Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale?"

Transkript

1 Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? I spørsmålet om hvilken betydning det har at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale, er det begrenset hvilket lovgrunnlag man kan benytte. Verdt å nevne er det likevel at arbeidmiljøloven 14-5 sier at det skal være en skriftlig arbeidsavtale, og 14-6, om formkrav til denne avtalen. Doublethink AS har her brutt loven men det er ikke det oppgaven spør om. I spørsmålet om hvilken betydning det har at det ikke foreligger en avtale, er det sentralt å først se på hvilken betydning det har for Marte Kirkerud. Mer presist mener jeg her det er relevant å se på om hun blir omfattet av arbeidstakerbegrepet i Aml. 1-8 (1), slik at de plikter og rettigheter i loven blir gjeldene. For det andre må man se på hvilken betydning dette har for bedriften. I spørsmålet om Marte Kirkerud faller under begrepet arbeidstaker etter 1-8 (1), må vi drøfte hvorvidt hun "utfører arbeid i en annens tjeneste". Her er det mange faktorer som spiller inn. Blant annet om og hvem hun får utbetalt lønn, feriepenger, pensjonsordninger mv. fra, om hun har en konkret arbeidsplikt overfor arbeidgiver, hvem hun er ansatt av, om det foreligger en skriftlig arbeidsavtale, arbeidsoppgaver, til en viss grad lengden på arbeidsforholdet og andre ting. Om Marte er arbeidstaker, skal etter rettspraksis bygge på en totalvurdering av disse faktorene. Eksempler på roller som faller uten for arbeidstakerbegrepet er innleide konsulenter og offentlig valgte roller. Det er for meg ganske tydelig at Marte her kan defineres som en arbeidstaker jf aml Selv om det ikke foreligger en arbeidskontrakt, er det klart definert hvem hun skal arbeide for og at hun har faste arbeidsoppgaver, en arbeidsplikt overfor arbeidsgiver, og hun får utbetalt lønn av arbeidsgiver. Det at hun defineres som arbeidstaker utløser også at arbeidsgiver har krav til å følge de bestemmelsene som er i arbeidsmiljøloven ovenfor Marte, herunder at hun skal behandles likt som de andre arbeidstakerne på arbeidsplassen. Marte har krav på de rettighetene aml. gir men har også arbeidsplikt ovenfor arbeidgiver og faller inn under arbeidsgivers styringsrett. Det at det ikke foreligger en skriftlig arbeidsavtale unntar ikke bedriften fra kravene i loven. Avslutningsvis er det verdt å nevne at mangel på skriftlig avtale også kan få negative konsekvenser for bedriften. I lengste utstrekning kan det lede til bøter etter Aml (1), selv om det normalt vil være en sak som blir løst enten via tillitsvalgte eller pålegg/advarsel fra arbeidstilsynet før den tid. Konklusjon: Marte Kirkerud blir regnet som arbeidstaker på vanlig måte på tross av at hun ikke har skriftlig arbeidsavtale. Spørsmål 2: Hadde Doublethink anledning til å ansette Marte Kirkeud i en midlertidig stilling? I spørsmålet om midlertidig ansettelse er det arbeidsmiljølovens 14-9 som legges til grunn. Hovedregelen her er at "Arbeidstaker skal ansettes fast" jf ledd. Videre er det ett unntak om at det kan inngås, med bakgrunn i noen vilkår. Av de vilkårene som er gitt er det kun et som er relevant i forholdet som skal drøftes, og det er ledd punkt b). Her gis det et unntak, hvor det er tillat å gi midlertidig ansettelse for arbeid i stede for andre, gjerne kalt vikariat. Drøftelsen må derfor bygge på hvorvidt Marte Kirkeruds stilling faller inn under dette. Faktum i oppgaveteksten er at Marte blir satt til å gjøre de samme oppgavene som Ulla Grå. Det kommer også tydelig fram at hun også blir ansatt som en konsekvens av at Ulla Grå er blitt sykemeldt. Sånn sett oppfyller dette kravene i vilkåret om fast ansettelse. Det eneste som eventuelt her kan lede i mot dette er at Doublethink AS ikke har noe konkret tidsperspektiv på hvor lenge den

2 midlertidige ansettelsen vil vare, annet en at det "sannsynligvis vil bli langvarig". Rent normativt burde dette vært til stede. Her kan jeg også vise til Aml ledd bokstav e), som sier at det ved midlertidig ansettelse skal være opplyst i arbeidsavtalen forventet varighet på ansettelsesforholdet. Det er likevel liten tvil om at når det kommer til selve anledningen til å midlertidig ansette Marte Kirkerud, er vilkåret for dette til stede. Konklusjon: Doublethink hadde anledning til å ansette Marte Kirkerud i en midlertidig stilling. Spørsmål 3: Har Marte rett på ferie slikk hun ber om? I sprøsmålet om rett til ferie må Ferieloven legges til grunn. Ferieloven 2 gir alle arbeidstakere rett til ferie og Marte Kirkerud faller dermed inn under denne lovgivningen siden hun er definert som arbeidstaker i forrige oppgave. I spørsmålet om hun har rett til ferie slik hun ber om, må jeg 5 om ferietidens lengde, her mer spesielt 3. punkt som legger føringer for de som er ansatt i ferieåret. Denne viser også til 7 1. ledd om tiden arbeidstaker har rett til ferie. Som et utgangspunkt har arbeidstaker ansatt før rett på full ferietid på 25 virkedager (jf. feriel ledd), så lenge de er ansatt før 30 september. jf. feriel punkt. Likevel viser paragrafen til datoen gitt i feriel. 7 om når arbeidstaker kan ta ut ferietid, og legger inn en begrensing på de som er ansatt etter 15. august, hvor de som er ansatt etter dette tidspunktet kun har rett til 6 dager ferie. Faktum er at Marte Kirkerud ble ansatt 16. august, og dermed faller inn under bestemmelsen i feriel punkt. Marte har dermed kun rett til 6 dager ferie. Hadde Marte vært ansatt en dag tidligere kunne hun tatt ut full ferie, og kunne dermed søkt om ferie slik hun har gjort i oppgaveteksten. Hun kan heller ikke kreve at tidspunktet blir slik hun ønsker det, da dette er noe arbeidstaker og arbeidsgiver skal drøfte sammen jf. feriel ledd. Konklusjon: Marte har ikke rett på ferie slik hun ber om. Spørsmål 4: Har Marte rett på feriepenger fra Doublethink AS for ferie som avvikles i 2013? I spørsmålet om Marte har rett på feriepenger fra Doublethink er det igjen ferieloven som legges til grunn da denne har føringer på opptjening, og utbetaling av feriepenger. Sentralt her er feriel. 4 som skiller mellom opptjeningsår og ferieår. Ferieåret følger kalenderåret, og opptjeningsåret er det forutgående kalenderår. Feriepengene beregnes med andre ord på grunnlag av det man tjente året før, noe som understrekes i ledd om beregning av feriepenger og ledd om utbetaling av feriepenger. Når det kommer til Marte Kirkerud har hun kun arbeidet i bedriften fire dager, når hun fremsetter krav om feriepenger. Med andre ord har hun ikke hatt noe opptjeningsår hos bedriften og dermed heller ikke tjent opp noe feriepengegrunnlag. Uansett har Marte Kirkerud kun arbeidet for bedriften i kun fire dager, så feriepengegrunnlaget vil være marginalt. Konklusjon: Marte Kirkerud har ikke rett på feriepenger fra Doublethink AS for ferie som avvikles i Spørsmål 5: Når er Martes siste arbeidsdag?

3 I spørsmålet om når Martes siste arbeidsdag er, må jeg igjen ta i bruk reglene for midlertidig ansettelse som er gitt i arbeidsmiljøloven Mer presist er det punkt (4), og punkt (5) som bør drøftes da de har bestemmelser om oppsigelse. Aml (4) legger føringer på at midlertidig ansatte som har vært ansatt i mer enn ett år har krav på skriftlig oppsigelse. Implisitt ligger det her en bestemmelse om at midlertidig ansatte, som har vært ansatt under et år, ikke har krav på skriftlig oppsigelse. Videre i Aml (5), er det gitt at arbeidsavtalen opphører når "det bestemte arbeidet er avsluttet". En annen interessant formulering i denne loven er i tredje punktum, hvor det står at reglene om oppsigelse slår inn når en person midlertidig person blir regnet som fast ansatt etter å ha hatt en midlertidig stilling i fire år. Implisitt ligger det her altså en bestemmelse om at reglene om oppsigelse etter kapittel 15 i aml. ikke gjelder for midlertidig ansatte. Marte er som vi har fastslått tidligere midlertidig ansatt og aml 14-9 er derfor gjeldende. I og med at hun har vært ansatt i under et år utløses det jf. aml 14-9 (4) ingen plikt for arbeidsgiver om å varsle skriftlig og en måned i forkant slik Marte hevder. Arbeidgiver er her i sin rett til å avslutt det midlertidige arbeidet når "det bestemte arbeidet er avsluttet". Som jeg tidligere var inne på var hensikten med den midlertidige ansettelsen å vikariere for sykemelding, og dette arbeidet må kunne sies å være avsluttet når sykemeldingen nå er over og Ulla Grå begynner å jobbe. Som jeg var inne på gjør bestemmelsen i aml (5), at reglene om oppsigelse, spesielt her regler om oppsigelsesfrist i aml 15-3 ikke blir gjeldene. Arbeidsgiver har saklig grunn til å avslutte arbeidsforholdet den 19. desember. Konklusjon: Martes siste arbeidsdag er den 19. desember. Spørsmål 6: Foreligger det saklig grunn for å si opp Ulla. I spørsmålet om det foreligger saklig grunn for å si opp Ulla, er det aml om vern mot usaklig oppsigelse som er den sentrale paragrafen. Her heter det at en oppsigelse skal være "saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidgivers eller arbeidstakers forhold.". Det sentrale å drøfte ut i fra her må være om det er saklig begrunnet i arbeidstakers forhold da oppgaveteksten dreier seg om forhold rundt Ulla og det kommer tydelig fram at det er derfor Peder Ås har gått til oppsigelse. Det er noen forhold her som leder i retning for oppsigelse og noen som leder mot. For å kunne si om Ullas oppsigelse er saklig må vi ta en totalvurdering av disse før vi trekker en konklusjon. For det første har Ulla gitt utrykk for misnøye med jobben overfor kollegaer. Dette i seg selv er ikke grunn for oppsigelse, og noe Ulla også har rett til etter ytringsfriheten i grl Det må likevel kunne stilles et lite spørsmål ved hvorvidt Ulla oppfyller lojalitetspliken sin ovenfor arbeidsgiver. Jeg kommer også mer tilbake til dette. Videre er faktum at Ulla ved gjentatte anledninger har kommet for sent til jobb, og at dette er et gjennomgående problem. Hun har også fått advarsler om dette, både muntlig og skriftlig. Gjentatt fravær fra arbeidstaker er noe av det som faller inn under begrepet saklig grunn til oppsigelse, og det at det både skjer ofte og jevnt hver uke, leder i retning av at en oppsigelse er ok. Videre legger jeg stor vekt på at hun har fått advarsel om dette. Det er ingen lovmessige krav om skriftlig advarsel ved oppsigelse, men rettspraksis viser ved gjentatte anledninger til at dette bør være gjort med mindre det er en helt overbevisende grunn til oppsigelse (eksempelvis. underslag). Advarselen gir Ulla en anledning til å skjerpe inn de forholdene som eventuelt kan føre til oppsigelse. Det kommer tydelig fram at problemet med fravær har fortsatt etter advarselen. Ullas påstand om at hun sover dårlig på grunn av sønnen, kunne ledet i retning mot at hun skulle få beholde jobben. Sosiale årsaker kan være formildende omstendigheter som gjør at man bør revurdere en oppsigelse. Det er likvel slik at Ulla har ta på seg en bistilling ved siden av den jobben hun allerede har hvor hun sent. Det er for meg relativt åpenbart at en slik jobb kan påvirke fraværet som hun har. Som Peder Ås er inne på kan dette være et brudd på lojalitetsplikten. Det at arbeidstaker her har påtatt seg ekstraarbeid samtidig som hun skylder på at dårlig søvn på grunn av lite barn, leder i

4 retning av at det å komme unngå fravær hos arbeidgiver ikke har vært en prioritet. Det at hun har framstått som misfornøyd med jobben, underbygger denne påstanden. Totalt sett er det flere forhold i arbeidstakers forhold som gjør av at oppsigelsen er godt begrunnet. Konklusjon: Det foreligger saklig grunn til oppsigelse av Ulla. Del 2: Spørsmål 1: Hva menes med kollektiv arbeidsrett? Kollektiv arbeidsrett sikter til forholdet mellom arbeidgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner (eller arbeidsgiverforening og fagforening). For å forklare dette kan man sammenligne med individuell arbeidsrett. Individuell arbeidsrett dreier seg konkret om forholdet mellom individet og dens arbeidsgiver. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner arbeider på et litt mer overordnet nivå. Her dreier det seg om hvordan og gjennom hvilke kanaler disse kan forhandle seg fram til ulike generelle spilleregler for arbeidslivet. Dette kan være universelle lønnsvilkår, regler om ferie, og andre ting som dreier seg om arbeidernes arbeidsvilkår. Disse spillereglene tar form i det som kalles en tariffavtale. Ut i fra navnet dreier dette seg gjerne om lønn, men også andre arbeidsvilkår. Tariffavtalene utfyller på mange måter arbeidsmiljøloven og annen lovgivning som vedrører arbeid. Mens lovens setter minimumskrav om hvordan ting skal være, utfyller tariffavtalene dette. Et godt eksempel er lønn som det ikke står noe konkret om i lovgivningen annet enn ferielønn. Tariffavtalene er tidsbegrenset, og begrenses forskjellig avhengig av blant annet omfanget av avtalen. Eksempelvis gjelder hovedavtalen for 4 år mens vanlige avtaler innenfor en sektor gjerne varer i 2 år. Hvis ikke annet er avtalt gjelder avtalen i 3 år jf. atvl. 5 1). Tariffavtalen er også ufravikelig i form av at individuelle arbeidsavtaler ikke kan bryte innholdet i en tariffavtale jf. atvl. 6. Forholdet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakeroganisasjonene er på mange måter krevet av konflikt, da begge parter ønsker å oppnå så gode vilkår som mulig gjennom forhandlinger eller arbeidskamp. Når det kommer til selve lovgrunnlaget bak den kollektive arbeidsretten er arbeidstvisteloven og tjenestetvisteloven helt sentrale. Arbeidstvisteloven gjelder generelt, og tjenestetvistloven gjelder for de i statlig sektor. Lovene er ganske like, med unntak av noen krav rettet spesielt mot de i statlig sektor. Her er det blant annet spesielle retningslinjer for eksempel for militære, og noe lengre frister for streik. Utover dette legger lovene føringer på hvordan tariffataler skal gjelde, hvordan mekling skal foregå, og regler for arbeidsretten (som jeg kommer tilbake til). Utover dette er det internasjonale konvensjoner vi også må forholde oss til. Av store arbeidgiver og arbeidstakerorganisasjoner er det verdt å nevne NHO på arbeidsgiver og LO på arbeidstakersiden. LO ble oprettet under et annet i 1899, og NHO kom året etter som et svar på organiseringen av arbeidstaker. Opprinnelig startet denne organiseringen som et tiltak mot dårlige vilkår for de ansatte i industrien. Mens forholdet mellom arbeidstakerorganisasjoner tidligere var serdeles konfliktfylt, noe som blant annet ledet til arrestasjoner av arbeidstakere som motsatte seg krav fra arbeidsgivere, er det i dag et mer ordnet forhold, noe som blant annet følger av tidligere nevnt lovgivning. Under de store hovedorganisasjonene er det blitt flere ulike forbund og lokallag. Forbundene organiserer seg gjerne etter arbeidssektor eller utdanningsnivå, som for eksempel Akademikerene for de med universitetsutdanning. Spørsmål 2: Hva er en rettstvist og en interessetvist, og hvordan løses slike tvister? For å drøfte dette tar jeg utgangspunkt i definisjonene gitt i Atvl. 1 i) og j). Disse er også gitt i tjtvl. men for enkhelthets skyld og på grunn av tid holder jeg meg stort sett til atvl. i denne drøftingen.

5 En rettstvist er her definert som en tvist mellom en fagforening og en arbeidgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens eller krav som bygger på en tariffavtale jf. atvl 1. i). Dette dreier seg altså om forhold i selve tariffavtalen etter den er inngått. Akkurat som en lov har den rom for å tolkes og derfor oppstår det ofte tvister rundt denne avtalen. Eksempel på dette kan være tvil om en avtale faktisk er inngått. Et viktig skille mellom rettstvist og interessetvist, er at det ved en rettstvist opptstår fredsplikt etter 8 i atvl. Dette innebærer at en eventuell konflikt ikke kan løses ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. En rettstvist behandles i Arbeidsretten etter atvl. 33. Arbeidsretten er en særdomstol opprettet nettopp for formålet å behandle slike saker. Hensikten med å ha en særdomstol er for det først å ha økt kompetanse på de som behandler sakene, og for det andre å sikre raskere behandlingstid. Arbeidsretten dommer og kjennelser er endelige og kan ikke ankes til høyesterett med mindre det dreier seg om at arbeidsretten ikke var rett domsmyndighet for saken jf. atvl. 58. En interessetvist er en tvist mellom fagforening og en arbeidgiver eller arbeidgiverforening om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvikår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale jf. atvl. 1 j). Litt rundt sagt dreier dette seg om en tvist ved inngåelsen av tariffavtalen. Det typiske eksemplet er at de to partene står for langt fra hverandre ved inngåelse av avtalen og dermed ikke klarer å bli enige. Ved en interessetvist er det ikke fredsplikt under forutsetning av visse vilkår. Gangen i hvordan man løser en eventuell interessekonflikt er gitt i atvl (og tjtvl.). Hvis det oppstår en konflikt leder dette til i første om gang til mekling etter kap 3 i atvl. Her kommer det inn en nøytral mekler oppnevnt av kongen etter atvl. 11 som prøver å løse konflikten. Dette kan evt lede til enighet, om en tariffavtale som videre stemmes over som en uravstemning av de to partene før den blir vedtatt. Hvis partene ikke blir enige resulterer det i en plassoppsigelse etter 15 i atvl. I så tilfelle vil riksmegleren nedlegge forbud mot arbeidsstans etter atvl. 19. Her tvinges partene til å mekle i 10 dager før de kan avsluttet meklingen på tross av forbudet nedlagt etter 19. Da kan en av partene kreve forhandlingene avsluttet etter atvl ledd, men de forhandlingene kan fortsette i 4 dager til etter ledd. Fristene her er annerledes for statlige ansatte med henholdsvis 14 dager og en uke jf. tjvl. 17. Når ikke meklingene fram slår plassoppsigelsene inn, og vi får arbeidskamp enten i form av streik lockout, eller annen form for arbeidskamp. Streiken kan forekomme på mange forskjellige måter. "Gå sakte-aksjoner", to timer hvor arbeidet stopper opp, eller at man tar folk ut av arbeidet i forskjellig utstrekning er noen eksempler. Streik kan lede til at partene igjen ønsker å mekle da både arbeidstakere, men særlig arbeidsgivere taper økonomisk på dette. Ny mekling kan føre til at partene blir enige og man kan stemme om en tariffavtale. Hvis streiken fortsetter i stor utstrekning over lang tid og partene ikke kommer til enighet har stortinget en siste mulighet til å løse streiken. Dette skjer mellom tvungen voldsgift. I dette tilfellet "gis forhandlingene" til en nøytral part som får som oppgave å finne en løsning. Dette kan partene også gå med på frivillig. I form av tvungen voldsgift er det ingen lover som regulerer dette. Stortinget må altså lage en egen lov hvis det skal være tilfelle. Tvungen voldsgift er gitt som en siste løsning da utstrakt streik kan ramme samfunnet, og man derfor må ha en mulighet til å komme seg ut av dette. Kort oppsumert dreier rettstvist seg om forhold i tariffavtalen og interessetvist om forhold ved inngåelse av avtalen. Rettsvtvist løses i arbeidsretten, mens interessetvist løses gjennom forhandlinger, mekling, streik/arbeidskamp, og voldsgift.

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet

Detaljer

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Arbeidsrett Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Hvorfor arbeidsrett i GILA? Kjennskap om grunnleggende arbeidsrett nødvendig for enhver leder Arbeidsrett er en

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett 2.51 Virksomhetsoverdragelse virkeområde Oppgaveteksten er hentet fra Rt. 1997 s. 1954 (Løtendommen). Det avgjørende i oppgaven er hvorvidt

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse?

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Advokat/partner Jens Kristian Johansen e-post: jejo@grette.no, mob: 99 70 87 78 Advokat Vibeke Holm e-post: viho@grette.no, mob: 97 66 92 62 Når

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-300 1 Arbeidsrett og arbeidsmiljø Kandidat-ID: 4122 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert Del 2 -

Detaljer

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119 Innhold kapittel 1 INNLEDNING... 15 1.1 Arbeidsrett definisjon og avgrensninger... 15 1.2 Arbeidsrettens historikk og kilder... 16 1.3 Arbeidsmiljølovens formål og virkeområde... 18 1.4 Arbeidsmiljølovens

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Ferieloven. Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 23, 14 nov 1947 nr. 3.

Ferieloven. Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 23, 14 nov 1947 nr. 3. Ferieloven Tittel: Lov om ferie Dato: 29.04.1988 Sist endret: 01.07.2003 Publikasjon: ISBN 82-504-1497-7 Departement: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Kilde: Lovdata INNHOLD Kap I. Alminnelige

Detaljer

Tema. Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring av ansettelsesforhold. Side 2

Tema. Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring av ansettelsesforhold. Side 2 Tema Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring av ansettelsesforhold Side 2 1 Prosessen ved omstilling, oppsigelse og endring Permitteringer ved midlertidig behov for bemanningsreduksjoner Oppsigelser

Detaljer

INNHOLD. Lov om ferie [ferieloven]. Kap I. Alminnelige bestemmelser. LOV 1988-04-29 nr 21: Lov om ferie [ferieloven].

INNHOLD. Lov om ferie [ferieloven]. Kap I. Alminnelige bestemmelser. LOV 1988-04-29 nr 21: Lov om ferie [ferieloven]. LOV 1988-04-29 nr 21: Lov om ferie [ferieloven]. DATO: LOV-1988-04-29-21 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1497-7 IKRAFTTREDELSE: 1990-01-01, 1989-01-01, 1988-05-01. SIST-ENDRET:

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

1. Tiden for ferie, overføring av og forskuttering av feriefritid, jfr. ferieloven 7 nr. 3.

1. Tiden for ferie, overføring av og forskuttering av feriefritid, jfr. ferieloven 7 nr. 3. Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement Arbeidsgiveravdelingen PM 2001-01 Dato 2001.01.05 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Statens personalhåndbok pkt 8.05.02, 8.05.03, 8.05.04

Detaljer

file://g:\ks BHT 2010\FAGBIBLIOTEK\Lover og forskrifter\lover og forskrifter fra...

file://g:\ks BHT 2010\FAGBIBLIOTEK\Lover og forskrifter\lover og forskrifter fra... Page 1 of 5 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK LOV 1988-04-29 nr 21: Lov om ferie [ferieloven]. Skriv ut DATO: LOV-1988-04-29-21 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår 3 Lovens ufravikelighet Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE Annecke Brantsæter Jenssen 18. Juni Innhold Rekruttering - ansettelse Før ansettelse Selve ansettelsen Prøvetid Fravær Korreksjon og opphør av arbeidsforhold Navn

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Rikshospitalet, 13. og 14. januar 2016 Spesialrådgiver/advokat Synne Bjørvik Staalen Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT. spesialfag / valgfag / valgemne 1952

Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT. spesialfag / valgfag / valgemne 1952 Stein Evju Sist revidert 2015-05-08 Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT spesialfag / valgfag / valgemne 1952 1952 II En rettslig karakteristikk av forholdet mellom tariffavtalen og de personlige arbeidsavtaler.

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

«Førstehjelpskrinet»

«Førstehjelpskrinet» «Førstehjelpskrinet» -en håndbok for tillitsvalgte i Spekter Innhold Forord...4 Hva betyr det å være tillitsvalgt...5 Den tillitsvalgtes viktigste oppgaver...6 Ovenfor arbeidsgiver...6 Ovenfor medlemmene...6

Detaljer

P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005

P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005 P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005 Gjelder fra: 01.01.2006 Ajour : 1 5.02.201 0 1 PERSONALREGLEMENT FOR OPPLAND FYLKESKOMMUNE Vedtatt av

Detaljer

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Arbeidsreglementet er basert på normalreglementet som partene sentralt (KS og arbeidstakerorganisasjonene) er enige om.

Arbeidsreglementet er basert på normalreglementet som partene sentralt (KS og arbeidstakerorganisasjonene) er enige om. Arbeidsreglement 1. Arbeidsreglementet Arbeidsreglementet regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, der både den enkelte ansattes og Gausdal kommunes rettigheter og plikter vektlegges. Arbeidsreglementet

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Soria Moria, 19. 21. november 2013 Seksjonssjef/advokat Hanne Gillebo-Blom Sjefadvokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vedtatt av administrasjonsutvalget, sak 0013/03, 05.06.04 Arbeidsreglement vedtatt i adm.utv. 05.06.2003 sak 0013/03 ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode

Detaljer

Arbeidsreglement. Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09

Arbeidsreglement. Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09 Arbeidsreglement Vedtatt i administrasjonsutvalgets møte 18.12.08 under sak 25/08 Iverksettingsdato 01.01.09 Innholdsfortegnelse Arbeidsreglement... 1 1 Omfang... 3 2 Tilsetting... 3 2.1 Helseattest...

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt i Kirkelig fellesråd 13.11.2008 1 OMFANG Reglementer gjelder alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jf. Hovedtariffavtalen kap.

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

LOV 2012-01-27 nr 09: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

LOV 2012-01-27 nr 09: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) LOV 2012-01-27 nr 09: Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) DATO: LOV-2012-01-27-9 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 3 IKRAFTTREDELSE: 2012-03-01 ENDRER: LOV-1927-05-05-1

Detaljer

Orientering om overtalsbehandling i vidaregåande skular i Møre og Romsdal fylkeskommune - melding om overtal

Orientering om overtalsbehandling i vidaregåande skular i Møre og Romsdal fylkeskommune - melding om overtal Orientering til overtalleg skuleåret 2015/16 Ikkje offentleg: Offl 13, Fvl 13 Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 17626/2015/400 Iver Kåre Mjelve, 71 25 87 92 18.03.2015 Orientering

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: mellom heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

Arbeidsreglement. Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale.

Arbeidsreglement. Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale. Arbeidsreglement Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale. Vedtatt av administrerende direktør 31. april 2002 1. Formål

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer Opplysningene i denne brosjyren er basert på aktuelle avtaler og lover som var gjeldende i oktober 2008. Brosjyren finnes også i en nettbasert versjon på Fellesforbundets hjemmesider som vil bli oppdatert

Detaljer

INNLEDNING 1 Emneområde 2 Arbeidsrettens rettskilder 3 Begreper og særtrekk 4 Arbeidsrettsreglene i praksis

INNLEDNING 1 Emneområde 2 Arbeidsrettens rettskilder 3 Begreper og særtrekk 4 Arbeidsrettsreglene i praksis Innhold KAPITTEL I INNLEDNING 1 Emneområde.................................... 17 1.1 Arbeidsrett i kommunesektoren.................. 17 1.2 Individuell arbeidsrett.......................... 19 1.3 Kollektiv

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Rammeverket for tillitsvalgte. Christopher Viland/11.02.2015

Rammeverket for tillitsvalgte. Christopher Viland/11.02.2015 Rammeverket for tillitsvalgte Christopher Viland/11.02.2015 1 Utgangspunkt Arbeidsgivers styringsrett: Organisere, lede, fordele, kontrollere Restkompetanse, begrenses av bl.a lov, tariffavtale og den

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Manuskriptet er utarbeidet av Arbeids- og

Detaljer

PERSONALREGLEMENT - INTERKOMMUNALT ARKIV I ROGALAND IKS

PERSONALREGLEMENT - INTERKOMMUNALT ARKIV I ROGALAND IKS PERSONALREGLEMENT - INTERKOMMUNALT ARKIV I ROGALAND IKS KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1-1 Formål Personalreglementet skal regulere forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere ved Interkommunalt

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Hva er egentlig likebehandlingsprinsippet? Innleie: Samme som midlertidig ansettelse Regulert i 14-12 Likebehandlingsprinsippet: For den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Konfliktberedskap. Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet

Konfliktberedskap. Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet Konfliktberedskap Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold 1. Organer... 3 2. Organisering av arbeidskonflikt (streik)... 3 3. Gjennomføring av arbeidskamp (streik)...

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Innledning 3 ulike måter personer kan være tilknyttet en idrettsforening: 1. Ordinært medlem/tillitsvalg 2. Arbeidstaker 3. Oppdragstaker - Hvordan trekkes

Detaljer

Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Dato LOV-2012-01-27-9 Departement Arbeids- og sosialdepartementet Sist endret Publisert I 2012 hefte 3 Ikrafttredelse 01.03.2012 Endrer LOV-1927-05-05-1 Kunngjort

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Gardermoen, 1. februar 2012 Spesialrådgiver/advokat Hanne Gillebo-Blom Fagsjef/advokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Kurs i ferie. Fagleder Hege Øhrn

Kurs i ferie. Fagleder Hege Øhrn Kurs i ferie Fagleder Hege Øhrn Regulering av ferie Ferieloven Arbeidstidsdirektivet artikkel 7 Hovedtariffavtalen Kap. 1 7 Ferielovens formål Sikre arbeidstakere årlig ferie og feriepenger, jf. feriel.

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Ny dirigent? Korpset som arbeidsgiver: Juridiske rammer Ulike modeller for ansettelse Ansvar og ledelse Oppsigelse Frivillighet men ikke helt fritt frem Relevant lovverk: Arbeidsmiljøloven

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 KA TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 Endringer er markert som følger: Tillegg er satt i kursiv, tekst som er tatt ut er overstrøket, kommentarer er understreket.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING FERIE Dønna kommune RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV FERIE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 02.09.09 Retningslinjene for forvaltning av ferie er utarbeidet med bakgrunn i at ledere skal få en bedre forståelse

Detaljer

Lovvedtak 36. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak)

Lovvedtak 36. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Lovvedtak 36 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 91 L (2011 2012), jf. Prop. 134 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. januar 2012 ble det gjort slikt vedtak til lov om arbeidstvister

Detaljer

Informasjonshefte ved permitteringer

Informasjonshefte ved permitteringer Informasjonshefte ved permitteringer Revidert 1. oktober 2009 1 Informasjonshefte om permitteringer Dette heftet gir en beskrivelse av de lover, forskrifter og avtaler som gjelder i forbindelse med permittering

Detaljer

Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen

Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen Organisasjonspsykolog Tore Hegstad Stamina Census 1 Mobbing og konflikter i arbeidslivet Det som gjør mobbing/konflikter

Detaljer

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold De viktigste lovparagrafer i forbindelse med ansettelser, oppsigelser og tvistebehandling Fraktefartøyenes Rederiforening 1. Ansettelse Skipsarbeidsloven

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedtariffavtalen i staten (HTA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedtariffavtalen i staten (HTA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedtariffavtalen i staten (HTA) Hovedtemaer 1. Lønnsdannelse i staten 2. Andre rettigheter etter hovedtariffavtalen 3. Stillingskoder og lønnsplaner CASE Tema 1 Lønnsdannelse

Detaljer

Tariffoppgjøret & bedriften

Tariffoppgjøret & bedriften MEF-notat nr. 1 2013 April 2013 Tariffoppgjøret & bedriften Kilde: MEF, NHO, Det kollektive arbeidslivet (Stokke, Evju, Førland 2003) MEF en arbeidsgiverorganisasjon MEF har hovedavtale med LO. Under denne

Detaljer

Hovedavtale 2012-2014 mellom PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) og LEDERNE

Hovedavtale 2012-2014 mellom PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) og LEDERNE Hovedavtale 2012-2014 mellom PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) og LEDERNE Innholdsfortegnelse: HOVEDAVTALEN:...2 Kapittel I - Partsforhold og varighet...2 1-1 Partsforhold...2

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Veiledning for avdelinger og klubber i forbindelse med tariffoppgjør

Veiledning for avdelinger og klubber i forbindelse med tariffoppgjør Veiledning for avdelinger og klubber i forbindelse med tariffoppgjør www.arbeidsmandsforbundet.no www.arbeidsmandsforbundet.no Innledning Under tariffoppgjøret, ved gjennomføring av uravstemning og ved

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer