STREIKEHÅNDBOK. - for tillitsvalgte ved: TARIFFREVISJONER, KONFLIKTBEREDSKAP OG ARBEIDSKAMP

Transkript

1 STREIKEHÅNDBOK - for tillitsvalgte ved: TARIFFREVISJONER, KONFLIKTBEREDSKAP OG ARBEIDSKAMP

2 Innholdsfortegnelse: Innledning 1.0 Tariffriffrevisjonen - Kort om forhandlingsgangen og mekling 1.1 Forhandlinger Brudd i forhandlingene Plassoppsigelse Mekling/plassfratredelse Meklingen gjenoptas Tvungen lønnsnemd Tillitsvalgte og informasjon Lokal streikekomite 3.1 Organisering av arbeidskonflikt Gjennomføring av arbeidskamp Informasjon, rapportering, mv Spesielle forhold i tilknytning til streik 4.1 Lønn Sykdom Ferie Tjenestereiser Permisjoner Permitteringer Annet Arbeid Utstyr som tilhører arbeidsgiver Tilgang til arbeidsplassen Arbeidsledighet Overtid før streik Nye medlemmer Utmeldinger Streikebidrag Streikebryteri Dispensasjonssøknader Forholdsregler til de som ikke er i streik Vedlegg: Vedlegg 1. Viktige begrep Vedlegg 2. Brudd i de sentrale forhandlinger - prosedyre ved plassoppsigelse / mekling Vedlegg 3. Medlemmenes rettigheter og plikter ved streik Vedlegg 4. Huskeliste for lokale streikekontor Vedlegg 5. Instruks for streikevakter i Negotia Vedlegg 6. Streikebidrag - Utbetalingsrutiner Vedlegg 7. Skjema for utbetaling av streikebidrag Vedlegg 8. Instruks for mediehåndtering. Vedlegg 9. Forslag til informasjonsbrev til medlemmene Vedlegg 10. Oversikt telefon ansatte i Negotias forhandlingsavdeling

3 Innledning Kjære tillitsvalgt. Denne håndboka om tariffberedskap er et oppslagsverk og hjelpemiddel til tillitsvalgte. Et tariffoppgjør foregår vanligvis mellom arbeidslivets organisasjoner, for eksempel mellom Negotia og NHO eller Virke. Hensikten er å revidere etablerte avtaler eller å etablere nye avtaler. Da partene gjerne har ulike interesser og ståsted, vil det kunne oppstå interessetvister, det vil si at partene ikke kommer til enighet. Negotia har tradisjonelt vært et forbund som har klart å finne løsninger og å bli enig i tariffoppgjørene. Likevel må vi være forberedt på at det kan oppstå situasjoner der vi ikke blir enige og hvor brudd i tarifforhandlingene er en realitet. Dette heftet vil gi deg informasjon og kunnskap om hvordan du skal opptre dersom Negotia havner i en konfliktsituasjon. Dersom Negotia er i streik vil informasjon ut til medlemmene være noe av det viktigste. Behovet for å vite og å høre nytt er enormt. Og da gjelder sågar at intet nytt også er viktig informasjon. Hyppig informasjon er nødvendig for å opprettholde forståelse og streikevilje hos medlemmene! 3.

4 1.0 Tariffrevisjonen - Kort om forhandlingsgangen og meklingen 1.1 Forhandlinger Så snart forslag til endringer i avtalen er utvekslet mellom partene, starter forhandlingene. Dersom det oppnås enighet om ny tariffavtale vil nettsidene være oppdatert med informasjon. I tillegg sendes det brev til tillitsvalgte om de fremforhandlede endringene i tariffavtalen. 1.2 Brudd i forhandlingene Dersom utsiktene til å oppnå enighet om ny avtale ikke er til stede, kan begge eller en av partene kreve forhandlingene brutt og varsle plassoppsigelse. I praksis betyr det at dersom ikke mekling fører frem, så gis det åpning for å gå til arbeidskamp (streik). 1.3 Plassoppsigelse Om Riksmekleren, når han har mottatt melding om plassoppsigelse, finner at en arbeidsstans for dette området vil skade allmenne interesser, skal han etter arbeidstvistloven legge ned forbud mot arbeidsstans inntil mekling er prøvd. Negotia varsler riksmekler og forhandlingsmotparten (f.eks. NHO, Virke) skriftlig om plassoppsigelsen (Hovedavtalen YS/NHO, kap. I II, 3-1, 1. avsnitt, arbeidstvistloven 15 og 16). 1.4 Mekling/plassfratredelse Partene er med dette underlagt Riksmeklerens styring. Når det er gått ti dager etter at forbudet mot arbeidsstans ble meddelt, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet og melde plassfratredelse. En plassfratredelse er et varsel om hvem/hvilke medlemmer som tas ut i streik. Endring i antall streikende (opptrapping) må gis med minimum fire dagers varsel. Når plassfratredelsen er gitt har Riksmekleren fire dager igjen å mekle før arbeidsstans iverksettes. Meklinger har to mulige utfall: 1. Dersom partene ved Riksmeklerens bistand kommer fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, så er det enighet og tariffavtalen gjelder ut tariffperioden til den igjen blir sagt opp. 2. Hvis partene står så langt fra hverandre at det ikke er grunnlag for Riksmekleren å sette fram forslag, om et forslag blir avvist av forhandlingsutvalget eller dersom det anbefalte meklingsforslag blir nedstemt i uravstemning, står vi overfor en konflikt situasjon. Fristen for å avslutte forhandlingene/mekling er normalt ved midnatt, men partene kan avtale å forhandle/mekle på overtid. Medlemmene er selv ansvarlige for å sjekke om forhandlinger/meklinger utover natten har resultert i løsning eller om bedriften fortsatt er i konflikt. 1.5 Meklingen gjenopptas På hvilket tidspunkt som helst kan partene gjenoppta kontakt med det formål å finne en løsning på konflikten. Mekler kan også innta en aktiv rolle her. 4.

5 1.6 Tvungen lønnsnemnd Storting eller Regjering kan gripe inn dersom liv og helse eller viktige samfunnsinteresser står i fare ved en streik. Dette kalles tvungen lønnsnemnd, men tvisten kan også løses ved frivillig lønnsnemnd. 2.0 Tillitsvalgte og informasjon Det er viktig at medlemmene får informasjon under tariffoppgjøret. Informasjon er også av avgjørende betydning dersom en konflikt/arbeidskamp skal gjennomføres på en skikkelig måte. Tillitsvalgte må holde seg orientert underveis slik at de kan informere sine medlemmer så snart det foreligger nytt i situasjonen. Tidvis er det også viktig å informere om at det ikke foreligger ny informasjon. Situasjonen fra mekling til en eventuell streik kan skje raskt. Berørte medlemmer må få beskjed snarest. Den tillitsvalgte har ansvar for at all informasjon blir videreformidlet til klubbmedlemmene som kommer fra Negotia. 3.0 Lokal streikekomite Bedriftsklubbene ved de berørte bedrifter skal oppnevne lokale streikekomiteer innenfor de områder medlemmene er tatt ut i streik. De lokale streikekomiteene skal bestå av bedriftsklubbens styre eller lokale tillitsvalgte der hvor det ikke er etablert bedriftsklubb med fast styre. Dersom ikke bedriftsklubben er i stand til å etablere en streikekomite, skal den sentrale streike-komiteen* sørge for å etablere en lokal komite. (*I Negotia vil sentral streikekomite bestå av forhandlingssjef, forbundsleder, 1. nestleder og generalsekretær). 3.1 Organisering av arbeidskonflikt Det påhviler den lokale streikekomiteen å forberede og gjennomføre streiken i sitt konfliktområde etter nærmere regler og pålegg gitt fra den sentrale streikekomiteen. De lokale streikekomiteene skal: Utarbeide fullstendig oversikt over samtlige arbeidsplasser i streikeområdet i bedriften, utpeke kontakter for disse områdene og ved behov sette inn streike-vakter. (Streikeområde: Den eller de avdelinger i bedriften som berøres av streiken). Utarbeide plan for streikevaktordning. Sikre seg lokaler med adkomst til telefon til streikekomiteens møter og for møter hvor medlemmene kan samles til informasjons- og streikemøter. Sørge for at kontaktnettet er etablert til streikevakter og medlemmer og til den sentrale streikekomiteen. Utarbeide plan for informasjon til medlemmene, slik at samtlige medlemmer kan 5.

6 kontaktes/informeres på kort varsel. Utarbeide plan for kontakt med lokalpresse og andre lokalmedia i nært samarbeid med den sentrale streikekomiteen. Herunder å oppnevne lokal pressekontakt/-talsperson. 3.2 Gjennomføring av arbeidskamp De lokale streikekomiteene skal: Gi medlemmene i sitt område direkte melding om streikens utbrudd og om når den skal avblåses og arbeidet gjenopptas, etter nærmere instruks fra den sentrale streikekomiteen. Orientere medlemmene umiddelbart om streiken. Slik orientering skal gis siste arbeidsdag før iverksettelse av streiken, eller senest ved begynnelse av første streikedag. Påse at streikevaktordningen fungerer og sørge for at eventuelle streikebrytere eller blokadebrytere holdes under observasjon. Gi medlemmene jevnlig orientering om streikens utvikling gjennom å avholde streikmøter/informasjonsmøter. Gjennomføre de pålegg som den sentrale streikekomiteen gir. Holde jevnlig kontakt med den sentrale streikekomiteen med rapport om utviklingen innenfor streikeområdet på bedriften. Sørge for kontakt med lokalmedia. 3.3 Informasjon, rapportering, mv. Ved en begrenset konflikt skjer informasjonen direkte fra den sentrale streikekomiteen til de lokale streikekomiteene. Under megling og konflikt vil det foreligge en egen telefonberedskap i administrasjonen med egne telefonnummer. Negotias telefoner vil være betjent kontinuerlig i konfliktperioden. De lokale streikekomiteene må disponere telefon. Innrapportering foretas enten til de særskilte streiketelefonene eller skriftlig / per telefon eller e-post til: NEGOTIA Postboks 9187, Grønland 0134 Oslo Telefon: E-post: post@negotia.no Det vil bli gitt fortløpende informasjon om konflikten fra Negotias administrasjon. Det er også gjennom denne man må kontrollere at konflikt er brutt ut. Så langt det er mulig vil beskjed om konfliktutbrudd bli gitt gjennom nevnte tjenester, men om beskjed kun er mottatt gjennom massemedia, påligger det den lokale streikekomiteen å få bekreftelse på dette. 6.

7 Ved begrenset konflikt vil berørte arbeidstakere allerede i god tid i forveien være orientert om at de er tatt ut. Ved utvidelse vil den samme informasjonen sendes ut fra Negotia. Ingen må iverksette streik før det er bekreftet fra den sentrale streikekomiteen. Fortløpende informasjon om konfliktens utvikling vil bli sendt ut fra Negotia hvis den utvides. Slik informasjon kan også bli gitt per telefon. Lokale kontakttelefoner må derfor innrapporteres snarest til den sentrale streikekomiteen. 4.0 Spesielle forhold i tilknytning til streik 4.1 Lønn Arbeidsgivers plikt til å betale lønn og annen godtgjørelse faller bort. Arbeidstakeren har imidlertid krav på å få utbetalt lønn med videre som er opptjent før streikens iverksettelse. Medlemskapet i bedriftens pensjonsordning opprettholdes i streikeperioden. Kollektive livs-/ulykkesforsikringer kan opphøre å virke under streiken. Negotia har tegnet kollektiv ulykkes- og yrkesskadeforsikring for de medlemmer som tas ut i konflikt. 4.2 Sykdom Er en arbeidstaker sykemeldt av lege før streiken iverksettes, skal arbeidsgiver utbetale lønn så lenge vedkommende er sykemeldt. Foreligger det arbeidsuførhet etter at streiken er satt i verk, har vedkommende ikke rett til sykepenger så lenge streiken varer. 4.3 Ferie Fastsatt og avtalt ferie før den kollektive oppsigelsen foreligger, vil vanligvis kunne avvikles og feriegodtgjørelse skal utbetales. Ferie som allerede er under avvikling ved streikens utbrudd, kan gjennomføres. 4.4 Tjenestereiser De arbeidstakere som er kollektivt sagt opp og som er på tjenestereise, kurs og lignende, har ikke krav på: - godtgjørelse for kost og/eller losji. - i utgangspunktet heller ikke reisepenger til returreise fra det tidspunktet de er i streik. Det betyr at de reisende må ta kontakt med Negotia dersom bedriften ikke dekker hjemreise. De som er tatt ut i streik skal ikke gjennomføre tjenestereise så lenge konflikten varer. 4.5 Permisjoner Permisjon som er innvilget før streiken tar til, kan gjennomføres som avtalt. Tilsvarende også for permisjoner som pågår. For øvrig har ingen av de som omfattes av streiken rett til permisjon. 7.

8 4.6 Permitteringer Permitteringer kan kun skje dersom arbeidsgiver ved streik i egen eller andres bedrift ikke kan sysselsette arbeidstakere (Hovedavtalen YS/NHO kap.7). I forkant har arbeidsgiver plikt til å drøfte med tillitsvalgte grunnlaget for permittering samt hvilke arbeidstakere som skal permitteres. Antallet som permitteres skal begrenses til de arbeidstakere som arbeidsgiver ikke kan sysselsette. Det skal skrives protokoll. (Negotia bistår dersom nødvendig). 4.7 Annet arbeid De streikende skal ikke kunne gis annet arbeid hos samme arbeidsgiver. 4.8 Utstyr som tilhører arbeidsgiver Dersom arbeidsgiver krever det, skal den streikende tilbakelevere nøkler som tilhører arbeidsplassen. Tilsvarende gjelder også for annet utstyr som tilhører arbeidsgiver og som er nødvendig for virksomhetens drift. Firmabil er bedriftens eiendom og må leveres inn straks bedriften ber om det. 4.9 Tilgang til arbeidsplassen En streikende arbeidstaker kan nektes tilgang til arbeidsplassen. Dersom arbeidsgivers samtykke foreligger, har streikevakter adgang til arbeidsplassen Arbeidsledighet Ved arbeidsledighet som følge av streik eller lockout, gjelder Folketrygdlovens 4-22, som lyder: Retten til dagpenger faller bort når den trygdede direkte tar del i streik eller er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist, eller på grunn av slik arbeidstvist, uten å ta del i den, er blitt arbeidsløs ved bedriften eller arbeidsplass som tvisten gjelder, og det må antas at hans lønnseller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten Overtid før streik I utgangspunktet kan ikke den enkelte arbeidstaker motsette seg å jobbe overtid i henhold til det som er normalt. Like fullt skal det ikke jobbes overtid med den hensikt at arbeidsgiver skal kunne innrette seg eller gjøre bruk av utstrakt overtid i forkant av en konflikt med det formål å dempe en effekt av streik. Det vises i denne sammenheng til Arbeidsmiljølovens 10-6, 3. ledd, der nødvendigheten i forkant skal drøftes med de tillitsvalgte Nye medlemmer Arbeidsretten har i en dom fastslått: en kollektiv oppsigelse av arbeidsplassene omfatter ikke andre enn de arbeidstakere som var medlemmer av organisasjonen på det tidspunkt oppsigelsen ble meddelt. Det innebærer at nye medlemmer som er innmeldt etter dette tidspunkt ikke omfattes av plassoppsigelsen og følgelig heller ikke kan streike. 8.

9 4.13 Utmeldinger Medlemmene blir i henhold til vedtektenes 2.5. jfr. arbeidstvistloven 17, ikke fri for sine forpliktelser i.h.t forbundets løpende tariffavtaler ved å melde seg ut av forbundet. Dette betyr at medlemmer som er omfattet av plassoppsigelse eller tatt ut i streik, ikke kan melde seg ut. Konsekvensen av en utmelding etter at plassoppsigelse er gitt, vil være at man må ta del i streiken, men ikke vil motta streikebidrag fra forbundet og heller ikke vil få dagpenger fra det offentlige. Det er heller ikke mulig å reservere seg mot streiken på noen måte Streikebidrag Fastsettes av forbundsstyret i henhold til Negotias vedtekter Streikebryteri En generell regel er at de arbeidstakere som ikke er i streik, skal fortsette sitt ordinære arbeid som før. Det vil si deres arbeidsplikt skal verken innskrenkes eller utvides. Ansatte i ledende stillinger og som må betraktes som arbeidsgivers representant, anses å kunne utføre arbeid som de streikende normalt utfører, uten at dette anses som streikebryteri. Se for øvrig vedlegg 1, hvor streikebryteri er nærmere definert. I gitte situasjoner kan det oppstå at en ikke-streikende arbeidstaker ikke kan utføre sin ordinære arbeidsoppgave på grunn av streiken. Under slike forhold kan arbeidstakeren pålegges å utføre annet arbeid som ikke er berørt av konflikten. Arbeidet må i tilfelle ligge innenfor rammen av det vedkommende er ansatt som. Spørsmål om streikebryteri skal rettes til Negotia! 4.16 Dispensasjonssøknader Det hender at arbeidsgiver ber om dispensasjon for en/flere arbeidstakere begrunnet i at streiken gir store skadevirkninger. Slike dispensasjoner skal behandles av Negotias sentrale streikekomite Forholdsregler til de som ikke er i streik For medlemmer (og uorganiserte) som ikke er tatt ut i streik gjelder følgende: 1. De skal fortsatt utføre sitt alminnelige arbeid. 2. De skal ikke utføre arbeid for de som er i streik. 3. Dersom de har fått delegert arbeidsoppgaver som inngår i deres alminnelige arbeidsog ansvarsområde, fra en som omfattes av streiken, har de plikt til å utføre dette arbeidet. Har de derimot fått delegert myndighet og ansvar ut over sitt ansvarsområde/sine fullmakter, skal de ikke utføre dette arbeidet. 4. Eventuelle stedfortrederfunksjoner skal heller ikke iverksettes. 5. Dersom de som følge av streiken ikke har eller får arbeidsoppgaver å utføre, skal de likevel møte på arbeid og underrette arbeidsgiver om dette. 9.

10 Vedlegg: Konfliktberedskap 1) Viktige begrep: Plassoppsigelse, streik, lockout, blokade, streikebryteri. 2) Hva skjer ved brudd i de sentrale forhandlinger - prosedyre ved plassoppsigelse og mekling. 3) Medlemmenes rettigheter og plikter ved streik. 4) Instruks for lokale streikekontor. 5) Instruks for streikevakter. 6) Streikebidrag. Utbetalingsrutiner. 7) Skjema for utbetaling av streikebidrag. 8) Instruks for mediehåndtering. 9.) Forslag til informasjonsbrev til medlemmene. 10.

11 Vedlegg 1. Viktige begreper Kollektiv plassoppsigelse Negotia innleder streiken ved at organisasjonen på vegne av medlemmene sier opp plassene. Følgen av at partene ikke lenger har noen avtale med hverandre, blir at rettighetene som knytter seg til arbeidsforholdet til det enkelte medlem opphører å virke. Feriepenger blir ikke opptjent, heller ikke lønn eller rett til sykepenger fra arbeidsgiveren. Den som er i konflikt, har heller ikke krav på arbeidsledighetstrygd. Det gjelder ikke bare den som deltar i konflikten, men også den som rammes av lockout fra arbeidsgiveren. Forhandlingsleder melder skriftlig plassoppsigelse når brudd i tarifforhandlingene er et faktum. Plassoppsigelsen gjelder alle medlemmer som er omfattet av tariffavtalen. Plassfratredelse Melding om hvilke medlemmer som tas ut i streik. Dette må meldes fire dager før iverksettelsen. Streikeuttak kan skje i flere faser, men må meldes med fire dagers varsel. Dersom en streik vil ha flere opptrappingsfaser må hver fase meldes med fire dagers varsel. Uttak skjer i samråd med tillitsvalgt og sentral streikekomite. Streik Streik er definert i arbeidstvistloven 1 f). Der heter det at streik er arbeidsstans som arbeidere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening. Streik er etter arbeidstvistloven et snevrere begrep enn i dagligtalen. Streiken må ha til hensikt å tvinge fram en løsning i en konflikt mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Det er bare i slike tilfeller at lovens system med ventedager og tvungen mekling kommer inn, jf. arbeidstvistloven kapittel 3. Streiker som blir satt i gang enten av uorganiserte arbeidstakere, eller av organiserte uten samtykke fra foreningen, faller utenfor lovens system for løsning av interessetvister. Streik er således arbeidsstans iverksatt av flere arbeidstakere som innskrenker eller helt stanser driften. Lockout Arbeidstvistloven 1 g) definerer lockoutbegrepet. Det er en arbeidsstans som arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist mellom ham selv eller annen arbeidsgiver og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidere inntas i stedet for de utelukkede. 11.

12 Lockout skiller seg fra streik ved at de ansatte er på den passive siden, mens de ved streik er på den aktive siden. Streik og lockout opphører ved at konflikten blir avblåst, og arbeidstakerne gjenopptar eller tas inn i arbeidet sitt igjen. Blokade For at en arbeidsstans (streik, lockout) skal være effektiv, blir den ofte fulgt opp med en blokade. Det betyr at arbeidsplassene søkes sperret for annen arbeidskraft, ved at Negotia varsler andre arbeidstakerorganisasjoner om at medlemmenes arbeidsplasser er blokkert, samt ved å hindre streikebryteri. Ved lockout fra arbeidsgiverens side skjer blokade ved at de streikende arbeiderne blir hindret i å få arbeid andre steder. Etter arbeidstvistloven er blokade likestilt med streik og lockout, jfr. Arbeidstvistlovens kapittel 1, 1. f og g). Urettmessig bruk av blokade kan føre til erstatningsansvar. Har ikke blokaden sammenheng med en interessetvist, blir forholdet dømt etter lov om boikott av Loven begrenser adgangen til å gå til boikott. En blokade er av vital betydning ved streik. Er den ikke effektiv, og blir den nøytralisert ved at andre arbeidstakere blir tatt inn i de streikendes sted, er streiken brutt. Av denne grunn blir de som settes i de streikendes sted, betraktet som streikebrytere. Det ligger en moralsk og sosial fordømmelse i å bli påført denne betegnelsen. Domstolen har slått fast at om en med urett blir kalt streikebryter er det en ærekrenkelse som kan medføre straff for den som framsetter beskyldningen. Streikebryteri Begrepet har vanskelige grenseganger. Det er helt klart streikebryteri hvis blokaden som er ledd i en streik, blir brutt ved at det ansettes nye arbeidere i de streikendes sted. Likedan er det dersom ikke-streikende arbeidere ved bedriften overtar de streikendes arbeid. At ikke-streikende fortsetter med sine vanlige arbeidsoppgaver, er ikke streikebryteri. Generelt anses det som streikebryteri når en ikke-streikende overtar arbeid som den streikende innehar. Det er ikke streikebryteri dersom bedriftens sentrale, daglige ledelse ved egen innsats søker å avbøte virkningen av konflikten. Likedan er det dersom øvrige personer i bedriftens ledelse fortsetter å arbeide innenfor sitt område, forutsatt at konflikten ikke angår dem selv, eller at utfallet kan få virkning for dem. 12.

13 Vedlegg 2. Hva skjer ved brudd i de sentrale forhandlingene? Prosedyre ved plassoppsigelse og megling 1. Plassoppsigelse: Negotia sier opp de individuelle arbeidsavtalene med 14 dagers varsel. 2. Varsel til riksmekler: Negotia plikter umiddelbart å gi riksmekleren melding om plassoppsigelse, jfr. arbeidstvistloven Forbund mot arbeidsstans: Riksmekleren nedlegger midlertidig forbud mot streik innen to dager etter mottak av melding om plassoppsigelse. Forbudet gjelder i fire dager fra riksmekleren mottar melding om plassoppsigelse, jfr arbeidstvistloven Mekling: Riksmekleren innkaller partene og skal straks «iverksette mekling», jfr. arbeidstvistloven Hvis mekling fører frem: Riksmeklerens meklingsforslag forelegges partene for godkjenning. 6. Hvis mekling ikke fører frem: Hvis mekling ikke fører frem: Er det gått ti dager etter at riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet. Senest fire dager etter dette, skal meklingen avsluttes, jfr. arbeidstvistloven 28. Når denne frist utløper kan det iverksettes arbeidsstans. Negotias forbundsstyre beslutter hvilke av Negotias klubber og medlemmer som skal tas ut i streik, og fra hvilket tidspunkt. 7. Meklingen kan gjenopptas: Meklingen kan gjenopptas dersom partene i fellesskap krever det, jfr. arbeidstvistloven Voldgift: Partene kan bli enige om å la saken avgjøres ved frivillig voldgift eller Stortinget kan gripe inn ved å vedta tvungen voldgift. 13.

14 Vedlegg 3. Medlemmenes rettigheter og plikter ved streik Når en arbeidstaker blir tatt ut i lovlig arbeidskamp (streik) melder det seg en rekke spørsmål for den enkelte arbeidstaker hva angår vedkommendes rettigheter og plikter. Vi vil her redegjøre for en del sentrale forhold: Til streikekomiteens disosisjon Et medlem som er tatt ut i lovlig streik, står til streikekomiteens disposisjon. Det innebærer at vedkommende plikter å utføre de oppgaver han eller hun pålegges av streikekomiteen, herunder streikevakter. Videre er det møteplikt på de møter som streikekomiteen innkaller til. Å unnlate å etterkomme slike pålegg uten gyldig forfall (sykdom med videre) medfører tap av retten til streikebidrag. Ansettelsesforholdet Ved lovlig arbeidskamp (streik) blir medlemmene kollektivt sagt opp. Arbeidsforholdet anses suspendert og partene er midlertidig løst fra sine plikter. Ved gjeninntredelse i stillingen etter at streiken er opphørt, gjelder de vanlige reglene for ansettelse. Arbeidstaker kan ikke fratre sin stilling ved individuell oppsigelse av arbeidsforholdet etter at plassene er kollektivt sagt opp, så lenge konflikten pågår

15 Vedlegg 4. Huskeliste for lokale streikekontor 1. Streikekontor Som lokalt streikekontor fungerer valgt streikekomite på minst fem personer. Tillitsvalgte kan delta i eller utgjøre hele streikekomiteen. 2. Før konflikt iverksettes: Velge streikekomite. Frist: Ansvarlig: Finne lokale for streikekontor med kontakttelefon. Sette opp vaktliste for betjening av streikekontor med døgnbetjening (24 timer). Sette opp streikevaktlister. Formidle streikevaktlister, kontaktvaktlister, adresse og telefon til streikekontoret til Negotia sentralt.. Utarbeide navneliste og adresseliste til bruk ved utbetaling av streikebidrag. Sørge for at utfylt egenerklæring oversendes Negotia sentralt. Sørge for at det finnes lokale tilgjengelig for informasjon ved medlemsmøter. Ved brudd i mekling Informere andre fagorganisasjoner på bedriften om konflikten og å be om lojalitet ved konflikt. Utstyre alle medlemmer i bedriften med informasjon fra NEGOTIA om konflikten, adresse og telefonnummer til streikekontor, tid og sted for 1. medlemsmøte, og om tidspunkt for utbetaling av streikestøtte etter iverksettelse av konflikt. Gi medlemmer i bedriften beskjed om brudd i mekling (meklingen avsluttes i mekling fire dager etter at meklingen er begjært brutt). Utstyre første pulje av streikevakter med streikevaktsbind. Siste meklingsdag Ved brudd i mekling Siste meklingsdag 15.

16 3. Ved iverksettelse / under konflikt 1. Sette opp oppslag på bedriften om at medlemmene er i streik, og å sørge for at de som skal streike går hjem. Frist: 1. streikedag Ansvarlig: Informere om tid og sted for første informasjonsmøte. 2. Sørge for at streikevakter finnes med informasjon til alle ansatte om streiken. 1. streikedag 3. Gjennomføre informasjonsmøte. 1. streikedag 4. Gjennomføre informasjonsmøter minst 2 ganger/uke (helst tirsdag og fredag). 5. Sende egenerklæringer for utbetaling av streikebidrag til Negotia sentralt. 1. streikedag 6. Behandle og innstille på dispensasjonssøknader, og formidle disse til Negotia sentralt (Negotia sentralt avgjør endelig søknader om dispensasjon). 7. Informere om avslutning av konflikt. 16.

17 Vedlegg 5. Instruks for streikevakter i Negotia 1. Streikevaktens oppgave er å medvirke til at den igangsatte streiken blir effektiv. 2. Streikevakten skal påse at bare de arbeidstakere som ikke omfattes av konflikten slippes til ved sin arbeidsplass. Enhver som søker å fylle en arbeidsplass som er tatt ut i streik, vil være å regne som streikebryter. 3. Streikevakten skal holde oppsyn med de arbeidstakerne som går på arbeid, slik at man kan kontrollere hvorvidt de er omfattet av konflikten. 4. Streikevakten skal henstille til eventuelle streikebrytere å avstå fra påtenkt virksomhet, og informere om forkasteligheten og konsekvensen av slik virksomhet. Vedkommende gjøres også oppmerksom på at forholdet innrapporteres til streike - komiteen. 5. Streikevakten skal ikke nytte trusler eller vold i sin gjerning. Foruten vaktoppgaven, skal de informere publikum om konflikten samt søke å vinne sympati for saken. 6. Streikevakten utstyres med armbind og tar oppstilling utenfor inngangene til hvert enkelt arbeidssted. De skal ikke utføre noen som helst kontroll inne på arbeidsstedet. 7. Streikevakten må følge vaktordningen satt opp av den lokale streikekomiteen. Blir man forhindret fra å møte, gis straks beskjed til komiteen. Ved vaktens avslutning, skal alle uregelmessigheter rapporteres. 8. Dispensasjoner fra streiken gis kun av den sentrale streikekomiteen. 17.

18 Vedlegg 6. Streikebidrag - utbetalingsrutiner 1. Samtlige medlemmer som tas ut i streik skal ha et streikebidrag. Bidraget fastsettes av Forbundsstyret. 2. Grunnlaget for utbetaling er utfylt egenerklæring, se vedlegg 7. Erklæringen skal leveres tillitsvalgt som sørger for oversendelse til Negotia sentralt. 3. Streikebidraget utbetales direkte fra Negotia sentralt til den streikendes bankkonto. 4. Utbetaling skal skje på tilnærmelsesvis samme måte som ordinær lønnsutbetaling. 18.

19 Vedlegg 7. Skjema for utbetaling av streikebidrag Bedriftens navn Medlemmets navn Adresse Postnr./- sted Medlemsnr. (ikke påkrevd) Personnr. Bankkontonr. Første streikedato Stillingsprosent (time pr) Punktene under fylles ut hvis det er aktuelt 1. Sykemelding (fra/til) 2. Ferie (fra/til dato) Er en arbeidstaker sykmeldt av lege før streiken iverksettes, skal arbeidsgiver utbetale lønn så lenge vedkommende er sykmeldt. Foreligger det arbeidsuførhet etter at streiken er iverksatt har vedkommende ikke rett til sykepenger så lenge streiken varer, det vil da bli utbetalt streikebidrag. 2) Fastsatt og avtalt ferie før plassoppsigelsen foreligger vil vanligvis kunne avvikles og feriegodtgjørelse skal utbetales. Ferie som allerede er under avvikling ved streikens utbrudd, kan gjennomføres. Medlemmer som er sykmeldt eller avvikler ferie i henhold til ovenstående, skal ikke ha utbetalt streikebidrag. Streikebidragene vil bli utbetalt ukentlig etterskuddsvis. Den lokale streikekomiteens leder bekrefter ovennevnte opplysninger Sted/dato Leder i den lokale streikekomiteen Skjemaet leveres til den lokale streikekomiten, som sender skjemaene samlet til Negotias administrasjon. Post: Negotia, Postboks 9187 Grønland, 0134 OSLO E-post: post@negotia.no 19.

20 Vedlegg 8. Instruks for mediahåndtering En konfliktsituasjon vil være en begivenhet som tiltrekker seg medias oppmerksomhet. Derfor er det viktig på forhånd å ha en klar kommunikasjonsstrategi, inkludert tydelige linjer på hvem som uttaler seg. Negotia vil derfor utfra et helhetshensyn ha en aktiv presseprofil i en avsluttende meklings- og konfliktsituasjon. Hvem uttaler seg: 1 Den sentrale streikeledelsen skal som hovedregel uttale seg til riks- og regions dekkende media. 2 Den lokale streikekomiteen skal utnevne minst en pressetalsperson som skal kunne håndtere lokale aviser og nærradio, og som dessuten skal kunne informere om konflikten lokalt (for eksempel til andre berørte forbund osv). 3 Streikevaktene, dvs samtlige medlemmer skal kjenne til hovedbegrunnelsen for konflikten, og skal kunne redegjøre for denne hvis situasjonen krever det. 4 Hvis enkeltmedlemmer mottar henvendelser fra media skal slike som hovedprinsipp kanaliseres til pressetalspersonen i den lokale streikeledelsen, eller mot den sentrale streikeledelsen. 5 Er dette ikke mulig (f.eks. hvis man som streikevakt blir oppsøkt av pressen) skal man kort gjengi den offisielle begrunnelsen for konflikten, og vise til den lokale streikeledelsen for nærmere detaljer. 6 Samtlige medlemmer må derfor kjenne til den offisielle begrunnelsen for konflikten, og man må være forberedt på å informere om denne når man fungerer som streikevakt. Enkeltmedlemmer må ikke komme med offentlige uttalelser som undergraver eller svekker konflikten. Eventuell diskusjon om streikens berettigelse, streikestrategi osv henvises til lokale og sentrale streikemøter. 20.

21 Vedlegg 9 Forslag til informasjonsbrev til medlemmene Denne informasjonen sendes ut når meklingen er brutt og det er meldt plassfratredelse). Din kontaktperson er:... Navn:... Telefon /mobil:... E-post:... Eventuell konflikt kan tidligst iverksettes fra (dato/klokkeslett):... Følg med på radio/tv (evt. Negotias nettsider) om det blir konflikt. Dersom du er bortreist, gi din kontaktperson beskjed om hvor du kan treffes. Dersom du er på reise i bedriftens tjeneste må du sørge for å komme deg hjem på egen hånd. Legg ut for utgifter, og få dette refundert av Negotia mot kvittering. Du vil bli utestengt fra bedriftens område. Dersom du har private ting på arbeidsplassen som du vil ha behov for, sørg for å ta dette med hjem før konflikten er et faktum. Det vil bli opprettet et eget streikekontor fra første dag. Dette kontoret er plassert, og er åpent fra..til hver dag. Mobil til kontoret er Vi oppfordrer deg til å stikke innom. Her vil du få oppdatert informasjon og du vil finne fellesskap med andre medlemmer som også er tatt ut i streik. Hvis det blir streik, skal du være streikevakt på det tidspunktet som fremkommer av vedlagte streikeliste. Møt opp i god tid. Instruks for streikevakter er vedlagt. Hvis du lurer på noe, ta kontakt med din kontaktperson. 21.

22 Vedlegg 10. Kontakt ansatte i forhandlingsavdelingen Nina Møglestue, forhandlingssjef, mob nina.moglestue@negotia.no Nils Blomhoff, ass. forhandlingssjef/advokat, mob nils.blomhoff@negotia.no Johan Holmen, advokat, mob johan.holmen@negotia.no Bjørg Anne Rynning, advokat, mob bjorg.anne.rynning@negotia.no Inger O. Skarvøy, advokat, mob inger.skarvoy@negotia.no Synnøve Lohne-Knudsen, spesialrådgiver, mob synnove.lohne-knudsen@negotia.no Anne-Lene Gabrielsen, rådgiver, mob anne-lene.gabrielsen@negotia.no Wenche CassandraTveter, rådgiver, mob wenche.olaisen.tveter@negotia.no Mona Hermansen, rådgiver, mob mona.hermansen@negotia.no Kathrine Fosnes Olsen, rådgiver, mob kathrine.fosnes.olsen@negotia.no Bjørn Erik Engvin, rådgiver, mob bjorn.erik.engvin@negotia.no Selma Smeby Lium, advokat, mob selma.smeby.lium@negotia.no Einar Magnussen, rådgiver, mob einar.magnussen@negotia.no Kristoffer Lien Heimann, rådgiver, adv. fullmektig, mob kristoffer.lien.heitmann@negotia.no Einar Kismul, advokat, mob einar.kismul@negotia.no 22.

23 NOTATER: 23.

24 Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Negotias Visjon: Alltid til stede der avgjørelser tas om lønns- og arbeidsvilkår - for å bidra til en bedre arbeidsdag og flere muligheter for deg NEGOTIA Lakkegata 23 Postboks 9187 Grønland, 0134 Oslo Servicetelefon: Sentralbord: E-post: post@negotia.no