Innhold. Når kan Fagforbundet streike?

Transkript

1 Innhold Lokal konfliktberedskap. Sentral organisering og ansvar Huskeliste Tariffmessige forhold Etterarbeid Annen arbeidskamp Streikehåndbok En tvist som oppstår når partene forhandler om ny tariffavtale, kalles en interessetvist. Ved løsning av interessetvister kan man ta i bruk kampmidler. (Arbeidstvistloven 6 nr. 3 og den enkelte aktuelle hovedavtale.) Streik har gjennom alle tider vært et av de viktigste kampmidler fagbevegelsen rår over Lockout: Arbeidsgiver har rett til å bryte forhandlingene om tariffavtale på lik linje med fagbevegelsen. Det betyr at arbeidsgiver stenger arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Før en slik utestengelse blir aktuelt, må man mekle først. Tariffavtale: En tariffavtale er en avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. Avtalen inngås mellom arbeidsgiver og Fagforbundet og har som regel varighet på 2 år. 2 Vi forholder oss til: KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Hovedoppgjør: Hvert annet år forhandler Fagforbundet med arbeidsgiver om ny tariffavtale. Mellomoppgjør: Forhandlinger om økonomiske justeringer i årene mellom hovedoppgjørene. Hovedorganisasjon: For oss er LO (Landsorganisasjonen i Norge) vår hovedorganisasjon. LO er derfor også part i Fagforbundets tariffavtaler. Forhandlingssammenslutninger: Kommunal sektor LO Kommune, Sykehusene (Spekter) LO Stat. De andre tariffavtalene som Fagforbundet er part i, forhandler vi selv. 3 1

2 4 Tvungen lønnsnemnd Kommunalministeren kan be Stortinget vedta en lov om tvungen lønnsnemnd som stanser streiken. Dette er det eneste som kan forhindre streik når riktig framgangsmåte er fulgt. En lov om tvungen lønnsnemnd må begrunnes med at en streik setter liv og helse i fare

3 Gjenopptakelse av meklingen Om meklingen er avsluttet, kan partene i fellesskap kreve den gjenopptatt. Er det gått en måned etter at meklingene ble avsluttet uten at tvisten er løst, skal meklingsmannen oppfordre partene til nye forhandlinger. I praksis innkaller meklingsmannen til nytt meklingsmøte. Det kan meklingsmannen oppfordre til når som helst. Stortinget kan vedta Lov om tvungen lønnsnemnd dersom en mener at en streik kan være til skade for samfunnet. Frist for melding til arbeidsgiver om plassfratredelse minst 14 dager. Alle medlemmer innen det aktuelle tariffområde er i konflikt, og at de grupper som er tatt ut i streik må vise solidaritet og være disponible for å delta i det praktiske arbeid en konfliktsituasjon medfører. 7 Melding om streik: Blir streik iverksatt, vil det gå ut melding til kompetansesentrene, fylkesorganisasjoner og fagforeninger umiddelbart. Er forbundet i mekling, er det viktig å følge med i Radio/TV Fagforbundets internettsider ( Fagforbundets Grønne linje (Tlf; ) Melding om meklingsbrudd/konflikt vil selvsagt komme raskere i media enn det er mulig for oss å nå ut med informasjon til alle organisasjonsledd. 8 Lokal konfliktberedskap Viktig at en konfliktsituasjon er godt forberedt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Streikeorganisasjonen bør derfor opprettes på et tidligst mulig tidspunkt. Streikekomité: Fagforeningens styre er som hovedregel streikekomité. Gjelder bare ansatte/tillitsvalgte fra det berørte tariffområdet. Materiell: Streikekomiteen må undersøke om det er tilstrekkelig med streikemateriell, eller om påfyll er nødvendig. Dersom det er nødvendig med påfyll, kontakt kompetansesenteret. 9 3

4 Lokal konfliktberedskap Streikekontor I god tid før streiken igangsettes, bør fagforeningen diskutere muligheten av å opprette et streikekontor. Medlemsmøte Streikekomiteen må også finne et sted som er stort nok til at medlemmene kan orienteres under streiken. Et fast og daglig treffpunkt for medlemmene kan blant annet sikres gjennom å forberede opprettelsen av såkalte streikekafeer. Streikevakter: I god tid før streiken må streikekomiteen organisere et streikevaktsystem med turnusordning og med to vakter på hvert sted. Streikekomiteen har ansvaret for at streikevaktliste blir utarbeidet umiddelbart etter at den streikeplanen som er vedtatt av forbundet sentralt er kjent. 10 Liste over streikende: Lokal konfliktberedskap Lokal streikekomité skal levere detaljerte lister til arbeidsgiver over arbeidstakere som tas ut i streik. Listene skal leveres arbeidsgiver 4 dager før streikedato og 4 dager før en eventuell opptrapping. Fylkeskretsen gir beskjed om overleveringstidspunkt for listene. Forhandlinger om unntak fra streiken: Før kampmidler benyttes i forbindelse med interessekonflikter, forplikter partene seg til å forhandle om å unnta fra aksjonen personer eller grupper som er nødvendige for at ikke tredjemannsinteresser skal skades på utilbørlig måte. 11 Lokal konfliktberedskap Medlemmer Vi kan ikke ta ut medlemmer i streik som er innmeldt i Fagforbundet etter at Fagforbundet sentralt har levert plassoppsigelsen. Plassoppsigelse skjer på det tidspunkt det er brudd i forhandlingene. Det er ikke anledning til å melde seg ut under en eventuell streik. 12 4

5 Sentral organisering og ansvar Forbundsstyrets arbeidsutvalg utgjør forbundets sentrale streikekomité. De vil ikke kunne detaljstyre en konflikt, men vil ta seg av de større prinsipielle retningslinjer i streikeavviklingen. Rundskriv Informasjon Ved mekling Når et tariffoppgjør går til mekling sender forhandlingsenheten et rundskriv og ber fagforeningen gjøre forberedelser til en eventuell streik. Streikestønad (2010: 70 % av brutto lønn. Skattefritt.) Rundskriv sendes ut når meklingsfristen er kjent. (Ca Mai) 13 Sentral organisering og ansvar Kompetansesentrene Rolle; Service overfor fylkesorganisasjonene og fagforeningene i regionen. Kontaktledd mellom fagforeningene/fylkesorganisasjonene og den sentrale ledelse. Ansvaret for streikeorganisasjonen i den enkelte fagforening/den enkelte fylkesorganisasjon er tillagt kompetansesentrene. Disse er bemannet hele døgnet så lenge konflikten varer. Hovedoppgave; Før, under og etter konflikt: Gi informasjon og veiledning til fylkesorganisasjonene og de lokale fagforeninger som er tatt ut i streik. 14 Sentral organisering og ansvar Fylkesorganisasjonene Så lenge konflikten varer, skal fylkesorganisasjonens kontor være bemannet hele døgnet. Ansvar for å organisere informasjon. Informasjonskanaler Informasjonen gis til enhver tid via tilgjengelige informasjonskanaler som telefaks, e-post, telefon og brev. 15 5

6 Den enkelte fagforening er det viktigste leddet i hele streikeorganisasjonen. Det er her streiken skal gjennomføres og streikens styrke vises her. Varslingsprosedyre Kontakt med arbeidsgiver Meld fra om hvem som er leder av lokal streikekomité. Dispensasjoner Dispensasjonssøknad fra arbeidsgiver om navngitte personer, begrunnet. Medlemmers plikter Rette seg etter vedtak fra Fagforbundet. 16 Streikevakter Startfasen; bruke erfarne tillitsvalgte som streikevakter. Disse vil kunne håndtere presse og publikum i forhold til spørsmål, kommentarer osv. Settes opp på den enkelte streikerammede arbeidsplass. Streikekomiteen skal i den forbindelse Vedta hvor det skal settes ut streikevakter og informere arbeidsgiver om dette. Sette opp instruks for streikevaktene. Sette opp streikevaktliste med minst to streikevakter på hver post. Reserver må settes opp slik at det hele tida er rett antall streikevakter. 17 Samband Viktig å etablere et skikkelig samband mellom streikevakter og streikekomiteen. Daglige møter mellom streikevakter og streikekomiteen. Streikelogg Streikekomiteen har plikt til å føre egen protokoll/loggbok over det som skjer under streiken. Motaksjoner Streikebryteri. 18 6

7 Aksjon mot streikevakter Dersom det rettes aksjoner mot streikevakter, skal ikke disse ta fysisk til motmæle. Uorganiserte Omfattes ikke av streiken, men bør oppfordres til å melde seg inn i forbundet. Samordning og koordinering Der flere forbund inne LOs forhandlingssammenslutning i kommunesektoren (LO Kommune) omfattes av streiken, bør det vurderes å etablere en samordning mellom streikekomiteene i de ulike forbund. Daglige informasjons- og drøftingsmøter mellom de forbund som er i streik. 19 Andre utvalg Informasjonsutvalg Aktivitets-/sosialutvalg Informasjons innen organisasjonen Viktig å gi informasjon til alle organisasjonsledd. Forbundet sentralt vil sørge for å sende ut skriftlig informasjon i form av rundskriv, plakater, løpesedler m.v. Forbundet benytter seg av Grønn linje, Internett og e-post. 20 Lokale informasjonstiltak Daglige orienteringsmøter med streikevaktene Orientering gjennom løpesedler og streikemøter. NB! Husk kulturinnslag på streikemøtene. Informasjon til publikum En av de viktigste oppgavene til streikekomiteen foruten å organisere streiken og gi informasjon til medlemmene, er å gi publikum og lokalpresse best mulig informasjon om bakgrunnen for streiken. Stands Fin måte å synliggjøre streiken og spre budskapet vårt til publikum. 21 7

8 Annen informasjonsspredning Gå rundt med mageplakater og dele ut brosjyrer og diskutere med folk. Ikke nødvendig med polititillatelse. Forutsetning. Vi beveger oss på området og ikke står fast på samme sted over lengre tid. 22 Huskeliste for streikeorganisering Tilstrekkelig med streikemateriell. Tilholdssted Sekretær i streikekomiteen/hovedstreikekomiteen. Sted stort nok til orientering til medlemmene under streiken. Kortfattet informasjonsskriv til medlemmene om at vi står i fare for å gå ut i en konflikt. Lister over arbeidsplasser/steder med behov for streikevakter. Lister over vaktordninger for streikevaktene Rutiner innrapportering til streikekomiteen/hovedstreikekomiteen. 23 Huskeliste for streikeorganisering Instruks til streikevakter. Rutiner for hvor, hvordan og når de streikende skal registrere seg. Sende samlet navngitte lister til arbeidsgiver med alle medlemmer som blir tatt ut i en eventuell streik. Berørte medlemmer blir orientert skriftlig om uttaket. Meld fra til arbeidsgiver hvem som er leder av lokal streikekomité. Oversikt for adresser, telefonnummer, telefaksnummer og e-postadresser. Oversikten sendes fylkesorganisasjons og kompetansesenter. Beredskapssystem for streikekomiteen/hovedstreikekomiteen. 24 8

9 Huskeliste for streikeorganisering Følge media vedrørende tvungen lønnsnemnd, avblåsing av streiken, annet. Følge opp media. Gi informasjon til media hvis det blir streik. Informasjon til de streikende. Plakater og andre viktige informasjonsskriv til medlemmene direkte og/eller via lokal presse. Behandle, avgjøre og besvare eventuelle søknader fra arbeidsgiver om dispensasjon fra streiken. Vaktliste for streikekomiteen/hovedstreikekomiteen. Ta i mot, behandle og avgjøre alle ulike spørsmål som dukker opp under streiken. Ta i mot rapporter og eventuelt iverksette tiltak rundt forhold som streikevakter rapporterer. 25 Tariffmessige forhold Arbeidstakere som blir tatt ut i streik får selvfølgelig ikke utbetalt lønn av arbeidsgiver. Arbeidstakerne har imidlertid rett til å få utbetalt opptjent lønn før streiken. Fastsatt ferie Sykmeldte Pensjonskasse Streikestønad Fagforeningens ansvar Fremgangsmåte Sentralt ansvar Andre forhold 26 Etterarbeid Etter streiken er det viktig å sammenfatte erfaringene. Hva fungerte bra og hva kunne vært gjort bedre. Hensikten er selvsagt å stå bedre rustet til neste streik. En foreløpig evaluering bør lages så raskt som mulig og føre streikekomiteen oppløser seg selv. Forslag til evaluering: Forberedelsene Gjennomføringen Medlemsmøte Innkalles så raskt som mulig etter en foreløpig evaluering. Etter at medlemmene har sagt sitt angående evalueringen, bør streikeleder lage en endelig evaluering. Denne sendes fylkeskretsen som oppsummerer erfaringene. Oppsummeringen oversendes forhandlingsavdelingen. 27 9

10 Annen arbeidskamp Utenom streikevåpenet som benyttes i interessetvister, har vi flere andre typer kampmidler. Hvis slike alternative aksjonsformer skal være lovlige, Må de ikke som formål å påvirke forhold som reguleres av den gjeldende tariffavtalen. Forbundet må også fatte vedtak om at det tillater bruk av slike ampmidler. Sympatiaksjoner Politisk demonstrasjonsstreik Blokade eller boikott Tariffstridige aksjonsformer Streikehåndbok Informasjon er viktig! 29 10