Streikehåndbok. omtanke solidaritet samhold

Transkript

1 Streikehåndbok omtanke solidaritet samhold

2

3 Streikehåndbok 2014 STREIKEHÅNDBOK Innhold Forord 2 Fra forhandlinger til streik 3 Del 1 Sentral konfliktberedskap 7 Del 2 Lokal konfliktberedskap 9 Del 3 Lokal gjennomføring 12 Del 4 Informasjonsflyt i organisasjonen 23 Mal til enkelt oppsett av vaktplan for streikevakter 24 Tilgjengelig streikemateriell ved kompetansesentrene 24 Vedlegg finner du på Fagforbundets tariffsider i tillitsvalgtsportalen 25 Om Landsorganisasjonen 26

4 Forord Streikehåndboka er beregnet på fagforeningsstyrer og øvrige tillitsvalgte som blir berørt av en eventuell streik. Håndboka gjelder for alle Fagforbundets tariffområder. Selv om bare enkeltgrupper/medlemmer er tatt ut i en pågående streik, er hele Fagforbundet i konflikt. Det er alltid styret i fagforeninga lokalt som er ansvarlig, uavhengig av tariffområde. Det er Fagforbundets ledelse ved AU og forbundsstyret som er øverste myndighet i forhold til streikens omfang og eventuelle sympati aksjoner. Det er svært viktig at den lokale fagforeninga i god tid setter seg grundig inn i innholdet i streikehåndboka. Streikehåndboka er nyttig og nødvendig i opplæring i streikebered skap og streikegjennomføring. Håndboka gir svar på alle spørsmål som dukker opp under en streik. Fagforbundet sentralt har en konfliktberedskap som koordinerer og organiserer alle streiker. Den sentrale konfliktberedskapen gir råd og veiledning og utdypende svar på spørsmål og problemstillinger som oppstår lokalt. Det er helt nødvendig at fagforeningene hvert år i forkant av tariffoppgjørene, gjennomgår og oppdaterer seg på innholdet i streikehåndboka. 2

5 Fra forhandlinger til streik Hovedoppgjør Annethvert år forhandler Fagforbundet med arbeidsgiver om ny tariffavtale. Forhandlingene kalles hovedoppgjør i alle avtaleområder, unntatt i selv stendige, private områder. Fra forhandlinger til streik Forhandlingene brytes Mellomoppgjør Normalt forhandler Fagforbundet om økonomiske justeringer året mellom to hovedoppgjør, forhandlinger som naturlig kalles mellomoppgjør. 2 dager Riksmekler: Forbyr arbeidsstans Innkaller til mekling Brudd Hvis Fagforbundet bryter forhandling ene eller forkaster forhandlingsresul tatet på ett eller flere av tariffområd ene, må forbundet følge bestem mel sene i arbeids tvistloven og hovedav talene. Fagforbundet må ha godkjenning fra LO for å gå ut i streik. Kontakt en med LO ivaretas av forbundet sentralt. 10 dager Partene kan kreve: Avsluttet mekling 4 dager Plassoppsigelse sentralt Straks bruddet er et faktum, skal Fagforbundet sentralt sende varsel om streik, plassoppsigelse, til arbeidsgivermotpart. Varselet omfatter hvilke virksomheter og antall arbeidstakere som tas ut. Den aktuelle hovedavtale forplikter partene til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før streik iverksettes. Meklingsfrist STREIK 3

6 Plassfratredelse Plassfratredelse vil si at man forlater arbeidsplassen. Det betyr at endelige navnelister leveres arbeidsgiver. Etter nærmere beskjed fra konfliktberedskapsgruppen, skal fag foren inga levere navnelistene direkte til arbeidsgiver lokalt. I enkelte tarif f områder er det avtalt at forbundet leverer navnelister til arbeidsgiverorganisasjonene sentralt (f. eks. NHO). Forbundet leverer en samlet oversikt på antall personer per virksomhet/arbeidssted. Ved en utvidelse av konflikten, opptrapping, skal dette gjentas. Plassfratredelse der Fagforbundet ikke er part i avtalen Der Fagforbundet ikke er part i tariffavtalen er det det forbundet som er part som legger føringer for uttak, og bestemmer når Fagforbundets medlemmer blir omfatta av plassfratredelse. Det er i disse tilfeller sentral konfliktberedskap som i samarbeid med den berørte fag foren inga som ivaretar forberedelser og utføring. Medlemmer Alle medlemmer i Fagforbundet kan tas ut i streik innenfor det tariffområdet de tilhører. Unntaket er medlemmer innmeldt etter at Fagforbundet sentralt har levert plassoppsigelsen. Nyinnmeldte kan tas med i en ny plassoppsigelse. Medlemmer som melder seg ut etter at plassoppsigelse er levert, omfattes av streiken og møter ikke på jobb. Utmeldte kan møte på jobb dersom de ikke er omfattet av plassoppsigelsen. Mekling og streik Ved brudd innkaller Riksmekleren Fagforbundet og vår arbeids givermotpart til mekling. Hvis Fagforbundet og arbeidsgiver ikke blir enige i løpet av de neste ti dageene, kan vi bryte meklinga. Fire dager etter bruddet, kan Fagforbundet gå til streik. 4

7 Det vil altså gå minimum 16 dager ( ) fra bruddet til streik kan settes i gang. I enkelte tariffområder kan dette ta noe lengre tid på grunn av samordning med andre tariffområder. Nøyaktig streiketidspunkt blir gitt fra sentral konfliktberedskapsgruppe. Tvungen lønnsnemnd Regjeringa kan be Stortinget vedta en lov om tvungen lønnsnemnd som stanser streiken. En lov om tvungen lønnsnemnd må begrunnes med at en streik setter liv og helse i fare. Vanlig praksis er at streiken avblåses kort tid etter at regjeringa har informert partene om lovforslaget om tvungen lønnsnemnd. Nøyaktig tidspunkt for streikeslutt gis av den sentrale konfliktberedskapsgruppa. Annen arbeidskamp Det er flere typer kampmidler utenom streikevåpenet. Dersom alternative aksjonsformer skal være lovlige, må de ikke ha som formål å påvirke forhold som reguleres av den gjeldende tariffavtalen. Forbundsstyret skal fatte vedtak om bruk av slike kampmidler. Sympatiaksjoner For å kunne gå til sympatiaksjon, må den parten vi ønsker å vise sympati for, være i en lovlig konflikt. Ingen sympatiaksjon kan settes i verk uten at det har vært ført forhandlinger mellom partene. Varsel om arbeidsstans og lister over de som skal tas ut i sympatiaksjon reguleres i den enkelte hovedavtale. De vanlige reglene for varsel om plassoppsigelse gjelder også for sympatiaksjoner. 5

8 Politisk demonstrasjonsstreik Denne streikeformen kan benyttes om vi har behov for å komme med en mest mulig kraftfull meningsytring. Kompetent organ gjør vedtak der hvor slik streik iverksettes. Landsdekkende politisk demonstrasjonsstreik vedtas sentralt. For at en politisk streik skal være lovlig, må den tilfredsstille følgende vilkår: Streiken må ikke ha sammenheng med et konkret tariffoppgjør. Hovedformålet må være et ønske om å demonstrere, ikke å påvirke egne lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonen må være kortvarig. Aksjonen må ikke rette seg mot arbeidsgivers styringsrett, for eksempel mot beslutninger i tilsettings- og oppsigelsessaker. Streiken må varsles på forhånd. Blokade eller boikott Et eksempel på denne aksjonsformen er hvis en fagforening sperrer utkjørselen for et firmas biloppstillingsplass for å presse firmaet til å inngå tariffavtale. Slike aksjonsformer må tilfredsstille følgende krav for å være lovlige: Formålet må ikke være rettsstridig. Vesentlige samfunnsinteresser må ikke skades. Det må være et rimelig forhold mellom det som oppnås og skaden boikotten fører til. Det må gis et rimelig varsel til den som boikotten retter seg mot. Bruk av blokade og boikott reguleres av Arbeidstvistloven 1 nr. 5 og Boikottloven 1. Mer om Arbeidsvistloven på nett. 6

9 Del 1 Sentral konfliktberedskap Arbeidsutvalget og forbundsstyret har ansvaret for den sentrale konfliktberedskapen. For å ivareta konfliktberedskapens praktiske gjøremål, er det nedsatt en sentral konfliktberedskapsgruppe. Denne gruppen ledes av arbeidsutvalget. Forbundets forhandlingsenhet administrerer konfliktberedskapsgruppa. Den sentrale konfliktberedskapen ivaretar alle avtaleområder i Fagforbundet. Videre er det denne gruppa som har ansvaret for å koordinere beredskapsarbeidet ut mot fagforeninger, fylkeskretser og kompetansesentrene. Konfliktberedskapsgruppa er satt sammen av ansatte fra forhandlingsenheten, kompetansesentrene, organisasjonsenheten, informasjonsavdelinga og medlemsregisteret. Sammensetting av gruppa kan variere fra år til år. Rundskriv Forhandlingsenheten sender rundskriv og ber fagforeningene om å igangsette nødvendige forberedelser i tilfelle en eventuell konflikt. Fagforeningene blir bedt om å ajourføre medlemsopplysningene i Fane 2 (arbeidsgiver, arbeidssted, tariffområde, stillingskode, yrkesgruppe). Videre blir fagforeningene bedt om å forberede organisering og ledelse ved en eventuell konflikt. Rundskrivet sendes i siste halvdel av februar måned. Informasjon Fylkeskretsene og kompetansesentrene skal gi fagforeningsleder og styret forhåndsinformasjon om konfliktberedskapsarbeidet senest innen 1. mars. Fylkeskretsene har ansvaret for at informasjonen blir gitt. Kompetansesentrene har ansvaret for det faglige innholdet. Informasjonen kan gis som et eget tema på fylkesårsmøtene eller på representantskapsmøtene i hver fylkeskrets. 7

10 Ved mekling Når tariffoppgjøret går til mekling sender den sentrale konfliktberedskapsgruppa en melding som ber fylkeskretsene og fagforeningene om å forberede en eventuell streik. Den sentrale konfliktberedskapsgruppa har den nødvendige kontakten med de ulike organisasjonsleddene. Kompetansesentrene Kompetansesentrenes rolle i en konflikt er å yte faglig bistand overfor fylkeskretsene og fagforeningene. Videre er kompetansesentrene kontaktledd mellom fagforeningene/fylkeskretsene og den sentrale konfliktberedskapsgruppa. Kompetansesentrene er tilgjengelige til enhver tid under konflikt. Kompetansesentrenes hovedoppgave innenfor sine tilsynsområder, både før, under og etter en konflikt, er å gi informasjon og veiledning til fylkeskretsene og de lokale fagforeninger som er tatt ut i streik. For at den sentrale streikeberedskapen ikke skal bli fullstendig sprengt, må alle henvendelser fra lokalapparatet til forbundet gå gjennom det enkelte kompetansesenter. Fylkeskretsene Så lenge konflikten varer, har fylkeskretsene et ansvar for å være i beredskap hele døgnet. Fylkeskretsene har i samarbeid med kompetansesentrene ansvar for å organisere informasjonen. En hovedoppgave for fylkeskretsene under veis i konflikten, vil være å sørge for at informasjonsflyten går så hurtig som mulig. Dette gjelder spesielt informasjon fra sentral konfliktberedskapsgruppe til streikekomiteene. Informasjonskanaler Aktuelle informasjonskanaler internt er fagforbundet.no, facebook, twitter, e-post, sms og medlemsmøter. Fylkeskretsen må forsikre seg om at streikekomiteene etablerer en informasjonsflyt som når frem til alle berørte i en konflikt. 8

11 Del 2 Lokal konfliktberedskap Det er viktig at en konfliktsituasjon er godt forberedt og at alle organisasjonsledd starter arbeidet på et tidligst mulig tidspunkt. Streikekomité Fagforeningene starter sitt arbeid med forberedelser til konfliktberedskapen i februar måned. Da er det spesielt viktig at Fane 2 gjennomgås for å sikre at alle med lemmene er registrert med korrekt arbeidsgiver, arbeidssted, tariffområde, stillingskode og yrkesgruppe. Fagforeningsstyret er streikekomité uavhengig av tariffområde. Ansatte/tillitsvalgte fra det berørte tariffområdet streiken omfatter bør delta i komiteen. Fagforeningsleder er streikeleder. I tilfeller der fagforeningsleder er forhindret fra å lede streiken, er det fremdeles fagforeningas styre som har ansvar for å gjennomføre streiken. Der det er flere Fagforbundsfagforeninger skal de sammen danne en «streikekomité» som har ansvaret for samordninga av streiken. Streikekontor I god tid før streiken må fagforeninga etablere et streikekontor utenfor arbeidsgivers område. Dette kan eventuelt etableres i samarbeid med det lokale LO-leddet. Fagforeninga må sørge for adgang til internett, telefon, telefaks og kontorutstyr. Melding om streikekontorets adresse, telefonnummer og e-postadresse skal gis til kompetansesenteret, fylkeskretsen og sentral konfliktberedskapsgruppe på tilsendt Excel-skjema. Medlemmer som eventuelt skal ut i streik må vite hvor streikekontoret er, og ha all kontaktinformasjon. Det bør utarbeides en vaktplan for døgnkontinuerlig beredskap for streikekomiteen. 9

12 Materiell Streikekomitéen sørger for at nok streikemateriell er på plass. Dersom det er nødvendig med påfyll, kontakt kompetansesenteret. En fortegnelse over nødvendig streikemateriell finnes under streik i medlemsportalen, Streikevester er kun ment å brukes av streikevaktene når de står på streikestedet. Streikevestene skal oppbevares på streikestedet Medlemsmøte og medlemskontakt Streikekomitéen må finne et egna møtelokale til streikemøter og møteplass for medlemmene under streiken. Et fast og daglig treffpunkt for medlemmene kan for eksempel sikres gjennom å opprette streikekafé. Streikevakter I god tid før streiken må streikekomitéen organisere et streikevaktsystem med turnusordning og med to vakter på hvert sted. Streikekomitéen har ansvar for at streikevaktliste blir utarbeidet straks streikeplanen vedtatt av forbundet sentralt er kjent. Husk at det kun er streikevakter på streikestedet som skal bære streikevest. Liste over streikende Lokal streikekomité skal levere lister til arbeidsgiver over arbeidstakere som tas ut i streik. Listene skal være så detaljerte at de viser hvilke arbeidstakere som tas ut på det enkelte arbeidssted. Listene skal leveres arbeidsgiver fire dager før streikedato og fire dager før en eventuell opptrapping. Arbeidsgiver kan være rådmann/ administrasjonssjef eller daglig leder. Etter melding fra sentral konfliktberedskapsgruppe gir fylkeskretsen beskjed om nøyaktig overleveringstidspunkt for listene. I noen tariffområder er det forbundet sentralt som overleverer liste over streikende til arbeidsgiver. Fagforeninga vil få tydelig beskjed om hvilke tilfeller dette gjelder. 10

13 Forhandlinger om unntak fra streiken Når en streik er et faktum forplikter partene seg til å forhandle om personer eller grupper som kan unntas fra streik med bakgrunn i at tredjeparts interesser ikke skal skades på utilbørlig måte. Hjemmel for slike forhandlinger framgår av gjeldende hovedavtale innenfor det enkelte tariffområde. Straks bruddet er et faktum, skal Fagforbundet sentralt sende varsel om streik (plassoppsigelse) til arbeidsgivermotpart. Varselet omfatter hvilke virksomheter og antall arbeidstakere som tas ut. Den aktuelle hovedavtale forplikter partene til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før streik iverksettes. Er partene lokalt uenige om å unnta spesielle arbeidstakere/yrkesgrupper fra konflikten vil tvisten bli avgjort sentralt. Uklarheter om dette rettes til sentral konfliktberedskapsgruppe. De kan ikke detaljstyre, men kan legge sterke føringer for hvordan streiken skal gjennomføres. 11

14 Del 3 Lokal gjennomføring Den enkelte lokale fagforening er det viktigste leddet i hele streikeorganisasjonen. Det er lokalt streiken gjennomføres, og streikens styrke vises. Varslingsprosedyre Forbundet sentralt har en varslingsprosedyre i en konfliktsituasjon. Selv om media kan komme forbundet i forkjøpet må allikevel prose dyrene følges. Varslingsprosedyren innebærer at streikelederne vil få beskjed om at streiken er et faktum. Streikeleder skal umiddelbart innkalle streikekomitéen og varsle: de som er tatt ut i streik øvrige medlemmer samarbeidende organisasjoner lokalt (forhandlingssammenslutningen) det lokale LO-leddet Kontakt med arbeidsgiver Meld fra til arbeidsgiver hvem som er leder av den lokale streikekomitéen straks det er klart at det blir streik. Dermed er vi sikret at dispensasjonssøknader blir adressert til rett person og rett sted i de tilfellene dispensasjonssøknadene skal behandles lokalt. Det understrekes at det i en konfliktsituasjon er nødvendig å ha et korrekt forhold til den politiske og administrative ledelsen. Dispensasjoner Arbeidsgiver kan søke dispensasjon for enkeltpersoner. Innenfor noen tariffområder behandles dispensasjonssøknadene sentralt. Søknaden skal inneholde navn på arbeidstakeren og være begrunnet. Dersom man lokalt avslår dispensasjonssøknad kan arbeidsgiver anke avgjørelsen inn for sentral konfliktberedskapsgruppe, som fatter endelig avgjørelse. 12

15 Dispensasjoner i helsesektoren Når det streikes innenfor helsesektoren tar Statens Helsetilsyn sitt tilsynsansvar svært alvorlig. Derfor er det viktig å vurdere dispensasjonssøknaden opp mot liv og helse. Statens Helsetilsyn bruker ofte helge bemanninga som en norm på hva som er forsvarlig bemanning i en streikesituasjon. Derfor må bemanningssituasjonen vurderes opp mot helgebemanninga. Det er viktig å ta hensyn til dette ved vurdering av dispensasjonssøknader. Medlemmenes plikter Medlemmer som er tatt ut i streik plikter å rette seg etter vedtak fra Fagforbundet. Medlemmet plikter å bidra i streikearbeid og være tilgjengelig for lokal streikekomité. I utgangspunktet kan streikekomiteen benytte de streikende innenfor et tidsrom som tilsvarer den tiden de normalt arbeider. Ved alvorlige brudd kan Fagforbundet holde streikebidrag tilbake, og i verste fall ekskludere medlemmet. Spesielt for styrerepresentanter Ansatte i helseforetak og aksjeselskap kan sitte i foretaksstyret. Selv om arbeidsforholdet formelt sett opphører i forbindelse med kollektive aksjoner som streik og lockout, kan ikke dette likestilles med ordinær oppsigelse av stillingen. Plassoppsigelse etter arbeidstvistloven med fører ikke opphør av arbeidsavtalen. Det er bare en form for suspensjon. Kommunaldepartementet har derfor konkludert med at en lovlig aksjon ikke berører den ansatte/valgtes møterett. Derfor er det opp til representanten selv å avgjøre om han kan skjøtte sine oppgaver som styremedlem eller be sin vararepresentant om å tre inn. Fagforbundet anbefaler at aktuelle representanter ber om at styremøter ikke avholdes under en streik eller lockout. Velger likevel styret å innkalle til møte, må de ansatte/valgte representantene stille, eventuelt sende vararepresentanter. 13

16 Streikevakter I startfasen av streiken er det viktig å bruke erfarne tillitsvalgte som streikevakter for å håndtere presse og publikum på en god måte. Streikevaktene settes opp på den enkelte streikerammede arbeidsplass. Streikekomitéen skal: Sørge for at streikevaktene kjenner streikegrunnlaget. Vedta hvor det skal settes ut streikevakter og informere arbeidsgiver. Sette opp instruks for streikevaktene. Sette opp streikevaktliste med minst to streikevakter på hver post. Det må alltid settes opp reserver slik at det er rett antall streikevakter på stedet. Dersom en streikevakt ikke møter uten å melde fra på forhånd, er dette å anse som en grov forseelse. Forslag til en instruks for streikevaktene ligger på tariffsida på fagforbundet.no Kommunikasjon Det er viktig med skikkelig kommunikasjon mellom streikevakter og streikekomitéen. Hvordan dette foregår avgjør den enkelte fagforening. For å få rapport og samordne streikevaktenes arbeid bør streikekomitéen ha daglige møter med streikevaktene. Streikelogg elektronisk i medlemsportalen Streikekomitéen har plikt til å føre egen protokoll/loggbok over det som skjer under streiken. I protokollen skal streikekomitéens behandling av dispensasjonssøknader inn. Det samme skal andre relevante hendelser som for eksempel streikebryteri. Elektronisk logg ligger på Streikebryteri I prinsippet er alt arbeid som er streikerammet og som utføres av andre, å betrakte som streikebryteri. Dersom det er tvil om det foregår streikebryteri, kan man få råd fra kompetansesenteret eller fylkeskretsen. Streikevakter skal ikke fysisk forsøke å forhindre streikebryteri. 14

17 Gjør streikebrytere oppmerksom på alvoret i å opptre som streikebryter og rapporter forholdet til streikekomitéen. Aksjon mot streikevakter Dersom det rettes aksjoner mot streikevakter, skal ikke disse yte fysisk motstand. Forholdet skal rapporteres til streikekomitéen, som avgjør hvordan slike situasjoner skal takles. Uorganiserte Uorganiserte omfattes ikke av streiken. De bør imidlertid oppfordres til å melde seg inn i forbundet. Samordning og koordinering Dersom flere forbund i LO omfattes av streiken i virksomheten, skal det vurderes å etablere en samordning mellom streikekomitéen i de ulike forbund. Det bør holdes daglige informasjons- og drøftingsmøter mellom de forbund som er i streik. Dersom både privat og offentlig sektor er i streik samtidig, vil det lokale LO-leddet være et naturlig samordningsorgan. Underkomiteer Fagforeninga vurderer om det er nødvendig å etablere egne underkomiteer under streiken. Som eksempel på ansvarsområder er informasjon, sosiale aktiviteter, barnepass, henting/bringing, omsorg for streikevaktene på streikestedet og pressekontakt med mer. Kontakt med banker og andre kredittinstitusjoner kan det også være bra å hjelpe til med. 15

18 Huskeliste for streikeorganisering Streikekomitéen er kollektivt ansvarlig for at streiken organiseres på beste måte. Under er det forslag til en huskeliste. Det er viktig at hver oppgave har en ansvarlig, slik at alle oppgaver blir gjort og arbeidet deles på flere. Lokal streikekomité må i god tid før en eventuell streik lage liste med adresser, telefonnumre og private e-postadresser for alle yrkesaktive medlemmer i fagforeninga. Liste med navn, telefonnummer og private e-postadresser på lokal streikekomité sendes fylkeskrets og kompetansesenter. Standardisert skjema for utfylling av denne oversikten ligger i Medlemsportalen. Sett opp vaktliste for streikekomitéen. Plasstillitsvalgte MÅ aktivt med i konfliktberedskapsarbeidet. For å få oversikt over medlemmer som er sykmeldte, har planlagt ferie, er i permisjon, har bytta arbeidsplass el. l. er det viktig at man har en god dialog med plasstillitsvalgte. Lag et kortfatta informasjonsskriv til medlemmene om at det er fare for konflikt. Beskriv kort grunnlaget og at nærmere informasjon for hvert enkelt medlem vil komme senere. Innen angitt frist fra forbundet sendes samlet navnelister til arbeidsgiver med alle medlemmer som blir tatt ut i en eventuell streik. Berørte medlemmer blir orientert skriftlig om uttaket. Streikekomitéen må finne et sted som kan være streikekontor. I utgangspunktet kan arbeidsplassen ikke benyttes, men kontakt eventuelt arbeidsgiver. Streikekomitéen må finne et sted som er stort nok til at medlemmene kan samles og orienteres under streiken. Undersøk om det er tilstrekkelig med streikemateriell. Dersom det er nødvendig med påfyll, kontakt ditt kompetansesenter. Meld fra til arbeidsgiver hvem som er leder av den lokale streikekomitéen straks det er klart at det blir streik. Dermed er vi sikret at dispensasjonssøknader blir adressert til rett person og rett sted. Lag lister over arbeidsplasser/steder med behov for streikevakter. Lag lister over vaktordninger for streikevaktene. Vakta bør ikke vare for lenge i strekk. Ingen streikevakt skal være alene på vakt. Lag rutiner for hvordan streikevakter skal rapportere. Utarbeid instruks for streikevakter, slik at de vet hvordan de skal for holde seg og hvor de kan henvende seg hvis det oppstår vanskeligheter. 16

19 Utarbeid rutiner for hvor, hvordan og når de streikende skal registrere seg. Følge opp informasjon til media hvis det blir streik. Følge opp med informasjon til de streikende. Eventuelt lage plakater og andre viktige informasjonsskriv til medlemmene direkte og/eller via lokal presse. Behandle, avgjøre og besvare eventuelle søknader fra arbeidsgiver om dispensasjon fra streiken. All behandling skal skje elektronisk via Medlemsportalen. Dette skal skje fortløpende. (Innenfor enkelte tariffområder behandles dispensasjonssøknadene sentralt. Dette vil det bli gitt nærmere beskjed om.) Ta i mot rapporter og eventuelt iverksette tiltak rundt forhold som streikevakter rapporterer, herunder streikebryteri. Lønn og pensjon ved streik Arbeidstakere som blir tatt ut i streik får ikke utbetalt lønn av arbeidsgiver. Arbeidstakerne har imidlertid rett til å få utbetalt opptjent lønn før streiken. Fastsatt ferie Streikende har krav på å få avvikle ferie som er fastsatt før streiken ble varslet. Feriepenger skal utbetales. Sykmeldte Sykemeldte skal ikke tas ut i streik. Blir en arbeidstaker sykmeldt av lege før arbeidsstans utbetales sykepenger fra NAV. Arbeidsuførhet som inntrer etter at streik eller lockout er iverksatt gir ikke rett til sykepenger så lenge arbeidsstansen varer. Retten til syke penger gjeninntrer fra den dagen streiken avlyses dersom arbeidstaker en fortsatt er sykemeldt. Arbeidstaker som ikke får utbetalt sykepenger fra folketrygden, vil få utbetalt streikebidrag. Ettersom det kun er sykmeld ing fra lege som gir rett til sykepenger i en streikesituasjon, må ikke egenmelding brukes. Sørg for sykemelding fra lege fra første sykedag. 17

20 Pensjonskasse I den utstrekning medlemskap i Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring A/S eller andre pensjonskasser opphører under streiken, vil Fagforbundet sørge for at det tegnes forsikring som gir tilsvarende rettigheter. Streikestønad De generelle retningslinjene til Fagforbundets vedtekter gir regler for stønad under arbeidsstans. Forbundsstyret fastsetter stønadens størrelse i hvert enkelt tilfelle. Streikestønad er ikke skattepliktig inntekt. Fagforeningas ansvar Streikekomitéen utarbeider nøyaktige lister over de medlemmene som er tatt ut i streik. Utbetalingen administreres av fagforeningene ved bruk av tariffmodulen i Fane2, og foretas fortrinnsvis samme måned som lønnstrekket skjer. Fagforeninger som har medlemmer tatt ut i streik kan be arbeidsgiver om å få opplyst hvor stort trekk det enkelte medlem vil få på grunn av streiken. Dersom arbeidsgiver ikke vil utlevere slike lister må beregning foretas på bakgrunn av den enkeltes lønnslipp. Framgangsmåte Når fagforeninga mottar liste med lønnstrekk fra arbeidsgiver må denne kontrolleres opp mot hvem som faktisk har vært i streik og at trekkene stemmer overens med dette. Deretter registreres brutto trekkbeløp samt kontonummer i tariffmodulen i Fane2. Systemet beregner hvor mye som skal utbetales til medlemmet. Fagforeninga er ansvarlig for å kontrollere at kontonummer og trekkbeløp er korrekt registrert før listen klargjøres for utbetaling. Godkjenning og utbetaling gjøres av Fagforbundet sentralt. Utbetaling skjer via nett bank direkte til medlemmenes konto. Trekklister fra arbeidsgiver og eventuell lønnslipp fra den som har mottatt streikebidraget må lagres hos fagforeninga og være tilgjengelig for Fagforbundets revisor ved kontroll. 18

21 Sentralt ansvar Fagforbundet sentralt har ansvaret for kontroll og godkjenning etter at fagforeninga har klargjort sine lister for utbetaling i tariffmodulen. Endelig overføring av streikebidrag til det enkelte medlem blir så gjort på bakgrunn av opplysningene som fagforeninga har ført inn og klargjort. Permittering lockout Hvis arbeidsgiver vedtar lockout og/eller arbeidstakere blir permittert som følge av streik i samme virksomhet faller retten til dagpenger bort «dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeids vilkår vil bli påvirket av tvisten» (Jf. Folketrygdloven 4-22). I så fall vil Fagforbundets medlemmer få streikestønad fra forbundet etter søknad. Den enkelte må melde seg på NAV og søke der. Pressedekning Ved streik vil media være opptatt av ulike sider av konflikten og konsekvensene av den. I dagens medieverden oppdateres nyhetsbildet fort og kampen om å vinne media er hard. Mange aktører ulike motiv. Fagforbundets informasjonsavdeling lager materiell og oppslag som gir streikevakter og streikende god informasjon om streikegrunnlag og argumenter for hvorfor det er en rettferdig streik. Lokale forhold må overvåkes lokalt. Hensynet til tredjepart er viktig å ivareta. Informasjonsavdelinga er også behjelpelig med lokalt materiell. Korrekt informasjon raskt er viktig. Journalister vil krise maksimere og bruker gjerne barn med spesielle behov og eldre som lider for å få lesere. Fagforbundet må samarbeide tett på alle nivå slik at alle medier i størst mulig grad dekker streiken i vår favør. Personer som skal ha et spesielt ansvar lokalt utpekes tidlig. Velg gjerne en person som allerede har et godt forhold til en eller flere lokale journalister. 19

22 Presseansvarlig bør sørge for at Fagforbundets krav og begrunnelsen for kravene er godt kjent i de lokale redaksjonene i god tid før en eventuell streik. Om ikke før, så i alle fall hvis/når brudd er et faktum kan det være en idé å be om et møte med en journalist du kjenner godt eller som jobber i avisa som er toneangivende lokalt. Hensikten med et slikt møte kan være vel så mye å forklare litt om medlemmenes bakgrunn og hverdag, som at journalisten skal skrive noe umiddelbart. Blir du selv intervjuet tenk positiv og offensivt. Vær ærlig. I avisintervjuer be om å få en sitatsjekk før det publiseres. Skriver dere egen lokal pressemelding, lag den kort. Har fagforeninga egen nettside, facebookside eller twitterkonto, oppdater ofte. Fagforbundet sentralt sender ut flere pressemeldinger i løpet av en streik. Nettsidene, medlemsportalen, facebook og twitter oppdateres fortløpende. er det kjappeste og mest etterrettelige stedet å hente informasjon fra under en streik. Gode råd til deg som presskontakt Sørg for at media har en oppdatert liste med navn og kontaktinformasjon på streikeleder lokalt, fylkesleder og lokal pressekontakt. Sørg for oversikt over hvor mange som streiker hvor. Sørg for at journalister lokalt får tilgang til stoff som er geografisk nært, angår mange i kommunen, er annerledes og personlig. Ha et klart budskap når du henvender deg til media. Lær deg argumentene du vil bruke. Bestem deg for hvem budskapet først og fremst skal rettes mot: inn byggere, pårørende, arbeidsgiver, andre arbeidstakerorganisasjoner eller egne medlemmer. Velg hvordan du vil henvende deg til de ulike målgruppene. Husk at du er fageksperten du kjenner de streikendes hverdag og krav. Unngå interne faguttrykk og stammespråk. Tenk effekt av budskapet framhev egne grupper, men «tråkk» aldri på andre. Og husk hvem du snakker på vegne av. 20

23 Gi informasjon som er nødvendig, ikke overless journalisten med detaljer. Du har et selvstendig ansvar for å sjekke at budskapet har nådd fram og er oppfatta av journalisten. Du har rett til å be om å få lese direkte sitat før de trykkes. Bruk Fagforbundets nettsted aktivt under en streik. Etterarbeid Etter streiken er det viktig å sammenfatte erfaringene. Hva fungerte bra og hva kunne vært gjort bedre? Hensikten er selvsagt å stå bedre rustet til neste streik. En foreløpig evaluering bør lages så raskt som mulig og før streikekomitéen oppløses. Listen nedenfor er ment som et forslag til en evaluering av hver fase; Forberedelse Var streikekomitéen passe stor og riktig sammensatt? Fikk dere god nok informasjon fra de andre leddene i Fagforbundet? Fikk dere gjennomført alle nødvendige forberedelser tilfredsstillende? Hvis ikke, hva sviktet og hvorfor? Hva slags erfaringer gjorde dere i forhandlingene med arbeidsgiver? Gjennomføring Fungerte møtestedet etter hensikten? Fungerte streikemøtene godt nok? Ble de streikende godt nok aktivisert? Fikk dere spredd god nok informasjon om streiken til publikum? Fungerte løpesedler, plakater og annet streikemateriell dere fikk fra Fagforbundet? Nådde vi fram med vårt syn i lokalpresse, eventuelt andre lokale medier? Fikk dere tilstrekkelig informasjon fra fylkeskontor og forbundet sentralt? Støtte dere på uforutsette problemer med streikebryteri? Punktene over er ment som hjelp for streikekomiteen til å evaluere streiken. Punktene er mer eller mindre relevante, og noe kan mangle. 21

24 Medlemsmøte Når streikekomitéen har gjennomført en foreløpig evaluering, bør det så raskt som mulig innkalles til medlemsmøte. På møtet bør streike leder legge fram den foreløpige evalueringen som innledning til en debatt blant medlemmene. Etter at medlemmene har sagt sitt, bør streikeleder lage en endelig evaluering. Denne evalueringen oversendes fylkeskretsen som oppsummerer erfaringene. Oppsummeringen oversendes sentral konfliktberedskap. Se elektronisk mal i medlemsportalen. 22

25 Del 4 Informasjonsflyt i organisasjonen Det er viktig å gi informasjon til alle organisasjonsledd. Informasjon vil kunne oppklare misforståelser, styrke forbundet i en konflikt og øke motivasjonen for streiken. Fagforbundet sentralt sørger kontinuerlig for å sende ut informasjon. Dette skjer på sms, nett, og i form av rundskriv, plakater, løpesedler mv. Denne informasjonen må formidles videre til de streikende, andre medlemmer og øvrige arbeidstakere. Den enkelte har også selv et ansvar for å søke informasjon. Forbundet benytter seg vanligvis av informasjonskanaler som sms, internett og e-post. Lokale informasjonstiltak Streikekomitéen holder orienteringsmøter med streikevaktene. Streikende/medlemmene orienteres gjennom oppslag og streikemøter. Sørg for oppdaterte og ryddige oppslagstavler. Medlemsportalen benyttes til å opprette sms-grupper i fagforeninga. Streikemøte holdes snarest mulig etter at streiken er satt i gang. Informasjon til publikum En annen viktig oppgave streikekomitéen har er å gi informasjon lokalt til innbyggere og media om bakgrunnen for streiken. Inviter gjerne lokale medier til et møte på streikekontoret for å gi informasjon. Streikekomitéen utpeker en person som koordinerer kontakten med media. Felles informasjonstiltak med de øvrige forbundene i forhandlingssammenslutningen vurderes. Stands Å arrangere stands er en fin måte å synliggjøre streiken på. Streikekomitéen må i god tid før streiken søke politiet om tillatelse for å ha stand på offentlige steder. Rådhus, kjøpesentre etc. må avklares med ledelsen på det enkelte sted. Søknaden må inneholde hensikten med standen, stedet og tidspunkt. Undersøk hvor lang tid politiet trenger for å behandle søknaden. 23

26 Mal til enkelt oppsett av vaktplan for streikevakter STREIKEVAKT Navn Streikevakt-sted Streikevaktdato Fra kl. til kl. Merknader Line Ross Rådhuset Møtt Lars Larsen Sosialetaten Ikke møtt * Sofie Jensen Rådhuset Disp. fra streikevakten *Det er viktig at den lokale streikekomiteen gjør de streikende oppmerksom på at det å ikke møte til streikevakt kan medføre trekk i utbetaling av streikebidrag. Tilgjengelig streikemateriell ved kompetansesentrene Streikekontorskilt (papp) Fagforbundemblem, stort (papp + klistremerke) Streikevaktmerker (klistremerker) Skjema for dispensasjonssøknader Protokoll for streikekomité Orientering til de streikende A4-plakater (Fagforbundet streiker fordi ) A3-plakater (Fagforbundet streiker fordi ) Streikevester (skal KUN bæres av streikevakter på vakt og skal befinne seg på streikestedet) Streikehåndbok 24

27 Vedlegg finner du på Fagforbundets tariffsider i tillitsvalgtsportalen Elektronisk streikelogg Mal brev til medlem som er tatt ut i streik Mal brev til medlem som IKKE er tatt ut i streik Forslag til instruks for streikevakter Bestilling av streikemateriell Ord og uttrykk i tariffoppgjør Søknad om dispensasjon ved streik Behandling av søknad om dispensasjon ved streik Anke på søknad om dispensasjon ved streik Skjema for dispensasjonssøknader (de tre over i ett) Mal for brev med anke på avslag om dispensasjon fra streik Spørsmål og svar 25

28 Om Landsorganisasjonen Fagforbundet er medlem av Landsorganisasjonen i Norge (LO). Derfor er LO ofte part i Fagforbundets tariffavtaler. Forhandlingsordningen i kommunal sektor gjør at Fagforbundet og de øvrige LO-forbundene forhandler gjennom LOs forhandlingssammen slutning i den kommunale sektor (LO Kommune). LO Stat har det overordnede forhandlingsansvaret for overens komsten for sykehusene som har Spekter som arbeidsgivermot part, og hoved tariffavtalen i Staten. Fagforbundets krav til tariffrevisjonene må fremmes via LO Kommune og LO Stat og behandles av lederne for forbundene i LO Kommune og LO Stat. De andre tariffavtalene Fagforbundet er part i, framforhandler forbundet selv. Det er LOs representantskap som i februar bestemmer om oppgjørene skal føres av LO eller av hvert enkelt forbund. Fagforbundet er egen part i tariffavtalen for Oslo kommune. 26

29 Notater 27

30 Notater 28

31

32 Fagforbundet er LOs største forbund med nærmere medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter. Fagforbundet organiserer også arbeidstakere i sykehusene, inkludert alle støttefunksjoner. Fagforbundet mars 2014 /Foto: Karsi-Sofie Jenssen/ Trykk: Aktietrykkeriet / Opplag: Pb St. Olavs plass, N-0130 OSLO