Konfliktberedskap. Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet

Transkript

1 Konfliktberedskap Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet 1

2 Innhold 1. Organer Organisering av arbeidskonflikt (streik) Gjennomføring av arbeidskamp (streik)... 4 Vedlegg... 7 Hva skjer ved brudd i de sentrale forhandlingene? Prosedyre ved plassoppsigelse og mekling Medlemmenes rettigheter og plikter ved streik Til streikekomitéens disposisjon Ansettelsesforholdet Lønn Pensjon Forsikringsordninger Sykdom Ferie Permisjoner Tjenestereiser/kurs Annet arbeid Streikebrytere Nøkler, pengeveske mv Tilgang til arbeidsplassen Arbeidsledighet Nye medlemmer Utmeldinger Forholdsregler for de som ikke streiker Instruks for lokale streikekomitéer Streikekontor Før konflikten iverksettes Ved iverksettelse/under konflikt Etter konflikten Instruks for streikevakter i YTF Streikebidrag - utbetalingsrutiner Instruks for mediehåndtering

3 1. Organer 1.1. YTFs FORBUNDSSTYRE YTFs forbundsstyre er streikens øverste organ og oppnevner den sentrale streikekomitéen. Den sentrale streikekomitéen er direkte underlagt forbundsstyret DEN SENTRALE STREIKEKOMITÉEN Den sentrale streikekomitéen er fast etablert med sete i Oslo (YTFs kontor). Komitéen har ansvar for å lede det praktiske arbeidet i forbindelse med arbeidskonflikten LOKALE STREIKEKOMITÉER Lokale avdelingsledere eller bedriftstillitsvalgte i de berørte bedriftene skal oppnevne lokale streikekomitéer innenfor områdene medlemmene er tatt ut i streik. De lokale streikekomitéene skal bestå av lokalavdelingens styre eller lokale bedriftstillitsvalgte der det ikke er etablert lokalt styre. Dersom ikke avdelingen er i stand til å etablere en streikekomité, skal den sentrale streikekomitéen sørge dette. 2. Organisering av arbeidskonflikt (streik) 2.1. FORBUNDSSTYRET Forbundsstyret avgjør når en konflikt skal iverksettes, utvides og avbrytes. Forbundsstyret disponerer over YTFs sentrale konfliktfond, jfr. vedtektene 14. Forbundsstyret gir den sentrale streikekomité nødvendig beslutningsmyndighet 2.2. DEN SENTRALE STREIKEKOMITÉEN Den sentrale streikekomitéen skal: 1. Påse at arbeidet med lokale streikekomitéer blir fulgt opp og kontrollere at streikeapparatet er etablert og intakt. 2. Utarbeide fullstendig oversikt over medlemmer som tas ut i streik. 3. Sørge for at de lokale streikekomitéene oppretter streikevaktordning. Streikevaktene skal arbeide etter egen instruks, se punkt I samråd med sekretariatet i YTF utarbeide plan for informasjon og rapportering før, under og etter streiken. 5. Utarbeide retningslinjer til medlemmene om hvordan de skal forholde seg når konflikten er varslet. 6. Utarbeide informasjon til medlemmene om hvordan de skal opptre når streiken trer i kraft. Dette skal inneholde orientering om streikens grunnlag og omfang, samt rettigheter og plikter, streikebidrag, streikebryteri, blokade m.v. 7. Utarbeide plan for utbetaling av fastsatt streikebidrag. 3

4 2.3. LOKALE STREIKEKOMITÉER Den lokale streikekomitéen skal forberede og gjennomføre streiken i sitt konfliktområde etter nærmere regler og pålegg gitt fra den sentrale streikekomitéen. Den lokale streikekomitéen skal: 1. Utarbeide fullstendig oversikt over samtlige arbeidsplasser i streikeområdet i bedriften, utpeke kontakter for disse områdene og ved behov sette inn streikevakter. (Streikeområde er den eller de avdelinger i bedriften som berøres av streiken). 2. Utarbeide plan for streikevaktordning. 3. Sikre seg lokaler og telefon til streikekomitéens møter og for møter hvor medlemmene kan samles til informasjons- og streikemøter. 4. Sørge for at kontaktnettet er etablert til streikevakter, medlemmer og den sentrale streikekomité. 5. Utarbeide plan for informasjon til medlemmene, slik at samtlige medlemmer kan kontaktes/informeres på kort varsel. 6. Utarbeide plan for kontakt med lokalpresse og andre lokale medier i nært samarbeid med den sentrale streikekomitéen. Oppnevne lokal pressekontakt/-talsperson. 3. Gjennomføring av arbeidskamp (streik) 3.1. DEN SENTRALE STREIKEKOMITÉEN Den sentrale streikekomitéen skal: 1. Gi melding om streikens iverksettelse og opphør. 2. Informere om konfliktens grunnlag og utvikling internt og gjennom media, med spesielt ansvar for å håndtere riksdekkende media. 3. Vurdere behovet for nødvendig økonomisk støtte, og annen form for bistand. 4. Treffe øvrige tiltak som situasjonen til enhver tid gjør nødvendig. 5. Behandle og avgjøre dispensasjonssøknader. 6. Sørge for sentral deltakelse i lokale streikemøter der dette anses nødvendig. 7. Sørge for at utbetaling av streikebidrag iverksettes. 4

5 3.2. LOKALE STREIKEKOMITEER De lokale streikekomitéene skal: 1. Gi medlemmene i sitt område direkte melding om streikens utbrudd, og om når den skal avblåses og arbeidet gjenopptas, etter nærmere instruks fra den sentrale streikekomitéen. 2. Orientere medlemmene umiddelbart om streiken. Slik orientering skal gis siste arbeidsdag før iverksettelse av streiken, eller seneste ved begynnelse av første streikedag (avhengig av melding fra den sentrale streikekomitéen). 3. Påse at streikevaktordningen fungerer og sørge for at eventuelle streikebrytere eller blokadebrytere holdes under observasjon. 4. Gi medlemmene jevnlig orientering om streikens utvikling gjennom å avholde streikemøter/informasjonsmøter. 5. Gjennomføre de pålegg som den sentrale streikekomité gir. 6. Holde jevnlig kontakt med den sentrale streikekomitéen med rapport om utviklingen innenfor streikeområdet på bedriften. 7. Sørge for kontakt med lokale medier, i samarbeid med YTF sentralt LOKALE STREIKEVAKTER 1. Skal medvirke til at streiken blir effektiv. 2. Påse at bare de arbeidstakere som ikke omfattes av konflikten slippes til ved sin arbeidsplass og hindre streikebryteri. Se vedlegg 1 om streikebryteri. 3. Holde oppsyn med arbeidstakere som går på jobb, slik at man kan kontrollere om de er omfattet av konflikten. 4. Informere streikebrytere om at dette er usolidarisk og hvilke konsekvenser dette har. Streikebryteren skal også informeres om at forholdet rapporteres til streikekomiteen. 5. Streikevakten skal ikke bruketrusler eller vold. 6. Informere publikum om konflikten og årsaken til den, og prøve å vinne sympati for saken. 7. Streikevakten utstyres med merkede streikevester og tar oppstilling utenfor inngangene til hvert enkelt arbeidssted. De skal ikke utføre kontroll inne på arbeidsstedet. 8. Streikevakten må følge vaktordningen satt opp av den lokale streikekomitéen. Blir man forhindret fra å møte, gis straks beskjed til komitéen. Ved vaktens avslutning skal alle uregelmessigheter rapporteres til streikekomiteen. 9. Dispensasjoner gis kun av den sentrale streikekomité. Se også vedlegg 5. 5

6 3.4. INFORMASJON, RAPPORTERING M.V. Ved en begrenset konflikt skjer informasjonen direkte fra den sentrale streikekomitéen til de lokale streikekomitéene. Under en megling og konflikt vil det foreligge en egen telefonberedskap. Telefonen vil være betjent kontinuerlig i konfliktperioden. Innrapportering skal skje på epost, telefon eller vanlig post: streik@ytf.no Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO Telefon: Faks: Det vil bli gitt fortløpende informasjon om konflikten fra YTFs sekretariat. Så langt det er mulig vil beskjed om konfliktutbrudd bli gitt gjennom nevnte tjenester, men om beskjed kun er mottatt gjennom massemedia, påligger det den lokale streikekomitéen å få bekreftelse på dette. Ved begrenset konflikt vil berørte arbeidstakere god tid i forveien være orientert om at de er tatt ut. Ved utvidelse vil den samme informasjon sendes ut fra YTF. Fortløpende informasjon om konfliktens utvikling vil bli sendt ut fra YTF. Slik informasjon kan også bli gitt pr. telefon. Lokale kontakttelefoner må derfor innrapporteres snarest til den sentrale streikekomité. På telefonnummer vil det til enhver tid ligge oppdaterte telefonmeldinger om konflikten. 6

7 Vedlegg Følgende vedlegg til prosedyre for konfliktberedskap i YTF gjelder: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Viktige begreper: - Kollektiv plassoppsigelse - Streik - Lockout - Blokade - Streikebryteri Hva skjer ved brudd i de sentrale forhandlingene? - Prosedyre ved plassoppsigelse og mekling - Ved iverksettelse/under konflikt - Etter konflikten Medlemmenes rettigheter og plikter ved streik Instruks for lokale streikekomitéer Instruks for streikevakter i YTF Streikebidrag - utbetalingsrutiner Instruks for mediahåndtering 7

8 Vedlegg 1 Viktige begreper ved arbeidskonflikt Kollektiv plassoppsigelse YTF innleder en streik ved at forbundet på vegne av medlemmene sier opp plassene, jfr. Hovedavtalens 3-1. Resultatet er at partene ikke lenger har noen avtale med hverandre. Dette betyr at rettighetene som knytter seg til arbeidsforholdet til den enkelte medlem opphører å virke. Lønn og feriepenger blir ikke opptjent. Den som er i konflikt, har ikke krav på arbeidsledighetstrygd. Det gjelder ikke bare den som deltar i konflikten, men også den som rammes av lockout fra arbeidsgiver. Streik er definert i arbeidstvistloven 1, bokstav f. Der heter det at streik er: Streik arbeidsstans som arbeidere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening. Streik er etter arbeidstvistloven et snevrere begrep enn i daglig tale. Streiken må ha til hensikt å tvinge fram en løsning i en konflikt mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Lockout Arbeidstvistlovens 1, bokstav g definerer lockout-begrepet. Det er: en arbeidsstans som arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist mellom ham selv eller annen arbeidsgiver og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidere inntas i stedet for de utelukkende. Lockout skiller seg fra streik ved at de ansatte er på den passive siden, mens de ved streik er på den aktive siden. Streik og lockout opphører ved at konflikten blir avblåst, og arbeidstakerne gjenopptar eller tas inn i arbeidet sitt igjen. Blokade For at en arbeidsstans (streik, lockout) skal være effektiv, blir den ofte fulgt opp med en blokade. Det betyr at bedriften blir sperret for annen arbeidskraft. Ved lockout fra arbeidsgivers side skjer blokade ved at de streikende arbeiderne blir hindret i å få arbeid andre steder. Etter arbeidstvistloven er en blokade likestilt med streik og lockout, jfr. arbtvl 1, bokstav f og g. En blokade er viktig ved streik. Er den ikke effektiv, og blir den nøytralisert ved at andre arbeidstakere blir tatt i de streikende sitt sted, er streiken brutt. Av den grunn blir de som settes i de streikenes sted, betraktet som streikebrytere. Se for øvrig siste avsnitt under punktet streikebryteri. Urettmessig bruk av blokade kan føre til erstatningsansvar. 8

9 Streikebryteri En vanlig definisjon på streikebryteri er: Urettmessig bruk av ikke-streikende arbeidstakere i de streikendes sted, eller ansettelse av nye arbeidstakere i de streikendes sted. Ingen lov regulerer hva som er streikebryteri. Det derfor ikke ulovlig å være streikebryter eller å organisere streikebryterarbeid. På den annen side er det alminnelig akseptert at det er moralsk forkastelig å være streikebryter. Uorganiserte arbeidstakere har rett og plikt til å fortsette sitt arbeid under streiken. De er ikke streikebrytere. Hvis en arbeidsgiver, som er involvert i den pågående konflikt, ansetter nye arbeidstakere for å erstatte de streikende, vil de nyansatte være streikebrytere. Det betyr at en ekstrahjelp ikke kan påta seg oppdrag som normalt ble utført av de streikende. Heller ikke deltidsansatte kan utføre mer arbeid enn normalt, for å kompensere for bortfall av arbeidskraft som følger av streiken. Det er uenighet om i hvilken grad arbeidsgiver kan gi/pålegge arbeidstakere som ikke streiker nye eller endrede arbeidsoppgave. Det er ikke streikebryteri dersom bedriftens sentrale ledere selv utfører arbeid for å avbøte virkningen av konflikten, for eksempel ved selv å kjøre en rute som en streikende skulle hatt. Det er ikke streikebryteri dersom et firma som kjøper transportoppdrag av en bedrift som er i streik, engasjerer en annen transportbedrift til å utføre oppdragene den tid streiken pågår. Rett til å nekte å utføre streikebryterarbeid Arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, plikter å fortsette sitt arbeid som normalt. De er ikke streikebrytere. Enhver arbeidstaker har rett til å nekte å utføre streikebryterarbeid. Arbeidstakere kan ikke beordres til å opptre illojalt overfor sine kolleger. Hva med omdisponeringer/kriseruter? Det er uenigheten mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden hvorvidt arbeidsgiver kan omdisponerer sjåfører for å opprettholde en forsvarlig drift og dermed redusere virkningene av en streik. Slike omdisponeringer er blitt kalt kriseruter. Hvorvidt det er streikebryteri å kjøre kriseruter, er omdiskutert og uavklart. Eksempel 1: Den som skal avløse bussjåføren i ruta, er i streik. Bussen som er full av passasjerer, blir stående uten at noen kan kjøre den til endestasjon. Eksempel 2: Bedriften innstiller alle ruter med lite belegg og omdisponerer alle sjåfører til å kjøre ruter med høyt belegg. NHO er av den oppfatning at arbeidsgiverne kan omdisponere sjåførene i samme grad som man ville gjort dersom det ikke var streik. YTF hevder at det er streikebryteri å kjøre kriseruter. Rettspraksis forutsetter en avveining mellom arbeidsgivers interesser og arbeidstakernes behov. Arbeidsgiver ønsker ikke å bli oppholdt av streiken, mens arbeidstaker ønsker trygghet for at ingen faller de streikende i ryggen. Begge parters oppfatning av situasjonen skal vektlegges. 9

10 Den rådende oppfatning er at de streikende organisasjoner kan (og bør) gi samtykke til en viss omlegging av rutene for at det skal være mulig for arbeidsgiver på en å sysselsette de ikke-streikende arbeidstakere på en meningsfull måte. Se eksempel 1. Hvis rutene legges om utelukkende for å motvirke streikens effekt, er situasjonen en annen. De streikende trenger ikke finne seg i at en streik blir undergravet av at arbeidsgiver omdisponerer personell, slik at de minst lønnsomme rutene ikke blir kjørt. I slike tilfeller bør de streikende kunne nekte å godkjenne kriserutene med den følge at arbeidstakere som kjører disse ruter blir å betrakte som streikebrytere. Se eksempel 2. Følgende situasjoner anses ikke som streikebryteri: * Det er ikke streikebryteri dersom bedriftens sentrale ledelse, daglige ledelse selv jobber for å minimere virkningen av konflikten. * Det er ikke streikebryteri dersom din bedrift har transportoppdrag for andre firmaer og dette firmaet engasjerer andre bedrifter til å utføre oppdragene for å begrense skadevirkningene for sin egen del når ditt selskap rammes av streik. 10

11 Vedlegg 2 Hva skjer ved brudd i de sentrale forhandlingene? Prosedyre ved plassoppsigelse og mekling 1. PLASSOPPSIGELSE YTF sier opp de individuelle arbeidsavtalene med 14 dagers varsel, jfr. Hovedavtalens VARSEL TIL RIKSMEKLEREN YTF plikter umiddelbart å gi Riksmekleren melding om plassoppsigelsene. 3. FORBUD MOT ARBEIDSSTANS Riksmekleren nedlegger forbud mot streik innen to dager etter mottak av melding om plassoppsigelse. Forbudet gjelder inntil megling har funnet sted. 4. MEKLING Riksmekleren eller mekleren skal «straks iverksette mekling» som det heter i arbeidstvistlovens 20, 1. ledd. Avhengig av tids- og arbeidspress hos meglingsinstitusjonen, og arten av de gjenstående krav, tar partene og Riksmekleren den tid til meglingen som de mener de trenger Hvis mekling fører fram: Riksmeklerens meglingsforslag forelegges partene for godkjenning Hvis mekling ikke fører fram: Er det gått 10 dager etter at Riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans, kan hver av partene kreve meglingen avsluttet. Samtidig må den part som krever meglingen avsluttet, fremlegge oversikt over plassoppsigelsens endelige omfang. YTFs forbundsstyre beslutter omfanget av streiken, om alle innen tariffområdet tas ut i streik, eller om den skal være begrenset. Senest fire dager etter dette, skal meglingen avsluttes. Når denne fristen utløper kan det iverksettes arbeidsstans (dog tidligst fra det tidspunkt tariffavtalen utløper). 5. Meklingen kan gjenopptas dersom partene i fellesskap krever det. 6. VOLDGIFT Partene kan bli enige om å la saken avgjøres ved frivillig voldgift eller Stortinget kan gripe inn ved å vedta tvungen voldgift (Rikslønnsnemnd). Hvis regjeringen og stortinget mener at en steik eller lockout blir en fare for landets økonomi eller folks helse og sikkerhet, kan den vedta tvungen lønnsnemd for å få slutt på streiken eller lockouten. Lønnsnemden vedtas ved at regjeringen fremmer et lovforslag til Stortinget om lønnsnemd i den aktuelle konflikten. Hvis Stortinget vedtar forslaget, blir streiken eller lockouten ulovlig. 11

12 Vedlegg 3 Medlemmenes rettigheter og plikter ved streik Når du blir tatt ut i lovlig arbeidskamp (streik) dukker det opp mange spørsmål for deg som arbeidstaker når det gjelder dine rettigheter og plikter. Til streikekomitéens disposisjon Et medlem som er tatt ut i streik, står til streikekomitéens disposisjon. Det innebærer at du plikter å utføre de oppgaver som pålegges av streikekomitéen, herunder streikevakter. Videre er det møteplikt på de møter som streikekomitéen innkaller til. Å unnlate å etterkomme slike pålegg uten gyldig forfall (sykdom e.l.) medfører tap av retten til streikebidrag. Ansettelsesforholdet Ved lovlig arbeidskamp (streik) blir medlemmene kollektivt sagt opp. Avtaleforholdet anses suspendert og partene er midlertidig løst fra sine plikter. Arbeidstaker kan ikke fratre sin stilling ved individuell oppsigelse av arbeidsforholdet etter at plassene er kollektivt sagt opp, så lenge konflikten pågår. Lønn Arbeidsgivers plikt til å betale lønn og annen godtgjørelse faller bort under en streik. Arbeidstakeren har imidlertid krav på å få utbetalt lønn mv. som er opptjent før streikens iverksettelse. Pensjon Medlemskap i bedriftens pensjonsordning opprettholdes i streikeperioden. Forsikringsordninger Kollektive livs-/forsikringsordninger kan opphøre å virke under streiken. YTF vil tegne kollektiv yrkesskadeforsikring for medlemmene som er i konflikt. Sykdom Er en arbeidstaker sykmeldt av lege før streiken iverksettes, skal arbeidsgiver utbetale lønn så lenge vedkommende er sykmeldt. Foreligger det arbeidsuførhet etter at streiken er satt i verk, har vedkommende ikke rett til sykepenger så lenge streiken varer. Vedkommende har da rett til streikebidrag. 12

13 Ferie Fastsatt og avtalt ferie før den kollektive oppsigelse foreligger, vil vanligvis kunne avvikles og feriegodtgjørelse skal utbetales. Ferie som allerede er under avvikling ved streikens utbrudd, kan gjennomføres. Permisjoner Permisjon som er innvilget før streiken starter, kan gjennomføres som avtalt. Tilsvarende også for permisjoner som pågår. Utenom dette har ingen av de som omfattes av streiken rett til permisjon. Tjenestereiser/kurs De arbeidstakere som er kollektivt sagt opp og som er på tjenestereiser, kurs o.l., har ikke krav på: - godtgjørelse for kost og/eller losji. i utgangspunktet heller ikke reisepenger til returreise fra det tidspunktet de er i streik Annet arbeid De streikende skal ikke kunne gis annet arbeid hos samme arbeidsgiver Se vedlegg 1 Streikebrytere Nøkler, pengeveske mv. Dersom arbeidsgiver krever det, skal den streikende innlevere nøkler som tilhører arbeidsplassen. Tilsvarende gjelder for utlevert veskebeholdning eller annet utstyr som tilhører arbeidsgiver. Firmabil er bedriftens eiendom og må innleveres straks bedriften ber om det. Tilgang til arbeidsplassen En streikende arbeidstaker kan nektes tilgang til arbeidsplassen. Dersom arbeidsgivers samtykke foreligger, har streikevakter adgang til arbeidsplassen. Arbeidsledighet Ved arbeidsledighet som følge av streik eller lockout, gjelder Folketrygdens 4-22 som lyder: Det ytes ikke dagpenger til medlem som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder medlemmer som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten. 13

14 Nye medlemmer Arbeidsretten har i en dom fastslått:.en kollektiv oppsigelse av arbeidsplassene omfatter ikke andre enn de arbeidstakere som var medlemmer av organisasjonen på det tidspunkt oppsigelsen ble meddelt. Dette innebærer at nye medlemmer som er innmeldt etter det tidspunkt plassoppsigelsen ble meddelt ikke omfattes av denne og følgelig heller ikke kan streike. Utmeldinger Medlemmer kan ikke melde seg ut av forbundet dersom de er omfattet (var medlem av forbundet) av plassoppsigelse eller tatt ut i streik. Det er heller ikke mulig å reservere seg mot streiken på noen måte. Forholdsregler for de som ikke streiker For medlemmer (og uorganiserte) som ikke er tatt ut i streik, gjelder følgende: 1. De skal fortsatt gjøre sitt alminnelige arbeid. 2. De skal ikke utføre arbeid for de som er i streik. 3. Dersom de har fått delegert arbeidsoppgaver som inngår i deres alminnelige arbeids- og ansvarsområde, fra en som omfattes av streiken, har de plikt til å utføre dette arbeidet. Har de derimot fått delegert myndighet og ansvar ut over sitt ansvarsområde/sine fullmakter, skal de ikke utføre dette arbeidet. 4. Eventuelle stedfortrederfunksjoner skal ikke iverksettes. 5. Dersom de som følge av streiken ikke har eller får arbeidsoppgaver å utføre, skal de likevel møte på arbeid og underrette arbeidsgiver om dette. For øvrig vises det til kapitlet om streikebryteribegrepet (Vedlegg 1) 14

15 Vedlegg 4 1. Streikekontor Instruks for lokale streikekomitéer Som lokalt streikekontor fungerer valgt streikekomité på minst 3 personer. Styremedlemmer og tillitsvalgte kan delta i eller utgjøre hele streikekomiteen. 2. Før konflikten iverksettes Oppgave Frist Ansvarlig Velge streikekomité Finne lokaler for streikekontor med kontakttelefon Sette opp vaktliste for betjening av streikekontor med døgnbetjening Sette opp streikevakter Formidle streikevaktlister, kontaktvaktlister, adresse og telefon til YTFs streikekontor Velge medieansvarlig i streikekomiteen Utarbeide navneliste og adresseliste til bruk ved utbetaling av streikebidrag. Sørge for at ajourført liste oversendes YTFs streikekomite Sørge for at det finnes lokale tilgjengelig for informasjons- og medlemsmøter Informere andre fagorganisasjoner i Ved brudd i bedriften og be om lojalitet ved konflikt Utstyre alle medlemmer i bedriften med informasjon fra YTF om konflikten, adresse og telefonnummer til streikekontor, tid og sted for første medlemsmøte og om tidspunkt for utbetaling av streikestøtte Gi medlemmene i bedriften beskjed om brudd i mekling (meklingen avsluttes 4 dager etter at meklingen er begjært brutt) Utstyre første pulje av streikevakter med merkede streikevester mekling Siste meklingsdag Ved budd i mekling Siste meklingsdag 15

16 3. Ved iverksettelse/under konflikt Oppgave Frist Ansvarlig Sette opp oppslag på bedriften om at medlemmene er i 1. streikedag streik, og sørge for at de som skal streike går hjem Informere om tid og sted for første informasjonsmøte Sørge for at streikevakter finnes med informasjon til alle ansatte om streiken Gjennomføre informasjonsmøte Gjennomføre regelmessige informasjonsmøter Sende ajourført liste over aktuelle mottakere av streikebidrag til YTF sentralt 1. streikedag 1. streikedag 1. streikedag (2 ganger pr. uke) YTF sentralt streikeuke Behandle og innstille på dispensasjonssøknader, og formidle disse til YTF sentralt avgjør endelig søknader om dispensasjon Informere om avslutning av konflikten YTF sentralt 4. Etter konflikten Oppgave Frist Ansvarlig Sende inn streikevester til YTF 1 uke etter at streiken er slutt sentralt 16

17 Vedlegg 5 Instruks for streikevakter i YTF 1. Medvirke til at den igangsatte streik blir effektiv. 2. Påse at bare de arbeidstakerne som ikke omfattes av konflikten slippes til ved sin arbeidsplass. Se vedlegg 1 om streikebryteri. 3. Holde oppsyn med de arbeidstakerne som går på jobb, slik at man kan kontrollere hvorvidt de er omfattet av konflikten. Informere streikebrytere om at dette er usolidarisk og hvilke konsekvenser dette har. Streikebryteren skal også informeres om at forholdet rapporteres til streikekomiteen. 4. Streikevakten skal ikke bruke trusler eller vold. 5. Informere publikum om konflikten og årsaken til den, og prøve å vinne sympati for saken. 6. Streikevakten utstyres med merkede streikevester og tar oppstilling utenfor inngangene til hvert enkelt arbeidssted. De skal ikke utføre kontroll inne på arbeidsstedet. 7. Streikevakten må følge vaktordningen satt opp av den lokale streikekomité. Blir man forhindret fra å møte, gis straks beskjed til komitéen. Ved vaktens avslutning skal alle uregelmessigheter rapporteres. 8. Dispensasjoner gis kun av YTF s sentrale streikekomité. 17

18 Vedlegg 6 Streikebidrag - utbetalingsrutiner Ved en streik som YTFs forbundsstyret vedtar å iverksette, eller når forbundets medlemmer blir utestengt (lock-out) av arbeidsgiverforeningen, blir spørsmålet om omfanget av et streikebidrag behandlet. Det er omfanget av streiken som avgjør spørsmålet om hvor stort bidraget blir, og forbundsstyret tar konkret stilling til dette når det blir aktuelt. Å stå streikevakt og delta på streikemøter er en forutsetning for å få streikebidrag. Streikebidrag ytes ikke til medlemmer som - mottar sykepenger (ble sykmeldt før streiken startet) - avvikler ferie (fastsatt før den kollektive plassoppsigelsen forelå) - avvikler permisjoner (som er innvilget før streiken startet) - mottar lønn fra andre arbeidsgivere under streiken Innvilget streikebidrag utbetales fra YTF sentralt til den lokale streikekomité som videreformidler midlene til de aktuelle medlemmer. Den enkelte avdeling gis fullmakt til evt. å foreta en fordeling av det totale bidragsbeløp, sett i relasjon til f.eks. stillingsbrøk. 18

19 Vedlegg 7 Instruks for mediehåndtering En konfliktsituasjon vil være en begivenhet som tiltrekker seg medienes oppmerksomhet. For YTF er det viktig å få frem det sentrale innholdet i konflikten. Det er også viktig å kunne forsvare seg mot eventuelt uriktige påstander fra motparten. En offensiv holdning til media der man forsøker å være tidlig ute, vil være strategien. YTF vil ha en aktiv presseprofil gjennom hele konflikten og særlig i avslutningen. Hvem uttaler seg: 1. Den sentrale streikeledelsen skal som hovedregel uttale seg til riks- og regionsdekkende media. 2. Den lokale streikekomité skal utnevne minst én pressekontakt som skal kunne håndtere lokale aviser og nærradio, og som dessuten skal kunne informere om konflikten lokalt (f.eks. til andre berørte forbund osv.) 3. Kommunikasjonsansvarlig bistår streikeledelsen, og kan uttale seg til medier underveis. Kommunikasjonsansvarlig skal bistå lokale streikekomitéer. 4. Streikevaktene skal kjenne til hovedbegrunnelsen for konflikten, og skal kunne forklare streikebegrunnelsen hvis situasjonen krever det. 5. Hvis enkeltmedlemmer mottar henvendelser fra media skal slike som hovedprinsipp sendes til pressekontakten i den lokale streikekomitéen, eller til den lokale streikekomitéen. 6. Er dette ikke mulig (f.eks. hvis man som streikevakt blir oppsøkt av pressen) skal man kort gjengi den offisielle begrunnelsen for konflikten, og vise til den lokale eller sentrale streikekomité for nærmere detaljer. 7. Enkeltmedlemmer må ikke komme med offentlige uttalelser som undergraver eller svekker konflikten. Eventuell diskusjon om streikens berettigelse, streikestrategi osv., henvises til lokale og sentrale streikemøter. 19