse 11 Figur 3 Nordmenns digitale ferdigheter for samtlige 34 indikatorer. (N=1998) Å kunne sende/motta sms fra en mobiltelefon 73 Å kunne opprette en digital signatur Å kunne opprette en e-post adresse Totalt Å bruke digital signatur 28 Å bestille/kjøpe billetter over Internett Å taste inn opplysninger til det offentlige for eksempel ved å bruke en mal som ligger på nettet, selvangivelse, strømavlesning etc Å kjøpe eller selge varer via ikke-norskspråklige nettsider 30 Å kjøpe eller selge varer via norske nettsider Å kunne bruke e-post/kalendersystemer for å organisere/avtale møter Å delta i samarbeids- og prosjektgrupper over nettet Å bruke chat-rooms på nettet Å kunne sende vedlagte dokumenter (filer) med e-post 72 Å sende/motta e-post 80 Å kunne sette sammen den informasjonen som du har funnet slik at den kan presenteres elektronisk for andre. 49 Å kunne vurdere kvaliteten på den informasjonen du finner på Internett - for eksempel om den er gammel, ensidig eller ikke troverdig. 55 Å kunne samle inn og sortere den informasjonen du finner for eksempel ved å ordne den i lister eller tabeller. 45 Å ha oversikt over den informasjonen du finner på Internett - og velge ut den informasjon du har bruk for 66 Å finne bestemt informasjon du trenger på det offentliges hjemmesider 63 Å få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside 60 Å bruke søkemotorer på Internett (f.eks. Google, Yahoo med flere) 72 Å finne bestemt informasjon på hjemmesider på et annet språk enn norsk Å finne ut av hvilken informasjon du trenger og som du eventuelt kan skaffe ved hjelp av datamaskin/internet. For eksempel i forbindelse med daglige oppgaver, som innkjøp, reiser, kontakt med det offentlige Å finne de steder på Internett som har den informasjon du trenger Å bruke og å oppdatere antivirusprogrammer Å bruke et program fra/på et CD-rom Å installere programmer på datamaskinen selv 51 Å åpne programmer på datamaskinen selv 74 Å bruke tegne/grafikkprogrammer som for eksempel PowerPoint 42 Å kunne sette inn bilder/symboler i tekstbehandling 59 Å flytte tall fra regneark til et annet program eller omvendt 43 Å sette inn og redigere tabeller i tekstbehandling 49 Å bruke stavekontroll/ordbøker 60 Å kunne skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling Å organisere og lagre filer på datamaskinen slik at du lett kan finne dem igjen Totalt med kommunikasjon gjennom chatterom (28) og å delta i samarbeids- og prosjektgrupper over nettet (28), samt det å opprette (22) og benytte (28) digital signatur 13. De 34 ferdighetene måler nordmenns digitale kompetanse innenfor åtte ulike ikt-områder. 13 Digital signatur benyttes i svært liten grad i Norge. I motsetning til i Danmark har vi per i dag ingen felles offentlig standard for denne teknologiske løsningen.

12 12 Borger og bruker 2.2 Ikt-områder De åtte ikt-områdene viser til en persons evne til å løse oppgaver ved hjelp av digitale verktøy gjennom å finne, skape, håndtere og integrere informasjon fra forskjellige kilder, samt å kunne formidle informasjonen videre (se figur 1). Aller best er vi til å bruke digitale verktøy til å identifisere og definere informasjonsbehov (67). Det vil si å søke etter informasjon på Internett, gjerne i forbindelse med bestilling av reiser og kontakt med det offentlige. Det sistnevnte innebærer for eksempel bruk av Skatteetatens nettsider for levering av selvangivelsen og elektronisk barnehagesøking. Ved at offentlige tjenester i større grad blir digitalisert gjennom døgnåpen tilgang på Internett, er det positivt å se at det er nettopp innenfor dette området at vi har størst kompetanse. Det er klare likhetstrekk mellom det å definere et informasjonsbehov og det å få adgang til informasjon. Dette er også noe nordmenn er gode til (62). Det som imidlertid trekker ned scoren på dette området, er at svært mange opplever at de har manglende kompetanse i å benytte hjemmesider med et annet språk enn norsk. Kompetansen er noe lavere når det gjelder evaluering (55) og integrering av informasjon (53). Evaluering blir her definert som det å kunne vurdere informasjon i forhold til kvalitet, relevans og anvendelighet. Kildekritikk og digital dømmekraft er en viktig del av dette. Integrering av informasjon er ment som et mål på den mer operative kompetansen knyttet til databehandling, det vil si kompetanse i å benytte de mest grunnleggende databehandlingsverktøyene som tekstbehandling, regneark og grafikkprogrammer. Nordmenn er dårligst til å bruke regneark og grafikkprogrammer, men er langt bedre til å bruke tekstbehandlingsprogrammer (se figur 3). Minst erfaring har vi med kommunikasjon og formidling (51) og det å skape ny informasjon med ikt som verktøy (49). E-post er et eksempel på kommunikasjon ved hjelp av ikt. Her har nordmenn mye erfaring. Når det gjelder mer avansert bruk, som å organisere og avtale møter, ha nettmøter, bruke digital signatur og å kommunisere via chatterom, er kompetansen og erfaringsnivået noe lavere. Sammenlignet med de andre ikt-områdene har vi mindre erfaring med å skape og presentere ny informasjon ved hjelp av ikt. Det er nettopp innenfor dette feltet at variasjonen er størst. Enten har man god kompetanse på dette, eller så er det noe man mestrer i svært liten grad. Videre retter vi søkelyset mot brukernivåene og hvordan brukerne innenfor hvert nivå samlet sett scorer på de ulike ikt-områdene. De røde linjene i figur 5 indikerer grensen for å bli plassert på nivå 1(score lavere enn 40) og på nivå 3 (score høyere enn 70). Det er en klar sammenheng mellom befolkningens score på de åtte ikt-områdene og deres plassering i brukernivåene. De svake brukerne har mangelfull erfaring med ikt, og scorer innenfor nivå 1 på alle områdene. De har også svak kompetanse i å definere informasjonsbehov og å få adgang til relevant informasjon på Internett, noe som i større grad er blitt en demokratisk forutsetning Figur 4 Nordmenns digitale kompetanse fordelt på ikt-områder. (N=1998) Definere informationsbehov 67 Adgang til relevant information Teknologisk selvhjulpen Håndtere information Evaluere information Integrere information Kommunikation og formidling Skape ny information Totalt

13 Den norske befolkningens digitale kompetanse 13 Figur 5 Nivåer og ikt-områder. (N=1792) Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Definere informationsbehov Adgang til relevant information Teknologisk selvhjulpen Håndtere information Evaluere information Integrere information Nivå 3 (N=725) Kommunikation og formidling Skape ny information i dagens digitale samfunn. Det vil da kunne oppstå et gap, et digitalt skille, mellom de som behersker denne teknologien og de som ikke gjør det Figur 6 Tilgang til pc og Internett hjemme og andelen daglige brukere. Prosent. (N=1998) De svake brukerne behersker i liten grad dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Forskjellen mellom de svake og middels gode brukerne er større enn mellom de middels gode og de sterke brukerne. Det vil si at de middels gode brukerne er nærmere å bli sterke brukere enn de svake brukerne er å bli middels gode. På den ene siden finner vi de som ikke bruker eller har gjennomgående svak kompetanse, og på den andre siden de som behersker teknologien. Selv om det er forholdsvis stor spredning i kompetansen på nivå 2 fra en score på 45 når det gjelder «å skape ny informasjon» til 74 med «å definere informasjonsbehovet» er ikke kompetansen svak på noen av ikt-områdene. På nivå 3 er den digitale kompetansen samlet sett høy innenfor samtlige områder. Disse brukerne har god kompetanse på hele feltet. Kommunikasjon og formidling skiller seg likevel noe ut for de sterke brukerne som et område hvor kompetansen ikke er like høy. Spesielt gjelder dette bruk av chatterom og digital signatur. 2.3 Bruk og tilgang Befolkningen totalt Mann 62 Under Kvinne 60 Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 70+ Kvinne Kapittel 2.3 tar for seg befolkningens tilgang til og bruk av pc og Internett. Blant annet undersøkes bruksmønsteret til menn og kvinner i ulike livsfaser. Hensikten er å se om det er grupper som i mindre Pc hjemme Bruker pc daglig Internett hjemme Bruker internett daglig

14 14 Borger og bruker eller større grad er representert i det digitale samfunn. Dernest redegjør vi for ulike bruksarenaer for ikt, og for hvordan bruksmønster og ikt-vaner henger sammen med borgernes kompetanse og plassering på de ulike brukernivåene. 85 prosent av den norske befolkningen bruker pc hjemme, og 84 prosent har tilgang til Internett hjemme. I den yngste aldersgruppen, de under 30 år, bruker 93 prosent av mennene og 95 prosent av kvinnene pc i hjemmet. Andelen som har tilgang til Internett, er noe lavere. Bruk av både pc og Internett i hjemmet synker med alderen. De to eldste aldersgruppene, 60 år og eldre, bruker i mye mindre grad pc og Internett hjemme enn den yngre delen av befolkningen. Flere menn enn kvinner bruker pc og Internett hjemme. Med unntak av de aller yngste gjelder dette alle aldersgrupper. Jo eldre man er, jo større er forskjellen i bruken mellom menn og kvinner. Forskjellen er større når det gjelder brukshyppighet enn når det gjelder tilgang. Andelen daglige pc- og Internett-brukere synker med alderen, spesielt blant kvinner er det en klar nedgang i andelen daglige brukere etter fylte 60 år. Det er ikke bare det at færre kvinner bruker ikt hjemme, men de bruker det også sjeldnere enn menn i samme aldersgruppe. Analysen viser videre at det er forskjell i bruksmønster for brukerne på de ulike nivåene, både i forhold til hvor digitale verktøy benyttes og hvor ofte det benyttes Brukernivåer: Tilgang til og bruk av pc 75 prosent av den norske befolkningen bruker pc daglig. 10 prosent oppgir at de aldri benytter seg av denne typen teknologi. Denne gruppen befinner seg på nivå 0. Ni prosent oppgir at de bruker pc 2-4 ganger i uken, og sju prosent oppgir at de bruker pc en gang i uken eller sjeldnere. Bruksfrekvensen varierer i stor grad mellom de ulike nivåene. 97 prosent av brukerne på nivå 3 bruker pc daglig, mot 44 prosent på nivå 1. Forskjellen er noe mindre mellom nivå 2 og 3. Det er de yngste som oftest benytter seg av digitale verktøy. Det er også slik at utdanningsnivået i stor grad påvirker brukshyppigheten. Dette henger også sammen med at utdanningsnivået er høyere i den yngre delen av befolkningen. Mens i overkant av 80 prosent av de med høyere utdanning benytter digitale verktøy daglig, gjelder dette 60 prosent av de med grunnskoleutdanning. Det er også flere daglige brukere blant de med allmennfaglig utdanning enn yrkesfaglig utdanning. Tabell 2 Bruksfrekvens (pc) fordelt på nivå. Prosent. (N=1998) Nivå 0 (N=206) Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Totalt (N=1998) Daglig ganger i uken Cirka en gang i uken Cirka 1-2 ganger i måneden Sjeldnere Aldri Totalt Tabell 3 Bruk av pc fordelt på nivå. Prosent. (N=1792) Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Totalt (N=1792) Hjemme På jobben Bærbar pc både hjemme og på jobb Hos familie På skole/studiested På bibliotek På nettkafé Andre steder

15 Den norske befolkningens digitale kompetanse 15 Analysen videre tar for seg de som bruker pc (nivå 1, 2 og 3), og ser på ulike arenaer for bruk av digitale verktøy. 95 prosent av brukerne benytter pc i hjemmet. 65 prosent oppgir at de bruker pc på jobben. Flere av disse bruker også bærbar pc både hjemme og på jobb. 40 prosent bruker pc-en til andre familiemedlemmer, og 15 prosent bruker digitale verktøy på skolen. Det er en noe lavere andel som oppgir at de bruker pc på bibliotek og nettkafé. Uavhengig av kompetansenivå bruker de fleste pc i hjemmet. Derimot er det stor forskjell i ikt-bruk på jobben mellom de ulike brukergruppene. 79 prosent på nivå 3 benytter pc på arbeidsplassen. På nivå 1 er det imidlertid 38 prosent som oppgir det samme. Hovedandelen av disse har videregående skole som høyeste fullførte utdanning, hvorav de med yrkesfaglig utdanning utgjør den største gruppen. De fleste jobber innenfor helse- og sosialsektoren, og sammenlignet med de svake brukerne for øvrig bruker de pc noe hyppigere. Det er en gjennomgående tendens at de sterke brukerne benytter pc oftere og på flere steder enn de middels gode og svake brukerne. Dette gjelder også bruk av pc på bibliotek og nettkafé Brukernivåer: Tilgang til og bruk av Internett 77 prosent av brukerne oppgir at de benytter Internett daglig. Ni prosent bruker Internett en gang i uken eller sjeldnere. De som aldri benytter Internett, er på nivå 1, en naturlig konsekvens av at mange av spørsmålene som måler digital kompetanse, omhandler bruk av Internett. Mens 95 prosent av brukerne på nivå 3 oppgir at de bruker Internett daglig, gjelder dette kun 32 prosent på nivå 1. Imidlertid er det en stor andel svake brukere som benytter Internett ukentlig. 12 prosent av den norske befolkningen bruker ikke Internett. 10 prosent bruker ikke ikt i det hele tatt (nivå 0), mens cirka to prosent bruker pc uten at de har tilgang til eller bruker Internett. Samtlige av disse befinner seg på nivå prosent av den norske befolkningen bruker pc. De fleste av disse har også tilgang til Internett hjemme (94 %). I tillegg har en stor andel av brukerne tilgang til Internett på jobben (65 %) og på skole/studiested (14 %). De aller fleste som benytter pc har tilgang til dette hjemmefra, også de svake brukerne. Forskjellen i Internett-tilgang hjemme er derimot noe større mellom de ulike brukernivåene. 98 prosent av brukerne på nivå Tabell 4 Bruksfrekvens (Internett) fordelt på nivå. Prosent. (N=1792) Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Totalt (N=1792) Daglig ganger i uken Cirka en gang i uken Cirka 1-2 ganger i måneden Sjeldnere Aldri Totalt Tabell 5 Tilgang til Internett fordelt på nivå. Prosent. (N=1792) Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Totalt (N=1792) Hjemme På jobben På skole/studiested Annet sted

16 16 Borger og bruker 3 har tilgang på Internett hjemme, mot 84 prosent på nivå 1. For å se nærmere på hvordan ikt-bruk på ulike arenaer kan påvirke kompetansen i befolkningen, undersøkes til hvilke formål brukerne hovedsakelig benytter pc-en. årsakssammenheng, er det ikke noe empirisk belegg for å si noe om kausaliteten i dette, altså om man blir en bedre bruker av hyppig bruk, eller om man bruker mer fordi man er en god bruker. Det er nærliggende å tro at disse faktorene påvirker hverandre Ulike bruksområder for pc Det er omtrent like mange som bruker pc i forbindelse med jobb som til privat bruk. Her er det derimot store forskjeller mellom brukernivåene. 59 prosent av de sterke brukerne benytter pc hovedsakelig i forbindelse med jobb. De svake brukerne derimot benytter pc i all hovedsak til privat bruk (70 %). Det tyder på at bruk av pc i jobben gir økt digital kompetanse. En forklaring på dette kan være at de som bruker pc på jobben også bruker den oftere og dermed blir bedre brukere. 85 prosent av de som bruker pc hovedsakelig på jobb, er daglige brukere, mens blant de som fortrinnsvis bruker pc til privat bruk, er andelen daglige brukere lavere (72%). Bruk av pc i jobben fører til hyppigere ikt-bruk. Her er det imidlertid noen forskjeller mellom de ulike brukernivåene. De svake brukerne har gjennomgående en relativt lav andel daglige brukere uavhengig av hva de hovedsakelig bruker pc til, mens de sterke brukerne har en høy andel daglige brukere uavhengig av formål. Pcbruk på jobben er likevel en viktig påvirkningsfaktor for økt digital kompetanse. Bruksmønster og ikt-vaner har mye å si for den digitale kompetansen. Er det dermed slik at de som bruker digitale verktøy mye, er de sterkeste brukerne? En grunnleggende antakelse i denne undersøkelsen er at erfaring gir kompetanse. Når det gjelder Tabell 7 Bruksfrekvens for de som bruker pc hovedsakelig til jobb og privat. Prosent. (N=1618) I forbindelse med jobb (N=826) Til privat bruk (N=792) Daglig ganger i uken Cirka en gang i uken 2 6 Cirka 1-2 ganger i måneden 1 4 Sjeldnere 0 2 Totalt Karakteristikk av nivåene Dette avsnittet tar for seg de ulike brukernivåene og hva som kjennetegner disse ut fra demografiske bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, inntekt og yrkesaktivitet/hovedbeskjeftigelse. Menn har en høyere digital kompetanse enn kvinner. Menn har en gjennomsnittlig ikt-score på 59, mens kvinnene i snitt scorer 51. Det er spesielt innenfor området teknologisk selvhjulpenhet at menn i større grad enn kvinner oppgir å ha høy kompetanse. Kjønnsforskjellen er størst når det gjelder de sterke brukerne. Mens 42 prosent av mennene plasseres på nivå 3, gjelder dette 30 prosent av kvinnene. Den største andelen av kvinner er på nivå 2 (39 %), men kvinnene er også i større grad representert blant de svake brukerne og ikke-brukerne. Tabell 6 Hva brukes pc-en hovedsakelig til? Fordelt på nivå. Prosent. (N=1792) Nivå 1 (N=330) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Totalt (N=1792) I forbindelse med jobb Til privat bruk I forbindelse med utdanning Frivillig arbeid og foreningsliv Vet ikke

17 Den norske befolkningens digitale kompetanse 17 Figur 7 Kjønn fordelt på nivå. Prosent. (N=1998) Mann (N=1 033) Kvinne (N=965) Totalt (N=1 998) Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 0 Det er imidlertid andre faktorer som i større grad karakteriserer de ulike nivåene, herunder alder, utdanning og hovedbeskjeftigelse De yngste de innfødte i det digitale samfunnet Den digitale kompetansen synker med alderen. Spesielt blant den eldste delen av befolkningen er de digitale ferdighetene svake. 44 prosent av de aller eldste, 70 år og eldre, bruker ikke pc i det hele tatt, og totalt 70 prosent i denne aldersgruppen mangler eller har svak kompetanse i bruk av dagens it-teknologi. Også blant de som er 50 år og eldre, er det en relativ høy andel ikkebrukere og svake brukere. De yngste har høyest digital kompetanse. Av de under 30 år, en aldersgruppe som også innbefatter en del studenter, benytter samtlige ikt, enten hjemme eller på jobb/studiested, og gjerne i kombinasjon. Ikt-bruken deres er allsidig både i forhold til bruksarena og hva de bruker pc-en til. Godt over halvparten (58 %) er sterke brukere. Yrkesaktivitet kan påvirke den digitale kompetansen innad i de ulike aldersgruppene. Jo eldre man er, jo større innvirkning har yrkesaktivitet på digital kompetanse. Men det som i størst grad ser ut til å påvirke kompetansen til de over 30 år, er ikke hvorvidt de er yrkesaktive eller ei, men om de bruker pc i jobben eller ikke. For de yngste har bruk av pc i jobben liten betydning for ikt-kompetansen totalt sett. Samtlige under 30 år benytter digitale verktøy, og svært få er svake brukere. Den digitale kompetansen er gjennomgående høy blant de yngste, som i mer eller mindre grad har vokst opp med bruk av digitale medier og er således innfødte i det digitale samfunn. Figur 8 Aldersgrupper fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)* Totalt Nivå 3 Under 30 (N=298) (N=377) (N=459) (N=352) (N=332) 70 og eldre (N=175) * 5 respondenter oppgir ikke alder Nivå 2 Nivå 1 Nivå 0

18 18 Borger og bruker Tabell 8 Gjennomsnittlig score for ikt-brukere (nivå 1, 2 og 3) i de ulike aldersgruppene fordelt på bruk av pc i jobben eller ikke. (N= 1792) Totalt (N=1792) Bruker i jobb (N=1159) Bruker ikke i jobb (N=633) Forskjell jobb ikke jobb Gjennomsnittscore Gjennomsnittscore Gjennomsnittscore Økning i gjennomsnittscore Under Total For resten av brukerne i yrkesaktiv alder har bruk av pc på arbeidsplassen mye å si for kompetansen på området. Av de som er 50 år og eldre, og som bruker pc utelukkende til privat bruk, er 42 prosent på nivå 1. Derimot gjelder dette for kun 15 prosent av de som bruker pc på jobben. Det er stor forskjell på hvorvidt bruk av ikt på arbeidsplassen påvirker den digitale kompetansen. De yngste er allerede så gode brukere at dette har lite å si, mens for de eldre i yrkesaktiv alder er dette langt viktigere. For de eldste, som kan karakteriseres som «digitale innvandrere», later det til at bruk av digitale verktøy på jobben har en integrerende effekt inn mot dagens informasjonssamfunn. Dagens arbeidsmarked stiller stadig større krav til digital kompetanse, og behovet for å henge med blir derfor mer påtrengende. Disse funnene tyder på at krav til bruk av ikt i jobben skaper et behov for å tilegne seg og utvikle digital kompetanse Digital kompetanse stiger med utdanningsnivå 57 prosent av de med fire års høyere utdanning eller mer er sterke brukere, og det er svært få ikke-brukere og svake brukere i denne gruppen. Andelen svake brukere er imidlertid noe større for de med kortere høyskole-/universitetsutdanning. Blant de som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning er det forskjell i kompetanse mellom yrkesfag og allmennfag. De med yrkesfaglig utdanning har en større andel svake brukere enn de med allmennfaglig utdanning. De sistnevnte har også en større andel sterke brukere. Nærmere halvparten av de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er ikke-brukere eller svake brukere. Figur 9 Utdanningsgrupper fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)* Totalt Grunnskole (N=264) Videregående skole, allmennfag (N=295) Videregående skole, yrkesfag (N=462) Høyskole/universitet, opp til 2 år (N=167) Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Høyskole/universitet, fra 2 til 4 år (N=374) Nivå 0 otalt Høyskole/universitet mer enn 4 år (N=413) Nivå 0 Nivå 1 264) Nivå 0 Nivå 1 Nivå ) Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 * 23 respondenter oppgir ikke utdanningsbakgrunn 462) Nivå 1 Nivå 2 25 Nivå Nivå ) Nivå Nivå ) )

19 Den norske befolkningens digitale kompetanse 19 Tabell 9 Gjennomsnittlig score for ikt-brukere (nivå 1, 2 og 3) i de ulike utdanningsnivåene fordelt på bruk av pc i jobben eller ikke. (N= 1792) Totalt (N=1792) Gjennomsnittscore Bruker i jobb (N=1159) Gjennomsnittscore Bruker ikke i jobb (N=633) Gjennomsnittscore Forskjell jobb ikke jobb Økning i gjennomsnittscore Grunnskole Videregående skole, yrkesfag Videregående skole, allmennfag Høyskole/universitet, opp til 2 år Høyskole/universitet, fra 2 til 4 år Høyskole/universitet, mer enn 4 år Totalt Bruk av ikt på jobben har en positiv effekt på den digitale kompetansen, og særlig gjelder det de eldste i arbeidslivet. Det er også forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene i hvilken grad bruk av ikt i forbindelse med jobb påvirker kompetansen. Bruk av ikt på arbeidsplassen fører til høyere iktkompetanse, men denne forskjellen er ikke like tydelig innenfor alle utdanningsgruppene. For de med mer enn fire års høyere utdanning som bruker pc på jobben, øker ikt-scoren med 19 poeng sammenlignet med de som ikke bruker pc på jobb. For de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning har bruk av digitale verktøy på jobben lite å si for kompetansen. Dette gjenspeiler nok i stor grad den typen jobb som denne utdanningsgruppen har, og dessuten hvilke ikt-prosesser som kreves i arbeidshverdagen. For de med yrkesfaglig utdanning, er det derimot en stor forskjell i kompetansen mellom de som bruker ikt i jobben og de som ikke gjør det (16 poeng). Spesielt er det færre svake brukere innenfor denne utdanningsgruppen av de som bruker ikt i jobben. For de som ikke bruker pc på jobb, er det liten forskjell i kompetanse mellom de ulike utdanningsgruppene Pensjonistene og de uføretrygdede dominerer som ikke-brukere 65 prosent av befolkningen oppgir at de er yrkesaktive, mens 35 prosent svarer at de står utenfor arbeidslivet, enten ved at de er studenter, arbeidsledige, pensjonister, hjemmeværende eller uføretrygdet. Andelen sterke ikt-brukere er vesentlig høyere i den yrkesaktive delen av befolkningen (42 %) enn blant de som står utenfor arbeidslivet (25 %). Andelen ikke- Figur 10 Hovedbeskjeftigelse fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)* Totalt (N=1 998) Yrkesaktiv (N=1 291) Ikke yrkesaktiv (N=707) Ansatt (N=1 146) Selvstendig næringsdrivende (N=145) Student, elev, lærling (N=197) Arbeidsledig (N=30) Alderspensjonist (inkludert AFP og lignende) (N=294) Nivå 0 Totalt 10 Hjemmearbeidende/hjemmeværende (N=39) Uføretrygdet (N=78) Nivå 0 Nivå 1 =264) Nivå 0 Nivå 1 Nivå =295) Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå =462) Nivå 1 Nivå 2 25 Nivå Nivå 2 25 =167) Nivå Nivå 343 =374) =413) Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

20 20 Borger og bruker Figur 11 Husholdningsinntekt fordelt på nivå. Prosent. (N=1998)* Totalt (N=1 998) Under (N=249) Nivå 3 Nivå 2 Nivå (N=366) Nivå (N=370) Over (N=471) *211 respondenter oppgir ikke husstandsinntekt brukere er derimot høy i den sistnevnte gruppen (21 %), hvor pensjonister og utføretrygdede dominerer. Det er få ikke-brukere blant de yrkesaktive (4 %). Den høyeste andelen sterke brukere finner vi blant studenter og elever (56 %). Digital kompetanse stiger med inntektsnivå. Av de med mer enn kroner i husholdningsinntekt er det kun én prosent som oppgir at de ikke bruker pc, mens over halvparten blir definert som sterke ikt-brukere. Halvparten av de med husholdningsinntekt på kroner eller mindre befinner seg på nivå 0 eller 1. Kun 17 prosent av disse defineres som sterke brukere, og hovedandelen av disse er studenter. Befolkningens digitale kompetanse er totalt sett god. Vi har generelt god tilgang til digitale verktøy, men det eksisterer digitale skiller i befolkningen. Det er en betydelig andel (27 %) av befolkningen som har svak eller ingen digital kompetanse. Alder og utdanning har stor betydning: Jo lavere alder, jo bedre digital kompetanse. Jo høyere utdanning, jo bedre digital kompetanse. Yrkesaktivitet og bruk av digitale verktøy på arbeidsplassen gjør forskjellene i digital kompetanse mellom de ulike aldersgruppene mindre. Spesielt er dette tydelig blant de eldste. Forskjellene i digital kompetanse mellom de ulike utdanningsgruppene forsterkes gjennom ikt-bruk på arbeidsplassen. Bruk av digitale verktøy i jobben medfører ofte en hyppig bruksfrekvens og mer variert bruk. Disse faktorene har stor påvirkning på den digitale kompetansen.

21 3.0 Hvordan og hvorfor lære ikt Dette kapitlet dreier seg om hvordan og hvorfor vi lærer oss ikt, eventuelt ikke gjør det, og befolkningens oppfatning om læring i forhold til fremtidige behov. Deretter settes søkelyset på hvilke faktorer som fremmer og motiverer bruken, samt hvilke hindringer og begrensninger som oppleves i forhold til å styrke digitale ferdigheter. 3.1 Tilegning av digital kompetanse Figur 12 viser hva brukerne mener har vært de viktigste metodene for læring av ikt. Respondentene skulle oppgi de tre metodene som de anså hadde vært viktigst. 69 prosent av brukerne har lært ikt gjennom å prøve seg frem selv. Omtrent halvparten fremhever veiledning fra venner og familie som en viktig måte å lære seg ikt på. 42 prosent mener ikt-kurs på arbeidsplassen/ studiested har vært viktig for læring. Dette er de tre metodene som blir ansett som viktigst for å lære seg ikt. Figur 12 Viktigste metoder for læring av ikt. Prosent. (N=1792) Spørsmålsformulering: Jeg nevner nå noen måter man kan lære å bruke datamaskin på. Hvilke tre måter har vært viktigst for deg? Har prøvd meg fram 69 Veiledning fra venner/familie 53 Kurs på arbeidsplass/studiested 42 Veiledning fra kollegaer 34 Har lest manualer og veiledninger 23 Kurs valgt/betalt av meg selv 9 Kurs tilbudt av det offentlige Figur 13 Tilegning av digitale ferdigheter fordelt på nivå. Prosent. Spørsmålsformulering: Jeg nevner nå noen måter man kan lære å bruke datamaskin på. Hvilke tre måter har vært viktigst for deg? Har prøvd meg fram Veiledning fra venner/familie Kurs på arbeidsplass/ studiested Veiledning fra kollegaer Har lest manualer og veiledninger Kurs valgt/betalt av meg selv Kurs tilbudt av det offentlige Nivå 1 (N=725) Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=330) Brukerne totalt (N=1 792)

22 22 Borger og bruker Også veiledning av kollegaer oppleves av mange som en nyttig metode for å lære seg ikt (34 %). Den yngre generasjonen har i størst grad tilegnet seg sine digitale ferdigheter gjennom å prøve seg fram selv. Veiledning fra venner og familie har vært like aktuelt for alle aldersgrupper, og spesielt har dette vært viktig for de med lav utdanning. Eldre i alderen 60 til 69 år skiller seg ut ved at nesten en tredjedel oppgir at egenbetalte kurs har vært viktig. Det er forskjell i hvordan brukere på de ulike nivåene har tilegnet seg digital kompetanse. De sterkeste brukerne har lært ikt på egenhånd, både ved å prøve seg fram og ved å lese manualer og veiledninger. De svakeste brukerne har i større grad lært seg ikt med hjelp av venner og familie. De svake brukerne har i mindre grad tilegnet seg digital kompetanse gjennom kurs på arbeidsplassen, men denne gruppen består også av mange eldre og pensjonister, og da er ikke denne typen kursvirksomhet like aktuelt. 67 prosent av brukerne opplever at de raskt setter seg inn i ny teknologi. En tredjedel opplever at dette er noe de i liten grad mestrer. Opplevelsen av å kunne sette seg raskt inn i ny teknologi varierer med kompetansenivå. Nesten alle på nivå 3 føler at de raskt setter seg inn i og bruker ny teknologi. For de svake brukerne er opplevelsen den motsatte. De middels gode gjenspeiler i stor grad befolkningen som helhet, hvorav flertallet opplever at de mestrer dette. 3.2 Motivasjon og hindringer Befolkningens bruk av ikt i forhold til hvor ikt brukes og hva det brukes til, varierer. Således er det også ulike motiver for å ta i bruk ikt. Det er også forskjell i hva som oppleves som hindringer for å styrke digitale ferdigheter Motivasjon Flest oppgir at de bruker ikt fordi det letter hverdagen (72 %). Rundt 60 prosent bruker digitale verktøy fordi det er nødvendig i jobb eller utdanning, og fordi Figur 14 Opplevd evne til å raskt sette seg inn i ny teknologi fordelt på nivå. Prosent. (N=1792)* Nivå 1 (N=330) det er underholdende og spennende. Færrest oppgir at de bruker ikt for å styrke mulighetene sine på arbeidsmarkedet (32 %). De svake brukerne fremstår gjennomgående som mindre motiverte for å ta i bruk digitale verktøy enn de sterke brukerne. Blant de svake brukerne er det flest som bruker ikt fordi det letter hverdagen, og fordi det er underholdende og spennende. De skiller seg fra brukerne på nivå 2 og 3 ved at svært få lar seg motivere av jobbrelaterte forhold. Dette gjelder både de yrkesaktive og de som står utenfor arbeidslivet på dette nivået. Blant de sterke brukerne er det imidlertid langt flere som bruker ikt for å følge med i jobb eller utdanning. Dette henger sammen med at det er vesentlig flere av de sterke brukerne som benytter ikt på jobb Hindringer Nivå 2 (N=737) Nivå 3 (N=725) Brukerne totalt (N=1 792) Det er flere faktorer som kan hindre den enkelte i å ta i bruk digitale verktøy, eventuelt i å bli en bedre bruker. Mangel på tid og interesse, tett fulgt av manglende behov, er de største barrierene for å styrke de digitale ferdighetene. Andre utfordringer er manglende kjennskap til digitale verktøy, at digitale verktøy Ja Nei * Respondentene er blitt spurt om i hvilken grad de er en person som raskt setter seg inn i ny IT-teknologi og bruker den? De som har svart «i noen grad» og «i stor grad» er stått sammen til en kategori, «Ja», de opplever at de gjør dette. De som har svart «i liten grad» eller «ingen grad», samt de som har svart «vet ikke», danner grunnlaget for de som plasseres i kategorien «Nei» og som da ikke opplever dette.

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN 978-82-7724-154-8 Grafisk produksjon:

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Lene Guthu og Sigrid Holm ISBN 978-82-7724-145-6 Vox, 2010 Design:

Detaljer

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse

Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Innvandrere på nett En analyse av innvandreres digitale kompetanse Lene Guthu og Sigrid Holm ISBN 978-82-7724-145-6 Vox, 2010 Design:

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Informasjonssamfunnet i Norge nå

Informasjonssamfunnet i Norge nå Informasjonssamfunnet i Norge nå Status og ferske fakta om e-handel og IKT-bruk. Norsk Regnesentral www.nr.no Promise -99 28. Oktober 15/11-99 Slide 1 Hovedfunn fra undersøkelsene en meget høy andel av

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer.

Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer. Oppdragsrapport nr. 5-14 Dag Slettemeås Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer. Oppdragsrapport nr. 5-14 Tittel Eldres

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN 978-82-7724-188-3 Grafisk produksjon:

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 IKT i husholdningene Anne-Hege Sølverud 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær

Aksepterte årsaker til sykefravær Aksepterte årsaker til sykefravær Holdninger i de fem nordiske landene Opinion, Norge TemaNord 200: Aksepterte årsaker til sykefravær TemaNord 200: Holdninger i de fem nordiske landene Nordisk Ministerråd,

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013 Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene 23. mai 2013 Prosjektinformasjon OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE Rogaland Fylkeskommune, Bibliotektjenestene Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Fra surfer til shopper?

Fra surfer til shopper? Fra surfer til shopper? Hva kjennetegner dem som handler på nettet i dag. Forsker Norsk Regnesentral www.nr.no DND Høsttreff 10. november 1999 Slide 1 Formål Å vise; hvor stor andel av befolkningen som

Detaljer

Den grenseløse arbeidsplassen

Den grenseløse arbeidsplassen Manpower Work Life Rapport 2011 Den grenseløse arbeidsplassen To dager i uken hjemmefra er passe Det grenseløse arbeidet handler blant annet om muligheten til å jobbe fra andre geografiske steder enn arbeidsplassen.

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Økt digital deltagelse med biblioteket

Økt digital deltagelse med biblioteket Økt digital deltagelse med biblioteket Ulike eksempler på opplæring og veiledning i IKT for ikke-digitale Folkebibliotekene i Bergen, Trondheim og Stavanger Sverre Helge Bolstad, Lars Abrahamsen, Liv Edel

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Sammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data

Sammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data Sammendrag: TØI rapport 454/1999 Forfatter: Randi Hjorthol Oslo 1999, 27 sider Sammenhengen mellom dagliglivets reiser og hjemmebruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi en analyse av norske data

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005

Vox-barometeret. Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005 Vox-barometeret Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv Resultater fra Vox-barometeret høsten 25 Karl Bekkevold Hang Yin Kari Tonhild Aune Servan Per Morten Jørgensen Anders Fremming Anderssen 2 Grunnleggende

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Interesse for nye tjenester og ny teknologi Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen... 3 Folk er åpne for å ta i bruk

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/teknologi Undersøkelsen

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Forbrukerrådet mottar et betydelig

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer