Dialog om Helse Mellom Kulturer

Transkript

1 Dialog om Helse Mellom Kulturer Brukermedvirkning i innvandrergrupper Rapport 2007-Trondheim Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge RHF Menneskene hater hverandre fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner ikke hverandre fordi de ikke tar kontakt med hverandre. De tar ikke kontakt med hverandre fordi de lever atskilt. Martin Luther King Innvandrer og verdiskapning i Sør Trøndelag (INVEST NETTVERK) av Hamida Schreiner

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt Norge... 2 Fakta om Innvandrerbefolkningen i Trondheim... 3 Intergreringsbarometeret Målet om likeverdig helsetjen este... 4 Brukerorganisasjonen... 4 Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge... 5 Rollen som brukerrepresentant... 6 Undersøkelse/spørsmål... 7 Innvandrere- en lite synlig gruppe... 8 Ulike Tilbakemeldinger Anbefaling fra deltakere... 9 Behov for dokumentasjon Ekstern evaluering Tilbakemelding Diskusjon Virksomhetsberetningen Kilder Nyttige Websider Deltakerbevis... 28

3 FORORD Det å være med på å styrke brukermedvirkning i innvandregrupper og norsk brukerorganisasjoner har vært interessant og givende. Prosjektet har vært et nettverksbyggings/utviklings prosjekt og derfor har det vært få å støtte seg på. Vi har tatt små steg der den ene erfaringen vi har gjort har bygget videre på den andre, eller sagt på en annen måte veien har blitt til mens vi har gått. Vi har gitt tilbud til brukerorganisasjoner/innvandrerorganisasjoner/helsepersonell/ offentlige etater og andre engasjerte mennesker i form av foredragsvirksomhet, kurs/konferanser og aktiv bro bygging og nettverksformidling. Å drive informasjonsarbeid og foredragsvirksomhet har gjennom har synliggjort at det er et stort behov i mange brukerorganisasjoner for mer kunnskap om innvandrere. Spørsmål om hvordan man på en effektiv og ryddig måte kan dokumentere og inkludere innvandreres erfaringer og interesser. Diskriminering av innvandrere i møte med helsevesenet og brukerorganisasjoner på grunn av hudfarge, etnisk kulturell eller religiøs tilhørighet fører til forskjellsbehandling og mindreverdighet i møte med hjelpeapparat. På bakgrunn av dette er det nødvendig å se på holdninger og etikk også i møte med brukerorganisasjoner. Prosjektet har vært finansiert av Helse Midt Norge RHF. Erfaringene er i hovedsak samlet høsten 2006 og høsten Jeg ønsker først å takke alle som har stilt opp for å dele sin erfaringer med meg og bidratt med innspill til Regionalt Brukerutvalgs arbeid for inkludering av innvandrer i vårt region. Vi har lært mye av dere. Når det gjelder brukerorganisasjonene vi har samarbeidet med vil jeg takke Mental Helse Trondheim, Mira Senter Oslo, Antoinette Botti,Pan AFrican Womens Association, Shaista Ayub LMS, Mariella Lara DPS, Francis Chagula Tanzania Trondheim Club, Organisasjon Voksne for Barn, Thomas Wanjohi Kenya Club, OMOD og Baba Danygiri/Sosionom, Aino Indergård Fysioterapuet, Kjetil Utne og Christian Schreiner for glødende engasjement og konstruktive bidrag med hensyn til utvikling av prosjektet. Det er også i sin plass å takke helsepersonell på St Olavs Hospital, Prestetjeneste og ansatte ved Helse Midt Norge RHF for verdifulle initiativ, ideer og hjelp. Vi håper at Helse Midt Norge RHF og Regionalt Brukerutvalg kan bygge videre på den kompetansen vi til nå har utviklet/samlet slik at flere innvandrere og pårørende kan få et bredt og likeverdig helsetilbud som gir dem krefter til å møte utfordringer i hverdagen. Behovet er der, utfordringen er å legge forholdene til rette! Hamida Schreiner. Regionalt Brukerrepresentant / Prosjekt Leder 1

4 Strategi for Brukermedvirkning i Helse Midt Norge. Visjonen På lag med deg for din helse viser at brukermedvirkning er en verdi for Helse Midt Norge. I overordnet strategi for Helse Midt Norge framheves brukernes medvirkning under hovedmålet pasientbehandling og opplæring: Brukernes erfaring og kompetanse skal benyttes i planlegging og tilrettelegning av behandlingstilbud for å oppnå bedre kvalitet på tjenestene. I denne strategien er bruker en person som har behov for eller benytter helsetjenester. Slik vi anvender begrepet, omfatter bruker både pasient og pårørende (inkl. verge/hjelpeverge). I dokumentet benyttes brukerbegrepet også i situasjoner der det ikke omfatter pårørende. En brukerrepresentant er en person som har egen erfaring som pasient og/eller pårørende, som har kunnskap om andre brukeres erfaringer og ønsker slik at han eller hun kan opptre på vegne av flere og representere en større gruppe. Begrep brukerperspektiv dreier seg om ulike grader av brukerinvolvering. Brukerstyring innebærer at brukerne styrer tjenesten eller tiltaket. Brukermedvirkning benyttes om mange ulike metoder som skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukerens perspektiver prege utformingen av hjelpen. Brukermedvirkning enten det er på system- eller individ nivå, betyr at brukeren utformer tilbudet sammen med fagfolk. Nasjonale Føringer. Brukermedvirkning er et helsepolitisk satsingsområde. Pasienten skal ha kunnskap om tjenestene og de skal medvirke og påvirke ved valg av behandlingsform. Brukermedvirkning er lovpålagt i helseforetaksloven, pasientrettighetsloven, lov om psykiske helse og spesialisthelsetjenesteloven. Helseforetaksloven 35 omhandler brukermedvirkning: Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører sammen med dette etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukers erfaring og synspunkter. Vedekter Helse Midt Norge RHF - Medvirkning for pasienter og pårørende er omtalt i 14: Styret skal påse at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt, blant annet gjennom et fast samarbeid med deres organisasjoner. Styret skal også påse at samiske organisasjoner, nasjonale minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasjoner i helseregionen blir hørt i arbeidet med planlegging og drift av tjenestene. Styret skal påse at erfaringer, behovvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planlegging og i driften av virksomhet.. ( ) 2

5 Fakta om innvandrerbefolkningen i Trondheim Visjon: Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Ved inngangen til 2006 talte Norges befolkning 4,6 millioner personer. Innvandrerbefolkningen utgjorde personer, eller 8.3 prosent av befolkningen personer var førstegenerasjonsinnvandrere og var etterkommere. 7,2 prosent av innbyggerne i Trondheim har innvandrerbakgrunn og kommunen har med det en innvandrerandel som ligger under landsgjennomsnitt på 8,3 prosent. I absolutte tall har Trondheim den femte største innvandrerbefolkningen av kommunene i Norge, men også tre bydeler i Oslo har større innvandrerbefolkning enn Trondheim. 3 prosent av innvandrerbefolkningen i Norge var bosatt i Trondheim ved inngangen til Av de personene som var bosatt i Trondheim 1. januar 2006, var del av innvandrerbefolkningen. 74 prosent av Trondheims innvandrerbefolkning hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Dette er som landsgjennomsnittet, og mye mindre enn i de områdene hvor det bor flest innvandrere. Innvandrernes landbakgrunn er definert som enten eget fødeland for førstegenerasjonsinnvandrere eller foreldrenes fødeland for etterkommere. Har foreldrene ulikt fødeland blir morens prioritert. I statistikken skilles det ofte mellom ikke-vestlige og vestlige land. Vestlige land omfatter Vest Europa, USA, Canada og Oseania. Ikke-vestlige land omfatter følgende geografiske områder: Asia med Tyrkia = (50 land) Afrika =( 54 land) Sør-og Mellom Amerika = (15 land) og Øst Europa. Øst-Europa omfatter følgende land: Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Estland, Hvitrussland, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Moldova, Polen, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn = (45 land) Bakgrunn fra 148 land Innvandrerbefolkningen i Trondheim har bakgrunn fra 148 forskjellige land. Den største gruppen har sin opprinnelse i Tyrkia med rundt 850 personer, eller 7,4 prosent av alle innvandrerne. Personer med bakgrunn fra Vietnam 800, Sverige 710, Irak 640, Iran 580, Tyskland 520, og Bosnia Hercegovina 500 følger på de neste plassene, og utgjør de sju gruppene som har 500 eller flere personer hver. Jeg har valgt å gi faktabasert bilde av hvor de flerkulturelle brukere i vårt kommune kommer fra for å beviser at det er store forskjeller mellom innvandrerne fra de ulike land og verdensdeler og når vi snakke om innvandrere generelt.. Vi snakker om mennesker fra et vidt spekter av land, med ulik kultur- bakgrunn og ulike religioner. Integreringsbarometeret 2006 Formålet med barometeret er å kartlegge og følge utviklingen i holdninger i befolkningen som helhet og i ulike grupper. Kunnskapsbasert kartlegging er viktig som grunnlag for vurdering av tiltak, planarbeid og utforming av politikk. Integrering omfatter følsomme tema og mange har sterke meninger. Integreringsbarometeret 2006 kartlegger holdninger i befolkningen til sentrale integreringsspørsmål bl.a. kontakt med innvandrerbefolkningen, holdninger til innvandring og integrering, rasisme og diskriminering, islam og muslimer, viljen til å bidra selv og forventninger til myndighetene, arbeidslivet og helsevesenet. 3

6 Utdrag fra funnene i barometeret: Tendenser til økende antall krenkelser mot muslimer og fargete Sterk, men minkende, vilje til å vitne mot rasisme og diskriminering Etnisk mangfold handler også om deltakelse men premissene er begrenset. Et flertall på syv av ti mener de er ganske vanskelig eller meget vanskelig for innvandrere å komme inn i det norske samfunnet. Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres Det er store forskjeller mellom ulike etniske grupper både når det gjelder emosjonelle problemer og atferdsproblemer Diabetes er hyppigere forekommende i enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper enn hos befolkningen for øvrig. En stor andel innvandrere er lite fysisk aktive, og fedme et utbredt. Fedme er generelt mer utbredt hos kvinner enn hos menn, men varierer mellom de ulike etniske gruppene. Innvandrere har en signifikant økt hyppighet av psykiske plager. Den høyeste andelen finner man blant innvandrere fra Asia og Afrika. Ikke-vestlige innvandrere har høyere forekomst av enkelte smittsomme sykdommer sammenliknet med befolkningen for øvrig. De aktuelle sykdommene er tuberkulose, Hiv-infeksjon, hepatitt B, malaria, hepatitt A, tyfoidfeber og shingellose (bakteriell dysenteri) Målet om likeverdige helsetjenester Det finnes i dag lite data som indikerer hvordan helsetjenestene fungerer for grupper med innvandrerbakgrunn i forhold til brukermedvirkning. Siden helse og sykdomstilstand er viktig for levekår, trivsel og livskvalitet, sier det seg selv at virkemidlene for å bedre helse strekker seg langt utover helsetjenestenes ansvarsområde. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom sosial posisjon og helsetilstand. Forskjellene i helse varierer med utdanningsnivå, yrkeskategori og inntektsgruppe, Levekårsundersøkelser viser at det er betydelige forskjeller i helse mellom ulike grupper i befolkningen generelt og mellom grupper i innvandrerbefolkningen. En politikk for å redusere helseforskjeller mellom ulike etniske grupper må innholde tiltak for å motvirke konsekvenser av helseproblemer og generelle tiltak for å utjevne levekår. Sosiale ulikheter i helse mellom etniske grupper vil, sammen med kjønn og geografi, være et gjennomgående tema i arbeidet med en nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse, som regjeringen vil legge fram for Stortinget Det er viktig å sikre at helsen til ulike befolkningsgrupper blir et sentralt hensyn i samfunnsplanleggingen, og at forebyggende tiltak tilpasses bedre for de mest utsatte gruppene. BRUKERORGANISASJONER Mangfold betyr: kultur og dialog og dialog og kompetanse Brukerorganisasjoner har som mål å bidra med støtte, gode råd og tilbud om treff og samlinger og etablere en arena for utveksling av erfaring. Innvandrere har ikke vært oppmerksom på systemene for pasientpåvirkning som finnes i vårt fylke. Innvandrere og innvandrerorganisasjoner er ikke representert i brukerorganisasjoners landskap. Kunnskap om innvandrernes sykdomsbilder i vår region er ikke godt nok dokumentert fra innvandrere brukernes perspektiv Et holdningsendring er et viktig element i møte med dagens brukerorganisasjoner. Brukerorganisasjoner har en meget viktig rolle i inkludering av innvandrere brukere i brukerorganisasjoner. Det er viktig å satse på utvidet samarbeid med frivillige innvandrer organisasjoner for å rekruttere enkeltpersoner, og samt styrke opplæring og veiledning i etikk og kommunikasjon.(toveis) Det kreves endringer i den vante norske måten å se ting på og kan utfordre grunnleggende oppfatninger og verdier på følsomme områder. 4

7 Brukerorganisasjoner som var kontaktet av prosjekt leder Hamida Schreiner i Trondheims området bekreftet at de hadde behov for å få tatt opp tema i forbindelse med fokus på minoritetshelse og hvordan de kan forholder seg til andre kulturer i brukerorganisasjons arbeid. Utsagn fra brukerorganisasjoner i Trondheim: Vi trenger i første omgang Informasjon og kunnskap, aktuelt for oss i forhold til å møte foreldre fra muslimske, afrikanske og asiatiske kulturer, Kultur/religionsforskjeller i syn på helse og funksjonsvansker, og i forhold til forelderrollen og syn på barn og barns oppvekst. Kultur/religionsforskjeller i forhold til forventninger om hva vi som brukerorganisasjon, skal kunne bidra med, i forhold til familien og barnet. Hva er viktig for oss å tenke på i møte med foreldre med en annen etnisk bakgrunn som kommer til oss? Hvordan formidle informasjon og kunnskap på en god måte og komme i dialog med foreldrene slik at vi kan tilegne oss deres kunnskap? Hvordan ivareta denne gruppa sine spesielle behov, utefra at vi tenker at dette er en gruppe som har noen spesielle behov? Hvordan forholde oss til, og forstå hva som kan forklares ut fra kulturelle forskjeller og hva som kan ha andre årsaker? Bruk av tolk i brukerorganisasjoner? Brukerorganisasjonene kan bidra med nytenkning i forhold til helsearbeid. Brukerorganisasjoner i dag representerer mange års erfaring og kunnskap om det å leve med en diagnose. Hvis innvandrere skal bli kjent med diagnosen og ta kunnskapen i bruk må endringsarbeid ha fundament i de reelle erfaringer innvandrerer har i møte med helsevesen og brukerorganisasjoner. Jeg mener at brukerorganisasjoner kan bidra til at innvandrere brukere kan selv benytter sine erfaringer i egen utvikling er en utfordring for både brukerorganisasjoner og helsevesenet. REGIONALT BRUKERUTVALG HELSE MIDT NORGE Oppnevning av regionalt brukerutvalg Helse Midt Norge sendes ut brev til Innvandrerorganisasjoner i Sør Trøndelag og bes om å foreslå 1-2 kandidater. Kandidatene bør ha interesse for spesialisthelsetjenesten og brukererfaring som pasient eller pårørende. Hamida Schreiner ble valgt in som medlem av Regionalt brukerutvalg av Tanzania Trondheim Club. Betingelser for deltakelse og innflytelse Det finnes i vårt fylke en innvandrer-rådet som er paraplyorganisasjon for lokale innvandrerorganisasjoner, og det finnes et nasjonalt kontaktutvalg (KIM) mellom innvandrerorganisasjoner og myndigheter og hvor lokale innvandrerorganisasjoner er representert./ St,meld nr ) Innvandrer Organisasjoner oppfattes ikke i Trondheim som en brukerorganisasjon med en naturlig plass for å definere eller fremme sine helse interesser. Det er stor forskjell i innvandrerorganisasjoner når det gjelder kunnskap og utvikling. Disse organisasjonene er i et minus landskapet i forhold til alle brukerorganisasjoner som startet sin virksomhet etter krigen og har en organisasjonsidentitet bevart. Spørsmål om : Hvordan innvandrerbefolkningen i vårt fylke organisere seg og fremmer sine interesser overfor Helse Midt Norge og evnen til påvirkning som forutsetter deltakelse, som deretter kan resultere i innflytelse på holdninger og beslutningsutfall. Adgang til Helsedebatt og prosjektmidler: Innvandrer og verdiskapning i Sør Trøndelag (Invest Nettverk) Organisasjons nr er en frivillig nettverks og bruker organisasjon uten å være medlem av innvandrerrådet, men samarbeider direkte med den enkelte brukere, ressurspersoner og lokale innvandrere og norske organisasjoner. Invest er en organisasjon med fokus på nettverksbygging, organisering, rådgiving og brukerkompetanse. Forum for saker som har betydning for samfunnet innen helse, brukermedvirkning, utdanning og 5

8 organisering.(ref virksomhetsberetning 2006 og 2007). Invest Nettverk bli akseptert av myndighetene som en troverdig aktør. som gjør arbeid som interesseformidler mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. ROLLEN SOM BRUKERREPRESENTANT. Å representere fremmedkulturelle i Helse Midt Norges regionale brukerutvalg har vært en særskilt krevende rolle, utfordrende og lærerikt. I brukerutvalget man må lære de spillereglene og lovene og forstå innholdet av dokumenter - samt etablere et ressursgruppe/arbeidsutvalg i både det norske landskapet og innvandrerlandskapet. Man er avhengig av alternative aktører og informanter. I mitt tilfelle valgt jeg kjent ressurspersoner i innvandrermiljø og borger av Trondheim som er brukere av primær og sekundær helsetjenesten som rengjøringspersonale, håndverkere, sykehusprester, og selvstendig næringsdrivende. Fra min erfaring disse har vært de beste samarbeids partnere og informanter om situasjonen i møte med spesialisthelsetjenesten. Aktører/Informanter - alternativ møteplasser - A Happy Place En møteplass jeg vil fremheve er Afro Top 1 ved Guy Lukumba Kanzala som driver et selvstendig enkeltmannsforetak (midt i Trondheim sentrum. Her befinner du en atmosfære man sjelden finner for afrikaner i Helse Midt Norge. Kundegruppen er fra flere afrikansk land, og denne møteplass er sosialt og gjør det enkelt å komme i kontakt med nye mennesker. Har snakke man om alt fra Jesus til verdi, etikk, sykdom, politikk og møte med det norske samfunn. Det er lite som minner om en tradisjonell norsk frisørsalong. Kunnskap og engasjement er noe som kjennetegner Afro Top One. Rundt personer kommer innom hverdag å få daglig påfyll på dette stedet her, får man støtte, utrykk av meninger og virkelighets utsagn om brukermedvirkning. Dette plassen representerer et annet ståsted i forhold til problemstillingen og som sagt et egnet sted til å å samle erfaringer/data på i en kompleks virkelighet. Erfaringsbaserte kunnskap/ Taus kunnskap Legevitenskapen og helsefagene har tradisjonelt vært i en sterk grad preget av det som kalles eksplisitt kunnskap. Kunnskap vi skriver ned og som vi klarer å ordfeste. For mange av innvandre er erfaringsbaserte kunnskap - tause kunnskapen undervurdert. Her ligger mye viten som jeg mener er meget viktig i forståelse av diagnoser/sykdom og fagutøvelsen. Her ligger mye erfaringer, opplevelser, følelse, holdninger som utgjør vesentlig del av samhandlingen mellom helsearbeiderne og pasientene/brukere. Min rolle som brukerrepresentant ga meg muligheter til å møte innvandrerbrukere på deres premisser. De følte seg sett og hørt. Rollen stiftet en kommunikasjonskanal mellom dem og helsemyndighetene og den har avdekket et enormt behov for dokumentasjon av erfaringer fra begges ståsted. Som brukerrepresentant for Helse Midt-Norge fikk jeg som innvandrer en legitimitet som gjorde samarbeidet med brukerorganisasjonene lettere. Jeg opplevde at rollens legitimitet gjorde at jeg ble møtt med mer respekt og mindre frykt som er en forutsetning for flerkulturell brukermedvirkning. Min anbefaling er at denne frittstående rollen opprettholdes, slik at man sikrer kontinuitet i dette arbeidet. 6

9 Møte med 11 stk Helsepersonell/og spørsmål og svar. 1.Hvordan skaper vi en verdi og identitetsdebatt som bidrar til enda bedre lagspill i Helsevesenet? se på hvert enkelt menneske som et unikt individ og ikke som en representant for en grupper. Lytt til hva vedkommende har å si. Først og fremst se på hver person som kommer innom helsevesenet som et individ, ikke sett folk i bås, verken som kvinne, mann, kultur, fremmedspråklig osv. Skape strømninger og engasjement. Formalisere samarbeidet! Økt refleksjon over begreper konkretisering og eksemplifisering av konkrete problemstillinger dialog med brukergruppen Tørre å være ærlig, tørre å høre på det ukjente, ikke være redd for å si ting som kan oppfattes som "tabu" Vi kan slutte å bruke minoritskvinne som "en diagnose". Viktig med flere ansatte med innvandrerbakgrunn i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å bevisstgjøre alles erfaringshorisonter og fordommer/verdigrunnlag og diskutere dette. Lytte til brukere og spørre spørsmål og innlede dialog. Innta holdningen at alle har noe å lære, være lærevillig og ikke tro at helsevesenet har fasiten. Det er feil å generalisere - alle trenger individuell diagnostisering og behandling -det er viktig å vise respekt til hva pasienten sier - at han/hun ikke mistenkes fordi vedkommende grunn av er fra en eller annet land tilhører kulturer osv, fleste pasienter er like ærlige som alle de andre. Prøve å se på hva som er felles.. Spre kulturkunnskap og skape fora for dialog 2. Verdibaserte begrep som lojalitet medisinsk forsvarlighet/uforsvarlig og til pasientens beste brukes - og noen vi si misbrukes - i det offentlige ordskiftet. Har vi en felles forståelse av verdigrunnlaget og identitet? Tror ingen har en helt felles forståelse av disse begreper. Møter som dette i dag og fortsatt dialog er viktig Det er mange som tviler på det og synes at fleste misbruker systemet på grunn av mangel på lojalitet til systemet Nei Nei det har vi ikke! vi som er født og oppvokst i Norge er vant til et profesjonalisert hjelpeapparatet, mens mange som kommer til Norge har ikke denne erfaringen. De er vant til familiebaserte systemer hvor familien er "hjelpeapparatet". Jeg tror nei! Jeg tror at hjelpeapparatet i første omgang forholder seg til individer og i andre omgang individets identitet, behov, ressurser og historie. Nei Generelt lite forståelse for identitetsbegrep blant "majoriteten" -> økt forståelse og refleksjon over egne verdier og identitetsprosess må være grunnlag til å utvikle felles forståelse. Felles "norsk"forståelse,men denne bør utfordres og berikes Nei, det vil jeg ikke si at vi har Dette er et vanskelig spørsmål. Det er noe man har felles og noe som er ulikt. Men man må ikke generalisere. Men uansett så tror jeg at leger som fagpersoner har mye autoritet i helsevesenet. Man må selv være en utdannet og velartikulert person for å diskutere med dem 3. Din egen vurdering av Brukerrepresentants presentasjon om brukermedvirkning i minoritetsperspektiv? Workshop: Ressurs eller byrde? Kjempefin Forstått Jeg hadde andre forventninger til tema Signifikant Veldig inspirerende og levende presentasjon! Du klarer å fange oppmerksomhet og holde interessen oppe. 7

10 Forstått og gøy å høre på, engasjert, flink og professionell Veldig bra, inspirerende og oppførende til refleksjon Engasjert, energi spre liv og håp Jeg syns du var klar, presis, aktuell og meget inspirerende Dette var en bra presentasjon Viktig og spennende bidrag, fikk en utfordring og mange ting å tenke på Det er flere dimensjoner i det å være definert som pasient. Da er man ikke bare syk men man er syk i forhold til noen som skal hjelpe, oftest en helsearbeider som har det å hjelpe som jobb. Arbeid er noe man får penger for, ikke noe man gjør for å være snill, og da kan man også stilles krav til. Jeg ser ikke helsearbeid som noe emosjonelt i forhold til å ofre seg. Det er et stykke arbeid som må kunne kreve kvalitet av. Jeg har snakket mye med helsepersonell. Ofte beskrivelsene av hvordan de opplever å hå med innvandrere å gjøre er veldig like. Stereotype. I fremtiden tror jeg vi må tåle mer konfrontasjon i helsevesenet. Vi må tåle å høre at vi er rasister eller at vi er overkjørende på et tidlig tidspunkt og forsøke å forstå hva som ligger i budskapet. Jeg tror at tilbaketrekking er så mye vanligere enn åpen konfrontasjon Det vi gjør i dag som er viktig for resultatene langt der fremme. Medikamenter og kulturfortolkninger er ikke veien å gå dersom man virkelig ønsker å hjelpe innvandrere ut av offerrollen. Det innvandrere trenger er hjelp til selv hjelp. Hjelp til å bryte den onde sirkelen de er inne i, til å vende blikket innover og bli kjent med seg selv., til å erkjenne at de er mer, at de er større en kroppen og sinnet. Hjelp til å si Ja til livet. Samtidig er det viktig å være klar over at å si ja til gleden samtidig betyr å si ja til sorgen og smerten. Det er først når man fullt ut erkjenner sit tapp, og aksepterer og våger å føle den smerten det tapet volder, at man er på riktig vei. Innvandrere - En lite synlig gruppe. A gi innvandrere like muligheter, innebærer å gjøre ting ulikt. Det betyr at enkelt tiltak må tilpasses slik at de blir tilgjengelige for alle, uavhengig av den enkeltes forutsetninger. Men en språklig tilrettelegging gjennom økt bruk av tolk, er ikke nok. Når en ikke behersker språket, er det sannsynlig at en heller ikke behersker andre viktige sider ved samfunnet og en samfunnsmessig deltakelse. Derfor blir en del innvandrere informasjonshemmet i forhold til den læringsprosessen de burde vært en del av, og de opplever begrensninger i samhandling med andre. Marginalisering er et betegnende begrep på denne type situasjon. Det er et stort behov for møteplasser der også innvandrer uten god kompetanse i norsk språk og samfunnsforhold, har tilgang. Både myndigheter og samfunnet for øvrig, må legge til rette for at funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn og deres familier kan delta på ulike arenaer., både intergrete og særskilte tilbud - på alle nivåer, det vil si lokalt på fylkesnivå. Dette må være tilbud som tar hensyn til individuelle variasjoner, slik man bør i forhold til funksjonshemmede generelt. Informasjons og kommunikasjonshemningen er ikke bare minoritetenes problem, men også samfunnets. Staten har ansvar for å gi informasjon om rettigheter, og legge til rette for at den enkelte selv kan bli i stand til å ivareta sine interesser og fremme sine behov. For å lykkes med denne oppgaven, må offentlige myndigheter ta i bruk ulike virkemidler for å overkomme kommunikasjonsbarrierene. Muntlig og skriftlig informasjon på ulike språk, må være et tilbud i tillegg til et godt utbygd tolketilbud Tendens til å undervurdere språkproblemer: Både personer som nylig har ankommet Norge og personer som har vært bosatt her i mange år, kan ha behov for tolk. Mennesker som har funksjonsnedsettelse som i seg selv innebærer kommunikasjonsvansker (autisme, hørselshemning, utviklingshemning, afasi osv) og lærevansker, er spesielt utsatt. Blant annet i arbeidet med diagnostisering kan det være vanskelig å utrede/teste minoritetspråklige barn. 8

11 .De som har språkproblemer, opplever at det er et udekket behov for bruk av tolk. Tolk brukes først og fremst når fagpersonell skal gi informasjon. Innvandre opplever at det er ikke kontinuitet i bruken av tolk, selv om kontakten med tjenesteapparatet foregår gjennom store deler av livsløpet. << Det hjelper ikke med tolk en gang når det er ikke tolk er neste gang>> På denne måten ivaretas ikke rettsikkerheten til innvandrere. En slik situasjon innebærer også at fagpersonell ikke kan utføre en etisk og faglig forsvarlig tjeneste. Er innvandrere også opptatt av helse? -Vi må heve blikket Mediene har stor innvirkning på befolknings holdninger og helseatferd. Innvandrer har få, eller ingen tungtveiende kanaler å presentere sit syn gjennom. Den virkelige utfordringen for norske medier er: å ikke forenkle virkeligheten må ta ansvar og bidra med helseforebygging ULIKE TILBAKEMELDINGER 2007 Ulike Kulturer, hva så? Molde Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring- Ullevål Sykehus Masjonal kompetanseenhet for minoritetshelse,(nakmi) Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring (KPI) Skriv om 3 ting du har lært i dag: Lært om en annen side om kultur forskjellen, hva det inneholder og at innvandrere er ikke en homogen gruppe. Vi kan gjøre mye mer for brukerne enn vi gjør i dag Liten kunnskap og forståelse mellom ulike kulturer. Utfordringene er store både for hjelpere og mottakere. Stort behov for å utveksle informasjon på ulike språk, stille spørsmål og gi tid til at spørsmål kan besvares. Store utfordring når det gjelder kommunikasjon og forståelse av ulike kulturer, i språk,kroppsspråk og holdning Viktig med tolk/gjøre seg forstått stille spørsmål møte mennesker med verdighet Kultur som er ukjent for meg Jeg må våge å bruke kommunikasjon, spørre, spørre til jeg blir klok Prøve å hjelpe mine naboer til å bli kjent med det norske systemet Bruk statsautoriserte tolker Når informasjon gis må vi ta hensyn til hvilken situasjon brukeren er i Familiens betydning for enkeltmennesker Se mennesket i sin helhet, Huske at de kan bære med seg traumer kvitte seg med noen fordommer viktigheten med tolk, senke grensene for å bestille tolk At det finnes mange mennesker som jobber med integrerings arbeid. 9

12 Anbefalingsskjema fra deltakere under Invest Nettverks konferanse dialog om helse mellom kulturer Tilstede: 70 deltakere. 1.Skriv om 1 ting du anbefaler vi burde gjøre eller sette på dagsorden? Bedre spredning av informasjon om nettverk og litt hjelp om hvordan vi kan spre info, samt fokusere på positiv erfaringer Isteden for å ser ting kun fra en synskvinkel, har det også hvert en ide å se/få fram litt mer positiv perspektiv på saken også. for det er tiltak som allerede er satt i gang og fungerer. I debatten skulle vi ha formet den andre siden av saken. Virker som alle i saken er enig. viktig å se saken fra to sider. Tema makt må settes på dagsorden Hvilke rettigheter har minoriteter i norsk fengsel som pasienter? Hvor finne/få tak i kompetanse? Hvem sin definisjon av helse brukes i dag? Ledelsen må møte opp på slike bruker tiltak/samlinger Helse mellom kulturer må bli en del av utdanningen i alle helse og sosialfag utdanninger bevisstgjøre! Vi har flere foredrag som dette i dag for å bli opplyst og få kunnskap om vårt samfunn. De fleste vet ikke hvordan virkeligheter og vanskeligheter faktisk fungere. Tusen takk for inspirasjon. Initiativtakerne til dette seminaret avlegger HIST (høyskolen i Sør-Trøndelag) et besøk og får til et seminar på tvers av studieretningene. Konferansens deltakere representere også ledere fra etater som det blir klaget om Ønsker om at slik møter/konferanse avholdes oftere - og annonseres høyt. Mer materiale på overhead/powerpoint - lettere å følge foredragholdere Et tema som det bør fokuseres på er psykisk helse. Er det forskjeller i måten å hjelpe en innvandrer på kontra en etnisk nordmann med psykisk problem<? bør det være ulike tilnærminger? Jeg har arbeidet med asylsøkere/flyktninger/innvandrer i 9 år og det er første gangen jeg har vært på et kurs seminar hvor så mange innvandrere er representert. Honnør for det! Håper dette er første skritt på veien til en videre god dialog. Dialog om helse mellom kulturer er veldig viktig for alle innvandrere også, Norge har for mye fordeler, vi kjenner vår situasjon bedre på helse i Norge "erfare veldig god vegring" Bra at det ble tatt opp det som er bra og hvilke utfordringer og forbedringer som det kan og bør gjøres noe med. Lag og organisasjoner deltar i debatten - Innvandrere som driver er synlig og inkluderende og ønsker om belyse proffesstonalitet og samarbeidsvilje. Kjempebra. Man arbeider med utvidet språkundervisning samt oppfølging etter Senter for voksen opplæring. Ønsker litt oftere pauser. ønsker om mer synspunkter om brukerorganisasjoners rolle. Dette har vært en lærerikt dag for meg som student på sosionom fra Høyskolen i Sør Trøndelag. Ting som jeg har lært i dag vil jeg gjøre mitt for at det skal bli bedre for innvandrere i framtiden å bli forstått og få hjelp innenfor helsesektoren. Vi er veldig få her i dag, men det er motiverende å ser hva en person kan gjøre til stor forskjell. Takk Hamida Schreiner Lette forandringer som skilt på sykehus bør komme på flere språk, samt tolker må trekkes inn i mye større grad! dette har med menneskerettigheter. Få inn mennesker med flerkulturell bakgrunn i jobber i helsevesenet, sånn at det reflekterer befolkningen. Det kreves at det offentlige oversetter informasjon til flere språk henge opp bilder av fargende på offentlige kontor, utdanne flere tolker, flere innvandrere til stillinger i det offentlige og kvotere flere innvandrer til studier knyttet til slike yrker. Viktig å bevisstgjøre både politikerne, helsepersonell og andre som skal jobbe innenfor tjenesteyting om disse problemene, <i tillegg til å heve kompetansen om andre kulturer. Debatt: sjokkerende (men allikevel ikke) å høre hvor lite det offentlige i Norge er villige til å diskutere rasisme og diskriminering. Anbefaler en store involvering av innvandrere i prosessen som bestemme over deres liv Opplæring i å forstå fremmed kultur må inngå i obligatorisk etterutdanning av helsepersonell. Slik aktiviteter skal arranger i bygda hvor det finnes mange innvandrere eks: Oppdal, Kristiansund, Frei, Molde, Ålesund, ikke bare i byen. 10

13 Behovs analyser - behov for dokumentasjon Hvordan skal jeg kunne si det? Ikke kan jeg språket og ikke vet jeg helt hva jeg kan be om. Jeg vet ikke hva de kan hjelpe oss med, og jeg vet ikke hvordan vi skal si hvordan vi har det- <<Hun snakker da så godt norsk>> Fagpersonell har opparbeidet erfaringsbasert kunnskap med innvandrere med funksjonsnedsettelse. Hvordan familier med innvandrerbakgrunn opplever det å ha funksjonshemmede barn (toveis) Omhandler både kvinner og menns livssituasjon, arbeid og bolig Forståelse av diagnoser og sykdom Vår oppfatninger omkring funksjonshemning er kulturelt basert Innvandrernes møter med helsetjeneste og ulike oppfatningene er i liten grad synlig. Der ulikheten kommer til syne, blir innvandrerne i liten grad forstått av fagpersonell. Opplevelser av å bli overhørt,bagatellisert eller latterliggjort (hersketeknikker) De kulturelle uttrykkene gjenspeiles heller ikke i journaler Helsepersonell utrykker atkulturelle forskjeller mellom dem og pasienter er en viktig kommunikasjonsbarriere Ulike kulturelle utrykk blir avvist Skyld og skam er sentrale begreper i forhold til innvandrerforeldre Straff fører til selvransakelse og omsorgshandlinger blir til soningsaktiviteter Isolert tilværelse kan føre til negative følger for mestring Gitt kunnskap/ at foreldre har snakket om sorg, medisinsk forhold, skam og skyldfølelse Kvinner og mødres rolle/dårlig slektsnettverk fungere dårlig/ Ikke nok å se på kvantitet i det sosiale nettverk men på kvalitet i relasjonene og spesielt mødre til funksjonshemmede barn er utsatt = ensomhet og isolasjon IKKE utviklet rutiner som sikrer at informasjonen blir forstått eg: avlastning kan oppfattes som kritikk av foreldres omsorgsevner og forstås som et barnevernstiltak som har hensikt å ta over omsorgen for barnet. Når foreldre aviser avlasting, kan det derfor ligge slike misforståelser til grunn. Behov for tolk: Opplever at han ikke klarer å utrykke det han egentlig vil og ikke forstår alt som sies i møte med tjenesteapparatets mange sektorer og fagpersoner kommer våre språkferdigheter til kort. Undervurderer språkferdigheter- både nyankommer og personer med lagt botid arbeid med diagnotisering, kan være vanskelig å utrede/teste tolk en gang og ikke neste gang handler om ivareta - mangler kontinuitet. ikke ivaretas rettsikkerheten til innvandrer -Muntlig og skriftlig info/ulike språk En målgruppe som er viktig å nå./i organisasjoner = brukermedvirkning 11

14 Evalueringen gjennomført av Tranforming Diversity Into Value DIALOG OM HELSE MELLOM KULTURER TORSDAG 8. NOVEMBER Sted: Auditoriet i Statenshus Prinsens gate 1, Trondheim Arrangør: Innvandrer og Verdiskapning i Sør Trøndelag (INVEST NETTVERK) Evaluering gjennomført av Transforming Diversity Into Value (TDIV) Lokale: sentralt, lett å finne frem, god oversikt og god plass i salen. Informasjonsmateriell, skrivematerial: lett tilgjengelig nok til alle gjester Data utstyr og mikrofon: fungerte bra Mottagelse: bra, flink med orientering Start tid: gikk litt treg men ordne seg etter hvert Introduksjon av arrangørene: meget omfattende, lett språk å forstå med hensyn til en del av målgruppen som var til stedet. Møteleder: litt treg med å gi ordet til meget engasjert publikum, stjal selv oppmerksomhet. Mat: god og nok til alle gjester. Innlederne: Pasient i Midt Norge, en statusrapport med vekt på brukermedvirkning av Michael Momyr: Leder av Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge: Ga meget bra detaljert innlegg med god forståelse av helse midt Norges arbeidsmetoden og mål. Fikk god tid til å fortelle ulemper og fordeler av arbeidsmetoden og grunnen til mange forandringer i Helse Midt Norge. Fikk mange faglige spørsmål fra publikum og klarte seg bra med svarene. Meget fornøyd publikum men mye fag ord og litt vanskelig for en del av målgruppen (innvandrere) til å forstå. Hva er gjort og hva kan gjøres av myndighetene?: Akhenaton Oddvar de Leon fra Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) Meget bra innlegg snakket fra egen erfaring bruk av lett språk alle fikk nytte av temaet. Vekte stor interesse blant publikum. Interessant tema for alle og spesielt for innvandrere og studenter som var til stedet. Innlederen var en motiverende, god rollemodell for mange som deltok på seminaret. God erfaring med temaet og trakk fram mye frustrasjoner med konkrete situasjoner f. eks: gamle analfabeter innvandrere i norske sykehjem. Mange forslag i forhold til kommunikasjon, riktig bruk av ressurser og midler, riktige tiltak osv Dr. Valentina Maria do Rosario Cabral Iversen tema: Schizofreni= minoritetsslidelse) Meget bra presentasjon men vanskelig å forstå pga aksent. Undervurderte målgruppen og publikum. Statistikken som ble vist ga en meget bra forståelse av problemstillingen som ble nevnt i innlegget men hadde ikke god ordforhold for å fordype begrepene som ble brukt i presentasjonen. Publikum følgte med stor interesse og stilte formele spørsmål. Filmen: en bekreftelse av teamer som ble diskutert i løpet av hele seminaret. Publikum: Meget engasjert, fra ulike bakgrunn: Sosialantropologstudenter, flyktninger, innvandrere sosialarbeidere, forskere, lærere, sykepleiere, leger og samfunnsengasjerte folk. Publikum følgte seminar med stor interesse og hadde nytte av temaene. Meget fornøyd med innlederne og temaer. Dialog med innlederne: Meget engasjert publikum stilte spørsmål på bakgrunn av egne opplevelser debattantene svarte med konkrete eksempler på spørsmålene. Avslutning og oppsummering: Kjørt på en profesjonell måte arrangørene ga en meget bra oppsummering på grunnlag av temaene som ble diskutert i løpet av seminaret. 12

15 TDIVs Anbefalinger: På grunnlag av informasjonen som kom ut på seminaret og den store interessen blant publikum særlig publikum med minoritets bakgrunn, anbefaler TDIV på det sterkeste et dialog forum mellom Helse Midt Norge, INVEST Nettverk og minoritetsgrupper. Forumet bør være et uformelt møtearena hvor målgruppen kan føle seg trygt til å reflektere over temaer som berører dem. I følge spørsmålene som ble stilt av publikum på seminaret er det behov for et slikt møte forum. Minoritets gruppen sitter med masse spørsmål i forhold til deres helse. Forumet skal også føre til en lett kulturforståelse og en bedre måte å hjelpe minoritets befolkning å integrere seg på. Vi vet pr i dag at innvandrerne bosatt i Sør Trøndelag mangler et møte forum mange er isolert og sliter med depresjoner forumet vil hjelpe mange av dem ut av isolasjon samtidig som det vil spare Helse Midt Norge mye penger. Oslo, Antoinette Botti 13

16 MØTEPLASS INVEST NETTVERK (Innvandrer og Verdiskaping i Sør Trøndelag) Olav Tryggvasons Gate Trondheim. Trondheim BRUKERUTVALGET St Olavs Hospitalet Olav Kyrres gt Trondheim V/Sek. Ragnhild Brå Vardehaug Re: SØKNAD OM KONTORPLASS Som bruker representant for Helse Midt Norge RHF, referere jeg til vårt samtale og behov for kontorplass ved St. Olavs Hospitalet. Målgruppen : Flerkulturell brukere av helsetjenesten. Hovedmål er å inkludere og integrere innvandrere og danne et forum for tilbakemelding fra innvandrer brukere/pasienter og pårørende Nettverksbygging og organisering. Danne et toveis forum for samarbeid med brukerorganisasjoner. Styrke muligheter for arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. Gleder meg å få tilbakemelding. Med vennlig hilsen Hamida Schreiner. VELKOMMEN TIL INVEST NETTVERKS TEMA KVELD Regionalt Brukerutvalg Helse Midt Norge og INVEST NETTVERK/Prosjekt Action - ved Hamida Schreiner. - Organisering - Nettverksbygging - Brukermedvirkning - Forebyggende psykiske helsearbeid - Brukerorganisasjoner. Vi mangler et sted der vi kan møte andre med forskjellig bakgrunn for å dele erfaringer, samt få veiledning og støtte = Brukermedvirkning! Hvordan vi kan bli flinkere til å ta ordet i forsamlinger og diskutere med andre. -hvordan få fram synspunkter på en konkret og direkte måte. - Hva er vi berørt av som flerkulturelle -Juridiske spørsmål, samlivskriser, vold i nære relasjoner, sykdom, arbeidsmiljø, (når forandringer i livet ikke fryder) os Dagfinn Borgen fra Mental Helse kort orientering prosjekt i sikte. Synspunkter: Åpen 14

17 DIALOG OM HELSE MELLOM KULTURER Torsdag 8. november 2007 i Statens Hus, Trondheim Konferansereferat 1. Hamida Schreiner ønsket velkommen 2. Michael Momyr, leder av Regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge. TEMA: Pasient i Midt-Norge Momyr innleder med å påpeke viktigheten av brukermedvirking, og at det også er forankret i loven om helseforetak. Brukerrepresentanter i utvalget blir foreslått av brukerorganisasjoner. De er 9 personer i utvalget med spredning innen bakgrunn, kjønn og geografi. Personer med minoritetsbakgrunn skal være representert i brukerutvalget. Helse Midt-Norge har kommet langt når det gjelder brukermedvirkning, i følge Momyr. De har brukerutvalg i alle foretakene ønsker også å få brukerutvalg på avdelingsnivå. Brukerutvalget skal representere alle brukerne. Under halvparten i utvalget er medlemmer av brukerorganisasjoner. Dette handler om å kunne representere helheten, og ikke alle brukere er organisert. Brukerutvalg Har ikke enkeltsaker til behandling Klager går til pasientombudet. Har til felles at de er uavhengig av ledelsen. Statens helsetilsyn behandler og tar grep om klager på ansatte innen helsesektoren. Brukerutvalget har møte og talerett i styret til Helse Midt-Norge. Brukerutvalgets lojalitet er 100 % hos brukeren. Mens om man sitter i styret må lojaliteten ligge hos eieren staten. Genuint fokus på brukeren, kvalitet og bedring av kvaliteten. Et sterkt brukerutvalg er en forutsetning for å få på plass brukermedvirkning. Brukerutvalgets strategi Skal se på brukermedvirkning både på system- og individnivå. Driver forebyggende aktivitet, for at bruker skal få fram sine synspunkter og behov. Det er ikke brukermedvirkning når ledelsen oppnevner brukerrepresentanter - det er brukerutvalget som skal utnevne disse, sier Momyr. Momyr mener brukermedvirkning bør inngå som en del av studiet hos helsepersonell. Momyr stiller spørsmålet: Hva er kvalitet? Her tematiserer han objektiv kvalitet, som kan måles, og opplevd kvalitet, i form av trygghet, nærhet og så videre. Helse Midt-Norge Debatten rundt har handlet mye om økonomi og penger. Momyr mener at innstramminga i Helse Midt- Norge har skjedd uten at det har gått ut over kvaliteten. Han bruker brystkreftpasienter som eksempel. Byggingen av sykehuset blir rimeligere enn de budsjetter som ligger til grunn, forteller han. Viktig at innvandrerorganisasjoner sørger for at minoritetsgrupper blir rekruttert til brukerutvalg. Dette kan best skje ved at innvandrere organiserer seg i pasientorganisasjoner, mener han. I tillegg mener han at innvandrerorganisasjoner bør se betydningen av å være representert i brukerutvalg. Helsevesenet og samfunnet blir mer og mer spesialisert. Det er da spesielt viktig å ta vare på hele mennesket. Sykehus har vært profesjonsstyrt tidligere. Den senere tid er det satt mer fokus på betydningen av brukermedvirkning. 3. Akhenaton Oddvar de Leon, OMOD TEMA: Hva er gjort, hva er ikke gjort og hva kan gjøres av myndighetene? De Leons tema er helse i et minoritetsperspektiv. Han drar opp en del problemstillinger og utfordringer både for Norge og for innvandrere. De Leon kom selv til Norge for 28 år siden. Han er født i London i Far fra Trinidad, moren norsk. Har bodd i England, Trinidad og Norge. 15

18 På bakgrunn av at flere innvandrere opplevde gatekontroll som et problem ble OMOD etablert for år siden. OMOD er opptatt av hvordan det offentlige leverer varer og tjenester til minoriteter? De jobber på 3 nivåer: 1. individnivå 2. xxx 3. politisk nivå De Leon påpeker at det trengs forskning og dialog. Ting tar tid. Mange ting er ikke på plass i Norge. OMOD får regelmessige henvendelser fra hele landet. Det som har preget Norge lenge er flyktningpolitikken, hvor mange som får komme inn osv. I mellomtiden har barna blitt voksne! Med dette formidler han at det har vært for lite fokus på integreringspolitikk. Han er opptatt av at ansatte, og spesielt ledere, i offentlig sektor ikke tar dette på alvor. Han underbygger dette med å fortelle om en konferanse med offentlig ansatte ledere til stede, hvor kun en av ti hadde lest Stortingsmelding nr. 49 om integreringspolitikken. Virkeligheten Vi er her for å bli, sier De Leon. Det må det offentlige ta innover seg. Må heller konsentrere seg om de nye utfordringene vi har. Helsevesenet Norge er kåret 3.år på rad til verdens beste innen helseinstitusjoner. Hvordan bli enda bedre for å betjene mangfoldet, spør De Leon. Hvordan møtes det nye sykdomsbildet i Norge? De Leon opplever at det er diskriminering og manglende kompetanse i forhold til sykdommer, og viser eksempel på en sykdom som heter sigdcelleanemi og andre tropiske sykdommer. Siden mange har sammensatte problemer foreslår De Leon et lavterskeltilbud. Nøkkelord: Sektoransvar (Stortingsmelding nr 49 må leses) Kunnskap hva vet vi om gruppen? (er det etnisk norske som sitter sammen og diskuterer minoritetsperspektiv? NGO er blir brukt som ulandsmateriell. Vi blir brukt, forteller han. Forskning/kunnskap Innvandrere må være med fra begynnelsen. Hvem som stiller spørsmål er av betydning for hvilke spørsmål som stilles. Vi trenger ikke oppdage hjulet på nytt, sier han. Det finnes masse forskning på dette feltet i for eksempel USA, Nederland, England. Mental helse Hvorfor er innvandrere overrepresentert i institusjoner i Europa? De Leon diskuterer rundt dette. Forskning viser at svarte har mer tvangsinnleggelse og medisinering, dårligere prognoser og lengre sykehusopphold. De Leon spør hvorfor det er slik, og viser til forskning som beskriver at diskriminering og forskjellsbehandling spiller en rolle. Det er sammensatte problemer. Sosial ulikhet Hvordan påvirker det? Forskjeller skaper store helseforskjeller. Den sosiale ulikhetene er en kjempeutfordring, mener De Leon. Rekruttering/nettverk De Leon mener at dialog er svært viktig. Han opplever at de offentlige myndighetene vegrer seg: De kjenner oss ikke, sier han. Viktig å få til dialog der man både må gi og ta uten konfrontasjon først. Det offentlige Norge kan ikke betjene et flerkulturelt samfunn med en homogen stab, i følge De Leon. Derfor må det rekrutteres blant innvandrere de innehar mye kompetanse, sier De Leon. De Leon mener språk- og kulturkompetanse bør telle som formell kompetanse. Å ha internasjonal erfaring og internasjonal kompetanse som nordmann er et pluss. Imidlertid mener han å se at dette ikke gjelder for utlendinger. 16

19 Innvandrere med utdanning Denne gruppa opplever at de ikke får jobber i Norge. De reiser til utlandet og der får de jobb, sier De Leon. Norge blir dermed sittende igjen med den ufaglærte arbeidskraften. Hva som gjøres i forhold til rekruttering er svært viktig for Norge framover, sier han Kommunikasjon Han deler det offentlige inn i de som skal gi noe og de som skal ha noe. Skattemyndighetene som skal ha noe har masse informasjon på ulike språk osv. Innen helsemyndighetene har for eksempel smittevernkontoret masse opplysninger på mange språk. Mens på fødeavdelingen finnes ikke informasjon på annet språk enn på norsk. Alle bilder på veggene er av norske, hvite barn. Dette er en del av en fremmedgjøringsprosess: når småsøsken kommer på besøk og ser på bildene - ser de ikke seg selv på noen av bildene, mener De Leon. Han mener det ikke finnes en offentlig kommunikasjonspolitikk i Norge. Informasjon må tilpasses individene, men det gjøres ikke per i dag. Holdninger påvirker atferd, men vi vet ikke så mye om holdninger. Det er ikke rasisme og diskriminering i Norge, sies det. Vi har alle fordommer, men hvordan manifesterer de seg? Han påpeker at negative holdninger og fordommer hos mennesker i maktposisjoner finnes. Man opplever diskriminering i Norge: Boligmarkedet Arbeidsmarkedet Utelivet Han forteller blant annet at han som 20-åring ikke kom inn på diskotek i Oslo. Perspektiver og utfordringer Større mangfold når det gjelder pasienter og sykdomsbilde Flere pasienter med sammensatt problematikk Utfordringer knyttet til språk og kultur Økende sosiale helseforskjeller Tilgang til helsetjenester Tilgjengelighet på informasjon om helse Fordommer og forskjellsbehandling i helsevesenet. Nøkkelord: Prosessorientert arbeid, det vil ta tid. Bevissthet, kunnskap. Innvandrerorganisasjoner har lite kompetanse i forhold til å kobles mot offentlige myndigheter, mener De Leon. Årsaken kan være at man har en drøm om å reise hjem, og lever fattig i Norge for å spare til dette. Det er neste generasjon som kommer til å lande her. Han gir et godt råd til innvandrere i forhold til holdningen til tilværelsen i Norge: Vi må ikke bare ha flesh i Norge og spirit i hjemlandet. De Leon sier at innvandrere og nordmenn må spille på lag: det trengs to hender for å klappe. Viser til en artikkel i New York Times fra 1890 som skrev om nordmenn at de formerer seg som rotter Han sier at nyankomne grupper - de som kommer sist alltid er på bunn. Det er viktig med respekt og dialog mellom majoritet og minoritet. Media og tabloider framstiller problemer, og skaper feilaktige bilder, avslutter De Leon. 4. Dr. Valentina Maria do Rosario Cabral Iversen. Tema: Schizofreni = minoritetslidelse? Innvandrernes mentale helse og psykologiske tilpasning. Her er powerpoint-presentasjonen: Presenterer to studier fra Trondheim. Data er fra Et av hennes hovedpoeng er at: Vi trenger flere beskrivelser av kulturspesifikke tolkninger av mental sykdom. Vi trenger å forstå sykdom som en del av pasientens psykososiale og kulturelle univers. Dette univers er ikke universelt. 17

20 Studie 1 Innleggelse: Asylsøkere gjennomsnittlig 1,7 år. Flyktninger 7,9 år i gjennomsnitt. Asylsøkere har høyere relativ risiko for å bli innlagt enn for innvandrere 1 og nordmenn. Men hun viser til at det er mer tvangsinnleggelser blant innvandrere. Sammenligning mellom flyktninger og asylsøkere: Hvorfor så høy andel med schizofrene fra Afrika? Er det diskriminering? De blir veldig raskt diagnostisert, forteller hun. En fra salen sier at årsaken til at diagnoser stilles så raskt kan handle om at man da får adgang til rettigheter? Hun forteller om kulturforskjeller innen sykdom: Ting som vi ser på som symptomer på psykisk sykdom, betraktes ikke som dette i andreland. Å gå i transe er normalt i mange kulturer, men ikke her i Norge. Det er derfor viktig å tolke, da det er nødvendig med en kulturspesifikk tolkninger av mental helse. Hun viser til en undersøkelse som viser at psykiatere i Norge diagnostiserer nordmenn riktig, men ikke mennesker fra utviklingsland. Mens psykiatere fra utviklingsland diagnostiserer riktig både nordmenn og pasienter fra utviklingsland, forteller hun. Studie 2 Tok utgangspunkt i flyktninger og hvordan for eksempel språkopplæring påvirkes av psykosomatiske plager. Iversen forteller at man ofte er i en forelskelsestilstand til det nye landet man kommer til, men med årene får innvandrerne flere og flere plager. Viser til akkulturasjonsstrategier: prosesser som skjer i hvert enkelt individ for tilpasning. Noe forskning viser at assimilasjon i noen grupper gir positiv effekt i forhold til psykisk sykdom. Jo mer vi bor sammen med folk fra eget land, jo mer positivt er det for den mentale helsen. Jo mer isolert man er fra sine jo mer syk blir de. Og jo mer syk de er, jo mer marginalisert er de. Dette er en uheldig runddans, ifølge Iversen. Konklusjon Iversen konkluderer med at det er svært viktig med en helhetlig tilnærming og behandling av syke. 5. Film. Syk og misforstått NRK Migrapolis. Filmen viste tre historier. Den ene historien omhandlet språkproblemer som kan oppstå i forbindelse med dialysebehandling ved Ullevål sykehus. Den neste tok opp utfordringer som kan oppstå når eldre mennesker med innvandrerbakgrunn bor på sykehjem. Det ble beskrevet utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk, kosthold og sosial trivsel. Siste historie i filmen presenterte en kvinne som i flere år hadde jobbet i Kirkens Bymisjon i Oslo som støtteperson for isolerte pakistanske kvinner. Kvinnen, som selv har pakistansk opprinnelse, beskrev hvordan hun bisto kvinner på en mengde ulike områder. Som å bli med dem til lege, andre offentlige kontorer og lignende. Det ble beskrevet at dette arbeidet er nødvendig da de kvinnene hun jobbet med ikke fikk lov til eller ikke våget å gå ut av eget hjem uten at noen er med dem. 1 Med innvandrer mener hun her innvandrere som har flyttet hit frivillig. 18