Dialog om Helse Mellom Kulturer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dialog om Helse Mellom Kulturer"

Transkript

1 Dialog om Helse Mellom Kulturer Brukermedvirkning i innvandrergrupper Rapport 2007-Trondheim Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge RHF Menneskene hater hverandre fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner ikke hverandre fordi de ikke tar kontakt med hverandre. De tar ikke kontakt med hverandre fordi de lever atskilt. Martin Luther King Innvandrer og verdiskapning i Sør Trøndelag (INVEST NETTVERK) av Hamida Schreiner

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt Norge... 2 Fakta om Innvandrerbefolkningen i Trondheim... 3 Intergreringsbarometeret Målet om likeverdig helsetjen este... 4 Brukerorganisasjonen... 4 Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge... 5 Rollen som brukerrepresentant... 6 Undersøkelse/spørsmål... 7 Innvandrere- en lite synlig gruppe... 8 Ulike Tilbakemeldinger Anbefaling fra deltakere... 9 Behov for dokumentasjon Ekstern evaluering Tilbakemelding Diskusjon Virksomhetsberetningen Kilder Nyttige Websider Deltakerbevis... 28

3 FORORD Det å være med på å styrke brukermedvirkning i innvandregrupper og norsk brukerorganisasjoner har vært interessant og givende. Prosjektet har vært et nettverksbyggings/utviklings prosjekt og derfor har det vært få å støtte seg på. Vi har tatt små steg der den ene erfaringen vi har gjort har bygget videre på den andre, eller sagt på en annen måte veien har blitt til mens vi har gått. Vi har gitt tilbud til brukerorganisasjoner/innvandrerorganisasjoner/helsepersonell/ offentlige etater og andre engasjerte mennesker i form av foredragsvirksomhet, kurs/konferanser og aktiv bro bygging og nettverksformidling. Å drive informasjonsarbeid og foredragsvirksomhet har gjennom har synliggjort at det er et stort behov i mange brukerorganisasjoner for mer kunnskap om innvandrere. Spørsmål om hvordan man på en effektiv og ryddig måte kan dokumentere og inkludere innvandreres erfaringer og interesser. Diskriminering av innvandrere i møte med helsevesenet og brukerorganisasjoner på grunn av hudfarge, etnisk kulturell eller religiøs tilhørighet fører til forskjellsbehandling og mindreverdighet i møte med hjelpeapparat. På bakgrunn av dette er det nødvendig å se på holdninger og etikk også i møte med brukerorganisasjoner. Prosjektet har vært finansiert av Helse Midt Norge RHF. Erfaringene er i hovedsak samlet høsten 2006 og høsten Jeg ønsker først å takke alle som har stilt opp for å dele sin erfaringer med meg og bidratt med innspill til Regionalt Brukerutvalgs arbeid for inkludering av innvandrer i vårt region. Vi har lært mye av dere. Når det gjelder brukerorganisasjonene vi har samarbeidet med vil jeg takke Mental Helse Trondheim, Mira Senter Oslo, Antoinette Botti,Pan AFrican Womens Association, Shaista Ayub LMS, Mariella Lara DPS, Francis Chagula Tanzania Trondheim Club, Organisasjon Voksne for Barn, Thomas Wanjohi Kenya Club, OMOD og Baba Danygiri/Sosionom, Aino Indergård Fysioterapuet, Kjetil Utne og Christian Schreiner for glødende engasjement og konstruktive bidrag med hensyn til utvikling av prosjektet. Det er også i sin plass å takke helsepersonell på St Olavs Hospital, Prestetjeneste og ansatte ved Helse Midt Norge RHF for verdifulle initiativ, ideer og hjelp. Vi håper at Helse Midt Norge RHF og Regionalt Brukerutvalg kan bygge videre på den kompetansen vi til nå har utviklet/samlet slik at flere innvandrere og pårørende kan få et bredt og likeverdig helsetilbud som gir dem krefter til å møte utfordringer i hverdagen. Behovet er der, utfordringen er å legge forholdene til rette! Hamida Schreiner. Regionalt Brukerrepresentant / Prosjekt Leder 1

4 Strategi for Brukermedvirkning i Helse Midt Norge. Visjonen På lag med deg for din helse viser at brukermedvirkning er en verdi for Helse Midt Norge. I overordnet strategi for Helse Midt Norge framheves brukernes medvirkning under hovedmålet pasientbehandling og opplæring: Brukernes erfaring og kompetanse skal benyttes i planlegging og tilrettelegning av behandlingstilbud for å oppnå bedre kvalitet på tjenestene. I denne strategien er bruker en person som har behov for eller benytter helsetjenester. Slik vi anvender begrepet, omfatter bruker både pasient og pårørende (inkl. verge/hjelpeverge). I dokumentet benyttes brukerbegrepet også i situasjoner der det ikke omfatter pårørende. En brukerrepresentant er en person som har egen erfaring som pasient og/eller pårørende, som har kunnskap om andre brukeres erfaringer og ønsker slik at han eller hun kan opptre på vegne av flere og representere en større gruppe. Begrep brukerperspektiv dreier seg om ulike grader av brukerinvolvering. Brukerstyring innebærer at brukerne styrer tjenesten eller tiltaket. Brukermedvirkning benyttes om mange ulike metoder som skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukerens perspektiver prege utformingen av hjelpen. Brukermedvirkning enten det er på system- eller individ nivå, betyr at brukeren utformer tilbudet sammen med fagfolk. Nasjonale Føringer. Brukermedvirkning er et helsepolitisk satsingsområde. Pasienten skal ha kunnskap om tjenestene og de skal medvirke og påvirke ved valg av behandlingsform. Brukermedvirkning er lovpålagt i helseforetaksloven, pasientrettighetsloven, lov om psykiske helse og spesialisthelsetjenesteloven. Helseforetaksloven 35 omhandler brukermedvirkning: Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører sammen med dette etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukers erfaring og synspunkter. Vedekter Helse Midt Norge RHF - Medvirkning for pasienter og pårørende er omtalt i 14: Styret skal påse at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt, blant annet gjennom et fast samarbeid med deres organisasjoner. Styret skal også påse at samiske organisasjoner, nasjonale minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasjoner i helseregionen blir hørt i arbeidet med planlegging og drift av tjenestene. Styret skal påse at erfaringer, behovvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planlegging og i driften av virksomhet.. ( ) 2

5 Fakta om innvandrerbefolkningen i Trondheim Visjon: Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Ved inngangen til 2006 talte Norges befolkning 4,6 millioner personer. Innvandrerbefolkningen utgjorde personer, eller 8.3 prosent av befolkningen personer var førstegenerasjonsinnvandrere og var etterkommere. 7,2 prosent av innbyggerne i Trondheim har innvandrerbakgrunn og kommunen har med det en innvandrerandel som ligger under landsgjennomsnitt på 8,3 prosent. I absolutte tall har Trondheim den femte største innvandrerbefolkningen av kommunene i Norge, men også tre bydeler i Oslo har større innvandrerbefolkning enn Trondheim. 3 prosent av innvandrerbefolkningen i Norge var bosatt i Trondheim ved inngangen til Av de personene som var bosatt i Trondheim 1. januar 2006, var del av innvandrerbefolkningen. 74 prosent av Trondheims innvandrerbefolkning hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Dette er som landsgjennomsnittet, og mye mindre enn i de områdene hvor det bor flest innvandrere. Innvandrernes landbakgrunn er definert som enten eget fødeland for førstegenerasjonsinnvandrere eller foreldrenes fødeland for etterkommere. Har foreldrene ulikt fødeland blir morens prioritert. I statistikken skilles det ofte mellom ikke-vestlige og vestlige land. Vestlige land omfatter Vest Europa, USA, Canada og Oseania. Ikke-vestlige land omfatter følgende geografiske områder: Asia med Tyrkia = (50 land) Afrika =( 54 land) Sør-og Mellom Amerika = (15 land) og Øst Europa. Øst-Europa omfatter følgende land: Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Estland, Hvitrussland, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Moldova, Polen, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn = (45 land) Bakgrunn fra 148 land Innvandrerbefolkningen i Trondheim har bakgrunn fra 148 forskjellige land. Den største gruppen har sin opprinnelse i Tyrkia med rundt 850 personer, eller 7,4 prosent av alle innvandrerne. Personer med bakgrunn fra Vietnam 800, Sverige 710, Irak 640, Iran 580, Tyskland 520, og Bosnia Hercegovina 500 følger på de neste plassene, og utgjør de sju gruppene som har 500 eller flere personer hver. Jeg har valgt å gi faktabasert bilde av hvor de flerkulturelle brukere i vårt kommune kommer fra for å beviser at det er store forskjeller mellom innvandrerne fra de ulike land og verdensdeler og når vi snakke om innvandrere generelt.. Vi snakker om mennesker fra et vidt spekter av land, med ulik kultur- bakgrunn og ulike religioner. Integreringsbarometeret 2006 Formålet med barometeret er å kartlegge og følge utviklingen i holdninger i befolkningen som helhet og i ulike grupper. Kunnskapsbasert kartlegging er viktig som grunnlag for vurdering av tiltak, planarbeid og utforming av politikk. Integrering omfatter følsomme tema og mange har sterke meninger. Integreringsbarometeret 2006 kartlegger holdninger i befolkningen til sentrale integreringsspørsmål bl.a. kontakt med innvandrerbefolkningen, holdninger til innvandring og integrering, rasisme og diskriminering, islam og muslimer, viljen til å bidra selv og forventninger til myndighetene, arbeidslivet og helsevesenet. 3

6 Utdrag fra funnene i barometeret: Tendenser til økende antall krenkelser mot muslimer og fargete Sterk, men minkende, vilje til å vitne mot rasisme og diskriminering Etnisk mangfold handler også om deltakelse men premissene er begrenset. Et flertall på syv av ti mener de er ganske vanskelig eller meget vanskelig for innvandrere å komme inn i det norske samfunnet. Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres Det er store forskjeller mellom ulike etniske grupper både når det gjelder emosjonelle problemer og atferdsproblemer Diabetes er hyppigere forekommende i enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper enn hos befolkningen for øvrig. En stor andel innvandrere er lite fysisk aktive, og fedme et utbredt. Fedme er generelt mer utbredt hos kvinner enn hos menn, men varierer mellom de ulike etniske gruppene. Innvandrere har en signifikant økt hyppighet av psykiske plager. Den høyeste andelen finner man blant innvandrere fra Asia og Afrika. Ikke-vestlige innvandrere har høyere forekomst av enkelte smittsomme sykdommer sammenliknet med befolkningen for øvrig. De aktuelle sykdommene er tuberkulose, Hiv-infeksjon, hepatitt B, malaria, hepatitt A, tyfoidfeber og shingellose (bakteriell dysenteri) Målet om likeverdige helsetjenester Det finnes i dag lite data som indikerer hvordan helsetjenestene fungerer for grupper med innvandrerbakgrunn i forhold til brukermedvirkning. Siden helse og sykdomstilstand er viktig for levekår, trivsel og livskvalitet, sier det seg selv at virkemidlene for å bedre helse strekker seg langt utover helsetjenestenes ansvarsområde. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom sosial posisjon og helsetilstand. Forskjellene i helse varierer med utdanningsnivå, yrkeskategori og inntektsgruppe, Levekårsundersøkelser viser at det er betydelige forskjeller i helse mellom ulike grupper i befolkningen generelt og mellom grupper i innvandrerbefolkningen. En politikk for å redusere helseforskjeller mellom ulike etniske grupper må innholde tiltak for å motvirke konsekvenser av helseproblemer og generelle tiltak for å utjevne levekår. Sosiale ulikheter i helse mellom etniske grupper vil, sammen med kjønn og geografi, være et gjennomgående tema i arbeidet med en nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse, som regjeringen vil legge fram for Stortinget Det er viktig å sikre at helsen til ulike befolkningsgrupper blir et sentralt hensyn i samfunnsplanleggingen, og at forebyggende tiltak tilpasses bedre for de mest utsatte gruppene. BRUKERORGANISASJONER Mangfold betyr: kultur og dialog og dialog og kompetanse Brukerorganisasjoner har som mål å bidra med støtte, gode råd og tilbud om treff og samlinger og etablere en arena for utveksling av erfaring. Innvandrere har ikke vært oppmerksom på systemene for pasientpåvirkning som finnes i vårt fylke. Innvandrere og innvandrerorganisasjoner er ikke representert i brukerorganisasjoners landskap. Kunnskap om innvandrernes sykdomsbilder i vår region er ikke godt nok dokumentert fra innvandrere brukernes perspektiv Et holdningsendring er et viktig element i møte med dagens brukerorganisasjoner. Brukerorganisasjoner har en meget viktig rolle i inkludering av innvandrere brukere i brukerorganisasjoner. Det er viktig å satse på utvidet samarbeid med frivillige innvandrer organisasjoner for å rekruttere enkeltpersoner, og samt styrke opplæring og veiledning i etikk og kommunikasjon.(toveis) Det kreves endringer i den vante norske måten å se ting på og kan utfordre grunnleggende oppfatninger og verdier på følsomme områder. 4

7 Brukerorganisasjoner som var kontaktet av prosjekt leder Hamida Schreiner i Trondheims området bekreftet at de hadde behov for å få tatt opp tema i forbindelse med fokus på minoritetshelse og hvordan de kan forholder seg til andre kulturer i brukerorganisasjons arbeid. Utsagn fra brukerorganisasjoner i Trondheim: Vi trenger i første omgang Informasjon og kunnskap, aktuelt for oss i forhold til å møte foreldre fra muslimske, afrikanske og asiatiske kulturer, Kultur/religionsforskjeller i syn på helse og funksjonsvansker, og i forhold til forelderrollen og syn på barn og barns oppvekst. Kultur/religionsforskjeller i forhold til forventninger om hva vi som brukerorganisasjon, skal kunne bidra med, i forhold til familien og barnet. Hva er viktig for oss å tenke på i møte med foreldre med en annen etnisk bakgrunn som kommer til oss? Hvordan formidle informasjon og kunnskap på en god måte og komme i dialog med foreldrene slik at vi kan tilegne oss deres kunnskap? Hvordan ivareta denne gruppa sine spesielle behov, utefra at vi tenker at dette er en gruppe som har noen spesielle behov? Hvordan forholde oss til, og forstå hva som kan forklares ut fra kulturelle forskjeller og hva som kan ha andre årsaker? Bruk av tolk i brukerorganisasjoner? Brukerorganisasjonene kan bidra med nytenkning i forhold til helsearbeid. Brukerorganisasjoner i dag representerer mange års erfaring og kunnskap om det å leve med en diagnose. Hvis innvandrere skal bli kjent med diagnosen og ta kunnskapen i bruk må endringsarbeid ha fundament i de reelle erfaringer innvandrerer har i møte med helsevesen og brukerorganisasjoner. Jeg mener at brukerorganisasjoner kan bidra til at innvandrere brukere kan selv benytter sine erfaringer i egen utvikling er en utfordring for både brukerorganisasjoner og helsevesenet. REGIONALT BRUKERUTVALG HELSE MIDT NORGE Oppnevning av regionalt brukerutvalg Helse Midt Norge sendes ut brev til Innvandrerorganisasjoner i Sør Trøndelag og bes om å foreslå 1-2 kandidater. Kandidatene bør ha interesse for spesialisthelsetjenesten og brukererfaring som pasient eller pårørende. Hamida Schreiner ble valgt in som medlem av Regionalt brukerutvalg av Tanzania Trondheim Club. Betingelser for deltakelse og innflytelse Det finnes i vårt fylke en innvandrer-rådet som er paraplyorganisasjon for lokale innvandrerorganisasjoner, og det finnes et nasjonalt kontaktutvalg (KIM) mellom innvandrerorganisasjoner og myndigheter og hvor lokale innvandrerorganisasjoner er representert./ St,meld nr ) Innvandrer Organisasjoner oppfattes ikke i Trondheim som en brukerorganisasjon med en naturlig plass for å definere eller fremme sine helse interesser. Det er stor forskjell i innvandrerorganisasjoner når det gjelder kunnskap og utvikling. Disse organisasjonene er i et minus landskapet i forhold til alle brukerorganisasjoner som startet sin virksomhet etter krigen og har en organisasjonsidentitet bevart. Spørsmål om : Hvordan innvandrerbefolkningen i vårt fylke organisere seg og fremmer sine interesser overfor Helse Midt Norge og evnen til påvirkning som forutsetter deltakelse, som deretter kan resultere i innflytelse på holdninger og beslutningsutfall. Adgang til Helsedebatt og prosjektmidler: Innvandrer og verdiskapning i Sør Trøndelag (Invest Nettverk) Organisasjons nr er en frivillig nettverks og bruker organisasjon uten å være medlem av innvandrerrådet, men samarbeider direkte med den enkelte brukere, ressurspersoner og lokale innvandrere og norske organisasjoner. Invest er en organisasjon med fokus på nettverksbygging, organisering, rådgiving og brukerkompetanse. Forum for saker som har betydning for samfunnet innen helse, brukermedvirkning, utdanning og 5

8 organisering.(ref virksomhetsberetning 2006 og 2007). Invest Nettverk bli akseptert av myndighetene som en troverdig aktør. som gjør arbeid som interesseformidler mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. ROLLEN SOM BRUKERREPRESENTANT. Å representere fremmedkulturelle i Helse Midt Norges regionale brukerutvalg har vært en særskilt krevende rolle, utfordrende og lærerikt. I brukerutvalget man må lære de spillereglene og lovene og forstå innholdet av dokumenter - samt etablere et ressursgruppe/arbeidsutvalg i både det norske landskapet og innvandrerlandskapet. Man er avhengig av alternative aktører og informanter. I mitt tilfelle valgt jeg kjent ressurspersoner i innvandrermiljø og borger av Trondheim som er brukere av primær og sekundær helsetjenesten som rengjøringspersonale, håndverkere, sykehusprester, og selvstendig næringsdrivende. Fra min erfaring disse har vært de beste samarbeids partnere og informanter om situasjonen i møte med spesialisthelsetjenesten. Aktører/Informanter - alternativ møteplasser - A Happy Place En møteplass jeg vil fremheve er Afro Top 1 ved Guy Lukumba Kanzala som driver et selvstendig enkeltmannsforetak (midt i Trondheim sentrum. Her befinner du en atmosfære man sjelden finner for afrikaner i Helse Midt Norge. Kundegruppen er fra flere afrikansk land, og denne møteplass er sosialt og gjør det enkelt å komme i kontakt med nye mennesker. Har snakke man om alt fra Jesus til verdi, etikk, sykdom, politikk og møte med det norske samfunn. Det er lite som minner om en tradisjonell norsk frisørsalong. Kunnskap og engasjement er noe som kjennetegner Afro Top One. Rundt personer kommer innom hverdag å få daglig påfyll på dette stedet her, får man støtte, utrykk av meninger og virkelighets utsagn om brukermedvirkning. Dette plassen representerer et annet ståsted i forhold til problemstillingen og som sagt et egnet sted til å å samle erfaringer/data på i en kompleks virkelighet. Erfaringsbaserte kunnskap/ Taus kunnskap Legevitenskapen og helsefagene har tradisjonelt vært i en sterk grad preget av det som kalles eksplisitt kunnskap. Kunnskap vi skriver ned og som vi klarer å ordfeste. For mange av innvandre er erfaringsbaserte kunnskap - tause kunnskapen undervurdert. Her ligger mye viten som jeg mener er meget viktig i forståelse av diagnoser/sykdom og fagutøvelsen. Her ligger mye erfaringer, opplevelser, følelse, holdninger som utgjør vesentlig del av samhandlingen mellom helsearbeiderne og pasientene/brukere. Min rolle som brukerrepresentant ga meg muligheter til å møte innvandrerbrukere på deres premisser. De følte seg sett og hørt. Rollen stiftet en kommunikasjonskanal mellom dem og helsemyndighetene og den har avdekket et enormt behov for dokumentasjon av erfaringer fra begges ståsted. Som brukerrepresentant for Helse Midt-Norge fikk jeg som innvandrer en legitimitet som gjorde samarbeidet med brukerorganisasjonene lettere. Jeg opplevde at rollens legitimitet gjorde at jeg ble møtt med mer respekt og mindre frykt som er en forutsetning for flerkulturell brukermedvirkning. Min anbefaling er at denne frittstående rollen opprettholdes, slik at man sikrer kontinuitet i dette arbeidet. 6

9 Møte med 11 stk Helsepersonell/og spørsmål og svar. 1.Hvordan skaper vi en verdi og identitetsdebatt som bidrar til enda bedre lagspill i Helsevesenet? se på hvert enkelt menneske som et unikt individ og ikke som en representant for en grupper. Lytt til hva vedkommende har å si. Først og fremst se på hver person som kommer innom helsevesenet som et individ, ikke sett folk i bås, verken som kvinne, mann, kultur, fremmedspråklig osv. Skape strømninger og engasjement. Formalisere samarbeidet! Økt refleksjon over begreper konkretisering og eksemplifisering av konkrete problemstillinger dialog med brukergruppen Tørre å være ærlig, tørre å høre på det ukjente, ikke være redd for å si ting som kan oppfattes som "tabu" Vi kan slutte å bruke minoritskvinne som "en diagnose". Viktig med flere ansatte med innvandrerbakgrunn i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å bevisstgjøre alles erfaringshorisonter og fordommer/verdigrunnlag og diskutere dette. Lytte til brukere og spørre spørsmål og innlede dialog. Innta holdningen at alle har noe å lære, være lærevillig og ikke tro at helsevesenet har fasiten. Det er feil å generalisere - alle trenger individuell diagnostisering og behandling -det er viktig å vise respekt til hva pasienten sier - at han/hun ikke mistenkes fordi vedkommende grunn av er fra en eller annet land tilhører kulturer osv, fleste pasienter er like ærlige som alle de andre. Prøve å se på hva som er felles.. Spre kulturkunnskap og skape fora for dialog 2. Verdibaserte begrep som lojalitet medisinsk forsvarlighet/uforsvarlig og til pasientens beste brukes - og noen vi si misbrukes - i det offentlige ordskiftet. Har vi en felles forståelse av verdigrunnlaget og identitet? Tror ingen har en helt felles forståelse av disse begreper. Møter som dette i dag og fortsatt dialog er viktig Det er mange som tviler på det og synes at fleste misbruker systemet på grunn av mangel på lojalitet til systemet Nei Nei det har vi ikke! vi som er født og oppvokst i Norge er vant til et profesjonalisert hjelpeapparatet, mens mange som kommer til Norge har ikke denne erfaringen. De er vant til familiebaserte systemer hvor familien er "hjelpeapparatet". Jeg tror nei! Jeg tror at hjelpeapparatet i første omgang forholder seg til individer og i andre omgang individets identitet, behov, ressurser og historie. Nei Generelt lite forståelse for identitetsbegrep blant "majoriteten" -> økt forståelse og refleksjon over egne verdier og identitetsprosess må være grunnlag til å utvikle felles forståelse. Felles "norsk"forståelse,men denne bør utfordres og berikes Nei, det vil jeg ikke si at vi har Dette er et vanskelig spørsmål. Det er noe man har felles og noe som er ulikt. Men man må ikke generalisere. Men uansett så tror jeg at leger som fagpersoner har mye autoritet i helsevesenet. Man må selv være en utdannet og velartikulert person for å diskutere med dem 3. Din egen vurdering av Brukerrepresentants presentasjon om brukermedvirkning i minoritetsperspektiv? Workshop: Ressurs eller byrde? Kjempefin Forstått Jeg hadde andre forventninger til tema Signifikant Veldig inspirerende og levende presentasjon! Du klarer å fange oppmerksomhet og holde interessen oppe. 7

10 Forstått og gøy å høre på, engasjert, flink og professionell Veldig bra, inspirerende og oppførende til refleksjon Engasjert, energi spre liv og håp Jeg syns du var klar, presis, aktuell og meget inspirerende Dette var en bra presentasjon Viktig og spennende bidrag, fikk en utfordring og mange ting å tenke på Det er flere dimensjoner i det å være definert som pasient. Da er man ikke bare syk men man er syk i forhold til noen som skal hjelpe, oftest en helsearbeider som har det å hjelpe som jobb. Arbeid er noe man får penger for, ikke noe man gjør for å være snill, og da kan man også stilles krav til. Jeg ser ikke helsearbeid som noe emosjonelt i forhold til å ofre seg. Det er et stykke arbeid som må kunne kreve kvalitet av. Jeg har snakket mye med helsepersonell. Ofte beskrivelsene av hvordan de opplever å hå med innvandrere å gjøre er veldig like. Stereotype. I fremtiden tror jeg vi må tåle mer konfrontasjon i helsevesenet. Vi må tåle å høre at vi er rasister eller at vi er overkjørende på et tidlig tidspunkt og forsøke å forstå hva som ligger i budskapet. Jeg tror at tilbaketrekking er så mye vanligere enn åpen konfrontasjon Det vi gjør i dag som er viktig for resultatene langt der fremme. Medikamenter og kulturfortolkninger er ikke veien å gå dersom man virkelig ønsker å hjelpe innvandrere ut av offerrollen. Det innvandrere trenger er hjelp til selv hjelp. Hjelp til å bryte den onde sirkelen de er inne i, til å vende blikket innover og bli kjent med seg selv., til å erkjenne at de er mer, at de er større en kroppen og sinnet. Hjelp til å si Ja til livet. Samtidig er det viktig å være klar over at å si ja til gleden samtidig betyr å si ja til sorgen og smerten. Det er først når man fullt ut erkjenner sit tapp, og aksepterer og våger å føle den smerten det tapet volder, at man er på riktig vei. Innvandrere - En lite synlig gruppe. A gi innvandrere like muligheter, innebærer å gjøre ting ulikt. Det betyr at enkelt tiltak må tilpasses slik at de blir tilgjengelige for alle, uavhengig av den enkeltes forutsetninger. Men en språklig tilrettelegging gjennom økt bruk av tolk, er ikke nok. Når en ikke behersker språket, er det sannsynlig at en heller ikke behersker andre viktige sider ved samfunnet og en samfunnsmessig deltakelse. Derfor blir en del innvandrere informasjonshemmet i forhold til den læringsprosessen de burde vært en del av, og de opplever begrensninger i samhandling med andre. Marginalisering er et betegnende begrep på denne type situasjon. Det er et stort behov for møteplasser der også innvandrer uten god kompetanse i norsk språk og samfunnsforhold, har tilgang. Både myndigheter og samfunnet for øvrig, må legge til rette for at funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn og deres familier kan delta på ulike arenaer., både intergrete og særskilte tilbud - på alle nivåer, det vil si lokalt på fylkesnivå. Dette må være tilbud som tar hensyn til individuelle variasjoner, slik man bør i forhold til funksjonshemmede generelt. Informasjons og kommunikasjonshemningen er ikke bare minoritetenes problem, men også samfunnets. Staten har ansvar for å gi informasjon om rettigheter, og legge til rette for at den enkelte selv kan bli i stand til å ivareta sine interesser og fremme sine behov. For å lykkes med denne oppgaven, må offentlige myndigheter ta i bruk ulike virkemidler for å overkomme kommunikasjonsbarrierene. Muntlig og skriftlig informasjon på ulike språk, må være et tilbud i tillegg til et godt utbygd tolketilbud Tendens til å undervurdere språkproblemer: Både personer som nylig har ankommet Norge og personer som har vært bosatt her i mange år, kan ha behov for tolk. Mennesker som har funksjonsnedsettelse som i seg selv innebærer kommunikasjonsvansker (autisme, hørselshemning, utviklingshemning, afasi osv) og lærevansker, er spesielt utsatt. Blant annet i arbeidet med diagnostisering kan det være vanskelig å utrede/teste minoritetspråklige barn. 8

11 .De som har språkproblemer, opplever at det er et udekket behov for bruk av tolk. Tolk brukes først og fremst når fagpersonell skal gi informasjon. Innvandre opplever at det er ikke kontinuitet i bruken av tolk, selv om kontakten med tjenesteapparatet foregår gjennom store deler av livsløpet. << Det hjelper ikke med tolk en gang når det er ikke tolk er neste gang>> På denne måten ivaretas ikke rettsikkerheten til innvandrere. En slik situasjon innebærer også at fagpersonell ikke kan utføre en etisk og faglig forsvarlig tjeneste. Er innvandrere også opptatt av helse? -Vi må heve blikket Mediene har stor innvirkning på befolknings holdninger og helseatferd. Innvandrer har få, eller ingen tungtveiende kanaler å presentere sit syn gjennom. Den virkelige utfordringen for norske medier er: å ikke forenkle virkeligheten må ta ansvar og bidra med helseforebygging ULIKE TILBAKEMELDINGER 2007 Ulike Kulturer, hva så? Molde Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring- Ullevål Sykehus Masjonal kompetanseenhet for minoritetshelse,(nakmi) Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring (KPI) Skriv om 3 ting du har lært i dag: Lært om en annen side om kultur forskjellen, hva det inneholder og at innvandrere er ikke en homogen gruppe. Vi kan gjøre mye mer for brukerne enn vi gjør i dag Liten kunnskap og forståelse mellom ulike kulturer. Utfordringene er store både for hjelpere og mottakere. Stort behov for å utveksle informasjon på ulike språk, stille spørsmål og gi tid til at spørsmål kan besvares. Store utfordring når det gjelder kommunikasjon og forståelse av ulike kulturer, i språk,kroppsspråk og holdning Viktig med tolk/gjøre seg forstått stille spørsmål møte mennesker med verdighet Kultur som er ukjent for meg Jeg må våge å bruke kommunikasjon, spørre, spørre til jeg blir klok Prøve å hjelpe mine naboer til å bli kjent med det norske systemet Bruk statsautoriserte tolker Når informasjon gis må vi ta hensyn til hvilken situasjon brukeren er i Familiens betydning for enkeltmennesker Se mennesket i sin helhet, Huske at de kan bære med seg traumer kvitte seg med noen fordommer viktigheten med tolk, senke grensene for å bestille tolk At det finnes mange mennesker som jobber med integrerings arbeid. 9

12 Anbefalingsskjema fra deltakere under Invest Nettverks konferanse dialog om helse mellom kulturer Tilstede: 70 deltakere. 1.Skriv om 1 ting du anbefaler vi burde gjøre eller sette på dagsorden? Bedre spredning av informasjon om nettverk og litt hjelp om hvordan vi kan spre info, samt fokusere på positiv erfaringer Isteden for å ser ting kun fra en synskvinkel, har det også hvert en ide å se/få fram litt mer positiv perspektiv på saken også. for det er tiltak som allerede er satt i gang og fungerer. I debatten skulle vi ha formet den andre siden av saken. Virker som alle i saken er enig. viktig å se saken fra to sider. Tema makt må settes på dagsorden Hvilke rettigheter har minoriteter i norsk fengsel som pasienter? Hvor finne/få tak i kompetanse? Hvem sin definisjon av helse brukes i dag? Ledelsen må møte opp på slike bruker tiltak/samlinger Helse mellom kulturer må bli en del av utdanningen i alle helse og sosialfag utdanninger bevisstgjøre! Vi har flere foredrag som dette i dag for å bli opplyst og få kunnskap om vårt samfunn. De fleste vet ikke hvordan virkeligheter og vanskeligheter faktisk fungere. Tusen takk for inspirasjon. Initiativtakerne til dette seminaret avlegger HIST (høyskolen i Sør-Trøndelag) et besøk og får til et seminar på tvers av studieretningene. Konferansens deltakere representere også ledere fra etater som det blir klaget om Ønsker om at slik møter/konferanse avholdes oftere - og annonseres høyt. Mer materiale på overhead/powerpoint - lettere å følge foredragholdere Et tema som det bør fokuseres på er psykisk helse. Er det forskjeller i måten å hjelpe en innvandrer på kontra en etnisk nordmann med psykisk problem<? bør det være ulike tilnærminger? Jeg har arbeidet med asylsøkere/flyktninger/innvandrer i 9 år og det er første gangen jeg har vært på et kurs seminar hvor så mange innvandrere er representert. Honnør for det! Håper dette er første skritt på veien til en videre god dialog. Dialog om helse mellom kulturer er veldig viktig for alle innvandrere også, Norge har for mye fordeler, vi kjenner vår situasjon bedre på helse i Norge "erfare veldig god vegring" Bra at det ble tatt opp det som er bra og hvilke utfordringer og forbedringer som det kan og bør gjøres noe med. Lag og organisasjoner deltar i debatten - Innvandrere som driver er synlig og inkluderende og ønsker om belyse proffesstonalitet og samarbeidsvilje. Kjempebra. Man arbeider med utvidet språkundervisning samt oppfølging etter Senter for voksen opplæring. Ønsker litt oftere pauser. ønsker om mer synspunkter om brukerorganisasjoners rolle. Dette har vært en lærerikt dag for meg som student på sosionom fra Høyskolen i Sør Trøndelag. Ting som jeg har lært i dag vil jeg gjøre mitt for at det skal bli bedre for innvandrere i framtiden å bli forstått og få hjelp innenfor helsesektoren. Vi er veldig få her i dag, men det er motiverende å ser hva en person kan gjøre til stor forskjell. Takk Hamida Schreiner Lette forandringer som skilt på sykehus bør komme på flere språk, samt tolker må trekkes inn i mye større grad! dette har med menneskerettigheter. Få inn mennesker med flerkulturell bakgrunn i jobber i helsevesenet, sånn at det reflekterer befolkningen. Det kreves at det offentlige oversetter informasjon til flere språk henge opp bilder av fargende på offentlige kontor, utdanne flere tolker, flere innvandrere til stillinger i det offentlige og kvotere flere innvandrer til studier knyttet til slike yrker. Viktig å bevisstgjøre både politikerne, helsepersonell og andre som skal jobbe innenfor tjenesteyting om disse problemene, <i tillegg til å heve kompetansen om andre kulturer. Debatt: sjokkerende (men allikevel ikke) å høre hvor lite det offentlige i Norge er villige til å diskutere rasisme og diskriminering. Anbefaler en store involvering av innvandrere i prosessen som bestemme over deres liv Opplæring i å forstå fremmed kultur må inngå i obligatorisk etterutdanning av helsepersonell. Slik aktiviteter skal arranger i bygda hvor det finnes mange innvandrere eks: Oppdal, Kristiansund, Frei, Molde, Ålesund, ikke bare i byen. 10

13 Behovs analyser - behov for dokumentasjon Hvordan skal jeg kunne si det? Ikke kan jeg språket og ikke vet jeg helt hva jeg kan be om. Jeg vet ikke hva de kan hjelpe oss med, og jeg vet ikke hvordan vi skal si hvordan vi har det- <<Hun snakker da så godt norsk>> Fagpersonell har opparbeidet erfaringsbasert kunnskap med innvandrere med funksjonsnedsettelse. Hvordan familier med innvandrerbakgrunn opplever det å ha funksjonshemmede barn (toveis) Omhandler både kvinner og menns livssituasjon, arbeid og bolig Forståelse av diagnoser og sykdom Vår oppfatninger omkring funksjonshemning er kulturelt basert Innvandrernes møter med helsetjeneste og ulike oppfatningene er i liten grad synlig. Der ulikheten kommer til syne, blir innvandrerne i liten grad forstått av fagpersonell. Opplevelser av å bli overhørt,bagatellisert eller latterliggjort (hersketeknikker) De kulturelle uttrykkene gjenspeiles heller ikke i journaler Helsepersonell utrykker atkulturelle forskjeller mellom dem og pasienter er en viktig kommunikasjonsbarriere Ulike kulturelle utrykk blir avvist Skyld og skam er sentrale begreper i forhold til innvandrerforeldre Straff fører til selvransakelse og omsorgshandlinger blir til soningsaktiviteter Isolert tilværelse kan føre til negative følger for mestring Gitt kunnskap/ at foreldre har snakket om sorg, medisinsk forhold, skam og skyldfølelse Kvinner og mødres rolle/dårlig slektsnettverk fungere dårlig/ Ikke nok å se på kvantitet i det sosiale nettverk men på kvalitet i relasjonene og spesielt mødre til funksjonshemmede barn er utsatt = ensomhet og isolasjon IKKE utviklet rutiner som sikrer at informasjonen blir forstått eg: avlastning kan oppfattes som kritikk av foreldres omsorgsevner og forstås som et barnevernstiltak som har hensikt å ta over omsorgen for barnet. Når foreldre aviser avlasting, kan det derfor ligge slike misforståelser til grunn. Behov for tolk: Opplever at han ikke klarer å utrykke det han egentlig vil og ikke forstår alt som sies i møte med tjenesteapparatets mange sektorer og fagpersoner kommer våre språkferdigheter til kort. Undervurderer språkferdigheter- både nyankommer og personer med lagt botid arbeid med diagnotisering, kan være vanskelig å utrede/teste tolk en gang og ikke neste gang handler om ivareta - mangler kontinuitet. ikke ivaretas rettsikkerheten til innvandrer -Muntlig og skriftlig info/ulike språk En målgruppe som er viktig å nå./i organisasjoner = brukermedvirkning 11

14 Evalueringen gjennomført av Tranforming Diversity Into Value DIALOG OM HELSE MELLOM KULTURER TORSDAG 8. NOVEMBER Sted: Auditoriet i Statenshus Prinsens gate 1, Trondheim Arrangør: Innvandrer og Verdiskapning i Sør Trøndelag (INVEST NETTVERK) Evaluering gjennomført av Transforming Diversity Into Value (TDIV) Lokale: sentralt, lett å finne frem, god oversikt og god plass i salen. Informasjonsmateriell, skrivematerial: lett tilgjengelig nok til alle gjester Data utstyr og mikrofon: fungerte bra Mottagelse: bra, flink med orientering Start tid: gikk litt treg men ordne seg etter hvert Introduksjon av arrangørene: meget omfattende, lett språk å forstå med hensyn til en del av målgruppen som var til stedet. Møteleder: litt treg med å gi ordet til meget engasjert publikum, stjal selv oppmerksomhet. Mat: god og nok til alle gjester. Innlederne: Pasient i Midt Norge, en statusrapport med vekt på brukermedvirkning av Michael Momyr: Leder av Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge: Ga meget bra detaljert innlegg med god forståelse av helse midt Norges arbeidsmetoden og mål. Fikk god tid til å fortelle ulemper og fordeler av arbeidsmetoden og grunnen til mange forandringer i Helse Midt Norge. Fikk mange faglige spørsmål fra publikum og klarte seg bra med svarene. Meget fornøyd publikum men mye fag ord og litt vanskelig for en del av målgruppen (innvandrere) til å forstå. Hva er gjort og hva kan gjøres av myndighetene?: Akhenaton Oddvar de Leon fra Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) Meget bra innlegg snakket fra egen erfaring bruk av lett språk alle fikk nytte av temaet. Vekte stor interesse blant publikum. Interessant tema for alle og spesielt for innvandrere og studenter som var til stedet. Innlederen var en motiverende, god rollemodell for mange som deltok på seminaret. God erfaring med temaet og trakk fram mye frustrasjoner med konkrete situasjoner f. eks: gamle analfabeter innvandrere i norske sykehjem. Mange forslag i forhold til kommunikasjon, riktig bruk av ressurser og midler, riktige tiltak osv Dr. Valentina Maria do Rosario Cabral Iversen tema: Schizofreni= minoritetsslidelse) Meget bra presentasjon men vanskelig å forstå pga aksent. Undervurderte målgruppen og publikum. Statistikken som ble vist ga en meget bra forståelse av problemstillingen som ble nevnt i innlegget men hadde ikke god ordforhold for å fordype begrepene som ble brukt i presentasjonen. Publikum følgte med stor interesse og stilte formele spørsmål. Filmen: en bekreftelse av teamer som ble diskutert i løpet av hele seminaret. Publikum: Meget engasjert, fra ulike bakgrunn: Sosialantropologstudenter, flyktninger, innvandrere sosialarbeidere, forskere, lærere, sykepleiere, leger og samfunnsengasjerte folk. Publikum følgte seminar med stor interesse og hadde nytte av temaene. Meget fornøyd med innlederne og temaer. Dialog med innlederne: Meget engasjert publikum stilte spørsmål på bakgrunn av egne opplevelser debattantene svarte med konkrete eksempler på spørsmålene. Avslutning og oppsummering: Kjørt på en profesjonell måte arrangørene ga en meget bra oppsummering på grunnlag av temaene som ble diskutert i løpet av seminaret. 12

15 TDIVs Anbefalinger: På grunnlag av informasjonen som kom ut på seminaret og den store interessen blant publikum særlig publikum med minoritets bakgrunn, anbefaler TDIV på det sterkeste et dialog forum mellom Helse Midt Norge, INVEST Nettverk og minoritetsgrupper. Forumet bør være et uformelt møtearena hvor målgruppen kan føle seg trygt til å reflektere over temaer som berører dem. I følge spørsmålene som ble stilt av publikum på seminaret er det behov for et slikt møte forum. Minoritets gruppen sitter med masse spørsmål i forhold til deres helse. Forumet skal også føre til en lett kulturforståelse og en bedre måte å hjelpe minoritets befolkning å integrere seg på. Vi vet pr i dag at innvandrerne bosatt i Sør Trøndelag mangler et møte forum mange er isolert og sliter med depresjoner forumet vil hjelpe mange av dem ut av isolasjon samtidig som det vil spare Helse Midt Norge mye penger. Oslo, Antoinette Botti 13

16 MØTEPLASS INVEST NETTVERK (Innvandrer og Verdiskaping i Sør Trøndelag) Olav Tryggvasons Gate Trondheim. Trondheim BRUKERUTVALGET St Olavs Hospitalet Olav Kyrres gt Trondheim V/Sek. Ragnhild Brå Vardehaug Re: SØKNAD OM KONTORPLASS Som bruker representant for Helse Midt Norge RHF, referere jeg til vårt samtale og behov for kontorplass ved St. Olavs Hospitalet. Målgruppen : Flerkulturell brukere av helsetjenesten. Hovedmål er å inkludere og integrere innvandrere og danne et forum for tilbakemelding fra innvandrer brukere/pasienter og pårørende Nettverksbygging og organisering. Danne et toveis forum for samarbeid med brukerorganisasjoner. Styrke muligheter for arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. Gleder meg å få tilbakemelding. Med vennlig hilsen Hamida Schreiner. VELKOMMEN TIL INVEST NETTVERKS TEMA KVELD Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge og INVEST NETTVERK/Prosjekt Action - ved Hamida Schreiner. - Organisering - Nettverksbygging - Brukermedvirkning - Forebyggende psykiske helsearbeid - Brukerorganisasjoner. Vi mangler et sted der vi kan møte andre med forskjellig bakgrunn for å dele erfaringer, samt få veiledning og støtte = Brukermedvirkning! Hvordan vi kan bli flinkere til å ta ordet i forsamlinger og diskutere med andre. -hvordan få fram synspunkter på en konkret og direkte måte. - Hva er vi berørt av som flerkulturelle -Juridiske spørsmål, samlivskriser, vold i nære relasjoner, sykdom, arbeidsmiljø, (når forandringer i livet ikke fryder) os Dagfinn Borgen fra Mental Helse kort orientering prosjekt i sikte. Synspunkter: Åpen 14

17 DIALOG OM HELSE MELLOM KULTURER Torsdag 8. november 2007 i Statens Hus, Trondheim Konferansereferat 1. Hamida Schreiner ønsket velkommen 2. Michael Momyr, leder av Regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge. TEMA: Pasient i Midt-Norge Momyr innleder med å påpeke viktigheten av brukermedvirking, og at det også er forankret i loven om helseforetak. Brukerrepresentanter i utvalget blir foreslått av brukerorganisasjoner. De er 9 personer i utvalget med spredning innen bakgrunn, kjønn og geografi. Personer med minoritetsbakgrunn skal være representert i brukerutvalget. Helse Midt-Norge har kommet langt når det gjelder brukermedvirkning, i følge Momyr. De har brukerutvalg i alle foretakene ønsker også å få brukerutvalg på avdelingsnivå. Brukerutvalget skal representere alle brukerne. Under halvparten i utvalget er medlemmer av brukerorganisasjoner. Dette handler om å kunne representere helheten, og ikke alle brukere er organisert. Brukerutvalg Har ikke enkeltsaker til behandling Klager går til pasientombudet. Har til felles at de er uavhengig av ledelsen. Statens helsetilsyn behandler og tar grep om klager på ansatte innen helsesektoren. Brukerutvalget har møte og talerett i styret til Helse Midt-Norge. Brukerutvalgets lojalitet er 100 % hos brukeren. Mens om man sitter i styret må lojaliteten ligge hos eieren staten. Genuint fokus på brukeren, kvalitet og bedring av kvaliteten. Et sterkt brukerutvalg er en forutsetning for å få på plass brukermedvirkning. Brukerutvalgets strategi Skal se på brukermedvirkning både på system- og individnivå. Driver forebyggende aktivitet, for at bruker skal få fram sine synspunkter og behov. Det er ikke brukermedvirkning når ledelsen oppnevner brukerrepresentanter - det er brukerutvalget som skal utnevne disse, sier Momyr. Momyr mener brukermedvirkning bør inngå som en del av studiet hos helsepersonell. Momyr stiller spørsmålet: Hva er kvalitet? Her tematiserer han objektiv kvalitet, som kan måles, og opplevd kvalitet, i form av trygghet, nærhet og så videre. Helse Midt-Norge Debatten rundt har handlet mye om økonomi og penger. Momyr mener at innstramminga i Helse Midt- Norge har skjedd uten at det har gått ut over kvaliteten. Han bruker brystkreftpasienter som eksempel. Byggingen av sykehuset blir rimeligere enn de budsjetter som ligger til grunn, forteller han. Viktig at innvandrerorganisasjoner sørger for at minoritetsgrupper blir rekruttert til brukerutvalg. Dette kan best skje ved at innvandrere organiserer seg i pasientorganisasjoner, mener han. I tillegg mener han at innvandrerorganisasjoner bør se betydningen av å være representert i brukerutvalg. Helsevesenet og samfunnet blir mer og mer spesialisert. Det er da spesielt viktig å ta vare på hele mennesket. Sykehus har vært profesjonsstyrt tidligere. Den senere tid er det satt mer fokus på betydningen av brukermedvirkning. 3. Akhenaton Oddvar de Leon, OMOD TEMA: Hva er gjort, hva er ikke gjort og hva kan gjøres av myndighetene? De Leons tema er helse i et minoritetsperspektiv. Han drar opp en del problemstillinger og utfordringer både for Norge og for innvandrere. De Leon kom selv til Norge for 28 år siden. Han er født i London i Far fra Trinidad, moren norsk. Har bodd i England, Trinidad og Norge. 15

18 På bakgrunn av at flere innvandrere opplevde gatekontroll som et problem ble OMOD etablert for år siden. OMOD er opptatt av hvordan det offentlige leverer varer og tjenester til minoriteter? De jobber på 3 nivåer: 1. individnivå 2. xxx 3. politisk nivå De Leon påpeker at det trengs forskning og dialog. Ting tar tid. Mange ting er ikke på plass i Norge. OMOD får regelmessige henvendelser fra hele landet. Det som har preget Norge lenge er flyktningpolitikken, hvor mange som får komme inn osv. I mellomtiden har barna blitt voksne! Med dette formidler han at det har vært for lite fokus på integreringspolitikk. Han er opptatt av at ansatte, og spesielt ledere, i offentlig sektor ikke tar dette på alvor. Han underbygger dette med å fortelle om en konferanse med offentlig ansatte ledere til stede, hvor kun en av ti hadde lest Stortingsmelding nr. 49 om integreringspolitikken. Virkeligheten Vi er her for å bli, sier De Leon. Det må det offentlige ta innover seg. Må heller konsentrere seg om de nye utfordringene vi har. Helsevesenet Norge er kåret 3.år på rad til verdens beste innen helseinstitusjoner. Hvordan bli enda bedre for å betjene mangfoldet, spør De Leon. Hvordan møtes det nye sykdomsbildet i Norge? De Leon opplever at det er diskriminering og manglende kompetanse i forhold til sykdommer, og viser eksempel på en sykdom som heter sigdcelleanemi og andre tropiske sykdommer. Siden mange har sammensatte problemer foreslår De Leon et lavterskeltilbud. Nøkkelord: Sektoransvar (Stortingsmelding nr 49 må leses) Kunnskap hva vet vi om gruppen? (er det etnisk norske som sitter sammen og diskuterer minoritetsperspektiv? NGO er blir brukt som ulandsmateriell. Vi blir brukt, forteller han. Forskning/kunnskap Innvandrere må være med fra begynnelsen. Hvem som stiller spørsmål er av betydning for hvilke spørsmål som stilles. Vi trenger ikke oppdage hjulet på nytt, sier han. Det finnes masse forskning på dette feltet i for eksempel USA, Nederland, England. Mental helse Hvorfor er innvandrere overrepresentert i institusjoner i Europa? De Leon diskuterer rundt dette. Forskning viser at svarte har mer tvangsinnleggelse og medisinering, dårligere prognoser og lengre sykehusopphold. De Leon spør hvorfor det er slik, og viser til forskning som beskriver at diskriminering og forskjellsbehandling spiller en rolle. Det er sammensatte problemer. Sosial ulikhet Hvordan påvirker det? Forskjeller skaper store helseforskjeller. Den sosiale ulikhetene er en kjempeutfordring, mener De Leon. Rekruttering/nettverk De Leon mener at dialog er svært viktig. Han opplever at de offentlige myndighetene vegrer seg: De kjenner oss ikke, sier han. Viktig å få til dialog der man både må gi og ta uten konfrontasjon først. Det offentlige Norge kan ikke betjene et flerkulturelt samfunn med en homogen stab, i følge De Leon. Derfor må det rekrutteres blant innvandrere de innehar mye kompetanse, sier De Leon. De Leon mener språk- og kulturkompetanse bør telle som formell kompetanse. Å ha internasjonal erfaring og internasjonal kompetanse som nordmann er et pluss. Imidlertid mener han å se at dette ikke gjelder for utlendinger. 16

19 Innvandrere med utdanning Denne gruppa opplever at de ikke får jobber i Norge. De reiser til utlandet og der får de jobb, sier De Leon. Norge blir dermed sittende igjen med den ufaglærte arbeidskraften. Hva som gjøres i forhold til rekruttering er svært viktig for Norge framover, sier han Kommunikasjon Han deler det offentlige inn i de som skal gi noe og de som skal ha noe. Skattemyndighetene som skal ha noe har masse informasjon på ulike språk osv. Innen helsemyndighetene har for eksempel smittevernkontoret masse opplysninger på mange språk. Mens på fødeavdelingen finnes ikke informasjon på annet språk enn på norsk. Alle bilder på veggene er av norske, hvite barn. Dette er en del av en fremmedgjøringsprosess: når småsøsken kommer på besøk og ser på bildene - ser de ikke seg selv på noen av bildene, mener De Leon. Han mener det ikke finnes en offentlig kommunikasjonspolitikk i Norge. Informasjon må tilpasses individene, men det gjøres ikke per i dag. Holdninger påvirker atferd, men vi vet ikke så mye om holdninger. Det er ikke rasisme og diskriminering i Norge, sies det. Vi har alle fordommer, men hvordan manifesterer de seg? Han påpeker at negative holdninger og fordommer hos mennesker i maktposisjoner finnes. Man opplever diskriminering i Norge: Boligmarkedet Arbeidsmarkedet Utelivet Han forteller blant annet at han som 20-åring ikke kom inn på diskotek i Oslo. Perspektiver og utfordringer Større mangfold når det gjelder pasienter og sykdomsbilde Flere pasienter med sammensatt problematikk Utfordringer knyttet til språk og kultur Økende sosiale helseforskjeller Tilgang til helsetjenester Tilgjengelighet på informasjon om helse Fordommer og forskjellsbehandling i helsevesenet. Nøkkelord: Prosessorientert arbeid, det vil ta tid. Bevissthet, kunnskap. Innvandrerorganisasjoner har lite kompetanse i forhold til å kobles mot offentlige myndigheter, mener De Leon. Årsaken kan være at man har en drøm om å reise hjem, og lever fattig i Norge for å spare til dette. Det er neste generasjon som kommer til å lande her. Han gir et godt råd til innvandrere i forhold til holdningen til tilværelsen i Norge: Vi må ikke bare ha flesh i Norge og spirit i hjemlandet. De Leon sier at innvandrere og nordmenn må spille på lag: det trengs to hender for å klappe. Viser til en artikkel i New York Times fra 1890 som skrev om nordmenn at de formerer seg som rotter Han sier at nyankomne grupper - de som kommer sist alltid er på bunn. Det er viktig med respekt og dialog mellom majoritet og minoritet. Media og tabloider framstiller problemer, og skaper feilaktige bilder, avslutter De Leon. 4. Dr. Valentina Maria do Rosario Cabral Iversen. Tema: Schizofreni = minoritetslidelse? Innvandrernes mentale helse og psykologiske tilpasning. Her er powerpoint-presentasjonen: Presenterer to studier fra Trondheim. Data er fra Et av hennes hovedpoeng er at: Vi trenger flere beskrivelser av kulturspesifikke tolkninger av mental sykdom. Vi trenger å forstå sykdom som en del av pasientens psykososiale og kulturelle univers. Dette univers er ikke universelt. 17

20 Studie 1 Innleggelse: Asylsøkere gjennomsnittlig 1,7 år. Flyktninger 7,9 år i gjennomsnitt. Asylsøkere har høyere relativ risiko for å bli innlagt enn for innvandrere 1 og nordmenn. Men hun viser til at det er mer tvangsinnleggelser blant innvandrere. Sammenligning mellom flyktninger og asylsøkere: Hvorfor så høy andel med schizofrene fra Afrika? Er det diskriminering? De blir veldig raskt diagnostisert, forteller hun. En fra salen sier at årsaken til at diagnoser stilles så raskt kan handle om at man da får adgang til rettigheter? Hun forteller om kulturforskjeller innen sykdom: Ting som vi ser på som symptomer på psykisk sykdom, betraktes ikke som dette i andreland. Å gå i transe er normalt i mange kulturer, men ikke her i Norge. Det er derfor viktig å tolke, da det er nødvendig med en kulturspesifikk tolkninger av mental helse. Hun viser til en undersøkelse som viser at psykiatere i Norge diagnostiserer nordmenn riktig, men ikke mennesker fra utviklingsland. Mens psykiatere fra utviklingsland diagnostiserer riktig både nordmenn og pasienter fra utviklingsland, forteller hun. Studie 2 Tok utgangspunkt i flyktninger og hvordan for eksempel språkopplæring påvirkes av psykosomatiske plager. Iversen forteller at man ofte er i en forelskelsestilstand til det nye landet man kommer til, men med årene får innvandrerne flere og flere plager. Viser til akkulturasjonsstrategier: prosesser som skjer i hvert enkelt individ for tilpasning. Noe forskning viser at assimilasjon i noen grupper gir positiv effekt i forhold til psykisk sykdom. Jo mer vi bor sammen med folk fra eget land, jo mer positivt er det for den mentale helsen. Jo mer isolert man er fra sine jo mer syk blir de. Og jo mer syk de er, jo mer marginalisert er de. Dette er en uheldig runddans, ifølge Iversen. Konklusjon Iversen konkluderer med at det er svært viktig med en helhetlig tilnærming og behandling av syke. 5. Film. Syk og misforstått NRK Migrapolis. Filmen viste tre historier. Den ene historien omhandlet språkproblemer som kan oppstå i forbindelse med dialysebehandling ved Ullevål sykehus. Den neste tok opp utfordringer som kan oppstå når eldre mennesker med innvandrerbakgrunn bor på sykehjem. Det ble beskrevet utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk, kosthold og sosial trivsel. Siste historie i filmen presenterte en kvinne som i flere år hadde jobbet i Kirkens Bymisjon i Oslo som støtteperson for isolerte pakistanske kvinner. Kvinnen, som selv har pakistansk opprinnelse, beskrev hvordan hun bisto kvinner på en mengde ulike områder. Som å bli med dem til lege, andre offentlige kontorer og lignende. Det ble beskrevet at dette arbeidet er nødvendig da de kvinnene hun jobbet med ikke fikk lov til eller ikke våget å gå ut av eget hjem uten at noen er med dem. 1 Med innvandrer mener hun her innvandrere som har flyttet hit frivillig. 18

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Tvangsekteskap og psykisk helse. Ota Ogie. Mental Helse Sør-Trøndelag

Tvangsekteskap og psykisk helse. Ota Ogie. Mental Helse Sør-Trøndelag Hva er Tvang? Det å tvinge; ufrihet, press, mot ens vilje Tvangsekteskap og psykisk helse Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2009 Hva er Tvangekteskap Arrangert marriage er vanlig i mange kulturer og

Detaljer

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014 Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2014 2 Forord Brukerutvalg er et viktig organ for å sikre brukermedvirkning i helsetjenesten,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Et inkluderende språk

Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk. Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Flerkulturell sikkerhetsforsta else

Flerkulturell sikkerhetsforsta else Flerkulturell sikkerhetsforsta else Er det en risikofaktor? Hvordan na frem med sikkerhetstenkning? Diskriminering 1 Dagens mangfold Minoriteter på landsbasis 15,3 % I noen byer er den minoritetsbefolkningen

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon Christine Furuholmen, samhandlingssjef Vestre Viken Martha Baroi

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008

Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008 Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008 Innledning Prosjekt innvandrer og psykisk helse ble begynt i august 2008 og er på utredningsfasen. Prosjektet skal sette fokus på å

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering

Brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering Brukermedvirkning i Sykehus set Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering arbeidsform og administrasjon 2 Forkortelser anvendt i dette dokumentet:

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Demens og eldre innvandrere 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram Frokostmøte Likeverdige helsetjenester Sykehjemsetaten 22.

Demens og eldre innvandrere 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram Frokostmøte Likeverdige helsetjenester Sykehjemsetaten 22. Demens og eldre innvandrere 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram Frokostmøte Likeverdige helsetjenester Sykehjemsetaten 22.mars 2012 Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for

Detaljer

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Flerkulturelt lederskap i norske helseforetak - Helsepolitisk idealisme eller målrettet forbedringsarbeid

Flerkulturelt lederskap i norske helseforetak - Helsepolitisk idealisme eller målrettet forbedringsarbeid Flerkulturelt lederskap i norske helseforetak - Helsepolitisk idealisme eller målrettet forbedringsarbeid Manuela Ramin-Osmundsen Prosjektleder 22. april 2009 Visjon og virkelighet Nasjonal visjon Gode

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer