Fokus i presentasjonen:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fokus i presentasjonen:"

Thea Didriksen
8 år siden
Visninger:

1 Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD

2 Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe og et utgangspunkt 2) Noen hovedfunn Snakker vi egentlig om det samme? 3) Noen prinsipper, ideer og utfordringer Kultursensitiv kommunikasjon Sylvia Söderström, PT, PhD 2

3 Et bakgrunnsteppe (SSB, 2015) Innvandrerbefolkningen i Norge; 14,9 % (vel personer) 221 ulike nasjoner (Polen, Sverige, Somalia, Litauen, Pakistan, Irak) Stor heterogenitet (i alder, kjønn, utdanning, erfaring, politisk og religiøst) Likeverdige helsetjenester (jfr. Helsedirektoratet, 2014) Informasjon og medvirkning (jfr. Pasientrettighetsloven, 3-5) Helsegradienten (jfr. Helsedirektoratet, 2014) Sylvia Söderström, PT, PhD 3

alder, kjønn, utdanning, erfaring, politisk og religiøst) Likeverdige helsetjenester (jfr.

4 Perspektiver Kultur dreier seg om menneskers forsøk på å skape mening i den verden vi befinner oss i. Det dreier seg altså om våre fortolkninger av omgivelsene, og om våre forsøk på å etablere en form for forståelse av hva hendelser og situasjoner betyr (Geertz, 1973). Kommunikasjon er en gjensidig delingsprosess. God kommunikasjon kjennetegnes ved å være; Toveis, forståelig, klargjørende og meningsbærende (Schyve, 2007). Sylvia Söderström, PT, PhD 4

av hva hendelser og situasjoner betyr (Geertz, 1973). Kommunikasjon er en gjensidig delingsprosess.

5 Utgangspunktet Fire prosjekter over fem år A. Å vokse opp med funksjonshemming, Kvalitativt longitudinelt prosjekt finansiert av Bufdir. (Tøssebro og Wendelborg, 2014) B. Funksjonshemmede barn og unge i asylmottak, Kvantitativt og kvalitativt prosjekt finansiert av Utlendingsdirektoratet. (Berg og Kittelsaa, 2012) C. Kommunikasjonsutfordringer i møte mellom minoritetsfamilier og tjenesteapparatet, Kvalitativt prosjekt finansiert BUF Direktoratet. (Söderström, Kittelsaa og Berg, 2011) D. Etnisitet og funksjonshemming, Kvalitativt prosjekt i tre regioner, finansiert av Helse og Rehabilitering. (Berg, 2012) FOKUS I DAG: Minoritetsforeldre og ansatte sine opplevelser av kommunikasjon og samhandling i møtene mellom minoritetsforeldre og hjelpeapparat. Sylvia Söderström, PT, PhD 5

Kommunikasjonsutfordringer i møte mellom minoritetsfamilier og tjenesteapparatet, 2009 2010. Kvalitativt prosjekt finansiert BUF Direktoratet. (Söderström, Kittelsaa og Berg, 2011) D.

6 Hovedfunn, kort oppsummert Mange av de samme utfordringene som for (med) majoritetsfamilier, men disse forsterkes ofte på grunn av minoritetsstatusen. Tilleggs utfordringer: 1. Manglende rutiner og trange rammer 2. Stor usikkerhet blant tjenesteytere 3. Betydning av kulturforståelse 4. Språkbarrierer og kommunikasjonsvansker Sylvia Söderström, PT, PhD 6

Tilleggs utfordringer: 1. Manglende rutiner og trange rammer 2.

7 Tilleggsutfordringene 1. Manglende rutiner og trange rammer «Her hos oss får alle akkurat det samme, vi gjør ikke forskjell på folk» 2. Stor usikkerhet blant tjenesteytere «Men jeg aner jo ikke hvordan jeg skal få sagt det slik at de skjønner hvor viktig det er at hun (datteren) får medisinen sin helt regelmessig hver dag» 3. Betydning av kulturforståelse «Jeg tror de ikke helt vil ta innover seg at gutten faktisk er funksjonshemmet fordi det vil være så belastende for dem i dere miljø» 4. Språkbarrierer og kommunikasjonsvansker Sylvia Söderström, PT, PhD 7

(datteren) får medisinen sin helt regelmessig hver dag» 3.

8 Språkbarrierer og kommunikasjonsvansker a) Muntlig kontra skriftlig informasjon «Da kunne de jo ikke unngå å se dem, og DA ble lappene lest og gutten fulgt opp» - om fleksibilitet og tilpassning til den enkelte a) Misforståelser som oppdages tolkes som kulturbetinget «Morens oppfatning av en god mor som en god omsorgsperson, og at sønnens funkjonshemming er en prøve fra Gud på om hun er en god mor» - om kulturalisering og bortforklaring a) Misforståelser som ikke oppdages «Nå forstår jeg at det var fordi vi ikke forstod så godt norsk at vi ikke fikk vite om alle tilbudene vi kunne ha fått» - Om tilbaketrekning og marginalisering Sylvia Söderström, PT, PhD 8

sønnens funkjonshemming er en prøve fra Gud på om hun er en god mor» - om kulturalisering og bortforklaring a) Misforståelser som ikke oppdages «Nå forstår jeg at det

9 Bare misforståelser, eller noe mer? Sylvia Söderström, PT, PhD 9

10 Om bildene vi har i hodet Noen prinsipper, ideer og utfordringer Tid og tilstedeværelse er avgjørende, spesielt i de første møtene hvor bildene blir dannet. Følgende spørsmålstyper kan være til hjelp for å avdekke bildene i hodet; 1. Hvis du hadde vært i hjemlandet ditt hva ville du da ha gjort? 2. Hva tenker familien din i hjemlandet om dette? 3. Hva tenker du om dette? Botid i Norge er ofte en indikator på språkforståelse,men sosial inklusjon i det norske samfunnet er en enda bedre indikator. Sylvia Söderström, PT, PhD 10

Hvis du hadde vært i hjemlandet ditt hva ville du da ha gjort? 2. Hva tenker familien din i hjemlandet om dette? 3.

11 Om bildene vi har i hodet Våre bilder eller pasientens bilder? Sylvia Söderström, PT, PhD 11

12 Kultursensitiv kommunikasjon (Magelssen, 2008) Å utforske Ikke ta noe for gitt, men spør stadig vekk. «Jeg vet ikke så mye om din bakgrunn, men jeg vil gjerne forstå mer. Kan du fortelle meg om.» Kulturoversetter Vær overtydelig og forklar de mest selvfølgelige ting. «I Norge er det slik at vi.» Forhandler Foren det beste fra begge synsvinkler. «Hvis jeg forstår deg rett så forstår du det slik.. og jeg forstår det slik.., hvis vi nå tar det viktigste for deg og det viktigste for meg så.» Å løfte samtalen opp på et meta nivå åpner for flerkulturelle dialoger Sylvia Söderström, PT, PhD 12

» Kulturoversetter Vær overtydelig og forklar de mest selvfølgelige ting. «I Norge er det slik at vi.

13 Kultursensitiv kommunikasjon i et Salutogenetisk perspektiv (Antonovsky, 2013) Kultursensitiv kommunikasjon er å se pasientens uttrykksformer som et uttrykk for personlig erfaring og livssituasjon mer enn utrykk for kultur eller religion. Våre selvfølgeligheter er ikke selvfølgeligheter. Vi trenger økt åpenhet om alt det vi tar for gitt, samt økt oppmerksomhet på den kulturspesifikke konteksten fysioterapi blir formet og utført i. Et Salutogenetisk perspektiv: Når kommunikasjonen er forståelig, forutsigbar og meningsgivende skapes det helsebringende situasjoner. Sylvia Söderström, PT, PhD 13

Vi trenger økt åpenhet om alt det vi tar for gitt, samt økt oppmerksomhet på den kulturspesifikke konteksten fysioterapi blir formet og utført i.

14 Kommunikasjon og kulturforståelse Vi trenger IKKE å bli eksperter på ulike kulturer for å bli gode terapeuter i møte med minoritets pasienter. Det vi trenger er å kunne bruke redskaper som åpner opp for dialoger om forståelser og fortolkninger, og som håndterer og aksepterer forskjeller. Dette krever at vi tenker toveis det vil si at vi også må ha et blikk på oss selv og være bevisst på at vi ikke er helt fordomsfrie eller uten kulturpåvirkning, enten det er vår egen fagkultur, en norsk kultur eller en annen kultur, og ikke minst krever det at vi har en bevissthet på i hvilken grad og hvordan dette påvirker oss i disse møtene. Takk for meg Sylvia Söderström, PT, PhD 14

Dette krever at vi tenker toveis det vil si at vi også må ha et blikk på oss selv og være bevisst på at vi ikke er helt fordomsfrie eller uten kulturpåvirkning, enten

15 Referanser: Antonovsky, A. (2013) Helsens mysterium Den salutogene modellen Oslo: Gyldendal Akademisk Berg, B. (2012) (red.) Innvandring og funksjonshemming. Minoritetsfamilier i møte med tjenesteapparatet. Universitetsforlaget 2012 ISBN Geertz, C. (1973) The interpretation of cultures Basic Books, Inc. Helsedirektoratet (2014) Likeverdige helse- og omsorgstjenester og-omsorgstjenester/sider/default.aspx Kittelsaa, A. & Berg, B. (2012) Dobbelt sårbar Funksjonshemmede barn og unge i asylmottak Rapport, NTNU Samfunnsforskning AS ISBN: Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet Om å finne likhetene i forskjellene Oslo: Akribe Pasientrettighetsloven (2001) Schyve, P.M. (2007) «Language Differences as a barrier to Quality and Safety in Health Care: The Joint Commission Perspective» J. Gen. Intern Med November; 22 (Suppl. 2): SSB (2015) Nøkkeltall for innvandring og innvandrere Söderström, S. (2012) «Kultursensitiv kommunikasjon: Om å søke etter ordenes intensjon og mening» s i B. Berg (red.) Innvandring og funksjonshemming Oslo: Universitetsforlaget, ISBN Söderström, S., Kittelsaa, A. & Berg, B. (2011) Snakker vi om det samme? Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn i møte med tjenesteapparatet Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, avdeling Mangfold og inkludering, Rapport 2011 (ISBN ) Tøssebro, J. & Wendelborg, C. (2014) (red.) Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger Oslo: Gyldendal Akademisk Sylvia Söderström, PT, PhD 15

Helsedirektoratet (2014) Likeverdige helse- og omsorgstjenester http://helsedirektoratet.no/helse-ogomsorgstjenester/innvandrerhelse/likeverdige-helse- og-omsorgstjenester/sider/default.

Like dokumenter

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom