Organisering og forberedelser i NTL. -tillegg til streikeheftet fra LO Stat

Transkript

1 Organisering og forberedelser i NTL -tillegg til streikeheftet fra LO Stat

2 Innledning LO Stats streikehefte Dette heftet er et supplement til streikeheftet fra LO Stat og er tilpasset forholdene i NTL. Som hovedsammenslutning har LO Stat én rolle - og NTL en annen. Dette påvirker streikeforberedelsene og arbeidsfordelingen under en eventuell konflikt. Vi har derfor funnet det best å ha to supplerende informasjonshefter. Før du leser dette heftet er det derfor viktig at du har lest streikeheftet fra LO Stat. En konflikt påvirker andre aktiviteter Alle forberedelser til å iverksette streik må gjøres slik at den er effektiv fra starten av. Som det går fram av heftene er det svært mye forberedelsesarbeid som må gjøres. Forbundskontoret må ta forbehold om at deltakelse fra forbundets tillitsvalgte i arrangementer som ikke berører streiken kan bli avlyst eller endret i denne perioden. Informasjon fra NTL Vi vil bruke nettsidene for å sikre god informasjon fra forbundet under forhandlingene, under streikeforberedelsene og ved en eventuell konflikt. Denne informasjonen vil enten være åpen eller lukket. På forbundets åpne internettsider vil du finne informasjon som er lett tilgjengelig for alle. På vårt lukkede medlemsnett vil vi legge ut strategisk informasjon som vi ikke ønsker skal tilflyte arbeidsgiversiden eller konkurrerende organisasjoner. Internett og e-post Informasjon fra forbundets åpne internettsider kan fritt benyttes av organisasjonsleddene og spres videre. Spesielt ved en konfliktsituasjon, men også under og etter forhandlinger og mekling, er det viktig å nå ut til berørte medlemmer så raskt som mulig. En konflikt i det statlige tariffområdet vil berøre alle medlemmer og organisasjonsledd i staten. Noe av informasjonen forbundet sender ut er ment som medlemsinformasjon som landsforeninger/foreninger/avdelinger må videreformidle. Forbundet vil sende informasjon via e-post til de vi har registrert gjennom organisasjonsleddenes innsendte meldinger om nyvalg. Har ditt organisasjonsledd ikke sendt inn oppdaterte kontaktadresser ber vi dere gjøre dette snarest. Skjemaet finner du på NTLs medlemsnett. De som ikke har tilgang på e-post kan få informasjonen sendt på telefaks dersom de har gitt oss tilbakemelding om dette. Medlemsnett På medlemsnett vil vi legge ut informasjon som ikke egner seg for videre spredning. Dette er informasjon kun til medlemmer og tillitsvalgte. Som hovedregel skal denne informasjonen ikke spres videre, med mindre det gis beskjed om det. På medlemsnett finner du også alle rundskriv. Dette er forbundets vanligste informasjonskanal til tillitsvalgte og inneholder den mest utfyllende informasjonen. For å logge på medlemsnett, gå til medlem.ntl.no, eller velg Logg inn Medlemsnett på Skriv inn ditt brukernavn som er medlemsnummeret på LOfavørkortet (starter med 75...). Som passord bruker du ditt postnummer med NTL (store bokstaver) foran. Mediehåndtering For håndtering av media lokalt, se LO Stats hefte informasjonsstrategi som ligger på NTLs medlemsnett. Forbundskontoret Ved tariff- og lønnsforhandlinger i staten har en koordineringsgruppe på forbundskontoret ansvaret for å oppdatere forbundskontorets beredskapsplan og følge den opp. Er du som involvert i en forberedelsesfase eller konfliktsituasjon og har spørsmål som ikke er avklart gjennom egen avdeling/forening/landsforening, kan du ta kontakt med forbundskontoret. 2

3 Hvordan kontakte forbundskontoret under mekling eller ved eventuell konflikt? Ved henvendelse til forbundskontoret vil vi sørge for at du får kontakt med noen som kan svare, eller som kan skaffe et svar. I vanlig arbeidstid benyttes vårt vanlige telefonnummer, Dersom det blir mekling og streikeforberedelser vil vi i tillegg ha en egen streiketelefon etter kl : mobil Streikeuttak og samarbeid med landsforeninger, foreninger og avdelinger Under forberedelsene til en streik vil forbundskontoret ta kontakt med aktuelle landsforeninger og foreninger. Dette gjøres uformelt, og vil ikke være bindende dersom det blir aktuelt å samordne streikeuttak med andre forbund i LO Stat og øvrige hovedsammenslutninger. Ved drøftinger om streikeuttak med LO Stat og andre hovedsammenslutninger og forbund vil forbundet så langt det er mulig holde kontakt med lederne i foreninger, landsforeninger og avdelinger. Hensikten med dette er å unngå streikeuttak i områder der dette skaper uønskede problemer - politisk eller organisatorisk. Lederne i organisasjonsleddene må være forberedt på å gi raske tilbakemeldinger, og delta i kjappe beslutninger rundt det endelige streikeuttaket. Det kan også oppstå situasjoner der forbundet og LO Stat må ta avgjørelser uten at lokale tillitsvalgte er kontaktet. Etter at beslutninger om streikeuttak er fattet vil det bli forhandlinger i virksomhetene om unntak fra streikeuttaket. Det vil også komme søknader om dispensasjoner fra deltakelse i streiken, jfr Hovedavtalens 44. Organisasjonsleddene må derfor være i løpende kontakt med forbundet og streikekomiteene. Forbundet vil innkalle til et eget møte for landsforeninger, landsomfattende avdelinger og foreninger som blir berørt av streikeuttaket etter at uttaket er kjent. Samtlige organisasjoner i virksomheten bør bli enige om hvordan tillitsvalgte og medlemmene skal forholde seg til arbeidsgiver og til hva som regnes som streikebryteri. Streikekomiteer LO Stat leverer varsel om plassoppsigelse, det vil si en oversikt over hvilke områder streiken vil omfatte i første fase, senest to uker før meklingsfristen utgår. Senest når det er klart hvilke arbeidsplasser streiken vil omfatte, må berørte avdelinger og foreninger sette ned streikekomiteer. Forbundet tar initiativ til dette overfor avdelingen eller foreningen, og opprettelsen må gjøres i samarbeid med medlemmene på de kontorene hvor medlemmene er tatt ut i streik. Det må opprettes en streikekomité ved hvert arbeidssted hvor medlemmene er tatt ut i streik og ikke på tvers av organisasjonsledd. Det er viktig at de som blir valgt eller oppnevnt i streikekomiteene får beskjed om dette raskt. Det er også viktig at streikekomiteene får informasjon raskt og direkte fra sin avdeling eller forening, før streikekomiteen har etablert direkte kommunikasjon med forbundskontoret og LO Stats regionale streikekomité. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette hvis ingen av medlemmene av streikekomiteen er styremedlemmer i avdelingen. Det er også viktig at organisasjonsleddene og streikekomiteene har god kontakt med forbundet, både under forberedelsene og gjennomføringen av en streik. Planlegg med tanke på at arbeidsgiver ved konflikt kan stenge streikende medlemmer og streikekomiteene ute fra virksomheten med de konsekvenser det får for tilgang til utstyr, dataanlegg samt postadresser og telefonnummer. Streike- komiteer bør derfor skaffe seg tilgang til kontorutstyr utenfor virksomheten, endre sine e-postadresser og faksnummer, og sørge for å være tilgjengelighe på mobiltelefon. Flere netttjenester tilbyr gratis e-post adresse, se for eksempel www. hotmail.com. NB! Husk samtidig å endre din registrerte e-postadresse på NTLs medlemsnett og sende all ny kontaktinformasjon til forbundskontoret.

4 Medlemslister Forbundskontoret vil legge ut streikelister (medlemslister) på NTLs medlemsnett, de vil kun være tilgjengelige for oppnevnt leder av streikekomitè. Listene inneholder oversikt over foreningens-, avdelingens- eller arbeidsstedets medlemmer, med unntak av medlemmer med uføre- og pensjoniststatus. Dersom et medlem har sluttet eller har permisjon, ber vi om at dette blir notert på medlemslisten. Er ny arbeidsgiver kjent, må dette skrives på. Er det medlemmer som ikke står på lista må disse føres opp. Den oppdaterte streikelisten (medlemslisten) må returneres forbundskontoret. Det er nødvendig for at forbundet skal få en fullstendig oversikt over medlemmer i organisasjonsleddet som skal meldes inn i streikeuttaket. Konsekvensen av feil i listene, eller manglende lister, er at streikeuttaket ikke blir korrekt. Husk at listene må sendes forbundskontoret pr. post eller telefaks, og ikke sendes som vedlegg til e-post (jfr personopplysningsloven). Arbeidsgiver kan kreve å få utlevert medlemslister i forbindelse med streiken, jfr 3 nr. 3 i Avtale om lønns- og personalregistre. Forhold som berører det enkelte medlem Medlemmer som på vegne av arbeidsgiver er innkalt av retten til en rettssak skal møte selv om de er i streik. De kan ellers risikere bot. Eksamens- og lesepermisjoner avvikles som normalt. Det streikes på arbeidsdager før og etter slike permisjoner. Medlemmer i streik har plikt til å levere fra seg nøkler til arbeidsplassen hvis arbeidsgiver krever det. Det samme gjelder redskap, biler og andre ting som tilhører arbeidsgiver, og som er nødvendig med tanke på fortsatt drift av virksomheten. Medlemskapet forplikter - forholdet til vedtektene Hvis noen ønsker å bli unntatt fra streiken ved å melde seg ut, henvises det til vedtektenes 5 F, hvor det fremgår at medlemskapet først opphører ved første kvartals utløp. Bare de som er medlemmer på det tidspunktet det blir varslet konflikt (forhandlingsbrudd) kan tas ut i streik, jfr vedtektenes 7.2. I vedtektsbestemmelsene framgår det at medlemmer må ha vært i arbeid ved forhandlingsbrudd, og være àjour med kontingenten for å ha rett til å delta i streik og motta streikestøtte. Nye medlemmer må være innmeldt forbundet eller annet forbund tilsluttet LO ved forhandlingsbrudd. Det vil i praksis si at de som har meldt seg inn etter 1. mai ikke vil bli tatt ut i streik. Uorganiserte og streikebryteri Uorganiserte skal ha informasjon om hva som betraktes som streikebryteri, og hvordan vi forventer at de forholder seg til arbeidsgiver under en streik. Medlemmer som ikke omfattes av en streik, skal i streikesituasjonen utføre sitt daglige arbeid, men ikke utføre noe av arbeidet til de streikende medlemmer. Det skal ikke gjøres omdisponeringer eller brukes overtid for å redusere virkningene av konflikten. Streikerammet arbeid er definert som det arbeidet som skulle vært utført av en arbeidstaker som er tatt ut i streik. Generelt kan en si at alle funksjoner som er beskrevet i stillingsinstruks eller lignende for de streikende medlemmer, er blokkert/streikerammet. Det vil variere hvordan kolleger som ikke streiker reagerer på streiken. Våre medlemmer må være forberedt på negative reaksjoner fra kolleger. 4

5 Når streiken er et faktum Organisasjonsleddets kasserer vil være (økonomi)ansvarlig for eventuell administrering av streikestøtten. Leder har selvsagt et overordnet ansvar. Det er derfor viktig at det er god kontakt mellom streikekomiteene og avdelingene eller foreningene, som også har ansvaret for å opprette komiteene. Bortfall av ytelser De ytelser som er hjemlet i tariffavtalen og arbeidsavtalen faller bort ved streik. Vær spesielt oppmerksom på at dette kan gjelde tjenesteboliger, -biler og -telefon, barnehageplasser, dekning av transportutgifter med videre. Medlemmer som tas ut i punktstreik, eller rammes av tilsvarende lockout, trekkes ikke for kontingent i streikeperioden. Medlemskontingenten trekkes i prosent av lønn og det vil derfor ikke bli trukket kontingent i streikeperioden med streikebidrag. Kollektiv hjemforsikring betales fullt ut på vanlig måte. Kollektiv hjemforsikring betales uavhengig av om det utbetales lønn. Opptrapping av konflikten Ved vurdering av hvilke virksomheter eller deler av virksomheter som tas ut i streik, vil det samtidig vurderes en opptrappingsplan som innebærer at flere medlemmer blir tatt ut i streik. Hvilke virksomheter eller deler av virksomheter dette gjelder, vil ikke være åpen informasjon, fordi det ikke skal være kjent av arbeidsgiver. En eventuell opptrapping kan også skje innenfor andre områder enn de som ble tatt ut ved det første uttaket. Varsling av opptrapping vil komme etter få dager i streik. Varsel til arbeidsgiver om hvilke områder som tas ut og levering av navnelister må gjøres fire dager før opptrapping iverksettes. Andre forhold under streik Streikekontor og møtelokaler Regn ikke med å få tilgang til arbeidsplassen eller foreningskontoret under en konflikt, heller ikke for å hente ting. Ha derfor planene for streikekontor og lokaler klart i god tid før streiken eventuelt iverksettes. Lokalene bør være så nær streikestedet som mulig. Det beste er å få tilgang til lokaler på arbeidsplassen, men dette kan ikke påregnes. En annen mulighet kan være å ta kontakt med LO Stats regionale streikekomitè, som ofte benytter seg av lokaler i Folkets Hus eller i LO-sentrene. Husk å oppgi en postadresse dere kan nås på og nye e-postadresser, hvis dere blir utestengt fra virksomheten! Ved leie eller lån av lokaler er det viktig å huske på at det også er behov for å ha tilgang til en del kontorutstyr som tele- fon, pc med tilgang til internett, skriver og kopimaskin. Husk å ta med fagforeningsmateriell som kan være nødvendig under streiken; medlemslister, oversikt over kontingentinnbetalinger, telefonlister, adresselister, lov- og avtaleverk med mer. LO Stat står for produksjon av nødvendig streikemateriell som plakater, armbind og lignende. LO Stats distriktssekretærer vil distribuere dette i et tilstrekkelig antall til streikekomiteene, samt at de vil ha et lager på sine respektive kontorer. Streikevakter For at streikevaktene skal være best mulig orientert og oppdatert, anbefales det å lage streikevaktmapper til disse. Foru- ten informasjonsmateriell, kan streikevaktmappene inneholde: liste over medlemmer som ikke er i streik liste over dispensasjoner og unntak telefonlister med streikekomitè, medlemmer, avdelings eller foreningsledere, forbundskontoret og LO Stats distriktssekr. armbind plakater/oppslag Det er først og fremst streikevaktene som får spørsmål fra publikum. Det er derfor viktig at de kan svare klart og overbevisende.

6 Medlemmenes økonomi Dersom streiken blir langvarig må medlemmene gjøres oppmerksom på medlemsfordelene gjennom LOs bank- og forsikringsforbindelse. Noen kan tildeles oppgaven med å hjelpe streikende med henvendelser til banker og andre kredittinstitusjoner hvor medlemmer har lån, for å avtale utsettelse med å betale avdrag, renter med videre. Husk at streik over lengre tid sliter på, også fordi de fleste har et lojalitetsforhold til brukerne og arbeidsplassen. Da er det viktig med et godt og aktivt sosialt miljø, slik at streikeviljen opprettholdes. Sosiale aktiviteter De lokale organisasjonsledd som har medlemmer i streik bør vurdere å etablere spesielle utvalg som skal ta seg av sosiale oppgaver som medlemmene er opptatt av å få løst. Det bør også arrangeres ulike aktiviteter for å pleie streikeviljen og kampånden. Personlig kontakt er veldig viktig under streiken. Lag nettverk for å unngå at noen faller utenfor, eller trekker seg unna. La for eksempel en egen arrangementskomité få ansvaret for sosiale aktiviteter for medlemmene. Større arrangementer må planlegges slik at de kan gjennomføres selv om streiken er over. Eksempler på tiltak: streikevaktkomité som kan bidra sosialt i forhold til de som står vakt ved å ordne kaffe, mat og lignende streikekafé etter arbeidstid - et fast sted hvor man vet man kan treffe streikende kolleger hver dag demonstrasjon utenfor arbeidsplassen hver morgen, med appeller om støtte stands- og løpeseddelaksjoner møter for både streikende og ikke-streikende medlemmer Avblåsing av streiken Informasjon til medlemmene Det er viktig å informere medlemmene om hvorfor streiken er avblåst. Umiddelbart etter at streiken er avblåst, må det holdes et medlemsmøte, hvor det blant annet gis informasjon om resultatet og ettervirkningene av resultatet. Slik informasjon bør også utformes skriftlig og deles ut til medlemmene. Tiden etter en konflikt kan for mange bli en rastløs tid. Dette vil være avhengig av hvor lenge konflikten har vart, hvor mange den har omfattet og hvilke lokale- og sentrale tiltak som er gjennomført. I streikeforberedelsene bør en også snakke om hva en streik kan påføre enkeltmedlemmer eller grupper av reaksjoner når streiken er over. Forhold som streikekomiteene bør ha diskutert eller gjennomgått før eller under streiken kan være mulige psykiske virkninger, følelsesmessige reaksjoner og behov for ettervern. I etterkant av streiken bør det holdes et nytt medlemsmøte for å oppsummere alle sider ved forberedelser, gjennomføringen og avslutningen av konflikten. Både negative og positive forhold må komme fram. Evaluering Etter at streikeforberedelsene er gjennomført vil forbundet evaluere gjennomføringen. Organisasjonsledd og streikekomiteer vil bli bedt om å gi tilbakemelding på hvordan gjennomføringen har vært. Det er derfor fint om dere gjennom prosessen noterer dere eventuelle punkter som bør endres til neste gang. Vi har som mål at NTL skal bli litt bedre hver gang forbundet er i mekling og forbereder en streik. 6

7 Notater:

8